Islandshestforum 3-2024

Islandshest

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening Nr. 3 2024 - Årgang 41

STOR TAKK TIL VÅR

Redaktøren

Spennende tider fremover

I dette nummeret av Forum har vi et lengre leserinnlegg fra generalsekretæren i Rytterforbundet. Teamet er det som rir all hestesport om dagen, hestevelferd.

De siste årene spesielt er dyrevernsorganisasjonene blitt mer og mer opptatt av hestesporten. Om det er ridning eller trav. Ofte unge mennesker uten kunnskap og kjennskap til dyr og hester spesielt, gjerne vokst opp i et byggefelt og med en eller annen liten hund i en veske.

De skal man ikke kimse av. De er i ferd med å få en enorm makt og vi har alle sett hva disse organisasjonene klarte å utrette mot sirkusene. Nå er det hestesporten som har fokus. Og takket være noen hodeløse representanter for trav- og ridesporten har de fått billige poenger å jobbe med. Om det er piskbruk i Italia, tvang i Danmark eller blå tunger på islandhest.

Det er en måte å møte dette på. Det er fakta, saklighet og informasjon. Det er ikke til å stikke under en stol at vi representerer en rase, hvor det ser rart ut med en tjukkas som meg oppå, eller en langbent voksen mann. Det harmonerer ikke for dem som ikke skjønner hestens fysikk. Derfor er det viktig å være forberedt på det som kommer. For det kommer. Vi har allerede sett aksjoner mot trav- og galoppløp og dressurstevner.

Forskning, fakta og velstelte dyr som behandles pent er løsningen. Med det i bunn og et stadig fokus på å ivareta hesten på best mulig vis, vil en samlet hestesport ri stormen av. Men det blir spennende tider fremover og det er ikke rom for noe slinger i valsen. Det kan bli svært skadelig.

Og da er det ikke rom for slurv slik vi så på Nordisk Mesterskap i Herning, der en blodig hest med tråsår fikk konkurrere. Dette kan ikke aksepteres, uansett hvor god islandsk rytter som sitter oppå. Det kan skade sporten og miljøet, og slik unnfallenhet må ikke få skje.

Vel, høsten er over oss og for mange er det den vakreste tiden på året å ha hest. Å ri inn i høstfarget skog gjør noe med kroppen. Det gir en indre ro og forberedelse på vinteren som kommer.

Det er bare å nyte.

Stein L Red.

Steinar Myhre

Leder i Norsk Islandshestforening

Kjære medlemmer!

Hei igjen, plutselig var sommeren over, og med den det meste av konkurransesesongen. I skrivende stund gjenstår imidlertid klubbmesterskapene. Dette er årets høydepunkt for mange av dere, og det skal kåres klubbmestere i de tradisjonelle disiplinene. I tillegg arrangeres det brustølt og annen moro. Alvor, gøy og sosialt samvær forenes i disse arrangementene og gjør det til høydepunkt for langt flere enn hest og rytter. Dette er svært viktig for interessen, forståelsen og ikke minst nyrekruttering til sporten.

Gjennom sesongen har jeg reist mye rundt og blitt bedre kjent med mange av dere. Det har vært en udelt fornøyelse. Mange av dere har tatt oppfordringen om å slå av en prat og jeg har fått mange innspill som jeg tar med meg til styret og diskuterer videre. Forhåpentligvis vil dere kjenne igjen noe av det vi har snakket om i form av forslag og nye tiltak.

Etter to flotte Norgesmesterskap i henholdsvis Vestnes og Biri gikk turen til Herning og Nordisk mesterskap i Danmark. Flotte ekvipasjer og resultater. Gratulerer til alle sammen, ingen nevnt ingen glemt. For meg var Nordisk i Herning første gang jeg kom så tett inn på landslag, ledelse og støtteapparat. Jeg ble positivt overrasket over hvor god stemning det var under hele stevnet, og vi som var i nærheten merket den positive energien. Jeg husker et intervju med Olav Thon hvor han sa; “man skal ta seg selv svært uhøytidelig og sitt arbeide svært høytidelig”. Det for stå som en god oppsummering av mitt inntrykk etter at årets stevnesesong på det nærmeste er over.

På Fjellfestivalen på Kvistli deltok både Rasmus, ledere i avlsutvalget, og Heidi fra styret. I tillegg til magiske rideturer i et overraskende variert terreng, ble det samtale om avl og visning av hvordan man gjør målinger på hester som skal bedømmes. Også her stor vekt på sosial omgang og uhøytidelig konkurranse med sin egen talentiade på ovalbanen. Stor takk til Kvistli som arrangerte dette for oss enda en gang.

Som jeg innledet med, er høsten over oss. Mange skal sikkert ta hestene inn fra beite og starte grunntreningen for neste sesong. Noen vil kanskje også oppdage at gjorden må justeres ut et par hakk og det er en jobb å gjøre fremover. En jobb å gjøre er det også for oss i styret og jeg minner igjen om lokallagsmøte på Gardermoen 23 – 24 november. Sett av datoen og bli med å bidra til en god samling. Det er mange viktige saker som skal diskuteres og vi trenger at nettopp DU kommer. Ha en fin høst og kos dere med hestene.

Med vennlig hilsen Steinar

Hekta

Nordisk Mesterskap

Vel gjennomført mesterskap

An-Magritt Morset

Hegstad er i år ny landslagsleder og ledet den norske troppen på 43 deltagere i Nordisk Mesterskap. Alt i alt er hun godt fornøyd med mesterskapet.

– Norge valgte å sende full tropp, totalt hadde vi 43 ryttere til start i Nordisk Mesterskap. Vi fikk dessverre tett innpå mesterskapet tre forfall, der hestene enten var skadet eller syke. Vi fikk inn to reserver på kort varsel. Det går nå bra med alle

hestene som ikke kunne delta, forteller Morset Hegstad og fortsetter:

– Med en såpass stor tropp var vi forberedt på at det kom til å bli både oppturer og nedturer. Vi var derfor klare på at den norske troppen skulle jobbe sammen som et lag, at rytterne skulle støtte hverandre og at det skulle være god stemning i laget. Vi prøvde å legge opp til lite møtevirksomhet, slik at rytterne skulle kunne være med familie og restituere seg på best mulig måte. I stedet hadde vi felles lunsj sammen hver dag i lagteltet. Vi i ledelsen prøvde å være tilgjengelig for rytterne gjennom hele mesterskapet. Sponsorene sørget for en felles middag, og det var flott å se hvor god stemning og samhold det var i laget. Vi opplevde at de mer rutinerte rytterne var gode på å inkludere de som var med for første gang, og at de også fikk en fin opplevelse og

erfaring av å delta i Nordisk Mesterskap. Min oppfatning er at vi klarte å skape gode rammer for prestasjon, og det er vi veldig fornøyd med.

Resultatene var hun også godt fornøyd med.

– Av medaljer ble det fire gull og syv bronse. Mange av rytterne våre red finaler i en eller annen klasse, og mange satte nye personlige rekorder. Det gir både erfaring og motivasjon mot nye mesterskap. Jeg synes det norske laget leverte gode resultater og at dette alt i alt ble et godt mesterskap, til tross for krevende forhold til tider med veldig mye vind og mye nedbør, sier Morset Hegstad.

– Utfyller hverandre

Det var ikke bare Morset Hegstad fra ledelsen som var med til Herning.

Landslagsleder An-Magritt Morset Hegstad t.h. er ny for året. Hun understøttes av Erik Andersen t.v. og Thomas Larsen.

Tekst: Oda Nakken

Nordisk Mesterskap

– Vi var totalt fire personer i ledelsen, i tillegg fikk vi også en som hjalp rytterne som skulle ri passløp. Coach Ann Cathrin Lübbe stilte opp og var tilgjengelig for rytterne gjennom mesterskapet, forteller Morset Hegstad.

Lagledelsen består av tidligere ryttere med mye erfaring.

– Vi i ledelsen utfyller hverandre godt, og har ulike erfaringer og arbeidsoppgaver. Alle har tidligere vært ryttere på internasjonalt nivå og det tror jeg er en fordel. På den måten vet vi hva rytterne står i, og hva de trenger under mesterskap. Noe av det viktigste er å være gode støttespillere når noen opplever motgang. Da må vi motivere til å ta lærdom, legge opplevelsen bak seg og sette søkelys på nye oppgaver. Det er lett å stå i medgang, men mye mer krevende å stå i motgang, sier Morset Hegstad og legger til:

– Det at jeg kunne få med meg et godt team i ledelsen var en av forutsetningene for at jeg takket ja til å bli landslagsleder. Så langt trives jeg godt i den stillingen. Nordisk Mesterskap ble en fin og lærerik opplevelse.

Nå er blikket rettet mot VM neste år.

– Vi er allerede i gang med forberedelsene mot VM. Akkurat nå jobber vi med å ta ut nytt U21 og Elitelag, der det har vært stor søknad og interesse for begge lagene, noe som lover godt for framtiden. Det blir veldig spennende å lede Norges tropp gjennom et nytt, stort mesterskap neste år, avrunder Morset Hegstad.

An-Magritt ga god støtte til de norske rytterne. Her med Veronica Høgsveen Våland som red 250 meter pass.

Det var god stemning i det norske laget.

U21 og Elite-lag

2024-2025

U21

Andreas Lie Sørensen - Djásn frá Arnbjörgum

Ane Jørgensborg - Absalon fra Skog

Elisa Lund Iskov - Arður frá Miklholti

Emma Skårbø - Hlýri fra Elvahøj

Frøydis Musdalslien - Kormákur frá Miðhrauni

Grete Fostervoll Flemmen - Sörli frá Arabæ

Hedda Finseraas Moldestad - Blökk frá Skjálg

Julie Thorsbye Andersen - Garpur frá Kjarri

Maren Brandsgård Skaug - Aþena fra Skogly

Nathalie Røe Skavnes - Smári frá Steinnesi

Pernille Hansen-Christiansen - Gimsteinn fra Hennum

Saga Knutsen Eriksdottir - Ýmir frá Selfossi

Tre medaljer med hjem: - Presterte nesten over evne

Christina Lund (57) er en svært rutinert landslagsrytter som ofte hevder seg i toppen. Fra Nordisk Mesterskap fikk hun med seg tre medaljer hjem. To gull med Lukku-Blesi frá Selfossi og bronse med Ópal fra Røkstua.

– Et mesterskap blir ofte preget av hvordan hestene fungerer og så godt som mine hester presterte i Nordisk Mesterskap er det umulig å være misfornøyd. De presterte nesten over evne begge to. På forhånd var målet med Lukku-Blesi å ta minst ett gull og med Ópal, som er en noe mindre rutinert hest, var målet en

pallplass. Det klarte vi, forteller Lund med et smil.

Lund kom til finale i både V1 og T2 med Lukku-Blesi frá Selfossi.

– I firegang var det svært jevnt med små marginer, men vi hadde ikke helt den

rette energien til å ende på pallen i den klassen. Derfor var det veldig artig at vi kom sterkere tilbake senere på dagen og hentet hjem gullmedaljen i T2. Der følte jeg at vi hadde god kontroll på gullet hele veien og det var en veldig god følelse. Ledelse i T2 og i V1 holdt også til gullmedalje i firgangskombinasjonen. To

Christina Lund og Lukku-Blesi frá Selfossi.

Oda Nakken

gullmedaljer i et Nordisk Mesterskap er stort å oppnå, sier Lund.

8-årige Ópal fra Røkstua var hun også godt fornøyd med.

– Han er fremdeles ganske ung. Tidligere har han til tider vært litt ufokusert, men under Nordisk samarbeidet vi på en veldig god måte. Han satte personlig rekord når det gjelder poeng og var en ordentlig stjerne. Det å ta bronse i A-flokk med ham var faktisk like artig som å vinne gull med Lukku-Blesi, forteller Lund og legger til:

– I år har jeg hatt en av mine beste sesonger med begge hestene. Da er det veldig artig at vi klarer å prestere på topp og hevde oss i Nordisk Mesterskap også.

Godt arrangement

Også arrangement i helhet var Lund fornøyd med.

– Herning er en flott plass å arrangere internasjonale stevner på. Det er store bokser, kort vei for å fylle opp vannbøtter, mulighet for å sette opp strømtråd til innhegninger ute, to konkurransebaner og en oppvarmingsbane som er nesten like stor som konkurransebanene. Det eneste jeg savner er noe mer terreng, men jeg vet av erfaring at man stort sett ikke får slike forhold man har hjemme på stevner. Det er det bare å tilpasse seg etter det. Det var mye publikum og veldig god stemning

på tribunene. Mange heiet og da er det veldig morsomt å ri, sier Lund og fortsetter:

– Norge hadde med seg en god ledelse og jeg følte det var samhold i laget gjennom hele mesterskapet. Vi hadde det veldig hyggelig på tur sammen. Nordisk var alt i alt er godt gjennomført arrangement.

Satser videre

Nå skal Lund trene hestene sine gjennom vinteren.

– Jeg red hestene mine lite mellom NM og Nordisk og det tror jeg ble riktig for mine hester. De er veldig godt grunnrente gjennom flere vintre, så de har mye å gå på. Det er viktig å holde motivasjonen og humøret oppe hos hestene også. Nå tar vi fatt på en ny periode med grunntrening og det gleder jeg meg til. Det er det å ri hesten i hverdagen jeg synes er mest morsomt, så er konkurransene en bonus. Fokuset mitt er en mer sterk og smidig

hest. Selv om jeg har holdt på med dette i mange år blir man aldri utlært, det er det som gjør det så morsomt å holde på med hest. Jeg ser fram til nye erfaringer og flere «aha-opplevelser» i tiden som kommer, forteller Lund.

