Issuu

Islandshest RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 4 2019 - Ã…rgang 36

forum

nihf.no

Balanced like nature

Foto: Shutterstock

Forbered deg på nyttårsfeiringen allerede nå – for hestens skyld Nyttårsaften er for mange hester assosiert med et høyt stressnivå. Gi den Anti-Stress eller Equilizer allerede fra den 24. desember for optimal effekt. Les mere på www.hippolyt.no

Islandshestforum 2

Tel. 934 40 494 · info@hippolyt.no

Redaktøren

Innhold Vi nærmer oss jul. Konkurransesongen 2019 fikk en fin avslutning i Stockholm med norsk plassering i et stjernespekket felt. World Cup i tølt er kommet for å bli. Arrangementet vil alltid finne sted i Stockholm, og på den måten er vi også sikret en topp arena for et populært arrangement. Foruten live-streaming som mot betaling kunne følges av et ubegrenset publikum over internett, ble direktesendingen på SVTV1 sett av et imponerende høyt seertall. Det er topp markedsføring av sporten vår. Lokallagsmøtet har funnet sted, og vi kan se fram til tidenes avlsseminar på nyåret med mange svært interessante forelesere og temaer på agendaen. Det er bare å glede seg. Vintercupene starter for fullt i januar, og Norwegian Horse Festival 2020 blir også et spennende arrangement på nyåret. 13. - 16. februar er det igjen klart for hestefesten i Lillestrøm, denne gang med ovalbane. Men i mellomtiden håper vi på mange fine, hvite dager med deilige rideturer i skog og mark, og i godstolen kan vi se tilbake på sommerens turer og turer som skal komme. Planlegger du neste sommerferie, har vi tips og råd om turen går til Island. I neste nummere skal vi se nærmere på rideferie i de andre nordiske landene. Men mens vi drømmer om sommer, må vi ikke glemme å nyte vinteren. Jeg ønsker deg en god jul og godt nytt år!

Presentasjoner, clinics, gårdsopphold Cathrine Fodstad Myrvangen Farm 2500 Tynset, Norway cathrine@ridelikeaviking.com: +47 47 37 55 +47 47 37 55 61

6 Redaktøren 3 Lederen har ordet 4 Rune Svendsen - en stor ressurs for landslaget 6 Bøtelegger bruk av håndholdt mobil på hesteryggen 12 Stor oppslutning om unghestskue på Stall Myra 14 Frisk satsning på ung elite i Vest 16 Leadership by horse 16 Nyttårsfeiring og stress 26 20 år med rideglede i fjellet 30 Lokallagsmøte med mye på menyen 32 Gabrielle og Tigull med plassering i World Cup Tölt 48 Gourmetritt i fjellheimen 50 Lytter til hesten 54 Rideferie - tips og råd 56 Nytt fra utvalgene 60 Kontaktpersoner lokallag 62 Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg 63

Islandshestforum 3

Lederen har ordet RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

NIHF -

Jeg vil herved benytte anledningen til å gratulere alle som mottok priser.

Ny Landslagsledelse sport

Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Hei godtfolk Jula nærmer seg med stormsritt,tiden med mørke og lange kvelder er over oss. Det er tid for refleksjon og tilbakeblikk for året 2019.

Lokallagsmøte 2019

Lokallagsmøtet ble avholdt første helgen i november med et svært godt oppmøte fra totalt 23 lokallag pluss mange andre. Stemmingen på møtene var god og folk var positive. De fire miniseminarene som utvalgene hadde lagt opptil var godt besøkt og vi fikk gode tilbakemeldinger på arbeidsformen. Det er viktig at det er god takhøyde og gode muligheter for alle medlemmer til å komme frem med sine meninger. I år var det forslaget til ny strategiplan som var hovedtema. Rolf Røkenes, som har vært vår eminente veileder gjennom dette arbeidet, var med og veiledet deltakerne gjennom arbeidet styret har gjort. Vi fikk flere gode forslag til endringer, både i selve møtet og i de påfølgende miniseminar. Jeg føler dermed at prosessen rundt strategiplanen har vært god og at styret nå har et svært godt grunnlag på veien mot å vedta ny strategiplan for 2020-2024 i løpet av januar/februar måned. Festmiddagen på kvelden ble i år ledet av Julie Holtesmo utvalgsmedlem i Barn, Ungdom og Bredde. Vi hadde som vanlig utdeling av priser både innen sport og avl, samt de andre tradisjonelle prisene vi deler ut. Islandshestforum 4

Det er med stor glede vi nå kan melde at vi har fått plass ny landslagsledelse i Norsk Islandshestforening. Anne Pedersen og Rune Svendsen skal lede laget de neste årene. Norge har dermed fått på plass en ledelse med en enorm erfaring og kunnskap, ja etter mitt syn av de beste som finnes i Europa. Jeg tror dette vil ivareta driften og det sportslige på en god måte, samt sørge for at mange medaljer kommer hjem til Norge. VI har i forslaget til ny strategiplan satt oss noen klare mål hvor vi vil, og det er svært viktig, mener jeg.

Tilbakeblikk 2019

2018 har vært et godt år for Norsk Islandshestforening. Det er ro og orden i medlemsrekkene, vi har god kontroll på driften, og vi styrer økonomien i tråd med budsjettene. Medlemsmassen er rimelig stabil, og vi har fått flere nye lokallag. Jon Vaa har lagt ned vandringsstaven og våre tanker går til Hilda Vaa med familie. Jon var gift med Ingebjørg Helkaas Vaa som var Norsk Islandshestforening sin første stambokfører fra tidlig 70-tall frem til slutten av forrige årtusen. Ingebjørg var Æresmedlem i Norsk Islandshestforening. Familien i Ytre Vinje har betydd utrolig mye for vår kjære forening. Vi lyser fred over Jons minne.

Sponsorarbeidet:

Vi har i høst lagt ned et godt arbeid i strukturering av vårt arbeid med å skaffe sponsorer og samarbeidspartnere. Øystein Thorsen fra Villingur har sagt seg villig til å bistå sponsorgruppen som består av Asbjørn Hegstad og Anine Lundh i dette arbeidet. Han er allerede godt i gang, og vi ser veldig frem til fortsettelsen. Det er i denne sammenhengen en stor glede å kunne melde at St. Hippolyt blir med oss enda to år som samarbeidspartner/ sponsor. Vi er heldig som har så gode samarbeidspartnere, og vi håper Øystein & co klarer å skaffe oss flere.

Avlsseminar Norsk Islandshestforening

Avlsutvalget inviterer igjen til avlsseminar for avlere og andre interesserte i starten på februar. Det er på tide for dere avlere og andre å være med på å påvirke driften og diskutere viktige avlsfaglige spørsmål framover. Programmet for avlsseminaret er meget spennende. Vi har hyret inn kanskje noen av de beste forelesere på sine områder i hele verden, og det bør være av interesse for både avlere, sportsinteresserte og bredderyttere, da flere av temaene har tverrfaglig karakter. Jeg håper og tror mange stiller opp og deltar på dette.

Årsmøte i mars 2020

Valgkomiteen i Norsk Islandshestforening har startet arbeidet med å rekruttere tillitspersoner til styre og utvalg. Der er flere viktige verv som er ledige, og det er viktig at dere som har lyst til å gjøre en jobb for foreningen tar kontakt med komiteen.

Norwegian Horse Festival

I februar åpner dørene for The Oval Challenge med konkurranse på ovalbane under Norwegian Horse Festival. Da ser jeg fram til fulle tribuner som heier fram islandshesten på hestefesten i Lillestrøm!

Nytt år og nye muligheter

Norsk Islandshestforening går inn i sitt femtiende driftsår, og vi skal markere dette på ulike arrangementer i året som kommer. Jeg er stolt over å få være leder i slik en fantastisk levedyktig og flott forening. Til slutt vil jeg ønske sponsorer, forretningsforbindelser, ansatte og alle dere kjære medlemmer en riktig god jul og godt nytt Islandshestår. Håper å treffe mange av dere på arrangementer i Norsk Islandshestforening sitt jubileumsår.

Med vennlig hilsen Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Unner du hesten din et varmt måltid?

NORGES MEST SOLGTE HESTEFÔR

CHAMPION SPENST er en velsmakende grøt med høyt fiberinnhold. • Skal fôres oppbløtt i minimum samme mengde vann som fôr, gjerne i varmt vann. • Egner seg spesielt godt i en rasjon med lav mengde grovfôr. • Uten ekstra tilsetning av vitaminer og mineraler, og påvirker ikke hestens daglige vitamin- og mineraltilførsel. Champions grønne serie er ikke tilsatt vitaminer og mineraler.

Du kan lese mer om Champion Spenst og de andre Championproduktene i vår brosjyre: tiny.cc/brosjyre

Felleskjøpet Agri – www.felleskjopet.no/champion 5 Felleskjøpet Rogaland Agder –Islandshestforum www.fkra.no/kraftfor/hest

â€“ Jeg blir mer og mer bonde, men trives med det, humrer Rune Svendsen.

Islandshestforum 6

En stor ressurs for landslaget

er ssurs

Tekst og foto: Mette Sattrup

Rune Svendsen

En stor for landslaget

Da Rune Svendsen startet sitt første VM, 2001 i Østerrike, var Anne Pedersen med som assisterende landslagstrener. I dag står de to sammen til rors og styrer landslaget med stø kurs de neste fire år. Islandshestforum traff Rune på hjemmebane i Danmark.

n liten halvtime til Hirtshals og videre en kjapp fergetur til Kristiansand er alt som skiller Rune fra gamlelandet. For Rune Svendsen, FEIF-instruktør level 3 og FEIF internasjonal dommer, tidligere aktiv konkurranserytter med gode nasjonale og internasjonale resultater, er avstand ingen utfordring for samarbeidet om det norske landslaget.

Langt liv med hest

Etter en omvisning på gården, stallene, de endeløse uteområdene hvor avlshester og føll nettopp har avsluttet beitesesongen og flokker seg rundt høyet, ridebane og baneanlegg, slår vi oss ned på kjøkkenet. En klingende sørlandsdialekt røper herkomst når Rune forteller at han har holdt på med hest siden barnsben: – Den første hesten fikk vi da jeg var ni, i 1973, da min far startet opp. Dette var tidlig i pionertiden med islandsehester i Norge. Interessen tok av. Det første store internasjonale stevnet Rune var med og så på, var EM i Larvik i 1981. Deretter Landsmot i 1982. – Jeg var 18 år, og det var ingen vei tilbake. I 1987 var han ferdig med å bygge på gården Teland, familiegården fra morssiden, derav Islandshestforum 7

En stor ressurs for landslaget

Rune Svendsen solgte i Norge og satset i Danmark. Gårdsnavnet Teland har han tatt med seg.

stallnavnet han fortsatt bruker; Teland. – Jeg bygde hus og stall og startet opp der med to-tre føll i året, rideleir for barn og unge om sommeren. Mange av de som er med i dag startet den gangen på rideleir. Det ble flere og flere hester, de ble bedre og bedre, og jeg begynte å konkurrere selv. Jeg var rimelig aktiv. Mitt første Nordisk var på Steinseth i Asker, på 80-tallet, med Gulltoppur, en passhest. Hestene var ikke så spesialisert den gangen som i dag. Rune nevner i fleng: – Nordisk i Finland noen år senere, også Nordisk i Seljord, alltid NM og nasjonale stevner i mellom. 2001 var jeg med på VM for første gang i Østerrike, og hadde da dømt et VM før det i Sveits. Jeg ble nummer fire i 5-gang i Østerrike med Anne Pedersen som assisterende landslagsleder og Erik Andersen som landslagsleder og trener. I 2002, Nordisk i Finland, ble han nordisk mester i stilpass og red A-finalen i 5-gang. Men det ble mindre og mindre fokus på konkurranse etter hvert som interessen for dømming tiltok. – Jeg har dømt Nordisk mange ganger, og VM tre ganger, Landsmot en gang, måtte trekke meg sist på grunn av sykdom, foruten mange andre nasjonale mesterskap, norsk og tysk og svensk mesterskap, dømt Meistaradeild og flere VM-kvalifiseringsstevner på Island, har vært i USA og California flere ganger og dømt, nå nylig Kentucky. Rune ler: – Det blir mye reising! I 2011 flyttet han til Danmark: – Jeg trengte mer arealer for å satse på avl. Vi solgte gården i Norge og kjøpte Islandshestforum 8

disse to nabogårdene, tilsammen ca. 200 mål dyrka mark. Siden har vi kjøpt opp mer jord og flere gårder, og vi eier i dag 550 mål, men dyrker til sammen 1000 mål. Vi produserer alt av grovfor selv, mer enn vi behøver. I år produserte vi 1680 rundballer, bruker ca. 600 selv. Vi klarte oss fint gjennom tørka 2018 også, fordi vi hadde så mye. Han ler igjen: – Jeg blir mer og mer bonde, men trives godt med det. Får ikke ridd så mye selv, kun et par hester hver dag. Men jeg reiser fortsatt mye rundt og dømmer. Det er

Det er viktig at vi kommer ut og møter resten av eliten i sesongen før de store internasjonale mesterskapene spesielt gøy nå, med de store innendørs arrangementene, som World Toelt og Ice Horse Festival i Danmark, og World Cup Icelandic Horses i Sverige. Runes bedre halvdel, kona Steffi, tar seg av det daglige med hestene: – Hun rir gjerne 15-16 hester på en dag når det er høysesong, og så lenge ryggen

holder. Guttungen har også begynt å ri. Han liker best å ri på tur. Vi har en lang riderute på 190 km, hvor vi kan ri rundt til Skagen og ned til Løkken, eller andre veien til Frederikshavn. Kartene ligger på nettet, så Johan henter ned kart, merker hvor han vil ri, og de turene blir litt lenger enn vi har tenkt. – Noen ganger er turene på tre timer Han har sin egen hest, er megainteressert. Jeg er veldig glad for at han er blitt så glad i hest. Vi prøver å disponere tiden så vi ikke jobber for mye i helger, at alltid en av oss foreldre er på plass- Det er godt å ha fri selv fra hester av og til. Vi har prøvd å være nøye på det, så han ikke skal få hester i halsen.

Landslagsledelse

Under Norwegian Horse Festival har Rune og Anne Pedersen, som utgjør landslagsledelsen, planlagt en landslagssamling. – Jeg vil være der og følge med på mine potensielle landslagsryttere. Denne nye rollen krever at jeg er mer på de norske stevnene og ser hvordan det går med dem. Det er noen utfordringer i Norge som vi ikke har i andre land. Det er viktig at vi kommer ut og møter resten av eliten i sesongen før de store internasjonale Mesterskapene. Det at Norge står utenfor EU, bidrar til at det blir mer papirarbeid for norske ryttere ved reiser ut av landet, og avstandene i Norge er ekstremt store. Flere må reise i to dager for å komme til Icehorse Festival. På store stevner møter hest og rytter mye publikum, de bør vise seg fram for flest mulig dommere, og da må de ut. Ute på store stevner møter de ofte de samme dommerne som skal dømme Nordisk og VM. Rune tar en liten pause før han fortsetter: – Og så tror jeg, og det er gjerne litt menneskelig, at rytterne gjerne vil ri for dommere som gir litt finere karakterer. Men problemet er ikke de dommerne som gir høye karakterer. Det handler om hvordan få de andre til også å gi høyere karakterer? Jeg oppfordrer rytterne til å gå til de «strenge» dommerne og spørre hva de skulle gjort annerledes, istedet for å bli sint, heller spørre hvorfor fikk jeg lavere karakterer? Gå inn i utfordringen! Noen får ekstremt varierende karakterer. Da er det åpenbart noen dommere som synes noe ikke er i orden. Du må finne ut hvorfor de ga deg lavere. Det sitter fem dommere på et VM. Hvis to av dem har bestemt seg for at du ikke er like god som de andre,

En stor ressurs for landslaget Det må i tilfelle komme som en forespørsel den andre veien, men man skal passe seg.

Mye uutnyttet potensiale

Sommeren er lang i Danmark. Hopper og føll er nettopp tatt av gress, og vi er i slutten av november.

så teller det en stemme. At Norge er så isolert, gjør det vanskeligere for norske ryttere å dra ut. En god idé kan være å komme til Icehorse Festival. Det er et worldranking-stevne, innendørs, og det gir full uttelling. Vi har mange dyktige ryttere og hestetrenere i Norge. Men de er spredt med lange avstander. Her i Danmark er det et ekstremt stort fagmijø. Vi har for eksempel kun en time til Rasmus Møller Jensen, to timer til Jóhann Skúlason, to timer til Agnar Snorri Stefánsson, to-tre timer til Sys Pilegård, og alle disse møtes i uformelle sammenhenger og utveksler erfaringer. Det er vanskelig i Norge. Anne og jeg håper at samlingene uten hest som vi har planlagt, kan være med og skape det miljøet. Husk, i elitelaget og rekruttlaget sitter mange kompetente mennesker som kan bistå hverandre. Jeg håper å oppnå at de kan bygge litt på hverandres kompetanse, og ser fram til første samling i forbindelse med NHF. – Hvordan kommer din rolle som dommer landslagsrytterne til gode? – Det at jeg har dømt så mye, gjør at jeg kjenner rytterne, alle utenom rekruttene. Men jeg kjenner alle de andre ganske godt. Christina, Bernt, Stian…, vi har kjent hverandre i mer enn 20 år, og ekvipasjene, det er alltid noen nye hester inn i bildet, fantastiske hester i den gruppa. Man er kanskje ikke helt superfornøyd med

resultatet på årets VM. Potensialet er der. Vi må ikke glemme at Lona tok en gullmedalje for ungrytter og Christina med sølv, Stian lå an til A-finaleplass i 5-gang, Nils gjorde det godt, selv om man skulle ønsket seg det siste skrittet opp. Potensialet er der. Mulighetene er der, slår Rune fast. – Hva med ditt engasjement i landslagsledelsen i kombinasjon med din rolle som en av Europas største leverandører av konkurransehester? – Jeg har hatt et yrke hvor det med habilitet er viktig. Jeg jobbet som revisor i 11 år. Blir jeg for nær? Er det noe...? Jeg er ekstremt bevisst på at jeg er engasjert som trener. Man må kunne si til en på elitelaget, at med de målene du har, er jeg ikke sikker på at du har den hesten du skal ha. Men derfra til å tilby hest fra egen stall, jeg kan ikke by fram det. Det blir helt feil.

Telefonen ringer i ett sett, meldingene tikker inn, og Rune unnskylder seg av og til: Bare må ta den telefonen, eller svare på den meldingen. Men bare unntaksvis. For egentlig har han ikke tid akkurat nå. Han har så mye på hjertet, og har en evne til å uttrykke seg som gjør ham spennende å lytte til. Samtalen dreier fort litt bort fra landslagsledelsen, for temaet ‘islandshest’ er så uendelig stort og ufattelig interessant. – Ved Elmia Icelandic Power Show i Sverige, et megastort innendørsstevne med WorldRank-status, fikk islandshesten enorm oppslutning. Det er noe som fenger med denne hesten. Jeg tror vi er for dårlige til å utnytte det potensialet. Fra Istølt i Fredrikshavn streamer de til 10 000 ip-adresser. Dansk TV-2 har i to år på rad overført hele istølten, mange timer, og registrerte et par hundre tusen seere. Vi skulle blitt flinkere til å bruke dette potensialet. Det vil åpne for andre typer sponsorer. I dag er det slik at de som kjøper en stand på showene ofte allerede er i mijløet. Men det er kanskje de enda større, tyngre sponsorene, vi må få tak i,

– Her i Danmark er det et ekstremt stort fagmiljø, sier Rune Svendsen, og håper at samlingene uten hest i Norge kan bidra til å skape det miljøet der også.

