17 minute read
Rune Svendsen - en stor ressurs for landslaget
– Jeg blir mer og mer bonde, men trives med det, humrer Rune Svendsen.
En stor ressurs for landslaget En stor Rune Svendsen ressurs Tekst og foto: Mette Sattrup for landslaget
Da Rune Svendsen startet sitt første VM, 2001 i Østerrike, var Anne Pedersen med som assisterende landslagstrener. I dag står de to sammen til rors og styrer landslaget med stø kurs de neste fire år. Islandshestforum traff Rune på hjemmebane i Danmark.
En liten halvtime til Hirtshals og videre en kjapp fergetur til Kristiansand er alt som skiller Rune fra gamlelandet. For Rune Svendsen, FEIF-instruktør level 3 og FEIF internasjonal dommer, tidligere aktiv konkurranserytter med gode nasjonale og internasjonale resultater, er avstand ingen utfordring for samarbeidet om det norske landslaget.
Langt liv med hest
Etter en omvisning på gården, stallene, de endeløse uteområdene hvor avlshester og føll nettopp har avsluttet beitesesongen og flokker seg rundt høyet, ridebane og baneanlegg, slår vi oss ned på kjøkkenet.
En klingende sørlandsdialekt røper herkomst når Rune forteller at han har holdt på med hest siden barnsben: – Den første hesten fikk vi da jeg var ni, i 1973, da min far startet opp.
Dette var tidlig i pionertiden med islandsehester i Norge. Interessen tok av. Det første store internasjonale stevnet Rune var med og så på, var EM i Larvik i 1981. Deretter Landsmot i 1982. – Jeg var 18 år, og det var ingen vei tilbake.
I 1987 var han ferdig med å bygge på gården Teland, familiegården fra morssiden, derav
Rune Svendsen solgte i Norge og satset i Danmark. Gårdsnavnet Teland har han tatt med seg.
stallnavnet han fortsatt bruker;
Teland. – Jeg bygde hus og stall og startet opp der med to-tre føll i året, rideleir for barn og unge om sommeren. Mange av de som er med i dag startet den gangen på rideleir. Det ble flere og flere hester, de ble bedre og bedre, og jeg begynte å konkurrere selv. Jeg var rimelig aktiv. Mitt første Nordisk var på Steinseth i Asker, på 80-tallet, med Gulltoppur, en passhest. Hestene var ikke så spesialisert den gangen som i dag.
Rune nevner i fleng: – Nordisk i Finland noen år senere, også Nordisk i Seljord, alltid NM og nasjonale stevner i mellom. 2001 var jeg med på VM for første gang i Østerrike, og hadde da dømt et VM før det i Sveits. Jeg ble nummer fire i 5-gang i Østerrike med Anne Pedersen som assisterende landslagsleder og Erik Andersen som landslagsleder og trener.
I 2002, Nordisk i Finland, ble han nordisk mester i stilpass og red A-finalen i 5-gang. Men det ble mindre og mindre fokus på konkurranse etter hvert som interessen for dømming tiltok. – Jeg har dømt Nordisk mange ganger, og VM tre ganger, Landsmot en gang, måtte trekke meg sist på grunn av sykdom, foruten mange andre nasjonale mesterskap, norsk og tysk og svensk mesterskap, dømt Meistaradeild og flere VM-kvalifiseringsstevner på Island, har vært i USA og California flere ganger og dømt, nå nylig Kentucky.
Rune ler: – Det blir mye reising!
I 2011 flyttet han til Danmark: – Jeg trengte mer arealer for å satse på avl. Vi solgte gården i Norge og kjøpte disse to nabogårdene, tilsammen ca. 200 mål dyrka mark. Siden har vi kjøpt opp mer jord og flere gårder, og vi eier i dag 550 mål, men dyrker til sammen 1000 mål. Vi produserer alt av grovfor selv, mer enn vi behøver. I år produserte vi 1680 rundballer, bruker ca. 600 selv. Vi klarte oss fint gjennom tørka 2018 også, fordi vi hadde så mye.