– Har du satt deg noen videre mål?

– Neste år er det VM i Sveits og der vil jeg være med. Lukku-Blesi frá Selfossi er som nevnt en svært stabil konkurransehest som alltid presterer og jeg føler også at Ópal fra Røkstua nå begynner å ta stegene opp i de internasjonale klassene. Håpet mitt er at begge hestene kan være aktuelle for VM. Der kan jeg bare delta med én hest, så hvem det blir får vi se når mesterskapet nærmer seg. Jeg synes det er like morsomt med islandshest nå som da jeg startet med det for flere år siden og er veldig motivert for å satse videre. Fordelen med å ha holdt på en stund er at jeg har opparbeidet meg mye rutine på internasjonalt nivå. På grunn av det føler jeg at jeg tør å satse mer under konkurranser og ri for nye rekorder. Håpet er en ny, fin sesong neste år, avrunder Lund.

Christina Lund med sin gullmedalje i T2 senior.

Christina beskriver Ópal som noe av det beste femgangsmateriellet hun noen gang har hatt.

Dobbel Nordisk mester:

Et veldig verdig øyeblikk

Nils-Christian Larsen (44) vant Nordisk Mesterskap i 2016. I år klarte han det igjen, men i en ny gren. Sammen med hesten Gustur vom Kronshof vant han gull i både femgang og femgangskombinasjon.

– Gustur er veldig stabilt god og har vunnet alle konkurransene sine i år, så det var veldig morsomt å klare det i Nordisk Mesterskap også. Det er tross alt det største stevnet i år. På forhånd hadde jeg et håp om å vinne femgang, så det at vi også hentet hjem gullet i femgangskombinasjonen var ekstra artig. Kombinasjonen består jo av flere ulike klasser og i uttakingene red jeg dårligere enn jeg normalt gjør. Derfor trodde jeg ikke at jeg skulle klare å vinne det gullet. I ettertid av uttakingen viste det seg at dette var noe som gjalt de fleste, så da holdt det til sammenlagtseier likevel, forteller Larsen og utdyper:

Steinar Myhreer ny leder i NIHF. Foto: Øyvind Dammen

Omringet av danske flagg på pallen, stod Nils-Christian Larsen på toppen.

– Under uttakingene var det veldig dårlig vær. Det var både vind og ekstremt mye regn. Da er det for eksempel ikke lett å ri på løse tøyler i T2 og få det til på en veldig god måte. Det var like forhold for alle og sånn sett ble det en rettferdig konkurranse til tross for forholdene. Det var en god følelse å lykkes. Selve finalen varer ikke veldig lenge, men det ligger mange timer med målrettet trening bak for å oppnå disse resultatene. Dette er et bevis på at jeg gjør noe riktig. Det å stå øverst på seierspallen og høre den norske nasjonalsangen er et veldig verdig øyeblikk som jeg kommer til å huske lenge.

Den nye lederen i foreningen har vært tilstede

Gullmedaljen i F1 betydde en hel del.

– Når vant du Nordisk Mesterskap sist?

– Det var også i Herning, i 2016. Da tok jeg gull i firgang, så det var veldig artig at jeg i år klarte å vinne gull i en ny gren, sier Larsen.

På hjemmebane

Larsen er norsk og føler det veldig naturlig å representere Norge, men var likevel på hjemmebane i Nordisk Mesterskap som ble arrangert i Herning i Danmark.

– Jeg flyttet til Danmark for syv år siden. Nå driver jeg Kronholt gård som ligger fem minutter unna stevneplassen i Herning. Sånn sett var jeg på hjemmebane i år, forteller Larsen.

Han er godt fornøyd med mesterskapet sett i helhet.

– Mesterskapet var et bra stevne. Etter min mening er Herning den aller beste plassen å arrangere et slikt internasjonalt mesterskap. Alt ligger til rette med både gode baner og gode oppstallingsmuligheter. Med An-Magritt Morset Hegstad som leder for det norske landslaget var det god stemning i laget, og slik jeg opplevde det var alle de norske rytterne godt forberedt til å gjøre det best mulig.

Som reservehest hadde Larsen med seg Baltasar frá Sunnuholti. Denne hesten fikk også prøvd seg på banen i løpet av mesterskapet.

– Jeg ble plukket ut som prøverytter i firgang og valgte å takke ja til det. Det var en veldig fin mulighet for Baltasar til å prøve seg på banen under et internasjonalt stevne med mye publikum. Han fungerte kjempefint, så nå er han litt mer rustet til neste sesong. Da skal jeg satse for fullt med denne hesten, sier Larsen.

Sikter mot VM

44-åringen har nå rettet blikket mot neste sesong.

– Jeg har lyst til å være med i VM som arrangeres i Sveits neste år. Det er det neste store målet mitt. Jeg har takket ja til å være med på elitelaget i

år, som består av en liten gruppe ryttere som sikter mot VM. Jeg har både kjøpt nye og solgt noen hester, så dette blir en spennende høst for å komme ordentlig i gang med de nye hestene. Jeg føler jeg har helt riktig hestemateriell fram mot VM, forteller Larsen og legger til:

– Ellers er målet mitt og fortsette å oppleve glede i hverdagen med hestene mine. Det er det som gjør at jeg kan prestere på topp under konkurranser.

– Hvor mange hester har du totalt?

– 15 på stall, men jeg driver også med avl så med konkurransehester, unghester, føll og avlshopper er det rundt 40 totalt. Foreløpig er jeg ikke så god på å selge hestene jeg avler fram, så der kan jeg nok bli litt flinkere i framtiden. Jeg synes det er så spennende å trene fram de egenoppdrettede hestene og se hvordan de utvikler seg. Håpet er å etter hvert kunne konkurrere sammen med noen av dem på høyt nivå, sier Larsen.

– I 2016 vant du Nordisk i firgang, i år i femgang. Hvordan klasser sikter du mot?

– Akkurat nå har jeg flere femgjengere enn firgjengere, men det er egentlig litt tilfeldig. Jeg lar formkurve og beste hest bli avgjørende for hvilke klasser jeg satser mot, avrunder Larsen.

Tekst: Oda Nakken

Nordisk Mesterskap

Stolt oppdretter:

- Skjelven etter å ha sett finalen

Nora Waldem og samboer Vilhjàlmur Àrnason avlet selv Górmur fra Villanora, og hesten som både er norskfødt og avlet ble siden solgt til Danmark. Nå er han Nordisk mester, og bak står to veldig stolte oppdrettere.

- Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Vi er utrolig stolte. Jeg var helt skjelven etter å ha sett finalen. Alt kan jo skje, og det er så mye bevegelser i den hesten. De så jo helt overlegne ut, utbryter Nora Waldem da vi tok kontakt søndag kort tid etter A-finalen i A-flokk.

En mega stolt og glad oppdretter, som har avlet hesten med sin samboer Vilhjàlmur Àrnason, felte noen tårer i det det ble et faktum at deres eget oppdrett hadde sikret gull under

Nordisk mesterskap. De hadde avlet en Nordisk mester.

- Man blir helt nostalgisk. Babyen vi avlet og som spratt rundt som en springfjær hjemme hos oss er blitt voksen. Vi visste allerede da han var føll at han ville bli god, men ikke i vår villeste fantasi hadde vi regnet med så god, smiler hun.

Den flotte hingsten med den utrolige utstrålingen er bare åtte år, så Waldem er sikker på at man vil se mer til Gormur framover. Han er etter Álfur fra Selfossi,

som også er far til Ópal fra Røkstua, som tok bronsen med Christina Lund.

Ingen god opplevelse

- Villi og jeg er genuint opptatt av islandshest, men er selv kun turhestryttere med hest som hovedbeskjeftigelse på fritiden. Så da vi skjønte hva slags hest Gormur er, visste vi at han ikke kunne bli hos oss hvis han skulle få vist seg fram ordentlig. Og kanskje heller ikke bli i Norge, forklarer hun.

Da hesten var tre år ble han bygningsvist

Han representerte kanskje et annet land, men Górmur fra Villanora er nordmann enten man vil eller ikke. Foto: Tølt.no.

på Biri. Christina Lund viste ham, og Gormur showet under seg selv med de flotte bevegelsene han har. Han viste ikke tølt til besiktigelsen, og det ble noen kommentarer på det. Hele opplevelsen på Biri kan hun si mye om.

- Det som ukjente avlere i Norge, var ingen god opplevelse egentlig. NIHF er ingen veldig åpen klubb. Og vi avler i det små, med, til nå, kun den ene gode hoppa, forklarer hun.

Mor Grágás avler kun gode femgjengere har Waldem erfart. Bygningsdommen til Gormur rakk akkurat ikke opp til 8, så han fikk ikke lov til å ta imot hopper den sommeren i 2019. I 2020 kom det fire fine avkom allikevel.

- Det var litt av et styr, erkjenner hun.

Som avlsmål står godt gemytt med trivelig arbeidsvillige individer øverst hos dem. Hingster de ikke liker på grunnlag av gemyttet, bruker de dermed ikke.

- Vi er også opptatt av at de må være myke og fleksible med gode gangarter, og ha god stamtavle. Vi ønsker at hingsten skal utfylle hoppas egenskaper. Det hele startet med at ville avle gode hester til oss selv. Vi har hest som hobby og for oss er hele reisen fra føll til ferdig hest, selve hestelivet som vi gleder oss med. Siden vi ikke konkurrerer, er vi ikke opptatt å få kjøpt en fiks ferdig hest til det.

Solgt til gode venner

Vilhjàlmur, samboeren til Waldem, har en bror som i 2019 var bosatt i Danmark, Elias Árnason. Rundt oktober-november det året, reiste de med Gormur dit.

- Elias og nevøen vår, Oscar Eliasson, fortsatte med temmingen og treningen av Gormur i Danmark, og vi besøkte minst en gang i året. Gormur ble fullkåret 2021, og fikk ingen super dom på grunn av de nye

reglene som trådte i kraft det året hvor det krevdes feilfri ridning, og ikke bare å vise fram talentet og hva som bor i hesten.

I 2022 viste Siggi Óli ham igjen til flott 1.premie. Da hadde Elias og Signe akkurat flyttet til Island, og Nora og "Villi" hadde bestemt seg for å selge.

- Vi valgte å ikke annonsere han, men bruke de bekjentskaper vi hadde til å finne nytt hjem til ham. Siggi Oskarsson er god venn av min svoger Elias, og Gormur kom til ham i januar 2023 etter en lang ferie. Gormur ble solgt til Siggi rett før visningen i Verden mai 2023.

Sa ja til alt

Elias Árnason la fundamentet for treningen av Gormur som Siggi og Þórður siden har brakt videre.

- Som unghest viste han så stort talent at Elias var redd de skulle gå for fort fram. Hesten sa bare "ja" til alt, og viste en utrolig kapasitet og ikke minst godt sinn og arbeidsvilje, forteller Waldem.

Hun opplevde det samme fra føll og unghesttiden. Han var rolig, ukomplisert og lett å tilvenne alt. Grimetilvenning tok 10 minutter da han var seks måneder gammel. Skoning for første gang, og vasking med vannslange var null stress da han var tre år.

- Menneskekjær, trivelig, flokkintelligent og utrolig flott å se under seg selv på marken. Rolig og omgjengelig i håndtering, selv midt i avlssesongen rundt hopper. Så du skjønner, vi mener Gormur er helt perfekt på alle områder, og vi elsker den hesten, smiler den stolte avleren.

Kjent navn

Hestene som avles av de to kommer fra "Villanora", som er satt sammen av Vilhjálmur og Nora sitt navn.

Resultatlisten viste norskavlet hest på både første og tredjeplass.

- Det ble slik siden vi ikke har egen gård. Villi er islending, og heter Vilhjálmur. De bruker jo aldri hele navnet, og de bøyer navnet i tillegg. Så Villi blir Villa, som jo også betyr en villa, og jeg heter Nora. Da ble det enkelt og greit Villanora som ble vårt oppdretternavn.

Hoppa som de avler på, Grágás frá Gýgjárhóli, har fra før et avkom i Norge som de fleste kjenner fra konkurransebanen med Caroline Wangen, Gýgjár frá Gýgjárhóli. Og nå også Gormur. Hjemme på stallen har de selv en femårs hoppe etter Grágás og Lukku-Blesi frá Selfossi som de også tror blir fryktelig god.

Avlet med en baktanke

Med kun en hoppe å bedekke, var det for så vidt et lett valg å velge hingst fra øverste hylle.

- Álfur var det sikreste kortet for en skikkelig god ridehest. Når du bare har en hoppe har du råd til den beste, og kanskje rett og slett ikke råd til å gamble på noe usikkert. Dessuten er han en eksepsjonelt myk og fleksibel type. Grágás har gode gangarter, en godt ansatt og lang hals, og en generelt godt bygning, og hun er en sterk type med mye power. Så vi ønsket en som kunne myke henne opp litt, uten å miste power, forklarer hun.

Suksess ble det, og Nora Waldem og Vilhjàlmur Àrnason kan kalle seg oppdrettere av en Nordisk mester. I tillegg ble han årets norskfødte hingst i 2022. Han kom også nesten til VM i avl for Norge i 2023, slått så vidt av Svanur fra Kringeland.

- Vi valgte Lukku-Blesi på neste. Det ser ut som vi har fått det vi ønsket der også. Mye myk hest, med lange ben, flotte gangarter og godt sinn. Christina Lund har vært en fantastisk hingsteeier å samarbeide med. Hun har vært til stor hjelp med all sin kunnskap og fantastiske innstilling. Hun gjør det lille ekstra, smiler hun.

