Islandshest 4-2024

Islandshest

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 4 2024 - Årgang 41

Redaktøren

Det har skjedd noe

Halvårsmøtet er unnagjort. Og det med en følelse av at Norsk Islandshestforening er inne i en god driv. Jo da, behandlingen av Faxi’s søknad om NM, som omtales i dette blad, var noe klønete behandlet. Selv om intensjonen var god, så føles den tuftet på et ønske om at medlemmer på det sentrale Østland har fortinn. Men selv ikke den saken fikk det til å koke på møtet. Meningsutvekslingene var klare og direkte, men den uro og følelsen av ønske om å skape støy man ofte har opplevd på disse møtene, er borte.

For det er ikke til å stikke under en stol at enkelte møter i NIHF har hatt en viss popcorn-faktor. Det har vært en følelse av at egeninteresser og sterke personligheter har samlet flokken for å kjempe gjennom noe som ofte gavner de få og ikke bredden. Den følelsen var der ikke i år.

Snarere var det en ydmyk landslagsleder som påpekte verdien av samhold og å se alle på laget, viste takknemlighet for foreningens ressursbruk og sponsorenes bidrag. En oppbyggende tone.

Styret inngir også til et inntrykk av god samarbeidsånd, rollefordeling og målrettet arbeid for å løfte foreningen, interessen for og sporten med islandhest. Det ga en god følelse i bilen på vei hjem.

En god følelse ga det også å sluttføre årets siste Forum. Til lags åt alle kan ingen gjera, heter det. Men vi håper spennet i reportasjer og nyheter, samt fyldig dekning fra halvårsmøtet faller i smak.

Da gjenstår det bare å ønske en velsignet god jul og et godt og fremgangsrikt nytt år.

Stein L Red.

Steinar Myhre

Leder i Norsk Islandshestforening

Kjære medlemmer!

Hei islandshestvenner. Vi har lagt bak oss en lang sesong med mange gode opplevelser og resultater. Dessverre; også noen episoder som vi godt kunne vært foruten. De fleste av dere er forhåpentlig godt i gang med grunntreningen for neste sesong. Motivasjonen er ulik, utfra hvilke ambisjoner man har. Grunntrening og justeringer er imidlertid viktig uansett hvilket nivå man sikter mot. For elite og landslag regner jeg med at det er VM i Sveits neste høst som har fokus og er det store målet for neste sesong. For tur- og hobbyryttere er det kanskje å få på plass gangartene og kose seg med hestene gjennom en lang høst og vinter som motiverer. Hva vet jeg?

Det jeg vet er at det har vært en travel høst for oss i styret med mange saker å behandle. Jeg nevner noen så de av dere

som ikke hadde anledning til å komme på lokallagsmøtet også kan få det med dere:

• Vi har kjøpt nye passbokser. De ser veldig flotte ut. Vi kommer tilbake til klubbene med informasjon om leie og praktiske avklaringer før nyttår, slik at alt er på plass til sesongen 2025 starter.

• Vi har laget en kommunikasjonsplan som klargjør hvem som har ansvar for kommunikasjonen til de ulike aktivitetene. Dette har vært litt uoversiktlig og gitt rom for misforståelser. Planen blir lagt ut på nihf.no slik at dere ser hvem som har ansvaret for hva. Vi skal også legge inn faner slik at dere får eksempler på kommunikasjonsplaner dere kan bruke i klubbene til større arrangement og stevner. Disse blir nok ikke klare før på nyåret.

• Vi har jobbet intenst med planer for ny ovalbane og nytt pass-strekk i Seljord og vi er kommet langt på vei mot en god løsning. Jeg har trua og håper vi allerede neste år kan få på plass et nytt flott anlegg av internasjonalt format. Fremdeles er det slik at små tuer kan velte store lass og det er noen utfordringer som gjenstår. Jeg opplever Dyrsku’n AS som veldig positive, engasjerte og løsningsorienterte, med et klart ønske om å få det til. Vi jobber ufortrødent videre, sammen med Dyrsku’n AS, og skal være mer konkret så snart det er avklart.

• Vi har hatt møte i Nordisk Islandshestforening i høst og diskutert mange felles saker. Dette er et viktig møteforum for å enes om felles utfordringer hvor de nordiske landene kan stå samlet. Hestevelferd, konkurranseregler og avvikling av Nordisk mesterskap er de viktigste sakene vi diskuterte på høstmøtet. I tillegg ble det selvfølgelig drøftet saker som kommer opp på FEIF-konferansen til våren.

• Til slutt må jeg nevne en ting som ikke er så hyggelig. Styret har fått inn mange varslingssaker. Det er viktig og riktig at uønskede hendelser man har observert eller blitt utsatt for blir varslet (Rykter og udokumenterte påstander er det lite vi får gjort noe med.). Vi kan forsikre dere om at alle varsler blir grundig behandlet og ettergått så langt det lar seg gjøre. Dette er styrearbeid som både er arbeidskrevende og tidkrevende.

På tampen av året vil jeg oppfordre hver enkelt til å ha fokus på det viktigste: Kos dere med hester og hestehold, det gir trivsel og glede i hverdagen!

Med vennlig hilsen Steinar

Hekta på islandshest?

Har sådd noe å bygge videre på

Den siste helgen i november var NIHF samlet til halvårsmøte på Gardermoen. Møtet bar bud om felles fokus for å løfte forening og miljø, og ikke minst en samling om å dra i samme retning.

Forum skal her presentere det som ble tatt opp på møtet. Og det var mye. Interessant informasjon fra styret og utvalg, spennende sponsorarbeid og interessante foredrag.

Blant annet ble det informert om at NIHF

har kjøpt egne passbokser. Disse står foreløpig lagret hjemme hos NIHF-lederen.

- Vi jobber med å utforme en utleieavtale. Den skal være klar til den store passhelgen. Tidligere er passbokser leid inn av private. Det har kostet klubbene opp til 20.000 kroner å leie til nå. NIHF tenker et helt annet nivå. Det skal være en symbolsk sum. Håpet er at det skal få opp interessen for passløp. Men det vil kreve noe av klubbene. De må hentes og kunne brukes. Under den store passhelga skal vi ha opplæring, sa leder Steinar Myhre.

Boksene veier 1250 kilo.

Stabilt

NIHF kunne ellers rapportere om en stabil medlemsmasse.

- Vi holder på medlemmene. Men har ikke klart å øke og det er en ambisjon vi har. Det er jo klubbene som møter de potensielt nye medlemmene. Så

man må ha en bevissthet og strategi i klubbene for å ta dem imot. Minus er skjev kjønnsfordeling. Under 20 prosent menn og gutter, kunne nestleder Heidi Andersen fortelle.

Hun påpekte ellers at NIHF ønsker høy toleranse og et inkluderende miljø. Hun ba også klubbene stille seg spørsmål om det er for høyt fokus på prestasjoner og nok fokus på bredde ute i organisasjonen.

Varslingssaker

Leder Myhre kunne ellers fortelle at NIHF har fått inn en del varslingssaker til styret

- Vi har brukt mye tid på dette og de er fortsatt under behandling. Styret har ikke mandat til å behandle dem, så de må gå til Norges Rytterforbund. Dette fordi NIHF ikke er særforbund. Noen av sakene vil jeg betegne som ille. Samtidig er det tre ting som er viktig i slike saker: Dokumentasjon - dokumentasjon og dokumentasjon, sa han.

Steinar Myhre, leder i NIHF.

Tekst: Stein Larsen

Myhre sa videre at varslingssaker må være selvopplevd eller noe man har sett selv.

- Ikke minst er viljen til å stå i det avgjørende. For det blir ubehagelig. Men

Norsk Islandshestforening skal være en forening der man skal sende ungene med trygg forvisning om at de blir tatt vare på, understreket han.

Varslingssaker ha fem års foreldelsesfrist.

Vil make Pinsestevnet great again

Neste

års pinsestevne kommer lørdag 7. til mandag 9. juni neste år. Ringrevene Even Hedland og Torgeir Strøm har tatt på seg arrangementet.

I et engasjerende innlegg la de ikke skjul på ambisjonene.

- Vi vil tilbake til 250 deltakere. Det tror vi at vi skal få til. Det hjelper ikke hva vi tenker, hva tenker medlemmene. Vi må ha noen innspill, sa de.

Tidligere var Pinsestevnet årets happening i NIHF, men de siste årene har interessen dabbet. Det vil de to snu.

- Vi vil gjøre det stort og til en happening igjen. I den anledning har vi gjort oss noen tanker. Det skal i 2025 være WR-stevne og D-stevne. Og vi lover at invitasjonen kommer tidlig. Så skal vi satse på markedsføring i SOME. Det blir også en god gammeldags rytterfest, oppsummerte de.

De ba også klubbene om hjelp.

- Vi håper klubbene snakker opp stevnet igjen. Det er opp til alle og enhver å gjøre det til en folkefest, slik det var, påpekte Hedland og Strøm.

Bredden

Hilda Vaa ga dem et råd på veien.

- Ha fokus på bredden også. Det snakkes

om rekruttering og konkurransefokus. Jeg tror at om vi skal få Pinsestevnet tilbake der de var, må det være et bredt utvalg av klasser, sa hun.

Elisabeth Saga påpekte prisnivået. - Prisen er utfordringen. For det blir dyrt, for dyrt for mange. Kanskje vi må ha prisforskjeller, der det er dyrere med WRdeltakelse, sa hun.

Det ble også etterlyst kurser, aktiviteter og en egen teltcamp for barn og unge. - I starten var det bare kurs, ikke konkurranser. Kanskje man skulle hatt “ri for dommer”-kurs,sa Tone Kolnes.

Sponsorfokus

Strøm og Hedland snakket også

om sponsorarbeidet i NIHF. I året har foreningen ca 600.000 kroner i sponsormidler.

- Ca 350.000 av dem går til landslaget. Vi jobber med en bank som ny hovedsponsor, som i så fall blir gjeldende fra 2026. Dagens avtaler går ut i 2025. Vi skal gå en runde med dem for å få dem med en runde til, sa de.

NIHF har også inngått en avtale med Choise-hotellene gir billigere hotell for medlemmene.

- Det bør medlemmene merke seg, for det gir gode priser, påpekte de.

Even Hedland snakket om sponsorfokus.

Fokus på bitt:

Engasjerte med bittkunnskap

Den danske veterinæren Christina Suntum har spesialisert seg på bitt og bitttilpasninger. Under halvårsmøtet engasjerte hun med sin kunnskap.

Hun har gitt ut bok om temaet og er en mye benyttet foredragsholder.

- Hvis du tror skarpere bitt er løsningen for at hesten din løper, skal du sette denne boken min tilbake i hylla, startet hun. Suntum tok for seg hvordan bittet virker, som direkte virkende bitt eller indirekte

virkende bitt, samt både direkte og inndirekte. Videre tok hun for seg hvilke krefter som spiller inn når man tar i bittet, bitt-tilpassing, anatomi i munnhulen, praktiske problemer og biomekanikk.

Se

i

bevegelse

Suntum mener det er likegyldig hva slags

hest det er snakk om når man diskuterer bitt.

- Man må se hesten i bevegelse for å vite om det er rett bitt. Det er viktig å se på bittet. Det har to deler. Munndelen og ringdelen. De har forskjellige funksjoner. Hvor tøylen er plassert på bittet avgjør

Veterinær Christina Suntum.

Tekst:

Stein Larsen

trykket hesten kjenner i munnen, sa hun Hun avlivet også det hun omtalte som en myte.

- Det er en myte om at todelte bitt klemmer i ganen. Det gjør de ikke. Men de legger press på tungen og munnviken og gir klemskader, mente hun og lanserte en annen påstand.

- Tredelte bitt passer best på hopper. For de har en tendens til å legge seg på hingstetenner hos hingster og vallaker, sa hun.

Suntum advarte også mot skarpe bitt.

- Jo skarpere man gjør bittet, jo mer motstand får man hos hesten. Jo mer støy man lager i munnen hos hesten, jo mer problemer får man, mente hun.

Tyngre

Suntum hadde også en mening om tungefrihetsbitt.

- De gjør ofte hestene tyngre i hånden. Den henger mer på tøylen. For hesten får ikke laget motpress med tungen til bittet. Dermed faller de frempå. Disse bittene er bra om hesten er lei bitt og trenger noe annet en periode. Men man kan aldri fjerne trykket i munnen. Presset er det samme, bare på et annet sted, påpekte hun.

Bittspesialisten sa videre at indirekte virkende bitt, som kandar og stenger, gir økt press i munnen.

- Rytteren mister da ofte følingen med hesten. Meningen med en kandar var at den skulle hjelpe hesten, det gjør den ikke, mente hun.

Suntum sa videre at hun har sett klemskader på islandshester selv om man har ridd pent og forsiktig.

- Det er bare ikke så god plass i munnen på en islandsk hest. De har også en tendens til å få for små bitt, sa hun.

Munnhulen

Suntum tok også for seg anatomi i munnhulen og hadde noen tips. Hun oppfordret til å sjekke munnhulen ved jevne mellomrom, sjekke adferd ved berøring, se på munnhulens utseende og etter skader etter bitt, samt se etter slitasje på hingstetenner.

Hun tok også for seg underhalsproblemer, og sa de ofte henger sammen med bittproblemer.

- Da slipper hesten også ned ryggen og får dårlig overlinje. Hesten bruker halsen som ballansestang. Hestens underhals skal være helt avslappet, sa hun.

Suntum berørte også hvor stram hun

mener en nesereimen skal være.

