Fant drømmen i Sogndal

KOKEBOKA til Inge

I Islandshestforum 1/2010 gir Inge Kringeland tips og råd til deg som skal prøve deg som avler for første gang. Inge Kringeland er avlsleder i FEIF, og kokeboka hans er like aktuell i dag som for 11 år siden.

Her er kokeboka til Inge:

A) Gjør som du pleier innen andre områder hvor du engasjerer deg. Skaff deg kunnskap! Og den finner du ikke gjennom å lese hingsteannonser eller høre på hingsteeiere som meg når de legger ut om hvor fortreffelig nettopp deres hingst er. Det bør arrangeres langt flere kurser og samlinger for å diskutere avl. Hvor mange er det i dag som virkelig kan utnytte den informasjonen de finner i Worldfengur? Dette bør bli et ansvar for lokalklubbene å sørge for at de som ønsker det, får et tilbud om opplæring i avl på lik linje med ridning og trening av hest.

Med mer kunnskap og innsikt vil du mye lettere kunne avgjøre om hoppa di egner seg for avl eller ikke. Hopper med ”avvik” i gemytt eller svært dårlige bevegelser egner seg dårlig for avl om de ikke har spesielle egenskaper vi vil ta vare på. Farge er ikke grunn til å avle på en dårlig hoppe. B) Valg av avlshoppe vil for de fleste være en økonomisk sak. Man må starte sin avl i forhold til lommeboka, selv om mange gjerne kunne ønsket seg en topp hoppe å avle på. Men bruk ikke hopper til avl som ikke egner seg som ridehester så fremt det ikke er skade som er årsak til dette. Det er også fullt mulig å kjøpe seg en ung hest med god stamme, fine bevegelser og god bygning for at denne skal bli en fremtidig avlshoppe. Slike hopper trenger ikke ha en veldig høy pris og er et langt bedre alternativ enn å avle på en hoppe som har mange ”mangler”. Husk at generasjonsintervallet på islandshest er ca 10 år så det tar lang tid å få frem gode hester dersom utgangspunktet er for dårlig. Husk at valg av hoppe er ditt viktigste bidrag til neste generasjon, fordi prisen for bruk av selv de beste hingstene er 10 – 15.000,- (2010-pris).

Alle avlshester bør bedømmes, også hopper. En god regel er derfor å sette hoppa i trening i ung alder, og at dyktige folk gjøre denne jobben. En kan ikke få frem talentet i hesten sin om ikke rytteren evner å gjøre dette. Grunntrening kan mange gjøre selv, men mange bør overlate til profesjonelle å trene hesten den siste tiden før visning.

Bedømmelse av hoppa vil også gi deg mer kunnskaper om hennes sterke og svake sider. Er hun 4-eller 5-gjenger? Hva er hennes kvaliteter? Er hun lett å trene eller må gangartene ”jobbes” frem? C) Det fins ca 100 kårede og godkjente hingster i Norge i dag (2010). Kvaliteten på disse er svært varierende, selv om en ut i fra annonsene for dem vanskelig kan lese seg frem til det. For det første må man huske at det er ikke hingsten man skal kjøpe, men dens evne til å produsere gode avkom. Når en ser annonser for eldre hingster der det fokuserer mye på hingstens egen dom, er det grunn til å være på vakt. En god hingst med høy dom bør jo ha mange avkom. Som hoppeeier må du undersøke dette. Finn ut hvor mange avkom som er bedømt og hvilke resultater disse har oppnådd. Hvis veldig få avkom er bedømt i forhold til antall fødte, er det også grunn til å spørre hvorfor.

