Islandshestforum 1-25

Islandshest Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 1 2025 - Årgang 42

forum

nihf.no

Foto: Tine Johansen

STOR TAKK TIL VÅR HJELM- OG HANSKESPONSOR

Islandshestforum 2

Foto: Marianne Tufteland Bryn

Redaktøren

Innhold Redaktøren Et høydepunkt fattigere For få dager siden kom beskjeden om at det ikke blir noe Hrminirstevne i år. En skikkelig nedtur. Helt fra arrangementene på gamle nedlagte Drammen travbane, har det vært en av mine største favoritter.

Sikkert ikke smart å si, som tidligere stevneleder på

32

26

både Pinsestevne og St Hans-stevne. Det får så være.

For det var alltid svung over Hrimnrstevnet. Topp bane, topp hester og høy klasse. Alle skulle dit. Også var det sosialt.

I fjor tok driftige Hrimnir i bruk sin nye bane på Myremoen. Det er blitt et lekkert anlegg, som på sikt vil bli et av landets ledende. Det var noe uferdig i fjor, men det gjorde ikke noe for oss som var der. Kanskje en og annen rytter ytret seg, men det gjør de jo uansett.

Nå er stevnet avlyst på grunn av manglende fasiliteter man ønsket å få på plass. Det er synd. Stevnefloraen er fattigere uten Hrimnirstevnet.

8

For hestene derimot er det kanskje bra. De store stevnene kommer tett som hagl på svært kort tid. Det er intensivt for våre firbente venner, som ikke bare skal konkurrere i hardt lag, flere av dem har også lange reiseveier. De sliter også på.

Og det vender fokuset over på et tilhørende tema. Gjør vi nok for å spre stevnene mer? Har vi nok fokus på at det er på grensen til rovdrift på enkelte ekvipasjer i løpet av hektiske måneder. Jeg mener nei. Det ser man også innimellom, der en og annen hest med fordel kunne fått en liten pause og litt bistand fra en veterinær.

Noen quick fix er det neppe, for uttakninger til store mesterskap krever stevner å vise seg frem på. Men kan den biten løses annerledes? Ikke vet jeg, for ikke rir jeg - noe nok enhver islandshest er glad for - og ikke kan jeg noe om uttakninger. Derimot kan jeg en del om hva reiser og konkurranser gjør med hester. Og det vi driver med er ikke bra. Og vi tørre å snakke om det og henge bjella på katten.

Vel, i dette nummeret av Forum har vi litt av hvert å by på. Fra alvor rundt varslingssaker, til spennende forskningsprosjekter og “hjemme hos”-reportasjer.

En miks vi håper svarer til forventningene og speiler miljøet og organisasjonens mangfold. For det er stort og imponerende.

Redaktøren Lederen har ordet Fra viten til visning Kongen av Danmark - Mer interesse enn timer i døgnet Håper på VM Bemerket seg på kort tid En oppvekst blant islandshester Wången: - Ingen bedre plass enn dette Hesten ble redningen - En stor ære Overveldet over interessen - Du kan forandre bevegelsesmønsteret ditt Varsling: - Viktig å varsle Fra Stavanger til Tromøya Nytt fra utvalgene Siste nytt fra nettet Suksess på Hjerkinndammen Fra barndom til lederskap Magesår: Årsaker, forebygging og behandling Kontaktpersoner lokallag Finn ditt lokallag Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

3 4 6 8 18 22 24 26 30 32 34 35 36 37 38 42 44 47 48 50 52 53 54

Stein L Red.

Islandshestforum 3

Lederen har ordet sosiale arrangementer og rideturer. Jeg gleder meg til å komme rundt å hilse på gjennom sesongen, og oppfordrer igjen de som har noe på hjertet til å ta kontakt.

Steinar Myhre Leder i Norsk Islandshestforening

Kjære medlemmer!

Hei igjen. Nytt år og nye muligheter. Når dere mottar dette så er forberedelsene til stevnesesongen godt i gang og mange har allerede vært med i kvalifiseringsstevner. Jeg følger de fleste klubbene på sosiale medier, og ser det er stor aktivitet rundt om i landet. Det er gledelig, da dette er fundamentet for hele vår virksomhet. Stort engasjement, dugnadsånd og mange aktiviteter er det som gjør oss til den inkluderende idretten vi ønsker å være. Stor takk til alle dere som bidrar og er med å gi et tilbud til alle, enten det er stevner, instruksjon eller

I styret har vi vært opptatt med å forberede årsmøtet på Gardermoen 29 – 30 mars. Når dere leser dette, har sannsynligvis årsmøtet vært avholdt, eller er rett rundt hjørnet, og dere vet at det er mange interessante saker som vi jobber med. Vi har fått innspill til hvordan årsmøte og lokallagsmøte skal avvikles og vi jobber videre med dette etter de innspill som har kommet.

til dette og jeg imøteser en interessent og konstruktiv diskusjon med klubbene om dette fremover. Som dere har sett er det en anstrengt økonomi og vi trenger å ta noen grep. Vi kaller inn til digitalt møte med alle klubbene så snart som mulig etter årsmøtet (med forbehold om utfall av valget).

Jeg ønsker dere en god sesong uavhengig av hvilket ambisjonsnivå dere har lagt for dere selv og gleder meg til å fortsette arbeidet sammen med resten av styret.

Styret har jobbet en tid med en samordning av regelverket mellom NRYF og NIHF. Dette er en stor jobb og vi vil legge frem et forslag for dette på lokallagsmøtet til høsten, og følge opp med et konkret forslag for avstemming til årsmøtet i 2026.

De av dere som var på årsmøtet fikk også høre om tanker rundt Forum, Sosiale medier, plattformer og hvordan vi skal få mest mulig ut av de pengene vi bruker på dette. Det er store summer som går med

Hekta på islandshest?

Islandshestforum 4

NIHF.NO

Foto: Tine Johansen. Hovslager: Thomas Fevang

- KERCKHAERT TÖLT -

GJØR SOM CHRISTINA LUND, VELG DET BESTE NYHET – DESIGNET FOR ISLANDSHEST

Tölt hestesko fra Kerckhaert, spesialdesignet for islandshesten, referer til en av dens unike gangarter - tølt.

Noe høyere Radius tåkappe

• • • •

Perfekt vinklet sømrand med rene og nøyaktige sømhull.

< 23mm

icelandic sport

kerckhaert.com

Denne asymmetriske skoen passer perfekt til islandshestens hovform og krever minimale justeringer under skoing.

Den gir optimal støtte, bredde og vekt.

Oppfyller kravene til FEIF for konkurranser.

Finnes både som fram- og baksko. Framskoene leveres i både 8 og 10mm. tykkelse.

8-10mm

Spør hovslageren din etter Tölt fra Kerckhaert Nyheten får du hos oss - eneste leverandør av Kerckhaert i Norge.

Islandshestforum 5

Prosjekt

Tekst: Stein Larsen

Hesteavl for alle:

- Fra viten til visning

Visning av hest under sal.

Et nytt prosjekt setter fokus på avl av islandshest i Norge.

I fjor utlyste Landbruksdirektoratet midler til «Tilskudd til å fremme hestesport, - hold og – avl». Avlsutvalget i NIHF sendte en søknad i desember med tittelen «Hesteavl for alle: Fra viten til visning», og den 1. mars fikk vi beskjed om at prosjektet får 305.000 kroner i prosjektperioden 20252026.

Prosjektet har til formål å øke kunnskapen om hesteavl i Norge, samt øke rekrutteringen og interessen for avlsvisninger spesielt blant unge.

Islandshestforum 6

Fokus vil overveiende være på Islandshesten, men prosjektet er rettet mot alle med interesse for hesteavl. De generelle prinsipper som gjelder avl er veldig likt mellom raser. Prosjektet vil samarbeide Norsk Varmblod (NV), da det er viktig at prosjektet når en bred målgruppe og at deltagerne kan lære av hverandre. Aktivitetene i prosjektet vil også bidra til god dyrevelferd, da man med god forståelse for hesteavl kan være med til å sikre at fremtidens ridehest har de beste forutsetninger. For eksempel at hesten har et godt eksteriør som fordrer at hesten kan bli en god ridehest, uansett om det er til turridning eller sporten.

I de siste 5 årene har det vært en nedgang på 28 prosent i antall islandshester vist på avlsvisninger i Norge. Et konkret mål for

prosjektet er at antallet av islandshester, som blir vist på avlsvisninger kommer tilbake på nivået for perioden 2015-2019.

Prosjektets aktiviteter

Spredning av kunnskap er viktig for å forstå betydningen av hesteavlen og for å kunne bruke all den kunnskap som finnes, for eksempel i WorldFengur.

I løpet av vinteren 2025-2026 avholdes seks online seminarer.

- Kompetente foredragsholderne vil bli invitert til å gi en presentasjon og etterfulgt av en diskusjon. NIHF har veldig gode erfaringer med denne typen formidling fra online kursserien «Fra beite feit til topptrent», som har gått gjennom vinteren 2023-2024 og nå i 2024-2025.

Prosjekt

Tekst: Stein Larsen

Dette vil koordineres i samarbeide Þorvaldur Kristjánsson, som er avlslederen og hesteavlskonsulent på Island, forteller avlsutvalgsleder Rasmus Bovbjerg Jensen.

Rekruttering

Visning av Islandshester har blitt en spesialdisiplin, hvor få ryttere viser største delen av alle hestene.

- Manglende kunnskap om hva som trengs gjør at potensielt unge og voksne avstår fra å komme med hest til avlsvisninger.

I den sammenheng er rekrutteringen av nye fremvisere veldig viktig. Derfor vil NIHF i samarbeid med Norsk Varmblod organisere en samling, hvor ungdom fra NIHF og NV møtes for å lære av hverandre og stimulere flere unge til å ha interesse for avl. Temaene vil være de samme som i online seminarene, men det vil bli formidlet på en måte som er tilpasset aldersgruppen, sier Jensen.

Ved å organisere dette i samarbeid med NV vil deltagerne få en forståelse for de likheter og forskjeller, det er mellom de to avlsorganisasjonene. Samlingene vil også være med til å forberede deltagerne til den avlsvisning, som arrangeres i 2026

spesielt for unge ryttere under 25 år.

Avlsleder Rasmus Bovbjerg Jensen.

- Man kan velge å bare vise egen hest til eksteriørbedømmelse, eller man kan også vise den i rideprøve. En erfaren rytter vil bistå og hjelpe de unge i forbindelse med de forskjellige delene, som en avlsvisning består av, slik som måling av hesten, fremvisning til eksteriørbedømmelse samt 1. og 2. rideprøve, forklarer han.

Første gang

Våren 2025 og 2026 arrangeres kurs med fokus på å vise egen hest til avlsvisning.

- Kurset henvender seg til rytteren/ oppdretteren, som ikke har vist hest før på avlsvisninger. Et helgseminar arrangeres på våren, hvor rytteren/ avleren kan medbringe egen hest og få hjelp av en erfaren rytter/trener, som har vist mange avlshester. Den erfarne rytter/trener vil koble teori og praksis sammen, og deltagerne får mulighet for å vise deres hester og få en veiledende bedømmelse, røper avlslederen.

Samtidig vil de få hjelp til hva de skal tenke på i forhold til en riktig avlsvisning.

Temaene som vil bli gjennomgått er forberedelse og trening av avlshester, samt måling av hester, eksteriørbedømmelse og rideprøven.

- Avlsutvalget inviterer til et online informasjonsmøte i april, som vil gi informasjoner om hva avlsutvalget jobber med, visningene og det nye prosjekt.

Det vil bli annonsert på Sporti og sosiale medier, forteller Rasmus Bovbjerg Jensen.

Visning av ekstriør.

Islandshestforum 7

Nils-Christian Larsen

Tekst: Anette Andersgård Helle

Nils-Christian Larsen:

Kongen av Danmark Nils-Christian Larsen.

Foto: Privat.

For mange starter hesteinteressen tidlig, men for noen blir den en livslang lidenskap. For Nils-Christian Larsen begynte alt med en storesøster og en shetlandsponni – og endte med en internasjonal karriere innen islandshestsporten.

– Jeg vokste opp i et hestemiljø med en blanding av dressurryttere, turfolk og islandshestentusiaster. Storesøsteren min var veldig hesteinteressert og tok meg ofte med i stallen. Hun var ofte barnepike og dro meg med, så hverdagen min ble raskt fylt med hest. Jeg husker ikke så mye fra de første årene, men plutselig hadde jeg en hest selv, forteller han.

Islandshestforum 8

- Der det er vilje, er det vei

Den første hesten var en shetlandsponni, men etter hvert kom en kaldblods inn i bildet. Foreldrene var ikke spesielt hesteinteresserte, og da han foreslo å skaffe seg en sal, fikk han klar beskjed fra søsteren om at det var unødvendig – han kunne fint ri uten. Så da ble det sånn. .

– Jeg red kaldblodsen uten sal og måtte være kreativ for å komme meg opp på ryggen. Noen ganger klatret jeg opp på gjerdet, men hvis jeg falt av på tur, måtte jeg ofte gå langt for å finne noe å klatre opp på. Den hesten var ganske vill, men jeg fant alltid en løsning – der det er vilje, er det vei!

Nils-Christian Larsen

Tekst: Anette Andersgård Helle

Interessen for hest vokste seg stadig sterkere. Lange turer, stallmiljøet og samholdet var en viktig del av oppveksten.

– På den tiden var alt bare gøy – hest var best 24/7. Jeg var en del av et stort hestemiljø med både islandshester og storhester, og jeg fikk prøve meg på litt av hvert.

Overgangen til islandshest var ikke planlagt, men skjebnen ville det annerledes. Han begynte på rideskole og red både store hester og islandshester. På Kirksæther Rideskole i Vestfossen var det hovedsakelig islandshester, og etter hvert fikk Larsen en på fôr.

– Da rullet snøballen fort. Kaldblodsen forsvant ut, og jeg red mindre og mindre på store hester, smiler han.

Konfirmasjonspengene gikk rett til innkjøp av en egen islandshest – en beslutning han aldri har angret på.

– Jeg hadde faktisk bydd på en dressurhest også, men fikk den ikke. Like etter dukket det opp en islandshest, og

med god hjelp fra Alli Adelsteinsson og Unn Kroghen ble den min. Jeg jobbet hos dem i helgene og lærte utrolig mye, forteller han.

Et sterkt konkurranseinstinkt

Da ungdomsårene nærmet seg slutten, ble det klart at hest skulle være mer enn en hobby.

– Jeg har alltid hatt et sterkt konkurranseinstinkt, og det trigget meg.

Da jeg var ferdig med ungdomsskolen, visste jeg at jeg ville drive med hest.

Foreldrene mente skolegang måtte komme først, og han endte likevel opp med å utdanne seg til kokk.

– Jeg tok fagbrev og jobbet både i Drammen og Oslo. Men så fort jeg var ferdig, dro jeg til Island. Det kunne ikke gå fort nok!

Et halvt år på Island bekreftet at han hadde tatt riktig valg.

– Det var en fantastisk opplevelse. Jeg fikk virkelig kjenne på hva hestelivet handlet

om, og jeg fikk en hest i lønn. Den tok jeg med hjem til Norge, red den og solgte den videre. Etter det gikk det slag i slag.

Etter oppholdet på Island ble han selvstendig i Hamar, men dro tilbake til Island i flere perioder.

– Jeg var av og på Island i fire år, hos Olil Amble. I løpet av den tiden fikk jeg oppleve store begivenheter som Landsmót på Island og VM i forskjellige land. Jeg konkurrerte i Tyskland, Danmark og Norge. Det var en bratt læringskurve, men det var også starten på det hele.

Gjennom målrettet arbeid og investering i gode hester klarte han å jobbe seg opp i sporten.

– Etter hvert red jeg finaler i VM og nordisk. Det var utrolig stort! Jeg har noen av de største pokalene stående i rytterloungen her hjemme på Kronholt.

Mange spør meg hvilken pokal som betyr mest, men for meg er alle seiere spesielle på hver sin måte – både de små og de store.

Nils-Christian og hans Baltasar.

Foto: Tine Johansen.

Islandshestforum 9

Nils-Christian Larsen Første store internasjonale tittel

Likevel er det én seier som skiller seg ut.

– I 2006 hadde vi vært i Tyskland hele vinteren og jobbet hardt. Det var ikke bare å få fri for å dra på stevner, men vi fikk det til, og reiste til EM på is i Berlin.

Der vant jeg femgangen og tok med meg min første store internasjonale tittel. Det var langt fra det jeg trodde var realistisk på det tidspunktet, men det ga meg en bekreftelse på at jeg hadde talent, selv om jeg var helt på gulvet og arbeidet nederst på rangstigen på et stutteri ved Køln.

Han trekker frem at man må ha sin egen drivkraft for å komme videre. Når man jobber på forskjellige steder, får man ikke nødvendigvis mye skryt, men man skal også lære seg hva som ikke blir sagt og være skarp. Ikke minst, se muligheter. ¬– Man må finne motivasjon i de små tingene. Jeg er faktisk veldig glad den dag i dag for at moren min insisterte på at jeg skulle ta en utdanning, som kokk. Smaken for detaljer er viktig i både matlaging og ridning. Det handler om å ha sans for de små tingene og jobbe systematisk.

I 2011 følte han at tiden var inne for å reise tilbake til Norge.

– Etter mange år med jobb i utlandet kom jeg til Stall Myra i Mjøndalen – mitt «barndomshood».

Et nybygget, moderne hestested hvor vi tilbød undervisning, oppstalling, avl og trening av hest. Det ble en utrolig lærerik tid sammen med familien Lundhaug.

Men etter fire år begynte lengselen mot kontinentet og den konstante reisingen å tære på.