Støtte fra BUF ga superhelg for ungdommene

Nest siste helgen i august hadde Hrimfaxi ungdomshelg for ungdommer mellom 13-18 år. Arrangementet var åpent for alle, og takket være BUF som ga støtte til barn- og ungdomsarbeid i klubbene ble arrangementet en suksess.

Deltakerne kom litt utover fredagskvelden, så kvelden ble brukt til å pakke ut, få hester på plass og spise middag sammen. Planen var egentlig å sove i lavo, men

siden værmeldingen for helgen var ganske dårlig og antallet deltakere ikke var så stort, ble det endret til innendørs overnatting i huset i stedet. Det ble skravling, spill og hestestell før det var kvelden.

På lørdagsmorgen startet de med å ri på tur siden regnet skulle komme kraftig på ettermiddagen. Deltakerne rakk også en tur på banen da de kom hjem før regnet kom. Det ble øvelser på trail og flaggritt, litt ulike gangarter og noen rakk å hoppe litt hinder også. Siden Hrimfaxi skulle arrangere lavterskelstevne på søndagen, ble det litt øvelse til ulike disipliner og en liten gjennomgang på ting som kunne være lurt å huske på. Med regnvær ute, ble kvelden inne med tacomiddag etterfulgt av låvekino med popcorn. Masse spilling, med “ligretto” og “ryktet går” som to favoritter.

Søndagen var det stevnedag. Veldig moro var det at alle ungdommene ble

med på stevnet. For noen var det første gang de deltok. Det er så flott med slike lavterskelstevner hvor alle kan stille i et eller annet. Hvor folk heier på hverandre og hjelper hverandre underveis, og ting ikke er så høytidelig og stivt. Vi fikk også bevist at det ikke nødvendigvis er hesten med størst fart som vinner flaggritt, det handler om å gjennomføre med flaggene i bøtta. Da kan selv en litt treg/sliten hest med litt blandet forhold til tønner, klare å komme seg opp på lista.

Hrimfaxi ønsker å takke BUF for støtte til arrangementet. Vi håper på å få til noe lignende igjen senere og at det passer for flere å delta da. Det er veldig gøy at ungdommene kan møtes på tvers av klubber. Da er det lettere å si hei til noen nye kjente neste gang man treffes i en eller annen sammenheng med hest.

Det ble en flott ungdomshelg i Hrimfaxi, takket være støtte fra BUF.

- Det råeste jeg har gjort som dommer!

Mathilde Hjort skulle dømme Landsmót for to år siden, men ble syk. I år fikk hun sjansen igjen, og grep den med begge hender. Det angrer hun ikke på!

- Å dømme Landsmót er det absolutt råeste jeg har gjort som dommer, sier

Mathilde når vi spør hvordan det føltes å være den første norske dommeren som dømmer under dette spektakulære stevnet på islandsk jord.

Norge har ikke tidligere vært representert i dommerpanelet under Landsmót. Nytt

av året var også at overdommeren var en kvinne. Tidligere har det alltid vært menn som har hatt den rollen.

Mathilde ble både sportsdommer og gæðingadommer i 2017, og takket ja til omtrent alt av gæðingastevner hun ble invitert til i inn- og utland de første par årene. Deretter tok hun Landsdómarieksamen på Island i 2019, som gjorde at hun kunne dømme de aller største stevnene.

– Jeg har fortsatt dommerlisens i sport, men jeg må innrømme at jeg stort sett kun dømmer gæðingakeppni, det er der jeg trives best, sier hun.

De unge imponerte

Hele Landsmót-uka var et eneste stort høydepunkt, synes Mathilde. Men spesielt barne- og ungdomsklassene imponerte henne stort.

Mathilde Hjort

– Så mange fantastiske visninger med enormt gode hester og godt samspill med sine unge ryttere! Også var selvfølgelig finalen i A-flokk den ultimate avslutningen, da stod jeg med gåsehud opptil flere ganger.

– Hvordan opplever du nivået på hestene på Landsmót sammenlignet med andre store stevner som Nordisk eller VM?

– Det er jo ingen hemmelighet at mange av de beste hestene beholdes på Island, ettersom de ikke kan komme tilbake etter Nordisk eller VM. Så nivået er tidvis skyhøyt. Men det er mange startende, og nivået varierer selvfølgelig noe, og alle kan være uheldige eller ha en dårlig dag. Vi brukte hele skalaen her som på de fleste andre stevner! Men, jeg har aldri gitt så mange karakterer over 9-tallet som på Landsmót.

– her fotografert av Stein Larsen i Herning under Nordisk Mesterskap som gikk av stabelen en måneds tid etter Landsmót. Hun dømte begge steder.

Magisk atmosfære

– Hvordan er atmosfæren på Landsmót sammenlignet med andre store stevner du har dømt på?

– Jeg var på mitt første Landsmót i 2000, på samme sted som i år. Atmosfæren har vært like magisk på samtlige Landsmót jeg har vært på siden da, og det var utrolig spennende å få oppleve dette enorme stevnet fra «bak kulissene». Som dommer er det riktignok også ganske utmattende, med opptil 14 timer dømming daglig. Bare i barneflokk var det nesten 90 startende, og i de øvrige godt over 100. Vi regnet ut at vi i løpet av uka hadde gitt til sammen over 18.600 ulike karakterer! Til sammenligning hadde vi langt roligere dager på Nordisk mesterskap, der det kun var inntil 16 startende i hver klasse.

– Hvordan var det å være den første norske dommeren på Landsmót? Følte du noe ekstra press eller ansvar?

– Ansvaret føler man jo alltid på uansett. Ryttere og eiere har lagt ned mye tid, trening og penger for å få fram en hest til stevnestart. Også tenker man jo på at man skal gjøre seg fortjent en plass som en av svært få utlendinger som blir invitert til å dømme.

– Hvordan har din erfaring som dommer i Norge hjulpet deg i en så stor konkurranse som Landsmót?

– Det er vanskelig å sammenligne Landsmót med noe jeg har dømt tidligere, hverken på Island eller hjemme i Norge. Men så dømmer vi jo likevel på samme måte på Landsmót som om det skulle være et lite klubbstevne; reglene og guidelinesene er de samme uansett. I Norge er vi heldige å ha med både bredden og eliten på de samme gæðingastevnene, noe som gjør at man får erfaring i å dømme et bredere spekter av hester på samme dag.

Samtlige dommere som dømte under Landsmót: (F.v.) Amalie Haubo-San Pedro, Hinrik Már Jónsson, Valdimar Magnús Ólafsson (Oversiktsdommer), Erlendur Árnason. Magnús Sigurjónsson. Þórir Örn Grétarsson, Oddrún Ýr Sigurðardóttir (Hoveddommer), Valur Valsson, Jón Þorberg Steindórsson, Logi Laxdal, Jóhann G. Jóhannesson, Eyvindur Hrannar Gunnarsson, Lárus Ástmar Hannesson og Mathilde Hjort. Foto: Mette Sattrup

Dømmer

i par

– Har du lagt merke til noen forskjeller i bedømmelsen av hester på Island sammenlignet med Norge? Er det noe som gjøres annerledes?

– Nå er det jo gjerne de samme dommerne som dømmer på Island og i Norge, ettersom vi kun er to gæðingadommere her i Norge, og den andre gjerne vil ri selv... Så det at vi reiser rundt og dømmer mye sammen alle sammen gjør nok at vi er nokså samkjørt uansett hvor vi befinner oss i dommerstolen. I tillegg har vi jo årlige seminarer der vi dømmer et antall hester og ser hvordan vi ligger an. Det som er annerledes på Landsmót er at vi dømmer i par. Vi er 12 dommere, i tillegg til hoveddommer og oversiktsdommer, slik at vi alltid er 5 par som dømmer, mens de to resterende har oversikt over banen og beslagskontroll. Jeg tenkte det kunne være en utfordring å ta raske avgjørelser i par, men det gikk overraskende bra! Vi bytter på hvem som står som «hoveddommer» for paret, slik at det er én som har hovedansvaret for bedømmingen.

– Hva mener du er det viktigste for å være en god dommer i en så prestisjefylt konkurranse?

– Det viktigste er nok først og fremst å stole på seg selv, for å kunne ta raske avgjørelser. Det er ikke så mye tid vi har til å tenke oss om, særlig ikke i finalene. Landsmót er det aller viktigste stevnet for de fleste av rytterne, så man ønsker jo å gi dem en rettferdig bedømmelse. Når det er mange tusen som sitter i «brekka» og ser

på i tillegg gjelder det å ha litt is i magen og klare å fokusere på arbeidsoppgavene.

– Hvilken tilknytning har du til Island?

– Jeg har vært fascinert av Island helt siden jeg dro dit første gang i 1999 for å kjøpe min første «ordentlige» konkurransehest. Jeg har av en eller annen grunn aldri bodd der, men har avlet hester der siden 2007. Familien min har fortsatt deler av avlen der, og flere hester i trening og konkurranser. Også har jeg jo en sønn som er halvt islandsk.

– Hvordan forbereder du deg til en så stor oppgave som å dømme på Landsmót?

– Jeg prøvde egentlig ikke å tenke så mye på det. Jeg måtte bare stole på at jeg var god nok, og huske at jeg faktisk var blitt valgt ut blant mange andre.

Brenner for gæðingakeppni

– Hva er dine fremtidige mål som dommer? Er det noen spesifikke stevner du drømmer om å dømme på?

– Nå som jeg har dømt både Fjórðungsmót, Nordisk mesterskap og Landsmót har jeg på en måte dømt alle de største mesterskapene. Men jeg dømmer gjerne flere Landsmót, også håper jeg samtidig at jeg aldri blir byttet ut som dommer på Istølten på Hjerkinn. Det går gjetord om Istølten langt utover Norges grenser! Også er det jo en liten drøm at gæðingakeppni kan få innpass på VM en vakker dag…

Tekst: Mette Sattrup

– Hvordan ser du på utviklingen av islandshestsporten i Norge og på Island? Er det noen trender eller endringer du synes er spesielt interessante?

– I det siste har det blitt et mye større fokus på hestevelferd, særlig her hjemme, men også på Island. Det er selvfølgelig kjempebra, og vi dommere har et stort ansvar med å sørge for at de ulike verktøyene vi har for å sikre hestevelferden faktisk blir brukt. På Landsmót måtte alle hester gjennom en «fit to compete»sjekk med veterinær, samt at det ble foretatt grundige beslagskontroller under konkurransene. Vi har også flere «verktøy» i selve dømmingen som gjør at harmoniske visninger lønner seg, og at stygg ridning straffes.

– Hvilken betydning har Landsmót i å promotere islandshesten også utenfor Island?

– Landsmót er kanskje islandshestens største «ansikt» utad. Folk kommer fra alle land for å oppleve de beste islandshestene i sitt opprinnelige land. Jeg har snakket med flere uten hesteinteresse i utgangspunktet som har blitt nysgjerrig på islandshest etter å ha blitt tatt med til Landsmót. Stemningen er unik, med så mange ulike klasser og avlsvisninger, samt at du har underholdning på kveldene. Folk kommer på stevneplassen for å være sosiale, ikke bare for å se på hest. Med populariteten og størrelsen følger også et stort ansvar for å vise frem islandshestsporten på best mulig måte, og der står både ryttere og dommere sentralt. Mange, inkludert meg selv, ser på Landsmót som det aller største og viktigste islandsheststevnet, og da synes jeg det er ekstra gøy at det er en gæðingakeppnikonkurranse. Jeg håper stadig at flere i Norge og resten av Europa kan få øynene opp for gæðingakeppni, og at det er en gren som kan passe for alle. At det har fått innpass på Nordisk er et stort steg i riktig retning, men jeg håper samtidig at det skal få mer plass i programmet, slik at det ikke blir stilt i skyggen av sportskonkurransene. Det er gæðingakeppni som er den originale konkurranseformen for islandshest!

Historisk seier i A-flokk

Første hoppe med seier i A-flokk: Álfamær frá Prestsbær med Àrni Björn Pálsson i sadlen. Foto: Mette Sattrup

Álfamær

frá Prestsbær med Àrni Björn Pálsson i sadlen satte en historisk seier da hun søndag som første hoppe noensinne vant den prestisjetunge finalen i A-flokk. 10 år tidligere vant hennes far Spuni frá Vesturkoti samme klasse under Landsmót på Hella.

Det ble passen som skulle skille i tet. Leynir frá Garðshorni á Þelamörk med rytter Eyrún Ýr Pálsdóttir ledet etter første runde, men etter en glimrende pass endte Àlfamær og Àrni øverst på resultatlisten med den høye poengsummen 9,05. Leynir frá Garðshorni á Þelamörk med Eyrún Ýr Pálsdóttir, 8,93, ble nummer to, mens tredje- og fjerdeplassen kom hakk i hæl; Sirkus frá Garðshorni á Þelamörk, ridd av Hanna Rún Ingibergsdóttir, 8,92, og nummer fire, med 8,91, Teitur Àrnason på Atlas frá Hjallanesi 1.