Hingsteeiere vil selvsagt fokusere på hingstens sterke sider uten å nevne det som kan være mindre bra. Fra gammelt av var det de flinke ”hestekara” som var hingsteholder i Norge, men slik er det ikke lenger. Hingster blir kjøpt inn av folk som ikke har spesielle kunnskaper om avl, og dette reflekteres i valg av hingster og markedsføringen av disse. D) ”Ung og lovende” samt god slekt er mitt motto for å vurdere kvaliteten på hingster som ikke har bedømte avkom. Siden avkom etter en hingst og en hoppe normalt vil likne foreldrene, bør en vektlegge at de er lett å trene i ung alder og at gemytt og gangartsanlegg er av god kvalitet. Slike hester vil, om de settes i trening, oppnå gode resultater i 4 – 5 års alder fordi hesten har et ”talent”. For de fleste vil det koste mange penger og/eller mye tid å jobbe med hester som må stå i profesjonell trening i mange år for å bli gode. En god dom i ung alder er for meg langt mer verdifull enn en høyere dom etter mange års trening. Her opplever jeg ofte at ryttere som er mest fokusert på konkurranse glemmer dette og ikke vektlegger denne forskjellen som for meg er veldig viktig.

At hingsten i tillegg har god avstamning både på mor- og far-siden er som regel også et tegn på at den har ”mange gode gener” og dermed et kvalitetstempel. La fargen til hingsten bli en bonus, og ikke et avlsmål. E) BLUP (avlsverdi) skal fortelle noe om hestens forutsetninger for å avle gode avkom. I BLUPen er all informasjon om hestens kvaliteter tatt med, og den vil variere gjennom hestens liv ettersom hesten blir eldre, samt at ny informasjon kommer til. Fra starten vil det kun være middel av mor og fars BLUP som beregnes. Når hesten selv er bedømt kalkuleres dette inn og foreldrene betyr mindre. Hester med bedømte avkom vil i større og større grad få beregnet sin BLUP ut i fra kvaliteten på disse ettersom de blir flere, og både hans foreldre og hans egen dom betyr mindre og mindre. BLUPen til en hest med mange bedømte avkom er langt sikrere enn til en hest som kun er bedømt selv. Høy BLUP er et signal om høy ”avlskvalitet”, men man må se hvilken informasjon som ligger til grunn for beregningen (sikkerhet). F) Alle medlemmer av NIHF har rett til å få tilgang på Worldfengur (WF). Dette er et fantastisk redskap som kan gi utrolig nyttig informasjon om mange forhold som gjelder avl. Lær deg å bruke WF, og lær deg å tolke den informasjonen som fins der. De fleste som arbeider med avl på hester og andre husdyr misunner oss dette verktøyet. Da en fra mars i år (2010) også fikk inn sportsresultater, ble WF om enda mer komplett. Disse resultatene kan både brukes i sammenheng med avl, men også direkte ved kjøp av en hest.

Undersøk i klubben din eller andre steder om det er noen som er flinke i bruk av WF, og få i gang et kurs. Noen hundre kroner i kursavgift vil fort lønne seg etter kort tid. Kurs i avl og vurdering av hester er også et godt alternativ for de med mindre erfaring som ønsker å avle hester. Da trengs en erfaren kursleder. G) Ved valg av hingst må du selvsagt ta utgangspunkt i hoppa di og de kvaliteter den har. I utgangspunktet betyr mor og far like mye for kvaliteten på avkommet (50 % fra hver). Likevel er det slik at noen hingster og noen hopper har evnen til å prege avkomma sine mer enn andre. Hvis de gjør dette på de positive egenskapene, så er meget bra, men det er ikke alltid slik.

Som hoppeeier er det din rett å stille mange spørsmål til oss hingsteeiere før du gjør ditt valg. Vær ikke redd for å komme med ”feil” spørsmål, fordi det er hingsteeieren som har en vare å selge og må gi deg ærlige svar. H) Unghestutstillinger er ikke en erstatning for vanlige avlsutstillinger. Likevel kan det for mange være svært nyttig å delta med unghestene sine på disse mønstringene. Her kan en lære seg mye om forskjellen mellom en middels god og en god hest. En får også en viss pekepinn på hvordan ens egen avl kommer ut, samt at en kan få signaler om hvordan nye hingster virker i avlen. Bedømmelse av bevegelsene til unghesten har også fått mer fokus det siste året. – Et spørsmål til deg som vil avle bare ett føll: Er det verdt det? En 5-åring uten spesiell avstamming, og som har stått i trening to sesonger, har en kostpris på over 200 000 kroner. Med topp avstamming koster hesten bare 50 000 kroner mer. Inngangsprisen er ikke så forskjellig. Oppfôring og utdanningskostnad på hestene er den samme. Litt foredlet hester har et bedre utgangspunkt, vel så godt temperament, lett for gangarter etc.. Kan jo være sånn at velger du litt høyere kvalitet, har du et mer trenbart produkt som lettere vil ta til seg trening. Det er helt kurrant å avle valper som du selger etter åtte uker for 20 000 kroner. Men det er også noen som tror de kan få en hest for 40 000 kroner etter flere års nedlagt arbeid. Er det ok? Kan norske hester være billigere enn det i gjennomsnitt koster å avle dem fram, spør Kringeland avslutningsvis.

