Islandshestforum 2-24

Islandshest

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 2 2024 - Årgang 41

Redaktøren

Jeg ble mektig imponert

Et av de første islandsheststevnene jeg var med på, var Hrimnirstevnet. Allerede den gang på 90-tallet et av høydepunktene. Og da sydet det med liv og det var klasser i alle varianter. Mye vann har rent gjennom Drammenselva siden da.

Men Hrimnirstevnet har bestått. Og i år ble det pakket inn i nye omgivelser på Myremoen. Og for et anlegg den driftige klubben har fått. Ikke bare har de på rekordtid anlagt bane og fasiliteter, de har sikret seg sponsorer som gir mulighet til videre utvikling og vekst. Det er en imponerende jobb som er lagt ned på det nye anlegget. Og kjenner jeg de driftige ildsjelene, er mer på trappene. Stalltipset er at de står med et luksusanlegg neste år, når alt som er planlagt er på plass.

Et annet av vårens stevner, som varmet hjertet, var Pinsestevnet. Igjen i en noe mindre form enn i storhetsdagene, men det får datoen ta skylden for. Uansett er en slik samling for alle, noe som bygger samhold og holder hevd i tradisjoner. Med planene om utvidelser i bakhode, er det lov å ønske seg større aktivitetsnivå og flere deltakere allerede neste år. For dette er NIHFs viktigste arena for å samle troppene.

Men oppi all gleden over flotte anlegg og tradisjonsrik pinse, ligger det en bekymring i bakhodet. Det er rekruttering og prisene. Barneklassene er i beste fall glisne om det i det hele tatt er med noen barn. Et tegn man skal ta alvorlig. Videre er det blitt svært dyrt å være med på mange stevner. Ikke fordi arrangørene er griske, men fordi alt rundt oss har eksplodert i pris. Summen blir tung for mange. Da risikerer vi å skyve mange potensielle medlemmer og deltakere bort.

Det er en utfordring som må løftes opp og tas tak i. Knas for å utforme en plan for fremtiden. Om ikke risikerer vi at Pinsestevnet ender opp som historie og Hrinirs flotte anlegg på sikt blir stående tomt. Det er nå fremtiden må formes. I mellomtiden, god sommer!

Stein L Red.

Steinar Myhre

Leder i Norsk Islandshestforening

Kjære medlemmer!

Hei islandshestvenner. Jeg er deres nyvalgte leder i NIHF og dette er min første leder. La meg først få takke for tilliten. Forespørselen om ledervervet kom litt brått på, og av ulike årsaker medførte det at jeg dessverre ikke kunne delta på årsmøtet. Det var en kort presentasjon av meg i forrige Forum og et lengere intervju denne gangen så jeg tenkte ikke det var nødvendig å gå så mye mer inn på det i denne lederen. Nøyer meg med å si at jeg bor på Hadeland og er gift med Brit-Tove. Vi har en liten hyggelig stall og har nylig bygd en fin ovalbane (synes i hvert fall vi) hvor vi kan trene hestene. Småbruket

ligger i kanten til Nordmarka og det er endeløse muligheter for å ri, trene og nyte denne fantastiske sporten til fulle. For øvrig viser jeg til intervjuet lenger bak i Forum.

Det nye styret er godt i gang med sitt arbeide og det er nok av saker å behandle. Styret har fått et klart mandat fra årsmøtet til å jobbe med fem strategiske satsingsområder; Rekruttering, Kompetanse, Kommunikasjon, Lagånd og Hestevelferd. Her må vi sammen finne løsninger på ulike nivåer. Derfor er jeg veldig interessert i hva dere tenker og hvordan skal vi få det til? Dette må vi finne ut av gjennom større interaktivitet mellom styre og lokalforeningene dere representerer. Styret ønsker flere møtepunkter for å drøfte ulike saker å få tilbakemeldinger på det arbeide som gjøres. Så har dere synspunkter på dette eller andre ideer så bring dette inn til deres lokale leder, så tas det opp i kommende møter med styret. Jeg kan ikke love at vi kan etterkomme alt, men jeg kan love at saklige og seriøse henvendelser vil få en saklig og seriøs behandling.

Jeg setter stor pris på om dere stikker bortom og slår av en prat når jeg er rundt omkring, det være seg enten det er som representant for NIHF, rytter eller pappa til Lise, som er en aktiv konkurranserytter.

NIHF favner vidt og har et stort spekter av aktiviteter og interesser gjennom turridning, konkurranser eller avl og avlsvisninger. Jeg vil sammen med styret prøve å balansere dette så godt jeg kan. Inntil vi ses ønsker jeg alle en god sesong og gleder meg til å gjøre en jobb for dere.

Med vennlig hilsen

Steinar

- Synd det ikke er flere med Klar oppfordring:

Det var full fres i Seljord, hvor Pinsestevnet tradisjon tro gikk av stabelen. Elin Johanssen leverte til gull i T4 senior, og håper i fremtiden på å få stevnet tilbake til sitt gode, gamle med WR-status.

Ryttere fra hele landet var i aksjon i Seljord. Blant dem var Elin Johanssen som hadde tatt turen fra Sørlandet.

I tillegg til de vanlige sportsklassene, ble det arrangert galoppløp, passdisipliner, quiz, salgsvisning og selvsagt også den obligatoriske kostymetølten.

Allerede søndag kveld ble de første A-finalene ridd. Blant vinnerne stod Johanssen, som vant T4 senior på Geisli fra Løland.

- Jeg er veldig godt fornøyd med hesten. Han fungerer veldig bra i stevnesettingen, og det er det jeg er mest fornøyd med kanskje. I tillegg har han et veldig godt hode, med trygge gangarter og er behagelig og forutsigbar. Det er kun vårt andre stevne, så gleder meg veldig til fortsettelsen, smiler Johanssen.

Sesongen blir en prøvesesong for duoen,

og hun er fornøyd med deres fine resultat i Seljord så langt.

- Det er nok mest rytteren som må skjerpes litt gjennom sesongen, ler hun.

For som mange andre, er Pinsestevnet viktig for også Johanssen. Hun håper å få se stevnet tilbake til sitt gode, gamle.

- Pinsestevnet er et morsomt stevne som betyr mye. Jeg synes det er synd det ikke er flere med, og jeg håper virkelig at stevne blir WorldRanking igjen, slik at det kan bli som det var før i tiden, et skikkelig samlingspunkt for alle sammen, oppfordrer hun.

ELin Johanssen stakk av med seieren i T4 senior. Foto: Tølt.no.

Spennende planer i Seljord

Årets Pinsestevne ble igjen et flott arrangement. Samtidig har muligheten for å oppgradere baneanlegget åpnet seg, som også åpner muligheten for å igjen arrangere internasjonalt i Seljord.

Været viste seg fra sin beste side over hele landet, og i Seljord skinte solen litt ekstra på alle de flotte hestene og rytterne som hadde samlet seg til årets Pinsestevne. Nestleder i NIHF, Heidi Andersen, er godt fornøyd med arrangementet.

- Det er maks av hva anlegget kan ta uten teltstaller, som selvsagt da ville vært en ekstra kostnad. Det er enten 140 eller 280 deltagere her med tanke på økonomien i det hele, sier Andersen.

Suksess

Pinsestevnet har igjen vært en suksess.

Nytt anlegg

Det var glissent på årsmøtet før flyene fikk lande på Gardermoen.

En gledens nyhet for mange medlemmer som ønsker at Pinsestevnet skal bli WorldRanking igjen kan Andersen meddele. Hun tror nemlig det kan komme nytt baneanlegg neste år.

- Det er planer på det. Vi har ikke blitt annet enn orientert om hva Dyrskun tenker, og derfor er det heller ikke fattet noe vedtak på det i foreningen. Men da ligger det eventuelt an til at det igjen blir World-Ranking stevne her, som da eventuelt vil gå parallelt med det breddestevnet Pinsestevnet er og skal være.

- Jeg synes det har vært en suksess i år også. Dette er jo det største breddestevnet vi har. Adkomsten til Seljord er også blitt mye bedre, og det har mye å si. Får vi nytt baneanlegg blir det da også et tipp topp anlegg, som blir liggende veldig sentralt fra alle kanter.

Det vil da føre til at man igjen kan arrangere internasjonale stevner i seljord.

Til slutt skryter Andersen av alle som tok turen til årets stevne.

- Været var maksimalt flott, og da blir alt lett. Det var god stemning, og folk var positive og blide. Det var litt stress i sekreteriatet første dagen, men det ordnet seg. Det er også det som er holdningen, at det ordner seg, smiler hun.

Totalt ble det 133 ekvipasjer som inntok Dyrskun.

Utgiften ved nytt baneanlegg i Seljord er det Dyrskun som må ta.

- Vi kan ikke ta noe økonomisk risiko i dette, men Dyrskun er på tilbudssiden, så vi må virkelig prøve å få til dette. Dyrskun skal søke om midler og slikt, også vil jo NIHF da gå inn som samarbeidspartner i så fall, forklarer hun.

- Jeg vil berømme klubbene og alle som har vært her. Jeg har følt på den gode, gamle stemningen. Ungdommene finner hverandre, og det er viktig for rekrutteringen. Får man inn igjen flere av de høyere klassene her med WorldRanking og slikt, har vi den arenaen vi ønsker. Nå er vi gira på veien videre, smiler hun.

Tekst: Ida Nielsen

Alle foto: Stein Larsen

Alle foto: Stein Larsen

Trer inn som leder:

- Med årene har det blitt mye mer hest enn jeg så for meg

Steinar Myhre ble valgt til ny leder i Norsk Islandshestforening på årsmøtet 16. mars. Hadelendingen har brukt tiden godt siden det møtet, og føler han har fått ganske god oversikt.

- Jeg synes det er et spennende verv. Mye tid har gått til å bli kjent med styret og lese dokumenter. Jeg har fått lest meg opp både på det som har vært, og på det som skal følges opp fremover. Ellers har litt av tiden gått til å stake ut kurs, i tillegg til løpende styresaker, smiler han.

- Har det vært overveldende å sette seg inn i alt?

- Nei, det er egentlig som forventet. Jeg visste også at det kom til å bli slik da jeg sa ja til dette, og det må man også være innstilt på når man sier ja, understreker han.

Myhre er generelt fornøyd med tilstanden i islandshest-Norge.

- Det har ikke vært noen store ahaopplevelser, det meste er heller som forventet. NIHF er godt organisert og har en ordnet og god økonomioppfølging.

Steinar Myhreer ny leder i NIHF. Foto: Øyvind Dammen

- Blir det noen klare retningsendringer?

- Jeg skal vokte meg vel for å kritisere tidligere styrer, for jeg kjenner ikke godt nok til hva som har vært tenkt, eller hva man har fått til, tidligere. Dessuten ser verden veldig annerledes ut når man sitter i et styre kontra når man sitter utenfor. Jeg er i hvert fall godt fornøyd med styret vi har nå. Alle drar i samme retning, og vi jobber godt sammen. Men om det vil bli så veldig mye retningsendring vet jeg ikke ennå, det må nesten andre kommentere etter hvert.

Når han blir spurt om utfordringene og prioriteringene fremover drar Myhre frem flere saker.

- NIHF favner vidt, fra de som aldri er på stevne til de som satser profesjonelt og lever av dette. Dermed er det mange hensyn å ta. Det er én tanke jeg har gjort meg. Vi må få alle til å spille sammen, slik at alle føler de blir ivaretatt. Jeg tenker vi skal jobbe litt med dette fremover, for bredde og topp avhenger av hverandre.

- Føler du det er en manglende forståelse mellom topp og bredde?

- Jeg tror vi kan jobbe mer med forståelsen mellom topp og bredde, mellom de som lever av dette og de som ikke konkurrerer med hestene sine. Jeg tror, og her understreker jeg altså at dette er

hva jeg tror, at det er en terskel mellom bredde- og topprytterne. Samtidig tenker jeg at dette er det ikke noen grunn til, og at vi kan se på hvordan vi kan bryte ned og ufarliggjøre det. For å gi et eksempel, Christina Lund hadde klinikk på Seljord med to egne topphester. Hun snakket om hvordan hun tenker rundt trening, hestehold og konkurranser. Det er en type tiltak som jeg tror vil gjøre forståelsen større mellom topp og bredde slik at avstanden blir mindre. Så kan det også være et spørsmål om vi bør ha flere kombinasjonsstevner, hvor topp og bredde kan møtes uten at de nødvendigvis må konkurrere mot hverandre. Det kan være et mulig tiltak. Dette er ting som diskuteres i styre og i SU, og det er naturlig å høre hva klubbene tenker rundt problemstillingen.

Myhre er imidlertid rask til å dra frem innsatsen som mange legger ned.