– Jeg ville være med på stevner i Danmark, Tyskland og Nederland og satt ofte på Color Line. Til slutt ble det for mye. Skulle jeg hevde meg i Islandshestforum 10

Tekst: Anette Andersgård Helle

toppen, måtte jeg ri internasjonale stevner jevnlig, og det var vanskelig å få til når jeg bodde i Norge – avstandene var for store, og tidsbruken ble for omfattende.

Har ikke angret

Løsningen og drømmen ble å finne en eiendom i Danmark. I september 2016 ble drømmegården Kronholt i Herning kjøpt, og hus, hytte og bil i Norge solgt.

Bare én måned senere hadde han flyttet til Danmark – en avgjørelse han ikke har angret på et sekund.

– Det er det beste valget jeg har tatt!

Han har reist mye og jobbet i mange forskjellige miljøer, men alltid lært noe verdifullt på veien.

– Jeg har hatt opphold på Island, jobbet i Tyskland og vært to perioder på Ågreneset hos Tina og Knut Aksel Ugland på Sørlandet. De er utrolig kreative og

arbeidsomme – en ren inspirasjon. De har satset stort på avl og har et fantastisk avlsmateriale. Jeg fikk være med på å temme og starte opp mange unge stjerner. Det var en spennende og lærerik tid. Å bygge opp noe eget i Danmark føltes som et naturlig steg.

– Jeg kjente allerede til området og visste at det var et skikkelig hestemiljø. Her skjer alt – både innen islandshest og stor hest.

De siste syv årene har han investert i og utviklet Kronholt.

– Jeg har bygget anlegg med ovalbane, en 20x60 dressurbane, løsdrifter for avlshopper og unghester, etablert Kronholt Avl og satt opp en ny stall og garasje. Det har blitt et livsverk – her blir jeg gammel.

Nils-Christian Larsen

Tekst: Anette Andersgård Helle

Å starte opp i et nytt land er ingen enkel oppgave, men han har aldri sett det som en hindring.

– Mamma lærte meg tidlig at det du vil, får du til. Og det du ikke vil, får du ikke til. Den strofen sitter!

Ikke redd for å gå nye veier

Han vokste opp med en sterk arbeidsmoral – ingenting ble gitt gratis.

– Hvis jeg ville ha noe, måtte jeg jobbe for det. Det er en innstilling jeg har tatt med meg videre i livet.

Samtidig har han vært strategisk i sine valg.

– Jeg har jobbet som regionssjef for en kleskjede med ansvar for 15 butikker, samtidig som jeg drev med hest. Det lærte meg å strukturere og planlegge – noe jeg har stor nytte av i dag, enten det gjelder arbeidet med Kronholt eller min egen branding, sier han og legger til: – Jeg har alltid fulgt min egen overbevisning, er ikke redd for å gå nye veier, og når det gjelder min virksomhet, har det fungert svært godt.

Sosiale medier har vært et viktig verktøy i oppbyggingen av virksomheten.

– Jeg har vært aktiv på sosiale medier, og det har gjort at investorer ser på prosjektet mitt som attraktivt. Det handler om å vise at ting skjer, at vi er nøye og alltid godt forberedt. Hestene er veltrente, utstyret er vasket, og vi møter opp i rent tøy – det handler om respekt. Respekt for hesten, for meg selv, for sporten og for dem som investerer i den.

I Danmark er tilnærmingen til hestesalg annerledes enn i Norge.

– Hos meg på Kronholt er alle hester til salgs – men kun til riktig pris. Hvis en kunde ønsker en hest, kan de få den, men prisen skal reflektere hestens verdi. Jeg har ingen hastverk med å selge. Jeg vil ri dem, utvikle dem og ha det gøy. Jeg elsker konkurranse og ser frem til hvert eneste stevne.

Han setter også stor pris på hestemiljøet i Danmark, både sosialt og konkurransemessig.

Nils-Christian underviser mye, både hjemme i Danmark og utenlands. Foto: Privat.

– Jeg treffer venner og kollegaer hele tiden. Det er en stor fordel å kunne sette seg i bilen og kjøre til et stevne uten lange reiser. Det gir en helt annen hverdag enn i Norge.

Mange små fordeler

Klimaet spiller også en viktig rolle.

– I dag har vi sol, jeg har klippet gresset, og det er februar. I Drammen er det snø og minusgrader. Jeg trenger aldri å sko hestene med brodder. Det er mange små fordeler som gjør livet her annerledes – avlsdyrene går på beite og spiser gress helt til desember.

- Hvordan ser en vanlig dag ut for deg nå?

– Ingen dager er like!

Hverdagen starter tidlig, og arbeidsoppgavene varierer fra dag til dag.

– Jeg starter dagen med fôring klokken syv og prøver å være i salen klokken åtte.

Derfra kan dagen inneholde alt fra å klippe gress, fikse gjerder, flytte unghester, harve ridebanen, vaske vinduer og speil, pusse lysekroner, ri hester, undervise – og mye mer. Det er aldri en kjedelig dag, og den er ikke over før jobben er gjort.

Islandshestforum 11

Nils-Christian Larsen

Tekst: Anette Andersgård Helle

Han har en tydelig filosofi: – Hestene blir ikke bedre av å ikke trene.

Hvis jeg ikke har ridd, må jeg ri – uansett hvor sent eller tidlig det er.

I tillegg til treningen underviser han jevnlig i Sveits, Østerrike, Belgia, Tyskland og litt i Norge.

– Når jeg først er hjemme, må jeg utnytte hver dag til å trene hestene. Det er utrolig viktig å få trent dem de dagene jeg har mulighet.

En stor utfordring

Han driver virksomheten stort sett alene.

– Det er ikke så lett å finne god arbeidskraft, og det er en av de største utfordringene. Innimellom har jeg litt hjelp, men noen ganger er det bedre å gjøre ting selv enn å ha noe som ikke fungerer.

Når det gjelder ridningen, er han svært nøye. Hvis det er en hest han ønsker å forbedre, må han ri den selv.

– Jeg kan ikke overlate det til noen andre.

Jeg har 15 bokser, men prøver å ikke fylle dem helt siden det kun er jeg som rir. Jeg forsøker å holde meg rundt ti hester, pluss én dressurhest. Dressur vil jeg jobbe mer med for å bli bedre.

Han setter stor pris på mulighetene Danmark gir.

– Danmark er virkelig en hestenasjon, og det er en av grunnene til at det er så gøy å være her.

Et av høydepunktene han ser frem til, er Europas største hestemesse, Herning Hest & Rytter.

En stor dressurhest står også i stallen hos Nils-Christian. Foto: Privat.

fremvist, bra skodd og står i en stall med lysekrone. Det handler om å vise seriøsitet, og det er en av mine drivkrefter.

– Der kommer det 60 000 hesteentusiaster i løpet av dagene! Jeg har fått islandshestene inn i beste sendetid – under gallashowet – og det er utrolig stas å få bidra til at islandshesten blir mer synlig.

Islandshestmiljøet i Danmark vs. Norge

Han er opptatt av at islandshesten skal tas på alvor.

– Den største forskjellen mellom Norge og Danmark er seriøsiteten.

– Islandshesten er ikke bare en ulldott som helst skal stå ute og verken trenger stell eller mat. Vi viser at de er godt trente, flott

Han trekker frem at Danmark har mange svært profesjonelle avlere.

Islandshestforum 12

– Mange av avlerne i Danmark og Tyskland rir ikke selv, men de har en målrettet plan for avlsarbeidet. Det er ikke tilfeldig hvilke hingster og hopper de bruker. De søker kvalitet i hoppene for å kompensere for egenskaper hingstene ikke har.

Han påpeker også at de ofte har flere hester, noe som gjør driften mer økonomisk bærekraftig.

– Det er ekstremt mange gode hester her.

Danmark har vunnet flere lagkonkurranser

Nils-Christian Larsen

Tekst: Anette Andersgård Helle

i mesterskap, og de har en imponerende bredde. De har ryttere som er sterke i flere klasser og spesialiserer seg mer enn vi gjør i Norge.

ansvaret, og han godkjente kun hester som travet rent. Det ble en utfordring.

For ham er dette en stor motivasjonsfaktor.

– Jeg fikk noen ekstra dager til å prøve igjen. Så jeg mønstret, longerte og trente intenst i to dager for å få vist hesten min trav i mønstring, men det hjalp ikke. Han ble ikke godkjent, og jeg kom ikke til start.

– Hvis du rir en dårlig konkurranse her, blir du nummer 40 eller 50. I Norge kan du likevel ri en finale.

For å lykkes i Danmark må man være skjerpet.

– Her må man virkelig spisse blyanten.

Hvis jeg først skal delta på et stevne, skal jeg være så godt forberedt som mulig. Jeg reiser ikke til stevner for å bli nummer 50.

Han trekker også frem at dommersystemet er annerledes.

– Vi rir for nye dommere hele tiden. Hvert stevne har ofte et nytt dommersett, og vi konkurrerer stadig på nye steder. Det å ri for flere forskjellige dommere gjør at vi hele tiden må følge med på svingningene i karakterene – hvor jeg får lavest, hvor jeg får høyest, og hva som må justeres for å oppnå et bedre resultat.

Hva er det tøffeste du har opplevd som rytter?

– Jeg har hatt flere utfordrende øyeblikk i karrieren. Jeg har ridd på Nordisk hvor hesten løp ut, og jeg har deltatt i VM der hesten min ble skadet i collectingring.

Fikk aldri startet i VM

Men den tøffeste opplevelsen var under hans første VM i Østerrike.

– Jeg hadde kjempet hardt for å kvalifisere meg til laget. Det året hadde NIHF en landslagsnøkkel hvor vinnerne av T1, T2, F1, V1 og PP1 var direkte kvalifisert, i tillegg til to wildcard-plasser. Jeg ble Norgesmester i PP1 og kvalifiserte meg dermed direkte til VM. Det var en enorm opplevelse å skulle ri VM for første gang, og jeg hadde sett frem til det i årevis.

Men da de kom dit, oppstod det problemer.

– Under mønstringen viste det seg at hesten min ikke travet riktig under seg – den gikk i grisepass. I veterinærkontrollen var det en storhest-veterinær som hadde

Nøkkelen til å lykkes som rytter - Hva mener du er nøkkelen til å lykkes som rytter?

Hesten kom ikke gjennom første kontroll.

Det var en stor nedtur etter å ha reist hele veien til Østerrike for å konkurrere i sitt første VM. – Hadde jeg hatt mer rutine, ville vi trent på dette i forkant. Men på det tidspunktet visste jeg ikke bedre. Det ironiske er at jeg senere lærte denne hesten å trave ved mønstring, og jeg red den til to VM der den gikk gjennom kontroll uten problemer.

Han er tydelig på at motgang er en del av sporten.

– Noen ganger går det dårlig. Når man er nummer 40 på resultatlisten, legger ingen merke til deg, og det er kanskje like greit. Det er ikke konstant suksess når man konkurrerer. Vi er mennesker, og vi jobber med dyr – noen dager klaffer det, andre ikke.

– For meg handler det om å ha en indre drivkraft.

Han innrømmer at han også kan ha dårlig humør og temperament.

– Selvfølgelig kan jeg ha dårlige dager.

Men når det virkelig gjelder, biter jeg tennene sammen og jobber hardere.

Han mener at det viktigste er å være bevisst på hva som gir fremgang.

– Hvis du ikke er fornøyd med noe, må du gjøre noe med det. Du må jobbe på og se fremover. Hvis du ikke vet hvor du vil, blir det vanskelig å være fornøyd med fremgangen din.

En annen ting han trekker frem, er at han aldri har hatt en «backup-plan». Han har mistet begge foreldrene sine og har aldri hatt en lommebok å kunne ringe til hvis han manglet noe.

Det viktigste er hvordan man håndterer motgangen.

– Man må tillate seg selv å ha dårlige dager.

Men man må også analysere hva som gikk galt, lære av det og være klar til neste gang.

Fokuset må være opp og frem!

Avl er blitt en del av virksomheten. Foto: Privat.

Islandshestforum 13

Nils-Christian Larsen – Det har lært meg å sette pris på det jeg har og jobbe hardt for det jeg ønsker å oppnå.

Etter at han flyttet til Danmark, har Larsen satset mer systematisk på avl.

– Sakte, men sikkert investerte jeg i seks avlshopper, noen kjøpte jeg halvparten av, andre eide jeg alene. Den første og andre generasjonen solgte jeg for å finansiere utbyggingen av ovalbane og løsdrift. De hestene forsvant ut ganske raskt, men nå begynner min egen avl å ta form.

Nå kommer generasjonene på rekke og rad.

Han har allerede begynt å temme flere av unghestene.

– Nå er den første generasjonen av egenavlede hester i trening, og de ser

Tekst: Anette Andersgård Helle

veldig bra ut. Det er utrolig spennende!

Jeg har brukt toppkårede hopper og sterke hingster i avlen, og nå kommer generasjonene på rekke og rad.

læringskurve for ham, men han leverte en fantastisk førstesesong. Jeg har flere søsken av ham, og det er veldig spennende å følge med på utviklingen.

I år venter han tre føll, men til høsten vil han ha åtte hester av sin egen avl.

Avl er en tålmodighetsprøve, men han har alltid ønsket å satse på det.

– Det gleder jeg meg enormt til. Baltasar, en av mine beste konkurransehester, er også etter en av mine hopper, Birta fra Saudadalsa. Han var allerede født da jeg kjøpte henne. Det blir ekstra gøy når hestene jeg har avlet selv begynner å hevde seg i sporten.

– Det er en langsiktig investering. Når du avler en hest, tar det syv år før den er klar for sin første konkurransesesong.

Det betyr syv år med utgifter før man eventuelt kan begynne å tjene penger på den. Men når generasjonene begynner å komme årlig, og man kan selge noen, vil det etter hvert gi avkastning.

Han trekker frem Baltasars raske utvikling som en stor milepæl.

– Han kom rett inn på landslaget i sitt første år, og nordisk var bare hans fjerde stevne. Det var en utrolig bratt

Han innrømmer at han er utålmodig av natur.

– Hvis jeg bestemmer meg for noe, vil jeg helst at det skal skje i går! Men avl har lært

Det er stil over alt Nils-Christian foretar seg. Foto: Privat.

Islandshestforum 14

Nils-Christian Larsen

Tekst: Anette Andersgård Helle

Rundt seg har Nils-Christian viktige og støttende hesteeiere og samarbeidspartnere. Foto: Privat.

meg å tenke mer langsiktig. Fordelen med egenavlede hester er at jeg vet nøyaktig hva de har fått i seg, hva de har opplevd og hvordan de er trent. Det gir en helt annen tilknytning til hestene. Å følge dem helt fra føllstadiet er noe spesielt.

Har du noen unghester du har spesielt stor tro på?

– Det er litt tidlig å si, men jeg har to fireåringer etter Odin Vom Habichtswald som jeg har veldig tro på. De viser mye lovende. I tillegg har jeg den første generasjonen etter min egen hingst Fenrir fra Feti, og de hestene ser helt fantastiske ut – nesten som en egen rase!

Får følge utviklingen

Han gleder seg til å se hvordan unghestene utvikler seg.

– Målet er å få alle mine avkom frem, men det er ekstra morsomt å ha en hingst selv. Den beste hesten jeg har avlet, etter samme hoppe som Baltasar og Fenrir fra Feti solgte jeg til Julie Andersen, en av mine elever i Norge. Hun er ungrytter, og når hun er ferdig med sin nåværende konkurransehest, vil den nye stjernehesten hennes være ferdigutdannet. Det er utrolig gøy å følge utviklingen deres.

- Hva ser du etter i en fremtidig topphest?

– For meg er lynne og temperament helt avgjørende. En hest med godt temperament og god kjemi med rytteren kan flytte fjell.

Han ser også etter spesifikke fysiske egenskaper.

– God bygning gjør treningen enklere.

I tillegg er det viktig at hesten ser bra ut – utseendet teller når dommerne skal gi høye poeng. En hest må være en “eyecatcher” og skille seg ut på banen.

Men det handler ikke bare om hestens egenskaper – også rytteren må ta plass.

– Det er viktig å være stolt av hesten sin, av utstyret sitt, av arbeidet man legger ned.

Man må tørre å vise seg frem, frem med brystkassen! Rett og slett, være stolt av produktet.

Han mener det er en læringsprosess som tar hele livet.

– Å tørre å være stolt og frempå er noe man må lære seg. Det er en viktig del av det å lykkes.

Nordisk mester i femgang – en stor prestasjon - Hvordan var opplevelsen av å bli nordisk mester i femgang?

– Den ultimate gulroten er selvfølgelig å vinne. Men det viktigste for meg var

følelsen av å prestere på samme nivå som hjemme i trening.

Han forklarer hva han mener med “den gylne konkurransefølelsen”.

– Når man klarer å gjenskape treningsprestasjonene på konkurransebanen, er det selve seieren.

Noen ganger kan man faktisk være mer fornøyd med en prestasjon enn med selve resultatet.

Islandshestforum 15

Nils-Christian Larsen

Tekst: Anette Andersgård Helle

Denne gangen klaffet alt.

– Nå fikk jeg det virkelig til – hverken mer eller mindre enn det jeg har trent for. Jeg var kjempefornøyd, men jeg vet også at jeg har mer å gå på. Jeg kan prestere enda bedre og få høyere poeng når jeg får trent mer spesifikt.

Seieren hadde også en stor personlig betydning.

– Hesteeierne mine er som besteforeldre for meg. Jette Wenckheim og Ove Lorentzen har jeg kjent i mange år. De har vært med meg i tykt og tynt og støttet meg uansett. Å vinne et nordisk mesterskap sammen med dem var utrolig stort.

Han husker godt hvordan de kjørte helt til Nederland for å se ham ri i VM. – Der gikk det ikke helt som planlagt, men de sto der og sa: “Vi synes du rir kjempebra uansett.” Det er ekte team spirit. De vet at jeg alltid gjør mitt beste. Å vinne på hjemmebane i Herning var ekstra spesielt.

