Avl
Avl
KOKEBOKA til Inge I Islandshestforum 1/2010 gir Inge Kringeland tips og råd til deg som skal prøve deg som avler for første gang. Inge Kringeland er avlsleder i FEIF, og kokeboka hans er like aktuell i dag som for 11 år siden. Her er kokeboka til Inge:
A) Gjør som du pleier innen andre områder hvor du engasjerer deg. Skaff deg kunnskap! Og den finner du ikke gjennom å lese hingsteannonser eller høre på hingsteeiere som meg når de legger ut om hvor fortreffelig nettopp deres hingst er. Det bør arrangeres langt flere kurser og samlinger for å diskutere avl. Hvor mange er det i dag som virkelig kan utnytte den informasjonen de finner i Worldfengur? Dette bør bli et ansvar for lokalklubbene å sørge for at de som ønsker det, får et tilbud om opplæring i avl på lik linje med ridning og trening av hest. Med mer kunnskap og innsikt vil du mye lettere kunne avgjøre om hoppa di egner seg for avl eller ikke. Hopper med ”avvik” i gemytt eller svært dårlige bevegelser egner seg dårlig for avl om de ikke har spesielle egenskaper vi vil ta vare på. Farge er ikke grunn til å avle på en dårlig hoppe. B) Valg av avlshoppe vil for de fleste være en økonomisk sak. Man må starte sin avl i forhold til lommeboka, selv om mange gjerne kunne ønsket seg en topp hoppe å avle på. Men bruk ikke hopper til avl som ikke egner seg som ridehester så fremt det ikke er skade som er årsak til dette. Islandshestforum 34
Det er også fullt mulig å kjøpe seg en ung hest med god stamme, fine bevegelser og god bygning for at denne skal bli en fremtidig avlshoppe. Slike hopper trenger ikke ha en veldig høy pris og er et langt bedre alternativ enn å avle på en hoppe som har mange ”mangler”. Husk at generasjonsintervallet på islandshest er ca 10 år så det tar lang tid å få frem gode hester dersom utgangspunktet er for dårlig. Husk at valg av hoppe er ditt viktigste bidrag til neste generasjon, fordi prisen for bruk av selv de beste hingstene er 10 – 15.000,- (2010-pris). Alle avlshester bør bedømmes, også hopper. En god regel er derfor å sette hoppa i trening i ung alder, og at dyktige folk gjøre denne jobben. En kan ikke få frem talentet i hesten sin om ikke rytteren evner å gjøre dette. Grunntrening
kan mange gjøre selv, men mange bør overlate til profesjonelle å trene hesten den siste tiden før visning. Bedømmelse av hoppa vil også gi deg mer kunnskaper om hennes sterke og svake sider. Er hun 4-eller 5-gjenger? Hva er hennes kvaliteter? Er hun lett å trene eller må gangartene ”jobbes” frem? C) Det fins ca 100 kårede og godkjente hingster i Norge i dag (2010). Kvaliteten på disse er svært varierende, selv om en ut i fra annonsene for dem vanskelig kan lese seg frem til det. For det første må man huske at det er ikke hingsten man skal kjøpe, men dens evne til å produsere gode avkom. Når en ser annonser for eldre hingster der det fokuserer mye på hingstens egen dom, er det grunn til å være på vakt. En god hingst med høy dom bør jo ha mange avkom. Som
Inge Kringeland med sin egen Øggur fra Kringeland. Foto: Eirin Rauø
hoppeeier må du undersøke dette. Finn ut hvor mange avkom som er bedømt og hvilke resultater disse har oppnådd. Hvis veldig få avkom er bedømt i forhold til antall fødte, er det også grunn til å spørre hvorfor. Hingsteeiere vil selvsagt fokusere på hingstens sterke sider uten å nevne det som kan være mindre bra. Fra gammelt av var det de flinke ”hestekara” som var hingsteholder i Norge, men slik er det ikke lenger. Hingster blir kjøpt inn av folk som ikke har spesielle kunnskaper om avl, og dette reflekteres i valg av hingster og markedsføringen av disse. D) ”Ung og lovende” samt god slekt er mitt motto for å vurdere kvaliteten på
