Lytter til hesten
Tekst: Mette Sattrup, foto: Eli Marie Jensen og Helge Albertsen
bære meg på ryggen var fullstendig uaktuelt, hun plantet alle beina i bakken da jeg satte meg opp. Men, jeg hadde gitt henne frihet til å bestemme hvordan vi skulle trene, og kunne ikke gå tilbake på det nå. Vi hadde begynt med et eksperiment, og jeg bare måtte fortsette den veien.
Rehabilitering av konkurransehester
Løft ryggen din under hånda mi, hvis du vil.
Lytter til hesten Islandshesten Hafdis fikk en seneskade i 2016. Det ble starten på et nytt liv for både hest og eier. Hafdis pådro seg skaden på beite. Hestene hadde enormt med plass og mer enn nok mat, men Hafdis ville sette på plass en ny hest i flokken. Hun brukte mesteparten av tiden på å løpe etter den, og løp på seg tendinitt i den dype bøyesenen i et frambein. – Før dette skjedde hadde hun fått stadig nye skader i beina. På den tiden red vi mest på tur, dressur på bane og tømmekjørte i terrenget. Etter flere runder
Stikkord Intrinzen:
• basert på forskning innen motivasjon, trening og rehabilitering. • målet er å hjelpe hesten til å bli sterk, glad, stolt og gjøre at bæring av rytter føles lett. • basert på lek, fordi det skaper positive følelser og gjør at treningen føles mindre krevende. • autonom trening, det vil si at hesten når som helst kan stoppe og at det er okei. • basert på positiv forsterkning (ingen press/ ettergift). • gjensidig respekt mellom hest og menneske. • en hest som er trent på dette viset skal som oftest kunne ris som vanlig, også i konkurranse. Islandshestforum 54
med mindre skader vurderte jeg alternativer til den konvensjonelle treningen. På grunn av så korte perioder uten skader, hadde jeg etterhvert vanskelig for å forstå at øvelsene vi gjorde virkelig var oppbyggende for kroppen til Hafdis, forteller eier Eli Marie Jensen. Da det første sjokket etter å høre at seneskaden ville trenge opp til et år å leges hadde lagt seg, bestemte Eli Marie seg for at hun fra nå av ikke ville tvinge Hafdis til noen form for trening. Hafdis skulle selv få bestemme over sin egen kropp, få lov til å si nei. – Det var veldig skummelt å la henne bestemme. Ingen jeg kjente hadde gjort noe slikt, og jeg ante ikke hvor det ville bringe oss. Ville jeg ødelegge hesten? undret Eli Marie.
Sa nei til alt
Tanken var uansett at hesten kjenner nok kroppen sin, hva som foregår i den, bedre enn noe menneske gjør. Eli Marie hadde også reagert på bruken av makt mot hestene. Stramme tøyler og pisk for å få hesten til å sette seg på bakparten under trening føltes ikke riktig for henne: – Da Hafdis fikk selvråderett, eller autonomi, sa hun nei til absolutt alt. Hun nektet å rikke seg fra stallen, selv på leietur. Å
Ved en tilfeldighet kom Eli Marie i kontakt med noen som hadde jobbet med autonom hestetrening i flere år, Intrinzengrunnleggerne Kathy Sierra og Steinar Sigurbjörnsson. Ved hjelp av lek, frihet for hesten til å uttrykke seg og bestemme over sin egen kropp, hadde de rehabilitert flere islandshester. Én hadde mistet viljen til å leve, den var fullstendig avstengt og reagerte ikke på omgivelsene sine. En annen hadde mistet all propriosepsjon, eller kroppsfølelse, og snublet bare i beina sine når den gikk. Dette var konkurransehester trent på konvensjonelt vis, den ene av Kathy selv. – Kathy følte hun måtte endre treningen drastisk, og gravde fram alt hun kunne finne av forskning på motivasjon, rehabilitering og trening, for å hjelpe disse hestene. Steinar har vokst opp i stall på Island, i en familie med konkurranseryttere, og fant etterhvert ut at det var helt trygt, og dessuten veldig gøy for både menneske og hest, å la de uttrykke seg fritt og bestemme over seg selv under trening. Hvis man legger til rette for at hestene selv skal finne sin egen balanse, sin egen motivasjon og stolthet over å være en hest, kan det skape sunnere bevegelsesmønstre og bli lystbetont, noe som igjen kan føre til friere og større bevegelser, sterkere psyke ikke minst effektiv trening. Men, konvensjonell trening fungerer for mange, og da har man jo ingen grunn til endre på noe, sier Eli Marie.
Kroppsfølelse
Problemene kan oppstå hvis man bruker eskalerende press og hesten ikke er sterk nok til å gjøre det den blir bedt om, eller har en tidligere skade. Da kan den fort kompensere med å legge vekten på en annen kroppsdel, og ny skade oppstår et helt annet sted enn den opprinnelige skaden eller svakheten, forklarer Eli Marie: – Et vanlig eksempel er når hesten har et svakt bakbein. Det har vært «normalt» å tvinge hesten til å legge vekt på det, for å styrke beinet. I følge vitenskapen har dette helt motsatt effekt av hva man ønsker å oppnå. Hjernen og nervesystemet er komplekst system, som blant mye har som oppgave å beskytte kroppen mot