Àrni Björn Pálsson. Foto: Mette Sattrup

Under: Tredjeplass til Sirkus frá Garðshorni á Þelamörk, ridd av Hanna Rún Ingibergsdóttir, 8,92. Foto: Mette Sattrup

Over: Leynir frá Garðshorni á Þelamörk ble andre med Eyrún Ýr Pálsdóttir, 8,93. Foto: Mette Sattrup

Over: Fjerdeplass med 8,91, Teitur Àrnason på Atlas frá Hjallanesi 1. Foto: Mette Sattrup

Til høyre: Spuni frá Vesturkoti, far til Àlfamær, vinner A-flokk 2014 med Þorarinn Ragnarsson i sadlen. Foto: Mette Sattrup

Spenning til siste sekund Tøltfinalen:

Lørdag kveld avsluttet med en spennende finale i Tølt T1. Det ble tett løp. Árni Björn Pálsson på Kastanía frá Kvistum ledet inn i konkurransen, på andreplass var Jakob Svavar Sigurðsson og Skarpur frá Kýrholt. Det ble en tett kniving mellom poengene. Prestasjonene var spektakulære, til og med tiere ble delt ut. Jakob Svavar og Skarpur trakk det lengste strået og vant tølten på Landsmót 2024. De oppnådde hele 9,39 poeng, mens Aàrni Björn Pálsson og Kastanía frá Kvistum sikret andreplassen med 9,06. Tredjeplassen gikk til Gústaf Ásgeir Hinriksson og Assa frá Miðhúsum med 8,72.

Jakob Svavar Sigurðsson og Skarpur frá Kýrholt vant T1 Tølt under årets Landsmót. Foto: Mette Sattrup

Pris til Þolvaldur Árnason

Til stor jubel fra publikum mottok Þolvaldur Árnason søndag en pris for sin store kunnskap og sitt engasjement med islandshesten. Det var den islandske presidenten Guðni Thorlacius Jóhannesson som overrakte prisen. Þolvaldur Árnason har blant annet utviklet BLUP-systemet.

Det var en rørt Þolvaldur Árnason som søndag ble overrakt pris fra selveste presidenten på Island. Foto: Mette Sattrup

Dobbelseier til familien fra Ganghestar

Sigurður Vignir Matthíasson, alias Siggi Matt, red Safír frá Mosfellsbæ til seier i B-flokk søndag. Men familien fra Ganghestar kunne smykke seg med enda en seier denne siste dagen i årets Landsmót. Far og sønn sørget nemlig for seier både i B-flokk og B-flokk Ungmenna. Sønnen Matthias Sigurðursson red Tumi frá Jarðbrú til seier i B-flokk Ungmenna samme dag!

Safír frá Mosfellsbæ og Sigurður Vignir Matthíasson vant med 9,02, mens Þröstur frá Kolsholti 2 med Helgi Þór Guðjónsson i sadlen fulgte med 9,00. På tredjeplass kom Útherji frá Blesastöðum 1A, 8,93, ridd av Jóhanna Margrét Snorradóttir.

Tekst: Mette Sattrup

Seiret i B-flokk: Safír frá Mosfellsbæ med Siggi Matt i sadlen. Foto: Mette Sattrup

Seiret i B-flokk Ungmenna: Siggi Matts sønn Matthias red Tumi frá Jarðbrú til topps i B-flokk Ungmenna. Foto: Mette Sattrup

Sleipnir-pokal til Álfaklettur frá Syðri-Gegnishólum

I år var det Álfaklettur frá Syðri-Gegnishólum (e. Stáli frá Kjarri u. Álfadís frá Selfossi) sin tur til å få navnet sitt inngravert i den gjeve Sleipnir-pokalen, til stor glede for eier, oppdretter og trener av den hederspremierte hingsten, Olil Amble.

Sleipnirpokalen er av rent sølv og ble kjøpt i England av en islandsk sjømann i 1945. Den ble smuglet til Island og delt ut for første gang i 1947. Alle vinnere har fått sin hingsts navn inngravert i pokalen. I år ble Sleipnir-pokalen ble delt ut av den islandske presidenten Guðni Thorlacius Jóhannesson.

Olil har arbeidet strukturert og målrettet med avl og trening av islandshester i snart førti år, og hun har både «barnebarn», «oldebarn» og «tippoldebarn» etter sin første avlshoppe:

– Jeg kjenner generasjonene bakover, og hestene jeg avler blir bare bedre og bedre. Jeg investerer i godt stell, fôr og trening. Målet er å få frem gode konkurransehester med et godt temperament. Islandshester fascinerer meg. Jeg jobber for å få frem det perfekte, sier Olil. Sleipnir-pokalen er den største æresbevisning en islandshingst kan oppnå innen avl. Den gis kun til hingster som har minst femti bedømte avkom og minst 118 i BLUP.

Hingstene Skaginn frá Skipaskaga og Hringur frá Gunnarssstöðum fikk også hederspremie.

Álfaklettur frá Syðri-Gegnishólum i majestetisk tølt under rytter, eier, oppdretter og trener Olil Amble. Landsmót 2024. Foto: Mette Sattrup

Islands president overrekker Sleipnirpokalen til Álfaklettur frá SyðriGegnishólum med Olil på ryggen under Landsmót 2024. Foto: Mette Sattrup

Pris for god ridning

Hanna Rún Ingibergsdóttir på hingsten Sirkus frá Garðshorni við Þelamörk mottok søndag en pris for god ridning og godt horsemanship. Norske Elin Holst mottok samme pris under Landsmót 2018.

Hanna imponerte da hun etter å ha vunnet lørdagens B-finale i A-flokk red seg helt opp til en tredjeplass i finalen søndag. Prisen ble delt ut i forbindelse med premieutdelingen for A-flokk.

Íbíshóll vant gårdsvisningen

Gårdsvisningene gikk av stabelen fredag ettermiddag hvor i alt 12 gårder deltok. Under showet fikk publikum muligheten til å stemme på deres favorittgård. Den gården som fikk flest stemmer, vant muligheten til en ny presentasjon lørdag. Gården Íbíshóll vant publikums SMS-avstemning og med det var det på gjensyn dagen etter.

Her er en oversikt over publikums stemmer:

1. Íbishóll (504 stemmer)

2. Flugumyri (304 stemmer)

3. Ragnheiðarstaðir (279 stemmer)

4. Lækjarbrekka (187 stemmer)

5. Þjóðolfhagi 1 (158 stemmer)

6. Sumarliðabær (134 stemmer)

7. Hrafnagil (108 stemmer)

8. Álfhólar (78 stemmer)

9. Eystri-Hóll (71 stemmer)

10. Þúfu (53 stemmer)

11. Margrétarhof (53 stemmer)

12. Strandarhöfði (42 stemmer)

Tekst: Mette Sattrup

Over: Hanna Rún Ingibergsdóttir mottok pris for god ridning og godt horsemanship. Foto: Mette Sattrup

Til venstre: Denne prisen har norske Elin Holst også mottatt tidligere. Foto: Mette Sattrup

Over: Stolt far og sønn, Magnús Bragi Magnússon og Guðmar Freyr Magnuússon fra Íbíshóll, hever pokalen lørdag under Landsmót 2024. Foto: Mette Sattrup

Til høyre: Magnús Bragi Magnússon høstet stor applaus for gode passtrekk med Snillingur fra Ìbísholl. Foto: Mette Sattrup

Ásmundur Ernir Snorrason mottok FT-prisen

Stemningen var høy da FTs ridepris skulle deles ut lørdag. Prisen gikk til Ásmundur Ernir Snorrason.

Han blir omtalt som en fremtredende figur på konkurransebanen fra ung alder, og på Landsmót har han vist frem mange hester med gode resultater. Han blir også omtalt som et godt forbilde både på og utenfor banen; hestene er alltid godt forberedt og klare til å konkurrere.

FT-prisen deles ut av Félag Tamningamanna (FT), som er Islandshestens Trenerforening. Denne foreningen representerer sertifiserte trenere på Island, spesielt de som har fullført sin utdanning ved Hólar

Universitet. FT-systemet er strengt og krever minst bachelorstudier i hestetrening og rideinstruksjon, med stor vekt på dyrevelferd, trening og konkurranse.

Å vinne FT-prisen er en prestisjefylt ære som anerkjenner fremragende ferdigheter, dedikasjon og profesjonalitet i arbeidet med islandshester. Prisen gis ikke bare basert på konkurranseresultater, men også på en treneres holdning til hester og deres innflytelse som rollemodell i hestemiljøet.

Høy flaggbæring og høy stemning under FTs prisutdeling lørdag. Foto: Mette Sattrup

Et godt forbilde både på og utenfor banen; FTs prisvinner Ásmundur Ernir Snorrason. Foto: Mette Sattrup

Oppstilling i strålende solskinn lørdag kveld. Foto: Mette Sattrup

GULLSPONSOR:

NIHF på plass - lokallag sørget for arrangementet

Dyrskuen i Seljord er et utstillingsvindu for NIHF og inntektskilde for lokale islandshestlag.

Andre helgen i september ble tradisjonen tro Dyrskuen i Seljord avviklet. NIHF hadde igjen egen stand på arrangementet som trekker rundt 90.000 mennesker på de tre dagene det står på.

Standen bemannes på dugnad og av flere. Lørdag formiddag var det stambokfører Nils Ole Gilde som satt på post. Han kunne fortelle at NIHF fikk standen gratis av Dyrskuen og at det var stor interesse for islandhesten de hadde med seg.

- Det er veldig mange som stopper og ser på hesten. Også er det en del som spør meg om islandshest generelt, riding og hold av hest. Det er også mange som spør om hvor de finner den nærmeste rideskolen til der de bor. Så hjelper jeg dem da, smiler han.

Statsministeren

Standen slipper de å betale for.

- Ja, den fikk vi gratis for det var ledig plass. Det er jo ikke feil, sier Gilde som hadde storfint besøk fredagen da Dyrskuen ble åpnet.

- Ja, da var statsminister Jonas Gahr Støre innom. Han stoppet faktisk opp og kunne fortelle at han hadde ridd islandshest i ungdommen. Det var moro. Også landbruksminister Geir Pollestad var innom. Men han var ikke så snakkesalig som statsministeren, sier Gilde.

Vakter

Utenfor “fjoset” der NIHF hadde sin stand drev medlemmer fra Telemarks-lagene på med dugnad. En av dem som bidro var Sigtryggur Benediktsson.

- Vi har flere oppgaver her, som vakthold om natten og å ta imot dem som skal stille ut hester. Vi måker også ut av boksene etter at hestene som har vært stilt ut, har reist hjem. Det er lange dager, men

morsomt, kunne han fortelle der han dirigerte biler og hestehengere på en måte som garantert gir sommerjobb på danskeferjen.

Nils Ole Gilde på NIHFs stand på Dyrskuen.

Tekst: Stein Larsen

Hesten NIHF hadde med seg var populær blant de minste.

Islandshestgården Hov i Lofoten: Rideturisme året rundt

Hov gård ligger i havgapet på yttersiden av Lofoten. Der driver de med rideturisme og har gjort det i 16 år. Bedriften, som eies av Frode Hov, fokuserer primært på islandshester, men har også utvidet med restaurant, campingplass og en vedfyrt sauna ved stranden. Hit kommer gjester fra inn- og utland til ulike typer rideturer. Mest populære er de magiske turene under midnattssolen og nordlyset.

Vi besøker Hov gård en solskinnsdag i september. Der møter vi Kjersti Gjesdal, administrativ leder på gården siden januar 2023. Jobben hennes omfatter mye mer enn kontorarbeid, da hun også er involvert i driften av restaurant, campingplass og de daglige rideturene.

Kjesti har lang erfaring med hest: – Jeg har «alltid» drevet med hest, både islandshest og arabere, og har også vært innom sprangridning, sier hun. Hov gård har for øyeblikket 49 islandshester. Mange av dem er importert fra Island, men noen er også kjøpt fra

Norge. I løpet av de siste årene har etterspørselen etter rideturisme økt, og gården har måttet utvide flokken for å møte behovet. Gjestene kommer fra hele verden for å delta på rideturene som tilbys året rundt.

En ridetur langs stranden rett nedenfor Hov Gård er en eksotisk opplevelse.

Tilbud og turer

Det finnes flere ulike turer tilgjengelig på Hov. Alle er de tilpasset ulike nivåer av erfaring hos rytterne. En av de mest populære turene er «Lofoten by horse». Dette er en kortere tur: – Vi går litt på stranden, opp til et utkikkspunkt, og så ut til en liten fiskerlandsby gjennom områder der tørrfisken henger og tørker, veldig eksotisk, og tilbake til gården,» sier Kjersti. Turen inkluderer også en runde gjennom et gammelt vikingamfi, og guidene deler mye historisk informasjon underveis. Turene er tilpasset både nybegynnere og erfarne ryttere. Nybegynnere får opplæring før de starter.

– Vi har en vektgrense som vi forholder oss til, og nybegynnere kan få opplæring nok til å bli med på vår basic standard tur, sier Kjersti.

For erfarne ryttere er det også mulig å delta på lengre turer, inkludert flerdagsturer hvor gjestene overnatter på gården eller i området rundt.

Flerdagsturer og samarbeid

Hov gård tilbyr også flerdagsturer hvor gjester kan bo på gården mens de rir i flere dager. Disse turene inkluderer en kombinasjon av ridning på øya og i områdene rundt.

– Da kommer de søndag og bor her hos oss. Vi spiser middag sammen søndag kveld før vi begynner å ri, så vi blir litt kjent, forklarer Kjersti.

I løpet av turen rir gjestene både i Hov og på lengre fjellturer. Sistnevnte er turer hvor de kjører hestene til Vestvågøy, hvor de rir på spektakulære dagsturer i fjellet og blant annet besøker Aaland Gård, hvor de spiser lunsj, og Lofoten Gardsysteri for å smake på lokalproduserte oster. Gjester på flerdagsturene kommer fra mange forskjellige land, og Hov gård har en rekke samarbeidspartnere i både Europa og USA. Kjesti forteller at de fleste gjestene på flerdagsturer kommer med dette som mål, og mange av dem booker oppholdet langt i forveien.

