Islandshestforum 2-2021

Islandshest RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 2 2021 - Årgang 38

forum

nihf.no

Redaktøren

Innhold 18

Veterinæren et muletrykk unna

Kjære leser Etter nærmere halvannet år med strenge restriksjoner for aktiviteter, er vi nå i gang igjen. NIHF har nylig avholdt stevne på Biri, Faxi-stevnet var en suksess, og Mountain Gaits lot seg gjennomføre med bravour i Stugudal. Ildsjeler og engasjerte lokallag har våknet til live etter pandemien, og hverdagen begynner å falle på plass igjen. Gladur var tidlig ute med digitale stevner, og ønsker å fortsette med det - i bladet deler de erfaringer fra forberedelser til gjennomføring av disse stevnene.

Sommer er tid for følling. Er du blant de som drømmer om å avle din egen hest? Da får du mange tips og råd i denne utgaven av medlemsbladet. Er du kommet litt lenger med drømmen, og skal ta med unghesten ut på tur for første gang, kan det være noe å hente i Bjørn Kjersems serie om temming av hest denne gangen om tillit og rettferdighet.

Sommernorge bugner av frodige, grønne beiter. Men ikke alle hester tåler det grønne gullet. Hvorfor går det ofte så galt? Christina Kryder i St. Hippolyt forteller hvorfor.

Kjærlilgheten førte Camilla Wangen vestover, noe ikke minst lokallaget Jøkul setter stor pris på.

Marthe Skjæveland studerer tredje og siste år ved Hólar Universitet. Hun har stor interesse for undervisning, og har brukt hovedoppgaven sin til å se nærmere på etterspørselen for utdannede instruktører.

Dette, og mye mer kan du lese om i Islandshestforum nr. 2/2021.

Norgesmesterkapet går av stabelen i sommer, og til høsten er det tid for Fjellfestival for islandshest. Det er mye å glede seg til!

Nyt sommeren!

Islandshestforum 2

28 24

Nye æresmedlemmer 6 Gress er hestens naturlige føde 12 Trening av hest 16 Fant drømmen i Sogndal 18 Vårsamling for Jøkul 22 Vi må bli flinkere til å ta vare på historien vår 23 Mountain Gaits 24 Føll på yndlingshoppa 28 Avler på de beste 30 Kokeboka til Inge 34 Corona-virus hos hest 36 Trenerundersøkelse 38 Digger digitale stevner 42 Tillit og rettferdighet 44 Nesten nedkjørt på egen grunn 46 I mål med forskningsprosjekt 48 Faxi-stevnet 50 En etterlengtet samling 54 Ny samarbeidsavtale 56 Lokallag 58 Nytt fra utvalgene 60 Kontaktpersoner NIHF 62

Last ned appen i dag!

Agria Vet Guide, få hjelp der du er!

Nå lanserer vi appen Agria Vet Guide hvor du som dyreeier kan få gode råd av våre veterinærer gjennom en video- eller telefonsamtale. Tjenesten holder åpent hver dag, hele året. Er du kunde hos oss er veterinærkonsultasjonen kostnadsfri, og det er ingen begrensninger på antall samtaler relatert til skade eller sykdom.

RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

Lederen har ordet

NIHF -

DIN LEVERANDØR TIL HESTESPORT OG –ANLEGG

Hei gode islandshestvenner!

Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Endelig er Norge i ferd med å åpne opp etter snart ett og et halvt år uten store aktiviteter. I skrivende stund er jeg glad for at Norsk Islandshestforenings St. Hansstevne på Biri er startet opp. Styret og sportsutvalget hev seg rundt raskt etter at vårt kjære Pinsestevne ble avlyst, og fikk stablet St. Hans-stevnet på beina i godt samarbeid med Sleipnir og deres gode dugnadssjef Terje Hagelund. Jeg håper det stevnet svarer til forventningene og at vi nå kan si at vi er i full fart tilbake til normalen igjen. Det er også gledelig å se at Faxi hadde et svært vellykket stevne på sin nye flotte arena i Haugesund. For mange har Covid-19-tiden vært en svært utfordrende tid, og mine tanker går til de som har vært rammet og har mistet sine kjære. Heldigvis har vi i Norge hatt strenge restriksjoner som nok helt klart har spart oss for mye, men det skal bli deilig å komme tilbake til et rimelig normalt hverdags- og arbeidsliv igjen.

Avlyst Verdensmesterskap

Vi får vår egen NIHF-butikk på Skoies sin webshop

For oss i Norsk Islandshestforening, og da spesielt våre eliteryttere, tittelforsvarere og landslagsledelse, var det en stor skuffelse å motta budskapet fra styret i FEIF om at verdensmesterskapet i Danmark ble avlyst. Mange med oss føler at denne beslutningen ble tatt på et altfor tidlig tidspunkt, i og med at vi fikk opplyst fra delegatforsamlingen i FEIF i februar at endelig beslutning om VM skulle fattes i månedsskiftet mai/juni. Jeg tok derfor umiddelbart kontakt med mine nordiske kollegaer og vi ble enige om å prøve å finne alternative måter å arrangere VM på. FEIF innkalte deretter alle lederne medlemsorganisasjonene til et felles informasjonsmøte. Flere av oss stilte spørsmål til tidspunktet for avlysningen, til at vi ikke hadde hørt noe om prosessen før avlysningen og ikke minst kommunikasjonsformen. Etter møtet med

FEIF ble det bestemt at de nordiske land skulle jobbe videre med saken. Det var lederne i foreningene i Danmark, på Island og i Norge som ledet an dette arbeidet, med støtte fra Sverige, Finland og Færøyene. Vi opplevde denne prosessen som svært utfordrende, da vi opplevde lite og ingen støtte fra styret i FEIF om å finne alternative måter å arrangere VM på.

Kravene som ble forespeilet oss ville bli umulige å gjennomføre, dette på tross av at vi hadde god støtte fra flere av landene i FEIF. Dermed så vi ingen annen mulighet enn å gi FEIF beskjed om at vi ikke klarte å komme kravene som ble satt til oss i møte.

Jeg vil at dere skal vite at vi har gjort det som har stått i vår makt for å få dette til, og at jeg tror vi hadde fått det til om vi hadde hatt vilje til å være løsningsorienterte fremfor bare å stille krav.

Jeg oppsummerer saken på følgende måte: 1: Avlysningen av verdensmesterskapet kom på et for tidlig tidspunkt 2: Det var ingen kommunikasjon mellom styret i FEIF og medlemslandene i forkant avlysningen.

3: Det var ingen vilje til å finne nye fleksible løsninger for å kunne arrangere VM fra FEIF sin side.

4: Det må nå jobbes aktivt for å få enklere og gode systemer for fremtiden å jobbe etter innad i FEIF. Som beskrevet over måtte vi også avlyse vårens vakreste eventyr, Pinsestevnet, for andre året på rad. I tillegg var det heller ikke mulig å gjennomføre de to planlagte avlsutstillingene i våres. Lokallagene våre har også måttet avlyse en del arrangementer, men det er samtidig svært gledelig å se den store kreativiteten som har vært i å finne nye muligheter i å arrangere alternative opplegg.

SportFengur

Det er med stor glede å kunne melde

Stallinnredning at vi nå starter en ny verden hva angår stevnearrangørprogram. SportFengur rulles nå ut og Jan Petter Reiersen og hans arbeidsgruppe har lagt ned et godt stykke arbeid i integreringen. Arbeidet med integreringen var en del større enn vi ble forespeilet, men nå ligger alt klart for en digital verden. Stor takk til Jan Petter med flere.

Rideunderlag

Stallutstyr

Stevneskap

NIHF-kolleksjon

Vi ruller i den aller nærmeste fremtid ut en ny NIHF-kolleksjon i tett samarbeid med Skoies AS. Vi får vår egen NIHF-butikk på Skoies sin webshop. I kolleksjonen inngår det et antall jakker, bukser, gensere med mer, i tillegg til at dere nå også kan få kjøpt NIHF-effekter i form av ulike klistermerker og reklameartikler med NIHF-logo. Gjennom dette samarbeidet oppnår vi gode priser, gode produkter, god logistikk og leveringsdyktighet. Vi gleder oss til dette samarbeidet.

Jubileumsfest og lokallagsmøte i november

Jeg benytter også anledningen til allerede nå å minne alle på jubileumsfesten og lokallagsmøtet i november. La oss nå samle så mange som overhodet mulig denne helgen i november for å feire oss selv og legge gode planer for fremtiden.

Under jubileumsfesten skal vi dele ut tre æresmedlemskap som også er beskrevet i denne utgaven av Islandshestforum. Det er en stor glede for meg allerede nå å kunne gratulere med æresmedlemskap i Norsk Islandshestforening: Ambjørg Helkås Dahl for sitt profesjonelle og positive engasjement rundt utdanning av ryttere, dommere og ikke minst instruktører, Inge Høivik for sitt lange kunstneriske liv og for å ha utviklet FEIF og NIHF logoen, og Oddmund Dyrhaug for sitt store engasjement med markedsføringen av islandshesten og bruk av hesten i turistnæringen.

God sommer og ferietid!

Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Dressurmateriell

Hindermateriell

Hinder i alle varianter

Stall Kubberød AS, Kubberødalleen 46, 1519 Moss www.stallkubberod.no Øyvind Fossum oyvind@stallkubberod.no 90 75 49 52 Linda Vestby linda@stallkubberod.no 911 92 853 Andreas Rumann

Islandshestforum 4

Islandshestforum 5

Nye æresmedlemmer

Nye æresmedlemmer

FEIF-logoens far

På Mugnetinden, 1739 moh med hestene Ljosfaksi og Krølle. Foto: Reidar Hagen.

Visste du at logoen som brukes både av Norsk islandshestforening og FEIF – International Federation of Icelandic Horse Associations, er laget av en sølvsmed i Valdres? Sølvsmeden heter Inge Høivik, og han er nå blitt æresmedlem i NIHF. Islandshestforum har snakket med den kvikke 82-åringen.

Inge Høivik på den 28 år gamle hesten Doka på datteren Martes ridebane i Beito. Bilde fra 2020.

Foto: Mette Storeng

Tekst: Olav Fosså

– Hallo, det er Inge, svarer det raskt når vi ringer.

Vi forteller at vi vil skrive en artikkel i Forum i forbindelse med at han er valgt som æresmedlem i foreningen.

– Dette var da veldig kjekt – men jeg har ikke fått noe ennå. Jeg var invitert til årsmøtet til NIHF i 2020, men det møtet ble det jo ikke noe av, sier Inge Høivik

Inge blir utnevnt som æresmedlem i Valdres Ride- og Kjøreklubb oktober 2020. Foto: Mette Storeng

Islandshestforum 6

– Visste du heller ikke at du var valgt som æresmedlem?

– Jeg fikk en telefon om dette i fjor, og jeg må si jeg ble veldig glad for å bli æresmedlem, forteller Inge.

En viktig begrunnelse for at Inge Høivik blir æresmedlem i NIHF, er at han har laget foreningsmerket som nå er hele verden sin islandshest-logo.

– Det startet med at jeg laget logoen til NIHF i 1973. Ikke så lang tid senere, ble jeg kontaktet av Gunnar Jonsson i Dansk

Islandshesteforening. Han spurte om de også kunne få bruke logoen – og det sa jeg jo ja til, forteller Inge.

Begeistringen for merket spredte seg raskt, og i 1975 reiste Inge til møte med FEIF i Semriach i Østerrike. Fra 1976 ble Inges design logoen for FEIF og 80000 medlemmer i 22 land.

– Jeg har hatt moro av dette, jeg har jo hatt 25 islandshester i løpet av livet, sier Inge. – Jeg har aldri vært noe organisasjonsmenneske, forteller han videre. – Min hovedinteresse har vært turridning i Valdres og i Trøndelag.

– Det var i denne forbindelse du var med å skrive boka «På tur med islandshest»?

– Jeg tror nok heller vi må kalle det et hefte, sier han. – Dette laget jeg sammen med blant annet Oddmund Dyrhaug, Ingebjørg Helskaas Vaa, Lisbeth Allesøe, Torgeir Svalesen, Bjørn Kjersem og Gunnar

Jonsson. I 2020 ble det trykket et nytt opplag av heftet på 50 eksemplarer. Disse ble raskt utsolgt.

– Å ri rundt på en bane er morsomt å se på, men har aldri vært noe for meg. Men jeg har bivånet mange nasjonale stevner, både på Island og i Danmark.

En annen interesse i tillegg til turridning, har vært kjøring med islandshest. I denne forbindelse har Inge i en årrekke vært medlem og gjort en stor innsats i Valdres Ride- og Kjøreklubb. Da nyheten om at NIHF gjort han til æresmedlem ble kjent, valgte Valdres Ride- og kjøreklubb å gjøre tilsvarende. Klubben hedrer han for en fremragende innsats for hestemiljøet i Valdres, står det i begrunnelsen for æresmedlemskapet. Inge var også med på å stifte klubben i 1992, og målsettingen med stiftingen var å samle alle hestemiljøer i området i en klubb.

Valdres Ride- og Kjøreklubb sin første

Inge med Orri som unghingst ved Heimdalsmunningen på Valdresflya sommeren cirka 1978. Ukjent fotograf

logo var også laget av Inge Høivik. Denne logoen viste to islandshester med ryttere. «..et naturlig valg med din store lidenskap for islandshest», leser vi på diplomet han har fått fra klubben.

Inge har ikke lenger hest. Turhesten er overlatt til datteren Marte Høivik. Hun har bygget en ridebane i nærheten av Beitostølen, og arrangerer fra tid til annen ridekurs der.

Inge Høivik er utdannet lærer fra Oslo lærerskole, og han arbeidet som lærer på en internatskole i Kautokeino noen år på

60-tallet. I denne perioden ble han kjent med Regine og Frank Juhls som hadde sølvsmie. Inge fikk stor interesse for dette håndverket, og utdannet seg videre ved Kunst- og håndverksskolen i Oslo. Fra 1964 drev han Valdres sølvsmie på Hyggjande i Vang kommune, og her ble det laget sølvsmykker med FEIF-merket som mange islandshestvenner har kjøpt. Fra midten av 70-tallet solgte NIHF tøymerker med FEIFmerket i rødt og blått. I 1974 var prisen for et slikt tøymerke 25 kr.

Min hovedinteresse har vært turridning i Valdres og i Trøndelag Islandshestforum 7

Nye æresmedlemmer

Nye æresmedlemmer Oddmund Dyrhaug – nå æresmedlem i Norsk Islandshestforening.

Foto: Geir Horndalen

Pioner med islandshest

i turistnæring For 50 år siden - i 1971, reiste Oddmund Dyrhaug til Island og kjøpte 30 islandshester. Samme år grunnla han Dyrhaug ridesenter i Stugudal i Trøndelag.

Oddmund var den første i Norge til å ta i bruk islandshest i turistvirksomhet.

Nå er 90-åringen valgt som æresmedlem i NIHF. – Jeg er av gammel hestefolkslekt og har drevet med hest i hele livet, forteller Oddmund Dyrhaug. Første gangen han så islandshester var på 50-tallet i samband med at han var på selfangst i Danskestredet. Fangstskuta skulle bunkre på Island, og da så han Islandshestforum 8

hvordan islandshesten ble brukt som framkomstmiddel mellom bygdene.

– Både lensmann, presten og jordmora hadde sin egen ridehest. Det jo var dårlig med veier på Island den gangen. Det forundret meg at rytteren satt så stille på hestene når de red. Her i Norge satt

folk og humpet på hestene sine, forteller Oddmund.

Da han hadde fått ideen med å lage rideturer mellom turisthytter i området, ville han tilbake til Island for å se på – og om mulig kjøpe islandshester.

– Hva folk tenkte da jeg kom hjem med

Turfølge fra Dyrhaug ridesenter i flott natur. Foto: Geir Horndalen

30 Islandshester? Noen mente hestene var for små til å bære voksne folk. Det er ikke bare unger på Island, måtte jeg fortelle de skeptiske.

Oddvar fikk også mange brev og telefoner fra folk som mente han var en sviker som innførte en ny hesterase til landet.

– Det skulle vise seg at islandshestens popularitet vokste gørrfort, sier han. Dette var jo en hest det var godt å sitte på, og den passet utmerket til å ri på fjelltur med.

Senere har Oddvar vært på Island 32 ganger og importert flere hundre hester.

– Vi har lest at du har tatt inn 700 islandshester til landet?

– Tallet øker når det går fra mann til mann og fra munn til munn. Det er i alle fall 400 hester, forteller Oddmund.

Kongens fortjenstmedalje i gull

I 2007 fikk Oddmund Dyrhaug Kongens fortjenstmedalje i gull.

– Det var vel fordi jeg passet på å ta vare på naturen, mener Oddmund. – Etter alle disse årene med drift på Dyrhaug ridesenter, kan en nesten ikke se at det har vært mye trafikk med hest i fjellområdet her. Dette har vi klart ved å lage stier og ikke veier der vi har ferdes, forteller han videre.