- En hest med riktig festet nesebånd får ikke merker etter tannspisser. Da er det brukt feil. Hesten bruker tannspisser til å findele høy. Skader i munnen er det andre årsaker til. Som blant annet stress og nerver fordi de strammer musklene. Men man skal unngå å presse på kinnbenet. Hestene skal heller ikke få blå tunge. Da er nesereimen for stram, slo hun fast.

Et annet moment hun trakk frem var skum fra hestens munn.

- Skummer hesten mye i munnen, er det på grunn av stress eller fordi hesten selv ikke kan styre spyttproduksjonen sin. Suntum tok også for seg om hodelaget er riktig tilpasse.

- Bittet skal sitte slik at det er kontakt uten at det er bevegelig eller er for langt oppe. Man kan lese hestens adferd og se på dem om bittet er problemet. Det kan føre til spenninger i kroppen og igjen haltheter, avsluttet hun.

Christina beskriver Ópal som noe av det beste femgangsmateriellet hun noen gang har hatt.

Norges rytterforbund:

Har fokus på hestevelferd

- Vi har fokus på hestevelferd. Er et ord som må brukes ofte. Slik at det sitter, sa Tine Fossing fra rytterforbundet.

Hun viste til at senest i oktober ble en rideskole lagt ned etter fokus på hestevelferden i media.

- Vi jobber nå med å vise til konkrete tiltak rundt hestevelferd. Blant annet har vi opprettet et hestevelferdsråd. Det kommer også et utdanningsprogram

innen hestevelferd. Vi har fått midler til det fra en stiftelse. Dette skal være nettbasert. Vi er også i ferd med å bygge et kunnskapsbibliotek. Det kommer også en varslingskanal, for å melde brudd på hestevelferd, fortalte hun.

På trappene er også en mulighet for suspensjon i påvente av endelig behandling av saker.

- Avstraffelse av hest utenfor stevner ønsker man også at skal inn i reglementet. Det kan skade sportens omdømme. Dette vil gjelde også islandshestene, fortalte hun.

Fossing påpekte at alle har et ansvar for at det ikke skjer brudd på god hestevelferd.

- Forebygging handler først og fremst om økt kunnskap, sa hun.

Hun trakk også frem at man kan varsle saker via rytter.no. Der kan man velge om varselet handler om hest eller mennesker. På neste side får man spørsmål om hva man vil varsle om.

Rytterforhundet består av 307 klubber og har totalt 30.000 medlemmer. Det er den 11. største av 55 særforbund i Norge. Islandshest er den tredje største grenen i rytterforbundet.

Illustrasjonsfoto

Klart:

Nå kommer den store passhelgen

Dagene 14. - 16.

mars arrangeres den store passhelgen på Biri i et samarbeid mellom Sleipnir og NIHF.

Instruktør Gudmundur Einarsson, Årets trener 2024, Årets rytter og mannen bak Årets hest i Sverige.

- Det blir opplæring rundt alt med pass. Også tidtakerutstyret. Målet er at dette skal bli en spennende helg. For vi ønsker med fokus på pass, ble halvårsmøtet fortalt.

Terminlisten:

Plasseringen av NM skapte reaksjoner

NIHF la frem en svært komprimert terminliste for 2025, der tildelingen av NM skapte temperatur.

Sleipnir fikk NM 2025, og det etter at de ble spurt om det og sa ja. Det var et

ønske fra Landslaget og sportsutvalget og gikk på bekostning av eneste søker, Faxi.

Argumentet var hestevelferd og at de som skal til Sveits får en lang reisevei med Rogalandstur før Sveits.

- Faxi hadde også søkt, men vi landet på Sleipnir hestevelferdsmessig på grunn av fraktdistansene siden VM er i Sveits, sa sportsleder Gry Sørensen.

Det fikk avler, hesteeier, dommer og

veterinær Per Kolnes til å tenne på alle pluggene.

- Jeg trodde vi var kommet litt lengre enn argumentet om at det er langt å reise til Vestlandet. Noen synes det er så forbanna langt å reise til Vestelandet. Men den andre veien er det ok. Skal det bli litt fart i foreningen må man slutte å tenke at det er så langt å reise vestover. Det er det dummeste jeg har hørt, sa han.

Sørensen understreket at det ikke var ment å ekskludere.

- Vi tenkte hestevelferd og at de som skal til Sveits får en lang reisevei. Vi håper Faxi søker neste år. Da skal jeg love dere det. Jeg skjønner det ikke faller i god jord. Vi ønsker ikke å skape noen splittelse, men det er gjort i beste melding, sa hun og levet Faxi NM 2026 over bordet om de søker.

Ellers viser terminlisten at stevene kommer svært tett i VM-året 2025.

- Vi skulle gjerne hatt en større spredning, medga Sørensen.

Landslaget: - Gode til å fremsnakke hverandre

Landslagsleder Ann-Margitt Morstad Hegstad ga halvårsmøtet et innblikk i deres hverdag.

Hun fortalte om fokus på gode verdier, spille hverandre gode og unne hverandre suksess.

- Det handler om topp og bredde - hånd i hånd. Jeg vil si at miljøet i laget er veldig bra og de støtter og hjelper hverandre. Vi må bygge en toppidrettskultur. Men vi har en lang vei å gå. Vi må trene på å jobbe sammen som et lag. Et grep er at vi skal bo sammen og ha felles måltider under VM. Målet er å bli beste nasjon på VM. Er vi flere gode sammen, blir vi også bedre som lag, sa hun.

Mogeset vil også ha lengre sesong.

- Vi må tøye sesongen, så det er mulighet til å konkurrere mer.

Hun spurte videre om lokalklubbene bidrar noe for dem som vil starte i NM. Det kunne Arvakur berette.

- Arvakur har en pott som rytterne kan søke på på slutten av året. Da sender de inn en oversikt over stevne de har deltatt på og hva det har kostet. Så fordeles det ut av posten etter at det er regnet ut en prosentfordeling etter kostnadene og antallet deltakere. Klubben føler det gis tilbake i form av reklame for klubben når de starter på stevnene og at det gir samhold, opplyste de.

Dette mente Hegstad var et eksempel til etterfølgelse.

Ingen har søkt om gædinga i 2025

NM for gædingakeppni henger i en tynn tråd for neste år. Ingen han nemlig søkt om arrangenetet.

- Vil vi ha det. Kan det arrangeres i tillegg til sport. Er det for vanskelig å få til i VM-år?

Det ble klubbene utfordret på.

- Tror mange tenker på banene og at de må være 300 meter. Men man kan fortsatt ha det frem og tilbake på et rettstrekk. Kanskje noen vil arrangere da, sa Tone Kolnes.

Et innspill var å arrangere NM i gædinga etter VM til høsten.

Har skaffet dommere

Sportsutvalget har skaffet dommere til NM i 2025, slik at arrangørene slipper det.

Det ble gjort før det ble avgjort hvem som fikk arrangementet.

Ny seminarserie

Barn ungdom og bredde varsler ny runde med digitale seminarer neste år.

Det kunne utvalgsleder Ida Hansen fortelle. Hun viste til mange faste arrangementer som turkonkurranen og fjellfestivalen. Spesielt førstnevnte er veldig populært. Det er registrert 6144 turer til og med oktober i år.

- Det som er nytt er at vi skal kjøre en ny serie på seminarer. Det blir 13 nye. Blant temaene er skader, regler, takt, world fengur og gangarter. Vi ønsker å filme seminarene slik at alle kan se dem. Dette holder vi på å avklare med foredragsholderne i disse dager, sa hun.

FEIF Youth Cap er for øvrig på Island neste år.

Onlineseminar WF

Avlsutvalget har gjennomført online avlsmøter i 2024. Det har vært populært.

Temaene har vært hvordan fremme avlen, avlsplan og guidelines. Nå planlegges nytt avlsseminar i 2025.

Det er ellers planlagt tre avlsvisinger neste år, også skal det tas ut avlshester til VM. I tillegg skal det gjennomføres unghestskuer. Man vil også ha et avlinnslag på pinsestevnet.

Visningene blir på Løland i mai, Sejord i juni og en før NM. Den er ikke fastsatt.

Trenger flere dommere

- Vi trenger flere dommere og oppfordrer klubbene til å arrangere kurs, sa utvalgsleder

Elisabeth Sylte på halvårsmøtet.

Hun sa at utvalget gjerne hjelper til og diskuterer hvordan dette kan delfinansieres mellom utvalget, klubb og deltaker.

- Det er planlagt et kurs for gædingadommere neste år, sa hun.

Det blir ellers dommerseminar neste år også. Målet er fortsatt kompetanseheving for dommerne.

Dommersituasjonen:

3 Gædinga-dommere

2 FEIF-dommere

22 nasjonaldommere

31 lokallagsdommere

3 nye dommere i år

En eksamen gjenstår

Jobber med formen

Det nye utvalget

“Kompetanse og kommunikasjon” er i ferd med å finne sin form.

Det fortalte leder Anja Carine Aurenes.

- Det er jo et nytt utvalg, så det er mye å forme. Vi arbeider med oversikt, rollebeskrivelse og oppgavefordeling. Så langt er det utarbeidet et kurs i “Bærekraftig hestehold”, fortalte hun. Ellers måtte man avlyse A og B instruktørkurs i 2024.

- Vi jobber ellers med sertifisering av sensorer til intruktøreksamener. Vi skal ha flere kveldsseminarer mot instruktører. Målet er pedagogikk for best mulige løsninger og utvikle for digitale plattformer, sa hun.

Hva er utvalget for Kompetansje og Kommunikasjon?

Utvalget for kompetanse og kommunikasjon er nyopprettet etter årsmøtet i mars 2024, og er NIHF sitt rådgivende organ i utdanningsfaglige spørsmål. Utvalget har ansvar for å modernisere og videreutvikle instruktørutdanningene slik at de er på likt nivå som i de andre FEIF landene. Kurset som tidligere het «hestekunnskapskurs» skal også videreutvikles og heter nå «bærekraftig hestehold: hestevelferd og samfunnsaksept».

Utvalget har overordnet ansvar for at regelverket til Norges idretts- og rytterforbund overholdes, og med dette kontrollere at politiattester, trenerattester og instruktørlisens er oppdaterte. Videre har utvalget ansvar for instruktørseminar hvert år, og sørge for tilbud til instruktører som ønsker å opprettholde sin status som godkjent instruktør under NIHF og FEIF sin instruktørmatrix. I 2024 vil mye av arbeidet bestå i å gjennomføre nye A og B instruktørkurs, samt legge til rette for at instruktørene får deltatt på seminar slik at de får opprettholde sin lisens.

Kommunikasjonsansvarlig i utvalget har fokus på og ansvar for å kommunisere ut viktige saker til NIHF sine medlemmer via sosiale media, særlig Facebook og Instagram. Videre skal kommunikasjonsansvarlig ha fokus på å bidra til markedsføring av NIHF sine planlagte arrangementer, samt sørge for god dekning av disse arrangementene via SoMe.

Anja Aurenes.

Disse ble hedret

Norsk Islandhestforening hedret tradisjonen tro årets beste ryttere, avlere og ildsjel under halvårsmøtet.

En av de gjeveste er prisen som Årets ildjsel. Den gikk til Sleipnirs leder Håvard Jensen.

- Jeg setter umåtelig stor pris på å få tildelt denne prisen, det er veldig

rørende å i det hele tatt bli nominert. Samtidig hadde jeg ikke fått til alt vi har gjort det siste året, med NM som det største uten resten av den fantastiske gjengen i Sleipnir, sier han.

Jensen legger ikke skjul på at prisen motiverer.

- Å bli satt pris på, på denne måten gjør meg veldig ydmyk og motivert for å ta fatt på sesongen 2025 og et nytt NM på Biri, smiler han.

Storeslem

Liv Runa Sigtryggsdottir hentet seg to

premier da avlen skulle hedres. Prisene for Årets norskfødte hoppe og Årets hoppe ble med hjem til Telemark.

Det satte den talentfulle rytteren pris på.

- Det er selvfølgelig veldig stas å motta slike priser. Dette er andre året på rad at Milljón får tittelen Årets hoppe, sier hun.

At hoppen står hennes hjerte nær er det ingen tvil om.

- Å få en slik pris krever at hesten både har prestert på avlsbanen og konkurransebanen, noe hun virkelig har

Tone og Per Kolnes ble årets avlere.

gjort. For meg er hun «one in a million» og jeg gleder meg til å fortsette å utvikle henne frem mot neste stevnesesong, smiler hun.

Hoppet i det

Prisen som Årets nye avlsrytter gikk til Hanne Kjærstad Helgerud, som hoppet i det og viste sin egen hest.

- Jeg setter veldig pris på å få denne prisen. Det betyr mye for det gir motivasjon til videre trening. Dessuten er det er gøy å bli lagt merke til blant de profesjonelle og det gir enda mer motivasjon til å ri avlsvisninger igjen, sier hun.

Hun påpeker at en slik pris jo nettopp for dem som prøver seg på noe nytt og er uerfarne.

- Det å bli tatt så godt imot og veiledet i forkant betydde mye for meg og gjorde at jeg turte å melde meg på. Utvalgsleder Rasmus Jensen var veldig ålreit der i forhold til å veilede meg til å skjønne regelverket, forteller hun.

Under selve visningen fikk hun mange gode råd og tips fra publikum, arrangørene og andre visningsryttere.

- Dette betyr mye og gjør at man føler seg inkludert! Jeg håper dette kan inspirere andre, for man trenger ikke nødvendigvis være en veldig erfaren visningsrytter for å gjøre dette, du trenger bare en hest, sier hun.