– Jeg hadde vunnet alle stevnene gjennom sommeren – NM, Icehorse Festival, Kronshof Special. Men selv når man vinner, må man evaluere og forbedre seg.

Han har hatt hesten i fire år, men føler at det først nå virkelig begynner å klaffe.

– Denne vinteren har jeg finjustert detaljer, vært mer bevisst på bittvalg, oppvarming og andre småting. Selv en hest med mye rutine må tilpasses rytteren sin. Det er først nå jeg føler at vi er helt synkronisert.

Med en etablert base i Danmark og flere unge hester på vei opp, er målet klart: – Jeg ønsker å utvikle fremtidens topphester. Det tar tid å bygge opp en solid avl, men vi er på god vei.

fulle. Tilgangen til verdens beste dressurryttere er rett utenfor døren min, og de mulighetene vil jeg bruke.

Opptil et par ganger i uken setter jeg dressurhesten på bilen og kjører for å få undervisning.

Nye utfordringer

Veien til suksess har vært fylt med hardt arbeid, utfordringer og store avgjørelser, men for Larsen har det aldri vært noen tvil.

– Dressur er noe jeg vil jobbe mer med. Det er mange muligheter her i Danmark, og jeg vil utnytte dem til det

– Jeg våkner hver dag og tenker: “Yes!” Jeg har drømmejobben min – jeg elsker gårdslivet!

Han ser også mot nye utfordringer.

Islandshestforum 16

Tekst: Anette Andersgård Helle

Nils-Christian Larsen

Og han har ingen planer om å bremse.

– 2025 blir helt fantastisk! Nå er planen å lage en konkret strategi for veien mot VM. Målet er 100 prosent å komme til Sveits, og jeg har tre hester i spill: Baltasar fra Sunnaholt, Gustur fra Kronshof og Arvakur fra Audsholtshjàleiga.

Nå starter sesongen

I mars skal han på landslagssamling, og i april starter stevnesesongen. Da gjelder det å planlegge godt og følge med på hvor konkurrentene stiller til start.

– Det som er deilig i Danmark, er at jeg ikke må melde meg på stevner flere måneder i forveien. Jeg kan følge med på hvor de andre skal starte og tilpasse planene deretter.

Stevnesesongen blir travel, med konkurranser i mai og juni, samtidig som han skal starte dressurhesten sin. I tillegg har han flere hester som skal kåres.

– Målet for 2025 er å bli enda bedre, så det er bare å jobbe på. Det blir en utrolig spennende sesong, og jeg gleder meg!

Islandshestforum 17

Kringeland

Tekst: Anette Andersgård Helle

- Mer interesse enn timer i døgnet

Inge Kringeland har i tiår vært en av landets største på islandshestoppdrett.

Nå trapper han ned.

Det var på slutten av 90-tallet at Inge Kringeland først ble kjent med islandshesten. Det hele startet nærmest tilfeldig, da faren hans eide noen islandshester, men hadde lite tid til å ta seg av dem.

– Jeg kjøpte sju hester av ham, med mål om å trene og selge dem. Men så ble jeg bitt av basillen, forteller Kringeland.

I 2000 reiste han til Island og kjøpte seks unghopper. Han innså at hestene han Islandshestforum 18

hadde fått fra faren kanskje ikke var det beste avlsmaterialet, og valgte derfor å investere i noen nye hopper.

hester selv, fremfor å kjøpe dem. Jeg synes det er mest spennende å avle dem frem, i stedet for å kjøpe ferdige hester.

– Fire av dem kom til Norge drektige og fikk føll. Jeg var veldig heldig med hoppene jeg kjøpte, for flere viste seg å være hester av høy kvalitet med gode egenskaper. Det gjorde at flere av dem fikk lov til å produsere flere føll. Én av hoppene ga fem-seks førstepremierte avkom. Jeg har kjøpt noen få hester underveis, men de fleste har jeg avlet frem selv.

Selv om han har et brennende engasjement for avl, har han aldri sett på seg selv som en erfaren eller dreven rytter.

Strategisk avl fremfor kjøp

Selv om han har bygget opp en betydelig avlsvirksomhet, har han aldri hatt en stor økonomisk bakgrunn å støtte seg på.

– Jeg har aldri hatt en tykk lommebok, men jeg har en master i husdyravl fra Ås.

Det har gjort at jeg alltid har forsøkt å bruke avl som en strategi for å produsere

– For meg har det alltid vært viktig å samarbeide med dyktige folk som kan trene hestene mine. Jeg har brukt mye tid og ressurser på å finne de rette trenerne.

Det er en stor utfordring, for virkelig gode trenere vokser ikke på trær. Jeg har dessverre hatt noen dårlige erfaringer med trenere som ikke har vært så dyktige som jeg hadde håpet, men jeg har også vært heldig å jobbe med mange flinke folk.

I dag har Kringeland mellom 80 og 90 islandshester, men han er i ferd med å nedskalere avlen betydelig.

Kringeland

Tekst: Anette Andersgård Helle

– Helse og alder har også spilt en rolle i denne beslutningen. I løpet av 2025 håper jeg å halvere hesteflokken til rundt 40 hester, sier han.

Gullskjona fra Kringeland med Elita fra Kringeland bak seg.

Foto. Privat.

Dette betyr også at han må selge flere hester som ikke er temt.

– Vi har en person som hjelper til i stallen med fôring, men hestene i trening står hos profesjonelle trenere i Norge og Sverige.

Det er en sikker måte å få hestene trent på, men det er også en kostbar løsning.

De siste årene har jeg forsøkt å få inn nye, gode trenere, men det har ikke alltid lyktes.

Han oppfordrer spesielt de som er ute etter gode avlshester til å ta kontakt.

– Vi selger ikke hester til dumpingpriser, men til fornuftige priser til ryttere vi tror kan utvikle talentet i hesten. En hest kan aldri bli bedre enn treneren sin, så det gjelder å finne en god kombinasjon.

Et skifte i fokus

Med den pågående nedskaleringen har også antall bedekninger per år blitt redusert betraktelig.

Trana fra Kringeland Foto. Privat.

– Vi nedskalerer antall hester, og på sikt ønsker vi å ha rundt 30 hester totalt. Jeg ser for meg tre til fem føll i året som et maksimalt antall, sier han.

Når han ser tilbake på beslutningen om å trappe ned, er det én faktor som har veid tyngre enn de andre.

– Kona mi har blitt alvorlig syk, og hun har alltid vært en viktig del av driften. Vi har jobbet side om side hele veien, og når en så viktig del av teamet faller bort, blir det en større utfordring – og ikke like moro lenger.

Han forteller at de har en stor føllgenerasjon på gang.

– Jeg tror vi får rundt ti føll i år. Det blir nok det siste året med så mange føll.

Vi har noen utrolig fine og spennende avlshopper, og det blir vanskelig å velge hvilke vi ikke skal bruke videre i 2026. Da er målet maks fire til fem føll.

- Hvordan ser du på hverdagen nå, sammenlignet med tidligere, da du drev i større skala?

Islandshestforum 19

Kringeland – Jeg har en utfordring, og det er at jeg har mer interesse enn timer i døgnet, ler han.

Tekst: Anette Andersgård Helle

Globjartur fra Kringlulandi Foto. Privat.

– I tillegg til islandshest har jeg begynt å bygge opp en besetning med pelssau.

Det er dyrt å drive med hest, så man er nødt til å ha en «biinntekt». Jeg driver også med honningproduksjon og birøkt, så jeg kommer til å fylle dagene med andre ting.

Likevel håper han at færre hester vil gjøre det enklere å satse mer på trening av de han ønsker å utvikle.

– Med så mange hester som vi har i dag, blir det utrolig dyrt. Men hvis noen unge, spennende ryttere er interessert i å jobbe med gode unghester, er det bare å ta kontakt!

Kringeland er avlsleder for islandshest i hele verden, og har fulgt den voldsomme nedgangen i antall føll.

– I 2010 var det rundt 70.000 føll årlig. I dag er vi nede i 10-12.000 føll per år.

En stor nedgang

I Norge har nedgangen vært enda større.

– Her har antallet blitt mer enn halvert, og vi ligger nå på rundt 250-300 føll per år.

For det norske markedet er det i minste laget. Så lenge det finnes hester å kjøpe fra andre land, går det greit, men jeg skulle ønske flere satset på avl her hjemme.

Han peker også på utfordringene hingsteeiere møter i Norge.

– Det er vanskelig å få hingster til å stå tilgjengelig for avl her når de kan få langt flere hopper i Danmark eller Sverige.

- Hva tror du er årsakene til at færre satser på avl?

– Hvis vi ser på Island, ligger Norge kanskje 20 år bak i utviklingen. Dyktige avlere på Island bruker de beste hingstene, og jeg er bekymret for at avstanden mellom Norge og Island vil øke hvis utviklingen fortsetter slik den gjør nå.

Han mener at mange avlsvalg gjøres basert på pris fremfor kvalitet.

– Folk velger ofte den nærmeste eller billigste hingsten, men hvis målet er å Islandshestforum 20

forbedre kvaliteten på avlsmaterialet i Norge, må vi satse på de aller beste hingstene vi har tilgjengelig.

- Hvordan påvirker dette islandshestmiljøet i Norge?

– Det er dyrt å få frem et føll. Først skal du finne en god avlshoppe, så betale for bedekning, registrere føllet og deretter fôre en unghest i fire-fem år før den kan settes i trening.

Han mener mange glemmer hvor viktig godt avlsmateriale er for å spare penger i det lange løp.

– Hester med gode foreldre er ofte lettere å trene, har bedre temperament og gangarter letter tilgjengelig. Hvis du setter hesten i trening, sparer du mye penger ved å satse på kvalitet fra starten av.

– På Island er det veldig få lover og regler

rundt avl. Mange andre land har hatt en rekke lover og reguleringer, men på Island er avlerne så tett på hestene sine og besitter så mye kunnskap at de rett og slett ikke ser behovet for slike regler.

For dem er det utenkelig å bruke hingster uten god nok kvalitet, og derfor styres avlsarbeidet av kompetanse og erfaring, forklarer Kringeland.

Bør satse på informasjon

Han påpeker at i land med strengere lover og regler har ikke målet vært å begrense avlen, men snarere å gi anbefalinger og veiledning for å hjelpe avlerne med å ta de beste valgene.

– Jeg mener at islandshestforeningen og avlsutvalget bør satse mer på informasjon og kunnskapsformidling. Flere kurs og seminarer ville vært en god investering.

Det er viktig å få folk til å forstå at det lønner seg å satse på kvalitet. På

Kringeland

Tekst: Anette Andersgård Helle

lang sikt er det den mest økonomiske tilnærmingen.

vil gi oss enda mer presise forventninger til avkommets potensial.

Kringeland forklarer at avlsvurdering/BLUP ikke er en fasit, men en sterk indikasjon på kvalitet.

Kringeland trekker paralleller til andre dyrearter der genom-seleksjon allerede brukes.

– I det internasjonale arbeidet har vi anbefalt at man ikke bør avle på hester med en avlsverdi under 100. I Sverige har de gått enda lenger og valgt å avkåre hingster med en BLUP-verdi på 95 eller lavere.

– Innen storfeavl har dette vært en gamechanger. Tidligere ble oksekalver fôret opp, testet og selektert før de ble brukt i avlsprogrammer. I dag kan man ta en DNA-test av en kalv allerede når den er én måned gammel og fastslå om den har en gunstig genetisk sammensetning.

Han mener at en utfordring er at noen hingster med lav avlsverdi fortsatt blir markedsført og brukt i avl.

– Dette kan tyde på at vi enten har hatt svak seleksjon eller at noen hingster har stått i avl i flere år uten å produsere noe særlig. Hingster som ikke kommer til avl eller kåring, vil ofte få en reduksjon i avlsverdien, og mangelen på relevans kan være et problem.

Et helhetlig bilde av hesten

Han forklarer at det viktigste i et avlsprogram er å ha høy sikkerhet på metodene man bruker for å velge ut de beste dyrene.

– Hvis vi ser på islandshesten, kunne vi for eksempel forbedret tøltkvaliteten mye raskere hvis vi fokuserte utelukkende på det. Men fordi vi må ta hensyn til både bygning, skritt, galopp og andre egenskaper, sprer vi utvalget over flere faktorer.

En av de største endringene som nå er på vei inn i avlsarbeidet, er bruk av genomseleksjon.

Gir et løft i avlsarbeidet

– Med høy sannsynlighet vil sportsresultater, blant annet fra World Ranking, snart bli inkludert i BLUPverdien. Dette betyr at vi vil få et enda mer helhetlig bilde av en hest sine kvaliteter, også for hester som ikke er bedømt, men som presterer godt i sporten.

– Dette er fortsatt en ny og spennende teknologi, men den kan gi oss et stort løft i avlsarbeidet.

I tillegg kommer en ny DNA-analyse som kan revolusjonere avlsarbeidet.

– Per i dag bruker vi DNA-testing for å bekrefte foreldreskap, men i løpet av 4 til 5 år vil vi kunne analysere genmaterialet mer detaljert – mellom 10.000 og 60.000 egenskaper. Dette vil gi oss mye mer kunnskap om sammenhengen mellom en hest sine egenskaper og dens genetiske potensial, sier Kringeland.

Han mener at det kan bli mulig å sende inn en DNA-prøve fra et føll og ikke bare bekrefte foreldrene, men også få en indikasjon på føllets genetiske sammensetning og hvilke egenskaper det har.

– Dette vil ikke erstatte avlsvisninger og resultater fra sportskonkurranser, men det

Han mener at genom-seleksjon vil bli en viktig støtte for å vurdere avlsmaterialet og kan bety stadig mer i fremtiden.

– Skaff deg en avlshoppe med så god kvalitet som mulig! Jeg hadde ikke økonomi til å kjøpe høyt premierte hopper, så i stedet valgte jeg å kjøpe unge hopper med god genetisk kvalitet og avle frem mine egne. I tillegg må man forsøke å velge fra øverste hylle når det gjelder hingst.

Hingst og hoppe er viktig

Han understreker også at man ikke må la seg blende av eksterne faktorer.

– Jeg legger stor vekt på hvor høyt bedømt en hingst er i ung alder. Jeg legger ikke fullt så mye vekt på hvor høyt bedømt hingsten blir etter mange års trening, selv om det også teller. At hester er trenbare i ung alder viser at de har godt temperament og har naturlige gangartsanlegg.

Til slutt gir han en klar oppfordring til nye avlere: – Skaff deg en god hoppe, velg den beste hingsten du har tilgang til, og stol på magefølelsen din. Ikke legg for stor vekt på farge eller andre uviktige detaljer – du kan ikke ri på fargen! Rideegenskapene er det viktigste.

- Hva har vært de største endringene i avlsarbeidet siden du startet?

– Da jeg begynte, fikk jeg vite at man skulle være forsiktig med å bedekke en firegangshoppe med en firegangerhingst, fordi det kunne føre til at avkommene mistet tølt.

Han smiler og forteller at pass-genet etter hvert ga en mer vitenskapelig forklaring på dette.

– Plutselig hadde vi en genetisk forklaring på hele problematikken. Pass-genet var et av de første stegene i genom-seleksjon for islandshest. Nå kan vi identifisere og avle mer bevisst på hester med ønskede egenskaper.

Han mener at veien til suksess starter med å satse på godt avlsmateriale.

Islandshestforum 21

Sesongsnakk

: kk a n s g n Seso

Tekst: Anette Andersgård Helle

- Håper på VM

Herman Gundersen og Vésteinn frá Bakkakoti Foto: Tølt.no.

For 20 år gamle Herman Gundersen startet reisen med islandshestene tidlig. Oppveksten med en hesteinteressert mor gjorde at han naturlig fant veien til stallen, og etter hvert ble lidenskapen for sporten sterkere.

I dag er han en av Norges fremste utøvere innen islandshestsporten, og han har allerede flere norgesmestertitler bak seg.

– Mamma begynte med hest, og jeg ble med i stallen. Det ble mer og mer etter hvert, og da hun fikk to egne hester, ble det flere turer for meg også. Mamma hadde en lang pause fra hest før hun startet opp igjen, og da ble jeg også mer involvert. Hun hadde konkurrert litt tidligere, men mest som en hobby. Etter hvert ble det mer seriøst for meg, spesielt etter at jeg kjøpte Dimmalimm i 2020. Det var da satsingen virkelig startet, forteller han.

Islandshestforum 22

Fantastisk hesterase

som tar mye tid. Han rir fem til seks dager i uken, samtidig som han har jobb ved siden av.

– Det er en fantastisk hesterase! De er rolige, stabile i hodet og har en passe størrelse. Det var egentlig litt tilfeldig at jeg begynte med hest, men det har blitt min idrett. Jeg har ikke drevet med andre idretter, forteller han.

- Jeg jobber som assisterende butikksjef i en Telenor-butikk. Det er fint å ha en fleksibel jobb slik at jeg kan ri på dagtid om vinteren. Hvis jeg ikke rekker stallarbeidet en dag, hender det at mamma hjelper til. Det gjør hverdagen litt enklere, sier han.

For Gundersen har islandshesten alltid vært førstevalget.

Hestene er hobby for Gundersen – men en

Sesongsnakk

Tekst: Anette Andersgård Helle

Tiden som legges ned i sporten betyr at han ofte må prioritere bort andre ting.

– Det koster mye tid og penger, så jeg kan ikke gjøre det halvveis. Jeg må gå fullt inn for det. For meg er det ikke kjedelig å droppe andre ting for å dra på stevner eller kurs. Jeg synes det er verdt det, forklarer han.

prøvde ham, var det ikke noe tvil – det var kjærlighet ved første blikk. Jeg hadde ikke sett for meg å kjøpe hingst, men Vésteinn overbeviste meg fra første stund, sier Gundersen.