Værforhold og sesonger

Hov gård tilbyr rideturer hele året. Om vinteren er nordlysturene en stor attraksjon.

– Nordlysturene går ca. kl. 22 herfra. Man kan ri fra kl. 11 om formiddagen til kl. 22 om kvelden, forteller Kjersti. På disse turene kan gjestene oppleve nordlyset mens de rir på stiene rundt gården.

Nordlysturene starter allerede nå i september.

Lofoten er også kjent for midnattssolen om sommeren, og turene under midnattssolen trekker mange besøkende. Det relativt milde klimaet i Lofoten gjør at det ikke er store mengder snø om vinteren, men det kan forekomme snødrift som noen ganger påvirker tilgjengeligheten på turstiene.

– I vinter var vi ute og gravde fram stiene når de hadde fokket igjen på grunn av vind.

hest og

som er under tilridning nå i en alder av 6 år.

Guide Emma Alex Durand fra Frankrike rir gårdens eldste

leder i flokken, Tvistur, svart og hvit, mens administrativ leder på Hov Gård, Kjersti Gjesdal, har salet opp den yngste, Bömmer,

Det er ingen tydelige pauser mellom sesongene, men hestene får fri i perioder.

– Vi følger de islandske reglene i forhold til at hestene skal ha fri, opplyser Kjesti. Islandshestene går ute hele året og tåler godt de værforholdene som Lofoten byr på. De får en tykk pels om vinteren og har tilgang til ly, selv om de sjelden bruker det.

Restaurant og andre fasiliteter

I tillegg til ridetilbudene har Hov gård en restaurant som har vært åpen i fem år. Restauranten blir stadig mer populær blant gjestene.

– Hovedgesjeften til gården er hest, men vi har også en restaurant som holder et nøyt nivå, sier Kjersti.

Restauranten holder åpent både for gårdens gjester og andre besøkende, og den er særlig populær på vinteren når været kan gjøre utendørsaktiviteter mindre tilgjengelige. Mange av de besøkende som kommer for rideturisme benytter seg også av campingplassen eller den vedfyrte saunaen på stranden.

I tillegg til gården og restauranten driver Frode Hov også en golfbane i nærheten av gården.

– Lofoten Links Golf resort er blitt kåret til en av verdens hundre flotteste golfbaner, forteller Kjesti.

Golfbanen tiltrekker seg også mange internasjonale gjester, og noen kombinerer oppholdet med ridning og andre aktiviteter i området.

Turister og reisemønstre

Turistene som kommer til Hov gård er en blanding av både europeiske og asiatiske gjester. Om vinteren er det særlig mange asiatere som kommer for å se nordlyset, mens sommeren også tiltrekker seg gjester fra hele europa, særlig italienere, spanjoler, tyskere og franske turister.

De fleste gjestene kommer til Lofoten som en del av en større reiserute, og mange kombinerer oppholdet på Hov med andre aktiviteter som hvalsafari eller ørnesafari.

Framtidsplaner

Hov gård har flere planer for å utvide tilbudet fremover. Blant annet skal de pusse opp et stort hus på gården som skal brukes til å innkvartere flerdagsturgjester. De vurderer også flere aktiviteter i tilknytning til restauranten, som vinsmaking og middager.

Med nærhet til en blendende hvit strand, omkranset av høye fjell og vid havutsikt er Hov gård en perle, både for to- og firbeinte. I tillegg gjør den friske norske polarluften, den høye himmelen og en sol som fortsatt varmer i september, dette til magisk godt sted å være.

Restauranten på Hov Gård holder en høy standard. Lokalet er koselig og utsikten vakker.

Islandshestene på Hov Gård utgjør en harmonisk flokk som året rundt tar med turister på spennende naturopplevelser nord i Lofoten.

Unn Kroghen Adalsteinsson 1960-2024

Hun er ikke lenger blant oss – Unn Kroghen Adalsteinsson. Unn var en av de største profiler for Norsk Islandshestforening fra slutten av 70tallet og fremover. Hun var en meget dyktig rytter, og brant for islandshesten og konkurranseridningen. Mange husker henne fra EM i Larvik i 1981 hvor hun presterte helt i toppen. Og senere fulgte mange topp-prestasjoner, både i Norge og utlandet. Utallige ganger har hun representert Norge og NIHF på internasjonale mesterskap, og hun skuffet aldri. Unn var en rytter vi var stolt over, stolt over å ha i vårt landslag, stolt over hennes prestasjoner og stolt over at hun var norsk.

Unn bodde sammen med sin Alli flere år på Island hvor også datteren Helena ble født. På Island gjorde hun seg først og fremst bemerket med kritthvite Kraki. Unn og Kraki ble kjent over hele verden – etter sine prestasjoner på Landsmot. Foran tusener av tilskuere sto hun med sin ridestil for noe nytt i vår sport sammen med denne kritthvite flotte hesten. Folk stod med tårer i øynene – det var så flott.

Etter Island stod Norge igjen for tur. Den lille familien som nå bestod av Alli og Unn pluss datteren Helena valgte å flytte til Sørlandet, først til Teland i Søgne hvor Unn og venninnen Åse Jorunn knyttet meget tette bånd. Senere til Holum nær Mandal. Det tette vennskapet med Åse Jorunn førte også til at de sammen fant den tro som var så viktig for Unn. Den kristne tro bar hun med seg gjennom alle årene, aldri redd for å vise andre hvor viktig troen var for henne. Og hun var overbevist om at det livet vi har på jorden ikke var det eneste. At det ventet noe større etter døden.

Etter perioden i Holum flyttet familien til Vestfold hvor de var i flere år. Med base i Vestfold drev Unn og Alli en aktiv kurs- og treningsvirksomhet. Unn sin tilnærming til sine elever gjorde henne til en meget etterspurt instruktør.

Etter flere år i Vestfold gikk turen videre til Sverige. Unn hadde allerede et stort antall elever i Sverige og virksomheten fortsatte der.

For noen år siden tok sykdommen mer og mer over. Selv om hun kjempet seg gjennom hverdagen så godt hun kunne, var det tydelig at kreften og behandlingen preget henne mer og mer. Kraften i kroppen ble svakere og svakere, og sykdommen overtok mer og mer styringen av hva hun kunne gjøre i livet. Det førte selvfølgelig til at det ble mindre og mindre ridning i sykdomsperioden, men kjærligheten til den fantastiske islandshesten forsvant aldri. De siste stevner hun var på (uten hest) kom hun i rullestol. Det var viktig for henne å komme ut og følge med i sporten. Selv med

uutholdelige smerter og en kropp som sa nei – så fulgte hun med – så langt det var mulig. Hesten og troen på sin Frelser holdt henne oppe.

Den 18. august 2024 ebbet livet ut, og islandshestverdenen mistet en av sine aller største. Vi savner deg Unn, vi er enormt glade for alt du har gjort for NIHF, for islandshesten, for alle dine elever og din familie. Verden går videre, men det blir ikke helt det samme uten deg.

Vi sender våre varmeste tanker til familie og venner og lyser fred over Unn sitt minne.

Norsk Islandshestforening

Takk for alt, Unn! Foto: Anny Husebø

Bildetekst Foto: X

SPONSORER

INGRESS

TEKST

Tekst: Þorvaldur Kristjánsson

Sammenhengen mellom eksteriør og rideegenskaper

Den islandske hesten er en allsidig ridehest som brukes til generelle rideformål, som rideturer og en rekke konkurranser som nesten alle har å gjøre med gangarter. Hovedfokus i avlen er derfor på rideegenskapene.

Avlsmålet for den islandske hesten fremmer en femgjenger-ridehest med et funksjonelt og estetisk tiltalende eksteriør. Ideen er å belønne et eksteriør som gjør det lettere for hesten å bruke kroppen sin riktig når den beveger seg, og å skape naturlige talenter for gangartene. Ofte kan årsaken til eventuelle vanskeligheter under trening av en hest, enten det er mangel på laterale bevegelser, mangel på bæreevne eller til og med en firtaktet rytme i pass, finnes i eksteriøret. De forskjellige egenskapene ved eksteriøret blir vurdert på en subjektiv måte under avlsbedømmelsene. Vurderingen av eksteriør, slik den forholder seg til talentene for gangartene, har utviklet seg på en positiv måte de siste

årene. Likevel er denne vurderingen stort sett basert på erfaring.

Derfor var det ekstremt interessant å studere forholdet mellom eksteriør og rideegenskaper på en vitenskapelig måte, og med det målet i tankene ble et prosjekt startet for noen år siden ved Agricultural University of Iceland. Dette prosjektet var en del av min doktoravhandling ved universitetet. Under dette prosjektet jobbet jeg under veiledning av Sigríður Björnsdóttir, Ágúst Sigurðsson og Þorvaldur Árnason. Vi studerte sammenhengen mellom eksteriør og poeng for hver egenskap ved rideprøven. Vi vurderte den fenotypiske og genetiske korrelasjonen mellom standardmålinger

Gandur har ofte kurskvelder med foredrag. Foto: Privat

Þorvaldur Kristjánsson

(de som utføres på avlsvisning (se Figur 1)) og poengene for rideprøven. Dataene inkluderte alle bedømmelser på Island fra 2000 til 2013 (10.091 hester). Vi vurderte forholdet mellom standardmålingene og rideprøven, og også mellom beregnede målinger (beregnet fra standardmålingene for å beskrive hver hest mer detaljert) og rideprøven. For å beskrive høyden på hestens forpart, beregnet vi forskjellen mellom høyden ved manken og høyden på ryggen. Vi beregnet også forskjellen mellom høyde ved manken og høyden på krysset (M1-M3). For å beskrive bakpartens helling, beregnet vi forskjellen mellom høyden på krysset og den på ryggen (M3-M2). Til slutt vurderte vi hestens lengde (M5) i forhold til høyden (M1), og vi beregnet forskjellen mellom lengden og høyden ved manken (M1-M5), og også forskjellen mellom hestens lengde og høyden på krysset (M5-M3).

Vi vurderte også om det viste seg mulig å skille mellom veldig gode hester og mindre talentfulle basert på de mer nøyaktige kroppsmålingene av 98 hester, som vi fikk ved tredimensjonal måling. Vi studerte resultatene for hver gangart separat. Kroppsformen til disse 98 hestene ble målt med en tredimensjonal videoanalyse (se bilde), som ga oss en veldig nøyaktig beskrivelse av kroppsformen, inkludert lengden på beinene, høyden fra bakken, vinklene på leddene og proporsjonene i kroppen. Gruppene av hester som vi sammenlignet varierte enormt i prestasjoner, fordi de veldig gode hestene hadde poeng mellom 9,0 og 9,5 for gangartene deres, mens de mindre talentfulle hestene hadde poeng mellom 6.5-7.0.

Fordeler med høy forpart

Proporsjonene i hestens topplinje, som beskriver høyden på hesten foran sammenlignet med bakparten, ble funnet å være mest viktig for rideegenskapene, noe som avslører fordelen med et «oppoverbakke»-eksteriør. Kjennetegnene i eksteriør som skilte de veldig gode hestene fra de mindre talentfulle i hver gangart, og som generelt var karakteristisk for de gode hestene, var høy manke, høy forpart, en høy topplinje og en høyt ansatt hals. De veldig gode hestene var høyere på framparten, dvs. det var en større forskjell mellom høyden på manken og høyden på krysset, sammenlignet med den mindre talentfulle gruppen. Gjennomsnittlig forskjell i høyde mellom manken og krysset er for tiden rundt 3,0 cm, men de beste hestene har en forskjell på over 6,0 cm mellom manken og krysset (M1-M3). Disse hestene hadde en høyere ansatt hals enn de mindre talentfulle, og også en rettere rygg (mindre høydeforskjell mellom høyden på krysset og ryggen (M3-M2)). Fordelene med disse eksteriøregenskaper ble klare da vi studerte sammenhengen mellom både standardmålingene og de tredimensjonale målingene og poengene for gangarter, noe som støttet disse resultatene. Det antydes at et «oppoverbakke»-eksteriør fremmer samling og selvbæring hos hesten og muligens forbedret balanse og økt letthet i fronten. Den absolutte og relative høyden på forparten i forhold til bakparten har blitt ansett som en forutsetning for samling, som inkluderer løfting av basen på halsen og manken, avrunding av ryggen og bruk av lenden. Dette innebærer reduksjon av vekten som bæres av forbenene og økning i

vekten som bæres av bakbenene. Et «oppoverbakke»-eksteriør kan lette arbeidet til musklene i brystregionen, inkludert de muskler som løfter ribbeina og dermed manken. Slik sammensetning kan også lette arbeidet til musklene som løfter basen på halsen, og musklene i ryggen, som hjelper til med å løfte forparten. God funksjon av disse musklene er nødvendig for selvbæring og samling. Høy manke er rapportert å lette løfting av ryggen. Resultatene av den nåværende studien indikerer en ulempe med en fremover (nedoverbakke) helling i ryggen eller en svairygg. En rygghelling som er nær det horisontale kan være bedre tilpasset kraftoverføring og løfting av forparten.

