Gress er hestens naturlige føde

Deltakerne samlet til hyggelig lunsj lørdag. Alle deltakarane samle før konkurransane på søndagen.

Premiar til dei beste i brustølt og flaggritt. Vi har vandrepokal i brustølt. Dei små pokalane er laga av Ole Fredskild (Foto: Helga Pernille Bergvoll) Helene Hoslundsengen Lund og Sigur frå Hafslundsengen på trening i riderommet. Ida Løvik Hauståker og Sigur frå Hofslundsengen i flaggritt (Foto: Gunn Ragnhild Rimala)

Vårsamling for Jøkull

8. og 9. mai arrangerte Jøkull Islandshestforening vårsamling på Rødseter i Fjærland. Dette vart ei veldig kjekk helg med mange deltakarar og godt innhald.

Tekst: Liv Fredskild, leiar i Jøkull

Jøkull er ein liten klubb som dekker gamle Sogn og Fjordane fylke. Vi har i underkant av 20 medlemmer, men denne helga var det 12 deltakarar, så det lovar godt for rekruttering i framtida. På samlinga hadde vi trening for Camilla Wangen både laurdag og søndag. Timane var tilpassa kvar enkelt, dei fleste rei inne i riderommet og nokre tok delar av treninga ute på vegane. Camilla er veldig flink til å sjå kva nivå den enkelte rytter er på og legge opp treninga deretter. Her fekk både barneryttarane, turryttarane og dei meir erfarne ryttarane gode tips og tilbakemeldingar. Anne og Ståle Wangen hadde også teke turen til fagre Sogn denne helga, dei heldt eit interessant foredrag om hestehelse og hovslaging på laurdag ettermiddag. Laurdag kveld avslutta vi dagen med felles middag i gjestehuset på garden. Søndag starta vi med ridetimar før lunsj. Etter lunsj avslutta vi helga med konkurransar i brustølt og flaggritt. Desse konkurransane har vi lang tradisjon for i Jøkull, vi har til og med vandrepokal i brustølt. Sigeren og vandrepokalen i brustølt gjekk til Caroline Wangen & Làki frà Hemlu, og sigeren i flaggritt gjekk til Liv Fredskild & Yrja fra Stall Kjersem.

At Camilla Wangen har flytta til Fjærland har vore ein stor opptur for klubben vår. Det er kjekt å ha fått ein plass der vi kan samlast og trene ilag, og Camilla er ein svært dyktig instruktør. Meir aktivitet i klubben har også gitt oss fleire nye medlemmer så langt i 2021. For ein klubb som har slitt med rekruttering og har hatt svært lite aktivitet dei siste åra er dette veldig kjekt. Til hausten har vi planar om både ny treningssamling, felles ridetur og klubbtur til Fjellfestivalen.

Vi må bli flinkere til å ta vare på historien vår

Ine Smedbakken er leder for komiteen for 50 årsjubileet til Norsk Islandshestforening i 2021. Når et jubileum skal feires, ønsker en gjerne å trekke fram høydepunktene som har vært. Arbeidet hennes avslører at foreningen har vært lite flink med å dokumentere sin historie.

Tekst: Olav Fosså

– Historien om Norsk Islandshestforening sin spede oppstart er samlet i en tykk grønn perm. Nå ligger permen på bordet her hos meg. Spørsmålet om hvor permen egentlig er, har blitt spurt mange ganger, forteller Ine.

- Hva er egentlig problemet? – Vi har ikke funnet opp kruttet på nytt. Hadde folk kjent til historien og erfaringene som er gjort tidligere, kunne arbeidet kanskje vært lettere. Ine bruker Fjellfestivalen som et eksempel: – Mange tenker at Fjellfestivalen er noe nytt i NIHF. Det stemmer ikke. Det har vært mange fjellfestivaler opp gjennom tidene. Dette kunne vært nyttig å vite for de som arbeider med fjellfestivaler som arrangeres nå, mener Ine.

Ine har fått digitalisert mye av materialet som finnes på papir for å ta vare på det for ettertida. Det er likevel så mye som mangler, forteller hun. Alt som var på de gamle nettsidene er tapt og er borte. Ingen tenkte på at dette var verdt å ta vare på. – Hadde det ikke vært for Islandshestforum, kunne jeg ikke vært med på arbeidet i komiteen som gjør klar for selve jubileet. I tillegg til den grønne permen, er medlemsbladet vårt det eneste håndfaste vi har – og sentralt har vi ikke en gang alle utgavene som er utgitt. Det har derimot Tone Kolnes som har alle numrene av danske Tölt og norske Islandshestforum.