– Skal vi ha kaffepause når vi er ute på tur, slipper vi hestene i stedet for å holde dem inne på et lite område. På denne måten reduserer vi sporene vi setter i naturen. Et eksempel på dette er ved Nedalshytta som er den hytta vi besøker først på turene våre. Selv etter 50 år er det nesten ikke spor å se etter hestene siden vi lar dem gå fritt, sier Oddmund. – Hadde de vært sperret inne bak gjerder, hadde det

må gjøres.

– Er det lenge siden du var på hesteryggen?

– Nei, siste gangen var i april. Sønnen min skulle temme to hester, og jeg liker å gjøre det på den gamle islandske måten.

Hesten som skal temmes leies på siden av den andre som jeg satt på, og Ole satt på den nye. På denne måten lærer hesten seg å tåle både sal og mann på ryggen.

Skeptisk utviklingen Alltid godt med en kaffepause. Foto: Geir Horndalen.

blitt kølsvart.

Dyrhaug ridesenter 50 år

Oddmund Dyrhaug kom til Stugudal i samband med anleggsvirksomhet. I 1971 skulle han finne en levevei. - Nød lærer nøgen kvinne å spinne, som det heter. Da kom ideen om å arrangere rideturer over ei uke mellom turisthyttene i området ved Sylan nær grensa til Sverige.

– Vi har et utmerket samarbeid med Trondheim Turistforening som har gått knirkefritt i alle år. Vi er ønsket på turistforeningens hytter, og de venter på at vi kommer.

På Dyrhaug ridesenters hjemmeside fortelles det at selv om Oddmund er såkalt pensjonist, er han fortsatt engasjert og involvert i Dyrhaug ridesenter som sønnen Ole I. Dyrhaug driver i dag.

- Jeg er jo med litegranne og ser. Det er godt å ha en rutine, og jeg er med og reparerer på redskapen og gjør ting som

Dyrhaug er Skeptisk når det gjelder utviklingen som har skjedd med islandshesten – Sant å si er jeg ikke noe særlig happy for det som skjer med islandshesten. I gammel tid var islandshesten en robust hest og gikk ute og måtte greie seg selv. Det var en hardfør hest, sier Oddmund engasjert.

– Den robuste og meget viljesterke hesten forsvinner mer og mer i moderne avl. Nå skal den ikke ut om natta, og den skal gå med dekken. Den skal heller ikke rulle seg, fordi da blir den skitten og full av møkk.

Oddmund stiller også spørsmålstegn ved at konkurranser har så stor betydning når hester velges ut for avl.

– Før var den gode hesten den som hadde god reisetølt og ikke løftet beina mer enn det som var nødvendig. I dag kaller noe en slik hest for en skithest. Dette er forferdelig å høre for folk som har erfaring med at det er motsatt, sier han.

- Hvor viktig har islandshesten islandshesten vært for deg?

- Ja, den har vært jævla viktig, vet du. Det er jo 50 år av mitt liv, sier han og ler. Alle som kommer i kontakt med islandshest blir imponert, avslutter Oddmund Dyrhaug.

Islandshestforum 9

Nye æresmedlemmer

Nye æresmedlemmer

- En alltid smilende Ambjørg, her sammen med Göran.

Med sin utdanning fra Strømsholm i Sverige har Ambjørg alltid vært en viktig ressurs for islandshestmiljøet.

En levende legende Ambjørg og Else Mari Vatland.

Helt fra Norsk Islandshestforening sin oppstart på 70-tallet har Ambjørg Helkås Dahl vært en sentral person i foreningen.

Tekst: Ine Smedbakken, leder dommer og utdanning og jubileumskomiteen

Hun var blant annet tilstede på stiftelsesmøtet. På den tiden var det ikke billig å ringe, og man kunne ikke taste noen ord kun en «app» unna. Man skrev brev for å korrespondere med hverandre.

Alle disse originale brevene er godt bevart Islandshestforum 10

i en av foreningen sine få gjenlevende permer, og det var gjennom disse brevene jeg virkelig følte jeg ble kjent med Ambjørg.

Brevene var direkte, åpne og ærlige med et stort engasjement for rasen vår.

I 1975 var Ambjørg engasjert medlem i foreningen for «Fagpersonell ved hesteog ridesenter i Norge» (F.F.H.R) og deres magasin «Hestepraten». Formålet med foreningen var å ivareta medlemmenes interesser og bedre deres arbeids- og utdannelsesforhold, samt være med på å heve nivåene på heste/ridesentre i Norge. Ambjørg representerte også Norsk Islandshestforening i samarbeidsutvalget for avl og bruk av hest.

Instruktørkurs hadde tatt form gjennom Ambjørgs engasjement, som Grunnkurs og C-kurs. Det første C-kurset i Norge ble arrangert på Starum. Det var fokus på dressur og sprang. Finn Gjestvang fra Hærens hesteskole var lærer, og Ambjørg var adjutant. “Hærens hesteskole” hadde utdanningen av instruktører på Starum på denne tiden, og det foregikk en glidende overgang, der sivile kurs ble viktigere og viktigere. Det ble etter hvert utdannet travtrenere og rideinstruktører. Ambjørg var en viktig ressurs med sin utdanning fra Strømsholm i Sverige.

Ambjørg holder i tiden fremover flere ridekurs i Norge for islandshestryttere.

Foreningen bidro til reisekostnadene for instruktøren. Man meldte seg på til NIHF, og Ambjørg dro på Norgesturné. Hun startet opp pinsekursene vi hadde som tradisjon til ut på 90-tallet, det første pinsekurset var på Rud på Kirksæter rideskole. Fra 1974 ble de arrangert i Seljord.

Ambjørg har dømt flere EM for Norge, og har vært en del av kåringskommisjonen.

Da det første C-kurset i Norge ble arrangert på Starum, med fokus på både dressur og sprang, var Ambjørg adjutant.

Ambjørg var aktiv avlsdommer i mange år, og nasjonal konkurransedommer.

Hun har dømt flere EM for Norge, og var en del av kåringskommisjonen. Mange landslag har dratt nytte av Ambjørg sin hjelp gjennom årene, for eksempel under VM i 97 på hjemmebane i Seljord. Hun har arrangert utallige dommerkurs, skrivekurs og ridekurs, og har med dette vært en viktig bidragsyter til god hestekunnskap og rideferdigheter hos medlemmene våre.

Sist instruktørkurs, i 2020/2021 var Ambjørg med som instruktør og veileder.

Jeg vil på vegne av Norsk Islandshestforening takke Ambjørg for hennes enorme engasjement, dype kunnskap og som en pionér i utdanningen

av instruktører og dommere.

Det med stor respekt og glede vi utnevner Ambjørg som æresmedlem av Norsk Islandshestforening.

Oversikt æresmedlemmer i Norsk Islandshestforening Ambjørg Helkås Dahl Inge Høivik Oddmund Dyrhaug Tone Kolnes Per Kolnes Torgeir Stene Ingebjørg Helkås Vaa Islandshestforum 11

St. Hippolyt Nordic A/S

Gress

er hestens naturlige føde, så hvorfor går det ofte så galt?

Først og fremst må vi bare slå fast at gress er hestens naturlige føde, og at alle hester har godt av å få det.

Men, når det nå er slik at gresset er hestens primære fôr - og som den skal leve av, hva er det da som går galt når noen hester blir syke av å gå på gress? - Og hvorfor blir over 50 prosent av hester som blir forfangen det mens de går på gress?

Av Christina Kryder, Cand Agro St. Hippolyt Nordic A/S Oversatt og tilrettelagt av Kenneth Stenbro, St. Hippolyt Norge Illustrasjonsfoto: Mette Sattrup

Først og fremst viser forskjellige undersøkelser fra senere år at langt flere hester blir forfangne enn før, - og de samme undersøkelsene viser også at mellom 41-55 % av hestene våre er overvektige. Dette går meget godt i tråd med tallene for overvekt hos mennesker, som ”The World Health Organization” (WHO) har publisert i 2018, som viser at ca.

52 % av oss er overvektige. Dette tallet er tredoblet siden 1975 og er etter hvert blitt et stort sunnhetsmessig og økonomisk problem i mange land.

Men tilbake til hestene, spesielt de nøysomme rasene er utfordret på dette området. Ser vi tilbake på noen av rasene, så har mange av dem tradisjonelt levd i områder der de har vært mer eller mindre isolert, og der det i perioder kunne være Islandshestforum 12

ganske knapt med føde. Dette betød at den hesten med det mest effektive stoffskifte, og som «kunne gå lengst på literen» var den som overlevede. Denne meget effektive forbrenningen var en da en stor fordel. I dag er imidlertid det en av utfordringene til de nøysomme hesterasene, fordi de har økt risiko for utvikling av insulinresistens og dermed økt risiko for forfangenhet.

I tillegg har jo bruken av hestene våre forandret seg fra bruksdyr til hobbydyr, noe som selvfølgelig har hatt stor betydning for aktivitetsnivået, og med det forbrenning og energibehov. Fôret vi gir hestene våre i dag er i høy grad optimert på alle parametere. Vi sørger for de holdes i godt hold gjennom vinteren, når det ellers er naturlig for hesten å slanke seg, og er rask å slippe dem ut på frodig grønt gress om sommeren. Dermed får hesten aldri bruk for den velutviklede overlevelsesevnen sin, siden den aldri har behov for å være energieffektiv.

Islandshestforum 13

Bjørn Kjersem

St. Hippolyt Nordic A/S Der er stor forskjell på gressortene og hvor mye sukker de rent genetisk kan lagre

Gress i Norden – når vokser det?

Der finns over 10.000 forskjellige gressorter på verdensplan, og de forskjellige typene har tilpasset seg de forskjellige miljø, temperaturer, jordtyper, pH samt vannstress. De gresstypene som typisk brukes i Norden er C3 gresstypene, og det vil si dem som trives best i et kaldere klima og begynner å vokse når temperaturene når omkring 7 °C - og som har optimal vekst mellom 16°C og 24 °C. I varmere strøk finner vi C4 gresstypene som først begynner å vokse ved ca. 15 °C og har optimal vekst mellom 32 °C og 35 °C. Forskjellen på de to kategorier er at C3 gresset lagrer fruktaner og andre sukkerarter som de så bruker til vekst, mens C4 typene typisk samler og lagrer sin energi i form av stivelse. Etter hvert som planten vokser og stengelen blir lengere, jo større blir innholdet av cellulose, hemicellulose og lignin, -altså fibre. Det betyr også at innholdet av sukkerarter, protein, mineraler og fettstoffer blir mindre jo lengere stengelen blir. Igjennom de siste 50 årene er gresset blitt foredlet mot mer utbytte og høyere energiinnhold.

Det har hatt innflytelse på det generelle næringsinnholdet, fordi gresset nå er i stand til å lagre mer sukker og fruktan i tillegg til å ha en meget stor vekst. Spesielt gjelder dette i vårmånedene og tidlig på sommeren med varme netter og lange dager.

Hvor mye og hvor lenge spiser hesten

Hester på døgnbeite gresser 12,5 av døgnets 24 timer, men det kan i perioder på året stige til 16-17 timers gressing.

Gressinntaket har en tendens til å være størst ved soloppgang og solnedgang og minst i timene før soloppgang. Hesten spiser typisk mellom 2 - 2,5 % tørrstoff av kroppsvekten.

Her er noe å tenke på for dem av oss som har begrensede beiteområder. Fordi hester har tendens til å beite et sted og gjødsle et annet, vil et mindre beite som ikke blir pleiet, ha områder der hestene overbeiter, samt områder der de gjødsler Islandshestforum 14

og som de slett ikke vil røre. Dette kan minske beitemulighetene for hestene som helst ikke beiter nærmere enn en meter fra der de gjødsler.

Lavfruktan gress inneholder fortsatt sukker

Der er stor forskjell på gressortene og hvor mye sukker de rent genetisk kan lagre. Men en lavfruktan gressblanding lagrer stadig både fruktaner og andre sukkerarter, dog i mindre grad enn andre typer gress. Det vil si at selv om det er valgt en lavfruktan gressblanding på beitet, så kan det fortsatt være mye sukker i gresset spesielt om våren. De typene som generelt inngår i lavfruktan gressblandinger er blant annet timotei, hundegress, svingel og engrappgress mfl.

Gress trenger sukker og fruktaner til vekst, og her har temperaturen stor betydning. Er det under 5 °C om natten, noe det ofte er i de tidlige vårmåneder, bremses veksten, og sukkeret blir ikke brukt, men lagret i gresset. Mengden sukker som er i gresset, påvirkes altså av været, hvor varmt det er, og hvor mye det regner, gjødning mm. Derfor kan det være like mye sukker i gresset i august som det er i juni. Dermed er det umulig å si med sikkerhet om første slått har mer eller mindre sukker enn andre slått.

Det eneste som med sikkerhet kan vise sukkerinnholdet er en analyse.

Er gresset virkelig det beste fôret?

Gress er og blir det mest naturlige hestefôret som finnes. Kanskje burde vi oftere vurdere om det eventuelt kan gjøres endringer på de gressortene vi bruker? - I tillegg til å legge en plan for hvordan hesten holdes slank og i god form året igjennom, så den kan faktisk kan håndtere å få gå på gress om sommeren.

Hvis hesten ikke er i trening, så må det forventes at den med tiden også blir dårligere til å håndtere det meget høye energiinnholdet som er i gresset, spesielt på vår og tidlig sommer. Generelt vil de nøysomme rasene være mer påvirkede av et høyt sukkerinnhold, noe som skyldes

at nøysomme raser ofte har en nedsatt insulinfølsomhet eller dys-regulert insulin. Insulinets primære oppgave er jo å senke blodsukkeret etter et måltid ved å transportere det fra blodbanen over i vevet. Hvis det ikke fungerer kan det resultere i et høyt blodsukker og dermed også et høyt insulinnivå i blodet, og det vil i stedet lagres i hestens fettvev.

Insulin dys-regulering har vist seg å øke det systemiske inflammasjonsnivå, noe som påvirker til at kroppen konstant er på overarbeid. Derfor bruker den også mye ressurser på å bekjempe den kroniske inflammasjonen, og det vil være større behov for antioksidanter, vitaminer,

aminosyrer og essensielle fettsyrer for å støtte det hardt pressede immunforsvaret.

Glukose er den viktigste energiform for hesten og alle celler trenger glukose for å produsere energi, men hvis ikke cellen får tilstrekkelig glukose finner den andre måter å overleve på. Her er både protein og fett gode energikilder, men når f.eks. fett frigis til blodet for å forsøke å levere energi til cellene, så heves kolesteroltallet også. Når det ikke blir opptatt glukose i hestens muskulatur, så blir glykogendepotene mindre og mindre.

Så til tross for et høyt energiinntak via fôret så får ikke cellene den energi som er nødvendig for å kunne fungere optimalt.

HVA GJØR JEG SOM HESTEEIER?

Gress inneholder mange gode og viktige næringsstoffer, så hesten har riktig godt av tilgang til gress. Sørg derfor for å benytte vinteren til å få slanket og trent hesten, så den kan håndtere gresset om sommeren.

• Pulsen skal opp - hver dag!

• La den bare gresse noen timer så du sikrer at den ikke blir for tykk.

• G i den grovfôr av god kvalitet, i de mengder som er passende til den enkelte hesten, og finn eventuelt god kvalitet bygghalm til å supplere med.

• S ørg for analyse på grovfôret, så du ved hva du fôrer med.

• F røgresshalm har ofte mer energi enn forventet og hesten kan enkelt få dekket sitt daglige energibehov fra frøgresshalm.

• G i heller god kvalitet 1 eller 2 slått grovfôr med de riktige næringsstoffer, enn å fôre med dårlig kvalitet eksempelvis frøgresshalm, der protein, vitamin og mineralinnholdet er lavt.

• Tilfør et høykvalitets vitamin- og mineraltilskudd ved siden av gresset hele sommeren igjennom. En vitaminbalje er ikke godt nok, fordi det ikke kan styres hvor mye hesten faktisk får.

Islandshestforum 15

Trening av hest

Trening av hest MARS

Fortsatt styrke/kondisjon, men også litt mer teknikk og pressisjon.

Det vil si at jeg trener på at hesten for eksempel skal kunne gå hurtigtølt i balanse i svinger og på rett spor. Trener også mye på presisjon/overganger.

Bestem deg for hvor du vil gjøre en overgang/tempoveksling, og ri ”på punktene”.

Nå setter jeg litt mere press i perioder under ridningen. Hesten skal være ”flott” og kunne klare av dette under lengre strekninger. Varierer mellom ”oppvisningsform” og lav, rund form.

Fortsatt intervalltrening og styrke. Rir 5-6 ganger per uke.

APRIL

- Jeg setter litt mer press i hesten en gang i mellom. Da ønsker jeg at den skal samle seg mer og komme opp med framdelen og være «flott».

Her demonstrert ved Martine Fjeld og Ársól frá Ásbrú.

TRENING AV HEST Alle hester har behov for trening, enten det er en konkurransehest eller en familiehest.