Han ler igjen: – Jeg blir mer og mer bonde, men trives godt med det. Får ikke ridd så mye selv, kun et par hester hver dag. Men jeg reiser fortsatt mye rundt og dømmer. Det er
spesielt gøy nå, med de store innendørs arrangementene, som World Toelt og Ice Horse Festival i Danmark, og World Cup Icelandic Horses i Sverige.
Runes bedre halvdel, kona Steffi, tar seg av det daglige med hestene: – Hun rir gjerne 15-16 hester på en dag når det er høysesong, og så lenge ryggen holder. Guttungen har også begynt å ri. Han liker best å ri på tur. Vi har en lang riderute på 190 km, hvor vi kan ri rundt til Skagen og ned til Løkken, eller andre veien til Frederikshavn. Kartene ligger på nettet, så Johan henter ned kart, merker hvor han vil ri, og de turene blir litt lenger enn vi har tenkt. – Noen ganger er turene på tre timer Han har sin egen hest, er megainteressert. Jeg er veldig glad for at han er blitt så glad i hest. Vi prøver å disponere tiden så vi ikke jobber for mye i helger, at alltid en av oss foreldre er på plass- Det er godt å ha fri selv fra hester av og til. Vi har prøvd å være nøye på det, så han ikke skal få hester i halsen.
Landslagsledelse
Under Norwegian Horse Festival har Rune og Anne Pedersen, som utgjør landslagsledelsen, planlagt en landslagssamling. – Jeg vil være der og følge med på mine potensielle landslagsryttere. Denne nye rollen krever at jeg er mer på de norske stevnene og ser hvordan det går med dem. Det er noen utfordringer i Norge som vi ikke har i andre land. Det er viktig at vi kommer ut og møter resten av eliten i sesongen før de store internasjonale Mesterskapene. Det at Norge står utenfor EU, bidrar til at det blir mer papirarbeid for norske ryttere ved reiser ut av landet, og avstandene i Norge er ekstremt store. Flere må reise i to dager for å komme til Icehorse Festival. På store stevner møter hest og rytter mye publikum, de bør vise seg fram for flest mulig dommere, og da må de ut. Ute på store stevner møter de ofte de samme dommerne som skal dømme Nordisk og VM.
Rune tar en liten pause før han fortsetter: – Og så tror jeg, og det er gjerne litt menneskelig, at rytterne gjerne vil ri for dommere som gir litt finere karakterer. Men problemet er ikke de dommerne som gir høye karakterer. Det handler om hvordan få de andre til også å gi høyere karakterer? Jeg oppfordrer rytterne til å gå til de «strenge» dommerne og spørre hva de skulle gjort annerledes, istedet for å bli sint, heller spørre hvorfor fikk jeg lavere karakterer? Gå inn i utfordringen! Noen får ekstremt varierende karakterer. Da er det åpenbart noen dommere som synes noe ikke er i orden. Du må finne ut hvorfor de ga deg lavere. Det sitter fem dommere på et VM. Hvis to av dem har bestemt seg for at du ikke er like god som de andre,
Sommeren er lang i Danmark. Hopper og føll er nettopp tatt av gress, og vi er i slutten av november.
