Sic transit gloria mundi

seg fast som en klegg i bevisstheten. Hver ukritiske tanke står i fare for å bli offer for hans evinnelige «Jeg har bare et lite spørsmål …».

Igjen er det Platons innsikt i forholdet mellom karakter og tenkning som gjør seg gjeldende. For enten Sokrates i hans dialoger likner på den historiske figuren som ble henrettet i år 399 f.Kr. eller ikke, har Platon her skapt en karakter med et nærvær som er i stand til å hjemsøke leseren lenge etter at boken er lukket. Platon har dermed gitt oss et konkret nærvær å samarbeide med i våre egne indre dialoger. Hans Sokrates fungerer på et vis som et prinsipp for kritisk refleksjon, et element som er designet for kritisk tenkning.

Platons Akademi forvandlet seg til et sted for dogmatikk, med tilsvarende snevre muligheter for dialogisk aktivitet, da Speusippus tok over skolen ved Platons død. Dette må ha vært en ganske voldsom endring i skolens innstilling og i dens forming av unge håpefulle. Først ved overgangen til det såkalte skeptiske Akademiet under Arkesilaos på 200-tallet e.Kr. finner vi da også ifølge kildene en tilbakevending til Platons dialoger.6 Selv om Akademiet iblant fremheves som utdanningsinstitusjonen i Vesten med lengst sammenhengende aktivitet (over 900 år), angår dette hverken sted (romeren Sulla jevnet hele plassen med jorden) eller grunninnstillinger (både metoder og hypoteser endret seg radikalt).

Filosofisk kontinuitet skjer ikke minst gjennom en broket tradering eller overføring fra person til person. En av de mest spennende utviklinger umiddelbart etter Platon er Aristoteles, som tilbrakte 17 år ved Akademiet.