- På årsmøtet i fjor fikk styret et veldig klart vedtak om å jobbe med fem strategiske satsingsområder fremover, etter anerkjennelse at den strategiske planen man jobbet etter var for ambisiøs. Det er jo frivillighet dette baserer seg på, så det er begrenset med tid. Samtidig er det mange som bidrar mye. Da jeg var på Pinsestevnet i Seljord viste islandshestforeningen seg frem fra sitt beste. Folk jobber gratis og står på for

å få dette til å gå rundt. Det er veldig hyggelig å se at folk er villige til å gjøre en innsats. Det samme opplevde jeg på NM i Vestnes, hvor man så det samme i klubbregi. En voldsom innsats og vilje til å investere tid og krefter for å få dette til å gå rundt. Så er nok ikke dette spesielt for islandshestmiljøet, men likevel en forutsetning for å få dette til.

- En annen ting er hvordan vi skal få mer folk med på stevnene. Det var 130 påmeldt på Pinsestevnet, men det har vært nesten tre ganger så mange tidligere. Er det manglende interesse, konkurranse med andre aktiviteter, fasilitetene, eller kanskje økonomien det står på? Vi prøver å knekke den koden, men det er ikke så lett. Ting er dessuten hele tiden i endring. Kanskje vi ikke kan komme tilbake til hvor vi var, men heller en mellomting. Vi prøver å finne ut hva som er mulig og hva som skal til.

Steinar Myhreer er engasjert i islandshesten. Her på Mjøsmot 2024. Foto: Stein Larsen

Den nye lederen i foreningen har vært tilstede på stevner hele våren. Foto: Stein Larsen

- Du nevnte økonomi. Er det i ferd med å bli for kostbart å holde på?

- Det kan være for mange stevner på for kort tid, og det kan hende at det er blitt for dyrt, som du spør om. Det er dyrt å kjøre, dyrt å ha hest, dyrt å være med å konkurrere. Dette er noe vi får se om det er noe vi kan gjøre noe med.

Myhre snakker generelt i “vi”-form. Han er opptatt av at lagarbeid må til for å lykkes, og er også tydelig på at han ønsker å involvere lokallagene og medlemmene i enda større grad.

- Det er ønskelig å få involvert lokallagene mer, og at de får mer eierskap til beslutningene. Vi planlegger et møte med lederne i alle klubbene for å få begynt å diskutere mange av disse spørsmålene allerede i sommer. Noen av de sakene og beslutningene i styret hører også naturlig hjemme på et slikt møte, og jeg synes det er naturlig å forankre dette i lokallagene. En annen ting som det er naturlig å diskutere med klubbene er de fem strategiske satsingsområdene. Spørsmålet er hvordan disse tingene skal komme ut i det vi gjør og sier, slik at det ikke bare blir festtaler. Jeg forventer engasjement og at det gis noen ønsker om styringsretning der. Planen er at lokallagsmøtet blir 23. og 24. november. Dette blir et viktig møte som jeg ser frem til. Det er riktignok et stykke frem i tid, men tiden går fort, og jeg jobber nå frem mot det.

Den nye lederen understreker at han er tilgjengelig og håper folk tar kontakt hvis det er noe de vil snakke om.

- Jeg er en person hvor det du ser er det du får. Jeg oppfatter meg selv som ganske ufarlig, jeg er lett å kontakte og kommunisere med. Det oppfordrer jeg også alle til å gjøre. Når jeg er på stevner kommer folk bort og tar opp ting, og det synes jeg er hyggelig. Som nyvalgt leder får jeg mange henvendelser i forhold til budsjett og økonomi. Alle ønsker mer penger til velmente tiltak og gode formål. Vi prøver å organisere det som best vi kan, men det sier seg selv at det må prioriteres. Men for all del, det er ikke feil å spørre. Så er det sikkert noen som blir skuffet av og til, men vi må forholde til den økonomien og det budsjettet vi har.

Man merker raskt at Myhre er komfortabel i rollen som øverste leder. Dette er da også noe han har lang erfaring med fra arbeidslivet.

- Jeg har blitt 65 år og har jobbet hele min yrkesaktive karriere i Skanska. Der gikk jeg gradene, og de siste 10-12 årene har jeg vært konserndirektør og ledet anleggsvirksomheten i Norge. De tre siste årene var det en gradvis nedtrapping hvor jeg har hjulpet til og vært mentor til min etterfølger. Etter nyttår hjelper jeg bare sporadisk til, så sånn sett har jeg tid til dette ledervervet. Å lede store organisasjoner er noe jeg har gjort de siste 20 årene og trives med, men jeg merker det er litt annerledes med en frivillig organisasjon. Man kan stille krav og forventinger på en annen måte når det er snakk om betalt jobb, men det er noe man tilpasser seg.

- Hvordan oppsto hesteinteressen?

- Jeg har alltid vært veldig hesteinteressert. Som guttunge red jeg litt, dog ikke på islandshest. Så fikk vi to døtre. Begge var interessert i hest og begynte på rideskole. De fikk hver sin islandshest og da var veien kort til å kjøpe min egen islandshest. At det ble islandshest, var et veldig bevisst valg fra min side. Jeg hadde nemlig sett islandshestene og fått veldig sans for dem. Jeg var, og er, fascinert av egenskapene. De er små og ser uskyldige ut, men er fantastiske hester. Islandshesten er rett og slett bare en fascinerende hest å jobbe med.

- Det har vært to perioder med islandshest for min del, med et avbrekk på rundt 10 år da min datter studerte. Da vi kom tilbake i miljøet så vi mange av de samme folkene, men nivået har blitt høyere.

- Med årene har det blitt mye mer hest enn jeg så for meg, og det går mye tid. Da vi kjøpte de to første hestene så var det ikke konkurransehester heller. Da var døtrene i barneklassen, og det var en helt annen verden - også sammenlignet med hva man må betale i dag. For min egen del så begynte jeg å konkurrere og tok instruktørutdannelsen, og jeg har også vært aktiv i lokalklubben. Jeg rir mye og konkurrerer fremdeles litt, sammen med en av døtrene som er aktiv. Gjennom dette

så føler jeg at jeg kjenner denne delen av det godt, og skjønner hva folk snakker om.

- Da er det naturlig å spørre hva du tenker om det sportslige?

- Jeg legger meg ikke opp i uttak, det har vi en egen komite for, og er ikke en del av mitt mandat. Men jeg snakker mye med leder for sport selvfølgelig og diskuterer ulike problemstillinger. Jeg har også snakket mye med landslagsleder An-Magritt [Morset Hegstad]. Hun har både kompetanse og konkurranseerfaring, slik at det er interessant å snakke med henne om andre organisatoriske saker enn akkurat uttakene. Når det gjelder det sportslige tenker jeg vi har noen svært gode ekvipasjer, og synes det vil være overraskende om det ikke gir litt uttelling når det kommer mesterskap, avslutter han.

Tekst: Lisa Harkema

Ønsker flere påmeldte og mer barneryttere

Leder i Sleipnir, Håvard Hylander

Dønnum Jensen, var godt fornøyd med årets Mjøsmót som gikk av stabelen i slutten av april. En ting savnet han imidlertid, nemlig barneryttere.

Dønnum Jensen oppsummerer årets Mjøsmót, og er veldig fornøyd med arrangementet.

- Det var generelt veldig bra, og ting gikk

fint. Det var blide og flinke folk, ryttere og dommere, smiler han.

Flere la imidlertid merke til at stevnet ikke hadde barneklasser. Men det var ikke bevisst, og absolutt ikke ønsket.

- Det var rett og slett fordi det ikke var påmeldte. Vi ønsker jo gjerne at barna også skal være med, det er alltid målet vårt, så det er selvsagt skuffende at ingen meldte seg på, erkjenner han.

Dønnum Jensen legger ikke skjul på at det skulle vært flere påmeldt på selve gæðingakeppni-stevnet, og at han gjerne også skulle hatt barneklasser. Det ønsker han å jobbe med til neste stevne. Årets Mjøsmót ble nemlig arrangert med i underkant av 100 påmeldte. Det synes eliterytter Christina Lund er skuffende.

- Det er selvsagt skuffende. Det burde vært flere her. Vi må se til sverige. De kjører kvalifiseringsstevnet hele tiden, og det svenske mesterskapet i gæðingakeppni er vel nesten større enn selveste Landsmót på Island. Det er jo så gøy å ri denne konkurranseformen, utbryter hun, og oppfordrer samtidig til å ri gæðingakeppni og å stille opp på de gæðingakeppnistevnene som arrangeres.

NM i sport er neste store stevne for klubben. Der ble det hele 117 påmeldte ekvipasjer som nå skal innta biri 11. - 14. juli.

- Vi gleder oss, avrunder han.

Leder i Sleipnir, Håvard Hylander Dønnum Jensen. Foto: Tølt.no

Tekst: Stein Larsen

To fulle WR-stevner samme helg

Mens det var 120 deltakere og fullt på årets St.Hans-stevne på Frivoll helt i sør, var det også helt fullt på WR-stevnet Mountain Gaits, nord for Dovre.

To WR-stevner samme helg var ikke noe problem i år. St.Hans-stevnet i Grimstad, arrangert av Hrani og Gladur, ble igjen årets største WR-stevne her til lands. Gledelig var det da at også Mountain Gaits, som er det eneste WR-stevnet nord for Dovre, også var fullt, til tross for at det var et annet alternativ samme helg. Det er An-Magritt Morset Hegstad, som både arrangerer Mountain Gaits og er landslagsleder, fornøyd med.

- Det er gledelig å se. Det er skikkelig bra at vi arrangerer to smekkfulle stevner på hver sin kant av landet i helga, og det lover godt, sier hun.

Stevneleder for St.Hans-stevnet, Maren Brandal, er fornøyd med at stevnet i Grimstad igjen var fullt.

- Det er trolig gøy at så mange ville komme å ri på St.Hans stevnet i år igjen. Det er og blir lagt ned utallige timer med dugnad både før, under og etter stevnet, og det at så mange kommer igjen år etter år, må jo bety at vi gjør noe riktig, og at folk er fornøyde.

Det sportslige var på topp både i Stugudal og i Grimstad. Resultater fra helgen kan ses på Ticker.icetestng.com for Mountain Gaits, og i HorseDay-appen for St.Hansstevnet.

Pallen i V1 junior på St.Hans. F.v. Kristina Eike, Andreas Lie Sørensen og Margrethe Staupe Våge.

- Velger hingster fra øverste hylle

Frami

fra Kolneset er en liten diamant fra oppdrettet til Tone og Per Kolnes. Torsdag tangerte han Tígull sin kanondom fra 2010.

Frami fra Kolneset er ikke bare billedskjønn, han har også gode rideegenskaper.

Torsdag høynet han dommen sin til 8,19, samme som Tígull i 2010 satte Norgesrekord for fireårige norskfødte hingster. I 2018 overtok Svalinn fra Skarstad tronen, med 8,25.

Allikevel deler altså Frami nå en god andreplass sammen med legendariske Tígull, som har satt sine spor i norske historiebøker.

For oppdretter og eier Tone Kolnes var det stort. Hun har avlet og eier hesten sammen med sin mann, Per Kolnes. - Vi er jo glade for et så flott resultat. Vi velger hingster på øverste hylle og avler bare på 1.premierte hopper, så forventninger hadde vi. Gunnlaugur har vært fantastisk og skal fortsette treningen med han, så dette blir spennende, smiler Tone etter bragden.

Flere førstepremierte

I tillegg til Frami, gikk øvrige tre hester i førstepremie på Forsand.

Den ti år gamle hoppa, Eydís fra Vikamyr, høynet dommen sin og sikret seg dermed førstepremie. Hun fikk samlet 8,05.

Seksårige Stemning fra Skarstad beholdt sin dom på 8,05. Det ga førstepremie.

Også fem år gamle Samba fra Fossan mottok førstepremie, med sin samlede dom på 8,11.

Eiere og oppdrettere Per og Tone Kolnes, rytter og trener Gunnlaugur Bjarnason og deres flotte Frami fra Kolneset. Foto: Privat.

Knalldom på egen hoppe

Liv Runa Sigtryggsdottir har trent alle hestene Bergkåsa viste i Seljord. Men hennes egen Milljón har hun også avlet selv. Da var det ekstra gøy at dommen ble kanongod.

Milljón fra Bergkåsa, som er både eid, oppdrettet og trent av Liv Runa Sigtryggsdottir, kom hjem med en enorm dom fra Seljord. Hoppa fikk hele 8,54 for rideegenskaper som firgjenger, med blant annet 9,5 for tølt. Totalt endte hun med en samlet dom på 8,46. Rideegenskapene uten pass ble knallsterke 9,18.