så teller det en stemme. At Norge er så isolert, gjør det vanskeligere for norske ryttere å dra ut. En god idé kan være å komme til Icehorse Festival. Det er et worldranking-stevne, innendørs, og det gir full uttelling. Vi har mange dyktige ryttere og hestetrenere i Norge. Men de er spredt med lange avstander. Her i Danmark er det et ekstremt stort fagmijø. Vi har for eksempel kun en time til Rasmus Møller Jensen, to timer til Jóhann Skúlason, to timer til Agnar Snorri Stefánsson, to-tre timer til Sys Pilegård, og alle disse møtes i uformelle sammenhenger og utveksler erfaringer. Det er vanskelig i Norge. Anne og jeg håper at samlingene uten hest som vi har planlagt, kan være med og skape det miljøet. Husk, i elitelaget og rekruttlaget sitter mange kompetente mennesker som kan bistå hverandre. Jeg håper å oppnå at de kan bygge litt på hverandres kompetanse, og ser fram til første samling i forbindelse med NHF. – Hvordan kommer din rolle som dommer landslagsrytterne til gode? – Det at jeg har dømt så mye, gjør at jeg kjenner rytterne, alle utenom rekruttene. Men jeg kjenner alle de andre ganske godt. Christina, Bernt, Stian…, vi har kjent hverandre i mer enn 20 år, og ekvipasjene, det er alltid noen nye hester inn i bildet, fantastiske hester i den gruppa. Man er kanskje ikke helt superfornøyd med resultatet på årets VM. Potensialet er der. Vi må ikke glemme at Lona tok en gullmedalje for ungrytter og Christina med sølv, Stian lå an til A-finaleplass i 5-gang, Nils gjorde det godt, selv om man skulle ønsket seg det siste skrittet opp. Potensialet er der.
Mulighetene er der, slår Rune fast. – Hva med ditt engasjement i landslagsledelsen i kombinasjon med din rolle som en av Europas største leverandører av konkurransehester? – Jeg har hatt et yrke hvor det med habilitet er viktig. Jeg jobbet som revisor i 11 år. Blir jeg for nær? Er det noe...? Jeg er ekstremt bevisst på at jeg er engasjert som trener. Man må kunne si til en på elitelaget, at med de målene du har, er jeg ikke sikker på at du har den hesten du skal ha. Men derfra til å tilby hest fra egen stall, jeg kan ikke by fram det. Det blir helt feil.
– Her i Danmark er det et ekstremt stort fagmiljø, sier Rune Svendsen, og håper at samlingene uten hest i Norge kan bidra til å skape det miljøet der også.
Det må i tilfelle komme som en forespørsel den andre veien, men man skal passe seg.
Mye uutnyttet potensiale
Telefonen ringer i ett sett, meldingene tikker inn, og Rune unnskylder seg av og til: Bare må ta den telefonen, eller svare på den meldingen. Men bare unntaksvis. For egentlig har han ikke tid akkurat nå. Han har så mye på hjertet, og har en evne til å uttrykke seg som gjør ham spennende å lytte til. Samtalen dreier fort litt bort fra landslagsledelsen, for temaet ‘islandshest’ er så uendelig stort og ufattelig interessant. – Ved Elmia Icelandic Power Show i Sverige, et megastort innendørsstevne med WorldRank-status, fikk islandshesten enorm oppslutning. Det er noe som fenger med denne hesten. Jeg tror vi er for dårlige til å utnytte det potensialet. Fra Istølt i Fredrikshavn streamer de til 10 000 ip-adresser. Dansk TV-2 har i to år på rad overført hele istølten, mange timer, og registrerte et par hundre tusen seere. Vi skulle blitt flinkere til å bruke dette potensialet. Det vil åpne for andre typer sponsorer. I dag er det slik at de som kjøper en stand på showene ofte allerede er i mijløet. Men det er kanskje de enda større, tyngre sponsorene, vi må få tak i,
Om sommeren har Rune Svendsen 200 hester under sine vinger. Gjess og hunder er det også plass til hos Teland i Danmark. En god overlinje er viktig. Rune viser en hest med et godt eksempel på nettopp det.
og da må vi ut, sier han. – Så hva selger islandshest? – Eiere og brukere av islandshest er mange forskjellige typer mennesker. Men nettopp allsidigheten gjør at hesten kan fenge turrytteren som bare har noen helger å ri, samtidig som sporten er blitt så stor og prestisjefylt etterhvert at du også har de som vil til VM. Vi kan selge islandshesten inn til et bredt publikum. Jeg tror også at vi har klart å holde beina på jorda, de med store navn i denne sporten har ingen problem med å snakke med hobbyrytteren. Folk tar ikke seg selv så høytidelig. La oss håpe at det fortsetter! Det gjør det lette for folk å komme inn i miljøet.