Ny sesong Nå ser unggutten frem til en ny sesong, og målene er klare.

Flere høydepunkter Fjoråret ble en sesong full av høydepunkter for den unge rytteren.

Han hadde sin første stevnesesong med Vésteinn frá Bakkakoti og kom lenger enn han trodde på forhånd.

– Jeg er veldig spent på hva Vésteinn og jeg kan få til. Vi håper å kvalifisere oss til VM, og ikke NM i femgang. Dimmalimm skal kanskje selges, men så lenge jeg har henne, kommer jeg til å ri henne i noen stevner, sier han.

- Vi kvalifiserte oss til nordisk og fikk bronse på stilpass under NM, og Dimmalimm ble norgesmester i stilpass og kombinasjon i femgang. Det var utrolig gøy å gjøre det så bra når jeg egentlig ikke hadde store forventninger. Det gir motivasjon til den kommende sesongen, sier han.

Forberedelsene til en ny sesong er i full gang. Turtrening er den største delen, men når våren nærmer seg, blir det mer ridning på ovalbane og terping på detaljer.

- Vésteinn er en krevende hest med mye power, så vi må jobbe mye med presisjon. Om vinteren fokuserer vi mye på turridning for å bygge kondisjon, kombinert med klatretrening for styrke.

Når sesongen nærmer seg, blir det mer trening på ovalbanen for å finpusse detaljer, forklarer han.

Gundersen har også sett seg ut flere stevner denne sesongen.

– Jeg har ikke bestemt meg helt for hvor sesongdebuten blir, men det blir muligens Faxi-stevnet. Det er tidlig på sesongen og gir en pekepinn på hvordan vi ligger an.

Ellers blir det Hrimnir og muligens Seljord.

Sankthansstevnet på hjemmebane blir en viktig konkurranse, og NM er selvfølgelig et stort mål, avslutter han.

Blant høydepunktene trekker han frem A-finalen i F1 på nordisk og NM-tittelen med Dimmalimm.

– Det er en sport som ikke er så vanlig for gutter, så det er ekstra gøy å gjøre det bra og være den eneste gutten i klassen. Da jeg gikk på skole, syntes mange det var kult at jeg konkurrerte på internasjonalt nivå. Jeg håper kanskje flere gutter ser at dette er en sport man kan satse på, sier han.

Med Vésteinn fant han ut av ting underveis i sesongen.

- Jeg brukte ikke silikonsåler på de første stevnene, og det gjorde stor forskjell da jeg begynte å ri med dem. Det er slike erfaringer man tar med seg videre til neste sesong, smiler han.

I 2023 reiste han til Danmark sammen med faren for å se på etter en unghest. Planen var å finne en hest han kunne trene opp, men det var en annen hest som skulle stjele oppmerksomheten.

– Vi kjenner litt folk i Danmark, så vi reiste til Rasmus (Møller Jensen, red anm) for å se på unghester. Han hadde mange fine, men så dro han frem en hingst fra Island som jeg egentlig ikke skulle ha. Da jeg Islandshestforum 23

Sleipnir

Tekst: Anette Andersgård Helle

Sleipnir:

Bemerket seg på kort tid Håvard Dønnum. Foto: Tine Johansen.

Når Sleipnir arrangerer NM i år, er det med en leder som brenner for sporten og miljøet. Håvard Dønnum har ikke lang fartstid som styreleder, men har på kort tid rukket å gjøre seg bemerket i miljøet med sitt engasjement for rekruttering og å skape gode arenaer for islandshestsporten.

Håvard Dønnum kom inn i islandshestmiljøet da han møtte samboeren sin, Kasper Martinsen.

– Han drev med islandshest, og det ble naturlig at jeg også ble med. Vi har flere hester sammen og driver med både avl og konkurranser. I 2021 flyttet vi til Moelv og kjøpte gård, forteller han.

Veien inn i klubb- og mesterskapsarbeid Islandshestforum 24

kom som et naturlig neste steg da det ble behov for nye styremedlemmer i Sleipnir.

– Først stilte jeg som vara, men rykket raskt opp til styreleder. Jeg har sittet i rollen i ett år, og det har vært veldig lærerikt. Jeg startet med å aldri ha vært stevneleder før, men jeg har kastet meg ut i det og hatt en bratt læringskurve, sier han.

I 2024 ble han kåret til årets ildsjel i NIHF. – Det var veldig stort og helt uventet.

Jeg har ikke så lang fartstid som frivillig i organisasjonen, så det var utrolig gøy å få den. En hyggelig bekreftelse på at arbeidet vårt har gått bra, smiler han.

Skape glede og rekruttering

For Dønnum er det mest givende med å lede en klubb som Sleipnir å skape arenaer

Sleipnir

Tekst: Anette Andersgård Helle

hvor folk kan møtes og dyrke sin lidenskap for islandshest.

– Målet er å fremme sporten, skape glede og legge til rette for rekruttering, sier han.

Han mener at nøkkelen til suksessen ligger i teamet rundt ham.

– Jeg har vært veldig heldig. Nøkkelen til suksessen er ikke bare én person, men en hel gjeng med erfarne og dyktige folk i Sleipnir. Alle bidrar for at det skal gå rundt, og det er jeg veldig takknemlig for, sier han.

Sleipnir har allerede erfaring med å arrangere NM, og Dønnum forteller at de ligger godt i rute med årets forberedelser.

– Vi begynte forberedelsene før jul og hadde god erfaring med samme stab fra i fjor. Det er selvfølgelig mye arbeid som må gjøres, men vi trenger ikke å finne opp kruttet på nytt. Vi har lært mye fra fjorårets arrangement, både når det gjelder tidsplanlegging og organisering, forklarer han.

Han trekker frem at det er en stor fordel å ha et samkjørt team av frivillige.

– I fjor var vi nesten 30 frivillige, en liten

armé, som sørget for at alt gikk rundt.

Uten dem hadde vi aldri klart det, og jeg er veldig takknemlig for at mange av dem vil være med igjen i år, sier han.

Frivillighet handler mye om å løfte hverandre opp, sier han.

Utfordringer og forventninger

Dønnum forteller at Sleipnir satser på å ha «flagget til topps» etter årets NM, og at de også har en rekke andre stevner og arrangementer på planen.

Ifølge styrelederen er logistikk den største utfordringen ved å arrangere et mesterskap av denne størrelsen.

– Det er veldig ressurskrevende når det kommer til folk. Vi er avhengige av mange mennesker som tar seg tid til å bidra, og det er mange som faktisk tar ut ferie for å hjelpe til. Det setter vi enormt stor pris på, sier han.

Sleipnir har fått gode tilbakemeldinger fra både utøvere og publikum tidligere.

– Vi har stort sett fått positive tilbakemeldinger, og det er veldig motiverende for hele laget. Hvis noen har konstruktive innspill, er vi alltid åpne for det. Det viktigste er å skape en god opplevelse for alle, sier han.

Han mener at gode tilbakemeldinger til de frivillige er nøkkelen til å holde engasjementet oppe.

Full kalender og høye ambisjoner

– Vi har Mjøscup 2 nå i mars, så Mjøsmot, og deretter et lavterskelstevne i mai, der vi gir rom for både instruktører og dommere til å gi kommentarer og tilbakemeldinger.

Det er en del av strategien vår for å rekruttere nye ryttere. Så har vi NM, KM, ungdomshelger og voksenhelger på kalenderen. Det er viktig å være tilgjengelige og bidra til rekruttering, sier han.

Med et fullpakket program og stor entusiasme for både sporten og fellesskapet, ligger det an til å bli nok et suksessfylt år for Sleipnir og NM. – Vi håper på en fantastisk opplevelse for både utøvere og publikum, og ser frem til å ønske alle velkommen til årets høydepunkt, avslutter han.

– Når folk i kiosken får høre at de gjør en god jobb, gir det motivasjon til å fortsette.

Haugaland Hestesport Arena Haugaland Hestesport Arena ligger i idylliske Tysvær kommune. I 2024 ble anlegget kåret til «Norges idrettsanlegg».

Vi har to ridehaller og to utebaner hvor vi holder kurs og rideleir, samt nydelig turterreng. Islandshestene har spesialbaner som ovalbaneog passtrekk.

Kursene hos oss er for alle aldere og nivå. Vi fokuserer på islandshestens fem gangarter og egenskaper, samtidig som vi har turridning. Voksne kan delta på drop in hver mandag. Skolen har flotte, snille og godt utdannede hester samt dyktige utdannede instruktører. I uke 26,27 og 28 arrangeres dag rideleir for barn og unge. Ønsker du info send oss en mail på post@hotmail.com eller sjekk vår nettbutikk.

Med vennlig hilsen Kathrine Olsen Daglig leder Haugaland Hestesport Arena post@haughest.no

Islandshestforum 25

Profil

Tekst: Anette Andersgård Helle

En oppvekst blant

islandshester

Selma og hennes nytemte 5åring etter sin mors egenavlede førstepremierte hoppe Snilld frá M.Elis, etter Skorri frá Blönduósi. Foto: Maiken Fjeld-Engh

Oppvokst med en islandshestentusiast til mor og en søster som delte lidenskapen, var det nesten uunngåelig at hest skulle bli en stor del av livet til Selma Rós Svensdóttir. Likevel tok hun en pause for å satse på en trygg karriere, men nå er hun tilbake i salen – med mål om å avle og konkurrere med de beste.

– Det startet veldig tidlig for meg. Jeg er arvelig belastet, da moren min alltid har drevet med islandshester, hele mitt liv.

Hun startet avl i 1997, og jeg er født i 2000.

For eksempel, da jeg var veldig liten, holdt mamma på med instruktørkursene sine,

Islandshestforum 26

og jeg var med som baby, forteller Rós Svensdóttir.

Hun har vokst opp rundt islandshester.

Moren, Friðborg María Elisdóttír, er født og oppvokst på Island og drev

med islandshest der i oppveksten. Da hun flyttet til Norge, kom hun uten hest og jobbet på det tidspunktet med fiskeoppdrett, men det tok ikke lang tid før hun importerte hester og startet opp igjen. Nå er det Selma som driver med

Profil

Tekst: Anette Andersgård Helle

fiskeoppdrett og har hest som en jobb nummer to.

Selma og Eirikur Rauði. Foto: Maiken Fjeld-Engh

– Jeg ville sikre meg en god utdanning og jobb, slik at jeg hadde en stabil inntekt å falle tilbake på. Hest er ikke en enkel næring å leve av, spesielt ikke her i nord.

Jeg har utdannet meg innen akvakultur og jobbet hardt for å skape en trygg karriere.

For å komme dit jeg er nå i den alderen jeg er, må man ofte flytte på seg og kanskje ta jobber der de «kvalifiserte» ikke vil jobbe.

Dette medfører også mye pendling osv., og har gjort at hest ble nedprioritert, forteller hun.

– Men nå har jeg en god jobb her hjemme som gjør at jeg har tid til hestene igjen.

Balanserer jobb og hest

24-åringen har flere hester i trening og balanserer dette med jobb.

– Jeg har to hester – ei avlshoppe som står på Hitra hos mamma og min satsningshest, som jeg begynte å temme i august. Han er fem år gammel. Så har jeg en i trening for mamma, som jeg kanskje skal konkurrere litt på i sommer, og en for min søster, da hun nå er i Frankrike og studerer. De resterende fire hestene er under trening eller temming for kunder, sier hun.

Hun står opp tidlig og trener noen hester før jobb, også trener hun resten etter jobb.

Friheten med å kunne velge selv hvor mange hester hun ønsker å ha trening, gjør at hun selv bestemmer hvor travelt hun vil ha det.

– Jeg må jo ikke ha seks eksterne hester i trening, men er det det man har lyst til å bruke tiden sin på, så er det veldig fint å ha muligheten. Når en treningsperiode er over for en hest, er det ingen som tvinger meg til å ta inn flere hester. Hvis jeg vil ha fri, så kan jeg jo bare ikke ta inn like mange hester eller ikke ta inn noen i det hele tatt. Jeg har fire hester som står på vent for å komme inn, så jeg kunne også hatt dobbelt så mye å gjøre hvis jeg ville, men jeg har ikke tid til å ha flere enn sju inne om gangen, understreker hun.

Etter at hun begynte på igjen merket hun at miljøet hadde forandret seg.

– Det har ikke dødd ut, men det har omorganisert seg. Det er et veldig lite miljø her i Bodø-området. Mamma kunne før fly inn instruktører fra Island og SørNorge, og det var slåsskamp om plassene.

Nå er det ikke fullt så lett, og man må

markedsføre mye. Lenger nord flyr de fortsatt inn instruktører og får det til, så det er mye islandshest i Nord-Norge, selv om det er litt dødt akkurat her, sier hun.

Islandshestforum 27

Profil

Tekst: Anette Andersgård Helle

Fra venstre: Marita Hammernes, Selma Rós Svensdottir, Friðborg María Elisdóttír og tre hester fra Svanåsen. Foto: Maiken Fjeld-Engh

Savner en drivkraft

Hun savner en person som drar i gang ting – en drivkraft.

– Man skal ikke langt nord før det er et veldig godt miljø, for eksempel i Steigen. Der finner man Strandmoa Gård, som drives av Bente og Stig. Bente er gudmoren min, de kjøpte flere avlshopper av mamma for over 20 år siden og har avlet siden da. De er veldig aktive med kurs, stevner og generelle aktiviteter, forteller hun.

Moren bodde i nord tidligere, men har flyttet sørover til Hitra og byttet avlernavn til Svanåsen - og det er der avlen skjer.

- Sara (storesøster, red anm) har vært der

Islandshestforum 28

og har seks av sine syv islandshester der.

Nå er hun i Frankrike og studerer. Jeg holder til her i Valnesfjord, 40 min utenfor Bodø på Stall Elverhøy. Stall Elverhøy/Hest i Nord eies av Marita Hammernes, som også er en godt etablert dame her i hestemiljøet i Nord-Norge, derimot innenfor dressur, ikke islandshest.

hatt hester i trening, jeg hadde ikke fått noe kontinuitet i treningen til hestene på grunn av været. I tillegg instruerer Marita meg en gang i uken, som er veldig lærerikt, forteller hun.

Rós Svensdóttir sto tidligere på en annen stall, men fikk et ønske om å ha flere hester, og det var det ikke plass til der. Da kontaktet hun Hammernes.

- Marita var veldig positiv til både meg og tanken om å kunne ha hester i trening, da det er noe hun tidligere har drevet med.

Jeg trives veldig godt her. Mye av grunnen for at det ble her, er ridehallen. Hadde ikke den vært her, hadde jeg ikke kunnet

- Jeg har en kjæreste som mest sannsynlig skal studere i Trondheim, men det er snakk om et treårig studie. Om jeg flytter sørover for disse tre årene, vet jeg ikke ennå. Vi har ikke bestemt oss, og vi trives jo veldig godt her nord til tross for avstander og vær.

Hun har ikke utelukket å flytte på seg, men trives i nord.

Samle gode erfaringer

I nord er det bare et par stevner i året, og de fleste stevnene er på svensk side. Nå

Profil

Tekst: Anette Andersgård Helle

som hun har en nytemt femåring, er det bra.

- Jeg trenger ikke store eller mange stevner, men er ute etter å samle gode erfaringer. Jeg har troa på hesten, og vil etter hvert delta på større stevner med flere ekvipasjer og større konkurranse.

Hos moren på Svanåsen er det avl som står i fokus. Når de velger hva dem skal avle på ser de etter godt er lynne, bakfotsteg – hestens naturlige evne til å plassere bakføttene under seg – og selvfølgelig utseende også, både bygning og at det er vakre hester med masse utstråling, slik som islandshestene skal se ut.

- Det var disse kriteriene mamma vektla når hun hentet inn hennes første avlshopper på Island, og nå har vi avkommene vi har avlet etter starthoppene mamma importerte i avl. I tillegg har min mor og søster en avlshoppe på Island.

De har avlet mye på de hingstene dem har hatt. Det er knallgode hingster som har gitt avkom som dem er veldig fornøyde med.

- Når vi setter alt dette sammen, får vi gode ridehester som er lette å håndtere.

Skorri for eksempel gir veldig pene avkom.

Man rir jo hestene én time i døgnet, de resterende 23 skal man jo stå og se på dem, da er det et stort pluss at de er pene, smiler hun.

- Hvor mye har moren din betydd for deg?

– Ekstremt viktig. Sara også. For meg, som er yngst, har jeg bare stått og sett opp til dem og beundret dem. Jeg har en søster til som ikke er aktiv nå, men var det før.

Som yngst i søskenflokken har jeg hatt ekstremt gode forbilder i nærmeste krets, understreker hun.

Norges største hingstestasjon – og dette gjorde hun i Nord-Norge, noe som er mye vanskeligere, sier hun og fortsetter: – Før, da hun bodde her nord, kjørte hun over 30 timer ned til Seljord på utstilling hver vår, med seks hester på hengeren som hun hadde trent hele vinteren, til tross for at hun ikke hadde ideelle treningsforhold da hun blant annet ikke hadde ridehall.

Hestene fikk gode dommer, og noen gikk i førstepremie. Hun hadde ingen fasit på hvordan man skulle trene hester til førstepremie, men fikk det likevel til.

Et godt øye

Hun husker spesielt godt en historie tilbake til 2012.

- Jeg husker da vi var på Landsmót i 2012.

Vi besøkte en gård der siden mamma skulle se på noen hester. Vi gikk inn på et unghestbeite fullt av hester, og hun plukket ut en hest.

Livet skjedde, og hun gjennomførte aldri kjøpet.