Foreningen har ikke noen database eller noe arkiv. Det var riktignok et lager på Dyrskun i Seljord. – Da vi reiste dit for å lete, fant vi denne ene grønne permen. Hvor ble det av slutten av 70-tallet og hele 80-tallet? Vi har et ansvar for å ta vare på historien vår, og ha den tilgjengelig, sier Ine engasjert. – Hvilket råd vil du gi foreningen ut fra din erfaring? – Vi burde oppmuntret noen av de som har vært med lenge til å skrive foreningens historie. I tillegg trenger vi et dokumentarkiv. Vi som driver med islandshest er på en måte en stor familie, og vi trenger kunnskap om familiens historie for å feire framtidige jubileer – men også for å ha samhold i islandshestmiljøet.

I denne sammenhengen finner Ine fram et sitat fra Helge Baardseth som var leder i NIHF fra 1971: «Hvis vi passerer et sted hvor det bor et foreningsmedlem eller flere, så gjør et lite stopp. Bank på, og be om å få være med en tur i stallen. Etter hvert er vi ikke lenger anonyme foreningsmedlemmer for hverandre, men har venner rundt omkring som lider av samme galskap som en selv.»

Ine med de to første stambøkene fra 70-tallet. Foto: Noah Smedbakken

FAKTA OM INE SMEDBAKKEN

• 40 år, bor i Hakadal, Akershus • Utdanner seg til lektor med norsk og naturfag som spesialfelt • Styremedlem i NIHF • Komiteleder for dommer og utdanning i NIHF • Leder av komiteen for NIHF’s 50-årsjubileum • Utpekt som Årets ambassadør på

Lokallagsmøtet til NIHF i november 2020 • Dommer og speaker på stevner

Mountain Gaits - suksess til fjells

– Når ambisjonene er større en vettet, er det mye som kan skje, ler An-Magritt Morset Hegstad, vertinne, medarrangør og deltaker i Mountain Gaits, lettet og glad for at stevnet hjemme på gården i naturskjønne Stugudal ble en suksess.

Tekst: Mette Sattrup Foto: Stugudal Foto, Axel Brandtzæg

Med et bakteppe av vann, himmel og fjell tølter stolte Freyr Fra Nedre Sveen med An-Magritt i sadlen. Freyr er en førstepremiert hingst som også har representert Norge i avlsklassen under VM 2019. – Jeg var milevis utenfor komfortsonen. Det var en periode jeg var skikkelig nervøs for hva vi hadde satt igang. Særlig da vi sto uten dommere. Og det har vært ekstremt krevende i forhold til Covid-19, forteller An-Magritt.

Men en strøm av gode tilbakemeldinger bekrefter at grundige forberedelser og kreative løsninger ga resultater og ble satt pris på. Mountain Gaits gikk av stabelen 11. - 13. juni, og er et samarbeid mellom naboklubbene Hlynur og Gloi, opprinnelig planlagt som et WorldRank-stevne, men pandemien satte til slutt en stopper for det. Uansett, hele 64 deltakere fant veien til den sjarmerende stevneplassen med de spektakulære omgivelsene.

Grundig forarbeid

Stevnet i Stugudal var preget av profesjonalitet i alle ledd, fra A til Å. Forberedelsene til stevnet startet allerede før jul, og Teams har vært flittig benyttet til ukentlige møter. – Ingen ting har vært overlatt til tilfeldighetene, forteller Aurora Buan, leder Gloi og medlem av arrangementskomiteen.

Som for eksempel bespisningen, hvor kjøkkenansvarlig til daglig jobber som kokk: – Vi satset på mye og mettende mat, mat som kunne holde deg i gang, gryteretter og suppe, fruktskåler, salater, kake og sveler i tillegg. Men det var viktig for oss at en rytter kunne få kjøpt mat igjennom hele dagen, få kjøpt baguetter til frokost, suppe til lunsj og gryte til kvelds, sier Aurora, og legger til at mesteparten av maten var hjemmelaget, veldig bra mat.