Islandshestens utstråling er også et element som selger: – En god hest har ingen farge. Men det er bare å erkjenne, kan du få begge deler, en god hest og en fin farge, mye man og hale, som kan være upraktisk, men veldig fluffy, er det noe som begeistrer.
Lar seg begeistre
– Lar du deg begeistre av hestens ytre når du dømmer? – Som dommer må du dømme kvaliteten på det du ser. Dømmer du en hest med tiltalende farge, en rytter du er begeistret for, en hest med avstamming som du er spesielt begeistret for, da må du passe på og holde deg til dommerveilendingen. Men vi er bare mennesker, og dømmer du en x-faktor hest, som kanskje ikke har gangarten, kvaliteten, da er det lettere å falle på 7,5 enn 7 om det vipper. I Gædinga har vi «form under rytter» hvor du kan flette inn at det ser flott ut, utstrålingen, at hesten er flott under rytter. Men det er ikke helt fritt fram, ofte er utstrålingen knyttet til bevegelse, bærighet, hvordan hesten beveger seg og går. – Hvor mye påvirker rytterens valg av musikk dommerens inntrykk av ekvipasjen? – Om du liker musikken, blir du i bedre stemning. Selvfølgelig blir du det. Som Jóhann under VM i Berlin 2013 med låta, «First we take Manhattan, then we take Berlin»
Rune ler: – Jeg fryser på ryggen. Dette året satte han verdensrekord i T1 med 9,61. Det tallet skulle etterpå gi navn til en sadel. 9,61. Men det er ikke som da vi hadde kür i gamledager, da fikk de karakter for musikken.
Rune vet at rytterne i dag har planlagt musikken til minste detalj. Og han ser viktigheten av musikk på showene, også for publikum: – Det er en del av showet. Men noen vil ha musikken bort. Jeg er ikke der. Ok, det finnes hester som ikke tåler den høye lyden, for eksempel under et VM, på store stevner. Men takler ikke hesten musikken, må du trene på det. Du har anledning til å be om at det ikke spilles musikk, men det er ikke alltid så klokt å vise at hesten er så følsom. Jeg kan ikke annet enn å oppfordre de ryttere som vet at de har problemer med musikken, til å trene på det. Signalene som sendes ut, er ikke så bra. Alle settinger vi møter på store mesterskap, publikum, musikken, du må ha trent på de tingene. Ellers opplever du en hest som kan oppføre seg helt annerledes enn det du hadde tenkt. Hvis du har en hest som er sensitiv for musikk, kan du selvsagt be om at det ikke spilles musikk, men jeg tror det er klokere å trene hesten til å tåle det. Du vil alltid bli berørt av det på store stevner under oppvarming, i collecting ring, brølet fra publikum, du må trene på det. Hesten jeg hadde i Østerrike i 2001 var en overfølsom «tulling». Vi vant B-finalen, men da jeg skulle ri æresrunde, føltes som om det var 2000 skrikende nordmenn der, det var kun 200, og jeg tenkte, dette går aldri. Men klart det gikk! Det sitter ofte litt i hodet på rytteren, selv om jeg også vet at noen av hestene er mer følsomme enn andre. Det meste går å trene på så det blir bedre.
Har lykkes
I dag har Rune ca. 45 hester i trening, han har 30 drektige hopper, stort sett førstepremierte foruten unge hopper som de har forventninger til, 24 føll fra i sommer, 110 egne hester, foruten hester i oppfôring for tyske og sveitsiske kunder. Vinterstid har han ca. 150 hester på gården, mens det sommerstid kan komme opp i 200. Sørlendingen har klart
Rune er medeier i hingsten Jarl fra Midkrika. Den 24 år gamle hingsten, som tok gull i VM med Stian Pedersen i sadlen, er fortsatt i regelmessig ridning, og tjenestegjør som avlshingst på en gård ikke langt fra Runes.