Det er noe som fenger med denne hesten. Jeg tror vi er for dårlige til å utnytte det potensialet Islandshestforum 9

En stor ressurs for landslaget

Om sommeren har Rune Svendsen 200 hester under sine vinger. Gjess og hunder er det også plass til hos Teland i Danmark.

En god overlinje er viktig. Rune viser en hest med et godt eksempel på nettopp det.

En god hest har ingen farge. Men det er bare å erkjenne, kan du få begge deler, en god hest og en fin farge, mye man og hale, som kan være upraktisk, men veldig fluffy, er det noe som begeistrer og da må vi ut, sier han. – Så hva selger islandshest? – Eiere og brukere av islandshest er mange forskjellige typer mennesker. Men nettopp allsidigheten gjør at hesten kan fenge turrytteren som bare har noen helger å ri, samtidig som sporten er blitt så stor og prestisjefylt etterhvert at du også har de som vil til VM. Vi kan selge islandshesten inn til et bredt publikum. Jeg tror også at vi har klart å holde beina på jorda, de med store navn i denne sporten har ingen problem med å snakke med hobbyrytteren. Folk tar ikke seg selv så høytidelig. La oss håpe at det fortsetter! Det gjør det lette for folk å komme inn i miljøet. Islandshestens utstråling er også et element som selger: – En god hest har ingen farge. Men det er bare å erkjenne, kan du få begge deler, en god hest og en fin farge, mye man og hale, som kan være upraktisk, men veldig fluffy, er det noe som begeistrer.

Lar seg begeistre – Lar du deg begeistre av hestens ytre når du dømmer? – Som dommer må du dømme kvaliteten på det du ser. Dømmer du en hest med tiltalende farge, en rytter du er begeistret for, en hest med avstamming som du er spesielt begeistret for, da må du passe på og holde deg til dommerveilendingen. Men vi er bare mennesker, og dømmer Islandshestforum 10

du en x-faktor hest, som kanskje ikke har gangarten, kvaliteten, da er det lettere å falle på 7,5 enn 7 om det vipper. I Gædinga har vi «form under rytter» hvor du kan flette inn at det ser flott ut, utstrålingen, at hesten er flott under rytter. Men det er ikke helt fritt fram, ofte er utstrålingen knyttet til bevegelse, bærighet, hvordan hesten beveger seg og går. – Hvor mye påvirker rytterens valg av musikk dommerens inntrykk av ekvipasjen? – Om du liker musikken, blir du i bedre stemning. Selvfølgelig blir du det. Som Jóhann under VM i Berlin 2013 med låta, «First we take Manhattan, then we take Berlin» Rune ler: – Jeg fryser på ryggen. Dette året satte han verdensrekord i T1 med 9,61. Det tallet skulle etterpå gi navn til en sadel. 9,61. Men det er ikke som da vi hadde kür i gamledager, da fikk de karakter for musikken. Rune vet at rytterne i dag har planlagt musikken til minste detalj. Og han ser viktigheten av musikk på showene, også for publikum: – Det er en del av showet. Men noen vil ha musikken bort. Jeg er ikke der. Ok, det finnes hester som ikke tåler den høye lyden, for eksempel under et VM, på store stevner. Men takler ikke hesten musikken, må du trene på det. Du har anledning til å be om at det ikke spilles musikk, men det er ikke alltid så klokt å vise at hesten er så

følsom. Jeg kan ikke annet enn å oppfordre de ryttere som vet at de har problemer med musikken, til å trene på det. Signalene som sendes ut, er ikke så bra. Alle settinger vi møter på store mesterskap, publikum, musikken, du må ha trent på de tingene. Ellers opplever du en hest som kan oppføre seg helt annerledes enn det du hadde tenkt. Hvis du har en hest som er sensitiv for musikk, kan du selvsagt be om at det ikke spilles musikk, men jeg tror det er klokere å trene hesten til å tåle det. Du vil alltid bli berørt av det på store stevner under oppvarming, i collecting ring, brølet fra publikum, du må trene på det. Hesten jeg hadde i Østerrike i 2001 var en overfølsom «tulling». Vi vant B-finalen, men da jeg skulle ri æresrunde, føltes som om det var 2000 skrikende nordmenn der, det var kun 200, og jeg tenkte, dette går aldri. Men klart det gikk! Det sitter ofte litt i hodet på rytteren, selv om jeg også vet at noen av hestene er mer følsomme enn andre. Det meste går å trene på så det blir bedre.

Har lykkes

I dag har Rune ca. 45 hester i trening, han har 30 drektige hopper, stort sett førstepremierte foruten unge hopper som de har forventninger til, 24 føll fra i sommer, 110 egne hester, foruten hester i oppfôring for tyske og sveitsiske kunder. Vinterstid har han ca. 150 hester på gården, mens det sommerstid kan komme opp i 200. Sørlendingen har klart

En stor ressurs for landslaget Rune er medeier i hingsten Jarl fra Midkrika. Den 24 år gamle hingsten, som tok gull i VM med Stian Pedersen i sadlen, er fortsatt i regelmessig ridning, og tjenestegjør som avlshingst på en gård ikke langt fra Runes.

å gjøre hest til god business, og omsetter for 2,8 mill danske kroner eksklusive merverdiavgift per år. Dette er rent hesterelatert, trening, kurs, salg av hester og kåringsframstillinger, uten salg av utstyr, Han vet hva folk vil ha, og han har det. – Markedet etterspør større og større hester. Vi må bare akseptere det. Men jeg tror vi begynner å nærme oss en størrelse for vår hesterase som er stor nok. Vi må passe oss for ikke å avle inn noen problemer som vi ikke har hatt før. Det kan skje, som for hunderaser. Nå er islandshesten så stor at den er for alle, med mindre du er for overvektig. Det er viktig at vi tenker å bevare de aller beste egenskapene med mykhet, at hesten er myk, og hvor god hesten er til å bære seg, det er adskillig viktigere enn hvor stor den er. Dette kunne det vært fokusert mer på enn at den skal være 145 cm pluss. Rune selger både føll og innridde hester. Han synes det er mest spennende å selge dem når de er temt og trent. Men det går bare ikke, sukker han, for det blir for mange å holde i gang: – I en overgang med 24 føll, er 10-11 tilbake når de skal rides inn.

Råd ved kjøp av hest – Hvilke råd vil du gi til ryttere som er på jakt etter en ny hest? – Generelt ved kjøp av hest, kjenn på førsteinntrykket, hvordan står hesten,

hvordan er overlinjen, fra atlas, øverste nakkevirvel, til kryss. VI har mer og mer fokus på at halsen går riktig vei, uten underhals, at hesten er myk i overlinjen. Høy manke er viktigere enn lang hals. Orri har vært et godt eksempel på at ikke spesielt lang hals, har gitt hester som har hatt lett for å gå i god form. At halsen er myk er viktigere enn at den er lang og slank. Vi har for mange overbygde islandshester. Det er viktig med selvbæring, sterk rygg, ikke for lang, og litt oppoverbakke. Sportshestene i dag skal være elegante, ikke for dype, lange bein, god hovkvalitet og gode bein. Det er mindre viktig om hodet ikke er pent, i forhold til hvor god hesten er. Men det er hodet folk legger merke til først, et våkent uttrykk. Utifra bruken av hesten, betyr det ingen ting. Bevegelsene er selvsagt viktige, du vil gjerne se dem løpe. Araberheststil med halen i været fenger meg ikke, men en hest som løper uten spenninger, med gode begevelser og gjerne der du kan se at den har lett for tølt, det er bra. I utgangspunktet er det et pluss at trav er en foretrukken gangart, men med lett for tølt som føll/ unghest. Er hesten for passdominant, kan det gi utfordringer ved innridning og trening. – Hestevelferd, sukker Rune.

Det er et tema som han også brenner for. – Vi har fokus på feil plass. Vi må noen ganger trene hesten på å stå i boks 24 timer hvert døgn. FEIF må få fokus på de viktige ting. I dag letes det med lys og lykte etter overfladiske sår uten betydning, og vår «blod-regel» rammer ofte uvesentlige ting. Vi må få fokus på det som betyr noe. Men telefonen ringer igjen, og nye meldinger tikker inn. Han er en busy bonde. Vi må avslutte, la temaet ligge til neste besøk, selv om vi kunne tilbragt dager og uker på dette kjøkkenet. Entusiasme smitter. Landslagsressursen ser på klokka, så kaster han et blikk på kalenderen: – Planen er en samling til før sesongen går i gang, en samling uten hest. Det er mange mennesker det skal passe for. Om vi får det til, vil første samling fokusere på at de tenker igjennom hva slags mål de har, prosesser, og tenker om målene er realistiske i forhold til egne ferdigheter og hesten de satser på. Ikke minst må vi få i gang dette med intern kompetanseheving, et fagmijlø, at vi kan trekke litt på hverandre, også når det virkelig gjelder, avslutter Rune Svendsen.

Vi må passe oss for ikke å avle inn noen problemer som vi ikke har hatt før Islandshestforum 11

Bøtlegger bruk av håndholdt mobil

Bøtelegger bruk av håndholdt mobil på hesteryggen I Danmark vil det koste deg en bot på 1500 DKK om du benytter håndholdt mobiltelefon under ridning. Tekst: Mette Sattrup

Forbudet er nytt, og trådte i kraft 10. september. § 55a lyder: Forbuddet mod håndholdt brug af mobiltelefoner mv. gælder for personbil, lastbil, bus, mc, stor knallert, lille knallert, Islandshestforum 12

traktor, motorredskab, cykel, el-løbehjul og andre små motoriserede køretøjer, samt ridende. I den norske veitrafikkloven er ikke ridende omfattet i forskriften om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring, §2. Men det hadde kanskje vært en idé til etterfølgelse? Ridning og bruk

av mobiltelefon hører ikke sammen, og en ulykke mindre med hest, ville vært verdt sin vekt i gull. Ballen er herved kastet til Norges Rytterforbund som rette instans til å ta dette videre - for dette skulle vel være i alles interesse?

RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

NIHF -

Årsmøte i Norsk Islandshestforening Tid: Lørdag 21. mars 2020 Sted: Clarion Hotel & Congress Oslo Airport Gardermoen I tråd med vedtektene innkalles det til årsmøte i Norsk Islandshestforening. Årsmøtet er NIHFs høyeste organ og er en viktig møteplass for lokallag og engasjerte i foreningen. Møtet er åpent for alle medlemmer selv om en ikke er stemmeberettiget for sitt lokallag. Registrering starter lørdag 21. mars kl. 13.30. Årsmøte starter kl. 14.00. Forslag som skal behandles på årsmøte må være innsendt innen 18. januar 2019. Forslag sendes til sekretær Hilde Widerberg sekretaer@nihf.no Saksliste med sakspapirer for årsmøte legges ut på hjemmesiden www.nihf.no senest tre uker før årsmøte. Søndag 22. mars blir det temadag med spennende foredrag og diskusjon. Mer detaljert program vil annonseres på hjemmesiden.

NB: Påmelding og bestilling av overnatting og dagpakker til årsmøte og temadag vil være på sporti.no

Islandshestforum 13

Unghestskue Stall Myra,

Tekst og foto: Mette Sattrup

: Lilja fra Vassåsen, beste 2-åring.

Kinga fra Havnås, beste norskfødte hoppe

Med 32 påmeldte hadde Hrimnir god grunn til å være fornøyd med oppslutningen om unghestskuet på Stall Myra i oktober.

Stor oppslutning om UNGHESTSKUE PÅ STALL MYRA Styremedlem i Hrimnir, Stine Nekstad Jensen, har vært hovedprimus motor til å arrangere unghestskuet. Hun er glad for samarbeidet med Stall Myra: – Dette er tredje året på rad at Hrimnir har fått låne lokaler på Stall Myra og Islandshestforum 14

Stall Myra

Selvbetjent kiosk med mange fristelser og vipps! i deilig varmestue med fin utsikt til hallen.

Alltid morsomt å dømme føll, sa internasjonal avlsdommer Rebecca Frey, som kom fra Sverige for å dømme unghestskue på Stall Myra.

Grimsteinn fra Frøberg, beste føll og beste norskfødte hingst.

hatt unghestskue her. Vi er takknemlig for samarbeidet. Økonomisk kom arrangørklubben også i mål: – Det har vært utfordrende å få det økonomisk til å gå opp i balanse, men i år klarte vi det til slutt. Med 32 påmeldte måtte vi starte virkelig tidlig, legger hun til med et smil. Internasjonal avlsdommer Rebecca Frey kom fra Sverige for å dømme. Nekstad Jensen roser hennes innsats: – Hun var veldig rutinert, og dømte etter både det nye linneære systemet og det ordinære systemet, slik at alle hesteeierne fikk med seg to forskjellige bedømmelser på hestene. Selv synes Rebecca Frey at det var gøy å komme til Norge og Stall Myra: – Jeg har ikke dømt unghester i Norge tidligere, det var veldig kul å få komme hit. Hele anlegget er kjempefint, presis passe stort, ridehuset, vel arrangert og flinke hester. Jeg lurte på om vi skulle rekke dette, har aldri dømt en så stor føllkåring før, med så mange hester på en gang, ler hun, og legger til at noen av føllene var riktig, riktig fine, til toppkarakterer. – Og det som kanskje er viktigst er at halsen er bra, høystilte, beveger seg fint. Det er alltid morsomt å

dømme føllene. Noen begynner kanskje bare med tølt, så senere vil de bare trave. Ligger de over 70 prosent, er det riktig bra hester. En selvbetjent liten kiosk på stedet ga inntekter under skuet. Arrangørene hadde også jobbet iherdig med å skaffe premier, noe som resulterte i et stort premiebord. Vel blåst!

Resultater:

Beste føll: Grimsteinn fra Frøberg Beste 1-åring: Hrimnir fra Vassåsen Beste 2-åring: Lilja fra Vassåsen Beste 3-åring: Kunst fra Frøberg Beste eldre hest, åpen klasse: Atlas fra Medalhaugr Beste norskfødte hingst: Grimsteinn fra Frøberg Beste norskfødte hoppe: Kinga fra Havnås Beste yngre mønstrer: Celine Olafsen Beste mønstrer: Camilla Mood Haavig Islandshestforum 15

Sør-Vest ungelite-gruppen

Tekst: Luisa Husby Sem, foto: Privat

Frisk satsning på ung elite i Vest «Sør-Vest ungelite»- gruppen er en satsningsgruppe for ungdom som ønsker å lære om trening og konkurranseriding.

e er en gruppe på 18 juniorer og ungryttere, fra klubbene Faxi, Gustur og Villingur. – Jeg arbeidet på Kronshof, som er et av verdens største kompetansesenterene for islandshest, hvor jeg blitt veldig inspirert. Spesielt av å Samling i teltet fredag kveld. se hvordan den tyske foreningen arbeidet Islandshestforum 16

med elite og lolalagsgrupper hvor det var obligatoriske samlinger hvor de arbeidet målrettet for progresjon. Det er gøy å se ekvipasjer utvikle seg gjennom målrettet og systematisk arbeid og jeg håper å få til lignende i Norge, sier Steinar Clausen Kolnes.

Gjesteinstruktører

På samlingene har de som regel en

gjesteinstruktør som deltar, og som kommer med ulike aktuelle temaer. Målet med å lage en organisert gruppe er å videreutvikle god ridning og inspirere unge ryttere gjennom å hjelpe rytterne ute i lokallagene til å utvikle seg som ryttere, og at noen skal kunne klare å kvalifisere seg med på landslag i fremtiden. Steinar forteller videre at de har hatt to samlinger

Sør-Vest ungelite-gruppen Samling 2 med gjesteinstruktør Frederikke Stougård. F.v.: Frederikke, Tina, Annelin, Vilde, Synne, Idunn, Melina, Luisa, Anna, Kristina, Tiril, Hannah og Steinar. Desverre var følgende ikke til stede da bildet ble tatt: Sekine, Malin, Sofie, Selma, Karoline, Katrine og Katharina.

Luisa Sem med hesten sin Bakkus fra Grundet Hus

Det blir vektlagt på god mat, sosialt på samlingene, slik at alle deltagerene blir godt kjent!

Undervisning pågår med Steinar mens de andre deltagere har det sosialt og spiller kort.

nå i høst, og begge samlingene har vært på Skarstad hvor han holder til: – På hver av disse samlingene tar vi opp ulike temaer, fra grunntrening til mer teknisk trening. En viktig del på hver av disse samlingshelgene er teoridelen. Vi som er i satsningsgruppen har gjennom disse samlingene blitt mye bedre kjent. Vi føler at dette er med på å hjelpe oss til å få et

bedre nettverk innenfor vår felles idrett, og til å knytte vennskap mellom oss som bor i ulike områder. Vi pleier å sitte og se på de som rir, mens vi får i oss litt snacks. Jeg tror vi alle er godt fornøyde med hvordan disse helgene er utført. Vi får fire undervisninger hver, og god mat til alle måltidene. Vi har og to teoritimer hvor vi blir undervist både med og uten hest. På den første samlingen

vi hadde, var fokuset på grunntrening, og hvordan legge en god treningsplan for deg og hesten, og utvikle utholdenhet til hesten. På den andre samlingen, hvor vi var så heldige å få besøk av Frederikke Stougård, som også er en eliterytter fra Danmark, var fokuset mer på det tekniske ved treningen av hest. Vi er ellers veldig glad og takknemlig for at vi har blitt sponset av Equinotes, RideQ og Tøltrider, avslutter Steinar Clausen Kolnes. Alle i satsningsgruppen trives godt og er veldig fornøyde med det opplegget Steinar har lagt opp til nå. De gleder seg til fortsettelsen, og er spent på hva som vil skje på de neste samlingene, og hva som vil bli resultatet av satsningsgruppen. Islandshestforum 17

Coaching med hest

Tekst og foto: Mette

LĂŚring gjennom praktisering

Islandshestforum 18

Coaching med hest

Leadership

by horse

– Da jeg startet for meg selv for to år siden, ville jeg tilby noe annet enn det som er tradisjonelt på markedet. Jeg ville tilby noe jeg har tro på, noe som gir praktisk kompetanse. Da kom ideen til dette med hest, at jeg ville bruke hesten som verktøy i coaching, sier Linda Sund, coach og innehaver av Sund Leadership.

Islandshestforum 19

Coaching med hest

inda jobbet noen år i rusomsorgen i Halden kommune. Enkelte av klientene var det vanskelig å få til å fungere i tiltak. De ble ikke bedre. En av dem var ei jente som hadde droppet ut av videregående skole. Hun hadde gått til psykolog og psykiater, var tungt medisinert, men ble bare dårligere og dårligere. En dag tok Linda henne med til stallen: – Hun fikk låne en hest som var ganske tøff. Selv var hun en myk person som ikke

pilotgruppe til Island, hvor hun brukte hesten i kommunikasjonstreningen. – Det var første test ut. Jeg har gjort mye av det tradisjonelle, workshops, coaching på kontor, foredrag, har spedd på hesten som prøveprosjekt og sjekket ut med lederne i coaching, om de vil være med og prøve ut temaer vi har jobbet med. Jeg har gjort det med min egen hest, Ørn. Tilbakemeldingene er at det blir så lett å forstå hva vi har snakket om, så lettfattelig. Jeg tror at alt som gjøres praktisk får en

For at team skal dra i samme retning, er den grunnleggende tilliten viktig hadde evne til å lede seg selv i det hele tatt. Hun var gjort til et offer, som mange blir idet de kommer inn i et sykehussystem og blir utsatt for tung medisinering og veldig diagnoseorientert behandling, uten fokus på hvilke ressurser som bor i personen. Jeg begynte å fokusere på hvordan hun kunne kommunisere med hesten. Bare det å få henne til å se opp, løfte blikket, var et steg i rikting retning. Til slutt satt hun på hesteryggen. Hesten var tøff, og hun måtte kjempe for lederskapet, måtte vise styrke og guts. Da kom ressuresene hennes mye bedre fram. Hva ligger av ressurser i denne jenta? Mange. Etter å ha vært i stallen i trekvart år begynte hun på videregående skole igjen, og fullførte. Jeg var selv litt ute av bildet en tid på grunn av fødsel, men jeg vet at hun begynte på høyskolen, fikk barn, og fikk seg en schäferhund. Det var ikke nødvendigvis slik at hesten var redningen, men jeg tror den var nøkkelen for henne til å finne ut noe nytt om seg selv. Hun fant ressursene, og bygget på dem. Det er helt essensielt, særlig når man har mistet all troen på seg selv. Jeg har jobbet mye med ledelse, sier Linda. Hun startet tidlig med hest. Islandshesten er den rasen som har fasinert henne mest. Senere har Linda tatt med seg en Islandshestforum 20

følelsesmessig opplevelse, en nevrologisk forankring. Det du opplever blir programmert på en annen måte enn det du hører i et foredrag. Læring gjennom praktisering. Det er mye forskning som bekrefter dette.