Lengde på bein - lengde på steg

Høyden ved manken hadde en betydelig innflytelse på den totale poengsummen for rideegenskaper. Innflytelsen var ikke veldig stor, men vi fant en såkalt kurvlinjet sammenheng (Figur 2). Gjennomsnittlig høyde ved manken er for tiden rundt 140 cm, men høyden som generelt ble assosiert med den høyeste totale poengsummen for rideegenskaper var høyere, rundt 145 cm. Dette kan delvis forklares med en større lengde på beina hos høyere hester. Det ble demonstrert at lengre bein også resulterte i lengre skrittlengde, en egenskap som er sterkt verdsatt i alle gangarter når avlshester blir vurdert. De tredimensjonale kroppsmålingene kunne på denne måten skille mellom hester som har lang skrittlengde og de som ikke har det. Det viste seg at hester som har lang skrittlengde har høyere manke, lengre bein og mer skråstilte kodeledd. Det kan også være mulig at høyere hester (med lengre bein) presenterer seg bedre på banen enn de som er mindre, i så fall kan en økt størrelse ha en positiv innflytelse på dommernes inntrykk av hesten.

Høyde sammenlignet med lengde

Når vi sammenlignet lengden på en hest, fra skulderpunktet til krysset (M5), med høyden på manken (M1), fant vi at de beste hestene generelt var litt kortere enn høyden på manken (den optimale forskjellen mellom lengden og høyden var -1.7 cm). Dette varierte mellom gangarter, fordi den kortere kroppslengde viste seg å være optimal for tølt, mens et lengre

Tekst:

Fagstoff

kroppsformat viste seg optimalt for trav og pass. Når lengden på en hest ble sammenlignet med høyden på krysset (M3), viste det seg at de beste hestene var ca. 6.0 cm lengre enn høyden på krysset, men det var ikke en så stor forskjell her mellom de forskjellige gangartene. Når avlsdommere vurderer proporsjonene til hestene veier lengden på kroppsformatet inn i vurderingen. Da blir et langt kroppsformat belønnet, sammenlignet med høyden på manken. Sannsynligvis ville det være bedre å sammenligne forskjellen i lengde og høyde på krysset, og deretter se etter et lengre kroppsformat. Hvis hester blir straffet i poengsummen for proporsjoner, for å være kortere enn de er høye på manken, kan dette ha en negativ innflytelse fordi høye forparter og høye manke er viktige kvaliteter i en hests eksteriør. Det er også mulig å si at høyden på krysset på mange måter er et mer passende mål for hestens størrelse, selv om høyden på manken er den internasjonale standarden som brukes.

Brystets bredde (M6) hadde en betydelig innflytelse på prestasjonene , og av alle de tradisjonelle målingene hadde den en av de høyeste genetiske korrelasjonene med den totale poengsummen for rideegenskaper. Resultatene viste en negativ innflytelse hvis brystet var smalt, og brystets bredde er utvilsomt en egenskap som bør tas mer hensyn til ved vurdering av proporsjoner enn det som gjøres (red.anm.: : i dag skal brystbredden (M6) være 34 cm for hopper og 35 cm for hingster for å få 8,5 eller mer for proporsjoner). Økt brystbredde er genetisk nøye relatert til økt bekkenbredde (målt mellom hoftene), og det var en av eksteriør egenskapene som skilte mellom veldige gode hester og mindre talentfulle i tølt og galopp. Økt bredde på bryst og bekken skaper sannsynligvis en bedre balanse i hesten, men balanse er en forutsetning for kvalitetsgangart. Et bredere bekken har også mer rom for feste av gluteral- og hamstringmusklene som gir fremdrift under bevegelse.

En av eksteriør egenskapene som skilte mellom veldig gode hester og mindre gode, var lengden og vinkelen på forbeinskoden. Hester med veldig god trav og galopp hadde lengre

forbeinskoder enn de mindre talentfulle, og veldig gode tølt hester hadde mer skråstilte forbeinskoder enn de mindre talentfulle. Disse resultatene ble også støttet av resultatene av utenlandske studier. Lange koder har blitt knyttet til utmerkede hester i dressur, og en sammenligning med utenlandske hesteraser mellom rette og skrå koder har vist at mer skråstilte forbeinskoder resulterer i lengre skrittlengde og mer smidige gangarter. I dag, når kvaliteten på beina blir vurdert på avlsvisninger, blir en gjennomsnittlig lengde og vinkel på forbeinskoden belønnet. Dette kan bli reevaluert ved å tillate mer lengde og en større vinkel i kodene, selv om effekten på holdbarhet og helse først skal vurderes. I alle tilfeller bør dommerne være strengere i vurderingen av korte, opprette koder.

Helhetsinntrykk

Hester med veldig godt helhetsinntrykk ble også sammenlignet med de som hadde lavere poengsum. Der viste det seg at de gode hestene hadde høyere manke, lengre bein og lengre hals. Dette er ikke overraskende, siden dette er alle eksteriøregenskaper som øker en hests eleganse. I tillegg hadde de veldig gode hestene høyere forpart, en høyere ansatt hals og en rettere rygg enn de med lavere poengsum. Dette demonstrerte igjen fordelene med disse eksteriøregenskapene. Det ble også klart at det er en fordel å ha en større vinkel i skulderleddet og albueleddet. Dette plasserer forbenet mer fremover og skaper sannsynligvis mer plass for forbenet, noe som fører til en høyere bevegelse. En større vinkel i disse leddene på forbenene har også blitt koblet til bredere fremover bevegelse og høyere løft av knærne i utenlandske hesteraser.

Passetalent

Vår sammenligning av veldig gode hester og mindre talentfulle, basert på de tredimensjonale kroppsmålingene i denne studien, var begrenset til hester som er homozygote for pass (AA-hester). Dette ble gjort for å utelukke innflytelsen fra denne genotypen på gangartene. AAgenotypen er en forutsetning for pass, og derfor var det interessant å sammenligne AA-hester som ble presentert som firgjengere (poengsum 5.0 for pass) med femgjengere (gjennomsnittlig passpoengsum på 8.5), med hensyn til

deres eksteriør. Det viste seg at visse eksteriøregenskaper kan skille med stor pålitelighet mellom disse hestetypene. Hester som hadde pass hadde en rettere rygg (mindre forskjell i høyde på det laveste punktet på ryggen (M2) og det høyeste punktet på krysset (M3)) og de var ikke så høye på forparten (lavere manke (M1)). Femgjengerne hadde også lengre kryss og deres kryss var mer skråstilte enn firgjengerne. De hadde kortere frambeinskode, og deres bakben var mer under dem. Veldig gode passhester hadde også generelt lengre kropper (M5) enn firgjengere. Firgjengerne hadde en ganske høy gjennomsnittspoengsum for tølt, så generelt var det ikke en mangel på fartskapasitet som holdt dem tilbake når det gjelder pass. Derfor ble det konkludert med at disse eksteriøregenskapene fasiliteter en ideell kroppsfunksjon som skaper spenstighet under lateral bevegelse. Et langt og bredt kryss (bekken) kan gi den nødvendige fremdriften under bevegelse som er nødvendig for spenstighet i laterale gangarter, da det har mer plass for feste av de kraftige gluteralog hamstringmusklene. De kortere frambeinskoden hos hestene med evnen til å gå pass kan fasiliteter raskere avskubb av frambeinet og det derfor er i svingfase når det diagonale bakbenet treffer bakken og dermed skaper spenstighet i pass. Det er også mulig at en større høyde på forparten, spesielt hvis den er kombinert med en svakere eksteriør av ryggen, forårsaker en firetakts rytme i pass, eller til og med en fullstendig mangel på pass.

Proporsjonene i hestens topplinje som beskriver høyden foran, sammenlignet med den på bakparten, hadde innflytelse på alle gangarter og indikerte at høy manke, en rett linje på ryggen og en høyt ansatt hals har en positiv innflytelse på talentene for gangartene. Videre angir estimert arvelighet av beregnede målinger som beskriver hestens topplinje, kombinert med deres effekt på rideegenskapene dem som de viktigste indikatorene for prestasjon. Eksteriøregenskapene som karakteriserer veldig gode hester er sannsynligvis nyttige for alle hester, uavhengig av om de brukes til generell ridning eller til konkurranse. Opplagt er egenskaper som balanse, holdning, letthet og mykhet ettertraktet av alle som driver med hest, uavhengig av om de er på en ridetur i fjellet, på en Tekst: Þorvaldur Kristjánsson

kort ridetur eller på konkurransebanen. Det grunnleggende målet med avlen av islandske hester er å skape en god hest som alle kan ri og nyte. Resultatene av denne studien har praktiske implikasjoner for avlen av den islandske hesten, og kan bidra til å forbedre vurderingen av hester på avlsvisninger.

Oversatt av avlsutvalget i NIHF

Måling av hester

Ønsker du å få din hest, bli klokere på avl og bidra med viktig informasjoner om den islandske hest? NIHF tilbyr hesteeiere å få målt deres hester. Det er flere FEIF

Ringmaster i Norge, som kan måle hester. Det må være en gruppe av hester samlet på en plass (for eksempel en klubb eller stall). Det koster transport av ringmaster + et mindre beløp for administrasjon (resultatene blir registrert i WorldFengur). Kontakt avlsleder i NIHF Rasmus Bovbjerg Jensen: avl@nihf.no / 92315220

Se hvordan måling av en hest foregår:

Endrer reglene for grensepassering

Det er nå

kommet endringer for forenklet grensepassering for konkurransehest fra 1. september. Men det er fortsatt behov for tolldeklarasjon.

Mattilsynet meddeler at det fra 1. september i år kommer noen endringer i vilkår for forenklet grensepassering for konkurransehest. Bakgrunnen for endringene er at nytt dyrehelseregelverk i EU har medført at Mattilsynet ikke kan opprettholde den nordiske avtalen om forenklet grensepassering for konkurransehester fra Norge. Imidlertid har Mattilsynet klart å videreføre ordningen om forenklet grensepassering med visse endringer.

Endringen gjelder helsepapirer, ikke tolldeklarasjonspapirer.

LES MER VED Å SCANNE QR-KODEN UNDER:

Den store passhelgen

Den store pass helgen, vil avholdes på Biri, 14.-16. mars

2025. Dette vil bli et arrangement for ryttere, dommere, arrangører og andre, i forhold til passløp.

Det blir dyktige instruktører og opplæring i tidtakerutstyret og alle andre oppgaver i forbindelse med pass. Det er svært viktig at alle klubber som arrangerer passdisipliner, knytter til seg minst to ressurspersoner som kan delta på dette kurset.

komplettere tidtakerutstyret som alle trenger for å gjennomføre passdisipliner.

Da det ikke blir en passgruppa slik vi er

vant til, så det er svært viktig at flest mulig lærer seg systemet. Det er et stort ønske at man hjelper hverandre om man kan.

NIHF vil kjøpe inn startbokser, og

Det arrangeres passhelg på Biri i 2025.

NIHF går til innkjøp av blant annet egne startbokser.

L O K A L L A G S M Ø T E

2 3 - 2 4 . N O V E M B E R P Å C L A R I O N H O T E L & C O N G R E S S O S L O A I R P O R T

L o k a l l a g s m ø t e e r e n v i k t i g m ø t e p l a s s f o r a l l e

m e d l e m m e r a v N I H F . H e r v i l d e t b l i f o k u s p å

N I H F s i n e s a t s n i n g s o m r å d e r , d i s k u s j o n e r ,

s p e n n e n d e f o r e d r a g o g f e s t m i d d a g .

F e s t m i d d a g e n e r l ø r d a g k v e l d m e d

p r i s u t d e l i n g e r . F u l l s t e n d i g p r o g r a m v i l l e g g e s

u t p å N I H F s i n h j e m m e s i d e o g p å m e l d i n g v i l

v æ r e p å S p o r t i . N I H F I N V I T E R E R T I L

Fjellfestivalen

Det viktigste er å kose seg med hesten

Fra 22.-25. august ble

Fjellfestivalen arrangert på Kvistli Islandshester i Folldal. Rett i underkant av 100 ryttere deltok.

Fokuset denne helgen var å kose seg med hesten på tur og ha det sosialt sammen.

– Fjellfestivalen ble et veldig fint arrangement i år også. Det var litt færre deltagere enn tidligere år, men rett i underkant av 100 ryttere deltok. Vi hadde fint vær og et godt program gjennom helgen. Det bestod av rideturer, faglig påfyll, lek og moro. Et slikt arrangement er veldig sosialt og alle som var med virket fornøyde, forteller Anne Margrethe Sæterhaug som eier Kvistli Islandshester og legger til:

– Det er NIHF som er arrangør av Fjellfestivalen, vi på Kvistli Islandshester stiller opp med medhjelpere og et sted å være. Jeg synes det er veldig bra at NIHF tar initiativ til å arrangere et arrangement for bredden. Her kan alle være med, både

konkurranseryttere og turryttere. Vi har deltagere i alle aldre. Målt er å slappe av og gjøre noe uhøytidelig sammen med hesten.

Forlenget med en dag

Nytt i år var at deltagerne kunne komme allerede torsdag.

– Tidligere år har vi fått tilbakemelding om at noen ryttere ønsker å komme torsdag kveld for å få tid til en tur ekstra. Det valgte vi å legge til rette for i år og i overkant av 20 ryttere benyttet seg av dette tilbudet. De rei på en dagstur fredag. I tillegg til dette var det satt opp tur både lørdag og søndag slik det bruker å være, sier Sæterhaug.

Tekst: Oda Nakken / Alle

Det ble også mye tid til lek og moro med hestene.

– Lørdag hadde vi pauseunderholdning i langturen med galoppløp og vanntølt. Underveis i helgen hadde vi også andre morsomme aktiviteter. For eksempel innføring i Mounted Games og en talentiade. I talentiaden kunne rytter og hest melde seg på og vise fram det de ønsket, og her fikk vi se mye forskjellig. En pyntet bløtkake med krem, jordbær og strøssel mens den red rundt i galopp, en annen satt bak fram og sto på hesten, mens en tredje skjøt med pil og bue fra hesteryggen. Dette ble veldig god underholdning for oss som så på og det virket som de som deltok også hadde det gøy, forteller Sæterhaug.