Av Erik Andersen

Målet mitt er at jeg ikke skal begynne med noe ”nytt”, eller lære nye ting etter 1.april. Det viktigste i treninger er nå å stabilisere det nivået jeg har oppnådd under vinteren.

Rir nå noe kortere økter, men med mer press. Lager meg konkurransesituasjoner, slik at jeg vet for eksempel hvor lang oppvarming jeg skal ha.

Rir nå endel på ovalbane, trener overganger på punkter og program.

Rir noen ganger 2-3 ganger per dag for å kjenne om hesten ”tåler” å gå flere ganger per dag.

Rir ca 3-5 ganger per uke.

MAI

Nå er det konkurransesessong, hesten konkurrerer en del og reiser derfor mye.

Restitusjon er viktig, så jeg rir hesten ganske lett mellom konkurransene, bare holder den i gang.

Rir 2-4 ganger per uke, pluss stevner.

JUNI – JULI - AUGUST

Trening kan betegnes som en endring/ bedring av hestens prestasjon, der det laveste nivået blir høynet. For eksempel at man konkurerer og hesten pleier å komme ut på 5,5. Med trening kan man høyne denne poengen, der hesten selv på en ”dålig dag” kommer over 5,5.

Man deler ofte inn treningen i følgende: Kondisjon Styrke Teknikk Presisjon Jeg vil her komme med en oversikt over hvordan jeg trener mine hester gjennom året.

Islandshestforum 16

JANUAR

Kondisjon og styrketrening.

Noe lengre treningsøkter, 45 minutter til halvannen time. Ganske lav intensitet, det vil si - ta det ganske rolig. Om en er så heldig å ha snø, er det veldig bra styrketrening å skritte i snøen. Snøen bør ikke komme lengre opp enn til framkne/has. Blir det høyere snø enn dette, må man kun holde på i en kort stund. Mye skrittarbeide, gjerne klatring.

Intervalltrening 1 gang per uke .

Jeg rir i mellomgalopp i ca 300 m,skritter/ traver tilbake, og tar 3-4 intervaller. Er hesten i bra form, kan man ta flere intervaller.

Som mai.

Hesten jobber 5-7 ganger per uke.

Hesten jobber mest i en lav, rund form.

Dette styrker hestens overlinje og bærighet.

FEBRUAR

Nesten som januar, men har hesten dålig kondisjon, rir jeg intervall trening 2 ganger per uke.

Fortsatt ris hesten lav og rund, men jeg setter litt mere press i hesten en gang imellom. Ønsker da at den skal samle seg mer, komme opp med framdelen og være ”flott”. Dette gjør jeg i ganske korte intervaller under ridningen.

SEPTEMBER

Nå er konkurransesesongen over, og jeg lar hestene få hvile. Jeg synes det beste er om de kan få gå ute på store høstbeiter i september-oktober. De går da ute døgnet rundt.

OKTOBER

Hvile fram til midten av oktober, deretter setter jeg hesten forsiktig i gang igjen.

Analyser hva det er du behøver å bli bedre på til neste år, og legg opp en treningsplan etter dette. Det er viktig at man finner en plan i det videre arbeidet,

Før gjerne en treningsdagbok. Det gjør at du blir mere bevist hva du gjør med hesten.

men den må ikke være ”låst”. Det er viktig å kjenne etter om planen fungerer.

På denne tiden av året er hesten ganske tung i kroppen, og den setter vinterpels.

Jeg trener nå igjen kondisjon og styrke, men hesten har som regel ikke mistet så mye av dette under hvileperioden.

Nå er det liten intensitet, lav og rund,og innlæring av nye saker.

NOVEMBER-DESEMBER

Styrke og kondisjon, lav intensitet, og fortsette å trene på nye saker.

Intervalltrening 2 ganger per uke.

for kondisjonen, og det er utrolig fort en hest kommer opp i kondisjon med å trene intervaller.

Det er viktig at hesten lærer seg å puste under intervalltreningen i galopp. Den skal puste inn når frambena kommer opp fra bakken, og puste ut når den slår frambena i bakken. Dette gjør en avspent hest automatisk. Løsgjorthet og bærighet er viktig under all trening.

Varier treningen med å være på tur og på bane, aktiviser hesten i alle treninger, og tenk i gjennom hva du gjør og hvorfor!

Lykke til med treningen!

GENERELT

Den hesten jeg har tatt for meg her er en konkurransehest. Trening av en familie-/ turhest er mye av det samme, men det er klart at man da kan ri mer under sommertiden, det er jo da det er moro å ri!

ALL trening av ALLE hester bør gå ut på å gjøre hesten ridbar, sterk med god kondisjon, uten at det går ut over hesten fysiske eller psykiske helse.

Tenk på at det er ingen fare å gi hesten fri 1-2 uker under hele treningsperioden, det kan ofte være bra, både for hest og rytter.

Før gjerne en treningsdagbok. Det gjør at du blir mere bevist hva du gjør med hesten. Se til at den alltid får gå ute så mye som mulig, og at den får så opptimalt miljø som mulig (fôr,skoning,stall,hager).

Kondisjon og styrke er viktig, for alle hester.

Hesten bør komme opp i en puls på rundt 180/min en eller flere ganger under rideøkta. Intervalltrening er bra

FAKTA OM ERIK ANDERSEN • Begynte med islandshest i 1975 • Utdannet berider i hæren.

• Utdannet ridelærer (stor hest) • Utdannet instruktør på islandshest • Jobbet med hest på fulltid siden 1981 • Nasjonal dommer • Master i Feif • Har vært på det Norske landslag en rekke ganger, og deltatt ved mange VM og Nordiske Mesterskap.

• Utdanningsansvarlig i Norsk Islandshestforening • Har sammen med min mann Andre Ziemann en liten hestegård på Stange • Vi driver nå Haninge Islandshäst Center på Hemfosa gård, 3 mil sør for Stockholm. Her er det ca 50 hester, oppstallører, avlshester og konkurransehester. Vi har ovalbane, passbane, dressurbane, ridehus, rytterhotell og veldig bra rideveier - så vi håper på besøk fra Norge snart!

Islandshestforum 17

Camilla og Jøkul

Camilla og Jøkul Det er fine og flate rideveier i Fjærland. Her Camilla og Reyr fra Melabergi.

Andrè, Tandri og Camilla i riderommet i stallen.

Camilla Wangen

FANT DRØMMEN I SOGNDAL I ei lita bygd, bare tre meter over havet innerst inne i Fjærlandsfjorden, har eliterytter Camilla Wangen funnet drømmen og kjærligheten – en storgård med André og et par-tre islandshester. På kort tid er gården blitt et samlingspunkt for islandshestmiljøet i området. Lokallaget Jøkul jubler.

Tekst: Mette Sattrup, foto: Liv Fredskild

D

a den meritterte islandshestrytteren flyttet til Fjærland i fjor sommer, ble hun fort hanket inn til nestledervervet i den lokale islandshestforeningen. For ved siden av jobben som nyutdannet lærer, er hestene fortsatt høyt prioritert: – Lokallaget tok kontakt da de hørte at jeg skulle flytte hit. Det ble jeg veldig glad for. Her vi bor, ikke langt fra Nordfjordeid

Islandshestforum 18

Fjordingsenter, er det et stort kjøremiljø med fjording og døl. Men det er også en del islandshester her. Å få Camilla og hennes kompetanse til bygda, har allerede gitt positive ringvirkninger for lokallaget med i underkant av 20 medlemmer: – I mai hadde vi en samling som ga femseks nye medlemmer. Men Jøkul er fortsatt et lite lokallag. Vi skal bygge ovalbane på gården neste år, og målet er at den skal

bli et samlingspunkt. Da vil vi bygge med internasjonale mål for å kunne ha stevner og kurs her. Jeg er veldig glad for at vi får til det, sier 26-åringen fornøyd.

Stor gård med mange muligheter Familiegården de har overtatt er stor med mange flate beitemarker. I dag blir all dyrka mark utleid, mens beitene til hestene har vært hestebeiter i mange år. Et ganske nytt fjøs fra 1994 er bygget

Islandshestforum 19

Camilla og Jøkul

Camilla og Jøkul

Gjestegiveriet har i dag sju rom, snart åtte, som alle er innredet i en koselig, personlig stil. Hva med en ferie sammen med hesten på Vestlandet?

Riderommet er inspirert av islandsk tradisjon.

til hvilke aktiviteter vi skal satse på. Når pandemien er over og vi får turister fra hele verden, håper vi å få hesten mer inn i tilbudet som en ekstra fasilitet her.

Satser som konkurranserytter

Fjærland er veldig populært for sommerturisme.

om til stall. Camilla forteller at den relativt store bygningen på 12 x 36 meter også huser et riderom på 12 x 12 meter, etter inspirasjon fra Island: – Det er fint når man har unghester, forklarer hun.

Stallen rommer seks bokser, men har fortsatt mye plass som ikke er innredet.

Til tross for at gården ligger lavt, på høyde med havet, er luften frisk og beitene passe magre. På grunn av bretrekken om natten, blir forholdene som et fjellbeite, og passer veldig godt for islandshesten.

– De legger ikke på seg så mye selv om de går på beite her. Vi har kjempefine beiteområder, og har mulighet til å leie ut Islandshestforum 20

beiteplass. Her er lite innsekter, ikke mygg, og kjølig om natten selv om det er varmt om dagen.

For hester med eksem er Fjærland derfor et godt sted å være.

Sommerturisme med hest

Ved siden av lærerjobb og aktiviteter i klubbregi, har Camilla nok å henge fingrene i. André jobber hundre prosent hjemme på familiegården, for det unge paret satser nemlig også på turisme og driver gjestegård.

– Fjærland er veldig populært for sommerturisme. Vi leier ut sju rom, og nå bygger vi litt ut, planen er åtte rom totalt.

Før pandemien kom det turister fra hele

verden, blant annet arabere, kinesere og amerikanere. Nå håper Camilla på å kunne bruke hestene i turismen på gjestegården: – Fra vår gård og inn til Jostedalsbreen er det bare ca. 15 minutters gange på grusvei. Kanskje kjøring eller ridning med turister inn til breen kan bli et satsningsområde, foruten baneridning og rideturer i det vakre landskapet som omkranser Fjærland.

Mulighetene er mange, det er ubegrenset med muligheter. Både rideskole, turistridning, trening av hester, og utleie av rom med beite til hesteeiere som ønsker å feriere sammen med hesten sin, er ideer det jobbes med.

– Vi er tidlig i planleggingen i forhold

Camilla har flere hester, også hjemme på Lørenskog. Hun og søsteren Caroline har fortsatt et tett samarbeid, og sjonglerer litt med hvor de har hestene.

– Vi har lik filosofi, men veldig forskjellige egenskaper som ryttere. Vi utfyller hverandre fint. Hester jeg ikke helt får til, får hun til topps, mens de hestene hun sliter med, passer meg perfekt. Vi er forskjellige, men har samme tankegang, slår hun fast.

Nylig var Caroline tre uker i Fjørland med hestene sine, og gården hjemme på Lillestrøm er fortsatt landingsstasjon for Camilla når det er stevner på Østlandet.

Pensjonisten Victori fra Høgg nyter late dager på gården, etter å ha vært utlånt til barnerytter og vært med i barneklassene fram til 2019, mens Reyr fra Melabergi konkurrerer hun på. Planen er fortsatt å konkurrerre med ham et par år til, så lenge han holder seg frisk. Unghingsten Tandri fra Havnås, 4 år, har hun også forhåpninger til: – Han ser veldig lovende ut, jeg ser fram til neste år med ham.

Tandri skal vises som 5-års, og planen er å vise ham selv.

– Jeg må prøve det. Var på avlsseminar på Island i 2013, og fikk mye ut av det.

Tidligere har jeg hatt vallaker og hopper som konkurransehester, nå er det første gang med egen hingst.

Trives i vest

Camilla stortrives i Sogndal.

– Alt er veldig annerledes enn på Østlandet. Naturen er spektakulær. Vi bor kanskje ikke så sentralt, men utrolig godt. Jeg er fortsatt ofte på Lørenskog, har det beste av begge deler. Utrolig nok, vi bor på Vestlandet, men så langt inn i Sognefjorden at det blir litt i innlandet, og alle plasser, som Biri og Tresfjord, er ca. 5 timers kjøring unna. På en måte sentralt, like langt fra alt, ler Camilla, og legger til at veiene er veldig fine vestpå: – Herfra til Østlandet er det helt rette, nye veier, ikke noe problem med de typiske vestlandsveiene her. Både til Drammen, Oslo, Biri, er veiene kjempefine.

Jeg var på kurs med Stian i Tresfjord, det gikk fint å komme seg dit også.

Med erfaring fra både Nordisk og VM, har Camilla selv en verdsatt kompetanse: – Jeg har hatt noen kurs med klubben hvor jeg har undervist, men det blir ikke noe på fast basis foreløpig, slår hun fast.

Til det har hun for mye å gjøre på andre fronter.

Kom på besøk

Med kun en kort ridetur til Jostedalsbreen, eller andre spektakulære turmål, ønsker Camilla velkommen til Fjærland: – Det er veldig hyggelig om noen islandshestfolk som er på vestlandsferie tar turen innom her. Fjærland er veldig i vinden på grunn av isbreer, fjell og fjord, og Fjærland sentrum ligger helt ned til fjordkaia. Før pandemien var det mange yachter fra hele verden som lå til kai her, sier Camilla, og ser fram til at utenlandsturismen skal ta seg opp igjen i Fjærland, sentralt mellom Loen, Geiranger, og Flom.

CAMILLAS MERITTER: NM: 3 gull NM sport, 2 gull NM Gædingakeppni, foruten flere sølv- og bronsemedaljer.

Nordisk: Nordisk Mester 2018 i B-flokk, Nordisk Mester 2012 i 5-gang ungrytter, sølv T2 ungrytter 2012, sølv 5-gang ungrytter 2014, 2 bronse 5-gangskombinasjon i 2012 og 2014.

VM: 6. plass i tølt ungrytter 2015.

NIHF: Årets ungrytter 2015 og Årets senior 2018 Islandshestforum 21

Vårsamling

NIHF 50 år

Vi må bli flinkere til å ta vare på historien vår Deltakerne samlet til hyggelig lunsj lørdag.

Premiar til dei beste i brustølt og flaggritt. Vi har vandrepokal i brustølt. Dei små pokalane er laga av Ole Fredskild (Foto: Helga Pernille Bergvoll)

Alle deltakarane samle før konkurransane på søndagen.

Helene Hoslundsengen Lund og Sigur frå Hafslundsengen på trening i riderommet.

Ida Løvik Hauståker og Sigur frå Hofslundsengen i flaggritt (Foto: Gunn Ragnhild Rimala)

Vårsamling for Jøkull 8. og 9. mai arrangerte Jøkull Islandshestforening vårsamling på Rødseter i Fjærland. Dette vart ei veldig kjekk helg med mange deltakarar og godt innhald.

Tekst: Liv Fredskild, leiar i Jøkull

Jøkull er ein liten klubb som dekker gamle Sogn og Fjordane fylke. Vi har i underkant av 20 medlemmer, men denne helga var det 12 deltakarar, så det lovar godt Islandshestforum 22

for rekruttering i framtida. På samlinga hadde vi trening for Camilla Wangen både laurdag og søndag. Timane var tilpassa kvar enkelt, dei fleste rei inne i riderommet og nokre tok delar av treninga ute på vegane. Camilla er veldig flink til å sjå kva nivå den enkelte rytter er på og legge opp treninga deretter. Her fekk både barneryttarane, turryttarane og dei meir erfarne ryttarane gode tips og tilbakemeldingar. Anne og Ståle Wangen hadde også teke turen til fagre Sogn denne helga, dei heldt eit interessant foredrag om hestehelse og hovslaging på laurdag ettermiddag. Laurdag kveld avslutta vi dagen med felles middag i gjestehuset på garden. Søndag starta vi med ridetimar før lunsj. Etter lunsj avslutta vi helga med konkurransar i brustølt

og flaggritt. Desse konkurransane har vi lang tradisjon for i Jøkull, vi har til og med vandrepokal i brustølt. Sigeren og vandrepokalen i brustølt gjekk til Caroline Wangen & Làki frà Hemlu, og sigeren i flaggritt gjekk til Liv Fredskild & Yrja fra Stall Kjersem.

At Camilla Wangen har flytta til Fjærland har vore ein stor opptur for klubben vår.

Det er kjekt å ha fått ein plass der vi kan samlast og trene ilag, og Camilla er ein svært dyktig instruktør. Meir aktivitet i klubben har også gitt oss fleire nye medlemmer så langt i 2021. For ein klubb som har slitt med rekruttering og har hatt svært lite aktivitet dei siste åra er dette veldig kjekt. Til hausten har vi planar om både ny treningssamling, felles ridetur og klubbtur til Fjellfestivalen.

Ine med de to første stambøkene fra 70-tallet. Foto: Noah Smedbakken

Ine Smedbakken er leder for komiteen for 50 årsjubileet til Norsk Islandshestforening i 2021.

