22 minute read
Nye æresmedlemmer
Med sin utdanning fra Strømsholm i Sverige har Ambjørg alltid vært en viktig ressurs for islandshestmiljøet.
Ambjørg og Else Mari Vatland. - En alltid smilende Ambjørg, her sammen med Göran. Ambjørg har dømt flere EM for Norge, og har vært en del av kåringskommisjonen.
Da det første C-kurset i Norge ble arrangert på Starum, med fokus på både dressur og sprang, var Ambjørg adjutant.
En levende legende
Helt fra Norsk Islandshestforening sin oppstart på 70-tallet har Ambjørg Helkås Dahl vært en sentral person i foreningen.
Tekst: Ine Smedbakken, leder dommer og utdanning og jubileumskomiteen
Hun var blant annet tilstede på stiftelsesmøtet. På den tiden var det ikke billig å ringe, og man kunne ikke taste noen ord kun en «app» unna. Man skrev brev for å korrespondere med hverandre. Alle disse originale brevene er godt bevart i en av foreningen sine få gjenlevende permer, og det var gjennom disse brevene jeg virkelig følte jeg ble kjent med Ambjørg. Brevene var direkte, åpne og ærlige med et stort engasjement for rasen vår.
I 1975 var Ambjørg engasjert medlem i foreningen for «Fagpersonell ved heste- og ridesenter i Norge» (F.F.H.R) og deres magasin «Hestepraten». Formålet med foreningen var å ivareta medlemmenes interesser og bedre deres arbeids- og utdannelsesforhold, samt være med på å heve nivåene på heste/ridesentre i Norge. Ambjørg representerte også Norsk Islandshestforening i samarbeidsutvalget for avl og bruk av hest.
Instruktørkurs hadde tatt form gjennom Ambjørgs engasjement, som Grunnkurs og C-kurs. Det første C-kurset i Norge ble arrangert på Starum. Det var fokus på dressur og sprang. Finn Gjestvang fra Hærens hesteskole var lærer, og Ambjørg var adjutant. “Hærens hesteskole” hadde utdanningen av instruktører på Starum på denne tiden, og det foregikk en glidende overgang, der sivile kurs ble viktigere og viktigere. Det ble etter hvert utdannet travtrenere og rideinstruktører. Ambjørg var en viktig ressurs med sin utdanning fra Strømsholm i Sverige.
Ambjørg holder i tiden fremover flere ridekurs i Norge for islandshestryttere. Foreningen bidro til reisekostnadene for instruktøren. Man meldte seg på til NIHF, og Ambjørg dro på Norgesturné. Hun startet opp pinsekursene vi hadde som tradisjon til ut på 90-tallet, det første pinsekurset var på Rud på Kirksæter rideskole. Fra 1974 ble de arrangert i Seljord.
Ambjørg var aktiv avlsdommer i mange år, og nasjonal konkurransedommer. Hun har dømt flere EM for Norge, og var en del av kåringskommisjonen. Mange landslag har dratt nytte av Ambjørg sin hjelp gjennom årene, for eksempel under VM i 97 på hjemmebane i Seljord. Hun har arrangert utallige dommerkurs, skrivekurs og ridekurs, og har med dette vært en viktig bidragsyter til god hestekunnskap og rideferdigheter hos medlemmene våre. Sist instruktørkurs, i 2020/2021 var Ambjørg med som instruktør og veileder.
Jeg vil på vegne av Norsk Islandshestforening takke Ambjørg for hennes enorme engasjement, dype kunnskap og som en pionér i utdanningen av instruktører og dommere. Det med stor respekt og glede vi utnevner Ambjørg som æresmedlem av Norsk Islandshestforening.
Ambjørg Helkås Dahl Inge Høivik Oddmund Dyrhaug Tone Kolnes Per Kolnes Torgeir Stene Ingebjørg Helkås Vaa
Gress er hestens naturlige føde, så hvorfor går det ofte så galt?