Inge Kringeland med sin egen Øggur fra Kringeland. Foto: Eirin Rauø

CORONAVIRUS hos hest

Coronavirus har blitt en sykdom vi stadig oftere diagnostiserer hos hest, og som regel i vintermånedene.

Av Dyresykehuset - hest

Coronavirus forårsaker både luftveis- og mage-tarmsykdom hos mange dyrearter, og det finnes mange varianter av viruset som blir delt inn i 4 hovedgrupper (alfa, beta, delta og gamma). Hester kan få infeksjoner med en såkalt betatype, og denne varianten gir mage-tarmsykdom. Coronavirus for hest er ikke samme virus som rammer mennesker og som kan gi mennesker sykdommen Covid-19. Det er ikke kjent at coronavirus for hest kan smitte over til mennesker.

Hvordan blir hesten min smittet? Hester blir smittet via munnen ved at de spiser eller drikker fra kilder hvor viruset er. Selv om betatype coronavirus ofte gir luftveissymptomer hos andre arter, inkludert hos mennesker, er dette svært sjeldent hos hest. Det kan se ut som om viruset hos hest ikke klarer å feste seg i luftveiene på samme måte som for eksempel hos mennesker. Det foreligger heller ingen rapporter om at mennesker med Covid-19-infeksjon kan smitte hester. Hvordan ser et typisk sykdomsforløp ut? De fleste hester begynner å vise symptomer 2-3 dager etter de har blitt smittet. Omtrent samtidig med dette (3-4 dager etter smitte) begynner hesten å skille ut viruset i avføringen. De fleste hester skiller ut flest viruspartikler 3-4 dager etter de har begynt å vise symptomer på sykdom. Det betyr også at hvis man tester hester for tidlig i sykdomsforløpet, kan man få falske negative prøvesvar.

De fleste hester kommer seg i løpet av noen dager til en ukes tid med generell støtteterapi, men hvis man får et utbrudd i en stall kan det ofte ta 3-4 uker før dette går over. Det er stor individuell variasjon hvor lenge en hest skiller ut viruspartikler i avføringen, men som regel er det et sted mellom 3-25 dager. Noen hester kan derimot skille ut virus betydelig lengre enn dette, og også innimellom i perioder, selv om de er tilsynelatende friske. Slike hester kan naturligvis være en smittekilde for andre hester.

Det er ikke kjent hvor lenge viruset overlever i miljøet, men det er mulig at det overlever bedre ved kjøligere temperaturer, så uker er mulig.

Hvilke hester blir smittet? Alle hester i alle aldre kan bli smittet. Hos føll ser vi det oftest sammen med andre infeksjoner (for eksempel rotavirus), mens hos voksne hester er det kun coronavirus hesten har.

Når på året ser man coronavirusinfeksjoner? Hester kan bli smittet av coronavirus hele året, men er vanligst i vinterhalvåret (oktober til april).

Hvor mange hester blir syke etter de har blitt smittet? Dette varierer mye fra 10-83%, men heldigvis er det svært sjeldent at hester dør som en følge av coronainfeksjon. De som dør, gjør det som regel fordi de får blodforgiftninger og sentralnervøse symptomer som en direkte følge av tarmbetennelsen.