Av faglig innhold ble det holdt foredrag.

– Fredag fikk vi besøk av to hovslagere, Håkon Svartås og Hans Petter Aalberg. De snakket om balanse i hoven og hvordan sko hesten mest mulig balansert. I løpet av helgen fikk vi også besøk av Rasmus B. Jensen som sitter i avlskomiteen til NIHF. Han målte en del hester og snakket litt rundt det. I den forbindelsen hadde vi en liten uformell debatt om målene i avlsplanen og hvordan disse blir fulgt av dem som avler. Vi snakket litt om dette stemmer overens, sier Sæterhaug og legger til:

– Faglig innspill er alltid nyttig.

– Veldig sosialt

Hovedmålet med Fjellrittet er å stifte nye bekjentskaper og ha det hyggelig sammen.

– Om kveldene fikk vi mye tid til hestepart og vi hadde det veldig sosialt. Det fine med et arrangement som dette er at ryttere som kanskje ikke snakker så mye sammen til vanlig møtes. Konkurranseryttere kan dele erfaringer med turryttere og motsatt. Mange får nye venner i løpet av denne helgen og det er vi glade for. Det er motiverende å bidra til arrangementet når vi ser at deltagerne koser seg, forteller Sæterhaug.

Også neste år vil det bli invitert til Fjellfestval.

– Det blir ny Fjellfestival i august neste år. Håpet da er enda flere deltagere enn i år, så jeg håper de ulike klubbene kan bidra med å spre informasjon om dette arrangementet. Selv om NIHF er arrangør har vi på Kvistli Islandshester flere timers dugnadsjobb både i forkant og etterkant av Fjellfestivalen for å legge til rette for et godt arrangement og rydde opp i ettertid. Mellom ti og femten frivillige personer er innom oss og hjelper til, noe vi er veldig takknemlige for. Vi gleder oss allerede til neste år, avrunder Sæterhaug.

Ida Amalie Hansen BUF@nihf.no

Rasmus B. Jensen avl@nihf.no

Lene Thorud du@nihf.no.

Barn, Ungdom og Fritid

Høsten er i gang. Fjellfestivalen er arrangert og det var suksess. Fra beitfeit til topptrent nærmer seg, vi har mange spennende temaer og seminarholdere så det vil lønne seg å følge med på mer informasjon om dette på hjemmesiden!

Det kommer stadig flotte bilder i turkonkurransen og det gleder meg at så mange rir turer både alene og sammen med andre!

Avl

MANGLER

Vi i avlsutvalget vil gjerne takke alle som kom med hester på årets avlsvisninger og en stor takk til alle som hjalp til på avlsvisningene på Forsand, Seljord og Tresfjord. I slutten av året skal avlsutvalget informere FEIF om, hvor og når avlsvisningene skal være i 2024. Vi har startet dette arbeide, og innspill mottages hgjerne. Konktakt da leder av utvalget Rasmus Bovbjerg Jensen: avl@nihf.no

Måling av hesten er en del av avlsvisningen, og består av 11 forskjellige kroppsmål. FEIF ønsker å få flere hester målt og registrert i WorldFengur. På Fjellfestivallen hadde vi en bra diskusjon og

demonstrasjon av betydningen av målinger av hester. Avlsutvalg har fokus på målinger av hester, les blant annet artikkelen i denne utgaven av Forum å bli klokere på sammenhengen mellom eksteriør og rideegenskaper.

Føll- og unghetseskuer er en av høstens avlsaktiviteter organisert av klubbene. Klubbene har mulighet for å søke tilskudd (send mail til avl@nihf.no), og vi oppfordre alle som organisere skuer til å få det annonsert på Sporti, så alle kan se hvor og når det er. Husk å få innberettet føll og bedekninger på Sporti.

Dommer og utdanning

MANGLER

Siden forrige oppdatering har DU arbeidet med flere punkter.

To fra utvalget var på FEIF sitt dommerseminar i Sverige, hvor fokusområder besto av galopp, takt i skritt, og connection. Utfyllende referat fra dette finnes på NIHF sin Facebook og Instagram.

Det har vært arrangert digitalt dommerseminar med Inga Wolframm, der tematikken var bias og feilslutninger, samt blikkfang og andre psykologiske mekanismer i bedømming.

Det har vært avholdt dommereksamen i Seljord, der to kandidater leverte svært gode praktiske prøver. Neste praktiske eksamen gjennomføres på St. Hans-stevnet i Grimstad før kandidatene så skal opp i muntlig og teoretisk eksamen.

Ellers er planleggingen av høstens kombinerte seminar i god gang, der både ryttere, dommere, og instruktører inviteres til en lærerik helg i samarbeid med Hrimnir.

Vi ser frem til mange hyggelige stevnehelger og arrangementer de kommende månedene.

Sportsutvalget

Søknadsskjemaet for å avholde WR- og NM, er oppdatert. Fristen for å søke er 1. oktober 2024.

SU jobber sammen med landslagsledelsen om endrede uttakskriterier for mesterskap. En av endringene vil være at Gædinga- og WR-stevner som avholdes på høsten vil telle for uttak til mesterskap påfølgende sesong. Dette gjør vi for å utvide sesongen og håper dette også kan føre til at vi unngår for høy belastning på hestene, og rytterne, sammenlignet med de komprimerte sesongene vi har hatt frem til nå.

Lokallagsmøtet i november vil bli et treffpunkt mellom ryttere, arrangører, landslagsledelse, sportsutvalget og NIHF. Det er fint om de som er ansvarlige for stevner i påfølgende

sesong kommer og deltar, for å sikre god kommunikasjon, slik at vi kan tilby de beste forholdene for hester og ryttere.

Vi vil legge frem forslag til standardprogram for gjennomføring av WR-stevnene og NM, Terminliste, Stevnestrukturen og Uttakskriteriene. Det vil avholdes en Workshop, sammen med ryttere, arrangører, landslagsledelse og SU, om temaene, så det er viktig at alle kommer.

NM 2025 er lagt til helgen 3.-6. juni. NM Gædinga blir etter VM.

Vi gleder oss til å se dere!

Kompetanse og kommunikasjon

I skrivende stund er invitasjonen til kombinert dommer/instruktørseminar på vei til Sporti. Det blir seminar i Drammen, på Quality Hotel River Station. Foredragsholdere er Olil Amble og Susanne Braun.

Det er fokus på at alle instruktører som ønsker å opprettholde sin lisens som FEIF level instruktør, får tilbud om å gjennomføre seminar. Instruktørlisten skal digitaliseres, så det er viktig at instruktørene tar ansvar for å gjennomføre seminar en gang hvert tredje år.

Siden sist har informasjon under utvalget blitt lagt ut på nihf.no, og mer kommer etter hvert. Blant annet er instruktørlisten lagt ut der, samt informasjon om de ulike kursene i regi av NIHF. Det ligger også link til utdanningssiden til FEIF, hvor kravene til alle instruktørutdannelsene er beskrevet. Utvalget anbefaler alle å holde seg oppdatert på det som skjer og sørge for egen kompetanseheving og vedlikehold.

SPORT

Gry Anette Lie Sørensen sport@nihf.no

Anja Aurenes kku@nihf.no.

Solgt til junior-ryttersatsende

I flere år var den norskavlede topphingsten blant de beste i verden i F1 for senior. Nå er han solgt.

Nathalie Røe Skavnes er den nye eieren av Nói fra Jakobsgården.

I flere år har Nói, som er avlet på Jakobsgården i Møre og Romsdal som

drives av Stian Pedersen og Agnes Helga Helgadottir, gått som Pedersens konkurransehest. Sammen har de deltatt på haugevis av internasjonale mesterskap, hvor de har tatt seg til finaler gang på gang og tatt medaljer, under både VM og Nordisk.

Nå er den meget godt utdannede og rutinerte herremannen solgt, og er klar for å bli læremester for Skavnes. Hun red sitt første internasjonale mesterskap i august, da hun representerte Norge på nordisk mesterskap i Herning.

Nói er nå blitt 16 år, og er selv etter Trúr frá Auðsholtshjáleigu og Frigg frá Flugumýri. I 2015 ble han vist til en dom på 8.56, i tillegg til å ha representert Norge i avl i både 2013 og 2015. I tillegg til å ha vært en god konkurransehest har han også levert i avlsboksen og er far til blant annet Tindur fra Jakobsgården og Tindra fra Brekkeneset.

Rutinerte Nói fra Jakobsgården har fått ny eier. Foto: Tølt.no.

Tekst: Ida Nielsen

Grovfôr:

Advarer mot årets høy

Analyser av årets høyavlinger har til nå avdekket unormalt store mengder sukker i årets grovfor. Nå advares hesteeierne.

Det melder analyseselskapet

Eurofins Agro Testing Norway AS. De har oppdaget det som kan være en utfordring for hester med fôringsrelatert sykdommer.

Det er i høy og ensilasje til hest, fra Østlandet, funnene er gjort.

- Vi har mottatt mange tilbakemeldinger om et uvanlig høyt innhold av sukker i årets første slått, til tross for at produsentene har fulgt alle kunstens regler for å oppnå et grovfôr lavt på sukker, forteller de.

Funnene er verdt å merke seg for eiere av hester som har slitt med sukkerinnhold og sterkt høy.

- Vi har gått nærmere inn i statistikken og sett på analyser fra perioden 1. juli til 14. august 2024, på høy til hest og første slått. Vi har skilt mellom prøver slått i 2023 og 2024. Vår informasjon fra analysene tyder på at produsentenes magefølelse kan være rett, advarer de.

Det er nemlig mye sukker i grovforet. Været pekes på som årsaken.

- Vi har fått flere tilbakemeldinger på at været under slåtten besto av solrike dager og kalde netter. Dette kan føre til en høy produksjon av sukker i graset på dagtid, som igjen ikke brukes i stor grad på natta. Resultatet kan da være at sukkernivået opprettholdes høyt gjennom natten og de tidlige morgentimer når det normalt er lurt å høste graset som skal være lavt på sukker, forklarer de.

Tabellen viser prøver fra slått i 2023 og til nå i 2024:

Det er avdekket mye sukker i årets høy. Foto: Illustrasjonsfoto.

VERDENSREKORD:

SLO 13 ÅR GAMMEL REKORD

Først i september ble det bekreftet at det ble satt ny verdensrekord i 150 meter pass. Dermed er Konráð Valur Sveinsson verdensrekordholder igjen.

Den nye verdensrekorden i 150 meter pass ble satt av Konráð Valur Sveinsson og Kjarkur fra Árbæjarhjáleigu II. De satte verdensrekord på Íslandsmót, som fant sted i slutten av juli. Verdensrekordtiden lyder nå 13,46 sekunder.

De forbedret den 13 år gamle verdensrekorden i disiplinen med

ett brøkdel av et sekund. Tidligere verdensrekordholder er Catherine Gratzl på Blakk fra Kambi.

Konráð Valur Sveinsson har dermed blitt regjerende verdensrekordholder igjen, etter som at han hadde rekorden på 250 meter pass fra 2018 til 2021 på 21,15 sekunder. Denne ble senere slått i 2021 av Daníel Ingi Smárason og Hulda från Margareterhof, som fortsatt står, med tiden 21.07 sekunder.

Verdt å merke seg er det at Kjarkur er etter norskeide Gideon frá Lækjarbotnum. Gideon ble 1. premiert allerede som 4-åring, ledet uttakningen og kom i A-finale på Landsmót som 5 og 7 åring (ungdoms og ungrytterflokk). Han hadde også i mange år rekorden for høyeste bedømming gitt i Norge.

Konráð Valur Sveinsson og Kjarkur fra Árbæjarhjáleigu II er igjen verdensrekordholdere. Foto: FEIF.

Ny stjernehingst til Stutteri Lindholm Høje

Etter å ha mistet sin flotte Kveikur frá Stangarlæk I til sykdom tidligere i år, har Gitte Fast Lambertsen og Flemming Fast fått hjem en ny stjernehingst til sin avlsvirksomhet.

Tidligere i år mistet nemlig Gitte Fast Lambertsen og Flemming Fast sin Kveikur frá Stangarlæk I. De satser

knallhardt på avl på deres Stutteri Lindholm Høje i Danmark.

Kveikur ble i slutten av 2020 flydd ut fra Island til sitt nye hjem. I begynnelsen av august kom beskjeden om at den flotte hingsten døde etter et par dager med sykdom. Det hele startet en onsdag, hvor han ble sendt til dyrehospitalet etter å ha vist tegn på kollik. Fredag samme uke tapte han kampen.

I starten av september ble imidlertid den islandske mesterskapsvinneren, Húni fra Ragnheiðarstaður, flydd ut av landet til sitt nye hjem, hos Lambertsen og Fast, som har eid hesten en god stund.

Húni er en av vår tids mest imponerende hingster og har blant annet en bygningdsdom på 8,89. For rideegenskaper har han 8,63 samlet vist som firegjenger, med 9,5 for tølt, trav, rideegenskaper og helhetsinntrykk. Samlet dom uten pass er hele 9,15.

Med prestasjonen sin på Landsmót i klassen for seks år gamle hingster, ble Húni den høyest bedømte firegjengeren på Island, og den andre høyeste firegjengeren i verden noen gang med en dom på 8,72. Kun deres avdøde Kveikur frá Stangarlækur I var høyere med sin dom på 8,76.