Når et jubileum skal feires, ønsker en gjerne å trekke fram høydepunktene som har vært. Arbeidet hennes avslører at foreningen har vært lite flink med å dokumentere sin historie.

Tekst: Olav Fosså

– Historien om Norsk Islandshestforening sin spede oppstart er samlet i en tykk grønn perm. Nå ligger permen på bordet her hos meg. Spørsmålet om hvor permen egentlig er, har blitt spurt mange ganger, forteller Ine. - Hva er egentlig problemet?

– Vi har ikke funnet opp kruttet på nytt. Hadde folk kjent til historien og erfaringene som er gjort tidligere, kunne arbeidet kanskje vært lettere. Ine bruker Fjellfestivalen som et eksempel: – Mange tenker at Fjellfestivalen er noe nytt i NIHF. Det stemmer ikke. Det har vært mange fjellfestivaler opp gjennom tidene.

Dette kunne vært nyttig å vite for de som arbeider med fjellfestivaler som arrangeres nå, mener Ine. Ine har fått digitalisert mye av materialet som finnes på papir for å ta vare på det for ettertida. Det er likevel så mye som mangler, forteller hun. Alt som var på de gamle nettsidene er tapt og er borte. Ingen tenkte på at dette var verdt å ta vare på.

– Hadde det ikke vært for Islandshestforum, kunne jeg ikke vært

med på arbeidet i komiteen som gjør klar for selve jubileet. I tillegg til den grønne permen, er medlemsbladet vårt det eneste håndfaste vi har – og sentralt har vi ikke en gang alle utgavene som er utgitt. Det har derimot Tone Kolnes som har alle numrene av danske Tölt og norske Islandshestforum.

Foreningen har ikke noen database eller noe arkiv. Det var riktignok et lager på Dyrskun i Seljord.

– Da vi reiste dit for å lete, fant vi denne ene grønne permen. Hvor ble det av slutten av 70-tallet og hele 80-tallet? Vi har et ansvar for å ta vare på historien vår, og ha den tilgjengelig, sier Ine engasjert.

– Hvilket råd vil du gi foreningen ut fra din erfaring?

– Vi burde oppmuntret noen av de som har vært med lenge til å skrive foreningens historie. I tillegg trenger vi et dokumentarkiv. Vi som driver med islandshest er på en måte en stor familie, og vi trenger kunnskap om familiens historie for å feire framtidige

jubileer – men også for å ha samhold i islandshestmiljøet.

I denne sammenhengen finner Ine fram et sitat fra Helge Baardseth som var leder i NIHF fra 1971: «Hvis vi passerer et sted hvor det bor et foreningsmedlem eller flere, så gjør et lite stopp. Bank på, og be om å få være med en tur i stallen.

Etter hvert er vi ikke lenger anonyme foreningsmedlemmer for hverandre, men har venner rundt omkring som lider av samme galskap som en selv.»

FAKTA OM INE SMEDBAKKEN • 40 år, bor i Hakadal, Akershus • Utdanner seg til lektor med norsk og naturfag som spesialfelt • Styremedlem i NIHF • Komiteleder for dommer og utdanning i NIHF • Leder av komiteen for NIHF’s 50-årsjubileum • Utpekt som Årets ambassadør på Lokallagsmøtet til NIHF i november 2020 • Dommer og speaker på stevner Islandshestforum 23

Mountain Gaits

Mountain Gaits

Mountain Gaits - suksess til fjells – Når ambisjonene er større en vettet, er det mye som kan skje, ler An-Magritt Morset Hegstad, vertinne, medarrangør og deltaker i Mountain Gaits, lettet og glad for at stevnet hjemme på gården i naturskjønne Stugudal ble en suksess.

Tekst: Mette Sattrup Foto: Stugudal Foto, Axel Brandtzæg

Med et bakteppe av vann, himmel og fjell tølter stolte Freyr Fra Nedre Sveen med An-Magritt i sadlen. Freyr er en førstepremiert hingst som også har representert Norge i avlsklassen under VM 2019.

Islandshestforum 24

– Jeg var milevis utenfor komfortsonen.

Det var en periode jeg var skikkelig nervøs for hva vi hadde satt igang. Særlig da vi sto uten dommere. Og det har vært ekstremt krevende i forhold til Covid-19, forteller An-Magritt.

Men en strøm av gode tilbakemeldinger bekrefter at grundige forberedelser og kreative løsninger ga resultater og ble satt pris på. Mountain Gaits gikk av stabelen 11. - 13. juni, og er et samarbeid mellom naboklubbene Hlynur og Gloi, opprinnelig planlagt som et WorldRank-stevne, men pandemien satte til slutt en stopper for det. Uansett, hele 64 deltakere fant veien til den sjarmerende stevneplassen med de spektakulære omgivelsene.

Grundig forarbeid

Stevnet i Stugudal var preget av profesjonalitet i alle ledd, fra A til Å.

Forberedelsene til stevnet startet allerede før jul, og Teams har vært flittig benyttet til ukentlige møter.

– Ingen ting har vært overlatt til tilfeldighetene, forteller Aurora Buan, leder Gloi og medlem av arrangementskomiteen.

Som for eksempel bespisningen, hvor kjøkkenansvarlig til daglig jobber som kokk: – Vi satset på mye og mettende mat, mat som kunne holde deg i gang, gryteretter og suppe, fruktskåler, salater, kake og sveler i tillegg. Men det var viktig for oss at en rytter kunne få kjøpt mat igjennom hele dagen, få kjøpt baguetter til frokost, suppe til lunsj og gryte til kvelds, sier Aurora, og

legger til at mesteparten av maten var hjemmelaget, veldig bra mat.

Stevnevert

En profesjonell stevnevert ble også hyret inn, hovedsakelig ment for publikum. Her skulle ingen føle seg utenfor, og alle skulle få hjelp om det var noe de lurte på.

– Hun hjalp oss veldig mye, var her hele helgen inkludert torsdag når folk ankom.

Hun hadde på seg t-skjorte som tydelig viste at hun var vert. Den stevnevert-rollen var gull verdt. Hun minglet med folk, spurte om de hadde det bra. Jeg tror flere har savnet det tidligere, det måtte vi bare ha. Drømmestevnet, sier Aurora, nesten euforisk.

– Vi ville ha alt som ikke nødvendigvis var til stede andre steder.

Stevneverten driver til daglig Patrusli gård med fjellridning med islandshest.

Oddmund Dyrhaug og Odd Håvard Morset, An-Magritts far, i god hesteprat på tribunen.

Mange sponsorer

Selv tok Aurora ansvar for sponsorer, mens Marte Aas Sæterhaug, som til daglig jobber med reklame og design, designet logoen som ble utgangspunkt for premier og trykket på sløyfer.

– Vi ville gi noe som var annerledes, noe personlig, så stevnet blir husket.

Listen over sponsorer ble etter hvert veldig lang, og blant de største var Agria og St. Hippolyt.

Aurora forteller at det ble lagt ned et betydelig arbeid med media, rytterpresentasjoner, presentasjon av sponsorer, noe som resulterte i god pressedekning.

Hengeren fungerte utmerket som sekretariat-bu under stevnet.

Sikkerhet

Smittevernhensyn krevet sitt, og arrangørene hadde derfor høyt fokus på renhold og smittevern.

Toalettene ble vasket hver time, samt alle kontaktflater og overflater.

Området ble delt inn rød og blå

Islandshestforum 25

Mountain Gaits

Mountain Gaits

Ovalbanen ligger vakkert omkranset av fjell og vann i Stugudal.

De flotte premiene er designet av Marte Aas Sæterhaug.

Ryttermøtet - endelig samlet etter et ufrivillig langt opphold grunnet Covid-19.

skiftebu til rytterne. Den ble godt benyttet, og var noe rytterne tydelig satte pris på.

Dramatikk i kulissene

Dommerne, bakerst fra venstre: Stigur Sæand, Nils Ole Gilde, Leif Arne Ellingsseter, foran fra venstre: Hilde Karin Skogly og Marie Cecilie Clausen Kolnes.

sone, ut ifra hvor man var oppstallet.

De lagde to kohorter som fikk toaletter merket rødt eller blått, både ved ovalbanen og ved stallene.

– Folk var flinke og overholdt det. Vi er så vant til det nå, vet at det er viktig, sier Aurora.

Ved hallen var det også satt opp Islandshestforum 26

Samtidig som hestehengerne rullet inn på tunet, måtte den islandske dommeren snu i Stavanger. Selv om Island var gult, og vaksine på plass, hadde han i mangel på direktefly mellomlandet i Danmark, og dermed fikk han ikke komme av flyplassen.

– Vi måtte hive oss rundt, og klarte å lande stevnet likevel sier An-Magritt med et smil.

– Vi kunne jo ikke gå ut med dette, før vi hadde en alternativ løsning på plass. Alle var kommet, så i verste fall fikk jeg dømme selv. Men jeg hadde heller ikke startet på

halvannet år, og ville gjerne ri.

De fikk snudd opp ned på programmet, slik at An-Magritt kunne dømme 5-gang, for det skulle hun ikke ri. Nils Ole Gilde stilte på kort varsel og hev seg på flyet fra Torp

Enkeltstarter

Stevnet var lagt opp med enkeltstarter, et behagelig tidsprogram, og en invitasjon som rettet seg først og fremst mot eliten.

Klassene var T1, V1, F1, T2. I uttaksklassene red både junior, ungrytter og senior sammen innen hver disiplin, men med egne finaler.

– Veldig artig å ha en variasjon utover dagen, hvor alle var med. Det gjør dagen litt mer innholdsrik, en fin blanding mellom alt, synes Aurora.

Vi ville gi noe som var annerledes, noe personlig, så stevnet blir husket

An-Magritt var godt fornøyd med Aron fra Stugudal og en andreplass i tøltfinalen med 7,33. For gjennomføringen av stevnet gikk hun og resten av arrangørkomiteen helt til topps.

Politiet og Statens Vegvesen var også behjelpelig med å legge til rette avviklingen. For å komme fra gården til ovalbanen, må man krysse fylkesveien. Her fikk stevneleder Asbjørn Hegstad satt opp lysregulering og 30-sone som sto under hele stevnehelgen.

Hestene ble oppstallet på forskjellige steder.

– Vi hadde fem ulike oppstallingsmuligheter: Steinfjøset, kun hingstebokser, hallen med egne gitterbokser, hovedstallen, utekve, samt en ekstern stall hvor et par hester var oppstallet. Disse to måtte kjøres fram og tilbake. Den andre halvparten av hallen ble brukt til oppvarming.

På natten var det nattevakt som gikk runder i stallene og passet på.

Sikkerheten var i høysetet.

Rett før stevnehelgen fikk ovalbanen påfyll av toppdekke, og med nyanskaffet utstyr ble banen valset mellom ca hver tiende startende. Ikke overraskende at arrangørene fikk tilbakmeldinger på at banen var virkelig god.

Topp tilrettelagt for alle

An-Magritt forteller at det var utrolig viktig for dem å tenke på hvem stevnet er til for; nemlig rytterne.

– De velger å bruke pengene sine på dette, kjører langt, både fra Vestlandet og Østlandet. Da er det viktig at de blir sett og satt pris på. Vi skulle være på tilbudssiden og løse ting som dukket opp, og ville også gi noe tilbake til rytterne når de kom.

Alle fikk Goodie-bag ved ankomst, og en Mountain-Gaits t-skjorte med gulltrykk, ett fint minne å få med seg hjem.

Rytterfesten fikk de ikke avholde i år, det var kommuneoverlegen klar på. Han ønsket ikke at publikum og ryttere skulle blande seg. Arrangørene hadde lånt en tribune som rytterne kunne bruke.

– Vi ønsker at det skal være trivelig å komme til Trøndelag, sier An-Magritt, som håper at stevnet etter hvert skal selge seg selv gjennom et godt omdømme.

Godt samarbeid

Mountain Gaits har vært det første samabeidet for de to naboklubbene.

– Det synes jeg er veldig stas. Det viser at man får til ting i lag. Verken Hlynur eller Gloi har eget anlegg. Det er jo stas for oss om dette kan være en av de plassene som klubbene får tilhørighet til. Vi hører til fjellregionen, rett ved Røros, så vi har vært medlem av begge klubbene, og føler at vi har ett hjerte for begge to, sier An-Magritt, som nå for første gang har fått konkurrere på hjemmebane, i ordets rette forstand.

– Firgangen fredag har jeg nesten glemt at jeg red. Men under B-finalen i tølt, søndag morgen, fikk jeg kjenne på at det var sinnsykt gøy å ri på hjemmebane. Og egentlig litt rørende at vi fikk dette til, og at det ble så godt mottatt i miljøet.

Med andreplassen i A-finalen T1 med ny hest er hun godt fornøyd. Særlig med tanke på at hun ikke rakk å ri uka før stevnet.

Henvendelsene om nytt stevne neste år har allerede begynt å tikke inn, både fra norske og utenlandske deltakere.

Mountain Gaits er kommet for å bli. Det er bare å glede seg.

Islandshestforum 27

Avl

Avl For mange er det å få et føll en ny dimensjon i hesteholdet.

spillavhengighet, hvor vi gang på gang putter penger i potten, drar i spaken og håper på gevinst. Nye hester, nye muligheter.

Noen drømmer sprekker, men det er nye forventninger i hagen som vi kan håpe på i stedet. I et forsøk på å holde kostnadene nede, kan man gjøre en egeninnsats.

Eksempelvis, om du gjør jobben selv, rir dem inn selv, trener dem selv og viser dem selv. Da synker kostnaden vesentlig, men er du amatør, må du også tenke på at nedsatt kvalitet på treningen til syvende og sist kan påføre flere kostnader enn de du sparer.

Vi må være klar over at når en profesjonell trener bare kan sette seg opp og utvikle hesten fra start av, går utviklingen av hesten fortere enn om han må justere feil som er gjort underveis. Til slutt vil vi måtte betale for like mange måneder med trening, uansett.

Hesten er bare blitt eldre.

Som et alternativ til å spare kostnader og likevel holde prisen og kvaliteten på hesten oppe, foreslår Heimir at de som ikke kan gjøre jobben med unghesten selv, de kan gå sammen og ansette en trener, en dyktig ung og lovende rytter. Dem finnes det mange av, og eksempelvis kan tre oppdrettere slå seg sammen, foreslår han. De har for eksempel fire hester hver som trenger trening, og så deler de på kostnadene. Å investere i rideleksjoner for en oppdretter er ekstremt bra investering.

Og da er det også veldig viktig at vi forsøker å oppdrette hester som står for kostnadene.

Har vi for eksempel en kostnad på 130.000 på en femåring, da må den hesten være verdt de pengene. Der kommer kvaliteten på hestene inn. Avler vi hester som vi bare får SEK 40-50 000 eller 60 000 for, sier det seg selv at det er ren forlystelse. Vi må avle

bedre kvalitet, konkluderer han.

Hester med BLUP under 90 selges i snitt for SEK 46000, jo bedre BLUP, jo bedre betalt. Det gjelder også for eldre hester.

Kostnader og markedsverdi

Heimir la fram eksempler på kostnads- og prisutviklingen for to føll med ulik BLUP, som ett-åringer, treåringer og femåringer.

Jo eldre unghesten blir, jo mindre blir differansen i kostnader, mens forskjellen i markedsverdien øker. Ikke minst er markedsverdien uttalt forskjellig når unghesten runder 5 år og har vært i trening.

Gikk du glipp av det spennende foredraget til Heimir Gunnarson, kan du fortsatt finne foredraget på hjemmesiden til SIF Avel, hvor det er tilgjengelig på video.

Spørrespalte

Føll på yndlingshoppa

- lønner det seg?

Går du i tanker om å anskaffe ei hoppe å avle på? I lengden kan det bli billigere å satse på ei dyr hoppe med høy BLUP fra starten av, enn å avle på ei yndlingshoppe som ikke er bedømt, for BLUP og pris henger sammen når det kommer til avl og oppdrett.

Tekst og foto: Mette Sattrup

– Det er ikke alle som har det som ambisjon at avl skal gå rundt. Jeg har det, men alle har ikke det, og jeg har aldri møtt noen som har avlet islandshester for å tjene penger. Vi gjør det for at det er ekstremt gøy, og så spennende, konkluderte Heimir Gunnarson under sitt foredrag om økonomi og oppdrett av islandshest på SIF Avels høstmøte i november 2020.

Islandshestforum 28

Store prisvariasjoner

Basert på en anonymisert informasjon fra eierbytter i Hestur, varierer gjennomsnittspris på unghester 0-4 år med under 90 i BLUP fra under SEK 29.500 til ca. SEK 96.000. Undersøkelsen gir et tydelig bilde av at det er en sammenheng mellom hestens BLUP og pris, det vil si at avstamming, BLUP, påvirker prisen betydelig. Derfor er sannsynligheten

større for at det skal gå rundt hvis du avler på hester med høyere BLUP. Prisene kan variere mye, men oversikten viser at grunnkostnaden for hesten ikke er så vesentlig i lengden. Den største kostnaden er treningskostnaden.