Behandling

De aller fleste hester blir friske med generell støttebehandling hjemme. Noen hester trenger mer intensiv behandling, og da må man vurdere å sende hesten inn til et hospital for dette.

Diagnose og prøvetagning

Coronavirusinfeksjon blir diagnostisert basert på undersøkelse av avføringsprøve fra hesten. Prøve sendes til et laboratorium som gjør disse undersøkelsene. Dette gjøres i samarbeid med din veterinær.

Hva skal man gjøre ved mistanke om coronavirusinfeksjon på stallen? • Igangsette biosikkerhetsrutiner i stallen.

Dette inkluderer å isolere hest(er) med

mistanke om sykdom, og ha minst mulig trafikk inn og ut av stallen. • Husk at smitte er via avføring, også indirekte, så det er viktig at man ikke deler trillebårer og greip etc. med friske hester. • Det er lurt å sette fram fotbad, bruke egne termometere og engangshansker mellom hester. • Husk på at hesten kan skille ut viruspartikler i flere uker etter at den har vært smittet, så det er fornuftig å fortsette disse rutinene i hvert fall tre uker etter at hesten tilsynelatende er frisk. • Fordi det er så stor individuell variasjon hvor lenge hester fortsetter å skille ut virus etter infeksjon, samt at noen bare gjør det innimellom, er det vanskelig å gi faste råd og retningslinjer for testing og isolasjon. Det er uansett god praksis å isolere alle nye hester i egen stall i 2-3 uker, og det gjelder ikke bare med tanke på coronavirus. • Heldigvis er det mange desinfeksjonsmidler som er effektive mot coronavirus, men det er viktig å fjerne alt organisk materiale som avføring og flis før man vasker ned. Her er det lurt å ta en prat med din veterinær slik at dere kan legge en plan for hvordan man skal rengjøre stallen etter infeksjon.

Trenger du et skånsomt fôr til hesten din?

NORGES MEST SOLGTE HESTEFÔR

CHAMPION DIAMANT CHAMPION DIAMANT er et fôr med høyt fiber- og lavt stivelsesinnhold. er et fôr med høyt fiber- og lavt stivelsesinnhold. • Et mûslifôr som inneholder mange eksklusive råvarer og sunne godbiter. • Et mûslifôr som inneholder mange eksklusive råvarer og sunne godbiter. • Inneholder pektin som er kjent for sin evne til å stabilisere hestens fordøyelse. • Inneholder pektin som er kjent for sin evne til å stabilisere hestens fordøyelse. • Et høyt fiberinnhold øker tyggetiden, og dermed hestens trivsel. • Et høyt fiberinnhold øker tyggetiden, og dermed hestens trivsel.

Champions blå serie er tilsatt vitaminer og mineraler.

Hvilke trenere velger vi, og hvorfor?

Marthe Skjæveland, 25 år, studerer tredje og siste år ved Hólar Universitet for å utdanne seg som trener og ridelærer innen islandshest. Hun har stor interesse for undervisning og valgte derfor å bruke sin hovedoppgave høsten 2020 til å se nærmere på etterspørselen for utdannede instruktører blant norske islandshestryttere, og hvilke undervisning-smetoder som er ønskelige.

Oppgaven ble skrevet på engelsk og videre følger et kort sammendrag på norsk hvor hovedresultater blir presentert. Veileder: Elisabeth Jansen.

Av: Marthe Skjæveland, foto: privat

”Hest er best!” sier de fleste som eier og omgås hester. Islandshesten har blitt en livsstil for de som har kommet i kontakt med denne flotte rasen, og mange har blitt bitt av basillen og bytter aldri over til andre raser. Hesteinteressen er økende og kan i mange tilfeller engasjere hele familien, noe som gjør sporten unik og spennende. Behovet for kunnskap og videre utvikling har blitt en viktig og økende faktor fordi mange kommer inn i hestesporten uten å ha en grunnleggende kunnskap om hestehold. God rideinstruksjon er derfor viktig for å øke kunnskap om hesten, forebygge skader og passe på hestens velferd. En utdannet instruktør kan mye mer om hesten enn kun hvordan den bør trenes. Ved å formidle kunnskap som bedrer velferd og hestehold øker ikke bare kvaliteten på undervisningen, men også kvaliteten på hestens trivsel som er hundre prosent avgjørende for det vi alle legger så mye kjærlighet og sjel i.