Først og fremst må vi bare slå fast at gress er hestens naturlige føde, og at alle hester har godt av å få det. Men, når det nå er slik at gresset er hestens primære fôr - og som den skal leve av, hva er det da som går galt når noen hester blir syke av å gå på gress? - Og hvorfor blir over 50 prosent av hester som blir forfangen det mens de går på gress?
Av Christina Kryder, Cand Agro St. Hippolyt Nordic A/S Oversatt og tilrettelagt av Kenneth Stenbro, St. Hippolyt Norge Illustrasjonsfoto: Mette Sattrup
Først og fremst viser forskjellige undersøkelser fra senere år at langt flere hester blir forfangne enn før, - og de samme undersøkelsene viser også at mellom 41-55 % av hestene våre er overvektige. Dette går meget godt i tråd med tallene for overvekt hos mennesker, som ”The World Health Organization” (WHO) har publisert i 2018, som viser at ca. 52 % av oss er overvektige. Dette tallet er tredoblet siden 1975 og er etter hvert blitt et stort sunnhetsmessig og økonomisk problem i mange land.
Men tilbake til hestene, spesielt de nøysomme rasene er utfordret på dette området. Ser vi tilbake på noen av rasene, så har mange av dem tradisjonelt levd i områder der de har vært mer eller mindre isolert, og der det i perioder kunne være ganske knapt med føde. Dette betød at den hesten med det mest effektive stoffskifte, og som «kunne gå lengst på literen» var den som overlevede. Denne meget effektive forbrenningen var en da en stor fordel. I dag er imidlertid det en av utfordringene til de nøysomme hesterasene, fordi de har økt risiko for utvikling av insulinresistens og dermed økt risiko for forfangenhet.
I tillegg har jo bruken av hestene våre forandret seg fra bruksdyr til hobbydyr, noe som selvfølgelig har hatt stor betydning for aktivitetsnivået, og med det forbrenning og energibehov. Fôret vi gir hestene våre i dag er i høy grad optimert på alle parametere. Vi sørger for de holdes i godt hold gjennom vinteren, når det ellers er naturlig for hesten å slanke seg, og er rask å slippe dem ut på frodig grønt gress om sommeren. Dermed får hesten aldri bruk for den velutviklede overlevelsesevnen sin, siden den aldri har behov for å være energieffektiv.
Gress i Norden – når vokser det?
Der finns over 10.000 forskjellige gressorter på verdensplan, og de forskjellige typene har tilpasset seg de forskjellige miljø, temperaturer, jordtyper, pH samt vannstress. De gresstypene som typisk brukes i Norden er C3 gresstypene, og det vil si dem som trives best i et kaldere klima og begynner å vokse når temperaturene når omkring 7 °C - og som har optimal vekst mellom 16°C og 24 °C. I varmere strøk finner vi C4 gresstypene som først begynner å vokse ved ca. 15 °C og har optimal vekst mellom 32 °C og 35 °C. Forskjellen på de to kategorier er at C3 gresset lagrer fruktaner og andre sukkerarter som de så bruker til vekst, mens C4 typene typisk samler og lagrer sin energi i form av stivelse. Etter hvert som planten vokser og stengelen blir lengere, jo større blir innholdet av cellulose, hemicellulose og lignin, -altså fibre. Det betyr også at innholdet av sukkerarter, protein, mineraler og fettstoffer blir mindre jo lengere stengelen blir. Igjennom de siste 50 årene er gresset blitt foredlet mot mer utbytte og høyere energiinnhold. Det har hatt innflytelse på det generelle næringsinnholdet, fordi gresset nå er i stand til å lagre mer sukker og fruktan i tillegg til å ha en meget stor vekst. Spesielt gjelder dette i vårmånedene og tidlig på sommeren med varme netter og lange dager.
Hvor mye og hvor lenge spiser hesten
Hester på døgnbeite gresser 12,5 av døgnets 24 timer, men det kan i perioder på året stige til 16-17 timers gressing. Gressinntaket har en tendens til å være størst ved soloppgang og solnedgang og minst i timene før soloppgang. Hesten spiser typisk mellom 2 - 2,5 % tørrstoff av kroppsvekten.