Stevnevert

En profesjonell stevnevert ble også hyret inn, hovedsakelig ment for publikum. Her skulle ingen føle seg utenfor, og alle skulle få hjelp om det var noe de lurte på. – Hun hjalp oss veldig mye, var her hele helgen inkludert torsdag når folk ankom. Hun hadde på seg t-skjorte som tydelig viste at hun var vert. Den stevnevert-rollen var gull verdt. Hun minglet med folk, spurte om de hadde det bra. Jeg tror flere har savnet det tidligere, det måtte vi bare ha. Drømmestevnet, sier Aurora, nesten euforisk. – Vi ville ha alt som ikke nødvendigvis var til stede andre steder.

Stevneverten driver til daglig Patrusli gård med fjellridning med islandshest.

Mange sponsorer

Selv tok Aurora ansvar for sponsorer, mens Marte Aas Sæterhaug, som til daglig jobber med reklame og design, designet logoen som ble utgangspunkt for premier og trykket på sløyfer. – Vi ville gi noe som var annerledes, noe personlig, så stevnet blir husket.

Listen over sponsorer ble etter hvert veldig lang, og blant de største var Agria og St. Hippolyt.

Aurora forteller at det ble lagt ned et betydelig arbeid med media, rytterpresentasjoner, presentasjon av sponsorer, noe som resulterte i god pressedekning.

Oddmund Dyrhaug og Odd Håvard Morset, An-Magritts far, i god hesteprat på tribunen.

Hengeren fungerte utmerket som sekretariat-bu under stevnet.

Sikkerhet

Smittevernhensyn krevet sitt, og arrangørene hadde derfor høyt fokus på renhold og smittevern.

Toalettene ble vasket hver time, samt alle kontaktflater og overflater. Området ble delt inn rød og blå

Ovalbanen ligger vakkert omkranset av fjell og vann i Stugudal.

De flotte premiene er designet av Marte Aas Sæterhaug. Ryttermøtet - endelig samlet etter et ufrivillig langt opphold grunnet Covid-19.

Dommerne, bakerst fra venstre: Stigur Sæand, Nils Ole Gilde, Leif Arne Ellingsseter, foran fra venstre: Hilde Karin Skogly og Marie Cecilie Clausen Kolnes.

sone, ut ifra hvor man var oppstallet. De lagde to kohorter som fikk toaletter merket rødt eller blått, både ved ovalbanen og ved stallene. – Folk var flinke og overholdt det. Vi er så vant til det nå, vet at det er viktig, sier Aurora.

Ved hallen var det også satt opp skiftebu til rytterne. Den ble godt benyttet, og var noe rytterne tydelig satte pris på.

Dramatikk i kulissene

Samtidig som hestehengerne rullet inn på tunet, måtte den islandske dommeren snu i Stavanger. Selv om Island var gult, og vaksine på plass, hadde han i mangel på direktefly mellomlandet i Danmark, og dermed fikk han ikke komme av flyplassen. – Vi måtte hive oss rundt, og klarte å lande stevnet likevel sier An-Magritt med et smil. – Vi kunne jo ikke gå ut med dette, før vi hadde en alternativ løsning på plass. Alle var kommet, så i verste fall fikk jeg dømme selv. Men jeg hadde heller ikke startet på halvannet år, og ville gjerne ri. De fikk snudd opp ned på programmet, slik at An-Magritt kunne dømme 5-gang, for det skulle hun ikke ri. Nils Ole Gilde stilte på kort varsel og hev seg på flyet fra Torp

Enkeltstarter

Stevnet var lagt opp med enkeltstarter, et behagelig tidsprogram, og en invitasjon som rettet seg først og fremst mot eliten.

Klassene var T1, V1, F1, T2. I uttaksklassene red både junior, ungrytter og senior sammen innen hver disiplin, men med egne finaler. – Veldig artig å ha en variasjon utover dagen, hvor alle var med. Det gjør dagen litt mer innholdsrik, en fin blanding mellom alt, synes Aurora.

Politiet og Statens Vegvesen var også behjelpelig med å legge til rette avviklingen. For å komme fra gården til ovalbanen, må man krysse fylkesveien. Her fikk stevneleder Asbjørn Hegstad satt opp lysregulering og 30-sone som sto under hele stevnehelgen.