For Sigtryggsdottir, som hadde trent fire andre av hestene som gikk i førstepremie,

var det ekstra stas med Milljón. Hun ble også visningens best bedømte hest.

- Det var utrolig gøy med Milljón, og jeg er veldig stolt av henne. Det har ikke vært planlagt å vise henne i år, og Elvar, som viser hestene våre, har faktisk bare prøvd henne én gang i vinter for å gi meg litt råd og veiledning for treningen mot konkurransesesongen, forteller hun.

Selv syntes hun at hoppa hadde blitt både mye sterkere og mye flottere i kroppen. Det gjorde at hun ønsket å vise Milljón igjen.

- Jeg tenkte det hadde vært gøy å gi det et forsøk til, når det likevel er så kort vei til Seljord for oss. Det angrer jeg ikke på nå, smiler den stolte eieren.

Konkurannse, så avl Planen videre er spikret. Hun skal gå stevner, og sammen skal de se hva det leder til. Mest sannsynlig blir det bedekning neste år.

- Jeg vil nyte å ha en så god hest på konkurransebanen et par sesonger før jeg bedekker.

Det gikk ikke bare bra med Milljón, Liv Runas egen. De andre hestene Bergkåsa viste var også gode, og fem av seks stykker gikk i førstepremie.

- Jeg er ordentlig stolt og glad over alle sammen som viste seg frem på beste vis. Og ikke minst takknemlig for tilliten til hesteeierne som har latt meg trene disse hestene gjennom hele vinteren. Jeg føler vi kom med godt forberedte og veltrente hester, noe som gir resultater. Jeg er også veldig glad for samarbeidet vårt med Elvar, han er utrolig flink og tar frem det beste i alle hestene, avrunder hun.

Elvar, Milljón og Liv Runa stod for den høyeste dommen i Seljord under årets avlsvisning. Foto: Privat.

God stemning under NM

Helgen 7.-9. juni

ble NM i Gæðingakeppni arrangert på Vestnes. 66 deltagere stilte på startstreken, noe stevneleder Finn

Helge Stene var godt fornøyd med.

– Dette ble en veldig fin helg. Det var god stemning og flinke ryttere. Flere utmerket seg. Vi hadde ingen uhell, så stevnet gikk som planlagt. På forhånd var værprognosene noe dårlige, men været ble mye bedre enn meldt og vi fikk sol både fredag og lørdag. Jeg er godt fornøyd med helgen og det virket som både ryttere og publikum koste seg, forteller Stene.

To gull

En av rytterne som utmerket seg var Christina Lund. Hun tok gull i både A-flokk og B-flokk for seniorer. I A-flokk red hun

Ópal fra Røkstua inn til seier med 8.64 og i B-flokk red hun Lukku-Blesi frá Selfossi inn til seier med 8.95.

– Det er alltid like gøy å vinne NM-gull, og siden det ble to gull med hjem denne gangen kan det nesten ikke bli bedre. Jeg er naturlig nok godt fornøyd med helgen og med prestasjonene til hestene mine. På forhånd hadde jeg god tro, spesielt på Lukku-Bles frá Selfossi, men alle konkurranser skal rides. Han er en hest jeg egentlig satser mest med i de mer tradisjonelle sportsklassene, men han har

Christina Lund tok med seg to NM-gull fra Tresfjord. Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal.

vist seg å egne seg godt i gæðingakeppni også. Han presterer på topp så og si hver gang, forteller Lund med et smil.

Hesten er hun oppdretter av selv.

– Han er født på island, men er mitt oppdrett. Jeg har ridd ham fram selv, sier Lund.

Også Ópal fra Røkstua er hun delvis oppdretter av.

– Han er mitt oppdrett 50 prosent, og jeg eier jo faren hans, Álfur frá Selfossi. Ópal fra Røkstua har utviklet seg til å bli en veldig fin hest. Det er veldig gøy å få fram internasjonale konkurransehester som hevder seg godt, forteller Lund.

– Hva er planen videre med hestene dine?

– Allerede neste helg skal vi konkurrere i Danmark. Der skal Lukku-Bles frá Selfossi gå mer tradisjonelle sportsklasser, mens jeg rir A-flokk på Ópal fra Røkstua slik som denne helgen. Jeg ser for meg at jeg blir tatt ut til Nordisk Mesterskap med begge hestene. Det er et mål, sier Lund.

Hun er en svært rutinert rytter og holder til på Frøberg Gård rett ved Hamar. Der driver hun et stort hestesenter.

– Akkurat nå er det rundt 50 hester på gården totalt. Av disse er 25 ridehester, men det er inkludert hestene til mine oppstallører. Det er nok å holde på med, men jeg trives godt, avrunder Lund.

Imponerte

Også de yngre rytterne på stevnet imponerte. NM-gull ble det til følgende ekvipasjer:

A-flokk ungryttere: Grete Fostervoll Flemmen på Sörli frá Arabæ, 8.30 poeng

B-flokkk ungryttere: Kaja Christensen på Glettingur fra Kleivadalen, 8.44 poeng

GDT: Elisa Lund Iskov på Arður fra Miklholt, 8,47 poeng.

Grete Fostervoll Flemmen vant GDA-Y. Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal.

Tekst: Oda Nakken

Ikke redd for å tenke alternativt

Maria Gjellestad Bosvik er inne i sin tredje sesong med Tindur fra Jakobsgården. Gjennom vinteren har de jevnlig ridd på treninger for to trenere, Bernt Severinsen og dressurtrener Marte Sørensen. Denne kombinasjonen av trenere tror Maria har gitt henne et bedre grunnlag til årets sesong.

Interessen for hest startet

– Hos farmor sto det hester på nabogården som jeg fikk hilse på. I tillegg ble jeg introdusert for islandshester på Vikinghest rideklubb gjennom mitt søskenbarn, som også rir islandshester. Klubben tilbød ridekurs med islandshester, og dermed endte jeg opp med den rasen. Det har jeg ikke angret på i ettertid, forteller Maria.

Som 12-åring fikk hun sin første konkurransehest.

– I 2016 kjøpte jeg Djass fra Røysland og vi konkurrerte sammen fram til mars 2020 før korona kom. Han var ganske ung da jeg kjøpte ham, så vi fikk anledning til å utvikle oss sammen. Det er en hest som lærte meg mye. Det er takket være Djass jeg fikk sansen for å konkurrere og har valgt å satse videre, sier Maria.

Representerte Norge i VM

Etter fire år med Djass fra Røysland startet jakten etter ny hest.

– Det var i 2020 jeg begynte å se etter ny hest. Jeg lette mye, men fant ikke umiddelbart hesten for meg. Jeg har tidligere ridd for Iben Andersen og tok kontakt med henne for å spørre om hun visste om noen fine hester til salgs. Det gjorde hun, og tipset meg om at Stian Pedersen skulle selge Tindur fra Jakobsgården, forteller Maria.

Det var en hest Maria hadde et godt øye til fra før.

– Da jeg deltok på NM i 2019 sto hesten min oppstallet ved siden av hestene til Stian Pedersen. En av hestene han hadde med seg på det stevnet var Tindur fra Jakobsgården. Jeg husket at jeg syntes den hesten var så fin da jeg så ham på stevnet,

tidlig for Maria.

Maria Gjellestad Bosvik og Tindur fra Jakobsgården var voldsomt flotte på Hrimnirstevnet. Foto: Tølt.no.

Oda Nakken

så jeg ble veldig glad da Iben sa at det var Tindur jeg kunne få prøve, sier Maria og legger til:

– Jeg dro til Stian og prøvd Tindur over en helg. Da var jeg «solgt» og han kom hjem desember 2020.

Siden har Maria og Tindur fra Jakobsgården vært et godt team på konkurransebanen.

– Tindur var også relativt ung da jeg kjøpte ham, så i likhet med Djass føler jeg at vi har utviklet oss videre sammen. Vi begynte å konkurrere i 2021, og har allerede opplevd mye moro sammen, blant annet representerte vi Norge under VM i Nederland i fjor. Etter fjorårets gode sesong ble jeg tildelt prisen for året ungrytter 2023, noe jeg synes var utrolig gøy, forteller Maria og fortsetter:

– Vi har oppnådd mange gode resultatene på konkurransebanen og har allerede NM-titler i Gædingakeppni 2021 og T1U i 2023. Vi er blitt tildelt feather prize tre ganger, og nominert til Feif sin liste over harmonisk ridning tre ganger på WR stevner. På toppen av det kom vi i fjor hjem fra VM i Nederland med bronse i tølt ungrytterklassen, i tillegg til å bli nominert til Feif sin liste over harmonisk ridning. Det var stort og en fantastisk opplevelse.

– Vi har mye å lære av hverandre

For et år siden flyttet ekvipasjen til ny stall. Da ble treningen også lagt om.

– Jeg har siden fjorårets sesong ridd jevnlig på kurs for Bernt Severinsen. Når jeg rir for Bernt fokuserer vi på å få Tindur opp og frem, og vise han frem på best mulig måte. Jeg var blant annet hos Bernt og Gabrielle på Havnås ti dager før NM og ti dager før VM i fjor, og følte at jeg fikk stort utbytte av det. Etter at jeg flyttet til Stall Vestbø har jeg også begynt å ri for Marte Sørensen, sier Maria og fortsetter:

– På stallen hvor jeg står nå er det mange ulike hesteraser med ulik bruk, men de aller fleste hadde ridetimer med Marte. Det tenkte jeg at det måtte være en grunn til og bestemte meg for å prøve en time med henne. Når jeg rir for Marte er fokuset mer på tradisjonell dressur. Skritt, trav, galopp og bomarbeid. Jeg rir for henne én dag i uka.

- Hvilket utbytte føler du at du har fått av dressurtreningen?

– Den har for det første gjort veldig godt. Det å variere treningen, og kombinere dressur med tradisjonelt gangartsfokus har fungert godt for oss. Jeg føler at Tindur er blitt sterkere i kroppen og mer fokusert. Jeg er ikke redd for å tenke alternativt og oppfordrer flere ryttere til å gjøre det samme så lenge det er positivt for hestens velferd, styrke og utvikling, forteller Maria.

Hun tror de ulike hestegrenene har mye å lære av hverandre.

– Hest er hest, selv om rase og konkurranseform er ulik. Det er mange som har ulik erfaring og kompetanse, og vi må ikke være redde for å snakke sammen og prøve nye ting. Ulike hestegrener har mye å lære av hverandre. Etter min mening er islandshestene en allsidig hesterase som trenger en variert og allsidig trening, sier Maria.

– Har du satt deg noen mål for årets sesong?

– Vi kom litt sent i gang med årets sesong, men jeg føler likevel at vi har fått en god start. Vi deltok på Villingurstevnet hvor vi ble kombinasjonsvinner i firgang med ledelse i både V1 og T1 uttakningene, og fikk 2. plass i finalene. På Hrimnirstevnet ledet vi uttakningene og vant finalene, så sesongstarten har vært veldig bra. Videre skal vi delta på St. Hans stevnet og NM, så håper jeg på å bli tatt ut til Nordisk Mesterskap. Det viktigste for meg er å ha det morsomt sammen med hesten min, selv om jeg så klart jobber for å oppnå best mulig resultater. Jeg håper vi kan fortsette den fine utviklingen vi har hatt sammen og kose oss mens vi konkurrerer, forteller Maria.

Maria og Tindur etter å ha tatt bronse i T1 på VM. Foto: Pirvat.

Suksess på Myhremoen

Leder i Hrimnir Islandshestforening, Mona Fjeld, er godt fornøyd med årets Hrimnirstevnet.

Hrimnir har fått nytt anlegg på Myhremoen. I år var endelig deres tradisjonsrike og meget populære Hrimnirstevnet tilbake på det som kan bli landets desidert flotteste anlegg.

- Vi er kjempoefornlyde. Anlegget er ikke ferdig ernda, men banen begynner å fungere. Den var litt løs innimellom, men den er jo ny, så det blir litt sånn. Allikevel holdt den godt på torsdag når himmelen åpnet seg, forteller leder i Hrimnir, Mona Fjeld.

Det nye anlegget til klubben på Myhremoen har plass til mange, og har utviklingspotensiale, både når det kommer til mer plass for staller, og et mulig ridehus.

- Det er muligheter for å bygge et skikkelig svært anlegg her, det er det ikke tvil om.

Dugnadsarbeidet bak deres nye tilholdssted er fenomenal, og Fjeld er stolt over medlemmene som har stått på natt og dag.

- Vi har lagt ned over 1000 dugnadstimer til nå, og det kommer til å bli flere. Vi har søkt spillemidler, og må derfor også

dokumentere dugnaden som gjøres. Det har vært, og er, en flott innsats av medlemmene og styret.

