Gourmetritt i fjellheimen

Tekst og foto: Mette Sattrup Gourmetritt

i fjellheimen

Se for deg at du bæres over vidda på ryggen til en myk og stødig tølter, lunsjen er varm mat tilbredt på bål, og når resten av dagens etappe er tilbakelagt venter en kokk med tre retters middag og ditto drikke. Det var virkeligheten seks dager i sommer for en gjeng glade turryttere på høyfjellrittet i Dovrefjell og Rondane med Anne Ma og Morten fra Kvistli.

Gjorden er strammet og vannflasken er fylt. Islandshestene står stille og venter. Fjellufta er kald, selv om vi skriver andre dag i august. Så stiger vi opp og begynner å bevege oss framover. Den gode utsikten, starter der forsvisselen slutter. Mellom meg og de lodne ørene som våkent søker fram og tilbake, duver manen som myke bølger mot stranden Ulne, gråbleike skyer

Lange dager på hesteryggen i fjellheimen er godt for sjel og kropp.

ligger lavt i horisonten. Vil regnet vente og godværet vare? Vi rir nedover mot bunnen av dalen, terrenget flater ut, og tempoet øker til tølt, gangarten som løfter islandshesten til topps som turhest. Hesten foter seg imponerende godt, er i balanse, selv i steinete og ulent terreng. Vi har en dagsmarsj på nærmere seks timer foran oss, inklusive lunsj, på vei ut av Grimsdalen til Fallet Nordre hvor vi skal campe ved elva Grimsa. Det er mye å glede seg til.

Turen startet søndag 30. juni på Dalholen, hos Kvistli Islandshest. Denne dagen ble det en kort etappe på hesteryggen til Hageseter Turisthytte, en myk start, for å bli kjent med hestene og se at alt utstyr passet. Dag to gikk turen videre til Tverrliseter i Grimsdalen. Grimsdalen ligger som som et belte i Rondane Nasjonalpark i sør og Dovre Nasjonalpark i nord. Den er en av Norges lengste seterdaler med et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, med tradisjonell gårdsdrift og jakt- og fiskekultur. Mandagsetappen gikk i lett terreng, og fine stier og veier inviterte til tølte på lange strekker fram til Tverrliseter, omtrent midt i Grimsdalen.

Matpakke? Nei, denne tirsdagen, som de andre dagene på denne fjellturen, er det helt uaktuelt å smøre matpakke, lag på lag med papir imellom, sammenklistret med svett gulost og brunost som kleber til papiret, hvor det meste smaker salami og er gjennomfuktet av tomaten du pyntet skiva med. Nei, glem matpakke. Glem termos også. Denne dagen går praten om maten i går. Om villaksen som boltret seg med chili og ingefær i soyasausen, sashimi, til lunsj, mens villsauen fra Hitra, med hvitløk, eiener og mandelpotet fra fjellet, skle ned på høykant til middag. Multebærene til desserten var plukket på Dovre, dynket med smeltet brunsukker, innpisket vaniljekrem og kremfløte. Og det på en mandag.

Lars Onarheim er turens kokk. Han er langvokst og kortreist, og har drevet flere restauranter i området. Hans lidenskap for jakt og ferske råvarer topper turen som kulinariske varder. Hva står på menyen i dag?

I bunn av Grimsdalen følger vi

Kjersti i friskt tempo opp til setra.

Hestene foter seg godt, også i steinete elvegrunn. Anne-Ma i front med unghest og kløvhest.

elvedraget. Flere steder må vi krysse elva. Elva er grunn, og gjennom den strie strømmen setter hestene beina sikkert fra sten til sten. Vannet som fosser under oss gjør meg nesten svimmel. Som om vi beveger oss sideveis. En rar følelse.

Etter et par timers ridning, for det meste i tølt, finner vi ly for vinden på en lun plass med dvergbjørk og lyng. Vi hopper av hestene, binder dem i bjørketrærne, gjerne to og to sammen. Morten fyrer opp bålet, pakker ut maten av kløven, og vips, er det duket for lunsj. Tortillas med sprø salat, feta-ost, linser, tomater og pulled pork, sistnevnte varmet på bålet. Og kaffen, selvsagt kokt på bål. Vi tar oss tid til å synke maten før vi klargjør for dagens siste etappe. Sola seiret, men den sure vinden sår tvil - er det virkelig bare en uke siden midtsommer?

Morten og AnneMa Sæterhaug er vertskap for disse dagene i fjellheimen. Vi er sju gjester, foruten en guide, ei lokalkjent ung jente, som kjenner hestene godt. Høyfjellsrittet er det årige høydepunktet for turoperatørene fra Kvistli, og neste år feirer de 20. årsjubileum for gourmet-turen. Flere av deltakerne er gjengangere, mens andre, meg selv inkludert, er med for første gang. Alle er vi erfarne ryttere.