Ellers kunne Per og Tone Kolnes smykke seg med tittelen årets avlere.

Årets priser 2025

Ti år med lykkelige ryttere og hester

på Losby Ridesenter

Losby Ridesenter markerer ti-årsjubileum, og for grunnlegger Nadia Torsvik er engasjementet like sterkt som da hun startet som 24-åring. Med et stort fokus på hestevelferd har hun skapt en rideskole der flere av islandshestene som var med fra starten, fortsatt er trofaste tjenere.

- Jeg startet først på en rideskole som seksåring med andre hesteraser. Der ble jeg litt skremt og gikk videre derfra til Åsli, som drev på Skjetten, i nærheten av her. Det var mye hyggeligere der og jeg var der noen år før jeg begynte på en liten rideskole hos Kari Mette Sætre i 2001. Da var jeg elleve år. Der tok interessen av og to år senere kjøpte jeg en av rideskolehestene derfra. Stjarna ble min første hest, og hun har jeg enda, forteller Torsvik med et smil.

Det var først og fremst Stjarna som gjorde Torsvik forelsket i islandshesten.

- Det var jo egentlig henne jeg falt for. Men rasen har et godt lynne, og jeg syntes tølt var gøy. Det er generelt hyggelige hester med mye krutt i liten kropp, understreker hun.

Hun hadde også, som de fleste, en liten periode hvor hun ville holde på med sprang. Det tok derimot ikke lang tid før hun var tilbake på islandshestene.

- Hestene var ikke så hyggelige, så det var ikke så gøy likevel. På videregående gikk jeg hestelinja, så jeg har vært borti litt andre raser gjennom de to årene, forteller hun.

Gjennom årene har Stjarna vært en viktig følgesvenn. Hun har rukket å bli 30 år, men lever fortsatt i beste velgående.

- Det å få kjøpe yndlingshesten som 13-åring og fortsatt ha den som 34-åring har hatt mye å si. Stjarna har vært med meg gjennom barneårene, i en vanskelig tid og inn i voksenlivet. Så det har betydd alt for meg, innrømmer hun.

Losby Ridesenter fyller ti år i år! Foto. Privat.

Anette Andersgård Helle

Hun setter pris på alt hestene har lært henne. Hun har mestret, fått venner for livet og en jobb hun er takknemlig for.

- Jeg er veldig glad for det gode miljøet. Det har også vært viktig gjennom oppveksten. Mange av mine nærmeste venninner har jeg fra oppveksten i stallen, forteller hun.

I 2014 overtok Torsvik Losby Ridesenter da Sætre flyttet videre, men at det skulle ende sånn hadde hun ikke trodd.

- Jeg skulle egentlig ikke jobbe med hest, men de som leide ut stallen, og de som allerede var der, ville gjerne at jeg skulle ta over. Så da ble det slik, sier hun.

Hun hadde skaffet seg kontakter fra rideskolen gjennom jobben som instruktør. Det hjalp henne i oppstarten.

- Jeg hadde litt tanker om hva jeg ville ta med meg, og hva jeg ville gjøre annerledes. Siden jeg hadde jobbet som instruktør i fire år var jeg litt inne i det med kommunikasjon med foreldre og elever. I tillegg visste jeg hvilke hester som fungerte og ikke fungerte i skolen, sier hun.

Oppstarten var langt fra enkel. Hun startet opp i en alder av 24 år og hadde mange ambisjoner om hvordan det skulle bli.

- Det var mye å sette seg inn i, så det ble en bratt læringskurve. Jeg møtte en del motstand på idéene mine, så jeg måtte få med meg de folkene som hadde troa. Alle andre fikk heller finne det som passet seg selv best. Når jeg startet et nytt firma og var mye alene ble det mye jobb. De første årene jobbet jeg mye og måtte i tillegg ha annen jobb ved siden av, forteller hun.

Etter hvert som årene har gått, har hun funnet ut av hvilke løsninger som er lure. Hun har tiltrukket seg mennesker som tenker på samme måte og har vært villige til å bidra til realiseringen av hennes idé.

- Jeg har hjelpsomme, fine mennesker rundt meg som stiller opp. De er med på å gjøre det det bra. Det er noe helt annet nå enn de første årene. Nå går tingene nesten av seg selv. Jeg har en stor gjeng rundt meg, som stiller opp og hjelper til med en finere hverdag, sier hun takknemlig.

Tekst:

Rideskolen har ryttere i alle aldre. Mange av dem har også fått smaken av å konkurrere. Foto. Privat.

Hygge i stallen hos Losby. Foto. Privat.

Losby

Malene Høgvall Nilsen har vært med helt fra starten av og var med på å realisere drømmen.

- Hun er instruktør i rideskolen og min høyre hånd. Ved siden av har jeg firefem som jobber timesbasert. Flere av de har tidligere vært elever og begynte å ri hos oss som barn. Noen hjelper til med rideturene og andre med rideskolen. I tillegg har jeg en gjeng med oppstallører og fórryttere som hjelper til mye. Vi er en fin samling av folk, som passer på hverandre og sørger for at det går som det skal, konstaterer hun.

På ridesenteret er det en klar visjon –hestevelferden skal stå i sentrum.

- Rideskolehester kan ofte bli sure og leie, og derfor ikke være hyggelige hester. Jeg har alltid ment at rideskolehester som har det bra og ikke har det vondt, ikke burde ha noen grunn til å ikke være blide og fornøyde med jobben sin, sier hun.

Systemet hun har satset på, og som har vist seg at fungerer, er nøye oppfølging av hestene.

- Det er skoing hver sjette uke og kiropraktor fire ganger i året. Det koster litt, men lønner seg i lengden. Vi har tilpassede kvalitetssaler, saltilpasning hvert år, tannbehandling og jevnlige rutinesjekker for halthet. Hestene står på utegang i en stor flokk, med termobar og oppvarmet vann. Utegangen er oppgruset for å sikre godt underlag. Det er også et skur med halm, og mulighet for å ta dem inn ved behov, forteller hun og fortsetter:

- Fôringen er tilpasset og beregnet med fôrplaner, med mål om at de skal ha mest mulig tyggetid uten overvekt. Vi passer på treningen, med mye variasjon. Mye fokus på klassisk dressur for å bygge opp hestens fysikk, og vi lærer det bort til elevene på rideskolen. Vi jobber med gangarter, bomarbeid, galopp og skogsturer, så de har det variert. Vi varierer på utstyret, så de kan bruke forskjellige saler, bittløst og ulike typer bitt. Alt etter hva hesten trives best med.

Valget av hester er også viktig.

- Mange kjøper unge hester og tenker at de skal vare lenge, men vi opplever at en ung hest kan bli lei fordi den ikke

Tekst: Anette Andersgård Helle

forstår oppgavene. Vi kjøper voksne vallaker mellom ti og 15 år, med god grunnutdanning, helst med gode gangarter, og som forstår hva som forventes. De har god nok kvalitet til at de kan ris på kurs og stevner av våre instruktører og elever, i tillegg til å være snille, trygge læremestere i rideskolen. De kan ris litt av den som skal starte noen uker før stevnet, og ender ofte med ganske så gode resultater. Flere havner ofte i A- og B-finaler på et ok nivå, understreker hun.

Hestene hos Torsvik trenger ikke å byttes ut fordi de blir lei eller ikke trives. I motsetning til mange rideskoler som ofte skifter ut hestene, har dem hestene livet ut.

- Jeg tror det lønner seg i lengden å legge mye ressurser i rideskolehestene man har, så de holder seg friske, smertefrie og trives i jobben sin så lenge som mulig, i

stedet for å bytte de ut. Det første teamet jeg kjøpte med skolehester går fortsatt i rideskolen, og trives godt med jobben sin enda. De er nå oppe i 20-årene alle sammen, men går som bare det, forteller hun.

Siste del av konseptet er at rytterne utdannes til å ri på en måte som er best for hestene.

- Hvordan man rir har stor betydning for at hestene skal bli sterke og ha det bra. Rytternes ambisjoner får ikke gå på bekostning av hestens velferd. Hvis de vil trave, galoppere og hoppe tidligst mulig, før de er flinke nok til å balansere hesten, får de beskjed om å finne et annet sted å ri. Vi ønsker kunder som er opptatt av hestens velferd, sier Torsvik.

Hun opplever at folk utad er positive og kundene er fornøyde.

Idylliske Losby Ridesenter. Foto. Privat.

- For kundene våre har vi rykte på oss for å ha snille og trygge hester som de lærer mye av. Vi får ofte de engstelige rytterne som har hatt dårlige opplevelser. Hestene våre finner ikke på noe tull, de er bare snille. Det er derfor veldig trygt. Vi er også på stevner med skolehestene, og får ofte positive tilbakemeldinger. Hestene gjør det ganske så bra på stevner, og det er veldig moro å kunne ri stevner og til og med finaler på en hest som går i rideskole resten av året, smiler hun.

Elevene har lært seg hva bra hestehold er, og har ved flere anledninger hatt et tøft møte med virkeligheten.

- Hvis de har vært på rideleir andre steder, blir de sjokkerte. Våre elever vet at det ikke er normalt med en hest som biter og bukker – da har ikke hesten det bra. Flere steder er instruktørene unge og uerfarne, og det kan være lite hyggelig stemning. Rytterne får mye kjeft. Vi prøver å være milde og pedagogiske. Vi vil at de skal ha det fint hos oss, sier hun.

Etter ti år som driver av ridesenteret har hun lært masse. Både om seg selv og driften.

- Det viktigste har vært å aldri gi seg. Jeg har lært meg å stå i det uansett hvor vanskelig det er og i stedet finne løsninger. At det kom til å gå visste jeg ikke da jeg startet. En ting er å ha en idé, men det er noe annet å faktisk gjennomføre det - spesielt med tanke på økonomien. Flere rideskoler sliter økonomisk, og da sparer dem på ting. Jeg bruker penger på hestene og tror det lønner seg i lengden. Jeg setter hesten først og prioriterer

det de trenger, og det går fortsatt rundt økonomisk. Det synes jeg det har vært fint å se, understreker hun.

Med sin gode visjon og drivkraft har hun opparbeidet et sted der barn og unge ønsker å være. Det har gitt resultater.

- Vi har ventelister som er to år lange. Det startet med 40 elever og nå har vi nærme 100 elever innom i uka. De fleste er opptatte av at dyrene skal ha det bra, og da ønske dem å være et sted der dyrene har det bra, konkluderer hun.

Senteret har åtte til hester som går fast i rideskolen. I tillegg har de noen innbytter som kan avlaste hestene ved behov.

- Vi har ikke mer enn seks elever per time, slik at vi kan ha god oppfølging av hver ekvipasje. Vi har rideskole fra mandag til torsdag. Da har vi tre timer hver av de dagene, og noen dager har vi én ekstra time. Vi rullerer slik at hestene går to til tre timer hver. De skal ha en fridag i løpet av uka. På fredager har vi fôrrytter, og i helgene arrangerer vi rideturer. Mange av deltakerne som kommer da er fra utenfor

Tekst: Anette Andersgård Helle

Fornøyde ryttere og rideskolehester. Foto. Privat.

Rideskolehestene får trent variert. Foto. Privat.

rideskole, og det er populært blant de voksne å ri på tur i helgene, forteller hun.

Planene videre er å fortsette driften som før, men hun jobber hele tiden med å utvikle tilbudet videre.

- Etterspørselen blir større og større, og vi har allerede mange aktiviteter. Alt er egentlig allerede ganske fullt, så vi prøver å finne nye områder å satse på. Jeg har en mastergrad i læringspsykologi og har jobbet på Gaustad sykehus med hesteassistert terapi. Derfor har vi satset litt på et terapitilbud, men jeg ønsker å få til mer av dette. Foreløpig har vi et lite tilbud, men det er privat og krever

privat betaling. Det er ikke så lett, siden det ofte handler om sårbare grupper. Vi har også en avtale innen psykiatri og et pedagogisk opplegg for skolevegrere. Det er tilbud vi gjerne ønsker å få til enda mer av. Tilbudene vi har blir skreddersydd etter behovet til de som tar kontakt, avslutter hun.

Sommer og sol, det er et herlig liv for hestene som er i rideskolen til Nadia.

Tekst: Anette Andersgård Helle

Rideskolehest eller ikke, hestene fra Losby gjør en flott figur på stevneplassen også.

Tekst: Anette Andersgård Helle

Legges ned:

Avvikler viktig forskning på hest

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er i akutt pengenød. Nå går det ut over forskningen på ernæring hos hest ved Senter for Husdyrforsøk.

Det bekrefter NMBU overfor Trav365.

- Hesteforskningen med bruk at fistulerte hester innen ernæring på NMBU skal legges ned i 2025, medgir pressevakt Per Christian Langset.

Spare

Bakgrunnen for denne avgjørelsen er den økonomiske situasjonen til universitetet og fakultetet som drifter stallen.

Universitetet leverer blodrøde tall og nå skal det spares. En situasjon de ikke

er alene om, men som preger de fleste norske universiteter og høyskoler.

- Fakultetet som drifter stallen, er i omstilling på grunn av svært utfordrende økonomi. Driften av stallen er kostbar, og en videreføring krever også investeringer. På bakgrunn av muligheter for eksternfinansierte forskningsprosjekter, behov i undervisning, og økonomi har det blitt besluttet å legge ned stallen, forklarer Langset.

Dette er kun relatert til ernæringsforskning hvor det benyttes fistulerte hester. Det er dette som har gjort forskningssenteret på Ås unikt i Europa. En fistel er et hull som er operert inn til fordøyelsessystemet til dyret og kan åpnes fra utsiden. Det gjør det mulig å studere hvordan fôret brytes ned i kroppen til dyret.