Både medlemmene og styret har vært klare på at de ønsket å få Hrimnirstevnet tilbake. Det har gjort at medlemmene har vist en helt egen guts når det gjelder dugnad.

- Vi vil være stevnet alle rytterne vil komme på, og der alle dommerne vil dømme. Det er det vi satser på, og jeg tror vi også skal tilbake dit fra når vi arrangerte i Drammen, om ikke enda bedre, smiler Fjeld.

Med et anlegg som ikke er helt ferdig ble det litt utfordinger.

- Jeg satt på torsdag rett før stevnestart og tenkte at vi hadde vært et år for tidlig ute, men hadde vi ventet et år hadde vi nok hatt samme utfordringer som vi hadde i år. Vi har lært av gjennomføringen, og det er jo helt nytt, både banen, sekreteriatet og

området. Blant annet hadde vi ikke vals til banen, fordi vi ble anbefalt å ikke ha det, men i ettertid ser vi at det er noe vi burde hatt. Vi tar lærdom fra hele arrangementet og forbedrer ytterligere til neste år. Vi skulle hatt større collectingring. Allikevel har det gått veldig bra her. Dommerne var fornøyde og har også kommet med kontruktive tilbakemeldinger som vi tar med oss videre.

Myhremoen er mulighetenes arena, og Fjeld er klar på at klubben ønsker å bygge anlegget megaflott.

- Dette er ikke sentrum, slik Drammen var, men det er kun 10 minutter fra Hokksund. Det er et eldorado her oppe, og det blir blant annet en 400 meters passbane. Travbanen blir inngjerdet, og vi har også plass til å lage en ovalbane til om vi ønsker det, slik at vi kan kjøre to ting samtidig. Mulighetene er her, avrunder hun.

Foto: Tølt.no.

Tilstod underslag på nærmere en halv million

Illustrasjonsfoto

Kvinnen som er siktet for grovt underslag i en av landets islandshestforeninger, skal ha erkjent alt i politiavhør.

Dette kommer frem i en e-post sendt ut til klubbens medlemmer. Det får tølt.no bekreftet fra flere kilder.

Underslaget skal ha blitt oppdaget i mars i år. Der skal de ha avdekket det de hevder er et underslag av 464.500 kroner fra klubbens konto. Kvinnen skal også ha fått et kredittkort i klubbens navn, og her brukt deler av beløpet på dette.

– I går fikk vi en telefon fra politiet om at vedkommende har vært inne til avhør, og tilstått. Saken går derfor videre nå til påtalemyndighetene, som avgjør om det blir rettssak eller tilståelsesdom, står det i e-posten sendt ut til klubbens medlemmer.

Videre opplyser de om at de opprettholder erstatningskravet på egenandelen på forsikringen samt det som er over 500.000,- (forsikringsbeløpet).

– Vi venter på brev fra påtalemyndighetene om hva som blir avgjort i saken. Vi oppdaterer dere selvfølgelig når vi vet noe mer, avslutter styret e-posten med.

Det er ventet en avgjørelse før St. Hans om det blir tilståelsessak eller hovedforhandling mot siktede. – Jeg kommenterer ikke saken før det er fattet en påtalemessig avgjørelse. Og den forventer jeg å ha klar om to til tre ukers tid, sier påtaleansvarlig politiadvokat i saken til lokalavisen.

Strafferammen for grovt underslag er inntil seks års fengsel. Ved avgjørelsen av om underslaget er grovt skal det blant annet særlig legges vekt på om «det er begått ved brudd på en særlig tillit som følger med en stilling, et verv eller oppdrag», ifølge straffeloven.

Røkkvi Islandshestklubb: - Flere om å oppnå gode resultater

Kristina Madsen har vært leder i Røkkvi Islandshestklubb siden 2014. Hun kan fortelle om en klubb med godt miljø.

– Slik jeg føler det har vi et bra miljø i klubben vår og vi har medlemmer i alle aldre. Vi arrangerer flere stevner og kurs i løpet av året, men har bevisst hatt lite «tvunget» dugnadsarbeid. I stedet for å si at medlemmene våre må stille opp på dugnad legger vi ut en forespørsel om at vi gjerne ønsker hjelp. Vi opplever at mange ønsker å hjelpe, også personer som ikke er medlemmer hos oss. På

denne måten føler jeg at vi beholder medlemmene våre. De føler at de kan delta på stevner og treninger selv om de kanskje ikke har mulighet til å delta på dugnad hver gang, forteller Madsen.

Det å arrangere stevner og kurs er klubben blitt kjent for, og de når ut til mange.

– Hva er nøkkelen til denne suksessen?

– Når vi arrangerer stevner prøver vi å ha klasser som passer for alle. Vi arrangerer derfor gjerne rekruttklasse og flaggritt i tillegg til de mer tradisjonelle gangartsklassene. Vi ønsker at alle skal kunne delta, også de som ikke har egen hest, sier Madsen og fortsetter:

– Når det gjelder kurs prøver vi å arrangere ulike typer kurs, men setter opp flere kurs

av de vi merker er populære. Blant annet halvparadekurs og kurs med Gunnlaugur Bjarnason har vært populært. For våre medlemmer er det gunstige priser. De får halv pris på stevnene våre og rabatter på kurs. På denne måten kan vi kombinere stevner og kurs med rekruttering av nye medlemmer.

– Hvordan når dere ut med informasjon?

– Vi har egen hjemmeside hvor informasjon om alle stevner og kurs blir lagt ut, men vi benytter oss også av sosiale medier, forteller Madsen.

Fullt program

– Hva har dere planlagt av stevner og aktiviteter i år?

– Vi arrangerte årets første stevne i

Tekst: Oda Nakken

Foto: Agira Dyreforsikring.

En god gjeng fra kurs hos Røkkvi. Foto: Privat

mai, så arrangerer vi årets siste stevne i september. Kursene arrangerer vi gjennom hele året, også etter siste stevne. Det går ganske i ett med aktiviteter gjennom året, noe vi synes er artig. I sommer skal vi blant annet arrangere rideleir. Fra 27.-30. juni arrangerer vi rideleir for voksene. Det gjorde vi også i fjor, men i år var denne rideleiren fullbooket på én time. 15 voksne damer skal delta. Fra 4.-9.august har vi rideleir for ungdom. Leirene er i utgangspunktet for personer med egen hest, men jeg har noen hester som kan lånes ut til de som ikke har selv. 30. august-1.september arrangerer vi høststevne, sier Madsen og legger til:

– Noe som er nytt i år er at vi har booket Trollspeilet i høst. Det håper jeg blir populært.

Hun trives i posisjonen som leder.

– Ja, det synes jeg er gøy. Jeg har et godt styre med meg og engasjerte medlemmer. Da er det helt greit å være leder. Vi er flere som jobber sammen for å oppnå gode resultater i klubben vår, avrunder Madsen.

I stedet for å si at medlemmene må komme på dugnad, legger Røkkvi ut forespørsler om hjelp. Det opplever de fungerer godt. Foto: Privat

Røkkvi arrangerer både stevner og kurs for alle. Foto: Privat

Tekst: Oda Nakken

Ønsker å kunne leve av hestene

21 år gamle Malin

Bosvik satser for fullt på islandshest. I september flytter hun sammen med sin samboer inn på Holla Islandshestgård. Der er planen å leve av temming, trening, kjøp og salg av hest.

– Jeg har forsøkt ulike yrker, blant annet har jeg jobbet i barnehage. Nå har jeg

kommet fram til at det er fint å kunne styre hverdagen selv. Hestene ligger mitt hjerte nærmest, derfor vil jeg prøve å kunne leve av dette, forteller Bosvik.

Hun har det siste året drevet stall og hatt hester inne for temming og trening på Forsand i Rogaland. I september flytter hun til nytt sted og utvider driften.

– Jeg har nå åtte bokser til rådighet. Da jeg startet opp for meg selv i oktober i fjor eide jeg tre hester selv, nå eier jeg seks. Da sier det seg selv at åtte bokser er for lite. Jeg har hatt full stall og venteliste i vinter. Derfor har jeg en god stund hatt det å utvide driften i tankene. Min samboer, Anders Berget, kommer fra Søgne på Sørlandet. Det var hans mor som tipset oss

om at Holla Islandshestgård, som ligger på Tromøy utenfor Arendal, snart blir stående tom. Vi har fått leie gården og overtar driften 1. september i år, sier Bosvik og fortsetter:

– På Holla ligger mye til rette. Gården har 17 bokser, to uteganger og ligger kun 15 minutter fra E18. Det er en liten ridehall hvor man kan jobbe med hestene når det er dårlig vær, en rundpaddock og en uteridebane på 40 ganger 60 meter. Det er også 40 mål med paddocker så hestene får mye uteplass. Det blir så klart litt rart å flytte fra venner og familie her i Rogaland, men jeg tror samtidig at dette blir veldig bra.

Malin Bosvik blir sørlending og tar med seg bedriften til Tromøya sammen med kjæresten Anders Berget. Foto: Privat.

Tekst: Oda Nakken

Mest interessert i temming

– Hvordan fant du ut at dette var retningen du ville satse i?

– Fra oktober 2021 til april 2022 jobbet jeg for en som drev med salg av hest. Det syntes jeg var spennende og det var da jeg fant ut at jeg ville satse i den retningen selv også. Det jeg trives aller best med er temming av unghest og det er dette jeg ønsker å satse mest på, men jeg tar også i mot konkurransehester i trening for andre. Samtidig skal drive noe med kjøp og salg. Det er spennende å kjøpe inn nye hester for å ri dem opp slik at de på sikt kan glede andre, forteller Bosvik.

Hennes samboer deler interessen for hestene.

– Han er snart ferdig utdannet hovslager. Siden han kommer fra Sørlandet har han et kontaktnettverk i området og han håper å kunne etablere seg i yrket. Vi går begge en spennende framtid i møte. Jeg er veldig glad for at vi gjør dette sammen, sier Bosvik.

Fra ridehest til islandshest

Det var litt tilfeldig at islandshest endte opp med å bli drømmerasen for 21-åringen.

– Ganske tidlig fikk jeg interesse for hestene og jeg startet å ri hos Vikinghest rideklubb for Åsmund Bryn. De var store på islandshest i Rogaland tidligere, men jeg begynte først med ridehester. Min søster red spranghester og satset i den retningen, jeg red på store dressurhester. Etter en ulykke hvor jeg falt av og brakk nesa ble jeg redd. Da ble jeg introdusert for islandshestene og fikk etter hvert mer og mer interesse for denne rasen. Til å begynne med red jeg dressur på islandshestene og det var allsidigheten til rasen jeg ble fascinert av. Som 12-åring kjøpte jeg min første egne islandshest. Det var Perla fra Kolnes som jeg kjøpte fra Steinar Clausen Kolnes. Hun lærte meg mye om gangartsridning. Steinar har siden den gang vært, og er fremdeles min trener, forteller Bosvik.

helt enestående. De er så snille og greie selv om de har framdrift og er fokusert på oppgavene de får. De er som regel også veldig treningsvillige. Det at de har to ekstra gangarter er et pluss for meg og pass synes jeg er ekstra artig. Det er en gangart med mye power. Etter min mening har islandshestene wow-faktor, samtidig som de har hodet med seg. Rett og slett en veldig flott rase, sier Bosvik.

Ved siden av å temme og trene hester for andre er hun også konkurranserytter.

– Akkurat nå har jeg to egne konkurransehester. Snortur fra Lian kjøpe jeg fra Danmark i 2018, han er en vallak på 14 år. Så eier jeg Gimi frá Torfabæ, en

hingst på ti år. Vi fikk en litt dårlig start på sesongen siden hestene slet med låsninger, men det har vi heldigvis fått orden på nå og endelig begynner det å løsne litt igjen. St. Hans stevnet i Grimstad er vår neste planlagte konkurranse. Målet i år er å gjøre det bedre enn vi har gjort før og utvikle oss videre sammen, forteller Bosvik.

Selv om hun nå flytter får hun fremdels ri for sin trener Steinar.

– Han underviser innenfor et stort område og er ofte på Sørlandet. Jeg har lært mye og fått god hjelp av Steinar opp gjennom årene, så jeg er glad for at jeg fremdeles kan ri for ham, avrunder Bosvik.

Siden da har hun aldri sett seg tilbake.

– Det har vært islandshest for meg siden jeg kjøpte Perla. Jeg er spesielt glad i hingster og gemyttet til islandshestene er

Alt ligger til rette på Holla Islandshestgård. Foto: Privat.

Flere bokser er en av grunnene til at Malin nå flytter. Foto: Privat.