- Flere år senere så jeg på Facebook at den hesten hun valgte ut, er den høyest bedømte hingsten etter sin far. Hun valgte altså ut et unikum i den store flokken der på Island. Når man har en sånn person i sin nærmeste krets, er det veldig moro og inspirerende. Jeg har fått mye god informasjon og lærdom ut av det, og det har vært en enorm fordel for meg og min interesse, erindrer hun.

Takket være moren har hun hatt mulighet til å høste kunnskap. Det har gjort at hun vet hva hun er ute etter i en velridd hest.

– Jeg fokuserer mye på at hesten skal være

balansert. Den skal være løsgjort og sterk nok til å utføre oppgavene jeg ber om på en korrekt måte. Jeg tar hensyn til hestens tempo og utvikling, slik at både hesten og jeg opplever mestring.

Bygge stein for stein

Rós Svensdóttir kan selv sitte og se på hestevideoer på nettet eller andre steder, der unge hester tølter fint. Det er likevel mye hun kan stusse over.

- Mye aktivitet i rytterens hender, gaping og spenthet hos hesten. Jeg prøver å ri på en måte som unngår dette. Det tar lengre tid, men da bygger man stein for stein.

Hun fokuserer på kjernesterke hester som bruker bakparten godt.

- Det verste jeg ser, er en salrygget hest – da får jeg litt fnatt! Men jeg er veldig bortskjemt der, da jeg har ridd blant annet mange Gideon-avkom. Han gir ekstremt fin overlinje og rygg. Alt dette har jeg lært av mamma: Ingen snarveier. Hesten skal bruke kroppen riktig, være fysisk sterk og balansert, konstaterer hun.

2025 er godt i gang og hun håper at hun får med seg noen stevner i år, til tross for lange avstander. Dermed er hun ute etter sponsorer som kan bidra økonomisk.

– Kortsiktig planlegger jeg å delta på to–tre stevner i sommer, inkludert et i Kiruna. Reisen dit er lang og kostbar, så jeg jobber med å finne sponsorer. Neste år har jeg og Sara snakket om at vi vil være med på Mountain Gates. Jeg har lyst til det, det ser ut som et veldig morsomt stevne! Langsiktig mål er å kunne avle like gode hester som min mor, avslutter den hardtsatsende datteren.

Moren har vært en stor og viktig inspirasjonskilde.

- Hun har hatt mellom 40 og 50 hester som alenemor til tre. På sommeren før hadde hun gjennomsnittlig 40 hopper til bedekning hos hingstene sine. I tillegg til at hun drev rideskole, rideleir og kurs, arrangerte utstillinger, var instruktør selv, trente og temmet hester for kunder og sine egne, og ikke minst drev hun

Foto: Maiken Fjeld-Engh

Islandshestforum 29

Utdanning

Tekst: Anette Andersgård Helle

Wången:

- iNGEN BEDRE PLASS ENN DETTE Foto: Ingrid Marie Larsen.

For mange med en lidenskap for islandshester er Wången mer enn bare en skole – det er et sted hvor drømmer kan bli til virkelighet. For Ingrid Marie Larsen, som i dag driver Faxistua i Tomrefjorden, ble årene på Wången en viktig del av hennes reise.

Islandshestforum 30

– Da jeg var liten, fikk pappa en idé om at hest kunne være en felles interesse for familien. Broren min har autisme, og det var egentlig takket være ham at jeg begynte med hest – det skulle være noe vi gjorde sammen. For meg utviklet det seg raskt til noe mer enn bare en hobby.

Jeg var fem år da jeg begynte å ri, og interessen vokste fort. Det var egentlig der det hele startet, sier Larsen.

trygt og kjent, men jeg tenkte at det verste som kunne skje, var at jeg måtte flytte hjem igjen, sier Larsen.

Selv om det var skummelt å flytte som 16-åring, fant hun seg raskt til rette.

Hun var litt skeptisk til å flytte så langt hjemmefra, men hadde vært på Wången og konkurrert før studietiden - og trivdes godt. Det som fristet mest, var muligheten til å kombinere hest og skole.

– Jeg tror det var verre for mamma og pappa enn for meg. Da jeg kom dit, kjente jeg med en gang at det kom til å gå bra. Jeg fikk en god følelse fra starten av. Tryggheten var at jeg hadde hesten min med meg, og det hjalp mye. I tillegg bodde vi på internat, og det føltes som en stor familie, sier Larsen som ikke var eneste nordmann på kullet.

– På Wången var klasserommene nesten i stallen, og utdanningen var veldig praktisk. Det var langt unna alt som var

– I løpet av sommeren fikk jeg høre at Charlotte Wiggen også skulle begynne.

Jeg kjente til navnet hennes, og det var en

Utdanning

Tekst: Anette Andersgård Helle

trygghet å vite at en annen norsk student skulle gå på samme linje. Vi var faktisk de eneste fra Norge på 2013-kullet.

Skolen legger til rette for at studentene kan utvikle seg som ryttere og konkurrere dersom de ønsker det, sier Sandqvist.

En typisk dag på Wången

Kombinere studier og konkurranser

Dagen startet tidlig for elevene ved Wången.

– Vi sto opp tidlig, spesielt siden vi hadde både privathester og skolehester å ta vare på. Å ta ansvar for hestene var en del av vurderingen vår. Frokosten ble servert på verdens koseligste vertshus, med god mat og hyggelige folk. Etter frokost hadde vi undervisning frem til lunsj, og så litt mer teori før resten av dagen ble brukt i stallen.

Jeg hadde det som plommen i egget – det var en drømmesituasjon for meg å kunne kombinere utdanning og hest, forteller Larsen.

For Sara Sandqvist, som er lærer ved islandshestlinja på Wången, er fokuset å gi studentene en bred kunnskap om hest.

– Vi har utdanning på både videregående og universitetsnivå. Vi forsøker å gi elevene en bred kunnskap om alt fra hvordan hesten fungerer som biologisk vesen, til hestens læring og utvikling av rytteren. Vi har også utdanninger innen hovslagerfaget og kortkurs via folkehøgskolen, sier Sandqvist.

Hun forklarer videre at studentene får en god balanse mellom teori og praksis.

– Under utdanningen har studentene både teoretiske og praktiske kurs. Vi har staller, ovalbane, ridehall og flotte treningsmuligheter med lange skogsstier.

Foto: Ingrid Marie Larsen

Larsen red for landslaget mens hun studerte på Wången, og skolen la godt til rette for satsingen.

– De legger veldig godt til rette for de som vil satse, både innen trav og islandshest.

Jeg hadde med meg konkurransehesten min Dimmey, og hun fikk veldig god trening der. Det var ingen problem å kombinere skole og konkurranser. Miljøet rundt oss gjorde at vi kunne utvikle oss, og jeg fikk gode muligheter til å bli en bedre rytter, sier Larsen.

Noe av det viktigste Larsen tok med seg fra Wången, var grunnleggende dressurtrening.

– Vi hadde stort fokus på løsgjørende øvelser, og det er noe jeg har tatt med meg videre. Jeg lærte også mye fra travmiljøet på skolen. Det gjorde at jeg begynte å kjøre inn hester selv, og det var artig å se hvor mye det kunne forbedre gangartene deres, sier Larsen.

Sandqvist forklarer at utdanningen på Wången gir studentene verdifulle ferdigheter de kan ta med seg videre.

– Etter tre år på universitetsnivå er studentene godt forberedt for arbeidslivet innen hestesektoren. Mange starter egne virksomheter, blir lærere, eller fortsetter innen forskning, sier Sandqvist.

Drømmer om mer

Larsen er nå utdannet psykiatrisk sykepleier og jobber som miljøterapeut. På den måten kan hun kombinere det med hesteinteressen.

– Det viktigste for meg er å ha en stall jeg kan komme til. Jeg har fortsatt lyst til å konkurrere, og i fjor sommer kjøpte jeg en ny hest. I tillegg til å ha en amerikansk miniatyrhest. I dag kombinerer jeg konkurranseridning med å tilby aktiviteter for barn og unge, der jeg bruker hesten til miljøterapi, forteller Larsen.

Til de som vurderer å søke seg til islandshestlinja på Wången, har Larsen et klart råd: – Bare gjør det! Hopp i det. Hvis islandshest er noe du brenner for, er det ingen bedre plass enn Wången. Jeg reiser fortsatt dit og føler meg hjemme hver gang. De husker deg alltid og setter pris på deg. Det er nesten rørende å måtte reise derfra, smiler Larsen.

Foto: Fanny Kristoffersson.

Islandshestforum 31

Profil

Tekst: Anette Andersgård Helle

Hesten ble redningen

For Anne Louise Flaten er det lite som slår følelsen av å sitte på hesteryggen, puste inn den friske lufta og kjenne islandshestens trygge bevegelser under seg. Det er frihet, terapi og ren glede – alt på én gang. Etter flere år uten hest, har hun funnet veien tilbake.

Flaten har hatt en tøff vei frem til der hun er i dag. Oppveksten var preget av mobbing, og det var faren hennes som fant en løsning – en vei bort fra det vonde.

– Pappa tok meg med til en kamerat som drev med travhester. Jeg startet som stalljente og hjalp til med hestene. Etter hvert fikk jeg en islandshest på fôr, og hestene ble min vei ut av mobbingen, forteller hun.

Islandshestforum 32

Hestemiljøet ga henne en trygghet hun ikke fant andre steder.

– I stallen var det ingen mobbing. Jeg fikk venner og følte jeg kunne fortelle alt til hesten min. De sa det ikke videre. Hestene har rett og slett reddet meg. Jeg vokste opp et sted med mye rus, og kunne like gjerne ha havnet i et dårlig miljø. Men takket være pappa og hestene, skjedde ikke det, sier hun takknemlig.

Anne Louise Flaten opplever terapi og glede når hun får ri på tur med hesten sin.

Foto: Privat

Islandshestens unike egenskaper Flaten startet med travhester, men ønsket å ri mer. I stallen hun var i, sto det en islandshest, og eieren trengte noen til å passe den.

– Det var da jeg virkelig forelsket meg i rasen. Islandshester har en unik personlighet, og det var det jeg falt for.

De er sterke, tilpasningsdyktige og tåler

Profil

Tekst: Anette Andersgård Helle

å gå i ulendt terreng. Jeg har prøvd flere forskjellige hesteraser, men islandshesten er den som passer meg best, sier hun.

Friheten i naturen

For Flaten er det turridning som gjelder.

Hun er ikke opptatt av konkurranser, men elsker å utforske naturen fra hesteryggen.

– Frihetsfølelsen er det aller beste. Å kunne ri gjennom landskapet, oppleve dyrelivet og føle seg som en del av naturen – det er ubeskrivelig. Når jeg rir, kan jeg legge bort alle problemer. Det er bare meg og hesten, forteller hun.

Hun oppdaget også at ridning hjalp på helsen hennes.

– Jeg har revmatisme, og ridningen gir meg både trening og lindring. Jeg har ikke helse til å gå lange turer, men på hesteryggen kan jeg likevel komme meg ut i naturen. Det gir en utrolig frihet, sier hun.

Drømmen om Island

Flaten rir i dag på lånt hest hos Margrét Kjartansdóttir. Sistnevnte startet som fysioterapeut for Flaten og hun inviterte henne i stallen.

– Med min helsesituasjon har jeg ikke kapasitet til å eie en hest selv, men jeg er utrolig heldig som får låne av Margrete.

Jeg hjelper til med stallarbeidet, og får til gjengjeld gleden av å ri.

Oðinn, hesten hun rir mest, har blitt hennes faste turkamerat.

– Han er stor, sterk og litt rampete – akkurat slik jeg liker det! Vi fant tonen med en gang, og Margrete sa tidlig at han ville passe meg. Av og til klikker man bare med en hest, og sånn var det med oss, sier hun.

Men den store drømmen er å ri på Island.

– Det har jeg drømt om hele livet! Med familieforpliktelser har det aldri vært aktuelt, men nå begynner det å bli mer realistisk. Jeg blir 60 om et par år, og kanskje jeg kan ønske meg en ridetur på Island i gave, smiler hun.

Et sterkt hestemiljø

Flaten er medlem av Freyfaxi, en relativt nyoppstartet islandshestklubb.

– Klubben er fortsatt i startfasen, men det arrangeres en del kurs, blant annet for balanse og teknikk. Jeg er ikke interessert i konkurranser, men det er fint å støtte andre. Det er godt å ha et miljø der vi kan samles og dele lidenskapen vår, forteller hun.

Hun skryter av turridningsmulighetene på Andøya.

– Vi er så heldige her! Vi kan ri i fjæra, opp på fjellet, langs jorder – alt ligger rett rundt oss. Om vinteren kan snøen begrense oss litt, men ellers er vi ute så ofte vi kan. Vi rir ofte i små grupper, og det er alltid en fantastisk opplevelse, sier hun.

følelse! Jeg hadde savnet det så mye. Når man blir eldre, tar det litt lengre tid å bli frisk etter skader, men det må man bare innse, sier hun.

Hun mener initiativet til NIHF er positivt.

– Det passer perfekt nå som det er Friluftslivets år. Det er en god kombinasjon – vi er ute og rir, og det føles naturlig. Jeg tenker ikke så mye over at det kan inspirere andre, men det er fint å sende inn bidrag og se hva andre ryttere gjør, smiler hun.

Flaten deltar jevnlig i NIHFs turkonkurranse, hvor ryttere kan sende inn bilder og dokumentasjon fra rideturene sine. I stedet for å fokusere på flest kilometer, vil NIHF gjennomføre en trekning mellom alle som har ridd minst fem turer, og som har sendt inn bilder og skjermbilder.

Ulike premier venter vinnerne.

– Jeg prøver å sende inn hver gang vi er på tur. Jeg har ikke særlig vinnerlykke, men det er artig å vise fram at vi er ute og rir. Jeg red igjen i midten av februar etter å ha bristet ribbeinet, og det var en fantastisk Anne Louise og hennes bestevenn.

Foto: Privat

Islandshestforum 33

Årets FEIF trener

Tekst: Anette Andersgård Helle

Erik Andersen ble årets FEIF trener.

- En stor ære Erik Andersen har viet livet sitt til islandshesten, og i 2024 ble han hedret med en av de gjeveste utmerkelsene i sporten: FEIF Trainer/Instructor of the Year. Som trener for U21-landslaget i islandshest og en del av landslagsledelsen, har han bidratt til å utvikle noen av de beste rytterne i sporten. I tillegg driver han Midtlund Gård på Stange, hvor han avler, trener og selger islandshester.

Andersen mottok prisen i stor overraskelse.

– Det var en stor ære å få en slik utmerkelse. Det er veldig moro at man blir satt pris på av egne elever og av folk i miljøet rundt omkring. Jeg har holdt på i mange år, så dette var en fin anerkjennelse, sier han.

Han visste at han var nominert, men nyheten om seieren kom som en overraskelse.

Islandshestforum 34

– Jeg fikk gratulasjoner av flere som var på møtet i Wien, men jeg skjønte ingenting før jeg fikk videoer og bilder av talen. Da gikk det opp for meg. Det føltes veldig beærende.

Et liv med hest

Andersen begynte med islandshest allerede som tiåring og har siden viet livet sitt til sporten. Han har bakgrunn som ridelærer trinn 3, veterinærassistent og berider fra hæren. Han er også

dressurlærer på ridelærerutdanningen ved Norsk Hestesenter og sportsdommer for islandshest på nasjonalt nivå.

Gjennom årene har han oppnådd imponerende meritter: Norgesmester i femgang 2023 med egenavlede Farsæll fra Midtlund, nordisk mester 2022 med to gull og én bronse, finalist i to verdensmesterskap, og fått tildelt Feather Prize for harmonisk og god ridning under nordisk mesterskap i 2022.

Årets FEIF trener

Tekst: Anette Andersgård Helle

– Jeg liker veldig godt å undervise, både i praksis og teori. Det å gå i dybden og skape en forståelse av selve ridningen er viktig. Man må vite hva man gjør og hvorfor.

– Jeg har stort sett faste elever. Når det kommer nye, starter vi med en analyse av hesten og rytteren for å finne ut hvor de står, og hva de ønsker å oppnå. En instruktør må være ærlig om hva som er realistisk. Vi bygger opp treningen steg for steg, med en tydelig grunnmur som eleven kan jobbe videre ut fra.

Hva skaper en god trener?

Alltid på farten

Til tross for de mange merittene er det undervisningen han brenner aller mest for.

Andersen mener at en god trener må ha evnen til å utvikle en funksjonell og balansert sits hos rytteren.

– Det viktigste er å hjelpe rytteren med å utvikle en funksjonell og balansert sits, slik at de kan påvirke hesten så korrekt som mulig. Det skal være lett for hesten å forstå og gjennomføre det vi ber om. Dressur er et viktig verktøy i treningen min. Det er en fin måte å bygge opp hesten på, gjøre den sterkere og redusere risikoen for belastningsskader.

Treningsfilosofien hans baserer seg på analyse og individuell tilpasning.

For Andersen er det ingen tvil om at hest er en livsstil.

– All våken tid går med til hest. Enten rir jeg eller underviser. Jeg underviser i dressur på Starum to dager i uken, og i tillegg har jeg private elever hjemme.

Jeg reiser rundt i Norge og utlandet for å holde kurs. Det blir lite tid til annet.

Selv om kalenderen er full, prøver han å finne en balanse.

eller to ledige helger i måneden, men det er ikke alltid like lett å få til.

Motivasjon for fremtiden

Prisen som Årets trener gir motivasjon til å fortsette.

– Jeg begynner å bli eldre, men det er veldig gøy å få en slik pris. Det gir motivasjon til å fortsette noen år til, i hvert fall så lenge kroppen holder. Jeg har fått mange gratulasjoner, spesielt fra kollegaer på instruktørseminaret, og det gjør det ekstra hyggelig. Det er godt å vite at arbeidet mitt blir satt pris på.