- NMBU har fortsatt annen type forskning på ernæring hos hest, og verken det eller andre forskningsaktiviteter knyttet til hest vil bli påvirket, lover Langset.

Tekst: Stein Larsen

Store underskudd

I det hele tatt har økonomien galoppert av sted etter at NMBU, som teller sju fakulteter hvor Veterinærhøgskolen er et av disse, flyttet til nye lokaler på Ås. Nå må det kuttes på flere fronter.

Underskuddet i 2023 var på 27 millioner kroner.

Etter at man flyttet har også Dyresykehuset opplevd utfordringer. Kunnskapsavisen Khrono skriver at Dyresykehuset sliter med å skaffe seg det samme inntjeningsnivå og kundegrunnlag på smådyr, som de hadde da man var lokalisert sentralt i Oslo på Adamstuen. Det har påvirket resultatene negativt.

Totalt er det brukt 8,5 milliarder på å bygge den nye veterinærbygget, som huser både Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet. Det sto ferdig i 2020.

NIHFs avlsleder flytter til Danmark

NIHFs avlsleder Rasmus Bovbjerg Jensen flytter til Danmark ettersom hans arbeidsplass i Norge legges ned.

Jensen har siden 2016 jobbet ved Norges miljø og biovitenskaplig universitet (NMBU) på Ås, hvor han har bygget opp forskningsfasiliteter i verdensklasse og hentet millioner av kroner til viktig ernæringsforskning på hest.

- Fasilitetene ved NMBU er unike i verden, og hestene har bidratt med verdifull grunnleggende forskning innen ernæring. En politisk beslutning på Fakultet for biovitenskap ved NMBU om mulig avvikling hestefasilitetene og en langvarig prosess pregte av uvisshet, gjorde valget enkelt da jeg fikk tilbud om en stilling ved Aarhus Universitet i Danmark. Der bygger de opp kompetansen på hestevitenskap, forteller han.

Han mener fakultetet for biovitenskaps beslutning om avviklingen av hestefasilitetene, som også er endt med oppsigelser, er et stort tap for hesteforskningen i Norge.

Men NIHF kan glede seg over at Rasmus fortsetter som avlsleder resten av perioden han er valgt for, det vil si frem til årsmøtet i 2026.

Rasmus Bovbjerg Jensen.

Nye mål med ny makker

Nathalie Røe Skavnes debuterte i sitt første internasjonale mesterskap i august, da hun representerte Norge på Nordisk i Herning. Nå har hun oppnådd en prestisjefylt anerkjennelse ved å bli lagt merke til for god og harmonisk ridning. Med en ny hest, Nói fra Jakobsgården, som har medaljer fra både Nordisk og VM, er planen å satse videre mot nye høyder.

- Mamma og pappa har alltid hatt hest, så jeg har vært i stallen hele livet. Likevel startet jeg ikke ordentlig med hest før jeg var rundt ti år. Da begynte jeg å ri fast og bidra med stallarbeidet, forteller Røe Skavnes.

Foreldrene sin interesse gjorde at det aldri var noen tvil om hva hun skulle holde på med. Det var islandshestene som gjaldt, også for henne.

- Bortsett fra én shetlandsponni jeg hadde

da jeg var liten, har det aldri vært noe annet enn islandshester. Foreldrene mine har kun drevet med hest som hobby og brukt dem mest til turridning. De har kun hatt islandshest, så det var naturlig at det ble det på meg også, smiler hun.

Nathalie Røe Skavnes på Nordisk i sommer. Foto: Privat.

Hun liker rasen godt.

- Islandshester er veldig trivelige, og tølten og gangartene gjør det ekstra morsomt, smiler hun.

Hjemme på gården på Vestnes har 14-åringen og familien ti egne hester.

- Det er en blanding av hobbyhester, unghester og avlshopper, forteller Røe Skavnes og legger til:

- Smári frá Steinnesi står oppstallet hos Stian Pedersen.

Hun legger ikke skjul på at hestene betyr mye i en travel hverdag.

- Stallen er et sted der jeg kan koble av fra skole og andre ting, understreker hun.

Røe Skavnes har igjen ett og et halvt år av ungdomsskolen. Dermed må hest kombineres med skolearbeid.

- Når jeg kommer hjem, går jeg i stallen og rir fire-fem hester hver dag nå gjennom vinteren. Jeg er også ofte innom stallen til Stian for å hjelpe til, før jeg drar hjem for å fóre hestene. Mamma og pappa hjelper også mye til, så jeg prøver å planlegge slik at jeg får tid til lekser og skolearbeid på kvelden, forteller hun.

Tidligere i år fikk hun oppleve en drøm gå i oppfyllelse. Hun fikk reise til Herning i Danmark sammen med 22 andre representanter fra Norge. Det for å delta i Nordisk med Smári.

- Det var en fantastisk opplevelse. Veldig stort og spennende, med mange nye erfaringer, smiler hun.

Under norgesmesterskapet mistet hun derimot troa på at det ble tur til Danmark.

- Det gikk ikke som jeg hadde håpet, og det ble en del tull i galoppen. Derfor var jeg ikke helt sikker på hvordan det ville gå, men heldigvis gikk finalene bra. Da fikk jeg tilbake troa på at det kunne gå hele veien, sier hun.

- Jeg hadde vært fornøyd om det ikke skjedde før neste år også, understreker hun.

I T1 tok duoen seg videre til finalen og havnet på en fjerdeplass. Det var ikke langt unna finale i V1, men slik ble det ikke.

Før sesongen startet hadde hun ikke satt Nordisk som et mål.

Tekst: Anette Andersgård Helle

Nathalie og hennes nye kompis, velkjente Nói. Foto: Privat.

Tekst: Anette Andersgård Helle

- Spesielt tølten gikk bedre enn jeg hadde forventet. Jeg hadde håpet på bedre resultater i firegangen, men det var utrolig gøy å nå en finale og få ri der. Hele opplevelsen var fantastisk, men finalen var det største, mimrer hun. Hun fokuserte på å ri som hun hadde gjort hele sesongen.

- Jeg ville gjøre alt mest mulig likt. Samtidig som det var viktig at hesten skulle ha det gøy og føle det var positivt, sier hun.

Sammenlignet med stevner hjemme i Norge var det mer publikum enn hun var vant til.

- Jeg var likevel ikke så nervøs og koste meg veldig med å ri der. Publikum var med, og det var en spesiell opplevelse å høre applausen. Når jeg red ut på banen var jeg veldig fokusert, forteller hun.

Røe Skavnes er takknemlig for at hun fikk være en del av laget, og dro hjem med nye erfaringer og et minne for livet.

- Nordisk varer mye lenger, og det er et helt annet samhold på landslaget. Vi var sammen hele tiden, med mange felles måltider og sosialt samvær i stallen. Jeg kjente de fleste juniorrytterne fra tidligere stevner. Vi var en fin gjeng fra Norge, smiler hun.

Det er ikke bare i Nordisk det har gått bra for den hardtsatsende 14-åringen. Det har blitt lagt merke til. Under Midt-Norsk Mesterskap fikk hun Feather Prize, senere fikk hun prisen for Upcoming Star under NM på Biri. Nå har hun kommet på Feif sin liste over god og harmonisk ridning.

- Det har gått mye bedre enn i fjor, med en sterkere og mer positiv hest. Det var en stor opplevelse å bli norgesmester i T1, som har vært min svakeste disiplin. Alt klaffet den dagen, selv om været var dårlig. Hesten er ikke så glad i det, så jeg hadde ikke forventet å vinne, understreker hun.

Hun avsluttet sesongen med å kjøpe seg

Nathalie og Smári.

Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal.

Tekst: Anette Andersgård Helle

ny hest. Hos Stian Pedersen fikk hun ri Nói fra Jakobsgården i vinter. En hest alt klaffet med.

- Siden vi skulle selge Gorgeir var jeg på utkikk etter en ny hest. Da falt valget på han. Jeg har alltid hatt god kjemi med han, så det var det som avgjorde. Han er fantastisk snill, veldig morsom å ri og utrolig arbeidsvillig, forteller hun.

Nå skal hun bruke tiden godt på å forberede hesten til neste år.

- I vinter handler det om å bli kjent med hesten og trene godt. Neste år planlegger jeg å konkurrere i T2 og F1 med han, og T1 og V1 med Smári, forteller hun.

Hesten fortsetter å stå oppstallet hos Pedersen.

- Der trives vi veldig godt. Det er et bra samhold og sosialt miljø i stallen, noe som er annerledes enn hjemme, hvor jeg stort sett er alene i stallen, konstaterer hun.

Pedersen har vært Røe Skavnes sin makker i mange år, og har viktig for suksessen.

- Først og fremst er jeg veldig takknemlig for tilliten av han til å kjøpe Nói. Stian har

vært viktig for meg, og jeg er heldig som får ha han som mentor, understrekker hun.

Videre fortsetter hun å jobbe på for å nå målene sine. Nordisk var et av målene, nå har hun satt kursen mot andre mål.

- Drømmen er VM en gang i fremtiden. Jeg vil satse de neste årene, og etter ungdomsskolen vurderer jeg å ta et friår for å fokusere på hest. Jeg ser for meg å jobbe på stall og satse videre derfra, sier hun avslutningsvis.

Nathalie og Smári på Nordisk. Foto: Tølt.no

Spot On Harmony:

Harmoni i fokus for dommere og trenere

Høsten 2024 arrangerte Norsk Islandshestforening et seminar for dommere og instruktører. Målet var å styrke forståelsen for hva harmonisk ridning innebærer og hvordan denne kvaliteten kan fremmes gjennom dømming og undervisning.

Seminaret fant sted på Hrímnir Islandshestforenings anlegg og tok utgangspunkt i de offisielle guidelines for dømming, med fokus på hvordan disse kan brukes som et verktøy for å oppnå større bevissthet om harmoni, balanse og samspill mellom hest og rytter. Seminaret åpnet med et inspirerende foredrag av Olil Amble og Susanne Braun. De la grunnlaget for diskusjonen om harmonisk ridning og dommerrollen, med særlig vekt på hvordan vi kan evaluere ekvipasjer på en rettferdig og helhetlig måte.

Deretter fulgte en praktisk sesjon der en gruppe ryttere red programmer som ble vurdert av dommere og instruktører både fra innsiden og utsiden av ovalbanen. Denne delen var spesielt verdifull, da det

ga deltakerne muligheten til å observere og analysere ulike ekvipasjer i sanntid. Programmene ble også filmet, noe som la grunnlaget for en grundig gjennomgang og diskusjon dagen etter.

Analyse og Fordypning

Den andre dagen startet med at deltakerne, i fellesskap, analyserte de innspilte ridningene. Dette skapte en arena for faglig utveksling, hvor både styrker og forbedringsområder i dømmingen ble diskutert.

Felles gjennomgang av videoer bidro til en dypere forståelse av hvordan harmoni, balanse og samspill kan vurderes i praksis. Olil og Susanne fortsatte deretter sitt foredrag, med fokus på hvordan guidelines kan anvendes som en felles

Foto: Ina Cecilie Riis

plattform for å fremme kvalitetsridning. De fremhevet hvordan man kan dømme med et åpent sinn, samtidig som man beholder objektiviteten og vektlegger ekvipasjens positive sider.

- Hva betyr egentlig harmoni i ridning?

Dette var ett av de sentrale spørsmålene under seminaret. Harmoni handler om mer enn det visuelle inntrykket av en ekvipasje. Det er en følelse som oppstår når hest og rytter samarbeider sømløst, uten tegn til stress eller konflikter. Det er den perfekte balansen mellom teknisk dyktighet, fysisk kapasitet og emosjonell forbindelse.

For at hesten skal kunne prestere harmonisk, må den utføre oppgavene med glede, avslapning og balanse. Harmoni kan beskrives som en kombinasjon av flere viktige faktorer: riktig balanse, avslapning, letthet, rytme og selvbæring. Når disse elementene er til stede, ser vi en ekvipasje som beveger seg med en naturlig eleganse og flyt.

Verktøy

Seminaret tok for seg hvordan guidelines kan brukes som en felles plattform for dømming og trening. Dette er ikke bare tekniske retningslinjer, men også et verktøy for å forstå og evaluere ridning på en mer helhetlig måte.

Noen av hovedpunktene som ble diskutert:

Dømming med et åpent sinn: Dommere bør møte hver ekvipasje uten forutinntatte meninger. Det handler om å vurdere det man faktisk ser, som om det er første gang man ser hest og rytter sammen.

Dette sikrer en mer rettferdig og objektiv vurdering.

Se etter det positive: I stedet for å fokusere på feil, bør dommere fremheve styrkene i en prestasjon. Dette gir et mer konstruktivt grunnlag for karaktersetting og tilbakemelding.

Bygge grunnmuren: Guidelines er ikke bare for dommere – de skal også være et verktøy for ryttere, trenere og avlere. Gjennom å bruke disse aktivt kan vi alle bidra til å løfte kvaliteten på ridningen.

Overganger og samspill

Overganger er et nøkkelområde for å vurdere både harmoni og samspill. En overgang er mer enn bare et bytte av gangart; det er et speil på rytterens ferdigheter og hestens balanse. En god overgang er flytende, jevn og viser at hesten er forberedt på neste oppgave. For eksempel ble det under seminaret diskutert hvordan overganger mellom tølt og skritt kan avsløre mye om hestens avslapning og rytterens evne til å kommunisere effektivt. En god overgang krever at hesten bærer seg selv, at energien kommer bakfra og at rytteren gir hesten nok tid til å fullføre bevegelsen uten stress.