hingster som ikke har bedømte avkom. Siden avkom etter en hingst og en hoppe normalt vil likne foreldrene, bør en vektlegge at de er lett å trene i ung alder og at gemytt og gangartsanlegg er av god kvalitet. Slike hester vil, om de settes i trening, oppnå gode resultater i 4 – 5 års alder fordi hesten har et ”talent”. For de fleste vil det koste mange penger og/eller mye tid å jobbe med hester som må stå i profesjonell trening i mange år for å bli gode. En god dom i ung alder er for meg langt mer verdifull enn en høyere dom etter mange års trening. Her opplever jeg ofte at ryttere som er mest fokusert på konkurranse glemmer dette og ikke vektlegger denne forskjellen som for meg er veldig viktig. At hingsten i tillegg har god avstamning både på mor- og far-siden er som regel også et tegn på at den har ”mange gode gener” og dermed et kvalitetstempel. La fargen til hingsten bli en bonus, og ikke et avlsmål. E) BLUP (avlsverdi) skal fortelle noe om hestens forutsetninger for å avle gode avkom. I BLUPen er all informasjon om hestens kvaliteter tatt med, og den vil variere gjennom hestens liv ettersom hesten blir eldre, samt at ny informasjon kommer til. Fra starten vil det kun være middel av mor og fars BLUP som beregnes. Når hesten selv er bedømt kalkuleres dette inn og foreldrene betyr mindre. Hester med bedømte avkom vil i større og større grad få beregnet sin BLUP ut i fra kvaliteten på disse ettersom de blir flere, og både hans foreldre og hans egen dom betyr mindre og mindre. BLUPen til en hest med mange bedømte avkom er langt sikrere enn til en hest som kun er bedømt selv. Høy BLUP er et signal om høy ”avlskvalitet”, men man må se hvilken informasjon som ligger til grunn for beregningen (sikkerhet). F) Alle medlemmer av NIHF har rett til å få tilgang på Worldfengur (WF). Dette er et fantastisk redskap som kan gi utrolig nyttig informasjon om mange forhold som gjelder avl. Lær deg å bruke WF, og lær deg å tolke den informasjonen som fins der. De fleste som arbeider med avl på hester og andre husdyr misunner oss dette verktøyet. Da en fra mars i år (2010) også fikk inn sportsresultater, ble WF om enda mer komplett. Disse resultatene kan både brukes i sammenheng med avl, men
også direkte ved kjøp av en hest. Undersøk i klubben din eller andre steder om det er noen som er flinke i bruk av WF, og få i gang et kurs. Noen hundre kroner i kursavgift vil fort lønne seg etter kort tid. Kurs i avl og vurdering av hester er også et godt alternativ for de med mindre erfaring som ønsker å avle hester. Da trengs en erfaren kursleder. G) Ved valg av hingst må du selvsagt ta utgangspunkt i hoppa di og de kvaliteter den har. I utgangspunktet betyr mor og far like mye for kvaliteten på avkommet (50 % fra hver). Likevel er det slik at noen hingster og noen hopper har evnen til å prege avkomma sine mer enn andre. Hvis de gjør dette på de positive egenskapene, så er meget bra, men det er ikke alltid slik. Som hoppeeier er det din rett å stille mange spørsmål til oss hingsteeiere før du gjør ditt valg. Vær ikke redd for å komme med ”feil” spørsmål, fordi det er hingsteeieren som har en vare å selge og må gi deg ærlige svar. H) Unghestutstillinger er ikke en erstatning for vanlige avlsutstillinger. Likevel kan det for mange være svært nyttig å delta med unghestene sine på disse mønstringene. Her kan en lære seg mye om forskjellen mellom en middels god og en god hest. En får også en viss pekepinn på hvordan ens egen avl kommer ut, samt at en kan få signaler om hvordan nye hingster virker i avlen. Bedømmelse av bevegelsene til unghesten har også fått mer fokus det siste året. – Et spørsmål til deg som vil avle bare ett føll: Er det verdt det? En 5-åring uten spesiell avstamming, og som har stått i trening to sesonger, har en kostpris på over 200 000 kroner. Med topp avstamming koster hesten bare 50 000 kroner mer. Inngangsprisen er ikke så forskjellig. Oppfôring og utdanningskostnad på hestene er den samme. Litt foredlet hester har et bedre utgangspunkt, vel så godt temperament, lett for gangarter etc.. Kan jo være sånn at velger du litt høyere kvalitet, har du et mer trenbart produkt som lettere vil ta til seg trening. Det er helt kurrant å avle valper som du selger etter åtte uker for 20 000 kroner. Men det er også noen som tror de kan få en hest for 40 000 kroner etter flere års nedlagt arbeid. Er det ok? Kan norske hester være billigere enn det i gjennomsnitt koster å avle dem fram, spør Kringeland avslutningsvis. Islandshestforum 35