Egeninnsats, eller investere i profesjonell trening

Marianne Broholm Einarsen, administrerende direktør i Agria Dyreforsikring, svarer på dine spørsmål om hesteforsikring

? Dekker forsikringen deres rehabilitering i tilfelle hesten min må følges opp av for eksempel en kiropraktor eller liknende? Hilsen Kåre

Vi forbedret nylig tilleggsforsikringen vår Agria Pluss, og denne har dekning for rehabilitering, kiropraktikk, sjokkbølgebehandling og AKS, IRAP og PRP for opptil 10 000 kroner per forsikringsår. Den kan kjøpes som et tillegg til Agria Premium Veterinærforsikring.

? Jeg er kunde hos dere med islandshesten min og har hørt at Agria Vet Guide er gratis hvis man er kunde. Stemmer det? /Anette Ja, vår nye digitale veterinærrådgivningstjeneste Agria Vet Guide er kostnadsfri for deg som er kunde hos oss, og det er ingen begrensninger på antall samtaler relatert til skade eller sykdom.

Den er for øvrig tilgjengelig for alle dyreeiere i Norge med hest eller kjæledyr, og tjenesten holder åpent alle dager i året. Vi håper du blir fornøyd med Agria Vet Guide!

Heimir sammenlikner avl med

Islandshestforum 29

Avl

Avl Mor og datter nyter sommeren.

Meyla fra Havnås er etter Madam fra Pulu og Tigull fra Kleiva. Madam har Gabrielle og Bernt har avlet på Island, og Meyla er fjerde avkom etter henne. Meyla har tre helsøsken etter samme kombinasjon mor og far, og har forhåpelig det som kreves av talent som en fremtidig topp konkurransehest og etter hvert som en god avlshoppe når den tid kommer. Morfar er Töfri fra Kjartanstadir som selv var en fantastisk tølter med bla. 9,5 for tølt, vist som 4-åring, opplyser oppdretterne.

Talent er helt avgjørende, men talent alene er ikke nok, sier Bernt og Gabrielle Severinsen ved Havnås gård, eliteryttere og oppdrettere.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Avler

på de beste

Islandshestforum 30

– Du må satse fullt og holde høy kvalitet i flere ledd, og det er mange ledd. Det innebærer først og fremst å kunne forvalte talentet, og gjøre fornuftige valg ut ifra hva du ønsker å oppnå. Har du tenkt å selge hesten, må du finne riktig rytter/eier, og her er match veldig viktig.

Rett hest til rett rytter må til for at hesten

skal utvikle seg best mulig. Å selge hest til feil kjøper, hvor det ikke er match, er ofte ensbetydende med at hesten ikke får muligheten til å utvikle sitt sanne potensiale. Alle kan lykkes i dette gamet, men forutsetningene er forskjellige. Det kan være en fordel å bo mer sentralt, men hardt arbeid og iherdig innsats må til

uansett hvor du bor. Det viktigste er å være engasjert og delta i et aktivt miljø med tilgang på kurs og sportskonkurranser. Da holder man seg oppdatert og får faglig påfyll som er nødvendig.

Beholdt de beste

For Bernt og Gabrielle startet

Islandshestforum 31

Avl

Avl

forteller at i fjor gjorde de for første gang forsøk på å lage embryoavkom ved å benytte Terna som donor: – Ved hjelp av en innleid hoppe som rugehoppe venter vi spent på føllet som er etter Abel fra Tyresvoldsdal. Det muliggjør å fortsette satsningen på Terna som sportshest samtidig som vi får avkom etter henne. Det er relativ dyrt, men vi håper det vil lønne seg over tid.

Alfa er en 4-års hoppe etter Olil Ambles Alfaklettur fra SydraGegnisholum og Sæl fra Blesastadir som de har avlet på Island. Nå er Alfa bedekket og bekreftet drektig med Tigull, en kombinasjon de håper skal gi dem avkom som har så mye talent og kvalitet de gjerne vil ha for å utvikle nye topphester.

De ønsker å vise Alfa til dom i august, og er overbevist om at hun sammen med Terna skal danne grunnlaget for deres videre avlsvirksomhet i årene som kommer.

Kvalitet i alle ledd

For å lykkes må man holde kvaliteten oppe også når det kommer til trening, fôring og hesteholdet generelt, slår Bernt og Gabrielle fast: – Du kommer et godt stykke med bare talent, det må forvaltes og utvikles på en god måte. Å kjøpe en god hest er ikke nok, den skal rides. Det finnes mange eksempler på dyre og gode hester som forringes når den ikke følges riktig opp i forhold til trening, fôring, og ikke minst vettig uttak av hestens gangarter.

– Hvorfor lykkes dere?

– Kanskje mest fordi vi er interessert i å strekke oss lenger i vår egen utvikling.

Vi er nysgjerrige og ambisiøse i våre mål, men samtidig har vi stor glede av det hverdagslige hestelivet som vi lever ut. Gjennom årene har vi sett og lært av de beste rytterne og trenerne. Det har inspirert til stadig utvikling. Målet har hele tiden vært å avle frem hester som holder mål på de store internasjonale mesterskapene slik at vi kan hevde oss i sporten blant de aller beste.

– Hva skal man vektlegge ved valg av hingst?

Avlsråd

RSK ISL NO

Nr. 2 2020 Årgang

Islandshes

Medlemsbl

28.03.2020

17:28

nihf.no m_1-20.indd

Islandshestforu

1

God sommer!

-

NIH F -

Medlemsblad nihf.no for Norsk Islandshe

stforening

Islandshestforu

m_2-20.indd

Nr. 3 2019 - Årgang 36

1

9 14.17

09.12.201

nihf.no -19.indd

stforum_4

Islandshe

1

Islandshestforum_

3-19.indd 1

R S K IS L

Tegn abonnement på www.sport.no!

37

Abonner på

Islandshestforum!

Islandshest NDSHES LA

NO

RSK I S NO

RSK ISL NO

estforening

g 36

- Årgan Nr. 4 2019

tforening

ad for Norsk

for Norsk Islandsh

forum

- NIHF

-

DS HE S T

R E N IN G

t Islandshes Tid for følling -Er du klar?

DSHESTF AN

NDSHES LA

Medlemsblad

AN

FO

Islandshest

forum

Gjennom årene har etterhvert avl blitt en business og ny teknologi gjør det mulig å få frem avkom ved hjelp av inseminering og embryooverføring, fortsetter de, og

36

estforening

for Norsk Islandsh

ORENING TF

Tester ny teknologi

Årgang Nr. 1 2020 -

Medlemsblad

forum

løpet av disse årene har vi klart å få fram tre VM-vinnere i 5-års klassen, noe vi selvsagt er svært stolte av.

DSHESTF AN

ORENING TF

høyest kårede 4-års hingst i 2010, og i 2011 vant han klassen for 5-års hingster i VM. Fra 2012 har han vært i sporten som en av verdens beste tøltere, samtidig som han etter hvert har opparbeidet seg 1. premie for avkom som avlshingst. Terna fra Kleiva er etter Tigull, og hun har vunnet samme klassen som Seyla under VM i 2017 der hun toppet 5-års klassen for hopper. I

Islandshest

forum

Tigull (bildet) ble født 2006, samme sommer som Gabrielle og Bernt mistet Seyla fra Kleiva, den første virkelig gode hesten de hadde avlet fram.

– Hvilke råd har dere til andre som gjerne vil oppleve den ekstra dimensjonen det er å sette føll til verden?

– Forhør deg med folk som har erfaring og kompetanse før du velger hvilken hoppe du skal avle på. Velg heller å gå de ekstra milene for å få fatt i en hoppe som har så bra kvalitet at den kan få fram avkom med talent. Et føll blir etterhvert en framtidig ridehest, og en god hest vil koste mindre i lengden enn en dårlig hest.

Bruk gode trenere og ta kostnaden med å vise fram avkommene på avlsutstillinger.

Man må kjenne på egne begrensinger og heller bruke penger på hjelp av profesjonelle trenere for å gjøre jobben der hvor egne ferdigheter ikke strekker til. Innen avl er vi helt avhengige av at det holdes offisielle avlsutstillinger og at vi

ENING OR

Islandshestforum 32

Valg av hingst

– Du må stole på din egen intuisjon og magefølelse når du velger hingst. Det er selvsagt en stor fordel om hingsten er høyt kåret og har avkom som kan vise til gode resultater. Når vi velger hingst til våre hopper ser vi i tillegg etter gode prestasjoner som sportshest. Det er mange å velge mellom, men vi tror det er lurt å velge noe som passer din egen smak, avslutter Bernt og Gabrielle Severinsen ved Havnås gård i Østfold.

ENING OR

suksessen med at de satte sine beste hopper inn i avlen: – Det betyr at vi ga avkall på å ri og konkurrere på dem. Vi kunne solgt alle vi fikk fram, og spesielt de aller beste, men vi har valgt å avle på dem. Vi har valgt å avle på hester vi kan like, hester som står i forhold til vår smak.

Seyla fra Kleiva var den som først satte standarden for hvor godt de kunne få fram kvalitet. Hun vant klassen for 5-års hopper i avlsklassen på VM i 2005 med totalt 8,31: – Hun var den første virkelig gode hesten vi fikk fram, en hest som holdt den internasjonale gode standarden. Dessverre døde Seyla i en ulykke i 2006, uten at vi rakk å sette henne inn i vår avl. Det var et tungt tap og en svært tung tid, men Tigull ble født samme sommer. Han ble verdens

har ett bedømmingssystem som virker.

En høyt kåret hoppe bør være et bedre utgangspunkt for å få fram gode avkom enn en ukåret hoppe som ikke har noe spesielt ved seg. Men, det finnes ikke noe fasitsvar, og det er det som også gjør det så spennende å få frem nye hester.

RS NO K IS

Gjennom årene har etterhvert avl blitt en business og ny teknologi gjør det mulig å få frem avkom ved hjelp av inseminering og embryooverføring

Gabrielle og Bernt Severinsen har beholdt de beste hoppene til avlen. Det har lønt seg.

24.06.2020

21:54

Bladet er inkludert i medlemskap. Du kan tegne abonnement selv om du ikke er medlem i Norsk Islandshestforening!

nihf.no 15.09.2019

15.43

Islandshestforum 33

Avl

Avl

KOKEBOKA til Inge I Islandshestforum 1/2010 gir Inge Kringeland tips og råd til deg som skal prøve deg som avler for første gang. Inge Kringeland er avlsleder i FEIF, og kokeboka hans er like aktuell i dag som for 11 år siden.

Her er kokeboka til Inge:

A) Gjør som du pleier innen andre områder hvor du engasjerer deg. Skaff deg kunnskap! Og den finner du ikke gjennom å lese hingsteannonser eller høre på hingsteeiere som meg når de legger ut om hvor fortreffelig nettopp deres hingst er. Det bør arrangeres langt flere kurser og samlinger for å diskutere avl. Hvor mange er det i dag som virkelig kan utnytte den informasjonen de finner i Worldfengur?

Dette bør bli et ansvar for lokalklubbene å sørge for at de som ønsker det, får et tilbud om opplæring i avl på lik linje med ridning og trening av hest.

Med mer kunnskap og innsikt vil du mye lettere kunne avgjøre om hoppa di egner seg for avl eller ikke. Hopper med ”avvik” i gemytt eller svært dårlige bevegelser egner seg dårlig for avl om de ikke har spesielle egenskaper vi vil ta vare på. Farge er ikke grunn til å avle på en dårlig hoppe.

B) Valg av avlshoppe vil for de fleste være en økonomisk sak. Man må starte sin avl i forhold til lommeboka, selv om mange gjerne kunne ønsket seg en topp hoppe å avle på. Men bruk ikke hopper til avl som ikke egner seg som ridehester så fremt det ikke er skade som er årsak til dette.

Islandshestforum 34

Det er også fullt mulig å kjøpe seg en ung hest med god stamme, fine bevegelser og god bygning for at denne skal bli en fremtidig avlshoppe. Slike hopper trenger ikke ha en veldig høy pris og er et langt bedre alternativ enn å avle på en hoppe som har mange ”mangler”. Husk at generasjonsintervallet på islandshest er ca 10 år så det tar lang tid å få frem gode hester dersom utgangspunktet er for dårlig. Husk at valg av hoppe er ditt viktigste bidrag til neste generasjon, fordi prisen for bruk av selv de beste hingstene er 10 – 15.000,- (2010-pris).

Alle avlshester bør bedømmes, også hopper. En god regel er derfor å sette hoppa i trening i ung alder, og at dyktige folk gjøre denne jobben. En kan ikke få frem talentet i hesten sin om ikke rytteren evner å gjøre dette. Grunntrening

kan mange gjøre selv, men mange bør overlate til profesjonelle å trene hesten den siste tiden før visning.

Bedømmelse av hoppa vil også gi deg mer kunnskaper om hennes sterke og svake sider. Er hun 4-eller 5-gjenger? Hva er hennes kvaliteter? Er hun lett å trene eller må gangartene ”jobbes” frem?

C) Det fins ca 100 kårede og godkjente hingster i Norge i dag (2010). Kvaliteten på disse er svært varierende, selv om en ut i fra annonsene for dem vanskelig kan lese seg frem til det. For det første må man huske at det er ikke hingsten man skal kjøpe, men dens evne til å produsere gode avkom. Når en ser annonser for eldre hingster der det fokuserer mye på hingstens egen dom, er det grunn til å være på vakt. En god hingst med høy dom bør jo ha mange avkom. Som

Inge Kringeland med sin egen Øggur fra Kringeland.

Foto: Eirin Rauø

hoppeeier må du undersøke dette. Finn ut hvor mange avkom som er bedømt og hvilke resultater disse har oppnådd. Hvis veldig få avkom er bedømt i forhold til antall fødte, er det også grunn til å spørre hvorfor.

Hingsteeiere vil selvsagt fokusere på hingstens sterke sider uten å nevne det som kan være mindre bra. Fra gammelt av var det de flinke ”hestekara” som var hingsteholder i Norge, men slik er det ikke lenger. Hingster blir kjøpt inn av folk som ikke har spesielle kunnskaper om avl, og dette reflekteres i valg av hingster og markedsføringen av disse.

D) ”Ung og lovende” samt god slekt er mitt motto for å vurdere kvaliteten på

hingster som ikke har bedømte avkom.

Siden avkom etter en hingst og en hoppe normalt vil likne foreldrene, bør en vektlegge at de er lett å trene i ung alder og at gemytt og gangartsanlegg er av god kvalitet. Slike hester vil, om de settes i trening, oppnå gode resultater i 4 – 5 års alder fordi hesten har et ”talent”. For de fleste vil det koste mange penger og/eller mye tid å jobbe med hester som må stå i profesjonell trening i mange år for å bli gode. En god dom i ung alder er for meg langt mer verdifull enn en høyere dom etter mange års trening. Her opplever jeg ofte at ryttere som er mest fokusert på konkurranse glemmer dette og ikke vektlegger denne forskjellen som for meg er veldig viktig.

At hingsten i tillegg har god avstamning både på mor- og far-siden er som regel også et tegn på at den har ”mange gode gener” og dermed et kvalitetstempel.

La fargen til hingsten bli en bonus, og ikke et avlsmål.

E) BLUP (avlsverdi) skal fortelle noe om hestens forutsetninger for å avle gode avkom. I BLUPen er all informasjon om hestens kvaliteter tatt med, og den vil variere gjennom hestens liv ettersom hesten blir eldre, samt at ny informasjon kommer til. Fra starten vil det kun være middel av mor og fars BLUP som beregnes.

Når hesten selv er bedømt kalkuleres dette inn og foreldrene betyr mindre.

Hester med bedømte avkom vil i større og større grad få beregnet sin BLUP ut i fra kvaliteten på disse ettersom de blir flere, og både hans foreldre og hans egen dom betyr mindre og mindre. BLUPen til en hest med mange bedømte avkom er langt sikrere enn til en hest som kun er bedømt selv. Høy BLUP er et signal om høy ”avlskvalitet”, men man må se hvilken informasjon som ligger til grunn for beregningen (sikkerhet).

F) Alle medlemmer av NIHF har rett til å få tilgang på Worldfengur (WF). Dette er et fantastisk redskap som kan gi utrolig nyttig informasjon om mange forhold som gjelder avl. Lær deg å bruke WF, og lær deg å tolke den informasjonen som fins der. De fleste som arbeider med avl på hester og andre husdyr misunner oss dette verktøyet. Da en fra mars i år (2010) også fikk inn sportsresultater, ble WF om enda mer komplett. Disse resultatene kan både brukes i sammenheng med avl, men

også direkte ved kjøp av en hest.

Undersøk i klubben din eller andre steder om det er noen som er flinke i bruk av WF, og få i gang et kurs. Noen hundre kroner i kursavgift vil fort lønne seg etter kort tid. Kurs i avl og vurdering av hester er også et godt alternativ for de med mindre erfaring som ønsker å avle hester. Da trengs en erfaren kursleder.