Húni er selv etter Álfaklettur fra SyðriGegnishólum og Hending fra Úlfsstöðum. Med det er et nytt stjerneskudd for avlen på plass i Danmark.

Húni fra Ragnheiðarstaður. Foto: Alendis.is.

God hestevelferd er nøkkelen for fremtiden

Grunnlaget for hestesporten eksistens er god hestevelferd. Hensynet til hestens livskvalitet må gjennomsyre alt vi gjør med hesten; fra hestehold og daglig håndtering til treningsmetoder og konkurranser.

Det er vår oppgave å sørge for at våre hester lever gode liv, der vi tar hensyn til hestens behov og dens egenart.

Oppfatningen har vært at hestene våre blir tatt godt vare på, og at trening og konkurranse er et samarbeid mellom hest og menneske. Men de siste årene har det i økende grad blitt rettet kritikk mot sporten vår, spesielt toppsporten. Debatten går høyt, særlig i sosiale medier, om utstyr og treningsmetoder og om ubehag, smerte og skader.

Mange som driver med hest har på et eller annet tidspunkt gjort noe med eller mot hesten som ikke var riktig. Gjort noe man ikke er stolt av. Gjort noe som gjør vondt når man tenker etter. Gjort noe som ikke ser bra ut på video eller bilde. Og også gjort noe i beste mening, men som man i dag med bedre og nyere kunnskap vet er feil.

Men det viktigste er kanskje ikke hva man gjorde for et, to eller fem år siden, men hva man gjør i dag og hvilken retning vi nå ønsker å stake ut. Hvilke holdninger og handlinger man praktiserer og videreformidler til elever, trenere og dommere.

Vi kan ikke rette opp våre gamle feil. Men forstår vi dem, kan vi lære av dem. Da kan vi ta nye og bedre valg for fremtiden.

Bildene og filmene som har blitt spredd gjennom sosiale medier gjør vondt i oss. Men nettopp derfor er de viktige. De gjør noe med oss, og det må vi bruke som en drivkraft for å søke etter det som er riktig . For fremtiden kan ikke bygges på at vi ser hva som er galt. Det er å se hva som er riktig som gjør at vi lærer.

Forskningen forteller oss stadig mer om hva et godt hesteliv er. Denne kunnskapen må hestesporten ta hensyn til. Regelverket må oppdateres der det er nødvendig. Smerter skal ikke forekomme under trening og konkurranser, og hestene skal få leve gode hesteliv.

Det aller viktigste er «hånden som holder tøylen». Det aller viktigste er du og jeg. Det aller viktigste er gode hesteeiere, ryttere og trenere med oppdatert kunnskap om hestevelferd, hestehold, utstyr og treningsmetoder. Vi trenger at adferdsforståelse og hestevelferd blir en like viktig del av rytterutdanningen og

innen rideskoleopplæringen som selve ridningen.

Dette er helt sentralt for en bærekraftig hestesport.

Vi trenger ryttere og trenere som anerkjenner og benytter gode treningsmetoder med fokus på trygghet og omsorg for hesten. En avspent hest lærer raskere og er lettere å håndtere. Vi trenger ryttere og trenere som erkjenner at verden har gått videre, og at det man gjorde tidligere ikke nødvendigvis var riktig - med utgangspunkt i den kunnskapen vi har i dag.

Vi trenger gode rollemodeller. Og vi trenger å stå sammen.

Vi ønsker derfor å oppfordre alle til å sette i gang en hestevelferdsbølge som viser eksempler på god ridning og god håndtering av hestene.

Tore Sannum, President i Norges Rytterforbund.

Seneskade hos hest

Sener sitter i hver ende av en muskel og fester muskelen til skjelettet.

Overbelastning av en sene fører til at fibre i senen strekkes ut for mye og dermed skades eller ryker. Skjer dette, har hesten fått en seneskade og kroppen vil som regel reagere med en betennelsesreaksjon.

Hvordan merker jeg at hesten har en seneskade?

En mindre alvorlig seneskade gir ikke alltid så tydelige symptomer. En lett varmeøkning og hevelse over den skadde senen som raskt forsvinner, kan være de eneste tegnene. Alvorligere skader gir mer varme, hevelse og smerte ved trykk over den skadde senen. Ved kraftigere skader

ser man en tydelig konturforstyrrelse i området. Det er vanlig at hesten blir halt, men haltheten pleier å minske betydelig etter bare noen dager. Ved kraftigere seneskader risikerer man at haltheten blir kronisk.

Hesten kan oppleve en eller flere av disse symptomene:

• Varm i området rundt den skadde senen

• Hevelse i området rundt den skadde senen

• Smerte ved trykk over den skadde senen

• Konturforstyrrelse i området der den skadde senen ligger

• Halthet

Hva kan jeg gjøre selv?

1. Kjøle ned benet

De første 48 timene etter en skade er det lurt å kjøle ned hestens ben. Ved å kjøle ned området skaden er, minsker hevelsen og dermed kan legningen forbedres. Kjøl benet 3-4 ganger per døgn, ca. 15-20 minutter per gang. Enten med rennende kaldt vann eller med kjølebandasje.

2. Bandasjer benet

Bruk et underlag og en vanlig uelastisk bandasje og bandasjer fra framkneet til og med koden, alternativt fra haseleddet til og med koden. Å bandasjere benet kan forbedre legingen, fordi hevelsen minsker. Bandasjen bør byttes daglig.

3. La hesten hvile til veterinæren har undersøkt hvor alvorlig skaden er

Du bør alltid kontakte veterinær dersom du mistenker en seneskade, slik at hesten raskt får rett behandling.

Hva gjør veterinæren?

Veterinæren kjenner på det skadde benet for å lete etter tegn på betennelse. Det vil si varme, hevelse og / eller smerte. Veterinæren undersøker også om hesten er halt. Ved en mistenkt seneskade er den beste undersøkelsesmetoden ultralyd. Ved

hjelp av ultralyd kan man studere senen både opp langs senen og i tverrsnitt for å se etter skade. Ultralyden kan også brukes til å følge helingsprosessen.

For å gi støtte til den skadde senen, kan det være veterinæren anbefaler bruk av ulike typer av støttebandasje. Meningen med behandlingen er å redusere betennelsen så raskt som mulig for å minske dannelsen av arrvev og øke sjansen for en god helning slik at hesten kan bli bra igjen.

Det akutte stadiet er over, hva skjer nå?

Seneskader heler langsomt. For å oppnå best mulig resultat, er det viktig å følge veterinærens råd om hvordan hesten skal behandles og opptrenes. Så snart det er mulig av hensyn til skaden, skal hesten begynne å røre på seg i kontrollerte former, på et hardt, jevnt underlag. Det bør skje ved at man leier hesten, lar den gå i skrittemaskin, eller rir hesten i skritt. Etterhvert økes treningsmengden. Gjennom å følge med på skaden med jevnlige ultralydundersøkelser, kontrollerer veterinæren at helingen går som den skal og at treningsnivået øker i passe takt.

Følger av seneskader

En hest som har hatt en seneskade, har større risiko for å få det igjen, da en sene som en gang har blitt skadet aldri blir like sterk som en normal sene. Jo mer alvorlig skaden er, desto større er sjansen for at hesten får varige mèn. Det er vanlig at hesten får en kronisk fortykning i det skadde området på grunn av arrvev. En annen følge er sammenvoksning med omkringliggende vev. Vedvarende halthet kan også forekomme.

Kontaktpersoner lokallag

Arvakur:

Charlotte Goverud Jensen Tlf: 45602029 charlottegj3@gmail.com

Baldur:

Bjørn Andersen bjo-kran@online.no Tlf: 90 77 63 50

Fakur:

Kitty Solberg Gulløy fakur.leder@gmail.com

Faxi:

Kari Adele Staupe Våge Tlf: 98 07 18 76 k_staupe@hotmail.com

Freyfaxi

Rakel Bunes Tlf: 917 08 228 rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem Tlf: 454 94 570 mathilderh@hotmail.com

Gandur:

Anine Lundh Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Reidun Aaker Tlf: 99287854 Aaker@gmail.com

Gladur

Anja Aurenes Tlf: 472 4 3499 leder@gladur.org

Gloi

Marion Gjertsås Tlf:  922 21 365 marion-g@online.no

Gustur

Kamilla Solberg Tlf: 93289087 Gustur.islandshestlag@gmail.com

Hekla

Felix Schøyen Tlf: 90268715 leder@hekla.no

Hlynur

Hilde Orkelbog Madland Tlf: 416 31 453 hlynur1985@hotmail.com

Hrani

Terje Gundersen

Hrappur

Karianne B. Andreassen bokestad.andreassen@gmail.com Tlf 41322388

Hrimfaxi

Trine Bergum Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Hrimnir

Mona Fjeld Tlf: 93400285 mona@fjeldmedical.com

Hugljufur

Annveig Veum Aas fruvaas@hotmail.com

Hørdur

Marit Svalastog Sperre Tlf: 97629884 hordurleder@gmail.com

Isafold

Per Oddvar Rise Tlf: 958 95 240 leder@isafold.no

Jøkull: Liv Fredskild Tlf: 99469296 liv.fredskild@live.no

Røkkvi

Kristina Madsen Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Saga

Margrethe Engeland Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Sleipnir

Håvard Dønnum haavard@brolykke.no

Stormur

Tina Oppen Mobil: 95703600 tinaoppen@gmail.com

Sunna Monika Kaald tlf: 98205353 sunnaislandshestforening@gmail.com

Vestnes:

Finn Helge Stene tlf: 47 99 21 69 55 post@vihf.no

Vestri Andre Wiik andre.wiik@gmail.com

Vidir

Ann Hilde Hartvigsen Holmen 14, 9518 Alta Mobil: 97483293 An-hi@hotmail.com

Vikingur

Lene Wilhelsen lenewilhelm@hotmail.om

Villingur

Miriam Fossan Knudsen Tlf: 986 30 840 post@villingur.com

TROMS OG FINMARK

1 Vidir

2 Vikingur NORDLAND

1 Freyfaxi

2 Hrappur

TRØNDELAG

1 Gloi

2 Sunna MØRE OG ROMSDAL

1 Vestnes

2 Vestri VESTLAND

1 Jøkull

2 Gustur ROGALAND

1 Faxi

2 Villingur

3 Isafold AGDER

1 Gladur

2 Hrani

3 Hrimfaxi

4 Saga

VESTFOLD OG TELEMARK

1 Hugljufur

2 Hørdur

3 Fakur

4 Arvakur

5 Stormur VIKEN

1 Geysir

2 Hrimnir

3 Røkkvi

4 Hekla

5 Baldur OSLO

1 Gandur INNLANDET

1 Sleipnir

2 Hlynur 5 4 1 2

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Leder: Steinar Myhre

Tlf: +47 928 51 253 | E: leder@nihf.no

Nestleder: Heidi Andersen

Tlf: +47 971 85 335 | E: nestleder@nihf.no

Organisasjonssækretær: Anine Lundh

Tlf: +47 924 31 558 | E: post@nihf.no

Sekretær: Camilla Onshuus

Tlf: +47 464 28 638 | E: sekretaer@nihf.no

Stambokfører: Nils Ole Gilde

Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret

Postboks 34, 3831 Ulefoss

Tlf: +47 359 45 000 | E: stambok@nihf.no

Utvalg avl

Leder: Rasmus B. Jensen

Tlf: +47 923 15 220 | E: avl@nihf.no

Medlem: Silje Sandal | Marit Glærum

Utvalg dommer og utdanning

Leder: Lene Thorud

Tlf: 453 86 458 | E: du@nihf.no

Medlem: Inger-Lise Fosmo Faksgaard | Liv Runa Sigtryggsdottir

Utvalg barn/ungdom/fritid

Leder: Ida Amalie Hansen

Tlf: +47 472 89 238 | E: buf@nihf.no

Medlem: Rachel Steen | Tormod Bryn

Medlem/ungdomsrepresentant: Sverre Strøm

Sportsutvalget

Leder: Gry Anette Lie Sørensen

Tlf: +47 940 39 087 | E: sport@nihf.no

Medlem: Aasa Kristin Sandøy | Torunn Nordvik

Utvalg kompetanse og kommunikasjon

Leder: Anja Aurenes

Tlf: +47 472 89 238 | E: buf@nihf.no

Medlem: Ina Cecilie Riis | Malene Haugedal

Kontrollkomite:

Revisorer:

Valgkomite

Leder: Geir Birkenes

Medlem: Iren Haugan | Anders Flemmen | Liz Lauritzen

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern. Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør: Stein Larsen, Tlf: 901 93 048 Frivollveien 80, 4877 Grimstad post@hestesportmedier.no

Annonseinfo: Islandshestforum:

Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden

Annonser på nihf.no: Kontakt redaktør Stein tlf: 901 93 048

E-post: post@hestesportmedier.no

Neste deadline: 18.11.2024

Adresseendring gjøres i Folkeregisteret og meldes til klubben

Design:

Ida Kathrin Nielsen, Hestesportmedier produksjon AS

Trykk: ATL grafisk, Tlf: 48 11 36 96, gabriele@atlgrafisk.no

Fra første klapp til siste klem

Agria har over 130 års erfaring med dyreforsikring. Helt fra starten har vi hatt samme oppdrag: Å være der for deg og ditt dyr, fra første klapp til siste klem. Derfor tilbyr vi veterinærforsikring som varer livet ut. Et smartere liv med dyr.

Sjekk pris på forsikring her:

Returadr: Norsk Islandshestforening

c/o Accountor Hamar AS Aluvegen 95

2319 Hamar