å gjøre hest til god business, og omsetter for 2,8 mill danske kroner eksklusive merverdiavgift per år. Dette er rent hesterelatert, trening, kurs, salg av hester og kåringsframstillinger, uten salg av utstyr,
Han vet hva folk vil ha, og han har det. – Markedet etterspør større og større hester. Vi må bare akseptere det. Men jeg tror vi begynner å nærme oss en størrelse for vår hesterase som er stor nok. Vi må passe oss for ikke å avle inn noen problemer som vi ikke har hatt før. Det kan skje, som for hunderaser. Nå er islandshesten så stor at den er for alle, med mindre du er for overvektig. Det er viktig at vi tenker å bevare de aller beste egenskapene med mykhet, at hesten er myk, og hvor god hesten er til å bære seg, det er adskillig viktigere enn hvor stor den er. Dette kunne det vært fokusert mer på enn at den skal være 145 cm pluss.
Rune selger både føll og innridde hester. Han synes det er mest spennende å selge dem når de er temt og trent. Men det går bare ikke, sukker han, for det blir for mange å holde i gang: – I en overgang med 24 føll, er 10-11 tilbake når de skal rides inn.
Råd ved kjøp av hest
– Hvilke råd vil du gi til ryttere som er på jakt etter en ny hest? – Generelt ved kjøp av hest, kjenn på førsteinntrykket, hvordan står hesten, hvordan er overlinjen, fra atlas, øverste nakkevirvel, til kryss. VI har mer og mer fokus på at halsen går riktig vei, uten underhals, at hesten er myk i overlinjen. Høy manke er viktigere enn lang hals. Orri har vært et godt eksempel på at ikke spesielt lang hals, har gitt hester som har hatt lett for å gå i god form. At halsen er myk er viktigere enn at den er lang og slank. Vi har for mange overbygde islandshester. Det er viktig med selvbæring, sterk rygg, ikke for lang, og litt oppoverbakke. Sportshestene i dag skal være elegante, ikke for dype, lange bein, god hovkvalitet og gode bein. Det er mindre viktig om hodet ikke er pent, i forhold til hvor god hesten er. Men det er hodet folk legger merke til først, et våkent uttrykk. Utifra bruken av hesten, betyr det ingen ting. Bevegelsene er selvsagt viktige, du vil gjerne se dem løpe. Araberheststil med halen i været fenger meg ikke, men en hest som løper uten spenninger, med gode begevelser og gjerne der du kan se at den har lett for tølt, det er bra. I utgangspunktet er det et pluss at trav er en foretrukken gangart, men med lett for tølt som føll/ unghest. Er hesten for passdominant, kan det gi utfordringer ved innridning og trening. – Hestevelferd, sukker Rune.
Det er et tema som han også brenner for. – Vi har fokus på feil plass. Vi må noen ganger trene hesten på å stå i boks 24 timer hvert døgn. FEIF må få fokus på de viktige ting. I dag letes det med lys og lykte etter overfladiske sår uten betydning, og vår «blod-regel» rammer ofte uvesentlige ting. Vi må få fokus på det som betyr noe.
Men telefonen ringer igjen, og nye meldinger tikker inn. Han er en busy bonde. Vi må avslutte, la temaet ligge til neste besøk, selv om vi kunne tilbragt dager og uker på dette kjøkkenet. Entusiasme smitter.
Landslagsressursen ser på klokka, så kaster han et blikk på kalenderen: – Planen er en samling til før sesongen går i gang, en samling uten hest. Det er mange mennesker det skal passe for. Om vi får det til, vil første samling fokusere på at de tenker igjennom hva slags mål de har, prosesser, og tenker om målene er realistiske i forhold til egne ferdigheter og hesten de satser på. Ikke minst må vi få i gang dette med intern kompetanseheving, et fagmijlø, at vi kan trekke litt på hverandre, også når det virkelig gjelder, avslutter Rune Svendsen.