Et annet sentralt tema var hvordan ryttere kan bygge opp hestens ferdigheter gjennom systematisk trening. Pyramiden av trening starter med rytteren selv. Et balansert og avslappet sete gir grunnlaget for effektiv kommunikasjon med hesten. Videre handler det om å etablere jevn kontakt og connection. Dette oppnås

når energien fra hestens bakbein føres gjennom kroppen og til rytterens hånd, og kontakten er elastisk og myk. Et vanlig problem er at ryttere starter i feil ende, noe som kan føre til at hesten mister balanse, gaping etc.

Galopp

Galoppen fikk et eget fokus på seminaret, da denne gangarten ofte avslører utfordringer i ridningen. Galopp er en kompleks bevegelse som krever styrke og fleksibilitet i hestens rygg og mage. For at galoppen skal være harmonisk, må hesten bevege seg med avslapning, energi og riktig balanse.

Seminaret viste hvordan små justeringer i rytterens sete kan ha stor betydning for hestens evne til å galoppere korrekt. En rytter som er for fremoverlent eller stiv i setet, kan forstyrre hestens bevegelser og føre til at den “løper” i galoppen. En balansert rytter hjelper hesten med å opprettholde selvbæring, noe som igjen fører til en jevnere og mer harmonisk galopp.

Et videre gjennomgående tema var hvordan vi som dommere, trenere og ryttere kan bidra til å fremme holdbare hester. Dette innebærer å trene hestene på en måte som styrker deres fysiske og psykiske helse, og som gjør dem i stand til å prestere på et høyt nivå over tid. Holdbarhet handler også om å skape positive opplevelser for hestene. En hest som trives med arbeidet sitt, vil vise større villighet og glede i prestasjonene. Derfor er det viktig at vi som ryttere ikke rir hesten over evne, men i stedet lar den jobbe i sitt naturlige tempo og balanse.

Veien Videre

Høstens seminar var en inspirerende påminnelse om hva som virkelig betyr noe i sporten vår. Det handler ikke bare om tekniske ferdigheter eller høye karakterer, men om å skape et miljø der både hester og ryttere kan vokse.

Ved å sette harmoni i fokus, både i dømming, instruksjon og trening, kan vi bidra til å løfte sporten vår til nye høyder. La oss alle ta med oss dette budskapet inn i hverdagen – enten vi sitter i dommerstolen, underviser ryttere eller selv er på hesteryggen. Med større fokus på samspill, balanse og harmoni kan vi gjøre en forskjell for fremtidens islandshester.

Foto: Ina Cecilie Riis

- Alltid vært islandshest

Pernille Hansen Christiansen har hatt en fascinasjon for islandshester siden hun var liten. Nå satser hun for fullt i konkurranseverdenen. Med to talentfulle hester klare for en ny sesong, ser Pernille fremover med målrettet fokus. Med støtte fra familien, balanserer hun skole og hestelivet - en livsstil som krever dedikasjon, men gir stor glede og spenning.

- Mamma og pappa ble skilt da jeg var liten, og etter hvert ble pappa sammen med Tina Oppen. Hun har alltid drevet med islandshest, så da endte jeg opp med å begynne. Jeg red litt når jeg var liten, men hadde en pause. Da jeg begynte igjen, ble det interessant. Jeg hadde en hest som het Frár, som jeg red i

barneklassene. Det var han som startet det hele i 2019. I fjor var jeg første året jeg red som junior. Da red jeg på Tristan, som jeg har lånt siden høsten i 2022, forteller hun.

Faren til Hansen Christiansen flyttet inn på et småbruk sammen med Oppen, og bygget stall og gjorde det mulig å ha

hestene hjemme. Det gjorde alt lettere.

- Det har alltid vært islandshester, og ingen andre raser. Det er det vi har hatt hjemme. De er litt mindre og lettere å håndtere. I tillegg liker jeg konkurransebiten og hvordan hestene beveger seg. Særlig tølt er gøy, smiler hun.

Pernille fikk delta på WorldToelt i Odense i ung alder. Foto: Privat

Tekst: Anette Andersgård Helle

Hun kombinerer hestene med å gå på skole ved siden av. Siden skolen er der moren bor, får hun ikke vært i stallen hver dag.

- Jeg bruker mye tid på hestene og pleier å være der fire ganger i uken. Da er jeg der mange timer. Ellers får jeg hjelp av Tina, som hjelper meg med å trene hestene, forteller hun.

På stallen er det totalt tre konkurransehester. To av dem, Bakkus fra Grundet Hus og Gimsteinn fra Hennum, skal Hansen Christiansen ri neste år. Det er to hester hun ikke har vært i banen med tidligere.

- Bakkus fikk vi høre at skulle lånes ut, så pappa og Tina reiste til Bergen for å prøve ham. De likte han godt og han ble med hjem. Gimsteinn kom hit for noen måneder siden. Vi så ham på Nordisk. Da var han til salgs og vi fikk prøve ham der. Første gangen jeg møtte ham, la han hodet på skuldrene mine. Vi var på utkikk etter en ny, da Tristan begynte å bli gammel, forteller hun.

Tristan från Jarde har hun ridd gjennom to sesonger. Det har sørget for mange opplevelser og minner for livet. I fjor sikret de seg to gull under NM, og Hansen Christiansen ble nominert til årets juniorrytter. I år fikk de delta i Nordisk, hvor de kom seg til A-finale i T2.

- Årets sesong har vært litt opp og ned, men det har gått greit. Tristan har begynt å bli gammel, og det merkes. Så etter Nordisk var han ferdig. Vi har hatt gode stevner i år også. 6.70 i T2 er det høyeste jeg har ridd i år, forteller hun.

Opplevelsen av å ri på Nordisk var noe helt spesielt.

- Det var stort og annerledes. Vi hadde god stemning på laget. Jeg kjente de fleste fra før og har vært på samlinger med dem tidligere, men vi ble bedre kjent der, understreker hun.

Det var mer publikum enn vanlig. Hun klarte likevel å holde nervene under sjakk.

- Jeg klarte å holde meg rolig, men fikk med meg applausen fra publikum. Alle stod og heiet, smiler hun.

Neste år blir hun 15 år og er dermed fortsatt junior.

- Derfor kan jeg ikke være med i VM, så målet er først og fremst å bli bedre kjent med hestene. Hestene er ganske forskjellige. Gimsteinn er litt ivrig, og hvis jeg ber ham om noe, gjør han det. Bakkus må man ri litt mer fram, han gjør ikke noe gratis. Gimsteinn kommer til å gå T2 og V1, mens Bakkus kommer til å gå V1 og T1, forteller hun.

Bakkus fra Grundet Hus har blitt norgesmester flere ganger, men det er ikke bare han som har gjort det bra.

- Gimsteinn har deltatt på Nordisk to ganger. Han har gjort det bra i T2 og V1. Dermed har jeg to gode hester til neste år, smiler hun.

Pernille og Tristan tok NM-gull i T2. Foto: Tine Johansen

Dømt:

Underslo halv million fra klubb

Illustrasjonsfoto

Kvinnen tømte klubbkassa i den lokale islandshestklubben. Nå er hun dømt.

Det var en alvorlig siktelse kvinnen var forelagt i retten, der hun erkjente de faktiske forhold. Saken viser viktigheten av at klubber og foreninger har underslagsforsikring.

Takket være den dekker forsikringen tapet på 463.500 kroner for islandshestklubben, noe retten nå har dømt kvinnen til å betale tilbake til If Skadeforsikring.

I retten kom det frem at hun i perioden fra 10. mai 2023 til 2. februar 2024 i egenskap av å være nestleder og kasserer

i islandshestforeningen, tilegnet seg ved flere anledninger til sammen 464.500 kroner fra foreningens sparekonto i Nordea.

- Handlingen anses som grov hensett til beløpets størrelse, het det i siktelsen. Men det stoppet ikke der. Kvinnen opprettet også et kredittkort i foreningens navn, og benyttet dette for 30.000 kroner.

I dommen finner retten etter en samlet vurdering at straffen passende skal fastsettes til samfunnsstraff i 120 timer, subsidiært fengsel i 120 dager. Det betyr at dersom ikke kvinnen gjennomfører samfunnsstraffen i løpet av seks måneder, må hun sine fire måneders fengsel.

- Det klare utgangspunktet ved grovt underslag er at det skal idømmes ubetinget fengsel og samfunnsstraff

kan bare idømmes i særlige tilfelle. Retten finner imidlertid etter en samlet vurdering at det foreligger et slikt særlig tilfelle i denne saken. Siktede er 48 år og er tidligere ustraffet, og denne saken er dermed et klart brudd på siktedes normale atferdsmønster. Siktede har videre erkjent straffeskyld for samtlige forhold, hvilket både har bidratt til sakens oppklaring og medført en prosessøkonomisk gevinst, og saken har blitt noe gammel uten at siktede kan lastes for dette, skriver dommer Øyvind Strand i dommen.

Han vektlegger også personlige forhold i forbindelse med straffeutmålingen.

- Retten har dermed etter en samlet vurdering funnet det forsvarlig og korrekt å reagere med samfunnsstraff i denne saken, skriver han.

Årets avler i Danmark

Rune Svendsen og hans Steffi kunne juble for hederspris i Danmark forleden.

Den utflyttede nordmannens etablering i pannekakelandet har vært en suksess. Nå ble de da også hedret for sin avl. I november ble de tildelt prisen som “Årets Avler” i Danmark.

Det er tredje gangen de får prisen. Første gang var i 2020 og sist i 2023.

- Vi er stolte og ydmyke. Ti hester født på Teland ble bedømt i 2025. Snittet på de fem beste endte på 8,14 totalt. Sju av dem gikk i førstepremie. Når vi nå fyller opp stallen med nye unge talenter så motiverer dette oss til videre satsing, sier de.

Har solgt Bjerke dyrehospital

Det Norske Travselskap (DNT) og Norsk Galopp (NG) har besluttet å selge Bjerke Dyrehospital AS til den landsdekkende dyreklinikk-kjeden Empet.

Det melder de i en pressemelding tirsdag.

Det Norske Travselskap (DNT) og Norsk Galopp (NG) eier 50% av aksjene i Bjerke Dyrehospital AS hver, som i kompaniskap ble kjøpt fra Norsk Rikstoto 27. desember 2022. I forbindelse med kjøpet ble det satt inn et nytt styret i Bjerke Dyrehospital AS, med representanter fra de ansatte, DNT og NG. Det nye styret bestod av Birgitte Myhre, Thea Kristine Backe Jansen, Anne Wangen, Thomas Gjelsås og Kolbjørn Selmer som styreleder). Tore Sannum har samtidig vært selskapets daglige leder.

Styreleder fikk mandat fra DNT og NG om sammen med daglig leder, å drive selskapet frem på kommersielle vilkår for å oppnå et best mulig overskudd til beste for aksjonærene, samt en vekst og verdiøkning av virksomheten. Dette ble iverksatt og de ansatte, administrasjonen og styret har jobbet godt sammen.

- DNT og NG er imponert over den jobben styret og ansatte har gjort på disse to årene. De har klart

å skape en solid vekst i både økonomi, kvalitet og utvikling, sier Ole-Christian Hallerud og Erik Skjervagen.

Selskapet oppnådde i 2023 en omsetning på 34 millioner kroner, hvorav 1,9 millioner kroner havnet på bunnlinjen. DNT og NG fikk utbytte fra virksomheten allerede etter første driftsår. Også i år vil selskapet gå med et godt overskudd og har samtidig etablert en ny klinikk på Klosterskogen Travbane som en del av vekststrategien. Det er i tillegg underskrevet intensjonsavtaler med noen andre lokasjoner for å etablere nye klinikker.

Resultatet og veksten har gjort Bjerke Dyrehospital attraktivt. Gjennom høsten har selskapet hatt dialog med Empet. Partene har hatt felles tanker om at en sammenslåing har grunnlag for å skape en stor norsk aktør, på nivå med de beste i Europa innenfor kompetanse, teknologi og utstyr. Empets strategiske planer for utvikling er svært interessant og passer

svært godt med Bjerke Dyrehospital sine planer.

Bjerke Dyrehospital må innen få år flytte ut av nåværende lokaler. Empet Romerike Hesteklinikk holder til i lokalene til Hellerud Forsøksgård i Lillestrøm kommune. Her er det store arealer som kan utbygges i tilknytning til eksisterende klinikk.

- Etter nøye vurderinger og evalueringer har styret i Bjerke Dyrehospital kommet frem til at en samlokalisering, koordinering og et felles eierskap er det beste for hestenæringen, hestevelferden, kompetansen og de ansatte. Etter anbefaling fra styret i Bjerke Dyrehospital AS og behandling av kontraktsforslaget, har styret i DNT og NG derfor besluttet å selge sine aksjer til Empet. Det vil bli en betydelig klinikk i europeisk målestokk som vil tiltrekke til seg de beste menneskene, og bidra til bærekraftige og kompetente veterinærtjenester i Norge, heter det i pressemeldingen.

Teland ble årets avler i Danmark. Foto: Teland.

Tekst: Stein Larsen

Bjerke Dyrehospital.

2

0

2

5

WorldFengur i Norge

WorldFengur er et unikt verktøy til å finne informasjon om alle islandske hesters avstamning, avlsverdi (BLUP, se Forum nr 2. 2024), kåringsresultater og mål (se Forum nr. 3 2024), og sportsresultater. Alle NIHF medlemmer har gratis adgang til WorldFengur.