Hestene ble oppstallet på forskjellige steder. – Vi hadde fem ulike oppstallingsmuligheter: Steinfjøset, kun hingstebokser, hallen med egne gitterbokser, hovedstallen, utekve, samt en ekstern stall hvor et par hester var oppstallet. Disse to måtte kjøres fram og tilbake. Den andre halvparten av hallen ble brukt til oppvarming.

På natten var det nattevakt som gikk runder i stallene og passet på.

Sikkerheten var i høysetet.

Rett før stevnehelgen fikk ovalbanen påfyll av toppdekke, og med nyanskaffet utstyr ble banen valset mellom ca hver tiende startende. Ikke overraskende at arrangørene fikk tilbakmeldinger på at banen var virkelig god.

Vi ville gi noe som var annerledes, noe personlig, så stevnet blir husket

An-Magritt var godt fornøyd med Aron fra Stugudal og en andreplass i tøltfinalen med 7,33. For gjennomføringen av stevnet gikk hun og resten av arrangørkomiteen helt til topps.

Topp tilrettelagt for alle

An-Magritt forteller at det var utrolig viktig for dem å tenke på hvem stevnet er til for; nemlig rytterne. – De velger å bruke pengene sine på dette, kjører langt, både fra Vestlandet og Østlandet. Da er det viktig at de blir sett og satt pris på. Vi skulle være på tilbudssiden og løse ting som dukket opp, og ville også gi noe tilbake til rytterne når de kom. Alle fikk Goodie-bag ved ankomst, og en Mountain-Gaits t-skjorte med gulltrykk, ett fint minne å få med seg hjem.

Rytterfesten fikk de ikke avholde i år, det var kommuneoverlegen klar på. Han ønsket ikke at publikum og ryttere skulle blande seg. Arrangørene hadde lånt en tribune som rytterne kunne bruke. – Vi ønsker at det skal være trivelig å komme til Trøndelag, sier An-Magritt, som håper at stevnet etter hvert skal selge seg selv gjennom et godt omdømme.

Godt samarbeid

Mountain Gaits har vært det første samabeidet for de to naboklubbene.

– Det synes jeg er veldig stas. Det viser at man får til ting i lag. Verken Hlynur eller Gloi har eget anlegg. Det er jo stas for oss om dette kan være en av de plassene som klubbene får tilhørighet til. Vi hører til fjellregionen, rett ved Røros, så vi har vært medlem av begge klubbene, og føler at vi har ett hjerte for begge to, sier An-Magritt, som nå for første gang har fått konkurrere på hjemmebane, i ordets rette forstand. – Firgangen fredag har jeg nesten glemt at jeg red. Men under B-finalen i tølt, søndag morgen, fikk jeg kjenne på at det var sinnsykt gøy å ri på hjemmebane. Og egentlig litt rørende at vi fikk dette til, og at det ble så godt mottatt i miljøet.

Med andreplassen i A-finalen T1 med ny hest er hun godt fornøyd. Særlig med tanke på at hun ikke rakk å ri uka før stevnet.

Henvendelsene om nytt stevne neste år har allerede begynt å tikke inn, både fra norske og utenlandske deltakere.

Mountain Gaits er kommet for å bli. Det er bare å glede seg.

For mange er det å få et føll en ny dimensjon i hesteholdet.

Føll på yndlingshoppa - lønner det seg?

Går du i tanker om å anskaffe ei hoppe å avle på? I lengden kan det bli billigere å satse på ei dyr hoppe med høy BLUP fra starten av, enn å avle på ei yndlingshoppe som ikke er bedømt, for BLUP og pris henger sammen når det kommer til avl og oppdrett.

Tekst og foto: Mette Sattrup

– Det er ikke alle som har det som ambisjon at avl skal gå rundt. Jeg har det, men alle har ikke det, og jeg har aldri møtt noen som har avlet islandshester for å tjene penger. Vi gjør det for at det er ekstremt gøy, og så spennende, konkluderte Heimir Gunnarson under sitt foredrag om økonomi og oppdrett av islandshest på SIF Avels høstmøte i november 2020.