Harmonisk ridning og hestevelferd i høysetet

Under årets Pinsestevne ble det arrangert clinic med landslagsrytter

Christina Lund. Det slo godt an, og det faglige innholdet var knallsterkt som alltid.

På lørdagskvelden var deltakere og tilskuere så heldige at vi ble invitert til clinic med utrolig dyktige Christina Lund. Hennes meritter flerfoldige, og hun har i en årrekke inspirert ryttere i alle aldersklasser og på alle nivåer med sin eksepsjonelle kunnskap og harmoniske ridestil.

Med sin lune fremtoning blandet med en god dose humor og selvironi, fikk vi være med på en flott presentasjon av Christinas satsingshester. Først ut var Ópal fra Røkstua, som er satsningshest, særlig i A-flokk. Her tok Christina oss igjennom det grunnleggende arbeidet i oppvarmingen med hesten, og snakket om hvordan hun jobbet med hester generelt for å kjenne

Christina Lund sørget for en minneverdig clinic under Pinsestevnet. Foto: Privat

og sjekke ut at de kan være avspente og lenge overlinjen sin på begge hender, og hvordan hun brukte god variasjon av bøyde og rette spor, både i skritt og videre inn i trav. Hun forklarte hvordan hesten svarer godt i skritt og er flink til å lenge seg og slappe av i arbeidet her. Ópal var så avslappet at han søkte gjerne en gresstust i arbeidet. Det som var fint å observere her, var at hesten ikke ble brått korrigert, men fikk en myk beskjed om å gå videre og gjorde det uten at hesten ble spent på noen måte.

Videre gikk Christina over på rolig travarbeid, hvor det var samme fokus som i skritt – avslappet hest som klarer å være jevn på begge hender. Hun forklarer at hesten har hatt en tendens til å bli noe mer anspent i traven, som igjen har gjort at den har hatt behov for noe mer fokus på løsgjørende arbeid i trav. Samtidig viser rytteren en hest som ganske fort kommer på plass i en fin arbeidstrav, med rolig rytme og flyt. Hun forklarer også at hesten er en kruttønne, med mye power og fremadtenkning, og understreker hvor viktig kommunikasjonsarbeidet er i bunn. Når man arbeider med hester, sjekker man ut om hesten er fokusert og klar for å gjøre noe. Man får så et svar, og utfra det roser eller korrigerer man, forklarer hun videre. Målet er å spørre sånn at hesten mest mulig kan få ros ut av situasjonen.

Ekvipasjen beveget seg så ut på ovalsporet, for å få bedre underlag til gangarter med høyere fart. Igjen, fokus på hestevelferd i praksis. Her får publikum se en flott galopp med økning og myk nedbremsing inn i svingen – det så virkelig uanstrengt ut i utførelse, samtidig som

hesten viste en fantastisk kraft i det han gjennomførte sammen med rytteren sin. Hele veien forklarer Christina stegene, og samtidig snakker til hesten. Man kan se med det blotte øyet hvor godt samarbeid disse to har. Avslutningsvis viser de to passlegg som var av virkelig god kvalitet i passen, myke innvirkninger i legging og harmonisk og rettferdig nedbremsing. Det var virkelig inspirerende å se, og vi var flere som satt igjen med gåsehud.

Etter en kort pause med bytte av hest, kom Christina inn på midten av banen igjen med makkeren sin, Lukku-Blesi frá Selfossi. Bronsemedaljevinneren i V1 fra VM i Nederland i fjor trengte ingen egen introduksjon. Den nå 12 år gamle hingsten har virkelig fått vist seg frem, og Christina beskriver han som den hesten hun aldri blir lei av, den hun alltid kan stole på, og den hesten som skinner uansett. Det være seg på istølten i Frederikshavn, på store mesterskap, eller på clinic i Seljord.

Det man legger merke til som tilskuer når ekvipasjen kommer inn på banen og starter med sin oppvarming, er mykheten igjennom hele hesten, og det at den ikke har nesereim på. Christina bruker tid på å forklare dette i løpet av clinicen, og fremhever hennes praksis om å bruke tid på å finne det som fungerer best på hver enkelt hest, og med så lite dill som mulig i all trening. Hun forklarer at det er tilpasningen til hesten som er viktig, slik at utstyret som brukes har en funksjon, men også at det er rettferdig i forhold til hestens utdanning og nivå. Noen hester kan og trives med å bli ridd uten nesereim, mens andre trenger en for å holde bittet stabilt for eksempel. Hun viser igjen her

fokus på trening på hestens premisser, og hvor viktig det er i hennes ridning og samarbeid med hestene hun rir.

Man blir videre fasinert av Christinas evner til å fremme den godt ridbare hesten. Lukku-Blesi viser at man kan skritte og trave avslappet, balansert, som også ser uanstrengt ut. På bøyd spor og rett spor er hesten like stabil og lyttende til «mor» på ryggen. God bruk av stemmen og kommunikasjon kommer godt frem i oppvarmingsarbeidet. Når de to så beveger seg ut på ovalbanen, er det cruising som gjelder. Den flotte traven, galoppen og den bunnløse tølten kan noen og enhver bli misunnelige av.

Avslutningsvis stoppet Christina opp borte ved hjelperen sin, Elisa, og gjorde et lite skifte. Da tok de av hodelaget og erstattet det med nesereim med tøyler i ringene. Her kommer det så fint fra Christina at dette har hun ikke testet før, men hun var spent på om hun hadde like god kontakt og kontroll med bare nesereim. Blesi er vant til å showe, og når jubelen kommer fra hele publikumsrekka, letter han ikke på et øre annet enn at han kanskje blir enda mer stolt og viser seg enda mere frem. Når denne superduoen så cruiser avgårde på løse tøyler, var det nok tårer i mer enn én øyekrok.

Denne clinicen var virkelig minneverdig, og vi er så takknemlige for at Christina stilte opp og delte så godt av sin kompetanse med oss som var så heldige å få være tilstede.

Rekrutteringsdugnad

Sportsutvalget oppfordrer til å arrangere barneklasser til en symbolsk sum på alle stevner, både på klubb nivå og WR. Dette for å skape rekruttering.

Vi har sett et stort felt med juniorryttere på Biri i helgen, og mange av disse har vært med på barnestevne blant annet på NM, sponset av arrangørene og de lokale klubbene. Vi håper på vekst i sporten også fremover, og nå trenger vi en rekrutte- ringsdugnad, slik at vi også fremover har sterke felt i alle aldersklasser.

Fyller 50 år neste år Gandur Islandshestforening:

Kristin Johnsen

Løvenskiold har vært leder for Gandur Islandshestforening i to år og trives godt i rollen. Neste år feirer klubben 50-årsjubileum.

Med sine 165 145 medlemmer holder Gandur til i området i og rundt Oslo.

– I vår klubb arrangerer vi regelmessig kurskvelder med foredrag, visning av hest og pizza. Temaer kan være forberedelser til stevnesesongen, vintertrening og longering av ulike hester, forteller Løvenskiold og fortsetter:

– Videre har vi arrangert “Ri for en dommer” på ulike staller. Deltakerne får bedømmelse av en dommer med utfyllende dommerkommentarer. Sist var det Anne Pedersen som stilte som dommer. Dette er aktiviteter vi håper kan gjøre det attraktivt å være medlem i klubben vår, som slik jeg oppfatter det har et meget godt miljø.

Hvert år arrangerer klubben juniorleir på Vassåsen.

– Her deltar ti unge ryttere. De får undervisning, rir på turer og ikke minst sosialt samvær. I august skal vi arrangere en rekrutteringsdag på Tveten gård hos Malene Vatnedal. Der vil vi invitere barn og unge til å bli kjent med islandshest, sier Løvenskiold.

– Hva planlegger dere av aktiviteter i år?

– Som nevnt tidligere; rekrutteringsdag på Tveten gård og juniorleir på Vassåsen. Vi arrangerer høststevne14.september på

Gandur har ofte kurskvelder med foredrag. Foto: Privat

Jegstad gård i Vestby, og det er også planlagt en ridetur med overnatting til Løvlia i Oslomarka. I tillegg til dette vil vi arrangere temakvelder i oktober og november, forteller Løvenskiold.

Jubileum under planlegging

– Neste år fyller Gandur Islandshestforening 50 år. Hvordan tenker dere å markere dette jubileet?

– Vi vil så klart markere 50-årsjubileet vårt, men dette er under planlegging foreløpig så jeg kan ikke komme med noen detaljer akkurat nå, avrunder Løvenskiold.

Tekst: Oda Nakken

Gandur arrangerer tradisjon tro også i år høststevne. Foto: Privat

- Ti år siden sist Suksess:

Freyfaxi arrangerte stevne for islandshester og andre hesteraser på Strandmoa, helgen 25. - 26. mai med stor suksess. Det var første gang på ti år noe slikt ble arrangert i området.

- Det var god stemning hele helga og vi fikk en god tilbakemelding på at dette var noe folk ønsket mer av, forteller Charlotte Marstrand.

På stevnet var det deltakere i alle aldersgrupper. De yngste som deltok var 11 år.

- Vi håper å planlegge noe lignende til høsten, og vi håper også at flere hiver seg med neste gang. Det var deltakere fra både Freyfaxi og Vikingur, smiler Marstrand.

Lørdagen ble startet med rekruttklasse og

gangartsklassene hvor publikum fikk se mange flotte oppvisninger fra både store og små.

- Vi var ikke så heldige med været, men det var godt oppmøte fra publikum og gjester, som gjorde det til et flott arrangement. Det gjorde stemningen enda mer festlig, og jeg tror flere koste seg skikkelig med tilskuere og heiagjenger både under og etter ekvipasjene.

Etter å ha gjort ferdig alle gangartsklassene startet det alternative opp ; trail, flaggritt, kostymeritt og triksekonkuranse.

Foto: Johanna Marstrand

Tekst: Ida Nielsen

Tilbake på konkurransebanen

Ingrid Sofie Krogsæter (22) har utmerket seg sammen med den førstepremierte hingsten Vigri fra Rørvik, men i fjor tok de et friår fra konkurranse. Nå er de tilbake og Ingrid Sofie rir samtidig sin første sesong som senior.

Med en hesteinteressert far ble Ingrid Sofie Krogsæter fort smittet av interessen. Allerede som 10-åring fikk hun sin første islandshest.

– Pappa drev med travsport og fjordhester, så det ble naturlig for meg å være med i stallen fra tidlig alder. Slik fikk jeg interesse for hestene. Til å begynne med var det generelt hesten som interesserte meg og som 8-åring begynte jeg på knøttekurs for å lære mer om ridning, forteller Krogsæter.

– Hva fikk deg til å satse på islandshest?

– Det er et stort islandshestmiljø rundt Vestnes, hvor jeg bor. Jeg ble en del av dette miljøet, så etter hvert falt det meg naturlig å kjøpe egen islandshest. Jeg fikk

min første islandshest da jeg var ti år og siden da har jeg satset i den retningen, sier Krogsæter.

I 2017 fikk hun en ekstra spesiell julegave.

– Jeg hadde ridd Vigri fra Rørvik litt i trening fra før, så jeg kjente til hesten og visste at det var en hest med stort potensiale. Julaften 2017 ble han min og siden da har vi vært et team. Jeg er blitt veldig glad i ham, sier Krogsæter.

– Hvordan vil du beskrive Vigri fra Rørvik?

– Han er en utrolig kjekk hest med mye personlighet. Veldig sosial og utrolig samarbeidsvillig. Han gjør alltid sitt beste, forteller Krogsæter med et smil.

Ingrid Sofie og Vigri er tilbake på ovalbanen.

Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal.

Slet med sykdom

På Vigri fra Rørvik oppnådde Ingrid Sofie flere gode resultater som ungrytter, men i fjor var de ikke å se på konkurransebanen.

– Vigri slet med sykdom vinteren 20222023. Det var magen som var problemet og det tok et par måneder før han ble frisk igjen. Vi kunne kanskje konkurrert noe i fjor, men jeg ville gi hesten min god tid til å restituere og komme seg ordentlig igjen etter sykdommen. Derfor ble det et friår fra konkurransebanen i fjor, sier Krogsæter.

Nå er de klare igjen.

– Han har vært i trening siden han ble frisk, så han er i form. Jeg fyller 23 år i desember, så dette året rir jeg min første sesong som senior. Det blir spennende. Jeg skal prøve å ri så god jeg kan for å kunne hevde meg som senior også. Det blir en overgang, men jeg tar det som en ny erfaring og en utfordring, forteller Krogsæter.

– Har du satt deg noen mål for sesongen?