Er du ikke kjent med bruken av WorldFengur? NIHF arrangerer onlinemøter til vinteren, hvor du får informasjon om hva WorldFengur kan brukes til.

Men WorldFengur og all informasjonen er ikke kommet til av seg selv. Det ligger mange timers arbeid bak, og her får du historien om hva WoldFengur er og hvordan WoldFengur kom til Norge.

WorldFengur-databasen

WorldFengur er det offisielle FEIFregisteret for den islandske hesterasen. Det ble etablert i 2000 av den islandske regjeringen i samarbeid med FEIF. Bare ett år senere, i 2001, ble WorldFengur åpnet for offentlig bruk. Fra starten av ble denne omfattende databasen utviklet for å bli det viktigste verktøyet for oppdrettere av den islandske hesten og for å være en nøkkelfaktor i å nå det internasjonalt

Gandur har ofte kurskvelder med foredrag. Foto: Privat

fastsatte avlsmålet. Databasen består av unik identifikasjon av hver hest, stamtavleinformasjon, informasjon om oppdrettere, eiere, avkomsregister, bilder, resultater fra avlsvurderinger og den internasjonale genetiske vurderingen med BLUP-metoden. Ryggraden i databasen er det unike identifikasjonsnummeret (FEIF ID-nummer) for hver hest.

Formålene for WorldFengur-prosjektet

• å registrere hele populasjonen av islandske hester i én enkelt database

• å beregne BLUP (Best Linear Unbiased Prediction) avlsverdier for alle islandske hester i verden.

• tilby medlemsforeninger i FEIF en felles online stambok for deres daglige administrasjon

Som opprinnelsesstambok gir basen

Foto: Stein Larsen

informasjon om islandske hester i FEIFs medlemsland, samt hester født andre steder i verden. Mer enn 100 registratorer i 22 land er ansvarlige for å registrere hester i WorldFengur. Hver FEIF-medlemsforening får gratis tilgang til WorldFengur for alle sine individuelle medlemmer. I 2024 er antallet registrerte hester i WorldFengur mer enn 563.000 hester, både døde og levende, og omtrent 15.000 hester blir lagt til hvert år. FEIF-medlemsforeningene i Østerrike, Australia, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Island, Italia, Liechtenstein, Luxembourg, Nederland, New Zealand, Norge, Slovenia, Sverige, Sveits og USA, har noen eller nesten alle hester født i deres land registrert i WorldFengur.

Registrering av hester i databasen

Utenfor Island utføres registreringen av hestedata i WorldFengur av frivillige entusiaster.

- Det tar tid - men hver nye dag betyr nye hester og ny informasjon til WorldFengur. Å fylle databasen med informasjon var et stort arbeid, da forutsetningen for å registrere en nyfødt islandsk hest i WorldFengur betydde at først måtte deres far og mor registreres, og for å registrere dem, måtte deres respektive foreldre først registreres, og så videre, forteller Nils Ole Gilde som er stambokfører i Norge og registrator av de norske islandshestene i WorldFengur.

Les mer om hvordan WorldFengur startet i FEIF-medlemslandene og dykk ned i historien om utviklingen av denne store og unike databasen:

Islandske alvsvurderingssystem implementert i Norge Den første avlsvisningen i henhold til det islandske avlsvurderingssystemet fant sted i Norge i 1994. Kristinn Hugason (Tidligere avlsleder på Island og avlsdommer) var ansvarlig for å organisere dette showet, og han var også avlsdommeren. Nils Ole forteller om arbeidet med registreringen:

– Jeg begynte mitt arbeid som WorldFengur-registrator for islandshester i Norge i år 2000. Norge ble valgt som et testland, og jeg fikk registratoradgang til WorldFengur. Jeg husker at jeg ikke hadde noen anelse om hva jeg skulle gjøre. Vi var veldig glade for at Ágúst Sigurðsson (Tidligere avlsleder på Island og avlsdommer) hjalp med de første trinnene når vi jobbet med databasen.

–Noen tid senere kom jeg i kontakt med Kati Ahola fra Finland, og vi hadde lange diskusjoner om hva som ville være den beste måten å konstruere FEIF-IDnumrene på. Et av hovedtemaene var hva vi skulle gjøre med det 6. og 7. sifferet. Hvor mange regioner skulle vi dele Norge inn i? Hva ville være det klokeste og mest praktiske valget for fremtidig bruk av FEIF-ID-numrene? Vi bestemte oss til slutt for å bruke tallene som allerede ble brukt for forskjellige fylker i Norge. I tillegg så vi på hvilke regioner de fleste hestene ble født i og hvor vi derfor skulle organisere avlsvisningene.

Første norskfødte

hest registrert i WorldFengur

–Camilla Mood Havig hjalp meg med FEIF ID-numrene: vi jobbet i mange, mange timer, og klarte å tildele FEIF IDer til minst noen få hester. Dette ga oss imidlertid følelsen av at vi var på rett spor. Og endelig kom den store dagen da WorldFengur ble offisielt åpnet. Jeg registrerte en hest og dro på ferie. Da jeg kom tilbake, fant jeg en melding som ønsket meg velkommen og gratulerte meg - jeg hadde registrert verdens første islandske hest født utenfor Island

i WorldFengur! Jeg er ikke sikker på om dette stemmer, men hvis det gjør det, var den første hesten Dofri fra Hjerkinn NO1998105362.

Da jeg startet som stambokfører, fikk jeg overlevert 70 permer med papirer med hester: ingenting var digitalisert! Vi dro til et møte på Island i 2002, hvor jeg fikk hjelp med registreringen. Det var 5 eller 6 personer fra Norge. Jeg husker bare en person som deltok fra Island; det var Hallveig Fróðadóttir, forteller han.

Etablering

av WorldFengur-databasen

i Norge

Og så begynte den enorme oppgaven med å få alt på rett plass, og å registrere en enorm mengde hester i databasen. – Per Oddvar Rise og Kjersti Haugholt var til stor hjelp på den tiden. For alle hester født på Island og eksportert til Norge, måtte vi skanne de originale papirene. Jeg sendte dem deretter til Hallveig, som registrerte hestene i WorldFengur. Jeg vet ikke hvor mange e-poster Hallveig fikk fra meg om manglende hester i WorldFengur. Det var definitivt mange!

– Per Oddvar organiserte dugnad, og vi kopierte alle stamtavlene og distribuerte dem til alle som deltok. Over hele Norge brukte folk fritiden sin til å skrive inn hester og all informasjon om dem på Excel-ark. Vi sendte dem deretter til Island, hvor all informasjon ble skrevet inn i WorldFengur, sier Nils Ole.

Stamtavle, pass med støtte fra WorldFengur

– I begynnelsen kunne vi ikke skrive ut identifikasjonspapirene (hestepassene) fra WorldFengur, så vi måtte kopiere informasjonen fra WorldFengur og inn i vårt eget system for utskrift av identifikasjonspapirer. Dette tok mye tid, og medlemmene våre var rasende, og ventet på papirene til hestene sine. Senere kunne vi skrive ut direkte fra WorldFengur, og registreringsprosessen ble raskere.

Foto: WorldFengur

Fagstoff

–Jeg husker at jeg bar flere plastposer til postkontoret, med brev og pass klare til å bli sendt. Den gangen var Inge Kringeland avlsleder for Norsk Islandshestforening, og han var til stor hjelp for alle oss som jobbet med WorldFengur ved å ta opp mulige problemer og gi moralsk støtte. Så vidt jeg vet, var Norge det første landet utenfor Island som organiserte en avlsvisning og registrerte resultatene på nett. Dette var i Drammen, i mai 2000. Per Oddvar Rise var ansvarlig for å opprette og kjøre avlsvisningen i WorldFengur på den tiden. Jeg husker fortsatt avlsvisningen i Tynset i 2003 - vi logget på WorldFengur via nettverket på en mobiltelefon, og forbindelsen var så dårlig! Det tok oss fire timer å registrere 19 hester.

– Men i dag er alt dette veldig enkelt: WorldFengur fungerer fint i Norge, og det er alltid støtte i tilfelle det er problemer.

På årsmøtet fikk Teigur Vom Kronshof tildelt førstepremie for avkom og Ölnir frá Akranesi forhederspremiefikk avkom. Finn de to hingster påogWorldFengur les de flotte beskrivelsene!

Foto: FEIF

Gandurs årlige Løvliatur

I omlag 10 år har Gandur arrangert en årlig høsttur til Løvlia på Krokskogen, og en vårtur til Solli Gård i Asker. Begge turene starter på lørdag og ender på søndag. Viktige ingredienser er: bli enda mer fornøyd med hesten sin, godt sosialt fellesskap, fint turterreng og god mat. Og en god seng.

Løvlia-turene veksler mellom å starte i Sørkedalen og Lommedalen. De siste årene har startsted vært Tobonn i Lommedalen. Så også i år. En gjeng fra Skarnes-traktene og Skogbygda: Elisabet Norderup Michelson, Kari Michelson, Unni Skogly og Ester Knudsen, og en gjeng fra Stall Sinnerud i Ski: Kari Anzjøn, Katrine Masvie og Heidi J Andersen, samt Vestmarkas ubestridte turleder Hilde Sandberg utgjorde denne gangen turfølget.

Første del av turen fra Lommedalen handler om å ta seg forbi byggefelt og jordbrukslandskap. Nedblåste trær og gjørme gjorde at både ryttere og stigbøyler forsvant, men det var kun midlertidig. Neste strekk er over Tyttebærhaugen og Jordbærhaugen. På denne årstiden var det i grunnen mest høstløv å se, men navnene er koselige! Når man så kommer skikkelig inn i marka, så er det både stier og fine grusveier å velge i. Mot slutten av september er det ofte vått i skogen. Dermed ble det en del grus på vei til og en del sti på vei hjem.

Det er ganske mange veier å ta seg fram til Løvlia på – selv med hest. Veivelag og stivalg gjøres stort sett utifra hvor vått det er i skogen og hvor godt vi kjenner ekvipasjene. Det er dumt å bli stående foran en klopp som en av hestene ikke vil over hvis det

er 5 kilometer tilbake for å gjøre et nytt veivalg, for eksempel. Antall ekvipasjer spiller også en rolle. Er vi få, så er det lettere å snu hvis vi møter uforutsette hindringer. Er vi mange, så er det ikke så lett å få gitt beskjeder bakover i rekka om det skulle oppstå noe. Er det vått og vi er mange er det enklere å velge grusveier og gode stier.

Uforutsette ting kan skje likevel, og på pausestedet ved Mattisplassen, utenfor telefondekning og bak flere bommer, ble en av rytterne sparket i leggen så både bukse og hud sprakk (men heldigvis ikke ben). Da fikk vi oss en real påminnelse om at det ikke bare er ekstra hestesko og hovslagerutstyr som skal med på tur, men også et utvidet førstehjelpsskrin. En akuttsykepleier blant ekvipasjene kompenserte litt for manglende førstehjelpsutstyr, men bare litt. Nå er strips og sårskyllevann innkjøpt og klart til neste tur. Det gikk bra med ekvipasjen – det var bare å bite tenna sammen, sette seg på hesteryggen og ri kjappeste vei til Løvlia. Der fikk vi assistanse av en bil som tok turen til legevakta på Hønefoss – og tilbake. Ester rakk middagen! Og hesten fikk være følgehest dagen derpå.

Løvlia er en flott destinasjon for rideturer i sommerhalvåret. Et veldig godt vertskap, store områder med rikelig med gress og gjerde inn hestene på, og god forpleining. Løvlia er mest kjent som en av Skiforeningens markastuer og mye besøkt vinterstid. I den bare perioden er ridning et godt alternativ og anbefales på det varmeste. Vi møter alltid hyggelig vertskap og stor romslighet for illeluktende hesteklær – og -utstyr! - som skal tørkes. Og som sagt går det an å ri fra flere hold. Det er bare å finne fram kartet!

Foto: Kari Anzjøn

BUF

Ida Amalie Hansen BUF@nihf.no

Barn, Ungdom

Det er mange spennende nyheter å dele denne måneden! Vi har nettopp fått inn nye hjelmer fra Uvex som premier i turkonkurransen vår, som vi arrangerer hver måned. Det blir flotte premier for de ivrigste rytterne, og vi gleder oss til å se flere ta turen ut i skog og mark med sine firbente venner.

I tillegg har vi hatt en inspirerende tur til Stockholm for FEIF Young Leader Event. Det var en fantastisk opplevelse med faglig påfyll og nye impulser, og vi ser frem til å bruke erfaringene her hjemme. Vi var så heldige å få være med på både workshop med Hästnäringens Nationella Stiftelse, Thérèse “Tessan” Waerner, islandske

og Fritid

Loa Lava Brynjulfsdottir og vi var innom en av de svenske politistallene og fikk se hvordande behandler og trener hestene her. Tema for denne helgen var inkludering av unge mennesker. Vi håper flere har lyst å reise på eventer arrangert av feif, for det er virkelig en flott opplevelse.

Sist men ikke minst er vi endelig ferdige med seminarrekken “Fra beitefeit til topptrent,” som har fått stor oppmerksomhet! Vi planlegger nå å arrangere det første seminaret om kort tid – følg med for mer informasjon! I år blir det nok en gang spennende og interessante foredragsholdere!

AVL

Rasmus B. Jensen avl@nihf.no

Høstens føll- og unghestskuer er en viktig møteplass for avlere og andre med interesse for islandshesten. Klubbene gjør en stor innsats for å arrangere skuene og samtidig har flere hatt seminar med dommerne. FEIF-systemet for evaluering av føll og unghester er basert på det første systemet utviklet av tidligere FEIF-avlsdommer Barbara Frische. Det har blitt videreutviklet basert på genetiske analyser av Dr. Þorvaldur Árnason, samt oppdateringer i dommenes retningslinjer for avlsvurderinger. Sjekk alle resultatene på www.IceFoal.com.