Ikke beskyttet tittel

Ridelærer er ikke en beskyttet yrkestittel i Norge. Det betyr at en ikke trenger utdannelse for å jobbe som instruktør. Et av NIHF´s ønsker ifølge strategiplanen for 2020-2024 er å øke kvaliteten på instruktører og undervisning i Norge. For at tilbudet i hestesektoren skal kunne utvikle seg er kunnskap om kundenes behov og ønsker viktig.

Bachelor-grad

Hólar er et universitet, lokalisert på NordVest Island, som tilbyr bachelor grad i hestekunnskap, ridelære og rideinstuksjon (Equine Science and Riding Instruction). Målet med studiet er å tilby profesjonell utdanning innenfor hestekunnskap som for eksempel foring, avl, treningslære, sykdomslære, genetikk, pedagogikk osv. Mye vekt er lagt på å gi studentene praktisk og teoretisk kunnskap samt ferdigheter innen trening og utdanning av hest, rideundervisning og unghest trening. Bachelorgraden er en bred utdanning som består av 30 hesterelaterte teoretiske og praktiske fag fordelt på seks semestre. Instruktørutdanningen fra Hólar er godkjent som FEIF Matrix level 3.

Målet med min hovedoppgave var å undersøke etterspørselen for utdannede ridelærere i islandshest-Norge og finne ut hvilke undervisningsmetoder som er mest etterspurt blant norske ryttere.

Spørreundersøkelse i klubbene

En digital spørreundersøkelse ble publisert på Facebook-siden til de 32 islandshestklubbene som er registrert i NIHF. Det var god deltagelse hvor hele 11% (223 pers) av de ca 2100 registrerte medlemmer av NIHF svarte på undersøkelsen. Blant dem definerte 54% seg som hobbyryttere, 32% som konkurranseryttere og 8% som hestetrener, 5% fant ingen kategori som passet dem. Resultatene viser at halvparten (50%) av deltakerne foretrekker undervisning fra en utdannet instruktør. For de som svarte at utdannet instruktør var viktig fulgte et oppfølgingsspørsmål som ba deltakerne rangere seks ulike instruktørutdannelser. Internasjonal ekspert (FEIF level 4), Treårig utdannelse fra Hólar (FEIF level 3), Annen FEIF level 3 utdannelse, A instruktør (FEIF level 2), B instruktør (FEIF level 1) og C instruktør. 81% av deltakerne valgte å svare på dette spørsmålet, noe som kan tyde på at en større andel enn 50% foretrekker undervisning fra en utdannet instruktør. Blant disse foretrekker 47% en instruktør utdannet ved Hólar, 17% foretrekker en internasjonal ekspert, 15% foretrekker en C instruktør, 12% foretrekker en A instruktør, 5% foretrekker en B instruktør og 2% foretrekker annen utdannelse godkjent som FEIF level 3, fremfor andre instruktørutdannelser. Her er det blant annet interessant å se forskjeller på etterspørselen av instruktør utdannet fra Hólar og annen FEIF level 3 utdannelse da disse utdannelsene i følge Matrix skal inneholde samme grunnkriterier. Dette kan tyde på mangel av kunnskap om utdanningssystemet i NIHF og FEIF. En annen årsak kan være at en treåring utdannelse for noen gir en bedre grunn for en god instruktør sammenlignet med annen FEIF level 3 utdannelse som går over kortere perioder.