Her er noe å tenke på for dem av oss som har begrensede beiteområder. Fordi hester har tendens til å beite et sted og gjødsle et annet, vil et mindre beite som ikke blir pleiet, ha områder der hestene overbeiter, samt områder der de gjødsler og som de slett ikke vil røre. Dette kan minske beitemulighetene for hestene som helst ikke beiter nærmere enn en meter fra der de gjødsler.
Lavfruktan gress inneholder fortsatt sukker
Der er stor forskjell på gressortene og hvor mye sukker de rent genetisk kan lagre. Men en lavfruktan gressblanding lagrer stadig både fruktaner og andre sukkerarter, dog i mindre grad enn andre typer gress. Det vil si at selv om det er valgt en lavfruktan gressblanding på beitet, så kan det fortsatt være mye sukker i gresset - spesielt om våren. De typene som generelt inngår i lavfruktan gressblandinger er blant annet timotei, hundegress, svingel og engrappgress mfl.
Gress trenger sukker og fruktaner til vekst, og her har temperaturen stor betydning. Er det under 5 °C om natten, noe det ofte er i de tidlige vårmåneder, bremses veksten, og sukkeret blir ikke brukt, men lagret i gresset. Mengden sukker som er i gresset, påvirkes altså av været, hvor varmt det er, og hvor mye det regner, gjødning mm. Derfor kan det være like mye sukker i gresset i august som det er i juni. Dermed er det umulig å si med sikkerhet om første slått har mer eller mindre sukker enn andre slått. Det eneste som med sikkerhet kan vise sukkerinnholdet er en analyse.
Er gresset virkelig det beste fôret?
Gress er og blir det mest naturlige hestefôret som finnes. Kanskje burde vi oftere vurdere om det eventuelt kan gjøres endringer på de gressortene vi bruker? - I tillegg til å legge en plan for hvordan hesten holdes slank og i god form året igjennom, så den kan faktisk kan håndtere å få gå på gress om sommeren. Hvis hesten ikke er i trening, så må det forventes at den med tiden også blir dårligere til å håndtere det meget høye energiinnholdet som er i gresset, spesielt på vår og tidlig sommer. Generelt vil de nøysomme rasene være mer påvirkede av et høyt sukkerinnhold, noe som skyldes at nøysomme raser ofte har en nedsatt insulinfølsomhet eller dys-regulert insulin. Insulinets primære oppgave er jo å senke blodsukkeret etter et måltid ved å transportere det fra blodbanen over i vevet. Hvis det ikke fungerer kan det resultere i et høyt blodsukker og dermed også et høyt insulinnivå i blodet, og det vil i stedet lagres i hestens fettvev. Insulin dys-regulering har vist seg å øke det systemiske inflammasjonsnivå, noe som påvirker til at kroppen konstant er på overarbeid. Derfor bruker den også mye ressurser på å bekjempe den kroniske inflammasjonen, og det vil være større behov for antioksidanter, vitaminer, aminosyrer og essensielle fettsyrer for å støtte det hardt pressede immunforsvaret. Glukose er den viktigste energiform for hesten og alle celler trenger glukose for å produsere energi, men hvis ikke cellen får tilstrekkelig glukose finner den andre måter å overleve på. Her er både protein og fett gode energikilder, men når f.eks. fett frigis til blodet for å forsøke å levere energi til cellene, så heves kolesteroltallet også. Når det ikke blir opptatt glukose i hestens muskulatur, så blir glykogendepotene mindre og mindre. Så til tross for et høyt energiinntak via fôret så får ikke cellene den energi som er nødvendig for å kunne fungere optimalt.
HVA GJØR JEG SOM HESTEEIER?
Gress inneholder mange gode og viktige næringsstoffer, så hesten har riktig godt av tilgang til gress. Sørg derfor for å benytte vinteren til å få slanket og trent hesten, så den kan håndtere gresset om sommeren.