Avl

Norge er ikke landet i FEIF med flest fødte føll eller hester vist på avlsvisninger, men vi har sett mange flotte prestasjoner i 2024. På lokallagsmøtet ble det utdelt priser, og avlsutvalget gratulerer alle vinnerne!

Avl og valg av avlsdyr bygger på kunnskap, og avlsutvalget planlegger forskjellige aktiviteter til vinteren, blant annet online møter, kurs og formidling av kunnskap.

Vi ønsker dere en fin adventstid!

Dommer og utdanning

Dommerutvalget er kjempefornøyd med og fått 3 nye lokallagsdommere av året, og flere skal fortsatt opp til eksamen i høst. Dette er utrolig bra! Det er stort behov for dommere, og vi ønsker selvsagt at lokalklubbene satser på å arrangere dommerkurs i vinter. Vi oppfordrer derfor klubbene om å ta kontakt med dommerutvalget for å avtale dette.

XMedlemmer gir tilbakemelding på at det er ønske om flere små stevner for bredden, ikke minst grunnet økte kostnader på WR stevnene.

Da er det viktig med rekruttering av flere lokallagsdommere slik at det er enklere og rimeligere for klubbene å arrangere disse.

Vil også nevne årets dommer- og instruktørseminar som går over to dager i oktober. Vi håper dette blir et inspirerende og lærerikt seminar med temaet «Ridning og kontakt». Kursholderne er av topp kvalitet, og vi ønsker Susanne Braun og Olil Amble velkomne. DU håper at flest mulig kommer for å få et godt faglig påfyll denne helgen.

Lene Thorud du@nihf.no.

Sportsutvalget

Nå er det forberedelser for neste sesong som står for døren. Hvordan skal vi, alle sammen, ryttere, landslag og landslagsledelse, klubber og foreningen, sammen legge til rette for et supert 2025 og «det beste» VM?

SU håper at Lokallagsmøtet i år bidrar til et fruktbart og godt samarbeidsklima, hvor alle opplever å gjøre viktige oppgaver. Vi er avhengige av alle for å nå målene vi setter oss. Og det er alltid godt å vite hva de andre tenker, og ikke behøve å gjette. Det krever at alle sier ifra

til de som tar avgjørelsene, slik at det er mulig å få til. Vi ønsker oss en åpen og transparent kommunikasjon.

De strukturelle endringene som skal landes etter arbeidet som ble gjort på møtet, vil kunngjøres på NIHF.no. Takk for at dere medvirker, slik at det blir klarere for oss i SU når vi skal gjøre vurderingene.

Til sist vil vi takker for en super sesong, og ønsker alle en god jul og et enda bedre nytt år.

Kompetanse og kommunikasjon

Siden sist har utvalget i samarbeid med dommerutvalget gjennomført kombinert instruktør- og dommerseminar, med dyktige Olil Amble og Susanne Braun som kursholdere. Helgen var preget av workshop, teori og praksis på det flotte anlegget til Hrimnir på Myhremoen. Vi håper allerede å få til et liknende seminar til neste høst.

Utvalget var også representert ved FEIF sitt utdanningsseminar på Wången, som var lærerikt og inspirerende. En utfyllende reportasje er med

i dette nummeret av Forum. Etter seminaret inviterte utvalget i samarbeid med Erik Andersen, til en uformell infokveld for instruktører i NIHF hvor hovedlinjene fra seminaret ble lagt frem. I skrivende stund ser vi frem mot lokallagsmøtet 23.-24. November, og jobber med terminliste for våren. Blant annet er A- og B-instruktørkurs, bærekraftig hestehold og flere teorikvelder det vi ønsker å få til. Når terminlisten for våren/ sommeren 2025 er klar, vil den publiseres på hjemmesiden vår.

Gry Anette Lie Sørensen sport@nihf.no

Anja Aurenes kku@nihf.no.

Trekker seg fra forhandlinger om kjøp av Frivoll Travbane

De hadde en intensjonsavtale, men nå melder Grimstad Adressetidende at Igland Eiendom AS avsluttet samarbeidet med Grimstad & Omegns Travselskab som ville selge Frivoll Travbane hvor Hrani Islandshestforening har sin tilknytning.

Lokalavisen viser til et brev fra Anne-Kari Pedersen Igland i Igland Eiendom AS til Grimstad kommune, der usikkerhet rundt forurensning av grunnen har spilt inn.

En del av tomta til travklubben ble fra 1960-tallet bruk til søppelfylling. Det er frykten for å måtte rydde opp i dette som gjør at byens største eiendomsinvestor trekker seg.

– Vi viser til møte 5. september 2024, der det ble meddelt at Igland Eiendom AS ikke ønsker å påta seg ansvar for å utarbeide forslag til områderegulering av Bergemoen handels- og næringsområde. Et samarbeid med Grimstad travselskap har vist seg å være vanskelig å gjennomføre. Bakgrunnen for dette er usikkerhet knyttet til forurensning i den nordre delen av planområdet, skriver hun.

Pedersen Igland trekker også frem motstand mot planene fra naboer og andre. Det er på det rene at planene også er svært kontroversielle innad i klubben. Utbyggeren ønsker ikke å fronte et prosjekt som er så omdiskutert.

– Dette er etter vårt syn svært uheldig

– og vil være et forhold som med all sannsynlighet vil gjøre det tyngre og mer tids- og kostnadskrevende å gjennomføre et eventuelt planarbeid. En slik motstand vil vi som næringslivsaktør på Bergemoen, ikke ha behov eller ønske om å stå i front mot, legger hun til.

Grimstad Adressetidende har vært i kontakt med leder for Grimstad & Omegns Travselskap, Per Otto Aagre. Han ønsker ikke å kommentere saken, eller at Igland Eiendom AS beskriver at et samarbeid med klubben har vist seg vanskelig å gjennomføre.

Etter det Trav365 erfarer skal travklubben ha fått tatt en takst på eiendommen. Denne har styret hemmeligholdt for medlemmene. Hrani Islandshestforening har sin ovalbane og sitt klubbhus på midten av travsporet.

Eiendomsinvestor Torbjørn Iglands interesse for Frivoll Travbane har kjølnet.

Håper på å komme tilbake

Luisa Sem har satt bort konkurransehestene sine. Nå venter to år på skolebenken, før hun eventuelt kommer tilbake til satsningen.

i slutten av oktober dro Strókur fra Fossanmoen til sin nye eier. Femgjengeren skulle være Luisa Sems konkurransehest i femgang, men sammen fikk de bare to sesonger.

Samtidig er Bakkus fra Grundet Hus, hennes trofaste makker som har gitt henne flere år på landslaget og mange

NM-gull og medaljer satt vekk. Han er hos Tina Oppen.

- Bakkus skal være hos dem og Strókur er også satt bort på en lignende avtale. Jeg trapper helt ned nå på grunn av skole og jobb. Jeg synes begge to fortjener mer enn det jeg klarer å gi dem nå, så det er grunnen, forteller hun.

Etter endt studie vil hun se veien videre.

- Jeg regner med jeg kommer til å komme tilbake til satsningen, men det er selvsagt vanskelig å si hva som skjer om to år når jeg er ferdig med studiene. Jeg håper ikke dette er slutten, smiler hun.

Ny stjerne til ungjenta

Etter hestejakt med sin tante i høst, er en ny drømmehest på vei til Norge og Elisa Lund Iskov.

Etter det som har vært flere turer hvor Christina Lund, og hennes tantebarn, Elisa Lund Iskov, har prøvd og sett mange fantastiske hester, endte Lund Iskov til slutt opp med en flott vallak etter Konsert frá Hofi.

Þormar frá Neðri-Hrepp har konkurrert med Viðar Ingólfsson på Island, og har blant annet levert T2-uttagninger til over 8,0 og V1 til over 7,0. Mor til Þormar er Auður frá Neðri-Hrepp.

- Han var egentlig i utgangspunktet vurdert til noen størrelser for mye hest av meg, men de to fant forbløffende raskt en connection. Nå gleder vi oss til

reisen vi skal på, skriver en stolt tante.

- Jeg er spent på fremtiden, uttaler Lund Iskov på sin Instagram-konto.

Luisa Huseby Sem med Bakkus fra Grundet Hus Foto: Anette Andersgård Helle

Elisa Lund Iskov og hennes nye Stjerne, Þormar. Foto: Skjermdump Instagram.

Covid satte stopper for drømmene - nå venter pensjonisttilværelsen

Han ble kjøpt med tanke på konkurranser nasjonalt og internasjonalt. Så kom Corona og satte en stopper for alle drømmene. Nå venter en ny epoke for hedershesten.

Tristan från Järde ble kjøpt av Emilie Gjelland for snart seks år siden. Etter å ha sørget for medaljer i Sverige både på nasjonale og internasjonale stevner, hadde Gjellan store drømmer med hesten. De

sørget Covid-utbruddet for å sette kjepper i hjulene for. Nå skilles deres veier.

- Han har sørget for at flere har fått oppnådd sine drømmer, inkludert meg selv. Dessverre satte Covid ganske mange stoppere for alle planene og drømmene jeg hadde for hva vi skulle gjøre og få til sammen, men til tross for dette har du gitt meg gullmedaljer på nesten hvert eneste stevne vi har vært på, to klubbmestertitler, en plass på det norske U23-laget sesongen 2022, og sørget for at vi har vært i toppen i landet i ungrytterklassen alle sesongene våre sammen, mimrer hun.

Under årets sesong har junioren Pernille Hansen-Christiansen lånt han, hvor han lot henne oppleve sitt første internasjonale mesterskap. De tok seg til A-finale i T2 junior.

Men, alle historier har en slutt og nå venter en lang og god pensjonisttilværelse for hingsten som nå er blitt 21 år gammel.

Nå reiser Tristan hjem til Sverige, hos sin tidligere eier, Theresia Holstein. Det var ikke planen, men allikevel føltes det riktig for Gjellan.

- Jeg har alltid vært fast bestemt på at jeg skulle bli hans siste stoppested, men når Theresia sendte melding og spurte om han kunne få komme hjem til Sverige igjen, til de som han tross alt har tilbrakt nesten hele sitt liv med, og nyte pensjonstilværelsen der, visste jeg at det var det riktige. Det føles helt riktig at han skal få komme hjem til dem nå, men jeg vil savne han utrolig mye, understreker hun.

Emilie Gjellan fikk seks år med sin drømmehest. Nå skal han hjem til Sverige. Foto: Privat.

- Glad, stolt og ydmyk

Stevnesesongen

nærmer seg over for i år, og flere har tatt fatt på vintertreningen. På listen over god og harmonisk ridning fra FEIF finner vi i år flere nye norske fjes.

An-Magritt Morset Hegstad har kommet seg inn på listen for første gang. Det har også Ingrid Sofie Krogsæter, Karoline Ilseth Dahlø, Nathalie Røe Skavnes og Karen Gilberg.

Nathalie Røe Skavnes red sitt første internasjonale mesterskap i august, da hun deltok på Nordisk i Herning. Nå kan hun vise til noe av det man streber etter, å være på listen for god og harmonisk ridning.

Luisa Husby Sem er inne i sitt andre år på listen. Det er også Lene Thorud. Mona G. Fjeld kan skimte med sitt fjerde år, mens

Nils Christian Larsen har sitt femte år på den gjeve lista. Liv Runa Sigtryggsdóttir har sitt sjette år på listen.

Mest imponerende er det fra

Christina Lund og Agnes Helga Helgadóttir, som begge to har sitt syvende år på listen for god og harmonisk ridning. En bragd i seg selv.

På hestens premisser

Christina Lund er klar på at det betyr mye å være på listen, men at det var blitt hennes sjuende gang på lista kom overraskende på.

- Sju år?! Det visste jeg ikke. Det er jeg selvfølgelig veldig glad for og stolt av. Jo flere år i salen, jo viktigere er dette for meg, både å trene og ri best mulig på hestens premisser. Derfor

er det stort og viktig at dommerene på konkurransebanene ser det og anerkjenner det. Jeg er glad, stolt og ydmyk, smiler Lund.

Forståelse for språket

Også Agnes Helga Helgadóttir er stolt over bragden, og er spesielt takknemlig for den gode partneren hun har i Sigur fra Jakobsgården.

- Jeg er først og fremst veldig takknemlig for å ha vært så heldig de siste årene for å ha en så utrolig kjekk samarbeidspartner i Sigur. Han gjør det enkelt for meg å komme på listen for god og harmonisk ridning. Jeg har et stort fokus på å være en rettferdig og tydelig leder i all trening med hest, og er oppmerksom på signalene hestene gir meg, slik at vi får en forståelse for språket til hverandre og da kan begynne å danse i takt etterhvert. Jeg synes det er så viktig og bra at det rettes fokus på fin og harmonisk ridning og ønsker å være et godt forbilde for andre ryttere, begrunner hun.

Christina Lund og Agnes Helga Helgadóttir er begge på sitt sjuende år på listen for god og harmonisk ridning. Foto: Collage Tølt.no.

Mistet sin elskede passhest

De var gode i pass, og nytenkende i trening av passhest. Sammen med et godt støtteapparat banet de vei for satsningen. Men nå er ikke hennes hvite øyesten mer.