G) Ved valg av hingst må du selvsagt ta utgangspunkt i hoppa di og de kvaliteter den har. I utgangspunktet betyr mor og far like mye for kvaliteten på avkommet (50 % fra hver). Likevel er det slik at noen hingster og noen hopper har evnen til å prege avkomma sine mer enn andre. Hvis de gjør dette på de positive egenskapene, så er meget bra, men det er ikke alltid slik.

Som hoppeeier er det din rett å stille mange spørsmål til oss hingsteeiere før du gjør ditt valg. Vær ikke redd for å komme med ”feil” spørsmål, fordi det er hingsteeieren som har en vare å selge og må gi deg ærlige svar.

H) Unghestutstillinger er ikke en erstatning for vanlige avlsutstillinger. Likevel kan det for mange være svært nyttig å delta med unghestene sine på disse mønstringene.

Her kan en lære seg mye om forskjellen mellom en middels god og en god hest.

En får også en viss pekepinn på hvordan ens egen avl kommer ut, samt at en kan få signaler om hvordan nye hingster virker i avlen. Bedømmelse av bevegelsene til unghesten har også fått mer fokus det siste året.

– Et spørsmål til deg som vil avle bare ett føll: Er det verdt det? En 5-åring uten spesiell avstamming, og som har stått i trening to sesonger, har en kostpris på over 200 000 kroner. Med topp avstamming koster hesten bare 50 000 kroner mer.

Inngangsprisen er ikke så forskjellig.

Oppfôring og utdanningskostnad på hestene er den samme. Litt foredlet hester har et bedre utgangspunkt, vel så godt temperament, lett for gangarter etc.. Kan jo være sånn at velger du litt høyere kvalitet, har du et mer trenbart produkt som lettere vil ta til seg trening. Det er helt kurrant å avle valper som du selger etter åtte uker for 20 000 kroner. Men det er også noen som tror de kan få en hest for 40 000 kroner etter flere års nedlagt arbeid. Er det ok?

Kan norske hester være billigere enn det i gjennomsnitt koster å avle dem fram, spør Kringeland avslutningsvis.

Islandshestforum 35

Coronavirus hos hest

CORONAVIRUS hos hest Coronavirus har blitt en sykdom vi stadig oftere diagnostiserer hos hest, og som regel i vintermånedene.

Av Dyresykehuset - hest

Coronavirus forårsaker både luftveis- og mage-tarmsykdom hos mange dyrearter, og det finnes mange varianter av viruset som blir delt inn i 4 hovedgrupper (alfa, beta, delta og gamma). Hester kan få infeksjoner med en såkalt betatype, og denne varianten gir mage-tarmsykdom.

Coronavirus for hest er ikke samme virus som rammer mennesker og som kan gi mennesker sykdommen Covid-19. Det er ikke kjent at coronavirus for hest kan smitte over til mennesker.

Hvordan blir hesten min smittet?

Hester blir smittet via munnen ved at de spiser eller drikker fra kilder hvor viruset er. Selv om betatype coronavirus ofte gir luftveissymptomer hos andre arter, inkludert hos mennesker, er dette svært sjeldent hos hest. Det kan se ut som om viruset hos hest ikke klarer å feste seg i luftveiene på samme måte som for eksempel hos mennesker. Det foreligger heller ingen rapporter om at mennesker med Covid-19-infeksjon kan smitte hester.

Hvordan ser et typisk sykdomsforløp ut?

De fleste hester begynner å vise symptomer 2-3 dager etter de har blitt smittet. Omtrent samtidig med dette (3-4 dager etter smitte) begynner hesten å skille ut viruset i avføringen. De fleste hester skiller ut flest viruspartikler 3-4 dager etter de har begynt å vise symptomer på sykdom. Det betyr også at hvis man tester hester for tidlig i sykdomsforløpet, kan man få falske negative prøvesvar.

De fleste hester kommer seg i løpet av noen dager til en ukes tid med generell støtteterapi, men hvis man får et utbrudd i en stall kan det ofte ta 3-4 uker før dette Islandshestforum 36

går over. Det er stor individuell variasjon hvor lenge en hest skiller ut viruspartikler i avføringen, men som regel er det et sted mellom 3-25 dager. Noen hester kan derimot skille ut virus betydelig lengre enn dette, og også innimellom i perioder, selv om de er tilsynelatende friske. Slike hester kan naturligvis være en smittekilde for andre hester.

Det er ikke kjent hvor lenge viruset overlever i miljøet, men det er mulig at det overlever bedre ved kjøligere temperaturer, så uker er mulig.

Trenger du et skånsomt fôr til hesten din?

Hvilke hester blir smittet?

Alle hester i alle aldre kan bli smittet. Hos føll ser vi det oftest sammen med andre infeksjoner (for eksempel rotavirus), mens hos voksne hester er det kun coronavirus hesten har.

Når på året ser man coronavirusinfeksjoner?

Hester kan bli smittet av coronavirus hele året, men er vanligst i vinterhalvåret (oktober til april).

Hvor mange hester blir syke etter de har blitt smittet?

Dette varierer mye fra 10-83%, men heldigvis er det svært sjeldent at hester dør som en følge av coronainfeksjon.

De som dør, gjør det som regel fordi de får blodforgiftninger og sentralnervøse symptomer som en direkte følge av tarmbetennelsen.

Behandling

De aller fleste hester blir friske med generell støttebehandling hjemme. Noen hester trenger mer intensiv behandling, og da må man vurdere å sende hesten inn til et hospital for dette.

Diagnose og prøvetagning

Coronavirusinfeksjon blir diagnostisert basert på undersøkelse av avføringsprøve fra hesten. Prøve sendes til et laboratorium som gjør disse undersøkelsene. Dette gjøres i samarbeid med din veterinær.

Hva skal man gjøre ved mistanke om coronavirusinfeksjon på stallen?

• Igangsette biosikkerhetsrutiner i stallen.

Dette inkluderer å isolere hest(er) med

mistanke om sykdom, og ha minst mulig trafikk inn og ut av stallen.

• Husk at smitte er via avføring, også indirekte, så det er viktig at man ikke deler trillebårer og greip etc. med friske hester.

• Det er lurt å sette fram fotbad, bruke egne termometere og engangshansker mellom hester.

• Husk på at hesten kan skille ut viruspartikler i flere uker etter at den har vært smittet, så det er fornuftig å fortsette disse rutinene i hvert fall tre uker etter at hesten tilsynelatende er frisk.

• Fordi det er så stor individuell variasjon hvor lenge hester fortsetter å skille ut virus etter infeksjon, samt at noen bare gjør det innimellom, er det vanskelig å gi faste råd og retningslinjer for testing og isolasjon. Det er uansett god praksis å isolere alle nye hester i egen stall i 2-3 uker, og det gjelder ikke bare med tanke på coronavirus.

• Heldigvis er det mange desinfeksjonsmidler som er effektive mot coronavirus, men det er viktig å fjerne alt organisk materiale som avføring og flis før man vasker ned. Her er det lurt å ta en prat med din veterinær slik at dere kan legge en plan for hvordan man skal rengjøre stallen etter infeksjon.

NORGES MEST SOLGTE HESTEFÔR

CHAMPION DIAMANT CHAMPION DIAMANT er et fôr med høyt fiberog lavt stivelsesinnhold. er et fôr med høyt fiber- og lavt stivelsesinnhold.

• Et mûslifôr som inneholder mange eksklusive råvarer og sunne godbiter.

•• Et mûslifôr pektin som inneholder mange eksklusive og sunne godbiter.

Inneholder som er kjent for sin evne til åråvarer stabilisere hestens fordøyelse.

•• Inneholder pektin som er kjent for sin evne til å stabilisere hestens Et høyt fiberinnhold øker tyggetiden, og dermed hestens trivsel. fordøyelse.

• Et høyt fiberinnhold øker tyggetiden, og dermed hestens trivsel.

Champions blå serie er tilsatt vitaminer og mineraler.

Du kan lese mer om Champion Diamant og de andre Championproduktene i vår brosjyre: tiny.cc/brosjyre

Felleskjøpet Agri – www.felleskjopet.no/champion Islandshestforum 37 Felleskjøpet Rogaland Agder – www.fkra.no/kraftfor/hest

Trenerundersøkelse

Trenerundersøkelse

Hvilke trenere velger vi, og hvorfor?

Marthe Skjæveland, 25 år, studerer tredje og siste år ved Hólar Universitet for å utdanne seg som trener og ridelærer innen islandshest. Hun har stor interesse for undervisning og valgte derfor å bruke sin hovedoppgave høsten 2020 til å se nærmere på etterspørselen for utdannede instruktører blant norske islandshestryttere, og hvilke undervisning-smetoder som er ønskelige.

Oppgaven ble skrevet på engelsk og videre følger et kort sammendrag på norsk hvor hovedresultater blir presentert. Veileder: Elisabeth Jansen.

Av: Marthe Skjæveland, foto: privat

Marthe Skjæveland studerer hestekunnskap, ridelære og rideinstruksjon på Hólar Universitet.

Islandshestforum 38

”Hest er best!” sier de fleste som eier og omgås hester. Islandshesten har blitt en livsstil for de som har kommet i kontakt med denne flotte rasen, og mange har blitt bitt av basillen og bytter aldri over til andre raser. Hesteinteressen er økende og kan i mange tilfeller engasjere hele familien, noe som gjør sporten unik og spennende. Behovet for kunnskap og videre utvikling har blitt en viktig og økende faktor fordi mange kommer inn i hestesporten uten å ha en grunnleggende kunnskap om hestehold. God rideinstruksjon er derfor viktig for å øke kunnskap om hesten, forebygge skader og passe på hestens velferd. En utdannet instruktør kan mye mer om hesten enn kun hvordan den bør trenes. Ved å formidle kunnskap som bedrer velferd og hestehold øker ikke bare kvaliteten

på undervisningen, men også kvaliteten på hestens trivsel som er hundre prosent avgjørende for det vi alle legger så mye kjærlighet og sjel i.

Ikke beskyttet tittel

Ridelærer er ikke en beskyttet yrkestittel i Norge. Det betyr at en ikke trenger utdannelse for å jobbe som instruktør.

Et av NIHF´s ønsker ifølge strategiplanen for 2020-2024 er å øke kvaliteten på instruktører og undervisning i Norge. For at tilbudet i hestesektoren skal kunne utvikle seg er kunnskap om kundenes behov og ønsker viktig.

Bachelor-grad

Hólar er et universitet, lokalisert på NordVest Island, som tilbyr bachelor grad i hestekunnskap, ridelære og rideinstuksjon (Equine Science and Riding Instruction).

Målet med studiet er å tilby profesjonell utdanning innenfor hestekunnskap som for eksempel foring, avl, treningslære, sykdomslære, genetikk, pedagogikk osv. Mye vekt er lagt på å gi studentene praktisk og teoretisk kunnskap samt ferdigheter innen trening og utdanning av hest, rideundervisning og unghest trening. Bachelorgraden er en bred utdanning som består av 30 hesterelaterte teoretiske og praktiske fag fordelt på seks semestre. Instruktørutdanningen fra Hólar er godkjent som FEIF Matrix level 3.

Målet med min hovedoppgave var å undersøke etterspørselen for utdannede ridelærere i islandshest-Norge og finne ut hvilke undervisningsmetoder som er mest etterspurt blant norske ryttere.

Spørreundersøkelse i klubbene

En digital spørreundersøkelse ble publisert på Facebook-siden til de 32 islandshestklubbene som er registrert i NIHF. Det var god deltagelse hvor hele 11% (223 pers) av de ca 2100 registrerte medlemmer av NIHF svarte på undersøkelsen. Blant dem definerte 54% seg som hobbyryttere, 32% som konkurranseryttere og 8% som hestetrener, 5% fant ingen kategori som passet dem. Resultatene viser at halvparten (50%) av deltakerne foretrekker undervisning fra en utdannet instruktør.

For de som svarte at utdannet instruktør var viktig fulgte et oppfølgingsspørsmål

som ba deltakerne rangere seks ulike instruktørutdannelser. Internasjonal ekspert (FEIF level 4), Treårig utdannelse fra Hólar (FEIF level 3), Annen FEIF level 3 utdannelse, A instruktør (FEIF level 2), B instruktør (FEIF level 1) og C instruktør.

81% av deltakerne valgte å svare på dette spørsmålet, noe som kan tyde på at en større andel enn 50% foretrekker undervisning fra en utdannet instruktør.

Blant disse foretrekker 47% en instruktør utdannet ved Hólar, 17% foretrekker en internasjonal ekspert, 15% foretrekker en C instruktør, 12% foretrekker en A instruktør, 5% foretrekker en B instruktør og 2% foretrekker annen utdannelse godkjent som FEIF level 3, fremfor andre instruktørutdannelser. Her er det blant annet interessant å se forskjeller på etterspørselen av instruktør utdannet fra Hólar og annen FEIF level 3 utdannelse da disse utdannelsene i følge Matrix skal inneholde samme grunnkriterier.

Dette kan tyde på mangel av kunnskap om utdanningssystemet i NIHF og FEIF. En annen årsak kan være at en treåring utdannelse for noen gir en bedre grunn for en god instruktør sammenlignet med annen FEIF level 3 utdannelse som går over kortere perioder.

Teori og praksis

Å bruke samme undervisningsmetode på alle elever gir ofte problemer fordi hver rytter og hest er unike individer.

En av instruktørens største utfordringer er å skape så gode forhold som mulig for eleven slik at han eller hun kan lære ved å gjøre selv. Mest etterspurte undervisningsmetoder blant deltakerne er teoretisk undervisning og praktisk klinikk (der instruktøren viser i praksis hva han gjør mens han forklarer) i tillegg til praktisk rideundervisning. 100% av konkurranseryttere på høyere nivå og 78% av hobbyryttere ønsker praktiske klinikker som en del av undervisningen.

89% av konkurranseryttere og 84% av hobbyryttere ønsker teoretisk undervisning i tillegg til praktisk rideundervisning. Noen foretrekker privatundervisning hvor instruktøren kun har fokus på én elev om gangen, mens andre trives med å øve selv mens instruktøren fokuserer på andre ryttere. 96% av deltakerne i denne

Trenerundersøkelse At en trener er kunnskapsrik, blir høyt verdsatt. Det kom det fram i spørreundersøkelsen som Marthe Skjæveland har foretatt.

Lansering av den nye NIHF kolleksjonen undersøkelsen ønsker helst privat rideundervisning, 38% liker ridetimer to og to sammen, 13% liker undervisning i mindre grupper (3-4 elever) og 2% liker undervisning i større grupper (5-8 elever).

Tilbakemeldinger

På Hólar er det i tillegg til privatundervisning lagt mye fokus på at elvene lærer å undervise større grupper.

På den måten får studentene øvd seg på å formidle informasjon til flere ryttere på flere ulike måter slik at hver og en får tilpasset personlig undervisning.

Gode prestasjonsresultater er en god indikator på at rytteren er en dyktig trener og flink til å prestere. Det er ikke dermed sagt at han/hun er like dyktig på å formidle eller å lære bort det han/ hun kan selv. 73% av deltakerne mener at gode tilbakemeldinger fra tidligere kursdeltagere var det viktigste angående instruktørens erfaring og oppnåelse fremfor resultater fra konkurranse eller avlsbane. Årsaken til dette kan være at god tilbakemelding gir en viss garanti om undervisning av kvalitet.

Islandshestforum 40

- Photo: Liga Liepina

Det er viktig å påpeke at disse resultatene viser trender og at svargruppene ikke er statisk sammenlignet. Resultatene

t s e h s d n a l s I å p a t Hek st e h s d n a l s I Hekta på

www.digidesign.no

Trender

gir likevel en god indikasjon på hvilke rideinstruktører norske islandshestryttere ønsker og kan brukes som er veileder for norske islandshestklubber ved planlegging av arrangementer. På denne måten kan man sørge for at arrangementene oppfyller deltakeres ønsker i tillegg til å gi instruktører en idé om hvordan en kan legge opp undervisningen.

Til slutt vil jeg rette en stor takk til alle dere som tok dere tid til å svare på spørreundersøkelsen og dermed var en del av min oppgave. Det setter jeg veldig stor pris på! Deretter ønsker jeg å takke Ine Smedbakken, utvalgsleder for dommer og utdanning, for god hjelp og opplysninger angående systemene i NIHF og FEIF.

Liga Liepina

etter forskjellige nivå og at han var kunnskapsrik om det han underviste.