– Det må være å vise hesten fra sin beste side og kanskje oppnå noen nye personlige rekorder sammen. Jeg har Nordisk Mesterskap som arrangeres i august i tankene, men det er tøff konkurranse for å komme dit. Hvis Vigri går så godt som han kan er han en kandidat til å kunne være med. Vi får se når det nærmer seg. Det blir i hvert fall spennende å se hva vi får til sammen i år. Vi skal ha det morsomt, det er det viktigste, sier Krogsæter.

Fokusert på motivasjon

– Hvordan har veien tilbake til konkurransebanen vært for deg og Vigri?

– Jeg har fokusert mye på å holde ham motivert og glad. Hesten må synes det er morsomt for å kunne prestere. Jeg har ridd mye på tur, men også fokusert på styrke og kondisjon. Vi har også jobbet mer med det tekniske. Jeg føler vi er ganske godt forberedt til denne sesongen, forteller Krogsæter.

Hun er tatt ut på rekruttlaget til Norsk Islandshestforening for årets sesong.

– Det er veldig kjekt at de fremdeles har tro på oss. Jeg var på en samling i april og det var veldig lærerikt. Det er mange dyktige ryttere med på laget og på denne måten får vi muligheten til å dele kunnskap og erfaring med hverandre, så rekruttlaget er en veldig god ordning. Vi har også en veldig dyktig trener i Erik Andersen. Han lærer vi mye av, sier Krogsæter.

– Hvilke klasser kommer du til å satse på i år?

– Jeg kommer til konkurrere i tølt T1, femgang og stilpass, men med hovedfokus på femgang, avrunder Krogsæter.

Det ble et flott comeback for duoen. Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal.

Tekst: Oda Nakken

- Mange som jobber for å bygge opp islandshesten

Islandshestklubben

Vikingur er en an de nordligste islandshestklubbene i Norge. Anne Hjortdahl, som er kasserer og styremedlem i klubben, forteller oss om årets planer.

Til tross for å ligge langt nord, har klubben rett over 50 medlemmer. I tillegg har de egen ovalbane i Ramfjordmoen i Tromsø .

– Siden vi holder til så langt nord som vi gjør er det en relativt kort sesong hos oss. Vi arrangerer stevner og uteaktiviteter fra juni til september. I de øvrige månedene er det snø og da arrangerer vi kurs innendørs, forteller Hjortdahl.

Klubben har en egen bane på 250 meter.

– Vi har et samarbeid med Trømsø Travlag så banen vår ligger i midten av travbanen på Ramfjordmoen. Den er mye i bruk. Om noen medlemmer skal trene på banen sender de ofte ut en melding om det slik at flere kan møtes for å trene sammen. På denne måten blir det godt samhold i klubben. Klubbens medlemmer samles også med jevne mellomrom for å ri på tur sammen. Noen turer er arrangert av

klubben, andre tar medlemmene initiativ til selv. Slik jeg opplever det har vi et godt miljø og god stemning i klubben vår, sier Hjortdahl.

– Har dere planlagt noen stevner i år?

– 29. juni skal vi ha dagsstevne på banen vår. Et par måneder senere, fra 24.-25.august arrangerer vi Nord-Norsk Mesterskap. Dette er et av de største arrangementene for islandshest i nord, så det ser vi fram til. I løpet av året pleier vi også å leie inn trenere som kommer for å holde kurs eller foredrag. Vi har hatt besøk av trenere fra både Innlandet og Island, forteller Hjortdahl.

Til gjengjeld for å ligge langt nord har Vikingur en eksepsjonell natur å ri i. Foto: Privat

Tekst: Oda Nakken

Billigere pris for medlemmer

Klubbens største utfordring er lange avstander.

– Vi prøver så godt vi kan å holde på medlemmene våre, men opplever ofte at de unge rytterne flytter til Østlandet og satser der. Med base i Nord-Norge har vi lang reisevei til de største stevnene i Norge. Det er også dyrt å få flydd opp dommere for å arrangere stevner lokalt. Likevel gjør vi så god vi kan. Vi er mange som stiller opp på dugnad når stevnene skal arrangeres, sier Hjortdahl.

– Hva gjør dere for å rekruttere nye medlemmer?

– Man må ikke være medlem for å delta på treninger hos oss, men medlemmer får en billigere pris på treninger og foredrag. For å starte stevne må man være medlem av en klubb. I tillegg til dette kan vi tilby et sosialt miljø. Som tidligere nevnt arrangerer vi hyggelige rideturer i regi av klubben. Helgen 8.-9. juni dro flere på felles tur til stevne i Kiruna i Sverige for å heie på våre startende medlemmer. I Islandshestklubben Vikingur er vi mange som jobber sammen for å bygge opp om det vi liker best, nemlig islandshest, forteller Hjortdahl.

Hun trives godt i sitt styreverv.

– Dette er det andre året jeg sitter i styret i denne omgang, men jeg har sittet i styret tidligere også. Det synes jeg er veldig hyggelig, avrunder Hjortdahl.

Tekst: Oda Nakken

Stevne arrangert på klubbens ovalbane. Foto: Privat

Trening med Erik Andersen. Foto: Privat

Alt om BLUP

Å avle frem et føll innebærer en grundig vurdering av sammensetningen av riktig hoppe med riktig hingst. Oppdrettere har flere verktøy for å hjelpe til i denne prosessen, og avlsutvalget vil ha fokus på forskjellige aspekter av avlsarbeidet i de neste utgaver av Forum. I denne artikkel settes fokus på bruken av avlsverdien til hestene.

Avlsverdi, også kjent som BLUP, er en forkortelse av Best Linear Unbiased Prediction

En av de viktigste støttene for oppdrettere av islandshester, er BLUP-verdier, som gjenspeiler avlsverdien til hver enkelt hest. BLUP-beregningene (Best Linear Unbiased Prediction) for islandshester gjøres for hele populasjonen (alle registrerte hester i alle land). Det er Bondeforeningen på Island som har ansvaret for beregningene og utviklingen av systemet. Dr. Elsa Albertsdóttir har med stor støtte fra Dr. Þorvaldur Árnason, vært drivkraften bak utviklingen av metoden for islandshester helt fra begynnelsen (så vel som for mange andre hesteraser).

BLUP er en matematisk metode som summerer all tilgjengelig informasjon. Den estimerer avlsverdien til hver enkelt hest og rangerer dem basert på deres forventede bidrag til utviklingen av rasen.

Omtrent 500.000 hester har beregnet BLUP-verdier som oppdateres hvert år etter hvert som ny informasjon legges til fra avlsvurderinger på årsbasis.

Skalaen er satt med 100 som gjennomsnittsverdi og ett standardavvik (std) er 10 enheter. Bestanden av hester er fordelt på 6 std (normalfordeling), med bare noen få hester utenfor området 70-130. Anbefalingen er å ikke bruke individer til avl som har en BLUPavlsverdi under 100, da deres bidrag sannsynligvis vil være i negativ retning, sammenlignet med det offisielle avlsmålet for rasen. I denne sammenheng er det viktig å ta hensyn til nøyaktigheten, som er forskjellig fra hest til hest. Jo mer informasjon det er om foreldre og

slektninger, jo høyere blir nøyaktigheten av estimeringen. Nøyaktighet under 60 % bør tolkes som relativt usikker estimering. Generelt, jo høyere nøyaktigheten blir, jo lavere vil standardavviket være. Ytterligere informasjon om standardavvik og nøyaktighet finnes på WorldFengur (www. worldfengur.com).

En hest med en estimert avlsverdi for totalscore på 118, standardavvik på 5 og 87 % nøyaktighet betyr at denne hesten har sann avlsverdi mellom 113 og 123 (118-5=113 og 118+5=123) med 87 %

BLUP

Tekst: Dr. Elsa Albertsdóttir (oversatt av avlsutvalget i NIHF)

Avlsverdien til hesten begynner allerede å rulle før føllet er født. Foto: Ida Nielsen.

av

for den totale bestanden av islandshester. Avlsverdien til 99,8 % av alle hester varierer mellom 70 og 130. Den (gule) boksen viser til eksempelet nevnt i teksten ovenfor (BLUP 118±5), mens sammenhengen mellom avlsverdi, standardavvik og nøyaktighet er beskrevet (figuren er oversatt til Norsk av avlsutvalget i NIHF).

nøyaktighet. Hesten kan betraktes som en veldig god avlshest da den tilhører ca. 15 % av de beste islandshestene på verdensbasis. I enkle ord, en ganske nøyaktig prognose for at denne hesten overfører gode gener til neste generasjon hester.

Korreksjoner for systematiske miljøfaktorer

BLUP-metoden for estimering av avlsverdier er en svært pålitelig og robust metode. BLUP-verdiene reflekterer individets genetiske kapasitet sammenlignet med alle andre individer i populasjonen. Alle kjente systematiske miljøfaktorer vurderes og korrigeres av systemet. Hensikten med disse korreksjonene er å gjøre vurderingene av den enkelte hest sammenlignbar mellom individer.

Det korrigeres for tre systematiske miljøfaktorer. Faktorene er alder og kjønn på hesten og året hvor hesten fikk høyest avlsvurdering korrigert etter alder. Når det gjelder alderen og kjønnet til et individ, påvirker disse faktorene hestens prestasjon siden hingster systematisk er tidligere utviklet enn hopper og hestens prestasjon

forbedres systematisk med økt alder. Ettersom vurderingssystemet utvikler seg kontinuerlig og kvaliteten på hestene forbedres år for år på grunn av genetisk forbedring, er også året for avlsvurderingen en systematisk miljøfaktor.

Standardisering og genetisk fremgang

Resultatene av BLUPavlsverdiestimeringen er standardisert basert på resultatet av BLUPevalueringen av hester født på Island de siste 10 årene. Dette gjenspeiler gjennomsnittlig generasjonsintervall i islandshestbestanden. I 2022 var antallet hester inkludert i referansegruppen 56.597 individer. Denne tilnærmingen forutsetter at genetiske fremskritt gjøres hvert år ettersom avlen forbedres med generasjonene. Som allerede nevnt ovenfor er gjennomsnittlig BLUP avlsverdi standardisert med 100 for hver std. bestående av 10 enheter. Referansegruppen skifter for hvert år. I gjeldende BLUP-beregning for i år refererer beregningen til hester født på Island 2011-2021 og neste år 2012-2022 og så videre. Avlsverdien

til enkelte hester kan derfor endres mellom år selv om det ikke er tilført ny informasjon til hesten. Derfor får hester med voksende alder lavere avlsverdier på grunn av den genetiske fremgangen i hestepopulasjonen. Hovedendringene i avlsverdiene skjer når hesten eller hestene knyttet til den ble vurdert i en avlsutstilling. Noen endringer kan også vises på avlsverdier bare på grunn av rangeringen.

Utvikling av BLUP avlsverdier

I 2020 ble det gjort betydelige endringer i avlsvurderingssystemet. Nye egenskaper ble lagt inn i beregningene, vektingen av ulike egenskaper endret og nytt program ble tatt i bruk. Utviklingsarbeidet fortsetter med å forbedre og tilpasse systemet slik at det oppfyller formålet best mulig på en sikker måte.

De siste endringene ble gjort våren 2022 da korreksjon for bedømmelsesland ble ekskludert. Selv om bedømmelseslandet viser noe vesentlig påvirkning, er det ikke nødvendig å betrakte det som en miljøeffekt siden f.eks. alle avlsutstillinger er standardisert.

Figur 1. Fordeling

avlsverdien

Resultatene av utviklingen hadde en viss innflytelse på BLUP-verdier. Samlet sett er rangeringen av hester innen hvert land mer eller mindre den samme som før, men det vil bli noen endringer i rangeringen av hester internasjonalt. Effektene er mest sannsynlig å se hos hingster som har avkom som er vurdert i samme land, hvor noen hingster tidligere har vært overvurdert i en internasjonal sammenligning, og andre har vært undervurdert.

Hovedsaken er at den internasjonale sammenligningen av hester nå blir mer nøyaktig, mens det er mer eller mindre ingen forskjell i sammenligningen av hester som vises innenfor samme land.

Over: Milljón fra Bergkåsa. Foto: Privat. Under: Frami fra Kolneset. Foto: Skjermdump.

Milljón fra Bergkåsa har BLUP på 121, mens Frami fra Kolneset har en BLUP på 114. De har både dom og BLUP godt over gjennomsnittet.

Topphingsten har blitt sørlending

Flotte Alfadans fra Kringeland er blitt sørlending. Nå har Katrine Jåvold Svantesen nemlig overtatt tøylene, og fokuset er rettet mot ovalbanen.

Alfadans fra Kringeland er avlet av Inge Kringeland, og har en ridedom på hele 8,69. Den flotte hingsten har blant annet 9,5 for tølt.

Nå har Inge Kringeland solgt hesten, som nå er blitt sørlending hos Katrine Jåvold Svantesen.