Caroline Wangen har med et godt team i ryggen de siste årene rettet et nytt fokus på trening av passhest, med fokus på blant annet puls og teknikk. Nærmest det man kan kalle en pioner. I tillegg har familien vært brennende engasjerte i passdisiplinene, og var også en stor bidragsyter i å få i gang NIHFs Passgruppe for å få flere til å satse på pass, legge til rette for arrangering av passdisipliner på stevner og sørge for gode forhold.

Nå har hennes samarbeidspartner, Ógn frá Bessastöðum, vandret videre.

Gjennom sine tre sesonger rakk de å oppleve mye. I mars i år kunngjorde imidlertid Wangen at det ble nedtrapping på satsningen og at sesongen 2024 kom til å gå uten henne og hennes trofaste fartskule.

Sykdom skulle til slutt koste henne livet. - At en hest skulle lære meg så mye om livet. Etter lengre tid med dårlig form og forfangenhet, måtte det kjipe ansvaret ved å være dyreeier tas. Minnene vi har skapt på konkurransebanen og alle meritter ser jeg tilbake på med et smil. Men verdiene hun har gitt meg, også utenfor konkurransebanen, skal jeg ta ekstra godt vare på. Elskede lille hest, helt spesiell, skriver Wangen selv i et innlegg på Instagram.

Møtte sin far igjen

Også far til Ógn, Héðinn frá Feti er død, etter å ha blitt syk med den svært aggressive colitis X-sykdommen. Det skjedde kun noen uker etter at Ógn ble avlivet.

- Innen en halvtime fra vi oppdaget at

noe var galt, ble han avlivet på beitet sitt. Han hadde fått colitis x, som dessverre er så aggressivt at det ofte ikke er noe å gjøre med det. Héðinn stod i dag tidlig og snakket med hoppene på den anden side av gjerdet, og tre timer senere, var han ikke her mer, skrev kretsen rundt hingsten som de seneste årene har holdt til i Danmark. Colitis X colitis X – også kalt Baron Gruff-syken. Det er en livstruende infeksjon i tykktarmen, hvor tarmen ødelegges av giftstoffer (toksiner) produsert av bakterier i tarmen, og dødeligheten for denne sykdommen er svært høy (over 50 %). Den nøyaktige årsaken til colitis X kjenner man ikke, men den ses oftere hos hester som er svært stresset og som fôres med for stor mengde kraftfôr med høyt proteininnhold.

Kilde Langthesteliv.no

Caroline og Ógn.

Kolikk hos hest

Kolikk er en samlebetegnelse for smertefulle tilstander i buken. Opprinnelig betyr ordet kolikk «tarmkrampe» og symptomene er som oftest forbundet med smerte i tarmer eller magesekk.

Alle hester kan få kolikk. Fordøyelsessystemet til hesten er langt og består av flere deler. Det er derfor flere områder i mage-tarmsystemet som kan rammes. Den vanligste formen for kolikk er en mild type som raskt kan behandles av veterinær. Prognosen er som oftest god dersom hesten får tidlig behandling. Dersom en hest har kolikksmerter over lengre tid, kan det utvikle seg til mer

alvorlig sykdom. I disse tilfellene kan kirurgi bli nødvendig for å få hesten frisk. I noen tilfeller kan også hesten bli så alvorlig syk av kolikk at livet dessverre ikke kan reddes.

Hva bør du være oppmerksom på?

Symptomer på kolikk varierer mye. Milde symptomer kan være at hesten ligger mer Tekst: Agria Dyreforsikring

enn normalt, spiser saktere, er litt urolig eller skraper med frambein.

Mer tydelige symptomer kan være at hesten sparker seg på buken, ser på magen, legger seg ned og reiser seg igjen ofte, ruller, ligger flatsides eller stønner. Annen adferd som kan relateres til mulig kolikk er for eksempel at hesten virker slapp, at den søler med vannet sitt eller

har lite og/eller tørr avføring. Det er ikke alltid lett å skille mellom kolikk og andre årsaker med lignende symptomer.

Årsaker til kolikk

Det finnes flere ulike årsaker til at en hest kan utvikle kolikk. Den kan ha underliggende sykdom i buken, eller det kan oppstå på grunn av miljøpåvirkninger. Nedenfor kan du se noen av årsakene.

1. Forstoppelse

Hvis hesten har spist fôr som har pakket seg i tarmen, slik at fôret har problemer med å komme videre gjennom tarmsystemet, kan den få forstoppelse. Det er flere områder som kan bli forstoppet, for eksempel magesekk, tynntarm, tykktarm eller blindtarm.

Kolikk på grunn av forstoppelse ses oftest ved væromslag, temperaturendringer, lengre transporter, eller i perioder med lite eller mye trening. Dette har som oftest sammenheng med at hesten ikke drikker tilstrekkelig med vann, svetter mye eller at hesten beveger seg mindre enn normalt. Forstoppelse kan også komme av at hesten har spist noe den ikke pleier å spise, eller som den ikke tåler. For eksempel sand. En annen viktig årsak til forstoppelser kan være skader eller sykdom i munnhulen eller tenner.

2. Gass

Gassdannelse i

tarmer er også en vanlig årsak til kolikk. Dette ses oftest i sammenheng med fôrbytte, eller at hesten har spist fôr av dårlig kvalitet. Det kan også dannes gass hvis hesten har forstoppelse.

Innvollsparasitter

Hester kan få innvollsparasitter, ofte kalt orm eller mark, via for eksempel gress. Dette kan gi kolikksymptomer dersom store mengder vandrer i tarmsystemet

eller en stor mengde tetter til passasjen i en tarm.

3. Magesår

Sår i magesekken kan gi varierende grad av kolikksymptomer, men hester som har magesår kan også være symptomfrie. Magesår ses oftest hos hester som for eksempel er i et stressende miljø, er under hard og aktiv trening eller som er på lengre reiser.

4. Infeksjon og betennelse

Dersom hesten har fått en tarminfeksjon forårsaket av bakterier eller virus, kan dette gi kolikksymptomer. Det samme gjelder om hesten har en annen betennelsesreaksjon i tarmen. Ofte gir betennelser i tarmen også andre symptomer som for eksempel feber eller løs avføring i tillegg til lettere kolikksymptomer.

5. Allergi og hypersensitivitet

Dersom hesten er allergisk eller hypersensitiv for ulike typer fôr, kan det føre til at hesten får en fortykket eller skadet tarm. Hesten får da vanskeligheter med å ta opp næring fra fôret. Dette kan bli en smertefull tilstand og den kan vise kolikksymptomer.

6. Tarmslyng

Feilleie av tarm eller tarmslyng er en mer alvorlig årsak til kolikk, som kan føre til at

hesten må opereres.

Tarm kan i noen tilfeller klemmes inn i ulike hulrom i buken, og dersom tarmen setter seg fast her, kan det føre til kraftige smerter.

Ulike deler av tarmen kan også legge seg over på en annen plass i buken, dersom tarmen er forstoppet eller full av gass. Dette kan føre til at blodsirkulasjon i tarmen svekkes. Dersom hesten ikke får hjelp i tide, kan tarmen blir permanent skadet.

Det er sjelden at tarmslyng eller tarm som er i klem er primærårsaken til kolikk. Disse tilstandene er som oftest et resultat av for eksempel forstoppelse, gassdannelse eller økt tarmaktivitet. Ved å kontakte veterinær raskt og få startet spesifikk behandling tidlig, kan man redusere faren for slike mulige alvorlige konsekvenser.

Andre lidelser

Det finnes andre lidelser i hestens buk som også kan gi kolikklignende symptomer, for eksempel sykdom eller skade i nyrene, leveren, urinveiene, eggstokkene eller livmoren.

Andre sykdommer, som ikke er relatert til bukhulen, som kan gi kolikklignende symptomer er for eksempel forfangenhet og krysslammelse.

Arvakur:

Charlotte Goverud Jensen Tlf: 45602029 charlottegj3@gmail.com

Baldur:

Bjørn Andersen bjo-kran@online.no Tlf: 90 77 63 50

Fakur:

Kitty Solberg Gulløy fakur.leder@gmail.com

Faxi:

Kari Adele Staupe Våge Tlf: 98 07 18 76 k_staupe@hotmail.com

Freyfaxi

Rakel Bunes Tlf: 917 08 228 rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem Tlf: 454 94 570 mathilderh@hotmail.com

Gandur:

Anine Lundh Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Reidun Aaker Tlf: 99287854 Aaker@gmail.com

Gladur

Anja Aurenes Tlf: 472 4 3499 leder@gladur.org

Gloi

Marion Gjertsås Tlf:  922 21 365 marion-g@online.no

Gustur

Kamilla Solberg Tlf: 93289087 Gustur.islandshestlag@gmail.com

Hekla

Felix Schøyen Tlf: 90268715 leder@hekla.no

Hlynur

Hilde Orkelbog Madland Tlf: 416 31 453 hlynur1985@hotmail.com

Hrani

Terje Gundersen Tlf: 9762981 tg@opsas.no

Hrappur

Karianne B. Andreassen bokestad.andreassen@gmail.com Tlf 41322388

Hrimfaxi

Trine Bergum Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Hrimnir

Mona Fjeld Tlf: 93400285 mona@fjeldmedical.com

Hugljufur

Annveig Veum Aas fruvaas@hotmail.com

Hørdur

Marit Svalastog Sperre Tlf: 97629884 hordurleder@gmail.com

Isafold

Per Oddvar Rise Tlf: 958 95 240 leder@isafold.no

Jøkull:

Liv Fredskild Tlf: 99469296 liv.fredskild@live.no

Røkkvi

Kristina Madsen Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Saga

Margrethe Engeland Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Sleipnir

Håvard Dønnum haavard@brolykke.no

Stormur

Tina Oppen Mobil: 95703600 tinaoppen@gmail.com

Sunna Monika Kaald tlf: 98205353 sunnaislandshestforening@gmail.com

Vestnes:

Finn Helge Stene tlf: 47 99 21 69 55 post@vihf.no

Vestri

Andre Wiik andre.wiik@gmail.com

Vidir

Ann Hilde Hartvigsen Holmen 14, 9518 Alta Mobil: 97483293 An-hi@hotmail.com

Vikingur

Lene Wilhelsen lenewilhelm@hotmail.om

Villingur

Miriam Fossan Knudsen Tlf: 986 30 840 post@villingur.com

TROMS OG FINMARK

1 Vidir

2 Vikingur NORDLAND

1 Freyfaxi

2 Hrappur

TRØNDELAG

1 Gloi

2 Sunna MØRE OG ROMSDAL

1 Vestnes

2 Vestri VESTLAND

1 Jøkull

2 Gustur ROGALAND

1 Faxi

2 Villingur

3 Isafold AGDER

1 Gladur

2 Hrani

3 Hrimfaxi

4 Saga

VESTFOLD OG TELEMARK

1 Hugljufur

2 Hørdur

3 Fakur

4 Arvakur

5 Stormur VIKEN

1 Geysir

2 Hrimnir

3 Røkkvi

4 Hekla

5 Baldur OSLO

1 Gandur INNLANDET

1 Sleipnir

2 Hlynur 5 4 1 2

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Leder: Steinar Myhre

Tlf: +47 928 51 253 | E: leder@nihf.no

Nestleder: Heidi Andersen

Tlf: +47 971 85 335 | E: nestleder@nihf.no

Organisasjonssækretær: Anine Lundh

Tlf: +47 924 31 558 | E: post@nihf.no

Sekretær: Camilla Onshuus

Tlf: +47 464 28 638 | E: sekretaer@nihf.no

Stambokfører: Nils Ole Gilde

Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret

Postboks 34, 3831 Ulefoss

Tlf: +47 359 45 000 | E: stambok@nihf.no

Utvalg avl

Leder: Rasmus B. Jensen

Tlf: +47 923 15 220 | E: avl@nihf.no

Medlem: Silje Sandal | Marit Glærum

Utvalg dommer og utdanning

Leder: Lene Thorud

Tlf: 453 86 458 | E: du@nihf.no

Medlem: Inger-Lise Fosmo Faksgaard | Liv Runa Sigtryggsdottir

Utvalg barn/ungdom/fritid

Leder: Ida Amalie Hansen

Tlf: +47 472 89 238 | E: buf@nihf.no

Medlem: Rachel Steen | Tormod Bryn

Medlem/ungdomsrepresentant: Sverre Strøm

Sportsutvalget

Leder: Gry Anette Lie Sørensen

Tlf: +47 940 39 087 | E: sport@nihf.no

Medlem: Aasa Kristin Sandøy | Torunn Nordvik

Utvalg kompetanse og kommunikasjon

Leder: Anja Aurenes

Tlf: +47 472 89 238 | E: buf@nihf.no

Medlem: Ina Cecilie Riis | Malene Haugedal

Kontrollkomite:

Revisorer:

Valgkomite

Leder: Geir Birkenes

Medlem: Iren Haugan | Anders Flemmen | Liz Lauritzen

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern. Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør: Stein Larsen, Tlf: 901 93 048 Frivollveien 80, 4877 Grimstad post@hestesportmedier.no

Annonseinfo: Islandshestforum:

Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden

Annonser på nihf.no: Kontakt redaktør Stein tlf: 901 93 048

E-post: post@hestesportmedier.no

Neste deadline: 29. februar

Adresseendring gjøres i Folkeregisteret og meldes til klubben

Design:

Ida Kathrin Nielsen, Hestesportmedier produksjon AS

Trykk: ATL grafisk, Tlf: 48 11 36 96, gabriele@atlgrafisk.no

Returadr: Norsk Islandshestforening

c/o Accountor Hamar AS Aluvegen 95

2319 Hamar