• Pulsen skal opp - hver dag! • La den bare gresse noen timer så du sikrer at den ikke blir for tykk. • Gi den grovfôr av god kvalitet, i de mengder som er passende til den enkelte hesten, og finn eventuelt god kvalitet bygghalm til å supplere med. • Sørg for analyse på grovfôret, så du ved hva du fôrer med. • Frøgresshalm har ofte mer energi enn forventet og hesten kan enkelt få dekket sitt daglige energibehov fra frøgresshalm. • Gi heller god kvalitet 1 eller 2 slått grovfôr med de riktige næringsstoffer, enn å fôre med dårlig kvalitet eksempelvis frøgresshalm, der protein, vitamin og mineralinnholdet er lavt. • Tilfør et høykvalitets vitamin- og mineraltilskudd ved siden av gresset hele sommeren igjennom. En vitaminbalje er ikke godt nok, fordi det ikke kan styres hvor mye hesten faktisk får.
- Jeg setter litt mer press i hesten en gang i mellom. Da ønsker jeg at den skal samle seg mer og komme opp med framdelen og være «flott». Her demonstrert ved Martine Fjeld og Ársól frá Ásbrú.
TRENING AV HEST
Alle hester har behov for trening, enten det er en konkurransehest eller en familiehest.
Trening kan betegnes som en endring/ bedring av hestens prestasjon, der det laveste nivået blir høynet. For eksempel at man konkurerer og hesten pleier å komme ut på 5,5. Med trening kan man høyne denne poengen, der hesten selv på en ”dålig dag” kommer over 5,5. Man deler ofte inn treningen i følgende: Kondisjon Styrke Teknikk Presisjon Jeg vil her komme med en oversikt over hvordan jeg trener mine hester gjennom året.
JANUAR
Kondisjon og styrketrening. Noe lengre treningsøkter, 45 minutter til halvannen time. Ganske lav intensitet, det vil si - ta det ganske rolig. Om en er så heldig å ha snø, er det veldig bra styrketrening å skritte i snøen. Snøen bør ikke komme lengre opp enn til framkne/has. Blir det høyere snø enn dette, må man kun holde på i en kort stund. Mye skrittarbeide, gjerne klatring. Intervalltrening 1 gang per uke . Jeg rir i mellomgalopp i ca 300 m,skritter/ traver tilbake, og tar 3-4 intervaller. Er hesten i bra form, kan man ta flere intervaller. Hesten jobber 5-7 ganger per uke. Hesten jobber mest i en lav, rund form. Dette styrker hestens overlinje og bærighet.
FEBRUAR
Nesten som januar, men har hesten dålig kondisjon, rir jeg intervall trening 2 ganger per uke. Fortsatt ris hesten lav og rund, men jeg setter litt mere press i hesten en gang imellom. Ønsker da at den skal samle seg mer, komme opp med framdelen og være ”flott”. Dette gjør jeg i ganske korte intervaller under ridningen.
MARS
Fortsatt styrke/kondisjon, men også litt mer teknikk og pressisjon. Det vil si at jeg trener på at hesten for eksempel skal kunne gå hurtigtølt i balanse i svinger og på rett spor. Trener også mye på presisjon/overganger. Bestem deg for hvor du vil gjøre en overgang/tempoveksling, og ri ”på punktene”. Nå setter jeg litt mere press i perioder under ridningen. Hesten skal være ”flott” og kunne klare av dette under lengre strekninger. Varierer mellom ”oppvisningsform” og lav, rund form. Fortsatt intervalltrening og styrke. Rir 5-6 ganger per uke.
APRIL
Målet mitt er at jeg ikke skal begynne med noe ”nytt”, eller lære nye ting etter 1.april. Det viktigste i treninger er nå å stabilisere det nivået jeg har oppnådd under vinteren. Rir nå noe kortere økter, men med mer press. Lager meg konkurransesituasjoner, slik at jeg vet for eksempel hvor lang oppvarming jeg skal ha. Rir nå endel på ovalbane, trener overganger på punkter og program. Rir noen ganger 2-3 ganger per dag for å kjenne om hesten ”tåler” å gå flere ganger per dag. Rir ca 3-5 ganger per uke.