For Erik Andersen handler det ikke bare om konkurranser og medaljer – det handler om hestevelferd, samarbeid og utvikling. Med hans filosofi og engasjement er det ingen tvil om at han fortsatt vil forme fremtidens islandshestryttere i mange år fremover.

– Jeg er i utlandet en til to ganger i måneden. Nå prøver jeg å begrense reisevirksomheten litt, slik at jeg kan ha en

- Vi er overveldet over interessen Interessen for årets Midt-Norsk mesterskap har skutt fart og var fullt allerede etter et par dager.

Nå utvides stevnet.

Med venteliste og et smekkfullt stevne allerede tre dager etter at påmeldingen først åpnet kan man trygt si at Vestnes Islandshestforening har knekt koden. Stevnet arrangeres ikke før slutten av mai, men er allerede i begynnelsen av mars fullt.

Nå utvides det med én dag. Dermed kan de ta imot totalt 100 deltakere.

Stevnestart blir torsdag, i stedet for fredag, som først var planlagt.

Foreløpig plan er å starte med gædingakeppni på torsdagen og fortsette videre med sport fra fredagen.

- Vi er både stolte og overveldet over den store interessen, og det er fantastisk å se hvor mange ryttere som ønsker å konkurrere hos oss i år.

Stevnet vil samle deltakere på alle nivåer, og flere av dem kjemper om en plass på det norske landslaget som skal representere Norge på VM i Sveits i august. Vi har påmeldte fra store deler av landet, noe vi blir veldig glade for å se, sier Ingrid Marie Larsen i en kommentar til Tølt.no.

Bak stevnet står en engasjert dugnadsgjeng, et hardtarbeidende styre og en arrangørkomité som allerede har lagt ned mye innsats for å skape et godt arrangement. I tillegg har de fått støtte fra mange gode sponsorer. Den enorme etterspørselen har gjort at arrangørene har ordnet med oppstalling for tilreisende.

- Vi kommer til å benytte oss av lokale staller i Tresfjorden ettersom senteret kun har 50 stallbokser og 10 utekveer, forteller hun.

Vestnes gjør seg klare for storinnrykk i mai.

Foto: Jon Forberg.

Dommere på stevnet blir i år Runar I Larsen, Leif A Ellingseter og Lisa Olovsson i sport, mens Petur V Sigurdsson, Olafur Arnason og Elisabeth Sylte dømmer både sport og gædingakeppni.

Selv etter utvidelsen tok det kun et par dager før stevnet igjen var fullt. Dermed er 100 deltagere klare for Midt-Norsk.

Islandshestforum 35

Miniprosjekt

Innsendt av Marit Svale Svalastog

- Du kan forandre bevegelsesmønsteret ditt Stall Svalastog har hatt eit mini forskingsprosjekt «Tren deg rettare, ri bedre» frå august til desember 2024. Åtte ryttarar har trent pilates og slyngetrening ein time ei gong i veka i åtte veker.

Mange ryttarar fortel at hesten går skeivt til ei side – og at det som regel er den sama sida som dei er skeive sjølve. Det er interessant å gripe tak i dette, for det har konsekvensar for samarbeidet mellom hest og ryttar.

Det er interesse for samanhengen mellom hestens og menneskets bevegelsesmønster, og samanhengen mellom vår fysiske og mentale tilstand. Vil ein ubalansert ryttar ta med seg stress i ridinga i og med at dette fører til ein ubalansert hest?

For er det kanskje ofte ryttaren som skapar skeivheten i hesten? Vi er overtydd om resultata som Rider In Balance kan vise til, og har stilt oss spørsmålet – kan vi utvikle eit treningsprogram her vi held til - for å rette opp skeive ryttarkroppar? Det er enklare å trene der du bur. Vi lura også på om sjølv ei mindre mengde trening ville ha effekt.

Treningsprogrammet i prosjektet «Tren deg rettare, ri bedre» er utvikla i samarbeid med fysioterapeut Ragnhild Ower, osteopat May Lene Lio og pilatesinstruktør Olene Kurkchi frå Maxima Helse i Bø i Telemark, samt hesteansvarleg Kristine Ulrichsen ved Søve vidaregåande skule.

Simulator

Treningsprogrammet er spesielt utvikla for og tilpassa styrke- og balansebehovet til ryttarar og består av pilates og slyngetrening.

Ryttarane som fekk tilbod om å vera med blei vald ut på grunnlag av at dei rir fleir hestar, og på den måten kan dette forskingsprosjektet koma fleir hestar til gode. Det var seks islandshestryttarar, alle medlemmar i Hørdur, og to storhestryttarar med. Deltakarane var frå 19 til 55 år, berre Islandshestforum 36

kvinner, då det er få aktive mannlege ryttarar i området.

I tillegg til å fokusere på fysisk trening hadde vi ei trening som gjekk på stressmestring og pusteteknikkar. Vi lærte teknikkar som kan brukas i situasjonar som skapar frykt eller stress, og som dermed kan hjelpe ryttaren til å roe ned seg sjølv og hesten.

Før vi starta på treningsopplegget hadde alle ein gjennomgang på ridesimulator saman med hesteansvarleg på Søve vidaregåande skule, der trykk frå sete, skjenklar og tøylar blei målt i grunngangartane. Det kom ut ein tabell som viste om ryttaren har skeivhetar i innverkningane, og kor sterke dei er.

I tillegg blei det gjennomført ei individuell vurdering av kvar ryttar der fysioterapeut og osteopat saman med pilatesinstruktør analyserte kroppslege skeivhetar.

Vi avslutta treningsperioden med ein ny analyse på tilsvarande måte for å sjå om denne treninga hadde ønska effekt. Vi kunne ved fysisk observasjon sjå at dei fleste ryttarane hadde fått ein rettare kropp, og tabellane frå ridesimulatoren understøtta dette. Det tyder på at treningsopplegget hadde den ønska fysiologiske effekten. Det er likevel viktig å ta med at det finst feilkjelder.

Fleir av deltakarane dreiv med ulike typar trening før og parallelt med dette mini forskingsprosjektet. Nokre gjekk også til fysioterapeut både før og under prosjektperioden.

Miniprosjektet til Marit Svale Svalastog har gjort spennende funn.

Så om du vil bli ein bedre ryttar og få meir kontroll på hjelparane, kan dette treningsopplegget vera til hjelp.

Vi diskuterar om treningsopplegget er skalerbart – altså kan delast med andre.

Og tar gjerne imot tilbakemeldingar frå lesararar av Islandshest-forum dersom det er interesse for å teste eit tilsvarande program i andre lokalmiljø.

Prosjektet blei finansiert av Innovasjon Norge, og er ein del av ein forstudie og utviklingsplan for Stall Svalastog.

Nye forskingsspørsmål

Innovasjon Norge

To forskarar innan høvesvis idrett, Ph. D. Eva Maria Støa, og helse- og miljø, Ph. D. Mona Sæbø frå Universitetet i Sørøst- Norge var med som observatørar i starten av prosjektet for å sjå om det er grunnlag for å gå vidare med eit større forskingsprosjekt.

Pilates og slyngetrening styrkar kjernemusklaturen og er stabiliserande.

Begge treningsformene styrkar, tøyer og strekk, og utfordrar kroppen til å utføre posisjonar på spesifikke måtar.

Det kan vera vanskeleg å endre innøvde bevegelsesmønster dersom du berre trenar på å ri. Men ved å jobbe med kroppens posisjonar på bakken kan du bli rettare.

Nye spørsmål er om styrketrening generelt vil gje tilsvarande resultat, om pilates i seg sjølv øver opp sensitivitet og dermed evna til å ta i mot informasjon frå hesten. Og om det er ein samanheng mellom indre stress under riding og fysisk ubalanse.

Vidare om fysiske forandringar hos ryttar kan lesast i hestens kropp. Med andre ord at i og med at bevegelsesmønsteret til ryttaren påverkar bevegelsesmønsteret til hesten, kan ein då sjå spesifikk ryttartrening som skadeførebyggande for hesten?

Dette er interessante spørsmål i eit vidare forskingsarbeid

Resultata frå prosjektet tyder på at du kan forandre bevegelsesmønsteret ditt på ganske kort tid ved å følge treningsopplegget «Tren deg rettare, ri bedre».

Varsling

Tekst: Stein Larsen

Varsling:

- Mener seg utsatt for noe, så er det viktig å varsle De siste ukene er norsk travsport hjemsøkt av en rekke varsler på uønskede seksuelle hendelser.

NIHF på sin side har nettopp vært gjennom en varslingssak.

Felles for begge er at de bruker portalen Mitt Varsel.

Advokat Niels Kiær har bistått NIHF og bistår nå Det Norske Travselskap i sakene de har hatt.

Han er forsiktig med å kommentere saker, men bekrefter at han har gitt NIHF veiledning og råd. Ettersom saken som har vært til behandling der er avsluttet, ønsker han ikke kommentere den ytterligere.

Men på generelt grunnlag gir han gjerne veiledning rundt varslingssaker. Norges Idrettsforbunds selvdømmerett krever kvalifisert sannsynlighet for å dømme i en sak. Det betyr at det må være større sjans for at utøveren har forbrutt seg mot regelverket enn ikke. I travsporten er det strengere.

- Etter deres lover kreves det man kaller “Utover enhver tvil”, som er samme kravet som i straffesaker i retten, sier Kiær.

Samle informasjon

- Kan du generelt si noe om gangen i varslingssaker?

- Det står veldig godt forklart på idrettsforbundets hjemmesider under “Mitt varsel”. Men på generelt grunnlag kan jeg si at dersom man mener seg utsatt for noe, så er det viktig å varsle og få med så mye informasjon og bevis som mulig.

Så må man ta stilling til spørsmålet om anonymitet. Det er langt vanskeligere å komme videre med anonyme saker. Men dette er opp til hver enkelt, påpeker han.

Foto: Rime advokater

Ønsker du å varsle i idretten kan du gjøre det på to måter. Den første er å sende inn via skjema i portalen Mitt Varsel. Den andre er å sende et skriftlig varsel eller ta muntlig kontakt med styreleder, daglig leder eller annen ansvarsperson du stoler på, dit du ønsker å varsle.

Sikker løsning

Mitt Varsel er en sikker løsning for å motta og oppbevare varsler, og for å kommunisere med personer etter at varselet er sendt inn.

Fra mai 2022 har alle særforbund og idrettskretser implementert denne løsningen. Fra august 2022 tilbys denne løsningen også til alle idrettslag.

- Er du usikker på om idrettslaget du ønsker å varsle til kan motta varsel igjennom portalen? Gå inn på skjema for varsling og trykk på feltet «til hvem ønsker du å varsle». Finner du ikke ditt idrettslag her så har de ikke muligheten til å motta varsler gjennom Mitt Varsel. For å levere et varsel i Mitt Varsel må du fylle ut skjema via knappen under. Fyll ut idrettslaget, idrettskretsen eller særforbundet du ønsker å varsle til, hva eller hvem du ønsker å varsle om, og en kort beskrivelse av hva som har hendt, oppfordrer idrettsforbundet.

Direkte varsel

- Ta kontakt med styreleder, daglig leder eller en annen ansvarsperson som du føler deg trygg på i ditt idrettslag, idrettsråd, særforbund eller idrettskrets for å levere varselet, er oppfordringen.

Dette skjer når du har sendt inn et varsel:

- Når organisasjonsleddet har mottatt varslet ditt, bør du innen kort tid få beskjed om hvem som har ansvar for å følge opp saken og få informasjon om hva som skjer med varslet videre. Hører du ingenting innen rimelig tid, ta kontakt for å høre om de har mottatt varselet ditt. Ønsker du å vite hvem som er den første som leser varselet i ditt idrettslag eller annet organisasjonsledd, så kan du ta kontakt med styreleder eller annen kontaktperson i ditt idrettslag for å forhøre deg om dette.

Som nevnt kan du velge å varsle med fullt navn eller å varsle anonymt.

- Alle varsler undersøkes like nøye, men om du varsler anonymt, kan det være vanskelig å få klarhet i hva som har skjedd og følge opp saken videre. Et varsel vil alltid være fortrolig, og informasjon om at du har varslet og hvem du er, vil kun deles med de som skal behandle varselet fra deg. Det er viktig at du som varsler alltid skal føle deg trygg.

Et direkte varsel kan sendes inn skriftlig via e-post, brev eller melding, eller kommuniseres muntlig over telefonen eller i et personlig møte.

Islandshestforum 37

Hest på heltid

Tekst: Anette Andersgård Helle

Fra Stavanger til Tromøya

Malin og en hennes konkurransehester, Snótur fra Lian.

Foto: Privat.

22 år gamle Malin Bosvik har gjort en stor satsing på islandshest og driver nå Stall MB Sportshest på Tromøya i Arendal. Etter flere år med konkurranser på høyt nivå og en brennende interesse for hest, tok hun steget fullt ut og forlot en fast jobb for å satse på hest på heltid.

Islandshestforum 38

– Det har vært mye arbeid, men verdt hver eneste time, sier hun.

Bosvik er opprinnelig fra Stavanger, hvor hun startet sin ridekarriere i Vikinghest Rideklubb. Der jobbet hun som rideguide og trener, og det var her interessen for å gjøre hest til en fulltidsjobb virkelig vokste. Etter å ha jobbet som berider hos Bergkåsa i 2022, bestemte hun seg for å satse for fullt.

– Å være omgitt av andre som brenner for det samme, var utrolig inspirerende. Etter oppholdet på Bergkåsa tok jeg det store steget og sluttet i den faste jobben min for å gå over på hest på heltid, forteller hun.

I Stavanger drev Bosvik en stall på Forsand med åtte bokser, men kapasiteten ble raskt for knapp. Sammen med samboeren Anders Berget, som har familie i Søgne, begynte hun å se etter et større sted for virksomheten. Valget falt til slutt på

Tromøya, hvor de fant en gård med store uteområder, en lys og luftig stall og sentral beliggenhet.

Gandur har ofte kurskvelder med foredrag.

Foto: Privat

– Kundekrets og tilgjengelighet var viktige faktorer for oss, og Tromøya hadde alt vi lette etter.

Stallen vokser raskt

Overgangen fra Stavanger til Tromøya har gått over all forventning for Bosvik og virksomheten hennes. Etterspørselen har vært stor, og hun opplever en betydelig vekst.

– Jeg har hatt lange dager og mye arbeid med å få alt ferdigstilt, men når etterspørselen er så stor som den er, føles det virkelig verdt det, sier hun.

Noe av det mest imponerende er veksten i salgstallene. Mens hun tidligere solgte én hest i løpet av en til to måneder i Stavanger, har hun på bare én måned

Hest på heltid

Tekst: Anette Andersgård Helle

på Tromøya solgt syv hester. Veksten har fortsatt, og i februar har hun allerede solgt fem hester.

– Vi velger ikke ut hester for salg selv. Det er som regel bedrifter eller privatpersoner som ønsker hjelp til å selge hesten sin, forklarer hun.

Kundene hennes er hovedsakelig privatpersoner, men hun har også profesjonelle ryttere innom.

Utfordringer og tilpasninger

Selv om veksten har vært stor, har det også vært utfordringer med å etablere seg i et nytt område. En av de største har vært å finne nok høy av god kvalitet.

– Det er viktig for oss å vite hva vi fôrer med, slik at vi kan tilpasse ernæringen etter treningsopplegget. Norge har generelt slitt med høy som har for mye sukkerinnhold og for lite protein, og vi har merket at dette påvirker muskelmassen både på våre egne hester og på hestene vi får inn i trening.

En annen viktig endring for Bosvik har vært innleie av ridehall på Holla. Dette har hatt stor betydning for treningen av hestene.

Stallen på Tromøya.

Foto: Privat.

– Nå kan vi bruke dagene med dårlig vær mer effektivt. Vi har alltid en tørr plass for bakkearbeid, noe som før kunne bli utsatt.

Jeg merker stor forskjell på hestene ved at vi har fått inn mer bakkearbeid i treningen, sier hun.

En krevende, men givende hverdag

En vanlig arbeidsdag starter klokken 08 og varer til klokken ni. Hun tilbringer alle ukedager i stallen og trener også egne hester i løpet av dagen. Stallen huser i gjennomsnitt 30 hester, hvorav ti er hennes egne.

– Vi får to føll i år dersom alt går som det skal, sier hun forventningsfullt.

Foreløpig har hun ingen ansatte, men hun får mye hjelp fra en av oppstallørene sine og samboeren.

– Anders er utdannet hovslager og får full inntekt fra det. Jeg tror ikke dette hadde vært mulig uten at han hadde hesteinteressen selv – da hadde han

Stallen på Tromøya.

Foto: Privat.

Islandshestforum 39

Hest på heltid nok gått lei av alle timene jeg tilbringer i stallen, sier hun. Økonomisk sett er det en krevende bransje, men Bosvik har funnet sin måte å få det til å fungere.

– Man må være villig til å jobbe langt flere timer enn en vanlig arbeidsdag for å tjene nok. Dette er ikke for noen som ønsker en jobb hvor man er ferdig til et fast tidspunkt. Her går alt på sparket, og ingen dager er like.

Den største utfordringen hun ser for seg, er uforutsigbarheten.

– Hvis vi en dag får mindre trykk med hester i salg eller trening, kan det bli tøft.

Det har ikke skjedd ennå siden vi flyttet hit, men jeg vet at det vil komme. Derfor sparer jeg opp penger for å sikre oss gjennom eventuelle rolige perioder.

Tekst: Anette Andersgård Helle

Drivkraft og fremtidsplaner Selv med de utfordringene som følger med å drive en virksomhet som dette, har Bosvik alltid hatt en evne til å takle motgang.

– Jeg har alltid jobbet enda hardere når jeg møter på utfordringer. Jeg tror erfaringene fra stevnelivet har gjort meg sterkere, og jeg har mye støtte fra familie og venner.