Evnen til å tilpasse hver leksjon til elevens mål, samt evnen til å være åpen for nye og velprøvde undervisningsmetoder for å oppnå de beste resultatene, er en del av grunnleggende undervisning. På Hólar er det lagt stort fokus på kontinuerlig tilpasning av undervisningsmetodene slik at de passer til både rytterne og hestenes personligheter og behov for at eleven skal kunne oppnå mestring i egen læring.

sign.no - Photo: www.digide

Å gi rideundervisning er en krevende situasjon hvor instruktøren må forholde seg til to vidt forskjellige individer på samme tid. Det er viktig at instruktøren har god kunnskap om hester og mennesker, hvordan de kommuniserer og ikke minst hvordan de begge lærer. Det er også viktig å ha et godt øye for detaljer og å kunne gi tilbakemelding på en måte som er forståelig. På et åpent spørsmål (deltagere kan da skrive fritt inn sitt svar) om hva deltagerne mente var de tre viktigste egenskapene som indikerer en god instruktør, ble totalt 67 ulike egenskaper nevnt (629 kommentarer). Dette viser at det er veldig mange forskjellige meninger omkring dette tema. Det som oftest var nevnt var instruktørens; Evne til å formidle, kunne tilpasse undervisning

www.digidesign.no - foto: Liga Liepina

Viktigste egenskaper

Les mer på www.nihf.no og www.skoies.no

Islandshestforum 41

Digitale stevner

Digitale stevner

Digger digitale stevner

Det er enkelt å delta på digitale stevner, du slipper både reisevei og publikum - for den som synes det kan være litt stress første gang ut.

– Du trykker bare på linken, og alt er veldig godt forklart. Selv jeg fikk det til, ler Kariann.

Når koordinatoren mottar en film, blir det opprettet en mappe for den enkelte ekvipasjen med film og dommerskjema.

Mappen blir sendt til dommerne som ser filmen og dømmer i det skjemaet som ligger vedlagt og returnerer mappen til koordinator. Kommentarene blir til slutt sendt til ekvipasjene og det regnes ut i forhold til plasseringer. Premier blir sendt i posten.

Og er det du som går til topps, kan det godt være videoen med rittet ditt blir vist på sosiale medier.

Det er mye digg med digitale stevner, og Gladur vil fortsette med dette tilbudet selv om pandemien snart kan være over.

Inspirert av den svenske suksessen med digitale stevner, inviterte lokallaget Gladur til Corona Games allerede en måned etter at pandemien brøt ut. Nå vil de fortsette også etter at landet er friskmeldt.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Etter å ha fått det formelle på plass rundt digitale gangartskonkurranser her til lands, har Gladur avholdt flere digitale stevner siden det første i april 2020.

Geografien setter ingen grenser. Du kan delta hvor enn i landet du befinner deg, og du trenger ikke laste hesten på henger.

Og har du ikke en ovalbane å ri på, kan du benytte både en vanlig ridebane eller annet egnet område som for eksempel en parkeringsplass, mens en vei kan fungere fint hvis du rir en rettstrekkdisiplin. ¬Digitale stevner er et lavterskeltilbud, og blir arrangert som et D-stevne, forteller Kariann Sjølingstad, kursansvarlig i Gladur: – Det er lavere terskel for folk å være med på et ordinært stevne når de har prøvd seg digitalt først, tror hun.

Flere av deltakerne aldri har vært på Islandshestforum 42

stevne, mens andre kanskje ikke kommer seg til stevner fordi de ikke har henger.

Mange av dem er helt ferske, har aldri startet før. Er noen uheldig og blir disket, da har vi gjort det sånn at selv om de er disket har de likevel fått karakterene sine med en beskjed fra dommeren om hva de har gjort feil, og så har de blitt med igjen og hatt stor glede av det. Jeg tror dette er med på å rekruttere, sier Kariann, og legger til at de på det meste har vært 70 startende på et digitale stevne.

I Gladur er grensen 65 deltakere på fysiske stevner.

– Er det noen typiske feil som går igjen?

– Det å snu når du rir et program, selve vendingen, det er en liten detalj som betyr veldig mye. Den første runden hadde mange ikke lest reglene om sammenhengende filming. Etter hvert, runde to, var det langt færre feil.

Krevende koordinasjon

Forberedelsene til et digitalt stevne starter med at man må skaffe dommere.

– Vi valgte å kjøre med tre dommere. Det som er litt kult, er at du kan velge dommere hvor du vil, de får jo ingen reisevei. Grensene

blir heller ikke noe problem. Vi har brukt norske dommere. En viss datakyndighet hos dommerne er ønskelig. Selv er jeg ikke datakyndig, og skulle jeg gjort dette, ville det bli mye jobb for hun som skal koordinere med å hjelpe meg hele tiden, ler Kariann.

Videre er det utarbeidet noen regler for hvordan filmen skal foregå. Dette opplyser arrangørklubben om i invitasjonen. Det er for eksempel ikke lov å redigere filmen, og man må filme alt sammenhengende i ett.

Det må fremkomme at du filmer fra start til slutt.

– Invitasjonen er ganske grei å sette

opp, og den kan dessuten brukes om igjen, slår Kariann fast.

Den største byrden arrangementsmessig ligger hos koordinatoren, som har ansvar for å ta imot filmene og få de ut til dem som skal dømme.

– Det er en kjempejobb, sier Kariann, og roser Anja Aurenes som er primus koordinator for Gladur: – Hun er kjempeflink, bare smiler, alltid fornøyd.

Og i forhold til det tekniske med filmen, er det ikke veldig avansert. Har du en venn som kan filme, ligger linken i innbydelsen.

Kariann Sjølingstad, kursansvarlig i Gladur. Foto: privat

Startavgift på digitale stevner i Gladur er kr. 150 for Gladur-medlemmer og kr. 200 for medlemmer i andre lokallag under NIHF. Gladur har i alt ca. 150 medlemmer og er med det en av de største lokallagene i Norsk Islandshestforening.

Islandshestforum 43

Vital like nature

Del 2 Temming

Tillit og rettferdighet

TM

Når du tar med hesten på tur i terrenget for første gang, er det mye nytt som skal erfares og læres. Da er det viktig at hesten opplever deg som rettferdig og stoler på dine vurderinger - har tillit til deg. Tillit og rettferdighet er tema i denne artikkelen i en serie på fire fra Bjørn Kjersem.

Av Bjørn Kjersem/Mette Sattrup

Styrt av nysgjerrighet

Hesten vil snuse og krafse med forbeina når den undersøker den nye hindringen.

La den få gjøre det. Det gjør den tryggere, og nysgjerrigheten vil ta over.

Gjenta handlingen

Finn et punkt midt i hindringen, i dette tilfelle bekken, og hold konsentrasjonen på dette punktet. Hold hestens hode med tømmene midt mot hindringen. Belønn små framganger!

Jo mer spesifikk du er med å holde hodet rettet mot fokuspunktet, og ikke blir fristet til å gi sjenkel før hesten har stoppet og er rolig og har fått ros, jo hurtigere vil hesten passere hindringen.

Når hesten har krysset elven, hindringen, kryss den fra andre siden. Når hesten er rolig, kryss bekken i trav, ri midt i bekken og rygg tilbake. Er det ei elv, ri på langs fram og tilbake. Hopper hesten over bekken, snu og gå tilbake og kort lengden etter at han har hoppet helt til han går rolig over.

Må du gå av hesten og leie den over og den er mye roligere enn når du rir, har du et tillitsproblem og må jobbe videre til hesten er like rolig når du rir som når du leier.

Det er ofte en fordel å lære hesten kryssing av hindringer inne i rundpaddocken med fri hest uten grime, og etterpå i leietau, før den kommer i tilsvarende situasjon med rytter.

Ingen kamp

Bygge tillit

Finn fokuspunkt

Press ikke hesten i denne situasjonen.

Det må ikke være ukomfortabelt for den.

Hesten har nok å forholde seg til, og må ikke i tillegg bli redd rytteren.

Hesten skal få tillit og lære at det ikke blir noen kamp.

Hester er ikke redde for å bli skadet. For hesten handler det om liv og død. Når hesten er redd, er det alltid reelt for den.

Islandshestforum 44

Forbedre responsen til bittet!

Det er lettere med store hindringer enn små, hvor den vil lettere prøve å hoppe over eller gå rundt. Hindringen skal være så stor at det ikke er et alternativ å hoppe over - og tar tid å gå rundt.

Det må aldri forekomme stress eller frykt i dette arbeidet. Hesten skal lære å få tillit til at arbeidet vil foregå rolig og forutsigbart. Og husk - hesten vet ikke

Illustrasjonsbilde: Mette Sattrup

hva målet ditt er. Du kan avslutte øvelsen/ treningen når som helst med en god respons. Det er ikke sånn at en påbegnt øvelse må avsluttes ferdig i dette tilfellet.

Foto: Shutterstock

Skal du krysse en ny og ukjent hindring, for eksempel en bekk, er det hesten som bestemmer hvor øvelsen starter. Du begynner ikke for nær hindringen, men et stykke unna. Husk at sjenkel betyr bevegelse, og tømmene betyr retning. Når hesten er rolig og du tror du kan få den til å gå over bekken, når du er 95 prosent sikker på det, da gir du sjenkel. Du skal aldri gi sjenkel når hesten er i bevegelse, før den har stoppet og du har rost den for forrige bevegelse. Ellers kan det ende med at hesten stopper.

Krysse forskjellige / trygge hindringer

Målet med å øve på forskjellige trygge hindringer er å lære hesten å akseptere å krysse hindringer på bakken, som plast, paller, elver, bekker, broer og liknende. Du skal lære hesten å bli fokusert på hvor den setter beina. Du vil få bedre kontroll på hesten, bygge tillit og forbedre responsen til bittet. På turen fra Romsdal til Sverige var det nødvendig med turtrening, for der var det mange hindringer!

God tur og lykke til!

Tåler hesten din det kraftige vårgresset Forbered i god tid med vitaliserende og blodsukkerstabiliserende urter. Så blir det lettere å holde den slank gjennom våren og sommeren.

Læs mere på www.hippolyt.no

Tel. 934 40 494 · info@hippolyt.no Islandshestforum 45

Hest i trafikk

Hest i trafikk

Gunn Holden med flokken sin.

Her havnet Gunn Holden og så hesten løpe ut på jordet etter å ha bli vettskremt av en forbikjørende firhjuling i høy fart. Illustrasjonsfoto: Privat

Nesten nedkjørt på egen grunn Å ferdes med hest i trafikken er risikofylt. Dessverre er ikke alle trafikanter like hensynsfulle. Det fikk Gunn Holden i Trøndelag smertelig erfare.

Tekst: Mette Sattrup, foto: Privat

Torsdag 22. april er Gunn ute og rir på grusveien mellom jordene på gården sin. De rusler rolig i skritt når hun hører motordur i det fjerne. Lyden kommer altfor fort nærmere, og Gunn får en dårlig fornemmelse. Hun stopper og snur hesten, klar til å løfte en arm og signalisere at føreren skal roe ned farten. Hun rir så langt ut i grøfta hun kan, men det er ikke store veiskulderen på den private gårdsveien. Kjøretøyet er ikke langt unna, Islandshestforum 46

farten opprettholdes og hesten blir mer og mer urolig. Idet den store firhjulingen passerer i høy hastighet og med mye lyd, kaster hesten seg rundt, går opp på to og setter deretter i full galopp. Gunn mister balansen: – Jeg hadde ikke sjans i havet til å følge med. Hesten var tydelig urolig da firhjulingen nærmet seg, men føreren viste ikke antydning til å ta hensyn, forteller Gunn i telefon fra Evjen i Orkland.

Etter 20-30 meter faller hun av. Hesten springer videre ut på jordet med tømmene

Veien er kun 2,5 meter bred der ulykken skjedde. Gunn ønsker bom og slutt på villmannskjøringen på hennes private gårdsvei.

om at saken er under etterforskning.

Føreren av firhjulingen hører til i nabolaget, og Gunn sender erstatningskrav for utstyret som er ødelagt. Hun får hjelp av en jurist.

Fortsatt har hun ikke fått noen erstatning, og nylig fikk hun melding fra politiet om at «forholdet er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist».

Ingen hjelp å få

hengende over hodet, mens Gunn ligger igjen forslått på bakken. Hun er redd han skal tråkke i tøylene og skade munnen sin.

Etter hvert ser hun at han stopper.

Med store smerter i den ene foten, kramper i leggen og vondt både her og der, klarer hun å stable seg på beina og gå til hesten som venter ute på jordet. De kommer seg på et vis tilbake til stallen.

Når hun kommer inn i huset sitt kjenner hun enda tydeligere smertene. Etter hvert ringer hun politiet, så legevakta. Hun får beskjed om å holde seg i ro og ikke kjøre bil, i tilfelle hun har fått hjernerystelse.

Hun blir hentet i ambulanse.

En sjokkopplevelse

Gunn er fortsatt preget av opplevelsen noen uker tidligere.

– Det var en sjokkopplevelse. I utgangspunktet er hesten trygg i

trafikken, men det er grenser for hvor mye han skal tåle. Mange reagerer på barnevogner, men her var det snakk om en stor firhjuling med mye lyd og høy fart.

Først da jeg kom til legen, følte jeg meg trygg, sier hun.

På gården har Gunn fire hester og en hund som hun er alene om ansvaret for.

– Jeg spurte ambulansesjåføren om jeg kunne få lufte hunden min før vi dro, for dyra var min største bekymring. Men ingen hadde tid til å lufte bikkja, jeg måtte bare forlate hjemmet mitt. Stallen var ulåst, og jeg visste ikke når jeg kom tilbake.

Etter full sjekk hos legen får Gunn dra hjem igjen samme dag.

Litt senere, fortsatt torsdag, kommer politiet på besøk, og hendelsen blir anmeldt.

Et par dager senere får Gunn beskjed

Da Gunn fikk bekreftet at saken var under etterforskning, kontaktet hun politiet igjen og ba om å få lov til å senke fartsgrensen i veien over eindommen hennes. Bom ønsket hun også.

– Det var ikke lett. Til tross for alle situasjonene jeg har vært og fortsatt blir utsatt for på egen eiendom, vil ikke kommunen sette opp bom. Og det føles som politiet vil ikke ta ansvar. Min private gårdsvei blir brukt som en snarvei for naboene, ikke en vei de kjører fordi de må, men fordi de kan. Politiet opplyser at de ikke kan nekte andre å kjøre der, de må ha lov til å kjøre til eiendommene sine, sukker Gunn, som flyttet hjem til familiegården for ikke lenge siden, med tanker om å utvikle et tilbud med hest i næring. Nå er hun usikker på om hun våger å jobbe videre med disse planene, etter den uhyggelige opplevelsen. Å ferdes med hest i trafikken innebærer en stor risiko, selv når du ferdes på din egen, private vei med hesten din.

Gunn var full av blåmerker etter at hesten ble skremt og steilet i med en råkjører.

Deler skjebne med mange

Gunn er dessverre ikke alene om denne opplevelsen. Det er i dag store mørketall når det gjelder ulykker med hest i trafikken. I en spørreundersøkelse utført av Norsk Islandshestforening i 2014 med mer enn 6000 respondenter, oppga 1000 av dem at de har vært utsatt for ulykke med hest i trafikken. Over halvparten, 52 prosent av de som svarte på undersøkelsen, oppga at de selv eller noen de kjenner har vært utsatt for nestenulykker med hest i trafikken.

Islandshestforum 47

Hest i trafikk

Hest i trafikk

Vi stiller gjerne opp og holder innlegg for hestemiljøet, der det måtte være ønskelig Mange må daglig ri på trafikkert vei for å komme fra stall til treningsbane eller rekreasjonsområder. Fortau og sykkel-/ gangsti er forbeholdt syklende og gående. Hestens plass er i veibanen, for ifølge trafikkreglene skal hestebrukeren ( ridende, kusk og den som leier hesten) følge trafikkreglene som gjelder for kjøretøy. Men hvor trygt er det?

Forskningsprosjektet ved Nord Universitet er finansiert av den svenske Stiftelsen Hästforskning. Eva Brustad Dalland leder prosjektet som nå er sammenfattet i en rapport. Funnene i studien viser at samspillet mellom øvrige trafikanter og hest og hestebruker må bli bedre, og at det er behov for å iverksette tiltak og endre lovverket.

Veien videre

I mål med forskningsprosjekt Forskere ved Nord Universitet har i to år forsket på samspillet mellom hestebruker og andre trafikanter i moderne veitrafikk, og sett nærmere på hvilke tiltak det er behov for. Nå er rapporten klar.

Tekst: Mette Sattrup

Islandshestforum 48

Islandshestforum spurte Eva Dalland hva hun tror funnene i undersøkelsen kan føre til med tanke på endringer i trafikkreglene for ferdsel med hest i trafikken?

– Både Vegdirektoratet og politikere har vist interesse for forskningen vår, så jeg forventer at de rette instansene gjør en vurdering av om det kan gjøres endringer i trafikkreglene som kan bidra til både bedre vern av også denne trafikantgruppen, og et tydeligere regelverk for bedre samhandling.

Vegdirektoratet har allerede fått rapporten tilsendt, forteller Dalland.

Rapporten blir lagt ut på Nord Universitet sin hjemmeside, samt i deres system for forskningsformidling.