Grunnleggende tillit

Linda har jobbet mye med adferdsmønstre og adferdsutfordringer. I høysikkerhetsfengsel og med mennesker med rusavhengighet, med adferd dratt i en ekstrem retning. I avhengighetsproblematikken har hun høstet erfaringer med store utfordringer innen adferd: – Den lærdommen jeg har tatt med meg derfra, kunnskap i hva som former vår adferd og adferdsmønster, og hvordan det er mulig å endre eller erstatte / dempe uønsket adferd, har jeg tatt med inn i mitt

KONTAKT/TILLIT: Islandshesten til Linda var svært uttrygg da hun overtok ham. Men hun overså alt som var feil, og forsterket det som var riktig. I dag har de bygget et trygt og godt forhold som han både kan levere og slappe av i.

virke. Vi har alle mønstre fra før som kanskje ikke er like fordelaktige, men som vi drar med oss inn i relasjoner. Eksempel kan være metaprogrammene, mønstre vi har fra vi var små, som kommer til uttrykk i hvordan vi tenker, handler, snakker og føler. De danner uttyrykket vårt i form av adferd. Det å bli kjent med den delen, hva som gjør at jeg reagerer så kraftig på ulike typer adferd eller uttalelser, gjør det lettere å gjøre noe med det. Da kan jeg endre holdning til den personen

Coaching med hest

og bygge tillit, istedet for konflikt eller avstand. Grunnleggende tillit er også viktig i møte med hesten. Det å bygge en base for tillit er avgjørende for alle typer menneskelige relasjoner, eller relasjon dyr og menneske. For at team skal dra i samme retning, er den grunnleggende tilliten viktig, Men hvordan får vi det til? Hva ligger i det? Det er mange teorier om hva som er viktig i ledelsesfaget. Når tilliten er på plass, kommer det andre etter. Det er også grunnleggende for hvordan du møter hesten. Holdningen din og tanken rundt det vil forme hvordan du handler, og hesten vil speile deg på det, gi deg en respons og vise det. Det er den responsen fra hesten jeg også bruker i coachingen opp mot lederen. Det er sjelden Linda jobber lenge med

hesten i en coaching-situasjon. Det holder med bare noen få minutter, for det blir veldig fort synlig hva som er den største utfordringen. Dermed blir ikke hesten utslitt, slipper å gå runde på runde, men får enkle oppgaver som fort viser hvor det er nødvendig å justere, hva det må jobbes med. Den informasjonen henter Lina ut og bruker i coaching i ettertid. Som da hun hadde med seg en ledergruppe for å jobbe med hesten i rundpaddock: – En leder ville løpe foran for å vise hesten hvordan den skulle løpe. Hesten snudde, stoppet og ble bare veldig forvirret. Hun skjønte ikke hvorfor hesten oppførte seg slik, den hadde ikke vært sånn med personen før henne. Mange ledere springer litt i forkant og sørger

– Det er med mennesker, som med dyr. Å kunne gi feedback så de rundt deg blomster, det er en kunst. Ikke fokuser på det negative. Det positive kan være veldig lite, men det har likevel større effekt enn å fokusere på folks feil.

ikke for å få med seg resten. En viktig lederoppgave er å rigge teamet til å forstå meningen med det vi skal jobbe mot. Hvis du ikke har det, men springer avgårde til målet selv uten å se resten, mister du utrolig mye kompetanse på veien, og du må springe alene. Du må stille deg litt bak hesten, sørge for at du hele tiden har den med, så den forstår hvorfor du ber den gå dit du skal. I samme gruppe hadde en annen deltaker fått det for seg at problemet ville ligge i å få hesten til å stoppe. Å løpe var Islandshestforum 21

Coaching med hest

LEDE/FØLGE: Mange ledere springer litt i forkant og sørger ikke for å få med seg resten. Du må stille deg litt bak hesten, sørge for at du hele tiden har den med, så den forstår hvorfor du ber den gå dit du skal.

Bakgrunn

• Agronom fra Kalnes • Budeievikar i Nordfjord • Sykepleier, praksis fra psykiatri • Videreutdanning rusproblematikk • Assistert som avdelingsleder ved institusjon for rusproblematikk • I kommunen, et helt nytt tiltak, bygde opp helsetiltak for rusavhengige, daglig leder av driften der, halv stilling, og den andre halve stillingen i ambulant team, hvor jeg brukte hesten. • Halden fengsel, jobbet med å sørge for at det var kommunikasjon mellom avdelingene, kommunikasjonslinjene for at de som hadde avhengighetsproblematikk fikk den hjelpen de trengte miljøterapeut, mye med adferd, gruppebehandling, men også med å opprette en rusbehandlingsavdeling under arbeidet med tilbakeføring og under prøvetid for løslatelse. • Tok coachutdanning mens jeg jobbet i Halden fengsel. Fikk tilbud om jobb i privat organisasjon, underivsning og coaching og org.utvikling. Der var jeg fram til jeg startet for meg selv for et par år siden. • Utdannet NLP Leadership Coach og sertifisert gjennom Den Norske Coachforening. • Dyreassistert Intervensjon fra NMBU Islandshestforum 22

ikke noe problem, men å stanse den. – I situasjonen forsto jeg ikke at lederen tenkte disse tankene, men hesten løp og løp, og hvorfor klarte han ikke å stoppe den? Da vi gjennomgikk denne situasjonen i ettertid, fortalte lederen at han hadde tenkt at han ikke kunne få hesten til å stoppe. Mikrobevegelser som hesten fanger opp blir til selvoppfyllende profetier. Å trene leadership med hest passer for mange, men ikke nødvendigvis for alle. – Jeg sjekker ut først. Det må oppleves komfortabelt, de må ha lyst til det. Men de jeg har foreslått det for, har hittil blitt med. Jeg har også hatt noen som har vært livredd for hest, men som har blitt fortrolig med å være rundt hesten. Det handler om å oppdage sine egne ressurser, bli bevisst

hvordan vi bruker vår egen styrke på best mulig måte. Jeg er fan av å jobbe med styrkene til folk, istedet for å se etter feil. Hvilken egenskap kan vi forsterke? Hva trenger du mer av i den situasjonen? For så å fyre på det, istedet for å plukke på alle feilene. I de jobbene jeg har hatt tidligere har det også vært ekstremt viktig for meg å se de bittesmå endringene, justeringene, for at det skal gå riktige veien.

Frihet og ufrihet

Linda opplever ofte at ledere til tider står i stort press. Da blir fokus viktig, fortsetter hun: – Da handler det om å fokusere på det som er bra, bygge tillit til mestring i lederrollen. Jo mer trygghet innefra, jo mindre fokus på ytre makt, som for

Det handler om å oppdage sine egne ressurser, bli bevisst hvordan vi bruker vår egen styrke på best mulig måte

Coaching med hest

En viktig lederoppgave er å rigge teamet til å forstå meningen med det vi skal jobbe mot eksempel antall stjerner på skuldrene. En trygg person blir en person folk ønsker å følge, ikke fordi de er presset til det eller det gir sanksjoner å ikke følge, men fordi de har lyst. Blå skjorte og slips funker ikke på hest. De egenskapene du har kommer tydelig til uttrykk, ikke via titler og utstyr, men fordi hesten har lyst til å følge akkurat deg, ikke fordi den må, men av egen vilje. Ufrihet, derimot, er den største straffen, det tror jeg på. Det er derfor man putter folk i fengsel. Om de har flatskjerm eller flislagt bad spiller ingen rolle, det er frihetsberøvelsen som betyr noe, det å bli tatt fra flokken sin som man føler tilhørighet med. For å bevare kraften til hesten, den har jo stor kraft, flere hundre kilo med kraft, også symbolsk, har jeg ikke tro på at den kommer til uttrykk med gjentatt bruk av pisk og tvang. Det handler om at hesten må oppleve at den har valg.

Framtidens ledere

Å coache ledere, handler blant annet om å se hvilke egenskaper som etterspørs i framtiden: – Fleksibilitet, det å kunne tilpasse seg situasjoner, det å bruke ressuresene som ligger i teamet og se hver enkelt for de egenskapene og ressurserne som ligger der, det er en av de viktigste lederegenskapene for framtiden. For at mye spisskompetanse skal komme til nytte, krever det en leder som kan sette folka sine i stand til å ta i bruk den kompetansen. Ikke med mikromanagement og detaljstyring, nei, da må man kunne løfte. Ikke management, men leadership, poengterer Linda. – Vi har så mange gode styringsverktøy som erstatter den hierariske lederen som forteller deg hva du skal gjøre. Å satse på fremtidens ledere som evner å få team til å fungere godt

TILLIT/TRYGGHET : Går du til hesten med mye dominans, uten å bruke tid på å bygge tillit og den første relasjonen, får du heller ikke ønsket respons fra hesten. Har du ikke en realasjon eller tillit i bunnen, er det vanskelig å få den med deg på å gå en bestemt vei, forklarer Linda.

sammen, trekke ressursene fram, det genererer topprestasjoner, gode resultater.

Ronald Reagen

Hesten har gjennom historien hatt en spesiell rolle. De store lederne, som Ronald Reagan og Alexander den Store, brukte store hester, og løste også mange av sine utfordringer på hesteryggen. – Hesten blir assosiert med kraftfulle ledere, også fra gammel krigstid, hvor

de flotteste hestene ble ridd av de mest karismatiske lederne. Disse hestene hadde noen spesielle egenskaper i at de hadde stor grad av trygghet og tillit til lederen sin. Det er noe kraftfullt, men og mye sensitivitet i hesten. Det synes jeg også kjennetegner islandshesten, kraftfull og mye sensibilitet, mye spirit. En leder som er kraftfull, men veldig sensibel og har mye spirit, den lederen har gode lederegenskaper for å påvirke de som skal Islandshestforum 23

Coaching med hest TILLIT: – Jeg tenker at all den erfaringen jeg har, den tar jeg med meg inn i denne jobben. Den tilknytningen, det at jeg kopler dyr og mennesker sammen, har med selvopplevde erfaringer å gjøre, hva som har fungert, og hva det har gjort med meg personlig.

ledes. Man skal ikke stå som en diktator, overhodet ikke, mer en inspirator.

Ørn

Egentlig var Linda på utkikk etter en selskapshest til selskapshesten sin. Hesten som shettisen var selskapshest for, var blitt dårlig og måtte avlives. Hun valgte å se etter en rimelig hest som kanskje kunne brukes etter hvert. Da kom hun over Ørn, en hvit og rød flekkete islandshest, stor og sterk, men svært engstlig.

jobbet noen uker på bakken før jeg satte meg opp på ham så smått. Jeg visste ikke grunnen til at han var så redd og skvetten, og har aldri fått noe svar på det. Han hadde hatt flere eiere før meg, og et sted på veien hadde han mistet tilliten til mennesker. Men i utgangspunktet er Ørn en snill og godhjertet hest. Da jeg begynte å ri på ham, var det som noen skjøt en pil i enden på ham hver tiende meter. Jeg lot ham gå, men i det han fant roen på egenhånd, fikk han klapp og ros for det. Han har nok vært

Det er noe kraftfullt, men og mye sensitivitet i hesten Hun fikk kjøpt ham for en billig penge. – Da han kom, var han fullstendig låst i hele kroppen. Han så helt annerledes ut fysiologisk enn i dag. Jeg tok han med til en behandler som fikk løst opp i noen spenninger, og brukte god tid på bakkearbeid og mykgjørende øvelser. Vi jobbet mye med tillit, han ble fort redd. Selv et bilspor i veien kunne oppleves truende, og kom det mer enn en person i stallen, ble han stiv og kaldsvettet. Vi Islandshestforum 24

vant til at noen reagerte på adferden hans. Vi jobbet ganske lenge med det, en del adferdsgreier som å snurre rundt da jeg skulle på, det fikk jeg plukket av ham etter hvert. Vi jobbet også med å bli trygg i stallen, trygg med meg, etter hvert også med de andre som kom innom. Med tiden ble han tryggere med folk rundt seg. I dag er det ikke mange som rir på ham, men mange som har håndtert ham fra bakken. Når jeg er i nærheten, går det fint, men når jeg er borte,

blir han fort utrygg hvis han ikke kjenner personen godt. Han er i utgangspunktet en veldig sensitiv type som på et eller annet sted er blitt litt overstimulert, fått en knekk i psyken. Men, sensitiviteten blir også en styrke. Når jeg bruker ham i coachingen reagerer han på alt som er, men er samtidig så trygg at jeg tenker han tar ikke skade av det. Ørn kom til Norge for å bli ridd fram som en konkurransehest, men jeg tenkte, nei, det trenger han ikke. Han skal få være en god medcoach, det trives han med også. Ei jente på 9 år tar ridetimer på ham. Hun er den eneste som får gjøre det. Han blir så mild i blikket når de er sammen, hun håndterer ham så fint. Hun var redd i starten, og det trigget hans redsel. Vi arbeidet mye med det, at hun måtte stole på egne ferdigheter. De er veldig søte sammen. Linda smiler. – Helheten handler om hvordan du kan være i samspill med andre. Å være bevisst sin egen tilstand, hvordan den påvirker andre, det er ikke alltid vi er det. Det å klare å kontrollere egen tilstand, er verdifullt i enkelte situasjoner. For tanker, følelser og handinger henger sammen. Går du inn i en situasjon med følelse av frykt, vil det på virke hvordan du tenker og uttrykker deg. Jeg har også brukt hesten litt til ungdom, for eksempel ei jente som hadde lavt selvbilde. Hun valgte å henge på hesteryggen med armene under haken, mens jeg satt på en krakk på andre siden. Bare den roen det gav henne å henge sånn senket pulsen hennes og ga dypere pust, hesten slappet av, han sto til slutt med hvilebein. Han sto som en banan rundt henne, omringet henne med kroppen sin. Jeg ba henne ta noen skritt tilbake, så hun skulle se hvordan hesten sto. Hun beskrev det for meg, og måten hun tolket det på, var så fin - hun så at han var trygg på henne, at han likte henne, at han kunne stole på henne, og at han støttet henne. Det at hun kunne lese hesten, var noe hun trengte, men det var så fint at hun kom med den beskrivelsen av seg selv, fikk noen aha-opplevelser der og da, - om at det var mulig for andre å stole på henne og like henne. Selv islandshesten Ørn.

Avlsseminar

Tidenes

Avlsseminar Gardermoen 8. – 9. februar 2020 Lørdag kl 10.00 – 18.00 Søndag kl 08.30 – 12.00

Lørdag

10.00 – 10.15 10.15 – 11.30. 11.30 – 11.45 11.45 – 13.00 13.00 – 14.00 14.00 – 16.00 16.00 – 16.15 16.15 – 17.30 17.30 – 18.00 19.30 Middag

Åpning ved leder av avlsutvalget, Sigtryggur Þor Benediktsson Avlsplan for islandshest. Nasjonale/ internasjonale regler Nils Ole Gilde / Inge Kringeland Kaffe Sommereksem. Har vi funnet løsning på problemet? Sigridur Björnsdottir Lunsj Nye regler for bedømmelse av islandshest. Beskrivelse/konsekvenser Kaffe Studier av bitt og mulige sammenhenger med skader i avl/sport. Sigridur Björnsdottir Nytt fra FEIF og FEIF avl

Søndag

08.30 9.30 10.30 10.45 11.30 12.00 14.00

– 09.30 BLUP for islandshest hvordan beregnes den, og når blir sportsresultater med? Elsa Albertsdóttir – 10.30 Spattkontroll på islandshest. Er det nødvendig og har vi noen fremgang? Sigridur Björnsdottir – 10.45 Kaffe – 11.30 Fargegenetikk på islandshest – 12.00 Planer for avlsvisninger og andre avlsaktiviteter i 2020 – 13.00 Min avl på islandshest. To avlere presenterer sine tanker om avl Lunsj og god tur hjem

Islandshestforum 25

St. Hippolyt

Islandshestforum 26

St. Hippolyt

Nyttårs feiring og stress.. Fyrverkeri er en stor utfordring for svært mange hester, og nyttårsaften kan derfor bli en spesielt skummel og stressende opplevelse. Christina Kryder Pedersen, Cand Agro, St. Hippolyt Nordic A/S Oversatt og tilrettelagt av Kenneth Stenbro, St. Hippolyt Norge

Hesten er et fluktdyr og dens første reaksjon på høye lyder og smell vil ofte være redsel og flukt. De fleste kommuner i Norge har et generelt forbud mot bruk av fyrverkeri, men det gis gjerne dispensasjon på nyttårsaften mellom kl.18 og 02. Imidlertid ser og hører vi hvert eneste år om uvettig bruk av fyrverkeri, og om hester som får panikk og enten forsvinner til skogs eller ut på trafikkerte veier, eller rett og slett skader seg selv eller andre. Derfor kan det være smart å ta noen enkle forholdsregler når det nærmer seg årsskiftet, spesielt hvis du har en lydfølsom hest, eller en som lett blir stresset når omgivelsene endrer seg.

Hva skjer i hesten når den blir stresset?

Historisk sett er hesten et flokk- fluktdyr, som gresser det meste av dagen. Det er naturlig for den å

Islandshestforum 27

St. Hippolyt reagere på høye lyder, eller bli stresset når den plasseres i nye omgivelser. I tillegg er det avlet frem litt mere temperament, som en gjerne trenger for å få den energien og gnisten som skal til på konkurransebanen. Dette kan så lett bli en utfordring, bl.a. når romjulen nærmer seg og rakettene begynner å smelle. Stress beskrives som en reaksjon på en stimulus, som forstyrrer den fysiske eller mentale likevekten, - utløser ”fight or flight” -responsen, som igjen fører til frigivelse av hormoner som adrenalin og kortisol. Kort fortalt så resulterer det i noen små reaksjoner i hestens hjerne. Mer spesifikt i hypotalamus, som er den delen av hjernen som styrer det autonome nervesystemet. Altså den delen av kroppens reaksjoner som vi ikke kan kontrollere. Her skjer kaskader av reaksjoner og hormon utskillelser som fører til at binyrene skiller ut adrenalin og kortisol - og når det skjer, reagerer hesten med å bli urolig, hjertet slår hurtigere og pulsen stiger. Ofte begynner den å svette, pupillene utvider seg og den kan gå i panikk. Kortisol har mange funksjoner, og har en helt naturlig døgnrytme. Derfor er det også naturlig at hesten på noen tider av døgnet har høyere kortisolnivå enn til andre. En av kortisols funksjoner er å stabilisere blodsukkeret, noe som er viktig, spesielt sent på natten når det er lenge siden forrige måltid. Dette skjer ved glykogen blir nedbrutt til glukose i leveren, så den unngår for lavt blodsukker. Det er imidlertid først i tilfelle der overproduksjonen av stresshormoner skjer over lengre tid, at det kan være skadelig for hestens både kropp og psyke. En stresset hest kan også ha lett for å få løs mage eller diaré, som kan vare i kortere eller lengre tid, avhengig av situasjonen. Stress øker også tarmbevegelsene, noe som er positivt i tilfeller med kolikk eller forstoppelse, og kan være effektivt for å få magen i gang igjen. Derfor skjer det innimellom at en hest med kolikk, har fått gang i magen, kvittet seg med gjødningen, og er blitt bedre etter en tur med hengeren på vei til dyrlegen. I tillegg til fysiske tegn på stress har vi også de psykiske. Det kan være endringer i adferd, aggresjon, uro, manglende appetitt, depresjon eller økt angst og fryktsomhet. Da er det viktig at man kjenner hesten sin godt, å kan vurdere hvordan den best kan hjelpes i den angjeldende situasjonen. Når det gjelder Islandshestforum 28

psyken, er det ofte de daglige rutinene som må forandres, som hvem den står ute med, trening, stallforhold og rutiner etc. [1] [2]

Hva med et beroligende fôrtilskudd?