- Planen videre med han er å få han frem på ovalbanen. Jeg ønsker å få frem hans

fulle potensiale igjen. Så blir det gøy å se hvor langt han kan gå der, smiler den nye eieren.

Satsningen begynner først og fremst neste år. Dette året skal nemlig brukes på å bli kjent. At han innehar både talent og kapasitet er imidlertid ingen hemmelighet.

- Han er jo en hest med kapasitet som tilsier han kan hevde seg i toppen.

Selv skal Svantesen bruke han på sine egne hopper i år. Men, interessen er der fra flere. Allikevel vil fokuset være på satsningen og sport.

- Det har kommet forespørsel på han om han skal bedekke i år. Jeg har tenkt på det, og vi skal nok ta imot et fåtall med hopper. Men det er sekundært for min del akkurat nå, understreker hun.

Lett valg

Da Svantesen fikk vite at Alfadans var for salg, var valget lett. Det hele kom litt ut av det blå da hun var på kurs med Erlingur Erlingsson, som spurte henne om hun ville kjøpe Alfadans.

Planen var i utgangspunktet ikke å kjøpe hest nå, men etter en fin samtale med Inge Kringeland, ble de enige om at hun måtte komme å prøve hingsten.

- Det er jo uansett gøy for enhver hesteinteressert å komme på besøk på gården, og å se på avlen hans. Jeg fikk prøve Alfadans, og satt med et stort smil fra start til slutt. Å få ri en hest med en slik dom som han har, med kattemyke bevegelser og 9,5 for tølt, var valget veldig lett å ta, avslutter hun.

Katrine Jåvold Svantesen har fått nytt familiemedlem. Foto: Privat.

Tekst: Ida Nielsen

BUF

Ida Amalie Hansen BUF@nihf.no

Barn, Ungdom

Jeg er ny som leder i utvalget for barn, ungdom og fritid og er utrolig takknemlig for å ha fått tildelt dette vervet. Jeg gleder meg stort til å ta fatt på denne oppgaven, selv om det er store sko å fylle etter Kari. Heldigvis får jeg god hjelp av henne og det er jeg takknemlig for!

Vi har nettopp fullført en vellykket seminarrekke, “fra beitefeit til topptrent” og er i gang med å

AVL

Rasmus B. Jensen avl@nihf.no

I skrivende stund er de to første utstillingene vel gjennomført. Rundt 20 hester ble vist den 1.-2. mai på Forsand og det samme antallet den 14.15. mai på Seljord. Siste utstilling blir i Tresfjord den 13.-14. juni. Avlsutvalget vil gjerne takke alle som har bidratt til å få gjennomført utstillingene.

Alle har vært positive og hjelpsomme, og stemningen har vært god. Avlsutstillingene er ikke de største arrangementene i NIHF, men kanskje de viktigste. Avlsarbeidet er grunnlaget for alle de andre aktivitetene vi gjør med våre islandshester. Avlsutvalget setter stor pris på at folk vil vise hester på utstillingene, og vi vil gjøre mye for å få dem gjennomført.

Lene Thorud du@nihf.no.

og Fritid

forberede ett nytt for høsten 2024. Videre står også fjellfestivalen, barnestevnet under NM og en spennende høst for tur.

Jeg anbefaler virkelig alle å bli med i vår flotte turkonkurranse der det er flotte premier å vinne. Håper alle får en fin sommer!

Måling av hesten er en del av avlsvisningen, og består av 11 forskjellige kroppsmål. FEIF ønsker å få flere hester målt og registrert i WorldFengur, da det er en sammenheng mellom flere mål og bruksegenskapene hos islandshester, mer om dette i neste utgave av Forum.

Avlsutvalget planlegger å komme ut og måle hester etter sommeren. Sommeren er også tiden for føll og bedekninger, husk å få innberettet føll og bedekninger på Sporti.

Dommer og utdanning

Siden forrige oppdatering har DU arbeidet med flere punkter.

To fra utvalget var på FEIF sitt dommerseminar i Sverige, hvor fokusområder besto av galopp, takt i skritt, og connection. Utfyllende referat fra dette finnes på NIHF sin Facebook og Instagram.

Det har vært arrangert digitalt dommerseminar med Inga Wolframm, der tematikken var bias og feilslutninger, samt blikkfang og andre psykologiske mekanismer i bedømming.

Det har vært avholdt dommereksamen i Seljord, der to kandidater leverte svært gode praktiske prøver. Neste praktiske eksamen gjennomføres på St. Hans-stevnet i Grimstad før kandidatene så skal opp i muntlig og teoretisk eksamen.

Ellers er planleggingen av høstens kombinerte seminar i god gang, der både ryttere, dommere, og instruktører inviteres til en lærerik helg i samarbeid med Hrimnir.

Vi ser frem til mange hyggelige stevnehelger og arrangementer de kommende månedene.

Sportsutvalget

Vi i sportsutvalget takker for innsatsen alle har lagt og legger ned for å gjennomføre stevnesesongen, både på WR-nivå og på andre stevner. Vi er avhengig av alle.

Det har blitt synliggjort et behov for fokus på rekruttering. Vi har opplevd at det er litt tynt i rekkene i klassene for de yngste rytterne. Det er ønskelig med tiltak som fører til at flere barn og unge kommer på stevner så del gjerne suksessoppskrift på rekruttering med oss og hverandre.

Nå nærmer det seg NM i juli og Nordisk Mesterskap i august. Vi har sett mange sterke ekvipasjer i både Gædingakeppni og sport så langt i sesongen, så det blir spennende å se hvor godt Norge som nasjon og hver enkelt klarer å gjøre det i Herning.

Det er viktig å huske på at flere som reiser til nordisk, er deltagere på et internasjonalt stevne for første gang. Det er godt vi har mange flotte og erfarne deltagere som kan fungere som

gode faddere og veiledere. Målet må være at vi klarer å heie hverandre frem, gi hverandre trygghet og snakke hverandre opp. Da er det stor sannsynligheten for at det blir gode opplevelser for alle.

Etter endt sesong vil SU sammen med landslagsledelsen, og med innspill fra utøvere og arrangører, evaluere og lage en plan for neste år, som vi håper blir enda bedre tilpasset enn denne. Vi tar imot innspill både fra klubber og utøvere og andre på sport@nihf.no.

Vi ønsker hell og lykke til alle som skal ri Norgesmesterskap og alle som skal representere Norge på Nordisk mesterskap i Herning.

Husk at sammen er dere gode, og alle er like viktige for sporten vår, både rekrutter, arrangører, dugnadsgjengene, utøvere, instruktører og alle dere andre uunnværlige.

God sommer!

Kompetanse og kommunikasjon

Det nye utvalget har siden forrige forum hatt noe møtevirksomhet og jobbet med planene videre for høsten og vinteren. Det som er avklart så langt, er et kombinert instruktør- og dommerseminar i oktober.

I skrivende stund er de siste detaljene rundt høstens A- og B-instruktørkurs i ferd med å bli klarlagt, slik at invitasjonen kommer innen midten av juni. Det vil også komme et tilbud til i forhold til instruktørseminar, som avholdes i desember. Nærmere informasjon vil komme.

Videre jobber utvalget med videreutvikling og modernisering av instruktørutdannelsene og kurset for bærekraftig hestehold: hestevelferd og samfunnsaksept. Mye av dette arbeidet vil gjøres i utvalget i løpet av sommeren.

Ellers jobbes det også aktivt med å etablere en kommunikasjonsplan for utvalget, og planen er at vi vil se mer av NIHF i sosiale media fremover.

SPORT

Gry Anette Lie Sørensen sport@nihf.no

Anja Aurenes kku@nihf.no.

Norgesmesterskap gæðingakeppni

Fant en ny bestevenn

Sörli fra Arabæ kom

inn i livet til Grete Fostervoll Flemmen (19) da hun trengte en ny firebeint følgesvenn. De har allerede rukket å oppleve mye sammen og i år ble de Norgesmestere i A-flokk ungrytter under gæðingakeppni på Vestnes.

Grete Fostervoll Flemmen kan ikke huske at hun noen gang ikke har vært interessert i hest.

– Mamma er hesteinteressert og både min søster og jeg har arvet denne interessen. Allerede da jeg var to år fikk jeg to shetlandsponnier, så jeg begynte med hest veldig tidlig. Da jeg var fem eller seks år fikk jeg min første islandshest og et par år senere fikk jeg Iða frá Bakka som var min første konkurransehest. Hun tok meg fra barneklassene til junior. Jeg begynte å konkurrere med islandshest da jeg var åtte år, forteller Fostervoll Flemmen og legger til:

– Allerede etter den første konkurransen var jeg solgt til sporten. Da visste jeg at

det var dette jeg ville satse på. Da Grete ble ti år gammel kom Raukur från Austre inn i livet hennes.

– Han var det jeg vil kalle en drømmehest og han lærte meg veldig mye. Da han kom til oss var han 19 år gammel, så han var veldig rutinert og snill. Vi fikk fem fine år sammen, men dessverre måtte han avlives i 2020. Allerede før vi kjøpte ham hadde han en tannsykdom og hadde trukket en del tenner. Det var denne tannsykdommen som gjorde at vi til slutt måtte ta det vanskelige valget, for den forverret seg. Han fikk etter hvert problemer med å spise og var sliten av å presse i seg mat. Det var en riktig avgjørelse å ta selv om det så klart var veldig trist, sier Fostervoll Flemmen.

Grete Fostervoll Flemmen og Sörli frá Arabæ ble Norgesmestere. Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal.

Tekst: Oda Nakken

Ser på hesten som sammarbeidspartner

Etter et år med leting etter ny hest dukket plutselig Sörli fra Arabæ opp.

– Tiden etter vi måtte avlive Raukur från Austre var tung for meg. Jeg sa tidlig at jeg ville prøve å finne en helt lik hest, som hadde de samme egenskapene og føltes lik å ri på, men trodde det ville bli umulig, forteller Fostervoll Flemmen.

Det skulle vise seg å ikke stemme. Høsten 2021 prøvered hun Sörli fra Arabæ.

– Da ble jeg overrasket. Han var nesten helt lik å sitte på som Raukur från Austre. Nesten med en gang bestemte jeg at dette skulle bli min nye konkurransehest, for det føltes veldig riktig. Han ble med hjem og siden da har vi vært et team, sier Fostervoll Flemmen med et smil.

– Hvordan jobber dere for å utvikle dere?

– Jeg trener mye og deltar jevnlig på kurs. Blant annet deltar jeg på next level kursene til Stian Pedersen som går fra høsten til våren, resten av sesongen er det min søster Bjørg som trener meg. Jeg ser alltid på hesten som min samarbeidspartner, så vi jobber sammen for å oppnå resultater. Det siste året har jeg funnet knappene jeg trengte for å få det til å fungere ordentlig, noe som er en god følelse, forteller Fostervoll Flemmen.

Vant sitt femte NM

Til tross for sin unge alder har Grete allerede rukket å vinne NM-gull fem ganger. Sist i A-flokk ungrytter under Gæðingakeppni på Vestnes 9. juni i år.

– Det var veldig gøy. For oss ble det litt «rusk» under uttagningen, så det var en artig opplevelse da det klaffet ordentlig og stemte bedre i finalen. Stort å vinne NM. Jeg har egentlig satset mest på de mer tradisjonelle sportsklassene tidligere, men begynner å få mer og mer sansen for Gæðingakeppni også. Det at det ikke er like streng bedømming slik at man kan satse litt mer underveis er veldig morsomt. Det er også et pluss for oss at skitt ikke inngår i finalen i denne grenen. Siden skritt er vår svakeste gangart gir det oss en bedre mulighet på stevnene. I framtiden ser jeg for meg at jeg både kommer til å ri sportsklasse og Gæðingakeppni, sier Fostervoll Flemmen.

– Har du satt deg noen videre mål?

– Trene videre, bli ennå bedre kjent med Sörli fra Arabæ og jobbe for å slå våre egne rekorder. Kommer vi til Nordisk Mesterskap hadde det vært veldig gøy. Det er en drøm for oss, forteller Fostervoll Flemmen og fortsetter:

– Planen min er å satse for fullt og konkurrere sammen med Sörli fra Arabæ til jeg er ferdig som ungrytter. Han er nå

18 år, så da jeg er ferdig som ungrytter begynner han å bli gammel. Da skal han få pensjonere seg som konkurransehest.

– Hva er det største dere har opplevd sammen til nå?

– I februar i fjor fikk vi representere Norge i T2 under World Toelt som ble arrangert i Odense i Danmark. Det var en veldig artig opplevelse. Stevnet var som et show i tillegg til å være en konkurranse, så det var veldig god stemning inne i hallen. En ganske annerledes opplevelse. Det var så klart også veldig stort å bli Norgesmestere sammen, sier Fostervoll Flemmen.