Store prisvariasjoner

Basert på en anonymisert informasjon fra eierbytter i Hestur, varierer gjennomsnittspris på unghester 0-4 år med under 90 i BLUP fra under SEK 29.500 til ca. SEK 96.000. Undersøkelsen gir et tydelig bilde av at det er en sammenheng mellom hestens BLUP og pris, det vil si at avstamming, BLUP, påvirker prisen betydelig. Derfor er sannsynligheten større for at det skal gå rundt hvis du avler på hester med høyere BLUP.

Prisene kan variere mye, men oversikten viser at grunnkostnaden for hesten ikke er så vesentlig i lengden. Den største kostnaden er treningskostnaden.

Egeninnsats, eller investere i profesjonell trening

spillavhengighet, hvor vi gang på gang putter penger i potten, drar i spaken og håper på gevinst. Nye hester, nye muligheter. Noen drømmer sprekker, men det er nye forventninger i hagen som vi kan håpe på i stedet. I et forsøk på å holde kostnadene nede, kan man gjøre en egeninnsats. Eksempelvis, om du gjør jobben selv, rir dem inn selv, trener dem selv og viser dem selv. Da synker kostnaden vesentlig, men er du amatør, må du også tenke på at nedsatt kvalitet på treningen til syvende og sist kan påføre flere kostnader enn de du sparer. Vi må være klar over at når en profesjonell trener bare kan sette seg opp og utvikle hesten fra start av, går utviklingen av hesten fortere enn om han må justere feil som er gjort underveis. Til slutt vil vi måtte betale for like mange måneder med trening, uansett. Hesten er bare blitt eldre.

Som et alternativ til å spare kostnader og likevel holde prisen og kvaliteten på hesten oppe, foreslår Heimir at de som ikke kan gjøre jobben med unghesten selv, de kan gå sammen og ansette en trener, en dyktig ung og lovende rytter. Dem finnes det mange av, og eksempelvis kan tre oppdrettere slå seg sammen, foreslår han. De har for eksempel fire hester hver som trenger trening, og så deler de på kostnadene. Å investere i rideleksjoner for en oppdretter er ekstremt bra investering. Og da er det også veldig viktig at vi forsøker å oppdrette hester som står for kostnadene. Har vi for eksempel en kostnad på 130.000 på en femåring, da må den hesten være verdt de pengene. Der kommer kvaliteten på hestene inn. Avler vi hester som vi bare får SEK 40-50 000 eller 60 000 for, sier det seg selv at det er ren forlystelse. Vi må avle bedre kvalitet, konkluderer han.

Hester med BLUP under 90 selges i snitt for SEK 46000, jo bedre BLUP, jo bedre betalt. Det gjelder også for eldre hester.

Kostnader og markedsverdi

Heimir la fram eksempler på kostnads- og prisutviklingen for to føll med ulik BLUP, som ett-åringer, treåringer og femåringer. Jo eldre unghesten blir, jo mindre blir differansen i kostnader, mens forskjellen i markedsverdien øker. Ikke minst er markedsverdien uttalt forskjellig når unghesten runder 5 år og har vært i trening. Gikk du glipp av det spennende foredraget til Heimir Gunnarson, kan du fortsatt finne foredraget på hjemmesiden til SIF Avel, hvor det er tilgjengelig på video.

Spørrespalte

Marianne Broholm Einarsen,

administrerende direktør i Agria Dyreforsikring, svarer på dine spørsmål om hesteforsikring

? Dekker forsikringen deres rehabilitering i tilfelle hesten min må følges opp av for eksempel en kiropraktor eller liknende? Hilsen Kåre

Vi forbedret nylig tilleggsforsikringen vår Agria Pluss, og denne har dekning for rehabilitering, kiropraktikk, sjokkbølgebehandling og AKS, IRAP og PRP for opptil 10 000 kroner per forsikringsår. Den kan kjøpes som et tillegg til Agria Premium Veterinærforsikring.

? Jeg er kunde hos dere med islandshesten min og har hørt at Agria Vet Guide er gratis hvis man er kunde. Stemmer det? /Anette

Ja, vår nye digitale veterinærrådgivningstjeneste Agria Vet Guide er kostnadsfri for deg som er kunde hos oss, og det er ingen begrensninger på antall samtaler relatert til skade eller sykdom. Den er for øvrig tilgjengelig for alle dyreeiere i Norge med hest eller kjæledyr, og tjenesten holder åpent alle dager i året. Vi håper du blir fornøyd med Agria Vet Guide!