Beroligende tilskudd er svært populære, men har de faktisk en effekt på hesten, eller er det noe vi innbiller oss? De vanligste ingrediensene i disse tilskuddene er B vitaminer, Magnesium, L-Tryptophan og urtene Baldrian og Kamille. Baldrian (Valeriana Officinalis) også kalt «naturens stesolid» er kjent for å ha en beroligende og avslappende effekt på sentralnervesystemet. Det er laget studier som viser at Baldrian nedsetter/ beroliger aktiviteten i sentralnervesystemet hos mus på en måte som ligner phenobarbital [3]. Selv om det er sparsomt med studier på hester, er det allikevel brukt Baldrian i mange av tilskuddene nettopp til hester. Når det gjelder mennesker er det imidlertid mange studier, der resultatene er mer entydige i retning av positiv effekt på søvn og søvnkvalitet [4]. NB Baldrian er på dopinglisten med 48 timers karantene. Kamille er en av våre mest kjente urter, og hos oss mennesker er den blant annet kjent for sin beroligende effekt. Men den har også andre egenskaper, som antiinflammatorisk, den demper muskelkramper, den er god for magesår og andre mage/tarm problemer [5].

Studiene på hester er også her mangelfulle, men de fleste beroligende tilskudd til hester inneholder nettopp Kamille. Tryptophan er en aminosyre som er en forløper for neurotransmitteren serotonin, som motvirker aggresjon, angst og stress. La oss si det med en gang, forskningen som er gjort på hester og disse tilskuddene er også mangelfull. På andre dyrearter vises imidlertid tendenser til at L-Tryptophan har en beroligende effekt [6] [7]. Magnesium til hester er svært populært. Magnesium er kjent for å ha en avslappende effekt på hestens sentralnervesystem og muskulatur. Hos mennesker er det vist sammenheng mellom Magnesium og stress fordi magnesium påvirker mange forskjellige nervesystemer i kroppen [8]. I muskulaturen virker Calcium og Magnesium som antagonister, dvs at de motvirker hverandre. Calciums oppgave er å få muskulaturen til å trekke seg sammen i forbindelse med bevegelse, og Magnesium får muskulaturen til å slappe av igjen [9]. Som regel er det denne avslappende funksjonen i muskelen som virker beroligende på hesten. Når muskulaturen slapper av, økes også blodgjennomstrømningen og dermed surstofftilgangen til muskelcellene. Dette har også en positiv effekt på restitusjon etter arbeide, hvis hesten er øm eller har spente muskler.

St. Hippolyt Hva kan du gjøre nyttårsaften?

Med mindre hesten står så langt ute på landet at det ikke er hverken synlig eller hørbart fyrverkeri i nærheten, anbefales det at den holdes inne nyttårsaften. Det kan også være en god idé på forhånd å venne hestene til å ha radio i stallen. La den bli vant til lydene, så det ikke blir enda et moment som bringes inn på den ene kvelden når du gjerne selv er litt stresset. Radioen demper lyden av fyrverkeriet. Men husk at studier fra USA og Sverige viser at rytmisk pop og rock musikk med trommer og faste takter også stresser hester, mens klassisk eller barokkmusikk virker avstressende. (tips: NRK Alltid Klassisk) La lyset være tent i stallen, så dempes lysblinkene fra raketter på utsiden,

og dekk gjerne til vinduene. For noen hester virker fyrverkeriet så overveldende at det kan være nødvendig å få noe beroligende av dyrlegen. Sørg også for at den alltid har noe å tygge på, fordi tyggeaktivitet også har en beroligende effekt – og se gjerne til den et par ganger i løpet av kvelden. Tilskudd med Baldrian, Kamille, Tryptophan eller Magnesium må gjerne brukes, og kan kanskje gi det lille ekstra hesten trenger i forhold til å dempe stresset, men effekten kan ikke garanteres. Det beste er nok derfor å unngå situasjoner der den blir stresset eller redd. Så en begrensning av fyrverkeri i nærheten er uten tvil den beste måten å komme inn i det nye året på, i hvert fall for hesten.

Referanser [1] R. J. Geor, Equine Applied and Clinical Nutrition, Health, welfare and Performance., Saunders, Elsevier, Edinburgh, 2013. [2] N. R. C. (NRC), Nutrient Requirements of horses, Washington DC: National Academy Press, 2007. [3] H. Hendricks, »Central nervous depressant activity of valerenic acid in the mouse,« Planta Med, pp. 1:28-31, 1985. [4] B. S., »Valerian for Sleep: A Systematic Review and Meta-Analysis,« Am J Med, p. 119(12): 1005–1012., december 2006. [5] J. Srivastava, »Chamomile: A herbal medicine of the past with bright future,« Mol Med Report, pp. 1;3(6);895-901, November 2010. [6] A. Grimmett, »Calmatives for the excitable horse: A review of L-Tryptophan,« Vet. J., pp. 170; 24-32, 2005. [7] G. Noble, »Effects of a commercial dose of L-Tryptophan on plasma tryptophan concentrations and behavior in horses,« Equine Vet. J., pp. 40 (1): 51-56, Januar 2008. [8] M. D. Cuciureanu, Magnesium in the central nervous system, Adelaide: University of Adelaide Press, 2011. [9] D. H. Jenkinson, »The nature of the antagonism between calcium and magnesium ions at the neuromuscular junction,« J. Phys., pp. 30; 138 (3): 434-444, oktober 1957.

Sørg for at hesten alltid har noe å tygge på, fordi tyggeaktivitet også har en beroligende effekt

ISLANDSHEST PÅ SKJEMAET

Ta chansen och plugga häst i Sverige! Wången är centrum för islandshästutbildning i Sverige. Här studerar de som vill jobba med islandshästar.

TRONDHEIM

WÅNGEN

OSLO

Vi utbildar hästskötare, ridledare, hovslagare och hippologer på videregående opplæring, høyskole och universitet.

w an ge n. se

Vi har elever och studenter från hela Norden. Välkommen du också!

Islandshestforum 29

Hjerkinn Fjellstue og Fjellridnings 20-års jubileum Odin fra Samset

Litt av gjengen på Professorhøan.

20 år med rideglede i fjellet Hjerkinn Fjellstue og Fjellridning feiret jubileumet 13. - 15. september i år med langtur og festmiddag. Hjerkinn Fjellstue og Fjellridning er Norges eldste familiebedrift og blir drevet av 12., 13. og 14. generasjon av familien Hjerkind. Siden 1993 har 13. generasjon, Martin og Anne Stine, drevet rideferie på Norges tak. De startet med å bruke alle sparepengene sine på å kjøpe opp hester av forskjellige raser og typer, og byttet dem sakte og sikkert ut med islandshester ettersom årene gikk. Nå består rideferien av 50 velutdannede islandshester som trygt bærer med seg både erfarne og uerfarne ryttere på fjelltur, blant annet for å se etter moskus og hester på fjellbeite. Glade ryttere - Anne Borge og Mimi Amundsen.

Guider i balanse, Karoline Killi, Pia Lindahl og Guro Sørumshagen. Islandshestforum 30

For 20 år siden kom Martin og noen sammensvorne islandshestfolk fra Møre på den glimrende ideen at Hjerkinn var et passende sted å samle hestefolk fra hele landet til et treff hver høst. Tanken var at man skulle møtes til sosialt samvær, ri på tur sammen i det nydelige fjellterrenget Dovrefjell har å by på og ha en skikkelig hestefest i «Fantstua» på lørdagskvelden. Fantstua ble bygget på den tiden Hjerkinn Fjellstue var skysstasjon for reisende på Gamle Kongevei over Dovrefjell, og var tiltenkt å huse «fanten», altså de som ikke var egnet til å bo sammen med fintfolket oppe på Fjellstua. Fantstua ligger derfor 100 meter unna selve Fjellstua, og passer ypperlig som festlokale for glade ryttere.

Opp gjennom årene har utallige hestefolk fra alle himmelretninger tatt turen til islandshestsamlingen på Hjerkinn. Folk har kommet ridende og kjørende, og det de har til felles er at alle er voksne, erfarne ryttere som er ute etter en helg i godt selskap med mange timer på hesteryggen og et bakteppe av moskus og Norges vakreste fjell, Snøhetta. Antallet ryttere har variert fra 30 til 120, og har stabilisert seg de siste årene på omtrent 60. I anledning 20-årsjubileet ble godt og vel 60 kilometer tilbakelagt på hesteryggen i løpet av lørdagen og søndagen, tre fylkesgrenser ble krysset og en hel gris ble grillet og fortært. Dette året tok man feiringen inne i den nybygde Hjerkinnhallen, en 20x40 meters flerbrukshall i elementlaft, bygget av sekstoms tømmer og med isolert tak og lysekroner i taket. På grunn av litt ruskevær på lørdagskvelden tok man med seg grillen med hele grisen inn i hallen, og sammen med kamskjell, kyllig, laks fra Frøya og med alt av tilbehør, utgjorde den et festmåltid av de sjeldne. Og når man legger til godt drikke i godt lag og underholdning fra gjester og vertskap ble dette et 20-årsjubileum for historiebøkene. Det gledes til de neste 20 årene!

Hjerkinn Fjellstue og Fjellridnings 20-års jubileum

På vei opp på Nonshø.

Pause ved Kvitdalshytta.

Nærmer oss Nonshø med Sautjønn i bakgrunnen.

Kokken Ole Ness med helgrillet gris i Hjerkinnhallen.

Fornøyd rytter - Tonje Kvernevik

Hestene forbereder seg på dagens tur Islandshestforum 31

Lokallagsmøtet 2019

Lokallagsmøte med mye på menyen

– Lokallagsmøtet er viktig for å legge planer og ha det hyggelig sammen, sa leder i NIHF, Even Hedland, da han ønsket de 80 møtedeltakerne velkommen til årets lokallagsmøte på Clarion Oslo Airport Hotel, Gardermoen. En fyldig og rikt sammensatt agenda med rom for godt sosialt fellesskap, ventet de frammøtte. Presentasjonen fra styre og utvalg viser at det er stor aktivitet i foreningen. Rapport fra dommer- og utdanningsutvalget viser en betryggende utvikling med tanke på kunnskapsspredning og rekruttering av dommerpersonell framover. Interessen for å arrangere stevner er stor, og antall viste hester i 2019 er hyggelig lesning. At NIHF fyller 50 år i 2020 vil ikke gå upåaktet hen. Gode ressurser er engasjert for å skape Islandshestforum 32

verdige markeringer i det kommende året. Forslag til ny Strategi og handlingsplan 2020-2024 ble lagt fram og gjennomgått under Lokallagsmøtet: – NIHF en av mange organisasjoner, men tilbyr noe mer enn bare idrett, nemlig også livsstil og friluftsliv. Et stort potensial, men få aktive. Rolf Røtnes´ innlegg om styrets arbeid med strategiplanen er spennende og interessant lesning. Få det med deg! Miniseminarene på Lokallagsmøtene gir medlemmene tid og anledning til å debattere eksisterende og nye aktiviteter innen de ulike utvalgene. Oppsummeringen i plenum viser at tiden som er avsatt til dette svært verdifull. Er du konkurranserytter og blant dem som gjerne låner et hjørne i boksen til hesten, i mangel av tid eller tilgang til annet toalett? Det er ikke smart. Legemidler kan smitte gjennom urin og avføring,

50-års jubileum

DSHEST AN

RENING FO

kunne veterinær Anne Wangen blant annet opplyse da hun holdt et viktig foredrag om dopingreglene, regler alle konkurranseryttere til enhver tid må være oppdatert på. «Fremtidens stevnearrangørprogram» kalte Per Stålhammar Sportsfengur. Han kunne fortelle at svenskene nå har lagt inn alle foreninger og medlemmer i Sportsfengur, og bruker dette programmet på Sveriges Mesterskap, både i sport og gædinga med gode erfaringer. Ved å gå over til Sportsfengur kan vi kvitte oss med både IceTest og Sporti, og det krever ikke mye opplæring for å komme i gang. Sportsfengur er NIHF selv deleier i. I forbindelse med at NIHF er blitt en gren under Norges Rytterforbund, må alle klubber ha på plass klubbadmin/ sportsadmin. før nyttår. Søndagens presentasjon av hva lokallagene er gode på viser et stort mangfold og imponerende innsats i lokallagene rundt omkring. Presentasjonene kan være god inspirasjon til foreningens lokallag om mulige samarbeidsformer med andre hestemiljøer, populære aktiviteter og hvordan lokallag kan bli attraktive gjennom medlemsstøtte. Ny landslagsledelse er på plass. Med Anne Pedersen og Rune Svendsen kan kommende landslagsryttere føle seg trygge på at de blir ivaretatt av et unikt team i årene framover. Å kjøpe hest kan i seg selv være en «risikosport». Ridehestprofilen er et tiltak fra FEIF som er ment å være til hjelp, både for kjøper og selger, når et nytt familiemedlem på fire bein skal anskaffes. Ine Smedsrud delte nyttig informasjon om disse skjemaene og hvordan bruke dem. Fjellfestivalen vil neste år åpne for internasjonal deltakelse, idet en invitasjon til festivalen også vil gå til FEIF sine medlemsland. Det kan bli en av mange fine muligheter for å markedre foreningens 50-årsjubileum, og ikke minst vil de fantastiske turområdene i den vakre fjellheimen sette Norge på kartet når det gjelder turridning. Under festmiddagen lørdag kveld ble det tradisjonen tro delt ut heder og ære til personer og hester som har utmerket seg i året som har gått. Med sunn økonomi, god ledelse fra toppen og ned i organisasjonens alle ledd, skulle medlemmene i Norsk Islandshestforening være godt rustet og ha mye å se fram til i møtet med 2020.

RSK IS L NO

Lokallagsmøtet 2019

NIHF fyller 50 år i 2020, og det er noe som må feires, sa leder i NIHF, Even Hedland. Det er nedsatt en arrangementskomité med Ine Smedsrud, Kari Egelandsdal og Tone Kolnes. Under orientering fra styre og utalg, informerte Hedland om at Dyrskun-arrangementet er landet, og at det er etablert et godt samarbeid med Seljord Rideklubb.Det ble også informert om Sportsfengur som skal ta over for Icetest. Sponsorgruppen er utvidet med en person. Foreningen har god økonomistyring. Samarbeidet med NIHC, Nordic Icelandic Horse Collaboration, er tett og godt, og at de støtter et forslag om Alexandra Montan Gray inn i styret. Når det gjelder Nordisk Mesterskap 2020, har Finland frasagt seg arrangementet, og Sverige har påtatt seg å arrangere det, men økonomi er en utfordring.

Mange vil arrangere stevner – Terminlisteutkastet er for tett, kan sesongen strekkes ut, eller må vi si nei til noen? spurte Jofrid Åsland, leder sportsuvalget, under orientering fra sitt utvalg. Innspillet skapte debatt, og det ble til slutt aksept for at styret styrer terminlisten mer aktivt. Sportslederen tok også opp spørsmålet om gædinga som offisielt NM. Sportsutvalget har hatt 10 møter i år, foruten mye telefonkontakt. De jobber med stevner og andre oppgaver, har revidert mandatet, synes de har gode folk med i gædinga og passgruppe, og jobber for mer strukturert gædingaarbeid. De har fått på plass ny landslagsledelse, har flere nye planer og ambisjoner, og er åpne for innspill. Islandshestforum 33

Lokallagsmøtet 2019

Stor kursaktivitet Ine Smedbakken, leder utvalget for Dommer og Utdanning, kunne informere om stor akvitivet på kursfronten. Utvalget er godt fornøyd med dommerseminar de har avholdt, samt tre dommereksamener med ivrige og positive dommere. Flere hestekunnskapskurs er også tilbakelagt. Utvalget har forhandlet seg til en god pris med Starum, for kurs der. Videre har utvalget arrangert B-instruktørkurs med 9 deltakere. De planlegger flere kurs av alle typer fremover, ønsker kurs i hele landet, og vil satse på kvalitetsutvikling og videreutdanning av dommere, revidere utdanningsplanene. De er også opptatt av strategiplanarbeidet.

Mange viste hester i 2019 Leder av avlsutvalget, Siddi, Sigtryggur Þor Benediktsson, informerte om vellykkede avlsutstillinger med mange viste hester, gode resultater, og mange norskfødte. Til sammen vist 100 hester i 2019. Han viste også til et flott VM-lag, med blant annet Sabina på andreplass i sin klasse. Et avlsseminar i februar er under planlegging, og tre utstillinger planlegges. – Resultatmessig er vi på vei forbi nabolandene, sa utvalgslederen, som også kunne opplyse at avlsplanen nå er muntlig godkjent av Mattilsynet. Morten Sæterhaug er nå ute av avlsutvalget, og ble takket av Even Hedland for sitt engasjement. Islandshestforum 34

Hvordan hindre frafall – Hva kan vi gjøre for turryttere og for ungdom som faller fra? undret leder Barn, Ungdom og Bredde, Kari Egelandsdal. Spørsmålet utløste spontan debatt i salen med mange innspill som vil bli et utgangspunkt for videre arbeid i lokallagene Egelandsdal orienterte videre om gjennomførte aktiviteter som barnestevne under NM, NIHF-cup i Fyresdal, FEIF-camp på Island og Fjellfestival på Kvistli. Hun ytret et ønske om å få rideskolene mer på banen, og sikter mot Pinsestevnet som uttak til FEIF-cup. Galoppløp fra startboks blir ny breddegren. Fjellfestivalen 2020 blir et FEIF-arrangement. NIHF-cup fremover? Egelandsdal ønsker innspill.

Lokallagsmøtet 2019

Pinsestevnet 2020 - en møteplass mellom generasjoner Pinsestevnet vil i 2020 få fler enklere klasser, og blir et rent C-stevne, en møteplass mellom generasjoner. – Jeg husker mye gøyalt fellesskap for klubbmedlemmer, sa Ine Smedbakken, og ønsket seg tilbake til flere uformelle konkurranser og kurs på Pinsestevnet. Kari Egelandsdal flagget behovet for at klubbene arrangerer klasser i flaggritt og trial som kan være uttaksklasser for FEIF-cup. SU vil at passløpet skal telle som uttak til Nordisk Mesterskap, og det skal ifølge BUB også telle som uttak til FEIF-cup. NIHF feirer 50 år neste år. Personlige ressurser er på plass, og fra styrets side er Jofrid Åsland, sport, Kari Egelandsdal, BUB, og Ine Smedbakken, DU engasjert. Sekretariatsleder Ingeborg Hauge Rønning er også klar. Det mangler fortsatt stevneleder til pinsen. Arbeidsfordelingen mellom lokallagene blir blant annet at Saga merker kveer, Stormur tar innsjekk og anleggskoordinator er Hørdur. Det kom klar melding fra salen om at doene ikke kan stenges for å vaskes ned kl. 12.00 på finaledagen, mens Ine minnet om at alle må huske på at det er et dugnadsstevne, og ta i et tak der det trengs.