Vel framme ved Fallet, tar Lars oss imot. Utenfor lavvoen er bordet dekket. Han fyller opp glass med frukt og god drikke, vi sitter på langbenk i aftensola og nyter synet av beitende hester mellom oss og elva. Så hever vi glassene og utbringer hestenes skål. De har båret oss over vidda, time etter time, mil etter mil.

Skravla går. Så du reinflokken? Vi har med egne soveposer som er fraktet hit med bil, og natten tilbringes i lavvo eller gapahuk. Før vi ruller ut posene, blåser opp underlaget, pusser tenner og trekker posen opp over ørene, snører igjen og lar kveld bli til natt og natt til neste dag, før vi legger oss, trøtte og mette av inntrykk og hyggelig samvær, - nyter vi forretten; Lars sine ryper fra Brydalen med rørte tyttebær, hint av chili, traktkantarell og kraft fra brystet. Og vi nyter hovedretten, selvfanget fjellørret med friske grønnsaker og rørosrømme. Og vi glemmer aldri desserten; pavlova med pisket kremfløte og skogsbær. Jeg drømmer om den, men våkner etter få timers søvn fordi jeg glemte noe viktig før jeg la meg. Det er fint å sitte på huk i lyngen og høre elva bruse mens det sildrer stille under deg. Rusle tilbake til soveposen, sove noen timer til.

Onsdag er Knutshovdsetra i

Hestens skål! Takk for mange timer i sadlen over fjellet!

Kjersti forsyner seg av viltgryta til kokken Lars. Nok et herregårdsmåltid i fjellheimen.

Kakkeldalen dagens mål. Knutshovdsetra er ei gammel seter fra 1800-tallet.

På veien stopper vi innom Folldal Gruver for å spise lunsj. Her har det vært mer enn 245 år med gruvedrift. Gruva startet sin historie med å utvinne kobber i 1748 - 1878. Etter noen år med nedleggelse ble det nytt liv i gruva. Fra 1904 startet eventyret opp igjen og drev gruvedrift i stor skala. Gruva hadde på sitt meste 550 ansatte. 1993 ble det siste driftsåret for Folldal Gruver på Tverrfjellet på Hjerkinn. Herfra går turen inn i Kakkeldalen og til Knutshovdsetra.

Siste etappe til setra går på grusveg og inviterer til galopp. Jeg legger i vei foran resten av gjengen for å komme i front for fotografering. Hesten er villig og setter avsted i flat galopp, vinden kiler og jeg kjenner virkelig at jeg lever. Ved enden av et langt strekke stopper jeg, vender hesten mot flokken og vinker dem velkommen. I en virvel av støv og stampende høver nærmer de seg i raskt tempo. Når det kun er et par hestelengder som skiller, vil Vilja også være med. Hun vender kjapt og setter avsted, jeg

Knutshovdsetra i Kakkeldalen er lun og innbyr til koselig samvær.

kjenner på barndommens fryktfylte glede når hestene virkelig ville, og vi var med. Hvor mye energi bor det i en islandshest, undrer jeg, når vi etter hvert tar hestene ned i skritt.

Inne på setra er det godt og varmt, og igjen lar vi oss gledelig forføre av kulinariske fristelser; sprøstekt pekingand med hoisinsaus og stekt ananas, deretter fjellwok med friske grønnsaker, sitrongress og ingefær, foruten svinekjøtt av gris fra Kvistli, elgkjøtt fra Kvistli og sjøkrepshaler fra Hitra. Is med marengs, ferske jordbær, bjørnebær, bringebær og finhakket daim, til dessert. Lars’ verk, alt sammen. Et himmelsk måltid, drøye tusen meter over havet.

Gjennom det åpne vinduet strømmer fjellufta inn, stryker meg over ansiktet og hvisker friskt god natt.

Torsdag morgen 4. august snør det på setervollen. Lette snøfnugg treffer hestene, henger litt i manen før de smelter og forsvinner. Fjelltoppene i det fjerne har fått et dryss av melis i natt. Det blåser, snør og sludder. Hesten setter enden mot været, og vinden former halerota til en rosett. Det børstes og pusses, sal kommer på, rytterne opp og turen fortsetter inn i siste lange etappe - tilbake til Kvistli. Underlig hvor uvesentlig været egentlig er når du befinner deg på hesteryggen.

Kokken holder stilen og runder det hele av med buffet når gjengen er samlet til bords siste kveld. Hjort og elg fra Kvistli, helgrillet ørret, kamskjell fra Hitra, Risotto, Bacalao og kylling ala Thai...

Siste dag vies en halvdagstur rundt Kvistli.

Alt har en ende, men disse digge dagene kunne vare evig...