Det som motiverer henne mest, er friheten hun kan gi sine egne hester.

– Stor plass, gode rutiner og et godt miljø for hestene er viktig for meg. De betyr utrolig mye for meg, og jeg vil at de skal ha det så godt som mulig.

Når hun ser tilbake på karrieren sin, er det spesielt én ting som gir henne mest glede.

– Fornøyde kunder. Det er ingenting som gleder meg mer enn å se en rytter med et stort smil sammen med sin nye makker.

Når det gjelder fremtiden, planlegger hun steg for steg.

– Jeg prøver å jobbe måned for måned og planlegge oppgraderinger basert på inntekten. Målet er å være et sentralt møtepunkt hvor kunder enkelt kan prøve flere hester av lik kvalitet på samme sted.

Hun har også tanker om å utvide, men understreker at det krever at de eier stedet de investerer i, og ikke leier.

Et marked i vekst

Markedet for islandshester i Norge har vært i endring, og Bosvik har merket en positiv utvikling i starten av året.

Stallen på Tromøya.

Foto: Privat.

Hestene nyter livet ute i store luftegårder.

Foto: Privat.

Islandshestforum 40

Hest på heltid

Tekst: Anette Andersgård Helle

– Jeg ser at markedet tar seg opp nå, men jeg antar at det vil dabbe mer av mot sommeren. Jeg har ikke vært i markedet på Sørlandet lenge nok til å vite sikkert, men vi håper selvfølgelig at veksten fortsetter, slik at vi kan rekruttere flere til sporten.

Når hun blir spurt om hva hennes store drømmemål er, svarer hun beskjedent: – Jeg har egentlig ikke satt meg et konkret drømmemål. Så lenge vi klarer å holde det gående slik vi gjør nå, er det ikke noe jeg ønsker å endre på. Jeg er overveldet av all den gode responsen vi får, og vil gjerne bruke anledningen til å takke alle som kjøper hest eller sender hesten sin hit til oss. Vi er veldig takknemlige for tilliten vi får.

Siste investering er solarium.

Foto: Privat.

Anlegget er blitt veldig flott.

Foto: Privat.

Malin har stor utebane på stallen.

Foto: Privat.

Islandshestforum 41

Nytt fra utvalgene

Barn, Ungdom og Fritid

BUF I da Amalie Hansen BUF@nihf.no

Nå er det endelig vår! Vi får stadig nye medlemmer i turkonkurransen på Facebook og gleder oss over at så mange tar turen ut med hestene sine. Det skal bli godt å se vårbilder fra turene deres fremover.

foring, hestevelferd, kaldt hode og varmt hjerte, sits og innvirkning og utstråling ved presentasjon av hest. Meld deg gjerne på for å heve din hestekunnskap.

Vi har også sendt ut søknad om en klubb vil arrangere NIHF cup og det hadde vært utrolig kjekt om noen har lyst til det! I tillegg er det også tid for FEIF Youth Camp i år og vi har allerede mottatt to gode søkere her!

Vi er også godt i gang med seminarrekken «Fra beitefeit til topptrent 2» og har hatt flere flotte seminar om både pass, hestens innlæring og gædinga. Fremover er temaene blant annet

Avl

AVL Rasmus B. Jensen avl@nihf.no

Våren er en spennende tid for alle som avler hest.

Det ventes spent på årets føll, som er et resultat av fjorårets beslutning i forhold til valg av hingst og hoppe. Vi vil også se resultatene fra hestene som er i trening med tanke på å bli vist på årets visninger (Lølandhester 9.mai – 11.mai, Seljord 3.- 5. juni og Biri 1.-2. juli).

I år er det også VM, og vi satser på å kunne sende 6 avlshester til Sveits som representanter for norsk avl. Kriteriene blir annonsert i april før årets visninger.

I fjor utlyste Landbruksdirektoratet midler til «Tilskudd til å fremme hestesport, - hold og – avl». Avlsutvalget i NIHF sendte en søknad i desember med tittelen «Hesteavl for alle: Fra viten til visning», og den 1. mars fikk vi beskjed

om at prosjektet ble bevilget 305.000 kr i prosjektperioden 2025-2026. Vi ser frem til å presentere prosjektet og få startet opp.

Avlsutvalget og stambokkontoret vil også minne folk om at få betalt eierskifte på Sporti, så eierskiftene kan bli registret korrekt.

Stambokkontoret har flere hestepass liggende som er klare til å bli sendt ut, og vi minner om å få sendt registreringspapirer i retur til Stambokkontoret.

Avlsutvalget inviterer til et online informasjonsmøte i april, som vil gi informasjoner om hva avlsutvalget jobber med, visningene og det nye prosjekt. Det vil bli annonsert på Sporti og sosiale medier.

Dommerutvalget

DU

L ene Thorud du@nihf.no.

Islandshestforum 42

Nytt fra utvalgene

Sportsutvalget Endelig lengre dager og snart vår. En ny sesong står for døren, og vi får se resultatene etter en lang vinters trening og oppkjøring. Dette blir spennende.

Sportsutvalget har i den siste tiden jobbet med evalueringer og revideringer av dokumentene som tilhører sport. Det er lurt om alle tar en titt på disse.

På Feif-konferansen i år, ble det diskutert flere endringer som vil komme inn i guidelines, men enkelte endringer trenger en større behandling og vil tidligst bli gjeldende fra sesongen 2026.

De nye reglene som er vedtatt, er gjeldende fra

1. april i år, så for alle som skal starte stevner er det viktig å lese gjennom guidelines og sjekke på Feif sidene hvilke endringer som er gjort.

Til sist vil jeg takke for meg som leder i sportsutvalget. Det har vært to svært lærerike år, jeg har virkelig hatt det gøy. Helsa mi er ikke helt på topp, så derfor har jeg valgt å ikke stille til gjenvalg. Jeg vet at i vår organisasjon er det mange svært engasjerte og dyktige hestemennesker som fint kan gjøre denne jobben. Jeg ønsker ny leder i utvalget lykke til.

SPORT Gry Anette Lie Sørensen sport@nihf.no

God sesong og lykke til, til alle!

Kompetanse og kommunikasjon Siden sist har utvalget vært representert ved FEIF konferansen i Wien. Her var det deltakere fra mange av FEIF landene, og med mye godt faglig innhold. Blant annet hadde professor Michael Weishaupt et spennende foredrag om tilbakegang av melkesyre i hestens muskulatur etter speed pass øvelser. Vi deltok også på FEIF sitt utdanningsmøte, hvor representanter for utvalg for utdanning fra mange FEIF land var med. Her var det mye fokus på å dele og videreutvikle kompetanse i og mellom landene.

Flere temaer ble presentert og diskutert, som tilgang til CPD i de ulike landene, hestevelferd, læringsteori og SLO. Utvalget har jobbet mye med planlegge og forsøke å få gjennomført

instruktørutdanningene. Dessverre ble det heller ikke denne gangen nok påmeldte til at det lot seg gjennomføre på Starum. Vi prøver igjen til sommeren, da B- og A-instruktørutdanningene vil tilbys på Sørlandet. Vi ønsker virkelig å gjennomføre, og håper at det blir nok påmeldte denne gang.

KKU

A nja Aurenes kku@nihf.no.

I skrivende stund ser vi frem mot årsmøtet 2025, planlegger clinics i pinsa, jobber videre med digitaliseringsarbeidet av bærekraftig hestehold, planlegger fysiske bærekraftig hesteholdskurs sammen med klubber som har henvendt seg og ønsker å holde dette kurset i sin klubb. Vi vil også delta på FEIF sitt kombinerte dommer- og instruktørseminar i mars, og kommer til å invitere til digital samling for instruktører i etterkant.

Islandshestforum 43

Fra nettet

Tekst: Stein Larsen

Nordmennene tar turen

Saga Knutsen Eiriksdottir og Ýmir frá Selfossi tar turen til Herning.

Det er flere norske ryttere som nå er klare til Icehorse Festival i slutten av mars.

Med 249 påmeldte er det fortsatt noen plasser ledige til Icehorse Festival i enkelte klasser, som går av stabelen i Herning 20.23. mars.

og F2, mens Julie skal delta med Aron frá Þóreyjarnúpi i V1 og T1.

I V1 og T1 dukker også Saga Knutsen Eiriksdottir og Ýmir frá Selfossi opp.

Mina Fidje Hansen tar med seg sin Maríus frá Húsavík, og sammen skal de prøve å ta seg til finale i T4 og V2. Lillesøster Sofie Fidje Hansen er også med, og med Fengur fra Kolbeingarden skal hun delta i T3 og V2.

I tillegg til de norske rytterne som reiser over dammen, er også danskbosatte Anne Stine Haugen på listen. Hun skal ri F1 med Maximus frá Telmustöðum.

Blant rytterne er det flere norske som tar turen.

Emilia Marie Montriou-Husum og Emil fra Sigersberg stiller i T3. Emma Skårbø har med seg to hester, Hlýri fra Elvahøj i F1, samt nyervervelsen Þórbjörn fra Havnås, som skal gå V2.

Hege Thorsbye Andersen og datteren Julie Thorsbye Andersen tar seg også en tur til Danmark. Hege skal delta med hennes nye konkurransehest, Ás frá Strandarhöfði, i F1 Islandshestforum 44

Emma Skårbø og Hlyri fra Elvahøj skal til Herning.

Fra nettet

Tekst: Ida Nielsen

Fra Sverige til Tyskland Kristján Magnússon har i mange år vært i eliten med sin stjerne, Óskar från Lindeberg. Nå reiser hingsten fra fødelandet.

Den 13 år gamle hingsten etter Oliver frá Kvistum har vært helt i verdenstoppen i spesielt T1. Han har en samlet dom på 8.08 vist som firegjenger, med 8,04 for rideegenskaper. Her har han 9,0 for tølt og galopp.

- Det er med tårer i øynene når jeg her skriver og vil takke min Óskar. Takk for

den vidunderlige reisen vi har gjort sammen og for alt du har gjort for meg og for oss. Jeg er evig takknemlig for hver eneste dag med deg, skriver Magnússon på sin Facebook.  Samtidig uttrykker han glede over at han får fortsette å være med på hestens reise med hans nye rytter i Tyskland, Julie Louise Christiansen, som nylig flyttet over grensen fra Danmark.

Kristján Magnússon og Óskar från Lindeberg red VM i 2023. Det skulle bli deres siste verdensmesterskap sammen.

Avlyses for 2025 Hrimnir har fått anlegg på Myhremoen og arrangerte i fjor sitt første Hrimnirstevne på noen år. I år kaster de imidlertid inn hådkleet.

Hrimnir Islandshestforening har fått bygge ovalbane på Myhremoen Hestesportsenter. I 2024 arrangerte de Hrimnirstevnet for første gang siden 2019. I 2020 og 2021 ble det avlyst på grunn av Covid-19, og i 2022 stengte ovalbanen på gamle Drammen Travbane.

Stevnet stod oppført på terminlisten for å arrangeres 29. mai til 1. juni, men det blir ingenting av. Stevnet er nemlig avlyst.

manglende forhold på arenaen. Men frykt ikke, vi kommer mye sterkere tilbake til Hrimnirstevnet 2026, skriver de.

- Styret har kommet til enighet at Hrimnirstevne 2025 blir avlyst grunnet

Illustrasjonsfoto

Islandshestforum 45

Fra nettet

Tekst: Ida Nielsen

Skal ri for Danmark Jóhann Rúnar Skúlason skal ri for Danmark.

Verdens beste islandshestrytter, Jóhann Rúnar Skúlason, har kvalifisert seg for det danske landslaget og har som mål å delta med dansk flagg på brystet på Verdensmesterskapet som finner sted i Sveits senere i år.

Danskbosatte Skúlason er en av tidenes mest suksessrike ryttere: han har sju VMtitler i T1 syv med fem forskjellige hester.

Alle er tatt med det islandske landslaget,

Islandshestforum 46

selv om han de siste årene har bodd i Danmark.

Nå herjer han premielistene med sin Evert frá Slippen, og de er blant topp-parene på FEIF-rankingen både i tølt og firegang. I et kommende VM er de soleklare favoritter.

Skúlason har ikke konkurrert for det islandske landslaget siden 2021. Saken

begynte i oktober 2021 da han ble utelatt fra Islands landslagstropp. To år senere, i 2023, krevde Jóhann at beslutningen om å fjerne ham fra landslaget skulle trekkes tilbake, og at han skulle tas inn i landslaget på nytt, men dette ble avslått. Jóhann tok så saken til retten. Der tapte han først i første instans før ISÍs ankerett, kom til at styret og landslagskomiteen ikke hadde rett til å utestenge ham på ubestemt tid.

Istølt på Hjerkinn

Tekst: Tomas Lillehagen og Berit Grindflek

Suksess på Hjerkinndammen

Det er alltid god stemning og mye flott på istølt på Hjerkinn.

Foto: Tomas Lillehagen

22-23 februar 2025 arrangerte Hlynur Islandshestforening sin tradisjonsrike Istølt på Hjerkinndammen.

Med over 60 deltagere og stor andel barn- og ungdomsryttere ble det mye fart og spenning på isen. Lørdagen bød på mildvær og stålis med vann på, mens på søndag viste Dovrefjell seg fra sin beste side med et par minusgrader, sol og blå himmel.

Det kommer deltagere fra flere steder i landet og veldig mange har dette som tradisjon og kommer tilbake år etter år. Alt fra nybegynnere til elite og landslagsryttere er blant deltagerne.

Det settes også opp en leieklasse for de minste barna.

Arrangøren er svært fornøyd med oppslutningen rundt arrangementet.

Dette stevnet blir nærmest fulltegnet med en gang påmeldingen åpner hvert år og det er ventelister for å få bli med. I år så var det mange nye fjes å se på isen og det er gledelig å se en høy andel barn- og ungdom. Det lover godt for rekrutteringen til sporten framover.

«Istølt i Fredrikshavn» i Danmark.

Istølt på Hjerkinndammen har vært arrangert hvert år siden 2010 unntatt 2021 da var det Corona.

Hjerkinn Fjellstue og Fjellridning startet dette sammen med Vestnes Islandshestforening for å ivareta gamle islandske tradisjoner.

Etter 4 år overtok Hlynur Islandshestforening for Vestnes.

Stevnet er det eneste i sitt slag i Norge.

Dommere var i år var Valdimar Òlafsson fra Island, Mathilde Hjort og Elisabeth Sylte fra Norge. Disse har vært dommere på Istølt i mange år.

Istølt ble tradisjonelt arrangert flere steder på Island. I dag er det så vidt vi vet bare i Nord på Island det arrangeres utendørs istølt. Men det arrangeres flere innendørs istøltstevner i haller på Island og et stort innendørs stevne

Frivillige fra Hlynur bidro til et vel gjennomført stevne. Klubben har en egen stevnekomitè som er ansvarlig for gjennomføringen. Det er mye som skal på plass: Sekretariat, stevneleder, dugnadslister, premieansvarlig, kiosk med mer.

Det lokale næringslivet bidrar godt med premier til stevnet i tillegg til premier fra Agria.

Feather Price for barn/ungdom ble tildelt Sigrid Rypdal Gjul på Bjøssi fra stall Kjersem og for senior Christina Lund på Alfa fra Frøberg.

Feather Price deles ut til en rytter for godt horsemanship, og er en hyllest til fjærlett ridning.

Islandshestforum 47

Faxi

Tekst: Anette Andersgård Helle

Fra barndom til lederskap Sommerleiren på HHA er blitt en suksess. Her rir deltagerne kvadrilje.

Foto: Privat.

Faxi Islandshestforening er en klubb med et sterkt engasjement for islandshestsporten og et inkluderende fellesskap for både barn, ungdom og voksne. Klubben eier Haugaland Hestesport Arena (HHA) sammen med Indre Haugaland Ryttersportsklubb, og har vært en viktig Caroline og Ógn. drivkraft bak utviklingen av anlegget, som fikk både interkommunal og regional status før åpningen i januar 2020.

Faxi samarbeider tett med Indre Haugaland Ryttersportsklubb og jobber kontinuerlig med å videreutvikle fasilitetene for både bredde- og toppidrett.

islandshest jeg begynte med, men jeg har hatt forskjellige typer hester opp gjennom årene. Nå har jeg en turhest hjemme, og for meg er ridning mest en hobby. Jeg står på sidelinjen og heier, sier hun.

ridehall, en stor utebane, samt baner for sprang, dressur, Gædinga og pass. Vi har allerede ridehall og ovalbane, men vi ønsker å utvikle tilbudet ytteligere, sier hun.

Leder i Faxi Islandshestforening, Kari Adele Staupe Våge, har alltid hatt en lidenskap for hest.

Faxi Islandshestforening er tuftet på frivillig innsats og dugnadsarbeid.

Staupe Våge bruker mye tid på klubbarbeidet, spesielt i forbindelse med videreutviklingen av Haugaland Hestesport Arena.

Mange ildsjeler

– Jeg har alltid vært en hestejente, forteller hun.

Veien inn i islandshestsporten startet da datteren hennes begynte i rideskole og ble bitt av basillen. Dermed måtte mor være med, og det førte til et stadig økende engasjement. Med erfaring fra ulike hesteraser, var det likevel ingen tvil om at islandshesten skulle bli hennes store lidenskap.

- Da jeg selv var liten, var det også Islandshestforum 48

– Datteren min rir to-tre ganger i uken og da prøver jeg å kombinere det med møter.

Akkurat nå har det vært mye aktivitet, siden vi er i gang med planlegging av å bygge trinn to av anlegget. Det er sendt videre til en egen byggegruppe som skal ta det videre. Dermed kan hverdagen dreie seg om vanlig styrearbeid igjen.