Strategi og Handlingsplan 2020 -2024 Hvor er vi, hvor vil vi - og hvordan kommer vi dit? Styret med utvalg og ansatte var samlet helgen 20. - 22. september for å samle tanker og engasjement inn i et utkast til ny fireårig strategi- og handlingsplan under ledelse av Rolf Røtnes. Lokallagets deltakere fikk presentert resultatet av helgens arbeid. På vegne av styret ba han om konstruktive innspill med sikte på vedtak av planen under Årsmøtet i mars. Her er et utdrag av hans presentasjon: – Hva er strategi? Man må vite hvor man er i dag. Hvordan komme derfra til ny ønsket situasjon? Vi må ha en tanke om hvordan komme fra A til B, hvem skal ha ansvar for det, og hvordan kontrollere om målene er nådd. Levekårsundersøkelsen: NIHF en av mange organisasjoner, men tilbyr noe mer enn bare idrett, nemlig også livsstil og friluftsliv, - et stort potensial, men få aktive. Fritidsaktiviteter går litt ned, antall rideturer i naturen er lavt, men stabilt. Mange har et behov for å vite om ridemuligheter. Det er ikke så mange som deltar litt, i forhold til dem som deltar mye. Ungdom deltar mer enn eldre i fritidsaktiviteter. Man fortsetter

fordi det er gøy, og man slutter fordi det ikke er gøy lenger. Man ser generelt litt nedgang på ridesport, men ikke så mye nedgang for de litt eldre. Det ligger en utfordring i at nordmenn skifter litt i hva de driver med, det er viktig å lage noe som er gøy.

Befolkningen eldes, færre barn blir født, men vi lever lenger. Konkurransen om barneaktiviteter er stor. Aktiviteter som nå vokser, er de som passer for unge voksne. Vi bor i økende grad i byer. Litt mindre i Norge enn i andre land, men Islandshestforum 35

Lokallagsmøtet 2019

urbaniseringen fortsetter. De med små barn bor også i byene. Tid er mangelvare, nesten mer enn penger. Vi tilbringer mer tid hjemme og foran skjerm. Ekte opplevelser i 3D blir enda viktigere og virker enda mer autentiske. NIF belønner aktivitet, som må registreres for å gi penger. Man må formulere visjoner, mål og delmål, og det må være spesifikt, målbart, attraktivt, realistisk (ikke for hårete) mål, og tidfestet. En visjon må være overordnet og langsiktig (Sammen om islandshest, sammen for livet) Overordnede mål: 4 års plan (NIHF skal vokse) Delmål: skal bidra til å oppfylle det overordnede målet, er uavhengige av hverandre Mange Tiltak: skal oppfylle delmålene, må være forpliktende, skal gjøres. Verdiene skal treffe hver og en i organisasjonen, på alle ledd. Innspill fra salen: – Demp målet om beste nasjon i nordisk og konkretiser hjelpen til lokallagene. – Ny strategiplan er viktig og bra, fint å ha mål å strekke seg mot, savner klarere kommunikasjonsstrategi, litt for ullent hva Forum holder på med, for mye fokus på utenlandske stevner, for lite på norsk aktivitet. Mye mer åpen avlsplan medfører et økt informasjonsbehov. – Turridning og fritidsridning er ikke så lett å organisere, fordi disse rytterne ikke er så interessert i å bli organisert. – Ingen tilbud til funksjonshemmede? – Det er behov for klubbutvikling. Klubbene trenger litt mer hjelp og dialog med NIHF. Behov for å presentere, hvem er hvem? – Hvordan gjøre det attraktivt for unge ryttere å melde seg inn, lavere kontingent? – Kan det gå an å være medlem av lokallaget og ikke i NIHF? – Hvorfor er det dyrere å være med i Hørdur enn i rideklubben? – Fra inkludere til favne flere? – Spørsmål om uttak til landslag, hva får de beste som de som ikke tas ut ikke får? – Islandshest blir på siden av annen hestesport. Favner ikke bredt nok. Privathester er ikke til utlån, vanskelig med rekruttering da. – Toppsatsing krever for mye ressurser, og kommer til fortrengsel for inkludering. – 70-80 underpunkter som skal prioriteres, styret må legge frem en halvårsplan som sorterer. – Kontingentstørrelse, det må koste penger å være med i nihf. Røtnes oppsummerte at det har fremkommet mange tiltakspunkter, og at styret må prioritere punktene og fordele over årene. Hvilke er viktigst og når? Hvordan få med turhestryttere, da må aktiviteten være relevant for dem. Positivt at det kommer folk fra klubber hit på Lokallagsmøtet som ikke har vært her før. Even Hedland konkluderte med edrueligere ambisjoner og bedre kommunikasjon. Islandshestforum 36

Kjenner du dopingreglementet? Formålet med Dopingreglementet er god hestevelferd og konkurranse på like vilkår. Er du konkurranserytter, er det viktig at du gjør deg kjent med dopingreglene og forholder deg til dem. Sjefsveterinær ved Det norske Travselskap, Anne Vighild Wangen, gjennomgikk dopingreglementet, og ga et historisk overblikk over doping i sport, for mennesker og dyr. NIHFs regelverk viser til FEIF, og FEIF viser til FEI, det vil si tilsvarende som gjelder for Norges Rytterforbund. I tillegg gjelder karenstider for visse medikamenter ifølge forskrift. Karenstid er viktig for hestens holdbarhet. Veterinæren skal opplyse om karenstid. Behandlingen skal skrives inn i helsekortet, og helsekortet skal være med på stevner. Det er regler om ansvarlig person for hesten på stevner. Enten er rytteren selv ansvarlig, hvis denne er myndig, ellers er det hesteeieren eller den vedkommende utpeker. Det er et behov for informasjon om hvor man kan henvende seg og få hjelp om saken plutselig oppstår. Merk deg: Hester som medisineres må stå i egen boks og få medisiner fra egen merket medisinbøtte. Legemidler kan smitte gjennom urin og avføring. Legemidler til mennesker skal ikke brukes på hest eller andre dyr, heller ikke reseptfrie. Folk må ikke urinere i hestens miljø. Vær forsiktig med tilskuddsprodukter. Massasjeapparater og fysikalsk behandling er ikke tillatt på konkurransedagen. www.vetapp.no gir oversikt over karenstider.

Lokallagsmøtet 2019

Oppsummering fra miniseminarene i plenum – stevnestrukturen, terminlisten, strategiplanen med mer Fra Dommer- og Utdanningsutvalget: • Forventninger til dommere og instruktører: Profesjonalitet, etikk, moral, kunnskap, lojalitet. • Hva er en instruktør: En som har gjennomgått FEIF-kurs. • Hva betyr profesjonell: Knyttet til utdannelse og betaling. • Instruktører med realkompetanse uten utdanning? Fjerne punkt om fare med å bruke uutdannede instruktører, ingen fare med det. • Videreføring av kurs og utdanning • Fokus på etikk blant både dommere og instruktører • Styrke markedsføringen av instruktører og utdanning Innspill: • Vil det bli kontrakt og sanksjoner for instruktører? • Hva er poenget med å fokusere så mye på formell kompetanse?

Fra Avlsuvalget: • Gjennomgå handlingsplan • Ønsker flere viste hester • Arbeidsgruppe for avlsutstillinger for å sikre kvalitet • Info er kjempeviktig • Årlige avlsseminarer • Kontrakter mellom NIHF og lokallag for visninger • Kriterier for premier for avlsryttere og norskavlede hester • Premiere årets trener • Sette krav til unge avlsryttere som har vært på kurs på Island om at de følger opp med visninger i Norge. • Bedre info på avlsvisningene om hva som foregår, for å gjøre det mer publikumsvennlig. Innspill: Avlsutstillinger må bli mer publikumsvennlig, og utlendinger bør ikke bli årets avlsrytter og unge avlsryttere kan ikke true seg til å vise hester året etter de har vært på Island.

Fra BUB: • Kravene til hvem som kan arrangere NIHF-cup bør jenkes. NIHF-cup hvert år? Har vært vanskelig å finne arrangører. Foreslår annethvert år NIHF-cup og NIHF-leir. • Hva kan man gjøre for å holde på ungdommene? Det må være grupper og aktiviteter for ungdom. Innføre U25-klasse. Redusert pris for studenter? Turer, aktiviteter tidlig i året, rideskolekonkurranser? Innspill: • Mer synlighet, som publisitet om Fjellfestivalen, hvor er NRK? • Vi må knytte oss nærmere til rideskolene for å få til rekruttering.

Fra Sportsutvalget: • Revisjon av stevnestruktur. • Helsekortet må vises frem, ifølge Mattilsynet. • Det vil bli delt ut flere gædingapriser. • Det er ønskelig at NIHF åpner lommeboken skikkelig på Pinsestevnet. • Det må være god takhøyde for diskusjoner. Innspill: Noen grupper har allerede justert noen av målene, og det er bra. Viktig å løfte opp dilemmaer, som mellom topp og bredde, så alle er klar over dem Islandshestforum 37

Lokallagsmøtet 2019

The Oval Challenge 13. - 16. februar 2020 går Norwegian Horse Festival av stabelen. Primus motor Bernt Severinsen fortalte at islandshestene neste år skal få konkurrere på egne premisser, på ovalbane. Det blir både tølt, 4-gang og 5-gang fordelt på to klasser, en felles jr/yr og en senioklasse med A-finaler. Severinsen oppfordret alle til å møte opp de to dagene konkurransen går og heie fram konkurrentene: – Sett av 14. - 15. februar, ta med venner og kjente til islandshestshowet i Lillestrøm!

Overgang til KlubbAdmin/SportsAdmin Alle klubber må på plass i KlubbAdmin innen nyttår, fordi vi er blitt et sportsutvalg i NRYF og vi er en del av NIF. KlubbAdmin er NIFs eget medlemssystem. Det er nødvendig for å kontrollere medlemstall og aktivitet. Aktivitet er det som gir penger i kassa. Det er ikke tilstrekkelig at medlemmene kun er registrert i Sporti. KlubbAdmin er koordinert med Brønnøysundregistrene. Derfor må riktig styre være registrert. Ansvarlig for barneidrett og ansvarlig for politiattest må også registreres for hvert lokallag. Penger til klubbene og NIHF søkes gjennom dette systemet. Alle medlemmer pr. 31.12.2019 skal regnes som aktive medlemmer ved registreringen. Via samordnet rapportering kan du også søke momskompensasjon og ulike offentlige tilskudd. Det er viktig at lokallagene og NIHF følger med på fristene for utlysning av midler fra ulike kilder og kriterier for tildeling. NIF har mange kurs som bør være aktuelle for NIHFs medlemmer, og rytterkretsene har også egne kurs som er nyttige for oss. Det er slutt på administrasjonstilskudd til NIHF, heretter er pengene fra NRYF til NIHF et aktivitetstilskudd. Tenger du hjelp, kontakt support på NIF, eller Anine. Anine vil sikre at alle lokallagene er med i dette systemet innen nyttår. På spørsmål fra salen om muligheter til differensierte medlemskap etter når i året man melder seg inn, svarte styret at de tar med seg dette innspillet til videre behandling. Det er viktig å gjøre registrering, rapportering og fakturering riktig for å sikre økonomien til lokallagene og NIHF!

Islandshestforum 38

Lokallagsmøtet 2019

Lokallag forteller hva de er gode på:

Satser på gode premier Lokallaget Hrimnir har baneanlegg og banegruppe som de skal få beholde i mange år framover. Det gir en trygg fremtid, selv om travløpene flyttes fra Drammen travbane. Hrimnir arrangerer blant annet Vintercuper og Hrimnirstevnet. Sistnevnte har gode sponsorer og dugnadsarbeidere. Lokallaget organiserte fellesturer, både til Læsø og i nærområdet. De avholder medlemskvelder med faglig påfyll eller bare for å samles. Hrimnir legger mye arbeid i å kunne dele ut gode premier, noe de har erfart at rytterne setter pris på og gjør det gøy å starte. Lokallaget har et godt samarbeid med Gandur. Av rekrutteringsarbeid arrangerer de knøtteklasser og rekruttklasser for de minste. De har også passløp og tregang. Hrimnir deltok på travbanens «Hestens dag». Lokallaget sponser sine landslagsryttere, og de har også arrangert flere unghestskuer.

Hrimnirstevnet har alltid fine premier. Det er noe rytterne setter stor pris på.

Lokallag forteller hva de er gode på:

Samarbeider om nytt regionalanlegg Haugaland Hestesport Arena er endelig kommet på plass etter 40 år, etter samarbeid mellom Faxi og en storhestklubb, med til sammen 350 medlemmer. Anlegget har status som Regionalanlegg, noe som har utløst en del midler til realisering av anlegget. Det er også et av NRYFs hovedanlegg. Arenaen eies av et AS som eies 60 prosent av storhestklubben og 40 prosent av Faxi. Askjeselskapet skal ivareta alt som er felles: Det skal tilby rideskole, terapiridning, samarbeid med skoler, osv. Totalkostnad er ca 50 millioner kroner, hvorav 8 millioner i dugnadsarbeid og 12 millioner lån, resten offentlige midler fra ulike kilder.

19.12.2018 ble det første spadetaket tatt for Haugaland Hestesport Arena, og da var ordføreren selv til stede.

Islandshestforum 39

Lokallagsmøtet 2019

«Dreamteam»

leder landslaget mot hårete mål Plan og nye tanker for driften av Landslaget til Norsk Islandshestforening de neste 4 årene Det er et «dreamteam» som utgjør landslagsledelsen de neste fire årene: Anne Pedersen og Rune Svendsen, begge med lang og solid fartstid i sporten. Beste nasjon i VM 2023, er målet. Anne bor i Oslo, og begynte med islandshest allerede i 1975. Hun begynte å konkurrere i 1993. Av meritter har hun blant annet sølvmedalje fra nordisk freestyle og red A-finale i firgang. I 2001 var hun assistent for Erik Andersen da han ledet landslaget under VM. Hun har tidligere vært landslagsleder for to Nordiske Mesterskap og seks VM. Til daglig jobber Anne som kostymedesigner i filmog TV-produksjon, og som yogalærer. Hun er utdannet ved Idrettshøgskolen, blant annet PT og coach, og er Nationaldommer. Rune Svendsen er «asylsøker» til Danmark, og har en årrekke vært aktiv i sporten i NIHF. Han har bakgrunn både som aktiv rytter og dommer, tidligere trener for landslaget. I 2019 var han trener for Danmark til VM, har vært under Anne til diverse landslag opp igjennom årene: – Det finnes ikke noen bedre enn henne til å ivareta det administrative, kan han bekrefte. Rune begynte på samme tid som Anne, fikk sin første hest i 1973, og har i dag stort stutteri med over 20 føll i året. Han selger hester over hele verden. Han har vært aktiv konkurranserytter en årrekke, men nå er det to år siden han red siste stevne. – Suksessen er ikke lenger som før, sier mannen som har mange norgesmestertitler, 5-gang og stilpass, Nordisk mester og nr. 4 i femgang på VM i Østerrike i 2001 da Anne var der som assistent. – Jeg har vært der, vet hva som skjer under et slikt press. Det ligger noen Islandshestforum 40

forventninger der... Rune har også dømt, og er blant første kull av internasjonale dommere som ble uteksaminert. Han har dømt aktivt, flere VM, Nordiske Mesterskap, og dømmer fortsatt mye i Sverige, Tyskland, var nettopp i Kentucky, og høster mye erfaring. Han håper dette kan hjelpe nåværende eliteryttere til å heve sine prestasjoner. Den nye landslagsledelsen opplyser at de kommer til å gjøre om rekruttlaget til å hete U23-laget. Med hårete mål for 2023, må Norge ha minimum to verdensmestere i 2021 for å få dette på plass. Hestene må være gode nok og tilstrekkelig erfarne, samt at rekruteringen og nivået blant juniorer og ungryttere må opp. Første felles samling for Elite og U-23

laget vil avholdes i forbindelse med Norwegian Horse Festival på Lillestrøm i februar. Hun vil jobbe aktivt for en god lagånd på landslaget: – Mitt store mål er å få alle til å samarbeide bedre, dele av sin kunnskap, unne hverandre gode resultater og støtte hverandre når ting går dårlig. Det går ikke bra for alle hver gang. Anne etterlyste også en assistent, og informerte om at de vil legge ut en stillingsannonse som folk kan søke på. Dette blir selvsagt konfidensielt behandlet. – Det er sikkert noen der ute som vi ikke har tenkt på, som brenner for dette arbeidet, avsluttet hun.

Lokallagsmøtet 2019

«Ridehestprofilen» - Hjelp til valg av riktig hest

Hva er den gode ride- og brukshesten? Tidvis faller medlemmer fra fordi de ender opp med feil hest. Hestene var for fyrrige, selv om de var små. «Ridehestprofilen» er et resultat av at FEIF ønsker å kunne hjelpe de som skal kjøpe hest, lære dem å finne ut mer om hvilken kvalitet de skal ha. I 2017 kom den første ridehestprofilen, et skjema for deg som skal kjøpe hest, selge hingster for å beskrive dem bedre i forhold til egenskaper, og som verktøy til ekvipasjeanalyse når du vil kartlegge en hest og rytter sammen. I 2019 kom det en ny profil og video. Alle har egene preferanser, det er vanskelig å definere hva den perfekte hesten er. For den rette hesten for meg, er nødvendigvis ikke den rette for deg. Ridehestprofilen er et verktøy som kan hjelpe ryttere å finne ut hva som er den perfekte hesten for den enkelte. Ridehestprofilen kommer i to skjemaer. Det ene er rytterens skjema, det andre er et skjema som skal fylles ut om hesten.

Rytterens skjema

Mange vet hva de skal ha, men skal du kjøpe deg din første hest og er usikker på hva du leter etter? Skjema 1 er for sistnevnte. Det er et bevisstgjøringskjema som har flere elementer du skal ta stilling til: Vil jeg ha en 4eller 5-gjenger? Hvordan skal hesten oppføre seg på bakken? Lynne, hvordan er den å ri, hvilke øvelser den kan, osv. Noen ønsker turhest som bare tølter, andre vil pusse og bruke tid på det, igjen andre jakter en konkurransehest. Ridehestprofilen er et særlig fint verktøy for de som vil kjøpe turhest. Det kan være fornuftig å være to som fyller ut skjemaet sammen. Skjemaet er ment som en bevisstgjøring. Du kan få hjelp av treneren eller instruktøren din til å fylle ut skjemaet, men du kan også ha nyttig hjelp av at en venn hjelper deg.

Hestens skjema

Hestens skjema skal informere om hestens kvaliteter, temperament, ridbarhet, utdanningsnivå, treningsform, gangarter, ren tølt, osv. Hvem kan utføre vurderingen av hesten? Det er greit at den som vurderer hesten er objektiv og inhabil. Det anbefales at den personen er instruktør. Veilende pris for å få hjelp av instruktør til å fylle ut skjemaet, er kr. 600. Man kan ta andre priser, men der ligger lista. Noen gjør det billigere, andre som del av undervisningen sin.

Hvordan gjør man det?