MAI
Nå er det konkurransesessong, hesten konkurrerer en del og reiser derfor mye. Restitusjon er viktig, så jeg rir hesten ganske lett mellom konkurransene, bare holder den i gang. Rir 2-4 ganger per uke, pluss stevner.
JUNI – JULI - AUGUST
Som mai.
SEPTEMBER
Nå er konkurransesesongen over, og jeg lar hestene få hvile. Jeg synes det beste er om de kan få gå ute på store høstbeiter i september-oktober. De går da ute døgnet rundt.
OKTOBER
Hvile fram til midten av oktober, deretter setter jeg hesten forsiktig i gang igjen. Analyser hva det er du behøver å bli bedre på til neste år, og legg opp en treningsplan etter dette. Det er viktig at man finner en plan i det videre arbeidet,
Før gjerne en treningsdagbok. Det gjør at du blir mere bevist hva du gjør med hesten.
men den må ikke være ”låst”. Det er viktig å kjenne etter om planen fungerer. På denne tiden av året er hesten ganske tung i kroppen, og den setter vinterpels. Jeg trener nå igjen kondisjon og styrke, men hesten har som regel ikke mistet så mye av dette under hvileperioden. Nå er det liten intensitet, lav og rund,og innlæring av nye saker.
NOVEMBER-DESEMBER
Styrke og kondisjon, lav intensitet, og fortsette å trene på nye saker. Intervalltrening 2 ganger per uke.
GENERELT
Den hesten jeg har tatt for meg her er en konkurransehest. Trening av en familie-/ turhest er mye av det samme, men det er klart at man da kan ri mer under sommertiden, det er jo da det er moro å ri! ALL trening av ALLE hester bør gå ut på å gjøre hesten ridbar, sterk med god kondisjon, uten at det går ut over hesten fysiske eller psykiske helse. Tenk på at det er ingen fare å gi hesten fri 1-2 uker under hele treningsperioden, det kan ofte være bra, både for hest og rytter. Før gjerne en treningsdagbok. Det gjør at du blir mere bevist hva du gjør med hesten. Se til at den alltid får gå ute så mye som mulig, og at den får så opptimalt miljø som mulig (fôr,skoning,stall,hager). Kondisjon og styrke er viktig, for alle hester. Hesten bør komme opp i en puls på rundt 180/min en eller flere ganger under rideøkta. Intervalltrening er bra for kondisjonen, og det er utrolig fort en hest kommer opp i kondisjon med å trene intervaller. Det er viktig at hesten lærer seg å puste under intervalltreningen i galopp. Den skal puste inn når frambena kommer opp fra bakken, og puste ut når den slår frambena i bakken. Dette gjør en avspent hest automatisk. Løsgjorthet og bærighet er viktig under all trening. Varier treningen med å være på tur og på bane, aktiviser hesten i alle treninger, og tenk i gjennom hva du gjør og hvorfor! Lykke til med treningen!
FAKTA OM ERIK ANDERSEN
• Begynte med islandshest i 1975 • Utdannet berider i hæren. • Utdannet ridelærer (stor hest) • Utdannet instruktør på islandshest • Jobbet med hest på fulltid siden 1981 • Nasjonal dommer • Master i Feif • Har vært på det Norske landslag en rekke ganger, og deltatt ved mange VM og Nordiske Mesterskap. • Utdanningsansvarlig i Norsk Islandshestforening • Har sammen med min mann Andre Ziemann en liten hestegård på Stange • Vi driver nå Haninge Islandshäst Center på
Hemfosa gård, 3 mil sør for Stockholm. Her er det ca 50 hester, oppstallører, avlshester og konkurransehester. Vi har ovalbane, passbane, dressurbane, ridehus, rytterhotell og veldig bra rideveier - så vi håper på besøk fra Norge snart!
Det er fine og flate rideveier i Fjærland. Her Camilla og Reyr fra Melabergi.