Vi utvider enda mer – det skal bli en ny

Klubben har åtte styremedlemmer, og i tillegg samarbeider de tett med den andre eierklubben og styret i HHA. – Faxi og IHR har hvert sitt styre i tillegg til Haugaland Hestesport Arena som har eget styre og har ansatt daglig leder som drifter senteret. Men vi har felles styremøter om samarbeid, drift og videreutvikling. Det er egentlig tre styrer involvert, og veldig mange ildsjeler i Faxi. Noen har vært med siden oppstarten i 1978!

Det viktigste er at alle stiller opp – frivillighet og dugnadsarbeid er

Faxi

Tekst: Anette Andersgård Helle

grunnsteinen i klubben. Klubben ønsker å skape et godt samhold, der folk trives og vil være med.

- Da jeg ble spurt om å være leder for ett år tilbake, følte jeg det var en enorm tillitserklæring. Det har vært en bratt læringskurve både med styrearbeid og i forbindelse med videreutvikling av Haugaland Hestesport Arena. Arbeidet med byggingen av senteret begynte i 2016 og første del ble åpnet i 2020. Det har vært mange dugnadstimer på begge klubbene siden den gang, smiler hun.

Planen er at det nye anlegget skal stå klart i 2029.

– Det ligger mange timer med arbeid foran oss, men vi har heldigvis gode ildsjeler som står på, understreker hun.

2024 har vært et hektisk, men givende år for klubben. Spesielt barne- og ungdomsgruppene har hatt stor aktivitet, med samlinger både med og uten hest, samt besøk hos avlere og trenere. Klubben arrangerer også sommerleir, hvor både barn og voksne deltar.

– Vi har hatt en fantastisk oppblomstring i barne- og ungdomsgruppa, med 25–30 deltakere på samlingene. Vi har hatt jevnlige samlinger, både med og uten hest. I fjor arrangerte vi flere besøksdager til stutterier som driver med avl og salg, blant annet hos Stall K Islandshester og Skarstad Islandshester, for å gi medlemmene innblikk i hvordan de jobber.

Leir er en suksess

Sommerleiren, som hadde oppstart i 2012, har vært en stor suksess. Etter pandemien har den nå kommet skikkelig i gang igjen.

– Randi Holaker fra Skaney kommer hvert

Ungdomsgruppa i Faxi er mye på HHA. Foto: Privat.

år og holder kurs en hel uke. Vi arrangerer ungdomsleir fra mandag til fredag, mens vi voksne har leir fra fredag til søndag.

Ungene elsker det, og de overnatter i andre etasje på senteret som blir gjort om til sovesal. Randi er helt fantastisk, og vi avslutter leiren med en oppvisning for foreldrene, ofte med en kvadrilje. Det er utrolig lærerikt for alle, sier hun.

Klubbene har en komplett rideskole som dekker alle grener, inkludert egne kurs for islandshestens gangarter. Der har de Annelin Baug Berg som instruktør.

- Vi tilbyr voksen-drop-in-kurs med Åshild Vestbø Strøm én gang i uka, og Steinar Kolnes holder faste kurs to dager i uken, der man kan melde seg på fra gang til gang. Vi har også eksterne trenere inne for helgekurs, i tillegg arrangerer vi kurs som teorikurs, dommerkurs og hestevelferdskurs. Vi har også benyttet anledningen til fagforedrag med dommere som vi leier inn i forbindelse med stevner, og kjører clinic i forbindelse med unghestskuet om høsten.

Ungdomsgruppa vår er veldig aktiv, og mange blir værende i miljøet etter å ha deltatt på kurs, smiler hun og legger til: – Flere og flere reiser også på stevner.

Vi prøver å reise sammen for å skape samhold, og vi har etablert en egen “Faxicamp”. Det sosiale fellesskapet er viktig.

Pinsestevnet er høydepunktet Faxi Islandshestforening har en aktiv stevnesesong med konkurranser gjennom hele året.

Vintercupen går fra november til mars,

og deretter følger vår- og høststevner.

Et av høydepunktene er pinsestevnet, hvor kostymetøltet er en stor suksess – Vi avslutter vintercupen med finale i mars, og i april har vi klubbmesterskap.

I år er det vår tur til å arrangere World Ranking-stevne. Vi kjører i den forbindelse dobbelt stevne og inviterer også til D-stevne for å fange bredden. Dette kommer til å bli et kjekt stevne med flotte rammer på årets idrettsanlegg 2024. Etter det tar vi en liten pause for sommeren før vi arrangerer høststevnet i september.

Mellom dette har vi også ulike kurs og leirer, så det skjer noe hele tiden, understreker hun.

Faxi har arrangert NM tidligere og ønsket å arrangere det i år. Slik ble det ikke denne gangen.

– Vi hadde dessverre ikke lang nok passbane til å kjøre 250 meter, som var avgjørende i år da det er VM-år. Men når anlegget er ferdig vil vi få full passbane og er klar til å arrangere, konkluderer hun.

En stor anerkjennelse

I 2024 ble Haugaland Hestesport Arena kåret til Årets idrettsanlegg, en stor anerkjennelse for alt arbeidet som er lagt ned.

– Det er kjempestort! Og veldig overraskende. Det viser at alle dugnadstimene og innsatsen vi har lagt ned virkelig har gitt resultater. Denne prisen er en belønning til alle som har brukt utallige helger og kvelder på å få anlegget opp og stå. Vi har også hatt gode sponsorer og støttespillere, i tillegg til god støtte fra kommunen, noe vi er veldig takknemlige for, avrunder hun.

HHA er et mektig skue.

Foto: Haugaland Hestesport Arena.

Islandshestforum 49

Agria Dyreforsikring

Tekst: Agria Dyreforsikring

Magesår hos hest:

ÅRSAKER, FOREBYGGING OG BEHANDLING

Mange hesteeiere er bekymret for om endret adferd hos hesten er et uttrykk for at den har fått magesår. Det er likevel ikke mulig å stille diagnosen kun på bakgrunn av symptomer, da det også finnes symptomfrie hester som har magesår. Her kan du lese mer om årsaker, forebygging og behandling av magesår.

Hva er magesår?

Magesår er sårdannelser på innsiden av magesekken til hesten. Magesår kan oppstå i to hovedområder av magesekken, og man skiller mellom sår i den røde og den hvite delen av magen.

Islandshestforum 50

• Equine Squamous Gastric Disease (ESGD): er sår i den hvite, epiteliale delen av magesekken. Dette sees typisk ved overgangen mellom den hvite og røde delen. Årsaken er at slimhinnen i den hvite delen ikke er beskyttet av sekret, og kan

bli ødelagt ved kontakt med magesyre, spesielt under bevegelse, ved mangel på grovfôr eller økt magesyreproduksjon.

Agria Dyreforsikring • Equine Glandular Gastric Disease (EGGD): er sår i den røde delen av magesekken, spesielt ved pylorus (utgangen av magesekken). Denne delen er normalt beskyttet av en naturlig barriere av slim, produsert av kjertler. Barrieren kan brytes ned ved langvarig bruk av NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner) eller stress.

Denne formen for magesår er mindre vanlig, men kan være mer komplisert og krever ofte lengre tid med behandling for å bli bra.

Hester er flokkdyr og de fleste trives derfor best sammen med andre hester.

• En hest bør ikke være uten grovfôr i mer enn maks tre timer. Fire måltider om dagen er derfor anbefalt, eller ha fri tilgang til grovfôr.

• Gi høy eller høyensilasje før man gir kraftfôr. Dette fordi å tygge høy stimulerer spyttproduksjonen.

• Sørg for at kraftfôret du gir har lavt innhold av stivelse og sukker, men høyt innhold av fett og fiber.

Hester har en liten magesekk og er fra naturens side tilpasset til å spise små mengder med fôr ofte. De produserer magesyre kontinuerlig, selv når de ikke spiser. Grovfôr, beitetid og spytt nøytraliserer magesyren gjennom dagen.

Hester som fôres kun to ganger daglig, kan ha lange perioder uten fôr i magesekken til å nøytralisere magesyren.

En sikker diagnose av magesår kan kun stilles ved hjelp av en gastroskopisk undersøkelse. Ved en slik undersøkelse føres et 3 meter langt endoskop/kamera gjennom hestens nese-svelg og ned i magesekken. Hesten får vanligvis beroligende medisin før undersøkelsen, slik at det utføres med minimalt ubehag for hesten.

Hvorfor får hester magesår?

Diagnose

Studier viser flere faktorer som kan øke risikoen for magesår hos hest, blant annet:

Behandling

• Stress.

• Trening.

• Transport i forbindelse med treninger eller konkurranser.

• Fôring: sjelden fôring, for mye kraftfôr eller plutselige fôr-endringer.

• Lite kontakt med andre hester.

• Manglende fri tilgang til vann på beite eller i paddock.

• Lite utetid.

Hvor mange hester får magesår?

Avhengig av hvilke studier man ser på, kan man se at forekomsten av magesår hos løpshester er opptil 90%. Sportshester opplever også en betydelig forekomst på minst 60%, mens hobby-hester ligger på 37%. Dette viser at magesår er et utbredt problem.

Forebygging av magesår hos hester

Det er flere forebyggende tiltak som hesteeiere kan igangsette. Tiltakene bidrar til å stabilisere magesyreproduksjonen og dermed reduserer risikoen for magesår: • Hvis det lar seg gjøre, bør hesten gå på beite sammen med andre, da sosial kontakt bidrar til å redusere stressnivået.

Vanligvis behandles selve magesåret medisinsk, men også årsaken til at magesåret har oppstått bør tas i betraktning. En optimal behandling tar derfor utgangspunkt i både medisiner samt hva man kan forbedre i hestens daglige rutiner og miljø.

1. Medisinsk behandling Behandling av hestens magesår består i å kontrollere surhetsgraden (pH-verdien) i magesekken og dermed beskytte slimhinnen. For å redusere surhetsgraden, behandles hester som har magesår med omeprazol som reduserer produksjonen av magesyre, slik at pH-verdien i magesekken øker. For å oppnå langvarig effekt av behandlingen er det avgjørende også å se på de utløsende årsakene, og forsøke å eliminere eller redusere disse.

magesår i varierende grad. Utover medisinsk behandling er endringer i hestens rutiner og miljø nødvendig for å redusere risikoen for tilbakefall. Man kan diskutere mulig forebyggende behandling med veterinær, spesielt hvis man skal på lange transporter, øke treningsintensitet eller på konkurranser, noe som kan være stressutløsende situasjoner for hesten.

Tiltak som kan redusere risikoen for tilbakefall

• Mye utetid, og gjerne sammen med andre hester hvis det lar seg gjøre.

• Oppstalling som ivaretar hestens normale adferd.

• Fire måltider med grovfôr om dagen eller fri tilgang til høy/høyensilasje.

• Fri tilgang til vann.

• Minimer stress: inkluderer å redusere støy i stallen, gi hesten rutiner og perioder med ro i løpet av dagen.

• Optimaliser/balanser hestens fôrplan tilpasset individets behov.

!

Sår i magesekken kan gi varierende grad av kolikksymptomer, men hester som har magesår kan også være symptomfrie. Magesår ses oftest hos hester som for eksempel er i et stressende miljø, er under hard og aktiv trening eller som er på lengre reiser.

2. Se over hestens rutiner og miljø For å oppnå langvarig effekt av den medisinske behandlingen og dermed unngå fremtidige magesår/tilbakefall, er det viktig å finne utløsende årsaker.

Det er sjelden mulig å identifisere enkelte faktorer, men det er avgjørende at tiltakene optimaliseres slik at risikoparametere reduseres.

Prognose

Mange hester i intensiv trening har

Islandshestforum 51

Kontaktpersoner lokallag

Arvakur:

Kim Karlsen Tlf: 40 48 59 96 kilkarlsen@gmail.com

Baldur:

Bjørn Andersen bjo-kran@online.no Tlf: 90 77 63 50

Fakur:

Kitty Solberg Gulløy fakur.leder@gmail.com

Faxi:

Kari Adele Staupe Våge Tlf: 98 07 18 76 k_staupe@hotmail.com

Freyfaxi

Rakel Bunes Tlf: 917 08 228 rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem Tlf: 454 94 570 mathilderh@hotmail.com

Gandur:

Anine Lundh Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Reidun Aaker Tlf: 99287854 Aaker@gmail.com

Gladur

Anja Aurenes Tlf: 472 4 3499 leder@gladur.org

Gloi

Marion Gjertsås Tlf: 922 21 365 marion-g@online.no

Gustur

Kamilla Solberg Tlf: 93289087 Gustur.islandshestlag@gmail.com

Islandshestforum 52

Hekla

Felix Schøyen Tlf: 90268715 leder@hekla.no

Hlynur

Hilde Orkelbog Madland Tlf: 416 31 453 hlynur1985@hotmail.com

Hrani

Terje Gundersen Tlf: 9762981 tg@opsas.no

Hrappur

Karianne B. Andreassen bokestad.andreassen@gmail.com Tlf 41322388

Hrimfaxi

Trine Bergum Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Hrimnir

Mona Fjeld Tlf: 93400285 mona@fjeldmedical.com

Hugljufur

Annveig Veum Aas fruvaas@hotmail.com

Hørdur

Marit Svalastog Sperre Tlf: 97629884 hordurleder@gmail.com

Isafold

Per Oddvar Rise Tlf: 958 95 240 leder@isafold.no

Jøkull:

Liv Fredskild Tlf: 99469296 liv.fredskild@live.no

Røkkvi

Kristina Madsen Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Saga

Margrethe Engeland Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Sleipnir

Håvard Dønnum haavard@brolykke.no

Stormur

Tina Oppen Mobil: 95703600 tinaoppen@gmail.com

Sunna

Monika Kaald tlf: 98205353 sunnaislandshestforening@gmail.com

Vestnes:

Finn Helge Stene tlf: 47 99 21 69 55 post@vihf.no

Vestri

Andre Wiik andre.wiik@gmail.com

Vidir

Ann Hilde Hartvigsen Holmen 14, 9518 Alta Mobil: 97483293 An-hi@hotmail.com

Vikingur

Lene Wilhelsen lenewilhelm@hotmail.om

Villingur

Brit Marit Fossan Knudsen Tlf: 98 07 30 37 post@villingur.com

Finn ditt lokallag

TROMS OG FINMARK

1 2

Vidir Vikingur

1 2

Freyfaxi Hrappur

1 2

Gloi Sunna

1 2

Vestnes Vestri

1 2

Jøkull Gustur

1 2 3

Faxi Villingur Isafold

1 2 3 4

Gladur Hrani Hrimfaxi Saga

1 2 3 4 5

Hugljufur Hørdur Fakur Arvakur Stormur

1 2 3 4 5

Geysir Hrimnir Røkkvi Hekla Baldur

1

Gandur

1 2

Sleipnir Hlynur

NORDLAND TRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL VESTLAND ROGALAND

AGDER

VESTFOLD OG TELEMARK

2 1

4 5

VIKEN

OSLO

INNLANDET

Islandshestforum 53

Kontaktpersoner NIHF

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg Leder: Steinar Myhre

Tlf: +47 928 51 253 | E: leder@nihf.no

Nestleder: Heidi Andersen Tlf: +47 971 85 335 | E: nestleder@nihf.no Organisasjonssækretær: Anine Lundh Tlf: +47 924 31 558 | E: post@nihf.no

Sekretær: Camilla Onshuus Tlf: +47 464 28 638 | E: sekretaer@nihf.no Stambokfører: Nils Ole Gilde

Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret Postboks 34, 3831 Ulefoss Tlf: +47 359 45 000 | E: stambok@nihf.no

Utvalg avl

Leder: Rasmus B. Jensen Tlf: +47 923 15 220 | E: avl@nihf.no Medlem: Silje Sandal | Marit Glærum

Dommerutvalget

Leder: Lene Thorud Tlf: 453 86 458 | E: du@nihf.no Medlem: Inger-Lise Fosmo Faksgaard | Liv Runa Sigtryggsdottir

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern. Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør:

Stein Larsen, Tlf: 901 93 048 Frivollveien 80, 4877 Grimstad post@hestesportmedier.no

Annonseinfo:

Sportsutvalget

Islandshestforum: Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden.

Utvalg kompetanse og kommunikasjon

Annonser på nihf.no: Kontakt redaktør Stein tlf: 901 93 048 E-post: post@hestesportmedier.no

Utvalg barn/ungdom/fritid

Leder: Ida Amalie Hansen Tlf: +47 472 89 238 | E: buf@nihf.no Medlem: Rachel Steen | Tormod Bryn Medlem/ungdomsrepresentant: Sverre Strøm

Leder: Gry Anette Lie Sørensen Tlf: +47 940 39 087 | E: sport@nihf.no Medlem: Aasa Kristin Sandøy | Torunn Nordvik

Leder: Anja Aurenes Tlf: +47 472 89 238 | E: buf@nihf.no Medlem: Ina Cecilie Riis | Malene Haugedal

Kontrollkomite: Tone Kolnes | Bjarne Fossan Revisorer: AS.revisjon Valgkomite

Leder: Geir Birkenes Medlem: Iren Haugan | Anders Flemmen | Liz Lauritzen

Neste deadline: 2. juni

Adresseendring gjøres i Folkeregisteret og meldes til klubben Design:

Ida Kathrin Nielsen, Hestesportmedier produksjon AS

Trykk: ATL grafisk,

Tlf: 48 11 36 96, gabriele@atlgrafisk.no

Islandshestforum 54

Fra første klapp til siste klem

Agria har over 130 års erfaring med dyreforsikring.

Helt fra starten har vi hatt samme oppdrag: Å være der for deg og ditt dyr, fra første klapp til siste klem.

Derfor tilbyr vi veterinærforsikring som varer livet ut.

Et smartere liv med dyr.

Sjekk pris på forsikring her:

Islandshestforum 55

Returadr: Norsk Islandshestforening c/o Accountor Hamar AS Aluvegen 95 2319 Hamar