Det at hele familien er engasjert i sporten betyr litt ekstra for 19-åringen.

– Vi bor på Stall Fostervoll i Osmarka hvor vi har rundt 20 egne hester i tillegg til noen oppstallører. Mamma har vært interessert hele tiden og min søster Bjørg rir inn og trener unghester. Også pappa er blitt veldig interessert og har utdannet seg til islandshestdommer. Det at hele familien deler denne interessen gjør det lettere for meg å satse slik jeg gjør, avrunder Fostervoll Flemmen.

Det er lite som slår Norgesmesterskap i vakre Tresfjord. Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal.

Sesongen over før den fikk begynt

Den tidligere verdensmesteren i F1 fra 2019 og bronsevinneren fra 2023 er satt på sidelinjen til årets nordiske mesterskap. Sesongen er over før den i det hele tatt fikk begynt.

Det delte Jon Stenild selv på sin Instagram.

Han forteller at han stjerne, Eilifur fra Teglborg, under en ridetur for noen uker

siden snublet og vred det ene frambeinet sitt.

- Det hele var udramatisk, men etter det var han ikke helt seg selv, forteller han.

Hesten ble nøye undersøkt av veterinær, og det skulle vise seg at det var kommet en mindre skade på et leddbånd. Det betyr at årets stevnesesong for duoen er over før den i det hele tatt er begynt.

Eilifur har nå tre måneders fri i vente, før rehabiliteringer starter.

- Jeg er i sjokk og synes synd på ham. Jeg savner allerede rideøktene våre. Men veterinærene er positive, og jeg krysser fingrene mine for at vi er klare igjen i

Denne duoen har fått sesongen spolert allerede før den har begynt. Foto: Tølt.no.

2025. Han har gitt meg så mye, vunnet alt, alltid stolt på meg, vært min læremester og beste venn. Jeg er så takknemlig for å være hans rytter. Heldigvis har jeg aldri tatt det forgjeves, skriver han.

Stenild deler at Eilifur har det veldig fint, at han er ved godt mot og at han er veldig fornøyd med at gresset begynner å bli grønt.

Tekst: Ida Nielsen

Hestens munn, tenner og vanlige tannproblemer

Går hesten lett ned i vekt, tygger langsomt eller er urolig på bittet når du rir? Da kan den ha problemer med tennene sine. Tannproblemer er ofte diffuse for hesteeier, men plagsomt for hesten. Her kan du lese om de

Akkurat som mennesker har hester først melketenner, som deretter endres til permanente tenner. Noen melketenner er allerede tilstede ved fødsel. Ved ni måneders alder har unghesten vanligvis alle 24 melketennene.

Hesten har fullt tannsett (40-42 tenner) når den er fire til fem år. I forbindelse med skifte av tenner eller når nye tenner gror ut, er det ikke uvanlig at hesten spiser dårligere. Dette er på grunn av sårhet

eller ubehag i munnen. Kantene på kinntennene er skarpe og kan forårsake sår, og de kan også vokse inn i slimhinnen.

Undersøk tennene regelmessig

Det er viktig å oppdage tannproblemer tidlig og kontakte veterinær for undersøkelse. Venter hesteeieren for lenge kan det være behov for en mer avansert, langvarig og smertefull behandling, og i verste fall kan det hende at problemet ikke kan løses. Hester som har hatt vondt i munnen over en lengre tid, kan vise lignende symptomer selv etter vellykket behandling.

Fra to-års alder anbefales det å få hestens tenner undersøkt hvert eller annethvert år. Dersom hesten har et medfødt problem som overbitt eller underbitt, kan den trenge å bli undersøkt oftere.

Derfor får hesten vondt i munnen

Bittfeil, det vil si over- eller underbitt, er den vanligste årsaken til problemer i hestens munn. Det gjør at tennene ikke slites korrekt mot hverandre, men lager skarpe kanter og haker som endrer og vanskeliggjør tyggingen.

Ulvetenner kan også skape problemer, spesielt hos hester som bruker bitt i munnen. Mange anbefaler at ulvetenner fjernes før hesten settes i trening, ettersom de ikke har noen funksjon. Ikke alle hester har ulvetenner, oftest sitter de i hestens overkjeve akkurat der bittet plasseres i munnen, men de kan også sees i underkjeven eller ligge skjult i munnslimhinnen.

Bittrelaterte problem er dessverre vanlig og smertefullt for hesten. Feiljustert bitt kan forårsake skade på munnvikene og tannkjøttet, føre til forflytning av tenner, rotasjon, tap av tenner eller betennelse i tannkjøttet.

Tannfraktur kan skyldes ytre kraft eller at hesten lider av tannsykdom som gjør at det ytre sementlaget på tennene forsvinner.

Rotspissabscess er en bakteriell betennelse ved roten av tannen. Det kan blant annet oppstå i forbindelse med tannfraktur. En infeksjon kan da få tilgang til og spre seg langs med pulpakanalene ned til rotspissen. Skjer dette i tennene som har røtter i bihulene, kan det oppstå bihulebetennelse, hvor det ofte kan komme ensidig illeluktende neseflod.

Forinnpakkning kan oppstå ved tannskifte, tannbrudd, trangstillinger / lite plass i munnen, samt ved høy alder. Fôr kryper

ned mellom tann og tannkjøtt, og forårsaker betennelse som gradvis kan føre til tannløsning.

EOTHR er en sykdom som først og fremst rammer fortenner hos den eldre hesten. Årsaken til sykdommen er ikke kjent. Symptomene kommer vanligvis snikende, og kan føre til kronisk smerte. Det finnes i dag ingen medisinsk behandling, annet enn å fjerne de tennene som er rammet.

Symptomer på tannproblemer hos hesten

Diffuse symptomer som at hesten er gretten og umedgjørlig kan være på grunn av smerte i munnen.

• Redusert matlyst

• Tygger klumper av høy

• Lukter vondt fra munnen

• Neseflod, som oftest ensidig og illeluktende

• Hevelse eller sår på kinnene

• Kolikk

• Problem under ridning, hesten kan oppleves uvillig

• Unngår bitt, gaper eller legger tungen over bittet

• Vender hodet unna ved berøring

• Hvordan motvirkes tannproblem?

• La en veterinær undersøke hestens tenner regelmessig fra to-års alder (det er bedre å forebygge enn å behandle)

• Dersom du bruker bitt, bør dette være korrekt tilpasset. Det er vanlig at hesteeiere bruker for lange bitt

• Varier bittet du bruker og bruk gjerne bittløse alternativer innimellom

Agria Dyreforsikring

Godkjent av Lars Olaf Moen

Spesialist i hestesykdommer, BVetMed CertES (Soft Tissue) MDNV

Uteksaminert fra Royal Veterinary College i 1994.

Lars Moen.

Arvakur:

Charlotte Goverud Jensen Tlf: 45602029 charlottegj3@gmail.com

Baldur:

Bjørn Andersen bjo-kran@online.no Tlf: 90 77 63 50

Fakur:

Kitty Solberg Gulløy fakur.leder@gmail.com

Faxi:

Kari Adele Staupe Våge Tlf: 98 07 18 76 k_staupe@hotmail.com

Freyfaxi

Rakel Bunes Tlf: 917 08 228 rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem Tlf: 454 94 570 mathilderh@hotmail.com

Gandur:

Anine Lundh Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Lise Haugo Karigardsvegen 58, 3579 Torpo Tlf: 92283166

Gladur

Anja Aurenes Tlf: 472 4 3499 leder@gladur.org

Gloi

Marion Gjertsås Tlf:  922 21 365 marion-g@online.no

Gustur

Kamilla Solberg Tlf: 93289087 Gustur.islandshestlag@gmail.com

Hekla

Felix Schøyen Tlf: 90268715 leder@hekla.no

Hlynur

Hilde Orkelbog Madland Tlf: 416 31 453 hlynur1985@hotmail.com

Hrani

Terje Gundersen

Hrappur

Karianne B. Andreassen bokestad.andreassen@gmail.com Tlf 41322388

Hrimfaxi

Trine Bergum Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Hrimnir

Mona Fjeld Tlf: 93400285 mona@fjeldmedical.com

Hugljufur

Annveig Veum Aas fruvaas@hotmail.com

Hørdur

Marit Svalastog Sperre Tlf 97629884 hordurleder@gmail.com

Isafold

Per Oddvar Rise Tlf: 958 95 240 leder@isafold.no

Jøkull:

Liv Fredskild Tlf: 99469296 liv.fredskild@live.no

Røkkvi

Kristina Madsen Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Saga

Margrethe Engeland Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Sleipnir

Håvard Dønnum haavard@brolykke.no

Stormur

Tina Oppen Mobil: 95703600 tinaoppen@gmail.com

Sunna Monika Kaald tlf: 98205353 sunnaislandshestforening@gmail.com

Vestnes:

Finn Helge Stene tlf: 47 99 21 69 55 post@vihf.no

Vestri

Andre Wiik andre.wiik@gmail.com

Vidir

Ann Hilde Hartvigsen Holmen 14, 9518 Alta Mobil: 97483293 An-hi@hotmail.com

Vikingur

Lene Wilhelsen lenewilhelm@hotmail.om

Villingur

Miriam Fossan Knudsen Tlf: 986 30 840 post@villingur.com

TROMS OG FINMARK

1 Vidir

2 Vikingur NORDLAND

1 Freyfaxi

2 Hrappur

TRØNDELAG

1 Gloi

2 Sunna MØRE OG ROMSDAL

1 Vestnes

2 Vestri VESTLAND

1 Jøkull

2 Gustur ROGALAND

1 Faxi

2 Villingur

3 Isafold AGDER

1 Gladur

2 Hrani

3 Hrimfaxi

4 Saga

VESTFOLD OG TELEMARK

1 Hugljufur

2 Hørdur

3 Fakur

4 Arvakur

5 Stormur VIKEN

1 Geysir

2 Hrimnir

3 Røkkvi

4 Hekla

5 Baldur OSLO

1 Gandur INNLANDET

1 Sleipnir

2 Hlynur 5 4 1 2

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Leder: Steinar Myhre

Tlf: +47 928 51 253 | E: leder@nihf.no

Nestleder: Heidi Andersen

Tlf: +47 971 85 335 | E: nestleder@nihf.no

Organisasjonssækretær: Anine Lundh

Tlf: +47 924 31 558 | E: post@nihf.no

Sekretær: Camilla Onshuus

Tlf: +47 464 28 638 | E: sekretaer@nihf.no

Stambokfører: Nils Ole Gilde

Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret

Postboks 34, 3831 Ulefoss

Tlf: +47 359 45 000 | E: stambok@nihf.no

Utvalg avl

Leder: Rasmus B. Jensen

Tlf: +47 923 15 220 | E: avl@nihf.no

Medlem: Silje Sandal | Marit Glærum

Utvalg dommer og utdanning

Leder: Lene Thorud

Tlf: 453 86 458 | E: du@nihf.no

Medlem: Inger-Lise Fosmo Faksgaard | Liv Runa Sigtryggsdottir

Utvalg barn/ungdom/fritid

Leder: Ida Amalie Hansen

Tlf: +47 472 89 238 | E: buf@nihf.no

Medlem: Rachel Steen | Tormod Bryn

Medlem/ungdomsrepresentant: Sverre Strøm

Sportsutvalget

Leder: Gry Anette Lie Sørensen

Tlf: +47 940 39 087 | E: sport@nihf.no

Medlem: Aasa Kristin Sandøy | Torunn Nordvik

Utvalg kompetanse og kommunikasjon

Leder: Anja Aurenes

Tlf: +47 472 89 238 | E: buf@nihf.no

Medlem: Ina Cecilie Riis | Malene Haugedal

Kontrollkomite:

Revisorer:

Valgkomite

Leder: Geir Birkenes

Medlem: Iren Haugan | Anders Flemmen | Liz Lauritzen

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern. Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør: Stein Larsen, Tlf: 901 93 048 Frivollveien 80, 4877 Grimstad post@hestesportmedier.no

Annonseinfo: Islandshestforum:

Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden

Annonser på nihf.no: Kontakt redaktør Stein tlf: 901 93 048

E-post: post@hestesportmedier.no

Neste deadline: 26.08.2024

Adresseendring gjøres i Folkeregisteret og meldes til klubben

Design:

Ida Kathrin Nielsen, Hestesportmedier produksjon AS

Trykk: ATL grafisk, Tlf: 48 11 36 96, gabriele@atlgrafisk.no

Returadr: Norsk Islandshestforening

c/o Accountor Hamar AS Aluvegen 95

2319 Hamar