Skjemaet som vurderer hesten består av tre elementer. Første del utfylles av eier, del to: Instruktøren rir hesten, tredje del er miljøtest. Hesten utsettes for diverse øvelser, både i stall, ute og på ridebane. Miljøtesten bør foregå ute i naturen, langs veien etc. Stedet kan være både kjent eller ukjent for hesten. Dette opplyses det om i skjemaet. Utfordringene man utsetter hesten for skal ikke overdrives, men være

normale situasjoner som kan skje, f.eks åpning av en paraply. Vurderingen består av tre elementer og utføress av eier, trener og miljøtest. Ridehestprofilen er en kartlegging av hesten der og da, den dagen skjemaet er fylt ut. Ridehestprofilen kan brukes på veldig mange måter. For en vant rytter, er det ikke nødvendig å trekke inn andre. Men for å bli bevisst på hva du er på jakt etter, kan det være lurt å være flere. Mange oppdager at det er en del ting på skjemaet som man ikke på forhånd hadde tenkt over. Hvis en reiser runt alene, kan man fylle ut dette skjemaet etter hver hest. Ble du forelsket i fargen? Men kanskje var det den mørkebrune uten pannelugg som er designet for deg. Noen kan synes at skjemaet flyter litt inn i en veterinærattest, men ikke glem veterinær! Og det er viktig at du som kjøper hesten må prøve selv! Holder ikke at treneren gjør det. En topp hest for treneren, men kanskje ikke for deg... Informasjon om når og hvor skjemaet blir tilgjengelig, vil bli publisert på nihf.no. Islandshestforum 41

Lokallagsmøtet 2019

Tradisjonen tro var det utdeling av priser under festmiddagen lørdag kveld.

Årets lokallag: Stormur (F.v.) Jan Reiersen, Helen Kaltvedt, Tona Oppen og Cecilie Reiersen

Årets ambassadør: Anne Ma og Morten Sæterhaug

Takk til avtroppende landslagsledelse, Tina Oppen og Cecilie Reiersen

Årets ildsjel: Torgeir Strøm, mottatt av Kamilla Eskeland, sytremedlem Faxi Alle foto: Jofrid Åsland

Islandshestforum 42

Årets ryttere: F.v.: Årets junior, Lotte Thoresen, Årets ungrytter: Marie Fjeld Egilsdottir, Årets senior: Christina Lund og Årets bragd: Lona Sveve Begrunnelsen for prisene er tidligere publisert på nihf.no.

Lokallagsmøtet 2019

Foto: Mette Sattrup

Foto: Lene Thorud

1. premie for avkom: Framherji frá Flagbjarnarholti

1. premie for avkom: Tigull fra Kleiva

Framherjis avkom er over middels i mankehøyde, har vel meislet hode, samt høyt ansatt og smidig hals, som iblant kunne vært mer reist. Rygglinjen er velbalansert og korrekt, men krysset er ofte takformet og mangler muskler. De er langbeinte med sylindrisk kropp, bra benkvalitet og sterke høver. Beinstillingen er trang bak, man og hale er middels. Tølten er taktren og veivinnende med høy aksjon. Traven er også veivinnende med høy aksjon, men iblant firtaktig og tempofattig. Avkommene har sjeldent pass, men de har høye bevegelser i galopp og skritten er taktren, men med korte steg. Framherji gir samarbeidsvillige og langbeinte tølthester med enestående høy aksjon. Framherji mottar 1 premie for avkom

Avkommene til Tigull er middels høge på manken med vel meislet hode, men lange ører og grove ganasjer. Halsen er reist og skuldrene er liggende. Ryggen er bred og godt musklet ,men i blandt framadlutende, også krysset er godt musklet. De er lettbygd og velproposjonerte med godt markerte og kraftige sener på beina. De har tykk hovvegg, hvelvet såle med bra beinstilling bak. Man og hale er middels. De er taktrene og vegvinnende med høy aksjon og bra bærighet i sakte tølt. Traven er også taktren og vegvinnende, galoppen har høg aksjon og bra strekk med bra balanse i sakte tempo. Skritten er vegvinnende men i blandt travtaktig. Tigull gir velreiste og lettbygde avkom med høg aksjon, lette bevegelser og bra tølt. De fleste avkommene er firgangshester med verdifulle egenskaper for konkurranse. Tigull mottar 1.premie for avkom.

Foto: Mette Sattrup

Årets Norskfødte hoppe : NO2010215212 - Breyting fra Stall Ragnarok med total 8.61 vist på Biri. Bygning : 8.40 Rideegenskaper : 8.75 Far : IS2001186373 - Stjarni frá Hávarðarkoti Mor : IS2002286755 - Spyrna frá Skarði Eier : Cecilie Flydahl

Foto: Privat

Hederspremie for avkom: Veröld frá Blönduósi

Avkommene er vakre med lang velreist hals. Store, lett bygde og vel proposjonerte, med god beinstilling. Avkommene har god tølt, med høy aksjon og store bevegelser. Avkommene er sterke 4- gjengere, men en del viser også pass. Viser godt trav med lange steg. Avkommene er energiske med god utstråling. Veröld mottar hederspremie for avkom. Islandshestforum 43

Lokallagsmøtet 2019

Foto: Mette Sattru

Hederspremie for avkom: Þokki frá Kyrholti 43 avkom i 1. premie av 76 viste Sammenfatning 10 beste avkom: Þokkis avkom er som regel over 140 i mankehøyde. Hodet er tiltalende, men noen ganger med ravenese eller konkav neserygg. Halsen er myk og godt reist med høy manke, men noen har underhals. Avkommene har god overlinje og godt muskelsatt rygg og kryss. De er velproporsjonerte med sylindriske kropper. Høvene er gode med tykke hornvegger og gode drakthjørner, men bena har ofte lite seneskille. Man og hale er ofte under middels. Avkommene kjennetegnes med god tølt, med høy aksjon (10/10), god takt og store bevegelser. De har god trav med god takt, store bevegelser og høy aksjon, men noen ganger med lite tempo. Passen har godt tempo, god takt, sikker og med store bevegelser. Galoppen har også godt tempo og høy aksjon. Avkommene er samarbeidsvillige og entusiastiske, med god hodeholdning og store bevegelser. Skritten har godt takt og lange steg, men av og til rusende/over takten. Þokki bemerker seg også ved at mange av hans avkom gjør det godt på konkurransebanen. Þokki mottar hederspremie for avkom.

Årets Norskfødte Hingst :

Foto: Mette Sattru

NO2014111187 - Svalinn fra Skarstad med total 8.39 + 0,15 = 8.54 vist i Tyskland, Ellringen Bygning : 8.40 Rideegenskaper : 8.38 Far : IS2002187662 - Álfur frá Selfossi Mor : NO2003211036 - Prinsessa fra Kolnes Eier : Marie Cecilie Clausen Kolnes Islandshestforum 44

Inge Kringeland og Anita Martinsen stråler over utnevnelsen “Årets avler”.

Årets Avler : Kringeland Hugi fra Kringeland - 8,04 Spá fra Kringeland - 8,13 +0,05 = 8,18 Beta fra Kringeland - 7,86 +0,05 Spola fra Kringeland - 8,34 +0,05 = 8,39 Svanur fra Kringeland - 8,38 +0,15 = 8.53

– Vi hadde sju hester i år som kom til fullbedømmelse, seks av dem i førstepremie med gjennomsnitt på ca. 8,15 i totaldom. Et resultat som står seg ganske godt i internasjonalt, sier Inge Kringeland. Han forteller at de primært ønsker å vise sine hester på norske avlsvisninger, men innimellom må de vise andre steder, blant annet på Island, som de gjorde i år. Kringeland driver gård med 350 DA dyrket jord, og leier i tillegg ca. 250 DA som de bruker til grassproduksjon. – Vi har ca. 100 hester, og en liten avl på Island som i dag omfatter seks hester. Målsettingen er å selge like mange individer hvert år som vi får føll, ca. 10 hester i året. De nærmeste årene har vi ønsker om å begrense besetningen noe. Vi har 2-3 fulltids ansatte til trening av hest. Primært trener vi egne hester, men tar også inn andres hester når vi har tid og kapasitet til det.

Lokallagsmøtet 2019 Glade prisvinnere, f.v. Eier Anne Ekle og rytter Rikke Skogstad (Foto: Tine Johansen)

(Foto: Jofrid Åsland)

Årets Hingst : IS2008176214 - Dreki frá Útnyrðingsstöðum Far : Kraftur frá Efri-Þverá Mor : Andvör frá Breiðumörk 2 Eier : Anne Ekle Avl 8,54 Aldersjust. 0 Sport 7,03 Blup 1,22 Sum 16,79

Årets Hoppe :

Foto: Tine Johansen

NO2011216278 - Díva fra Stugudal Far : Tigull fra Kleiva Mor : Gydja fra Teland Eier : An-Magritt Morset Hegstad Avl 8,09 Aldersjust. 0 Sport 7,13 Blup 1,16 An-Magritt Morset Hegstad, Sum 16,38 stolt eier av Årets hoppe (Foto: Jofrid Åsland) Islandshestforum 45

Lokallagsmøtet 2019

Stolte eiere: (F.v.) Randi Strand Gundersen mottok hederspremie for Þokki frà Kyrholti på vegne av Tina Kirkås, Bernt og Gabrielle Severinsen med 1. premie for avkom etter Tigull fra Kleiva, Elise Lundhaug med 1. premie avkom etter Framherji frá Flagbjarnarholti, og Inge Kringeland og Anita Martinsen med hederspremie for avkom etter Veröld fra Blönduósi. (Foto: Jofrid Åsland)

Stolte premievinnere (F.v.) Stedforteder for Tina Kirkås som mottok hederspremie for Þokki frà Kyrholti, Bernt og Gabrielle Severinsen med 1. premie for avkom etter Tigull, Elise Lundhaug med 1. premie avkom etter Framherji frá Flagbjarnarholti, og Inge Kringeland og Anita Martinsen med hederspremie for avkom etter Veröld fra Blönduósi. (Foto: Jofrid Åsland)

Årets Avlsrytter Thomas Larsen Ambassador fra sigersberg - 8,16 +0,05 = 8,21 Bardur fra stall Myra - 7,95 +0,05 = 8,0 Fluga fra Stall Haraldseid - 7,75 Isak fra Dyrfinnurstødum - 8,53 Muni fra Eklespannet - 8,12 +0,05 = 8,17 Irpa fra Islandshestgården 8,24 Eldur fra Naustum - 8,16 +0,05 = 8,21 Flikka fra Vestbø - 7,86 +0,05 = 7,91 Sædynur fra Stall Ellingseter - 8,11 +0,05 = 8,16 Tiska fra kleiva - 8,02 Þór frá Skaney - 7,62 Islandshestforum 46

NORWEGIAN HORSE FESTIVAL

Lokallagsmøtet 2019

Norges Varemesse Lillestrøm 13. - 16. februar 2020

NORGES STØRSTE UTSTYRSMESSE

SPRANG, DRESSUR OG UNDERHOLDNING NORSK VARMBLODS HINGSTEKÅRING

Foto: Jofrid Åsland

Oval Track Challenge

www.hestefrelst.no NORGES RYTTERFORBUND Islandshestforum 47 N O RW EG I A N

EQ U EST R I A N

F E D E R AT I O N

World Cup Tölt

Tekst og foto: Mette Sattrup

PLASSERING: Gabrielle og Tigull leverte og ble nummer fire i Stockholm.

Tribunene var fulle og stemningen på topp da islandshestenes World Cup Tölt gikk av stabelen fredag 29. november under Sweden International Horse på Friends Arena i Stockholm. Gabrielle Severinsen og Tigull fra Kleiva tok en fjerdeplass i det stjernespekkede heatet.

Gabrielle og Tigull med plassering i

World Cup Tölt – Jeg er veldig fornøyd med at jeg kom til hovedfinalen med så sterke konkurrenter. Du møter hardbarkede ryttere med mange VM-titler. I finalen gjorde jeg noen valg som ikke slo ut like heldig som jeg hadde håpet på. Det var hardt for hestene å gå der inne, så jeg ville lette trykket for Tigull i finalen. Etter å ha ridd med stangbitt og tunge boots i warm-up og semifinale,

ERFARING: En god erfaring for Draumur, sier Bernt Severinsen, som hadde tatt med den unge tigullsønnen til Friends Arena. Islandshestforum 48

byttet jeg til trinsebitt og lettere boots i finalen. Dette fungerte ikke helt som forventet. Men jeg føler at jeg sitter på en hest som har mye uforløst potensiale med meg på ryggen, sier Gabrielle Severinsen. Bernt Severinsen hadde tatt med seg 5-års hingsten Draumur fra Birkeskogen til Friends Arena. Han viste seg flott fram, men poengene rakk ikke til noen topplassering denne gang. Severinsen er likevel godt fornøyd med tigullsønnens internasjonale debut: – Han er en lovende hest, har hodet til det, og det fikk han også besvist. Med mer

World Cup Tölt jobb og trening er det sannsynlig at han neste år vil ta steget opp til det nivået jeg vil han skal være. Målet var å få prøvd ham på en slik arena. Det får man ikke often sjansen til. Jeg vil ha ham med til Herning i april og kanskje Norwegian Horse Festival i februar.

Topp arrangement

Gabrielle og Bernt Severinsen er enige om at det er spennende å få være en del av World Cup, og de roser arrangørene: – Arrangementet er det aller beste, en fantastisk flott arena og gode fasiliteter. Man blir møtt med topp service og alt er godt tilrettelagt for å være rytter der, hotell rett ved siden av, god oppfølging og god service på stallen. De tilrettelegger for hest og rytter på beste måte.

Verdensmester til topps

Vinner av World Cup Tölt var islandske Jóhann Rúnar Skúlasson og Finnbogi frá Minnireykjum med poengsummen 9.111. Ekvipasjen lå i solid ledelse gjennom hele konkurransen. Under den påfølgende pressekonferansen roser verdenseneren hesten: Finnbogi er lett å jobbe med, virkelig god, tølten er god, myk, han har lange høye steg, og mest av er dette mulig på grunn av hans gode hode. Jeg må være klar nok når jeg rir ham, det er meg det kommer an på, smiler vinneren. Selv om han hadde klippet hesten før finalen, ble det i varmeste laget inne på Friens Arena: Det var veldig varmt for hestene. Vi rir på islandshester. Jeg hadde klippet ham, men ikke hele kroppen, så det var varmt. Men alt annet var fint, banen var god og publikum var strålende. På spørsmål om hva han ser etter for å finne den perfekte hesten, svarte Jóhann at mye lå i hodet på hesten: – Det er så mange ting vi ser etter, en godt bygget hest med lange ben, lang hals, men viktigere enn halsen er at de er lange i topplinjen, kan bruke halsen og har gode gangarter. Men hodet må fungere, det er viktigst. Uten et godt hode, hjelper det ikke om alt det andre er der. Finnbogi ble pekt på som et eksempel på den perfekte islandshesten av Jóhanns svenske konkurrent Vigniss Jonasson: – Han er ganske nær en drømmehest. Og da tror jeg at jeg snakker for alle islandsehster.

– Ja, han er enkel, jeg kunne sette ham i en rideskole i morgen. Det er slik han er, parrerte Jóhann med et stort smil. Jóhann og Finnbogi vant med en samlet poengsum på 9,111. Andreplassen i World Cup Tölt-finalen gikk til Vignir Jonasson og Viking från Österåker med 8,222, mens Eyólfur Thorsteinsson og Háfeti frá Úlfsstöðum ble nummer tre med poengsummen 7,833. Gabrielle og Tigull endte på 7,778 poeng, hvorav blant annet 8,167 for økt tempo tølt. Kvalifisering til World Cup Tölt 2020 vil bli publisert på Svenska Islandshästförbundet sin hjemmeside. Mer informasjon om dette kommer på nihf.no.

VINNER: Islandske Jóhann Rúnar Skúlason og Finnbogi frá MinniReykjum befestet igjen at de fortsatt leverer på verdenstoppen.

Mange så World Cup Tölt på TV Da World Cup Tölt gikk av stabelen på Friends Arena, ble arrangementet sendt direkte på SVTV1. Målinger viste at 610 000 seere fulgte sendingen tre minutter eller mer sammenhengende (reach). I gjennomsnitt hadde den timelange direktesendingen 230 0000 seere, opplyser SVTV1 til Islandshestforum. Dette er imponerende tall, og en unik mulighet til å få islandshestsporten ut til et enormt publikum. I gjennomsnitt hadde den timelange direktesendingen 230 000 seere, opplyser SVTV1 til Islandshestforum. Dette er imponerende tall, og en unik mulighet til å få islandshestsporten ut til et enormt publikum.

Islandshestforum 49

Gourmetritt i fjellheimen

Gourmetritt Tekst og foto: Mette Sattrup

i fjellheimen

Se for deg at du bæres over vidda på ryggen til en myk og stødig tølter, lunsjen er varm mat tilbredt på bål, og når resten av dagens etappe er tilbakelagt venter en kokk med tre retters middag og ditto drikke. Det var virkeligheten seks dager i sommer for en gjeng glade turryttere på høyfjellrittet i Dovrefjell og Rondane med Anne Ma og Morten fra Kvistli.

jorden er strammet og vannflasken er fylt. Islandshestene står stille og venter. Fjellufta er kald, selv om vi skriver andre dag i august. Så stiger vi opp og begynner å bevege oss framover. Den gode utsikten, starter der forsvisselen slutter. Mellom meg og de lodne ørene som våkent søker fram og tilbake, duver manen som myke bølger mot stranden Ulne, gråbleike skyer Islandshestforum 50

Gourmetritt i fjellheimen Lange dager på hesteryggen i fjellheimen er godt for sjel og kropp.

ligger lavt i horisonten. Vil regnet vente og godværet vare? Vi rir nedover mot bunnen av dalen, terrenget flater ut, og tempoet øker til tølt, gangarten som løfter islandshesten til topps som turhest. Hesten foter seg imponerende godt, er i balanse, selv i steinete og ulent terreng. Vi har en dagsmarsj på nærmere seks timer foran oss, inklusive lunsj, på vei ut av Grimsdalen til Fallet Nordre hvor vi skal campe ved elva Grimsa. Det er mye å glede seg til. Turen startet søndag 30. juni på Dalholen, hos Kvistli Islandshest. Denne dagen ble det en kort etappe på hesteryggen til Hageseter Turisthytte, en myk start, for å bli kjent med hestene og se at alt utstyr passet. Dag to gikk turen videre til Tverrliseter i Grimsdalen. Grimsdalen ligger som som et belte i Rondane Nasjonalpark i sør og Dovre Nasjonalpark i nord. Den er en av Norges lengste seterdaler med et særpreget og vakkert naturog kulturlandskap, med tradisjonell gårdsdrift og jakt- og fiskekultur. Mandagsetappen gikk i lett terreng, og fine stier og veier inviterte til tølte på lange strekker fram til Tverrliseter, omtrent midt i Grimsdalen. Matpakke? Nei, denne tirsdagen, som de andre dagene på denne fjellturen, er det helt uaktuelt å smøre matpakke, lag på lag med papir imellom, sammenklistret med svett gulost og brunost som kleber til papiret, hvor det meste smaker salami og er gjennomfuktet av tomaten du pyntet skiva med. Nei, glem matpakke. Glem termos også. Denne dagen går praten om maten i går. Om villaksen som boltret seg med chili og ingefær i soyasausen, sashimi, til lunsj, mens villsauen fra Hitra, med hvitløk, eiener og mandelpotet fra fjellet, skle ned på høykant til middag. Multebærene til desserten var plukket på Dovre, dynket med smeltet brunsukker, innpisket vaniljekrem og kremfløte. Og det på en mandag. Lars Onarheim er turens kokk. Han er langvokst og kortreist, og har drevet flere restauranter i området. Hans lidenskap for jakt og ferske råvarer topper turen som kulinariske varder. Hva står på menyen i dag? I bunn av Grimsdalen følger vi Islandshestforum 51

Gourmetritt i fjellheimen

Kjersti i friskt tempo opp til setra.