Teori og praksis

Å bruke samme undervisningsmetode på alle elever gir ofte problemer fordi hver rytter og hest er unike individer. En av instruktørens største utfordringer er å skape så gode forhold som mulig for eleven slik at han eller hun kan lære ved å gjøre selv. Mest etterspurte undervisningsmetoder blant deltakerne er teoretisk undervisning og praktisk klinikk (der instruktøren viser i praksis hva han gjør mens han forklarer) i tillegg til praktisk rideundervisning. 100% av konkurranseryttere på høyere nivå og 78% av hobbyryttere ønsker praktiske klinikker som en del av undervisningen. 89% av konkurranseryttere og 84% av hobbyryttere ønsker teoretisk undervisning i tillegg til praktisk rideundervisning. Noen foretrekker privatundervisning hvor instruktøren kun har fokus på én elev om gangen, mens andre trives med å øve selv mens instruktøren fokuserer på andre ryttere. 96% av deltakerne i denne

At en trener er kunnskapsrik, blir høyt verdsatt. Det kom det fram i spørreundersøkelsen som Marthe Skjæveland har foretatt.

undersøkelsen ønsker helst privat rideundervisning, 38% liker ridetimer to og to sammen, 13% liker undervisning i mindre grupper (3-4 elever) og 2% liker undervisning i større grupper (5-8 elever).

Tilbakemeldinger

På Hólar er det i tillegg til privatundervisning lagt mye fokus på at elvene lærer å undervise større grupper. På den måten får studentene øvd seg på å formidle informasjon til flere ryttere på flere ulike måter slik at hver og en får tilpasset personlig undervisning. Gode prestasjonsresultater er en god indikator på at rytteren er en dyktig trener og flink til å prestere. Det er ikke dermed sagt at han/hun er like dyktig på å formidle eller å lære bort det han/ hun kan selv. 73% av deltakerne mener at gode tilbakemeldinger fra tidligere kursdeltagere var det viktigste angående instruktørens erfaring og oppnåelse fremfor resultater fra konkurranse eller avlsbane. Årsaken til dette kan være at god tilbakemelding gir en viss garanti om undervisning av kvalitet.

Viktigste egenskaper

Å gi rideundervisning er en krevende situasjon hvor instruktøren må forholde seg til to vidt forskjellige individer på samme tid. Det er viktig at instruktøren har god kunnskap om hester og mennesker, hvordan de kommuniserer og ikke minst hvordan de begge lærer. Det er også viktig å ha et godt øye for detaljer og å kunne gi tilbakemelding på en måte som er forståelig. På et åpent spørsmål (deltagere kan da skrive fritt inn sitt svar) om hva deltagerne mente var de tre viktigste egenskapene som indikerer en god instruktør, ble totalt 67 ulike egenskaper nevnt (629 kommentarer). Dette viser at det er veldig mange forskjellige meninger omkring dette tema. Det som oftest var nevnt var instruktørens; Evne til å formidle, kunne tilpasse undervisning etter forskjellige nivå og at han var kunnskapsrik om det han underviste. Evnen til å tilpasse hver leksjon til elevens mål, samt evnen til å være åpen for nye og velprøvde undervisningsmetoder for å oppnå de beste resultatene, er en del av grunnleggende undervisning. På Hólar er det lagt stort fokus på kontinuerlig tilpasning av undervisningsmetodene slik at de passer til både rytterne og hestenes personligheter og behov for at eleven skal kunne oppnå mestring i egen læring.

Trender

Det er viktig å påpeke at disse resultatene viser trender og at svargruppene ikke er statisk sammenlignet. Resultatene gir likevel en god indikasjon på hvilke rideinstruktører norske islandshestryttere ønsker og kan brukes som er veileder for norske islandshestklubber ved planlegging av arrangementer. På denne måten kan man sørge for at arrangementene oppfyller deltakeres ønsker i tillegg til å gi instruktører en idé om hvordan en kan legge opp undervisningen.

Til slutt vil jeg rette en stor takk til alle dere som tok dere tid til å svare på spørreundersøkelsen og dermed var en del av min oppgave. Det setter jeg veldig stor pris på! Deretter ønsker jeg å takke Ine Smedbakken, utvalgsleder for dommer og utdanning, for god hjelp og opplysninger angående systemene i NIHF og FEIF.

Lansering av den nye NIHF kolleksjonen

www.digi design.no - P hot o: Liga Liepina