Andrè, Tandri og Camilla i riderommet i stallen.
Camilla Wangen FANT DRØMMEN I SOGNDAL
I ei lita bygd, bare tre meter over havet innerst inne i Fjærlandsfjorden, har eliterytter Camilla Wangen funnet drømmen og kjærligheten – en storgård med André og et par-tre islandshester. På kort tid er gården blitt et samlingspunkt for islandshestmiljøet i området. Lokallaget Jøkul jubler.
Tekst: Mette Sattrup, foto: Liv Fredskild
Da den meritterte islandshestrytteren flyttet til Fjærland i fjor sommer, ble hun fort hanket inn til nestledervervet i den lokale islandshestforeningen. For ved siden av jobben som nyutdannet lærer, er hestene fortsatt høyt prioritert: – Lokallaget tok kontakt da de hørte at jeg skulle flytte hit. Det ble jeg veldig glad for. Her vi bor, ikke langt fra Nordfjordeid Fjordingsenter, er det et stort kjøremiljø med fjording og døl. Men det er også en del islandshester her.
Å få Camilla og hennes kompetanse til bygda, har allerede gitt positive ringvirkninger for lokallaget med i underkant av 20 medlemmer: – I mai hadde vi en samling som ga femseks nye medlemmer. Men Jøkul er fortsatt et lite lokallag. Vi skal bygge ovalbane på gården neste år, og målet er at den skal bli et samlingspunkt. Da vil vi bygge med internasjonale mål for å kunne ha stevner og kurs her. Jeg er veldig glad for at vi får til det, sier 26-åringen fornøyd.
Stor gård med mange muligheter
Familiegården de har overtatt er stor med mange flate beitemarker. I dag blir all dyrka mark utleid, mens beitene til hestene har vært hestebeiter i mange år. Et ganske nytt fjøs fra 1994 er bygget
Gjestegiveriet har i dag sju rom, snart åtte, som alle er innredet i en koselig, personlig stil. Hva med en ferie sammen med hesten på Vestlandet?
Fjærland er veldig populært for sommerturisme.
om til stall. Camilla forteller at den relativt store bygningen på 12 x 36 meter også huser et riderom på 12 x 12 meter, etter inspirasjon fra Island: – Det er fint når man har unghester, forklarer hun.
Stallen rommer seks bokser, men har fortsatt mye plass som ikke er innredet.
Til tross for at gården ligger lavt, på høyde med havet, er luften frisk og beitene passe magre. På grunn av bretrekken om natten, blir forholdene som et fjellbeite, og passer veldig godt for islandshesten. – De legger ikke på seg så mye selv om de går på beite her. Vi har kjempefine beiteområder, og har mulighet til å leie ut til hvilke aktiviteter vi skal satse på. Når pandemien er over og vi får turister fra hele verden, håper vi å få hesten mer inn i tilbudet som en ekstra fasilitet her.
beiteplass. Her er lite innsekter, ikke mygg, og kjølig om natten selv om det er varmt om dagen.
For hester med eksem er Fjærland derfor et godt sted å være.
Sommerturisme med hest
Ved siden av lærerjobb og aktiviteter i klubbregi, har Camilla nok å henge fingrene i. André jobber hundre prosent hjemme på familiegården, for det unge paret satser nemlig også på turisme og driver gjestegård. – Fjærland er veldig populært for sommerturisme. Vi leier ut sju rom, og nå bygger vi litt ut, planen er åtte rom totalt.
Før pandemien kom det turister fra hele verden, blant annet arabere, kinesere og amerikanere. Nå håper Camilla på å kunne bruke hestene i turismen på gjestegården: – Fra vår gård og inn til Jostedalsbreen er det bare ca. 15 minutters gange på grusvei. Kanskje kjøring eller ridning med turister inn til breen kan bli et satsningsområde, foruten baneridning og rideturer i det vakre landskapet som omkranser Fjærland.