Hestene foter seg godt, også i steinete elvegrunn. Anne-Ma i front med unghest og kløvhest.

elvedraget. Flere steder må vi krysse elva. Elva er grunn, og gjennom den strie strømmen setter hestene beina sikkert fra sten til sten. Vannet som fosser under oss gjør meg nesten svimmel. Som om vi beveger oss sideveis. En rar følelse. Etter et par timers ridning, for det meste i tølt, finner vi ly for vinden på en lun plass med dvergbjørk og lyng. Vi hopper av hestene, binder dem i bjørketrærne, gjerne to og to sammen. Morten fyrer opp bålet, pakker ut maten av kløven, og vips, er det duket for lunsj. Tortillas med sprø salat, feta-ost, linser, tomater og pulled pork, sistnevnte varmet på bålet. Og kaffen, selvsagt kokt på bål. Vi tar oss tid Islandshestforum 52

til å synke maten før vi klargjør for dagens siste etappe. Sola seiret, men den sure vinden sår tvil - er det virkelig bare en uke siden midtsommer? Morten og AnneMa Sæterhaug er vertskap for disse dagene i fjellheimen. Vi er sju gjester, foruten en guide, ei lokalkjent ung jente, som kjenner hestene godt. Høyfjellsrittet er det årige høydepunktet for turoperatørene fra Kvistli, og neste år feirer de 20. årsjubileum for gourmet-turen. Flere av deltakerne er gjengangere, mens andre, meg selv inkludert, er med for første gang. Alle er vi erfarne ryttere. Vel framme ved Fallet, tar Lars oss imot.

Utenfor lavvoen er bordet dekket. Han fyller opp glass med frukt og god drikke, vi sitter på langbenk i aftensola og nyter synet av beitende hester mellom oss og elva. Så hever vi glassene og utbringer hestenes skål. De har båret oss over vidda, time etter time, mil etter mil. Skravla går. Så du reinflokken? Vi har med egne soveposer som er fraktet hit med bil, og natten tilbringes i lavvo eller gapahuk. Før vi ruller ut posene, blåser opp underlaget, pusser tenner og trekker posen opp over ørene, snører igjen og lar kveld bli til natt og natt til neste dag, før vi legger oss, trøtte og mette av inntrykk og hyggelig samvær, - nyter vi forretten; Lars sine ryper fra Brydalen med rørte tyttebær, hint av chili, traktkantarell og kraft fra brystet. Og vi nyter hovedretten, selvfanget fjellørret med friske grønnsaker og rørosrømme. Og vi glemmer aldri desserten; pavlova med pisket kremfløte og skogsbær. Jeg drømmer om den, men våkner etter få timers søvn fordi jeg glemte noe viktig før jeg la meg. Det er fint å sitte på huk i lyngen og høre elva bruse mens det sildrer stille under deg. Rusle tilbake til soveposen, sove noen timer til. Onsdag er Knutshovdsetra i

Gourmetritt i fjellheimen

Hestens skål! Takk for mange timer i sadlen over fjellet!

Kjersti forsyner seg av viltgryta til kokken Lars. Nok et herregårdsmåltid i fjellheimen.

Kakkeldalen dagens mål. Knutshovdsetra er ei gammel seter fra 1800-tallet. På veien stopper vi innom Folldal Gruver for å spise lunsj. Her har det vært mer enn 245 år med gruvedrift. Gruva startet sin historie med å utvinne kobber i 1748 - 1878. Etter noen år med nedleggelse ble det nytt liv i gruva. Fra 1904 startet eventyret opp igjen og drev gruvedrift i stor skala. Gruva hadde på sitt meste 550 ansatte. 1993 ble det siste driftsåret for Folldal Gruver på Tverrfjellet på Hjerkinn. Herfra går turen inn i Kakkeldalen og til Knutshovdsetra. Siste etappe til setra går på grusveg og inviterer til galopp. Jeg legger i vei foran resten av gjengen for å komme i front for fotografering. Hesten er villig og setter avsted i flat galopp, vinden kiler og jeg kjenner virkelig at jeg lever. Ved enden av et langt strekke stopper jeg, vender hesten mot flokken og vinker dem velkommen. I en virvel av støv og stampende høver nærmer de seg i raskt tempo. Når det kun er et par hestelengder som skiller, vil Vilja også være med. Hun vender kjapt og setter avsted, jeg

Knutshovdsetra i Kakkeldalen er lun og innbyr til koselig samvær.

kjenner på barndommens fryktfylte glede når hestene virkelig ville, og vi var med. Hvor mye energi bor det i en islandshest, undrer jeg, når vi etter hvert tar hestene ned i skritt. Inne på setra er det godt og varmt, og igjen lar vi oss gledelig forføre av kulinariske fristelser; sprøstekt pekingand med hoisinsaus og stekt ananas, deretter fjellwok med friske grønnsaker, sitrongress og ingefær, foruten svinekjøtt av gris fra Kvistli, elgkjøtt fra Kvistli og sjøkrepshaler fra Hitra. Is med marengs, ferske jordbær, bjørnebær, bringebær og finhakket daim, til dessert. Lars’ verk, alt sammen. Et himmelsk måltid, drøye tusen meter over havet. Gjennom det åpne vinduet strømmer fjellufta inn, stryker meg over ansiktet og hvisker friskt god natt.

Torsdag morgen 4. august snør det på setervollen. Lette snøfnugg treffer hestene, henger litt i manen før de smelter og forsvinner. Fjelltoppene i det fjerne har fått et dryss av melis i natt. Det blåser, snør og sludder. Hesten setter enden mot været, og vinden former halerota til en rosett. Det børstes og pusses, sal kommer på, rytterne opp og turen fortsetter inn i siste lange etappe - tilbake til Kvistli. Underlig hvor uvesentlig været egentlig er når du befinner deg på hesteryggen. Kokken holder stilen og runder det hele av med buffet når gjengen er samlet til bords siste kveld. Hjort og elg fra Kvistli, helgrillet ørret, kamskjell fra Hitra, Risotto, Bacalao og kylling ala Thai... Siste dag vies en halvdagstur rundt Kvistli. Alt har en ende, men disse digge dagene kunne vare evig... Islandshestforum 53

Lytter til hesten

Tekst: Mette Sattrup, foto: Eli Marie Jensen og Helge Albertsen

bære meg på ryggen var fullstendig uaktuelt, hun plantet alle beina i bakken da jeg satte meg opp. Men, jeg hadde gitt henne frihet til å bestemme hvordan vi skulle trene, og kunne ikke gå tilbake på det nå. Vi hadde begynt med et eksperiment, og jeg bare måtte fortsette den veien.

Rehabilitering av konkurransehester

Løft ryggen din under hånda mi, hvis du vil.

Lytter til hesten Islandshesten Hafdis fikk en seneskade i 2016. Det ble starten på et nytt liv for både hest og eier. Hafdis pådro seg skaden på beite. Hestene hadde enormt med plass og mer enn nok mat, men Hafdis ville sette på plass en ny hest i flokken. Hun brukte mesteparten av tiden på å løpe etter den, og løp på seg tendinitt i den dype bøyesenen i et frambein. – Før dette skjedde hadde hun fått stadig nye skader i beina. På den tiden red vi mest på tur, dressur på bane og tømmekjørte i terrenget. Etter flere runder

Stikkord Intrinzen:

• basert på forskning innen motivasjon, trening og rehabilitering. • målet er å hjelpe hesten til å bli sterk, glad, stolt og gjøre at bæring av rytter føles lett. • basert på lek, fordi det skaper positive følelser og gjør at treningen føles mindre krevende. • autonom trening, det vil si at hesten når som helst kan stoppe og at det er okei. • basert på positiv forsterkning (ingen press/ ettergift). • gjensidig respekt mellom hest og menneske. • en hest som er trent på dette viset skal som oftest kunne ris som vanlig, også i konkurranse. Islandshestforum 54

med mindre skader vurderte jeg alternativer til den konvensjonelle treningen. På grunn av så korte perioder uten skader, hadde jeg etterhvert vanskelig for å forstå at øvelsene vi gjorde virkelig var oppbyggende for kroppen til Hafdis, forteller eier Eli Marie Jensen. Da det første sjokket etter å høre at seneskaden ville trenge opp til et år å leges hadde lagt seg, bestemte Eli Marie seg for at hun fra nå av ikke ville tvinge Hafdis til noen form for trening. Hafdis skulle selv få bestemme over sin egen kropp, få lov til å si nei. – Det var veldig skummelt å la henne bestemme. Ingen jeg kjente hadde gjort noe slikt, og jeg ante ikke hvor det ville bringe oss. Ville jeg ødelegge hesten? undret Eli Marie.

Sa nei til alt

Tanken var uansett at hesten kjenner nok kroppen sin, hva som foregår i den, bedre enn noe menneske gjør. Eli Marie hadde også reagert på bruken av makt mot hestene. Stramme tøyler og pisk for å få hesten til å sette seg på bakparten under trening føltes ikke riktig for henne: – Da Hafdis fikk selvråderett, eller autonomi, sa hun nei til absolutt alt. Hun nektet å rikke seg fra stallen, selv på leietur. Å

Ved en tilfeldighet kom Eli Marie i kontakt med noen som hadde jobbet med autonom hestetrening i flere år, Intrinzengrunnleggerne Kathy Sierra og Steinar Sigurbjörnsson. Ved hjelp av lek, frihet for hesten til å uttrykke seg og bestemme over sin egen kropp, hadde de rehabilitert flere islandshester. Én hadde mistet viljen til å leve, den var fullstendig avstengt og reagerte ikke på omgivelsene sine. En annen hadde mistet all propriosepsjon, eller kroppsfølelse, og snublet bare i beina sine når den gikk. Dette var konkurransehester trent på konvensjonelt vis, den ene av Kathy selv. – Kathy følte hun måtte endre treningen drastisk, og gravde fram alt hun kunne finne av forskning på motivasjon, rehabilitering og trening, for å hjelpe disse hestene. Steinar har vokst opp i stall på Island, i en familie med konkurranseryttere, og fant etterhvert ut at det var helt trygt, og dessuten veldig gøy for både menneske og hest, å la de uttrykke seg fritt og bestemme over seg selv under trening. Hvis man legger til rette for at hestene selv skal finne sin egen balanse, sin egen motivasjon og stolthet over å være en hest, kan det skape sunnere bevegelsesmønstre og bli lystbetont, noe som igjen kan føre til friere og større bevegelser, sterkere psyke ikke minst effektiv trening. Men, konvensjonell trening fungerer for mange, og da har man jo ingen grunn til endre på noe, sier Eli Marie.

Kroppsfølelse

Problemene kan oppstå hvis man bruker eskalerende press og hesten ikke er sterk nok til å gjøre det den blir bedt om, eller har en tidligere skade. Da kan den fort kompensere med å legge vekten på en annen kroppsdel, og ny skade oppstår et helt annet sted enn den opprinnelige skaden eller svakheten, forklarer Eli Marie: – Et vanlig eksempel er når hesten har et svakt bakbein. Det har vært «normalt» å tvinge hesten til å legge vekt på det, for å styrke beinet. I følge vitenskapen har dette helt motsatt effekt av hva man ønsker å oppnå. Hjernen og nervesystemet er komplekst system, som blant mye har som oppgave å beskytte kroppen mot

Lytter til hesten

Patherwalk på volte setter enda høyere krav til balanse og stabilitet hos Hafdis.

potensielle skader. Det kan late som et ben er svakt, for å være sikker på å ikke risikere å utsette kroppen for noe risikabelt. Eli Marie forteller videre at jo mer propriosepsjon, eller kroppsfølelse, hesten har, dess større er mengden informasjon som sendes fra bena og kroppen opp til hjerne og nervesystem - som et høyoppløst bilde med mange piksler. Hjernen kan da ta et riktig valg tilpasset en akutt situasjon, basert på mye informasjon. Med andre ord er det da lett for hesten å hesten å hente seg inn om den skulle snuble eller tråkke utenfor banen. Økt propriosepsjon kan oppnås ved å la hesten gå ute eller trene i områder med ulendt terreng, bakker, ulike underlag, nok lekekompiser, utegang hele døgnet og perioder eller permanent uten sko. – Står hesten mye på boks, har en luftegård som er flat og trenes på flatt underlag, vil det gi hjernen et bilde som er grovkornet og gir lite informasjon for å ta riktig avgjørelse ved et uhell, som fore eksempel snubling. Før hesten kommer i en slik situasjon kan hjernen og nervesystemet reagere med å gjøre kroppen svak, stiv eller smertefull for å være på den sikre siden. Press eller tvang stresser kroppen og nervesystemet, og kroppen kan ende opp med å sette i sving de nevnte beskyttelsesmekanismene raskere enn den ville gjort uten press. En hest som oppfattes som lat, kan ha en hjerne og nervesystem som sier “stopp” til alt. Det er også en måte å unngå skader på. Hvis man unngår å løpe kan man unngå skader, konkluderer Eli Marie.

Hafdis sin vei tilbake

– Vi begynte å trene “crunches” ved hjelp av klikker og godbit. Hafdis var helt med på det. Sakte men sikkert lærte hun — uten bruk av press og ettergift og med full frihet til å finne på noe annet — å løfte

Å få oppmerksomhet til bakparten kan øke kontakten med den, noe som igjen kan gjøre det lettere for henne å bære en rytter.

ryggen og legge vekt på bakparten. Da vi hadde holdt på med det et halvt års tid, begynte vi å trene på “pantherwalk”. En overdrevet skritt der målet er å legge til rette for ubalanse så hesten må balansere seg selv. Øvelsen er også mykgjørende siden alle beina strekkes ut i hver sine retninger. Da hun fikk lov til å løfte frambeina, og til og med bli belønnet for det, våknet hun til liv. Vi brukte blant annet en stor katteleke, i form av en dressurpisk med en tom fórpose festet til enden, for å lære øvelsen. Det tok et par dager før hun skjønte at hun kunne jage posen, og tråkke på den. Hafdis syntes det var veldig gøy, så da ble det full fart med både hopp og sprett. Hele situasjonen var rørende. Hun fikk nå jage pisken som en gang hadde blitt brukt til å jage henne. De første månedene bet hun på pisken med ørene flatt bakover når hun hadde sjansen, og det sier nok litt om hva hun synes om å ha blitt jaget av den. Nå er Hafdis en glad og sterk hest, som gjerne finner på nye leker når vi trener på ridebanen eller ute i naturen. Noen dager vil hun ikke trene så mye, andre dager mer. Hun bestemmer selv. Hafdis fikk et par års pause fra ridning. I sommer har de vært på turer i fjellet, og hun bærer gjerne Eli Marie: – Hun er ikke så glad i å skritte, liker å løpe fort. Noen dager har hun sagt nei, ved å bråstoppe plutselig når hun har meg på ryggen. Det betyr at jeg skal hoppe av. Da gjør jeg selvsagt det. Hun har nok sine grunner, kanskje litt vondt i ledd eller noe. Hun er 24 år. Følelsen av å ri en hest som samtykker til å ha deg på ryggen, er ubeskrivelig. Nå når hun har lov til å si nei, vet jeg at hennes ja virkelig betyr “ja”. – For ordens skyld, jeg er overhodet ingen profesjonell trener. Bare en amatør som liker å spørre hvorfor, opplyser Eli Marie.

Lese mer?

– Å gi hesten autonomi er en prosess som

vil ta tid. Å lære “crunches” kan være en god måte å starte på. Hvis du er nysgjerrig, les den gratis e-boken som kan lastes ned på Facebook-siden Intrinzen: ViberNation 2.0. Den er på engelsk og går gjennom øvelsen og alle mulige spørsmål relatert til den. Press og ettergift er ikke veien å gå for å lære hesten dette. Poenget er at den selv skal finne løsningen på denne oppgaven, slik at den får eie bevegelsen. E-boken gir grundig forklaring rundt dette. Instagramkontoen @pantherflows har rikelig med informasjon og bilder. På www.intrinzen.horse kan man finne informasjon og melde seg på online kurs med oppstart noen ganger i året. Kurset går gjennom forskningen som treningen bygger på og viser mange treningstimer, avslutter Eli Marie Jensen.

Kilder:

Playing with movement, bok av Todd Hargrove. Attention and motor skill learning, bok av Gabriele Wulf. Move your DNA, bok av Kathy Bowman. Nonlinear pedagogy in skill acquisition, bok. Movement system variability, bok. Dan Pinks TED-talk om motivasjon, www.ted.com Målet med Intrinzen-treningen er å gi hesten eierskap til kroppen og bevegelsene sine, hjelpe den å finne tilbake til styrken, balansen og stoltheten den hadde som føll. Dette er ikke en steg-for-steg metode. Det er mer en presentasjon av forskning, og denne kunnskapen kan man bruke som man vil. Intrinzen (omdøpt til Pantherflows i 2019) gir ikke noen fasit på trening av hester, men ser på seg selv bare som et av mange eksempler på hvordan vitenskapen kan brukes. Islandshestforum 55

Tema: Rideferie

Av Mette Sattrup

I kommende utgaver av Islandshestforum vil vi ta for oss tips og råd for rideferie i de nordiske land. Island er første land ut.

Råd og tips

Rideferie på Island Mens snøen fyker om hushjørnet er det tid for å drømme. Om sommer, om rideferie. Om å ta dine drømmer til virkelighet. Om drømmen er ridetur på Island, er muligheten for å realisere den bare et par timers flytur unna.

Islandshestforum 56

ange som har opplevd øya i vest fra hesteryggen, beskriver det som et ekte rideeventyr. Foruten hestene, er naturen spektakulær. Her rir du i et åpent landskap, for det meste på gode ridestier. Det finnes også mer krevende turer over høye fjell og i dype daler. – Jo mer krevende, jo mer spektakulært, sier Gert Heiberg. Han har ridd ca. 50 ukesturer i den islandske villmarka.

Hvordan finne «den rette» rideturen? Vi har spurt Gert som hver sommer siden 2006 har vært på mange og ulike rideturer over hele Island, både som gjest, guide og driver av løshestflokker.

– Det finnes det mange svar på, smiler han. – Først og fremst vil jeg legge vekt på at, så vidt jeg vet, er Island det eneste stedet på kloden du kan ri med en løshestflokk. For en gruppe på ca. 16 gjester er det oftest ca. femti til nitti hester i alt med på turen. I tillegg til den magiske opplevelsen det er å ri med løshestflokk, betyr det to ting: Med et stort antall hester å velge mellom, er du sikret å ri hester der det er god kjemi mellom hest og rytter. Og; du rir oftest to, noen ganger tre hester per dag. Det begrenser belastningen per hest per dag. Å ri med løshestflokk er god hestevelferd! – Går alle turer med løshestflokk? – Ja, bortsett fra turene på høsten med hestesamling og sauesamling. Der rir du den samme hesten hele dagen.