Mulighetene er mange, det er ubegrenset med muligheter. Både rideskole, turistridning, trening av hester, og utleie av rom med beite til hesteeiere som ønsker å feriere sammen med hesten sin, er ideer det jobbes med. – Vi er tidlig i planleggingen i forhold
Riderommet er inspirert av islandsk tradisjon.
Satser som konkurranserytter
Camilla har flere hester, også hjemme på Lørenskog. Hun og søsteren Caroline har fortsatt et tett samarbeid, og sjonglerer litt med hvor de har hestene. – Vi har lik filosofi, men veldig forskjellige egenskaper som ryttere. Vi utfyller hverandre fint. Hester jeg ikke helt får til, får hun til topps, mens de hestene hun sliter med, passer meg perfekt. Vi er forskjellige, men har samme tankegang, slår hun fast.
Nylig var Caroline tre uker i Fjørland med hestene sine, og gården hjemme på Lillestrøm er fortsatt landingsstasjon for Camilla når det er stevner på Østlandet.
Pensjonisten Victori fra Høgg nyter late dager på gården, etter å ha vært utlånt til barnerytter og vært med i barneklassene fram til 2019, mens Reyr fra Melabergi konkurrerer hun på. Planen er fortsatt å konkurrerre med ham et par år til, så lenge han holder seg frisk. Unghingsten Tandri fra Havnås, 4 år, har hun også forhåpninger til: – Han ser veldig lovende ut, jeg ser fram til neste år med ham.
Tandri skal vises som 5-års, og planen er å vise ham selv. – Jeg må prøve det. Var på avlsseminar på Island i 2013, og fikk mye ut av det. Tidligere har jeg hatt vallaker og hopper som konkurransehester, nå er det første gang med egen hingst.
Trives i vest
Camilla stortrives i Sogndal. – Alt er veldig annerledes enn på Østlandet. Naturen er spektakulær. Vi bor kanskje ikke så sentralt, men utrolig godt. Jeg er fortsatt ofte på Lørenskog, har det beste av begge deler. Utrolig nok, vi bor på Vestlandet, men så langt inn i Sognefjorden at det blir litt i innlandet, og alle plasser, som Biri og Tresfjord, er ca. 5 timers kjøring unna. På en måte sentralt, like langt fra alt, ler Camilla, og legger til at veiene er veldig fine vestpå: – Herfra til Østlandet er det helt rette, nye veier, ikke noe problem med de typiske vestlandsveiene her. Både til Drammen, Oslo, Biri, er veiene kjempefine. Jeg var på kurs med Stian i Tresfjord, det gikk fint å komme seg dit også.
Med erfaring fra både Nordisk og VM, har Camilla selv en verdsatt kompetanse: – Jeg har hatt noen kurs med klubben hvor jeg har undervist, men det blir ikke noe på fast basis foreløpig, slår hun fast.
Til det har hun for mye å gjøre på andre fronter.
Kom på besøk
Med kun en kort ridetur til Jostedalsbreen, eller andre spektakulære turmål, ønsker Camilla velkommen til Fjærland: – Det er veldig hyggelig om noen islandshestfolk som er på vestlandsferie tar turen innom her. Fjærland er veldig i vinden på grunn av isbreer, fjell og fjord, og Fjærland sentrum ligger helt ned til fjordkaia. Før pandemien var det mange yachter fra hele verden som lå til kai her, sier Camilla, og ser fram til at utenlandsturismen skal ta seg opp igjen i Fjærland, sentralt mellom Loen, Geiranger, og Flom.
CAMILLAS MERITTER:
NM: 3 gull NM sport, 2 gull NM Gædingakeppni, foruten flere sølv- og bronsemedaljer. Nordisk: Nordisk Mester 2018 i B-flokk, Nordisk Mester 2012 i 5-gang ungrytter, sølv T2 ungrytter 2012, sølv 5-gang ungrytter 2014, 2 bronse 5-gangskombinasjon i 2012 og 2014. VM: 6. plass i tølt ungrytter 2015. NIHF: Årets ungrytter 2015 og Årets senior 2018