Tema: Rideferie – Kan du si noe om de ulike typene rideferie på Island? – Grovt sett kan vi dele rideferier inn i fire ulike typer: Base-turer: Turer hvor du bor og rir ut fra samme sted under hele turen. Ekspedisjon: Turer hvor du rir mot et reisemål – for eksempel på tvers av Island. Da er det nytt overnattingssted hver natt. På slike turer blir bagasjen fraktet mellom overnattingsstedene. Etter topografi: Det vil si at du kan velge mellom typiske fjellturer, ri på havbunn ved lavvann, lavlandsturer eller kombinasjoner av disse. Mývatn, Landmannalaugar, Kjölur og Snæfellesnes er eksempler på spesielt populære områder. Finn fram islandskartet og bli kjent! Etter overnattingsstandard: Det er viktig å lese hjemmesiden til tilbyderene nøye! Les dag-for-dag programmet, og ikke la deg fascinere av en fancy hjemmeside. – Hvor lange dagsetapper kan man regne med å få i sadlen? – Dagsetappene er fra ca. 20 til 50 km per dag. Det vanligste er ca. 30 - 35 km. Turene starter og slutter oftest omkring helgen. – Hva er typisk islandsk standard for overnattingsstedene på rideferie? – Stikkordet er «enkelt», fra at alle sover i samme rom på hytter uten innlagt vann, til moderne fjellstuer. Men det finnes også turer som byr på hotellovernatting – men da til en helt annen pris. Et annet moment er de andre gjestene, hvor mange gjester det maksimalt er med på turen og hvor

gjestene kommer fra. Det er oftest et makstall på ca. 14 - 18. Men flere turer har en grense på ca. 12 - 14. De fleste turene har gjester med ulike nasjonaliteter. Den største enkeltnasjonen er uten tvil Tyskland. Det beste er at man kommer på en tur der det ikke er en sterk dominans fra én nasjon. Det er også mulig å bestille en tur «for dere selv», om dere er en gruppe. -Jeg var en gang på ridetur som eneste nordmann i en flokk med finner, smiler Heiberg. Det var en interessant tur …

tøy du har med deg må forhåndsvaskes på 40 grader. Det som ikke kan vaskes, desinfiseres med VirkonS eller tilsvarende. Se. www.mast.is. Ridehjelm og regntøy kan du vanligvis låne hos turoperatøren.

Valg av turoperatør

Det vanskelige er ifølge Gert at det ofte ikke er noen logisk sammenheng mellom pris og kvalitet. Som en pekepinn kan man si at de beste turene blir utsolgt først. Mange gjester er trofaste gjengangere og kommer tilbake år etter år når de har funnet et sted de trives med. Vanskelighetsgrad – Som oftest er det angitt Er du nybegynner, eller en erfaren rytter? vanskelighetsgrad på hver enkelt tur. Les Hvilke ferdigheter er nødvendig for å dag-for-dag programmet, send gjerne en oppleve rideeventyret på Island? mail eller to med dine spørsmål. Når du – Rideferie på Island er for ryttere først drar til Island, vil jeg anbefale at du av alle kategorier. Stort sett er turene satser på en ukestur. Tre, fire dager går definert etter vanskelighetsgrad, med veldig fort. Spør venner og kjente som andre ord rideerfaring. For hele gruppa har allerede har vært på ridetur på Island. sin opplevelse er det jo best at det ikke Men husk at to personer som har vært er en nybegynner som er med på en krevende tur. Husk å spørre om mest mulig på samme tur kan oppleve den veldig forskjellig. før du bestemmer deg. Intet spørsmål er for dumt. Ta deg tid til å studere hjemmesidene nøye. Flytransport Flere flyselskap frekventerer Norge/Island, og er du tidlig ute, kan billettprisen bli Vestlandsvær riktig hyggelig. Hva kan vi vente av vær på øya i vest? – Det er en god og intens konkurranse – Et av de første islandske ord jeg mellom de tre flyselskapene som opererer lærte var «breytlegt». Det kan oversettes mellom Norge og Island; Norwegian, SAS med «foranderlig». For eksempel har og Icelandair. Prisene varierer ofte mye. Du jeg i august opplevet alt fra vindstille kan av og til spare mye om du kan være og 27 varmegrader i skyggen, til kuling litt fleksibel på reisedatoer. Det finnes flere og snøvær. På én dag kan du oppleve søkemotorer å benytte. Jeg vil anbefale fire årstider. Nøkkelordet er «klær». Ha momondo.no. Stort sett er det slik at jo med klær for all slags vær. Og husk at alt

Islandshestforum 57

Tema: Rideferie

enkelttilbydere, og enkelte tilbydere selger selv direkte uten å gå via de større turoperatørene. Fordelen med den første kategorien er at de har et bredt utvalg og bygger dette på gode erfaringer over tid. En kvalitetssikring kan være å sjekke at den du velger innehar alle offisielle tillatelser og registreringer.

tidligere du bestiller, jo bedre priser. De fleste rideturer starter med bussavgang fra Reykjavík på ettermiddagen. Derfor er det viktig å se på flyenes ankomsttider i Keflavík. Riktignok er Reykjavík en spennende by, men overnattingsprisene har skutt kraftig i været, så for mange holder det kanskje med én overnatting der – enten før eller etter rideturen.

Forberedelser

For de av oss som ikke rir til daglig - hvordan unngå gnagsår og det som verre er? -Å ri på en flere dagers tur i naturen time etter time flere dager i strekk er noe helt annet enn å ri på bane eller korte turer

Valg av tilbyder

Det kan være vanskelig å orientere seg i rekken av tilbydere. Det finnes turoperatører som selger turer fra

Exploring Iceland 179x70mm.pdf

19/11/2019

hjemme. Det er nok lurt å intensivere ridningen litt i forkant. Men når du rir på en flere dagers tur er det én ting som gjelder: Slapp av! – i hele kroppen. Selv om de hestene du får er annerledes enn den hjemme, så ikke legg opp til å forandre dem. Nyt naturen, la kroppen og hodet følge hestens kropp og hode! Da får både du og hesten best utbytte av dagene! Dessuten; de aller fleste turene har kyndige guider som hjelper deg fram - på alle måter. I neste nummer av Islandshestforum tar vi for oss rideferie i Danmark Goða Ferð!

10:23

Velkommen til Steinsholt Lite og personlig firma • 20 års erfaring • Ridning og overnatting • Prøv den fantastiske hesten vi har på Island • Fra en time til ukesturer i fjellet • Landmannalaugar er en av våre klassikere Du finner oss ca 100 km fra flyplassen, litt inn i landet pá sørsiden.

www.steinsholt.is Islandshestforum 58

Tlf.: 00354 8477 627

St. Hippolyt forlenger samarbeidet Samarbeidsavtalen med St. Hippolyt ble inngått 1. januar 2017. Nå er den fornyet med to nye år. Norsk Islandshestforening setter stor pris på det gode samarbeidet:– Vi er naturlig nok svært fornøyd med å ha St. Hippolyt som hovedsponsor. De har vært tilstede ved representant Kenneth Stenbro på alle NIHF sine arrangement, som stevner; NM og Pinsa, avlsvisninger, årsmøter og lokallagsmøter. I tillegg er det flere lokallag som har hatt stor glede av at det har kommet representant fra St.Hippolyt og holdt forskjellige nyttige foredrag rundt fôring av hest. Dette har vært kostnadsfritt for lokallagene. St. Hippolyt v/Christina Kryder Pedersen holdt også et svært nyttig og interessant foredrag om fôring på NIHF sitt lokallagsmøte høsten 2018, sier oranisasjonssekretær Anine Lundh. Kenneth Stenbro forteller at teamet er stolt og og glad for responsen de har fått, både fra foreningen sentralt, og fra miljøet rundt islandshesten: – Vårt mål er, som beskrevet i avtalen, «å bidra til grundig, seriøs og kunnskapsbasert rådgivning, basert på høy faglighet og langsiktige mål med tanke på økt hestevelferd. –Og til å bidra til bedre kommunikasjon og informasjon om sunn og næringsrik fôring tilpasset Islandshesten.» Dette føler jeg vi er godt i gang med, Vi har god kontakt med mange av lokallagene, men kunne selvfølgelig tenke oss at flere av disse etterhvert oppdager verdien av både kunnskapen og produktene vi kan bidra med. Vi ser med glede frem mot et fortsatt godt samarbeid, avslutter Kenneth Stenbro, St. Hippolyt Norge.

Stall Kubberød AS, Tronvikveien 64, 1519 Moss • www.stallkubberod.no

Din leverandør til hestesport og –anlegg STALLINNREDNING

GJERDER

GUMMI MATTER

STALLUTSTYR

Andreas Rumann

Øyvind Fossum oyvind@stallkubberod.no 90 75 49 52 Linda Vestby linda@stallkubberod.no 91 19 28 53 Islandshestforum 59

Nytt fra utvalgene

Barn, Unge og Bredde

BUB K ari Egelandsdal bub@nihf.no

Siden sist har høsten virkelig ankommet her i sør, og vinteren oppe i nord. Dagene er preget av mye regn, kaldt og surt. Derfor gleder det oss i utvalget å se at breddeaktiviteten ennå er i gang, med fellesturer, salpusssing og lignende! Det er fint å se at de ulike lokallagsklubbene tenker ulikt på hvordan man kan inkludere bredden, og at det også kan gjøres såpass lavterskel som en salpussekveld - de fleste av oss trenger vel sikkert å få pusset utstyret uansett? Kanskje kan en bakekveld hvor man fyller opp klubbens fryseboks (hvis det er noe dere har) være en annen ting som kan gjøres? På den måten ligger det klart kaker, boller og kanskje rundstykker til neste stevne. Siden sist har vi i BUB, i likhet med de andre, vært på lokallagsmøtet. Vi hadde en et veldig

hyggelig seminar/workshop, hvor vi fikk mange gode innspill på hvordan vi kan arbeide videre med strategiplanen, i tillegg til ting som kanskje kunne endres. Tusen takk til alle dere som deltok der! Når bladet kommer ut har tre engasjerte ungdommer vært på Youth Leader-seminar i Nederland hvor de jobber sammen med ungdomsledere fra alle landene i FEIF, og kommer hjem med mange gode ideer og tanker! I tiden fremover vil informasjon om FEIFCup 2020, og uttakskriterier, komme ut i nihf sine kanaler. Vi håper mange forstår hvor stor konkurranse dette er, og derfor velger å delta i konkurransen om å bli tatt ut til dette landslaget. Her trenger vi ungdommer som konkurrerer i alt fra firgang til trail og flaggritt!

Avl

AVL S igtryggur Benediktsson avl@nihf.no

Islandshestforum 60

Vi nærmer oss slutten av 2019, og i disse dager gjør vi opp regning for aktiviteter igjennom året. Vi nevnte tall på viste hester i siste nr, og i dag kan vi oppsummere unghest aktiviteten. Siste unghestskue er i skrivende stund under avvikling, og tallene viser at hele 93 individer har funnet veien til de forskjellige utstillinger rundt om i landet. At såpass mange velger å vise sine unge hester for å få en pekepinn på hvordan de ligger an for senere fullbedømmelser er gledelig. Vi har planlagt avlsseminar på Gardermoen 8. - 9. februar neste år, og håper mange møter der. Program for seminaret finner dere annet sted i bladet.

Datoer for avlsutstillinger 2020 er satt: Jubileumsutstilling Seljord 27-29.5 Tresfjord 10-11.6 Haugesund 29-30.8 På halvårsmøtet på Gardermoen i begynnelsen av november ble det delt ut mange og gode priser og hederspremier. Disse får egen omtale på hjemmesidene våre pluss her i Forum. Jeg vil benytte anledningen til å takke Morten Sæterhaug for godt samarbeid og inspirasjon, da han nå går ut av utvalget.

Nytt fra utvalgene

Dommer/utdanning Nå kommer vinter’n, den kalde fine tida! I skrivende stund pøser regnet ned, og noen av oss er takknemmelige for den flotte oppfinnelsen som heter «Ridehus». Vinteren er en god tid for å se på systemer, regelverk, visjoner. En mulighet til å fyre i peisen og se tilbake på en aktiv sesong. Den beste tiden for utviklingsarbeid! Utvalget var godt representert på lokallagsmøtet, og vi spredte oss ut så vi også var representert hos Sport og i Barn-, Ungdom- og Breddeutvalget. Å arbeide i utvalget

for dommer og utdanning er som å arbeide under en stor paraply. Vi har kunnskap, ideer og bidrag på tvers av utvalgene, og setter pris på å kunne dele våre meninger og erfaringer.

DU I ne Smedbakken du@nihf.no.

Det mest spennende på lokallagsmøtet var nok den kommende strategiplanen. På mini-seminaret for dommer og utdanning tok vi ekstra tak i de områdene som gjelder oss. Vi fikk mange gode innspill, disse er notert ned og sendt inn. Tusen takk for engasjementet! Vi i utvalget ønsker dere en fredfull jul med masse hest, og ser frem til et fantastisk 2020 sammen med dere!

Sportsutvalget Vi er inne i en rolig periode når det gjelder større stevner og arrangement, men det er nå grunnlaget for sesongen 2020 dannes. Som del av denne prosessen er det kommet på plass ny landslagsledelse. Den består av Anne Pedersen og Rune Svendsen. Elitelag og rekruttlag er på plass med mål om langsiktig og god satsing for topprytterne. Terminlista for det kommende året har ligget ute på foreningens nettside en stund. Den er som alltid tettpakka av stevner og arrangement for Norsk islandshestforening sine medlemmer. Sportutvalget har prøvd å følge signalene som kom fram under lokallagsmøtet. De som deltok på vårt viktigste arbeidsmøte gjennom året ønsket seg en lengre konkurransesesong, der stevnene ikke ligger så tett. Det er likevel ikke så enkelt å stekke

ut sesongen når klubbene ikke har mulighet til å flytte på arrangementene sine. Da blir resultatet færre sevner. I disse dager skal vi ferdigstille revisjoner av stevnestruktur, landslagsrelement og andre dokumenter.Vi har tatt med oss gode innspill fra lokallagsmøtet til arbeidet. Et av de første større arrangementene som braker i gang sesongen 2020 er Norwegian Horse Festival i februar. Her må islandshestfolket kjenne sin besøkelsestid. La oss sammen fronte den flotte sporten vår. Det er på den måten vi kan vokse oss større. I vår nye strategiplan setter vi oss høye mål for sporten i Norge. Skal vi nå disse målene finnes det ikke noe annet valg enn å trø til.

SPORT ofrid Aasland sport@nihf.no

Islandshestforum 61

Kontaktpersoner lokallag

Arvakur:

Line Plate Hovdekleiv Skåtanlia15, 3282 Kvelde line.plate.hovdekleiv@larvik.kommune.no Tlf: 982 31 102

Baldur:

Hekla

Grete Knapaas Tlf: 908 30 731 leder.hekla@nihf.no

Hlynur:

Sigrun Gulin Kjellsen, sgk81@yahoo.com Tlf: 480 57 029

Kirsti Vik Hjerkind Kvitdalsvegen 30, 2661 Hjerkinn Tlf: 952 83 506 kirsti@hjerkinn.no

Fakur:

Hrani

Tone Nordfonn Skiensgata 20, 3912 Porsgrunn Tlf: 938 89 362 tone1977@live.no

Faxi:

Terje Gundersen Tlf: 976 29 818 Epost: tj@opsas.no

Hrappur:

Leiknir:

Nina Berglund Ringerud Bevervegen 17, 2847 Kolbu Tlf: 913 45 856 ninaostbye@gmail.com

Røkkvi:

Kristina Madsen Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Saga

Margrethe Engeland Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Torgeir Strøm Tlf: 908 93 963 torgeirstrom@gmail.com

Ingrid Lovise Andreassen 8976 Vevelstad Tlf: 909 24 418 ingrid.lovise@hotmail.com

Sleipnir

Fengur

Hrimfaxi:

Stormur

Mathilde Rosenvinge Høyem Tlf: 454 94 570 mathilderh@hotmail.com

Gandur:

Trine Bergum Røysland, 4990 Søndeled Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Anine Lundh v/Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Hrimnir:

Geysir:

Hugljufur:

Ingunn Håverstad Tronrudveien 39, 3550 Gol Tlf: 472 89 128 ih1972@online.no

Freyfaxi

Eirika Veel Tlf: 944 22 428 eirikajuveel@gmail.com

Gladur

Bente Fjeld, Bonnaveien 24, 1350 Lommedalen Tlf: 413 18 881. mail adr bentefjeld10@gmail.com Kristine Berthelsen 3870 Fyresdal Tlf: 410 21 563 krberth14@gmail.com

Monika Kaald. Geitavegen 173, 7300 Orkange sunnaislandshestforening@gmail.com

Toppur:

Anja Drews Moen, 8100 Misvær Tlf: 464 60 317 anja_drews@hotmail.com

Vestnes:

Anita Høidalen an-hoei@online.no

Ingolfur:

Vestri:

Gloi

Isafold:

Marit Adelsten Jensen Flatås 5282 Lonevåg Tlf: 959 14 742 gustur.islandshestlag@gmail.com www.gustur.no

Sunna

Hørdur

Kariann Skår Sjølingstad Tlf: 916 01 918 nihfbarn_ungdom@hotmail.com

Gustur:

Jan Petter Reisersen Tlf: 920 25 520 jan.petter@drytec.no

Elisabeth Sylte 6391 Tresfjord Tlf: 913 87 062 esylte@hotmail.com

Marianne Kønig 6982 Holmedal Tlf: 986 11 148 mar-koen@online.no

Aurora Buan a_buan@msn.com

Marit Herstad Bråten Tlf: 993 32 683, tiska.dagfari@hotmail.com

Torunn Maria Hjelvik Melsvegen 102 6156 Ørsta Tlf: 916 44 586 torunnhjelvik55@hotmail.com

Astrid Faret Tronesveien 49 4307 Sandnes Tlf: 468 17 171 astridfaret@gmail.com

Vidir:

Jøkull:

Vikingur:

Hilde Kristin Valland Sogndal, 6856 Sogndal hildekvalland@online.no

Ingvild Pharm Bull Kvekeveien 2, 9516 Alta Tlf: 402 16 484 tingeling_bull@hotmail.com Åse Merete K Johansen Kråkebolleveien 73 9104 Kvaløya Tlf: 926 37 099

Villingur

Mari Soot Kristiansen Tlf: 957 81 923 marisootkristiansen@hotmail.com

Islandshestforum 62

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Organisasjonssekretær Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 480 58 008 post@nihf.no

Stambokfører Nils Ole Gilde Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret Postboks 34 3831 Ulefoss Tlf: 359 45 000 stambok@nihf.no

Utvalg avl Leder Sigtryggur Þór Benediktsson avl@nihf.no

Leder Kari Egelandsdal bub@nihf.no

Sportsutvalget Leder Jofrid Åsland Tlf: 938 82 341 sport@nihf.no Medlem Ståle Wangen Mathilde Hjort

Kontrollkomite Ingrid Haugen Morten Møller

Revisorer AS.revisjon

Valgkomite

Utvalg dommer og utdanning

Medlem Trine Lise Bergum Mari Soot Kristiansen

Medlem Inger-Lise Fosmo Faksgaard Tina Oppen

RSK IS NO

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 4 2019 - Årgang 36

Medlem Julie Holtesmo Eline Andreassen

Medlem: Morten Sæterhaug Thomas Larsen

Leder Ine Smedbakken Tlf: 986 04 227

Islandshest NDSHEST LA

forum

Even Hedland Tlf: 908 56 758 even.hedland@nrcgroup.no

Utvalg barn/ ungdom/bredde

RENING FO

Leder

Leder Terje Hagelund

nihf.no Islandshestforum_4-19.indd 1

09.12.2019 14.17

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern.Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør:

Mette Sattrup, Tlf: 900 88 530 Burudveien 16, 1350 Lommedalen forum@nihf.no

Annonseinfo: Islandshestforum: Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden. Annonser på nihf.no: Kontakt redaktør Mette Sattrup

Vara Anita Høidalen

Adresseendring sendes til: Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Neste deadline: 1. februar 2020

Design:

cathrines cmykeri,Cathrine Fuglei chfuglei@gmail.com, Tlf: 907 80 901

Trykk: X-IDE AS,

Tlf: 22 90 39 00, www.xide.no

Islandshestforum 63

Returadr: RETURADR.: Norsk Islandshestforening NORSK ISLANDSHEST FORUM v/Anine Lundh C/O BENTE SKOIE Grimstadgata 30 H TREDAL 0464 OSLO 4520 LINDESNES

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

d og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd. Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt ppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer jevnheter i veibanen.