Inn i opplæringen

En av landets toutdanninger for trafikklærere er lokalisert til Universitet Nord, og Dalland forteller at de har hatt en halv dag med temaet for trafikklærerstudentene i år, foruten en sekvens på deres studie for førerprøvesensorer. Også på etter- og videreutdanning av trafikklærere på tunge kjøretøy, faglig ledere ved trafikkskoler,

samt for utrykningsinstruktører, er temaet belyst.

Studenene på trafikklærerutdanningen har også vært involvert i prosjektet: – Vi støttet oss på en ressursgruppe bestående av fire studenter som selv drev med hest, og som vi diskuterte med, og fikk hjelp til å kvalitetssikre spørreskjemaet. Videre deltok de i utprøvingene på bane, som medhjelpere, ikke som informanter. Vi deltok også under kampanjen «Hest i trafikken» sitt arrangement på Levanger, der studenter fra «Trafikklærer på tunge kjøretøy» deltok med både buss og vogntog i demonstrasjonen under ledelse av av Kåre Robertsen, en av medlemmene i forskningsgruppen og som har ansvaret for denne utdanningen.

Noen av disse studentene deltok også under utprøvingene.

– Vi stiller gjerne opp og holder innlegg for hestemiljøet, der det måtte være ønskelig, sier Dalland.

Hun opplyser videre at de har fått antatt to innlegg på en stor, internasjonal trafikksikkerhetskonferanse som skulle gått av stabelen i Gøteborg i august 2020.

Grunnet korona er den utsatt i to år.

– Der stiller vi i august neste år, sier hun.

Eva Dalland, prosjektleder «Hest i trafikk» ved Nord Universitet. (Foto: Privat)

Større rapport kommer

Forøvrig jobber de nå med en stor rapport som inneholder mange flere detaljer fra forskningen.

– Den er på eget initiativ, og den skriver vi på innimellom. Dette gjør vi, fordi vi synes hestemiljøet og alle våre informanter fortjener det. Vi er utrolig takknemlig for responsen og måten vi er møtt på i miljøet.

Vi har håp om å få til et par vitenskapelige artikler i tillegg, avslutter Eva Dalland, leder forskningsprosjektet «Hest i trafikk», Nord Universitet.

Sluttrapporten er publisert på Stiftelsen Hästforskning sin hjemmeside, og heter Hest i trafikk.

I rapportens konklusjon fremmes en rekke forslag til tiltak, blant annet:

• I nformasjon og holdningskampanjer om hvordan andre trafikanter bør opptre ved en hestebruker • Ø vrige trafikanter pålegges å holde særlig lav fart ved hestebruker og vise respekt og hensyn når hestebruker gir tegn/signal for å be andre om å avvente situasjonen • Tydeliggjøring for øvrige trafikanter hvordan de skal forholde seg til hestebrukers signaler/tegn • B edre opplæring av hestebrukeren som trafikant • Vurdering av aldersgrense i kombinasjon med krav om gjennomgått opplæring • B egrense barns ferdsel alene med hest i trafikken • B evisstgjøre hestebrukere om deres plikter som vegtrafikkloven pålegger dem • B evisstgjøre hestebrukere om hvor dårlig de synes i mørket • Vurdere tiltak om forbud mot bruk av mobiltelefon når man fører hest • Tydeligere utforming av formuleringen i vegtrafikkloven om at hestebruker skal følge trafikkregler for kjørende «så langt det passer». Manglende presisering av «så langt det passer» åpner for mange ulike tolkninger • E ndre trafikkreglene slik at ryttere og den som leier hest skal få benytte gang- og sykkelvei dersom det kan foretas uten fare eller ulempe for andre trafikanter.

Islandshestforum 49

FAXI-stevnet

FAXI-stevnet Christina Lund og Lukku-Blesi fra Selfossi vant V1 og T2 senior.

Det første store stevnet ble en

SUKSESS Coronaviruset er i ferd med å slippe taket og endelig kan stevnesesongen ta til. Først ut av de virkelig store var Faxi-stevnet på det nye flotte anlegget i Haugesund.

Tekst og foto: Stein Larsen

Haugland Hestesportssenter er bitt en perle av et anlegg. Med ridehall, store områder for oppvarming, faste oppstallingsmuligheter og ikke minst gode baneforhold, er anlegget perfekt for stevner.

Så er da også Faxi svært fornøyde med sitt eierskap i anlegget til 50 millioner kroner.

– Dette har vært et stort løft for klubben. Samtidig er det helt fantastisk det som skjer her. Vi har fast

Den som kanskje imponerte mest og var stevnets snakkhest, var Lukku-Blesi, eid, trent og ridd av Christina Lund Islandshestforum 50

Islandshestforum 51

FAXI-stevnet

Synne Jacobsen Ness og Svana fra Klovning. Vant V1 og T1 junior.

FAXI-stevnet

bane, mulighet for oppstalling og flotte fasiliteter. Det tror jeg også de som har vært her har følt på, for tilbakemeldingene er veldig gode. Totalt kan vi tilby oppstalling til 75 hester på stevne her på anlegget, forteller stevneleder Torgeir Strøm.

Han sier videre at anlegget har gitt klubben en boost. Samtidig som han smilende kan konstatere at storstevnet gikk smertefritt.

– Det spirer godt lokalt. Det ser vi også av deltakelsen her. Og resultatene. Det er veldig mange fine prestasjoner her. Selve stevnet har gått kjempebra. Nå hadde vi været med oss og da blir alt enkelt.

Men det har vært flotte prestasjoner og høye karakterer. Banen får skryt og det er vi glade for. Vi er også glade for alle de tilreisende som, sammen med våre lokale ryttere, har vært med på å heve stevnet, sier han.

Luisa Husby Sem og Bakkus fra Grundet Hus. Vinner av T1 ungrytter.

Steinar Clausen Kolnes og Adall fra Austurasi vant F2 senior.

VM-prestasjon

Maria Gjellestad Bosvik og Tindur fra Jakobsgården. Vinner av V1 ungrytter.

Og høy standard var det. En rekke kanonprestasjoner ble presentert på den nye, faste og svært gode banen. Den som kanskje imponerte mest og var stevnets snakkhest, var Lukku-Blesi. Eid, trent og ridd av Christina Lund. De leverte det som like godt kunne vært en VM-prestasjon da de vant firegang på 8,0.

– Vi hadde jo trent i håp om VM. Så ble det ikke noe av det. Det var jo en nedtur.

Men nå som det er åpnet opp i Norge har vi kastet oss rundt om meldt oss på det som er her hjemme. Dermed blir det litt tett program fremover, kunne hun røpe.

For etter Faxi, ventet NIHFs B-stevne på Biri og deretter NM i Tresfjord. Men Lund er ikke redd for det tette programmet.

– Nei. Han går søvnig gjennom livet.

Da vi temte han var jeg redd han skulle bli for rolig, men nå er han den perfekte konkurransehesten. Han klarer det fint, smiler hun.

Andre fulltreffer

Bjarne Fossan og egenavlede Valiant fra Fossan. De vant både F1 og T1 senior.

Islandshestforum 52

En annen som smilte bredt var Malin Bossvik (18) som slo til med sin Snotur fra Lian. De vant femgang for juniorer og ungryttere. Dette var deres andre store seier sammen.

– Jeg kjøpte ham for tre år siden. Da var det en fin, men lite ridd hest. Han kunne

Ole Melkeraen Lundal og Askur fra Lundal tok andreplass i V5 barn.

heller ikke pass. Det kan han nå og det har jeg lært ham, kunne hun fortelle.

18-åringen beskriver sin hest som en hest med vilje og motor. Med prestasjonen i Haugesund ligger også stevneveien åpen videre for de to.

– Han blir litt ivrig noen ganger. Slik var han også i dag, men vi klarte det selv om han ble litt heit. Slik er han i trening også.

Mye vilje og stor motor og lite brems. Nå går ferden til Biri også til NM. Det gleder jeg meg til. For så høyt som Snotur gikk i

Tormod Bryn og farens egenavlede hest, Mosi fra Vikinghest, stakk av med seier i V2 J/U.

dag har han ikke gått før, så vi er på rett vei, smilte hun.

Nøt dagene

Ikke alle kan vinne, men alle kan nyte det å være med på stevne og prestere med sin hest. Maria Auen og Kolfaxi fra Øvrebø slo til med flott finaleplass i tølt og 13-åringen smilte fra øre til øre.

– Jeg er veldig fornøyd med helge og finaleplassen i tølt, smilte 13-åringen når hun oppsummerte helgen.

Sin unge alder til tross, er hun rutinert.

Hjemme i Bergen går tiden til trening i et godt og stadig voksende miljø.

– Jeg har ridd siden jeg var seks år, så nå er jeg inne i mitt sjuende år. Kolfaxi har jeg hatt i to år. Det er ikke så mange som driver med islandshest i området der jeg bor, men vi som er har et veldig godt miljø. Kolfaxi trener jeg mye og trives med det, forteller hun.

Islandshestforum 53

NIHF-stevnet

NIHF-stevnet

Aksa Mortesen med Gnytari fra Fossan. Vinner av femgang F1 ungrytter.

Foto: Anette Helle

Vinner av B-finale i T1 for seniorer. Helena Johannessen og Kiljan fra Løland. Foto: Anette Helle

Thomas Larsen og Garpur fra Kjarri, vinner av F1 senior. Foto: Anette Helle

Vinner av firegang V5 barnefinalen. Selma Langfeldt med Sindri fra Frøberg. Foto: Anette Helle

En etterlengtet samling Endelig kunne man få en smak av fortidens stevner, med frihet, de gode samtalene, god sport og god stemning. NIHFs B-stevne på Biri var akkurat hva islandshest-Norge trengte.

Av Stein Larsen

Det føles rart å skrive fortiden, med det føles som en evighet siden vi hadde restriksjonsfrie stevner. Fortsatt henger coronaspøkelset over samfunnet, men med graden av frihet man kjente på Biri, glemte man det for noen dager.

– Dette var noe folk trengte. Det var deilig å kunne komme sammen igjen i stor skala, se fine hester og bare møtes. Vi fikk se flotte hester, oppleve et godt gjennomført stevne og bare snakket med hverandre. Det tror jeg Islandshestforum 54

alle satte pris på. Jeg for min del gledet meg over de store juniorklassene, som viser at det spirer og gror i NIHF. Det gledet, sier NIHFleder Even Hedland.

Han passer på å rette en stor takk til alle som bidro til en strålende helg på Biri. Kjøreog rideklubben Sleipnir gjorde en fantastisk dugnadsinnsats under hele stevnet med fine baneforhold og alltid god service og velvilje i kiosken, mens Agria og Skoies sponset flotte premier.

Kormákur frá Midhrauni og Frøydis Musdalslien. De vant T2 og V1 junior.

Foto: Anette Helle

Luisa Huseby Sem med Bakkus fra Grundet Hus. Vinner T1 og V1 ungrytter. Foto: Anette Helle

Camilla Mood Haavig med Ljuta fra Kisa. Vinneren av V2 senior. Foto: Anette Helle

Hedda Bjørnstad med Tango frá Hjallanesi ll. Vinner av T2 ungrytter. Foto: Anette Helle

– Ja, her har mange stått på for at alle kunne hygge seg. Jeg så bare glade ansikter og det er et godt tegn, smiler han.

VM-standard igjen

Christina Lund leverte nok en enorm oppvisning av Lukku Blessi, og T2 til 8,33.

Det er ingen tvil om at ekvipasjen holder en god VM-standard, som da vi så dem sist, på Haugaland Hestesportarena. Se intervju med Christina i omtalen av Faxistevnet annet sted i bladet.

Overrasket

En annen som leverte varene på Biri var en ringrusten Thomas Larsen med Gustur fra Kjarri. Etter en lang og ufrivillig coronapause, var stevnet hans første side 2019.

Det var kort tid mellom klassene i finalen, og etter å ha ledet femgang og tølt senior, trakk han seg i tølt og vant siden femgang.

Christina Lund og Lukku-Blesi frá Selfossi leverte igjen, Vinner av T2.

Tine Johansen

STERKE TALL FOR LIVESENDING

Uhell ingen hindring

13 år gamle Selma Langfeldt hadde tatt turen til Biri med Sindri fra Frøberg og Dögg fra Åsvin. Sistnevnte gikk av med seieren i barnefinalen i V5 firegang.

– Ja, jeg hadde troa på topp tre. Men at han skulle vinne trodde jeg ikke, avslører hun.

Etter litt uflaks i innledningsrunden fikk

de 0 for galopp og lå nederst på resultatlista.

Men Selma ga aldri opp.

Neste år går hun over i juniorklassene.

– Da blir Sindri med meg over i juniorklassene. Frem til det skal vi bare fortsette i å konkurrere og kose oss, smiler hun.

For å gi alle som ikke kunne ta turen til Biri en sjanse til å se stevnet, ble det livesendt.

NIHF og nettstedet tølt.no samarbeidet om sendingen, som ble en kjempesuksess. Lørdag så 1053 personer sendingen, mens man søndag hadde 1120 innom. På det meste fulgte 150 personer tøltfinalen samtidig.

Islandshestforum 55

Nytt fra Sverige

Nytt fra Sverige Signert avtale.: Anna Ryberg, SIF, Kristall fra Audholtshjaleigu og Håkan Karlsson, Wången 28.4.2021.

(Foto: Emma Roos)

Eyjolfur Isolfsson med Wångens ridelærere Ulrika Backan, Joanna Sätter, Camilla Hed, Sara Sandqvist samt SIFs Anna Ryberg och Wångens vd Håkan Karlsson i ridehuset på Wången, 28.4.2021. (Foto: Emma Roos)

mer i fremtiden, sier Anna Ryberg.

Avtalen er signert og vil deretter bli fulgt opp av partene som lager årlige planer som definerer spesielle samarbeidsområder og spesiell innsats.

Avtalen ble signert i april i år.

Wången og Svenska Islandshästförbundet har for første gang signert en samarbeidsavtale.

SIF, WÅNGEN OG SLU

Svenska Islandshästförbundet, SIF, er en sammenslutning av 65 lokale islandshestforeninger rundt Sverige. SIF arbeider for økt kunnskap og bevissthet om islandshesten og dens unike egenskaper, og arbeider for å fremme sportsaktiviteter i Sverige.

Wången er en av hestebransjens tre nasjonale anlegg med oppgaven å gi næringen kunnskap og kompetanse, for eksempel ved å utdanne hestepassere, hovslagere og hippologer, og å drive forskning.

Det svenske universitetet for landbruksvitenskap, SLU, er rektor for hippologiprogrammet.

Styrker islandshestsporten i Sverige

Ny samarbeidsavtale mellom SIF og Wången Wången tilbyr utdanning for hestefrelste, med naturbruksprogram for trav- og islandshestinteresserte på gymnasnivå, hippologprogrammet trav, universitetsgrad, hovslagerutdanning og Islandshestforum 56

kuskutdanning i brukshestkjøring, begge på yrkeshøgskolenivå.

– SIF og Wången har samarbeidet lenge, men nå har vi formulert og formalisert samarbeidet. Vi har diskutert felles mål og

konkretisert våre forpliktelser og satt dem på trykk, sier Anna Ryberg, styreleder for det svenske islandshestforbundet.

Interessen for islandshest og islandshestsport er rekordhøy, både i

Kilde: Pressemelding fra Emma Roos, Wången Sverige og internasjonalt. I avtalen har partene signert en avtale om å utvide og intensivere samarbeidet for å styrke og utvikle islandshestsporten i Sverige.

– På Wången ser vi at det er viktig å jobbe med saker som gagner utviklingen av islandshestsporten i Sverige, sier Håkan Karlsson, administrerende direktør på Wången. Dette kan for eksempel gjelde saker som ligger oss nært, som for eksempel utdanning, forskning og hestevelferd, fortsetter Håkan Karlsson.

Partene skal i fellesskap arbeide for å øke antall ridelærere og trenere som er utdannet i henhold til SIFs utdanningsplan, og for å følge øvrige utdanningsbehov i sporten.

– Wången er vårt nasjonale kompetansesenter for islandshester.

Her er bredden på videregående og folkehøgskoleutdanning, og her er spissen med hippologiprogrammet og Eyjolfur Isolfsson, adj. professor i ridekunst, sier Anna Ryberg. Å jobbe strategisk med forskning og utvikling som er relevant for utviklingen av islandshestsporten, er også et viktig felles interesseområde.

Riksanleggenes samlede kunnskap og ressurser er viktig for utviklingen av islandshestsporten. De bidrar allerede med kunnskap basert på forskning og verifisert erfaring og her kan vi samarbeide enda

SIF og Wången har samarbeidet lenge, men nå har vi formulert og formalisert samarbeidet Islandshestforum 57

Kontaktpersoner lokallag

Arvakur:

Anette Brandsgård Skaug anetteb.skaug@hotmail.com Tlf: 413 09 807

Baldur:

Sigrun Gulin Kjellsen, sgk81@yahoo.com Tlf: 480 57 029

Fakur:

Oversikt lokallag

Hekla

Røkkvi

Hlynur

Saga

Anne Cathrine Hellberg hellberg.hanssen@gmail.com Tlf: 928 23 263

Hilde Orkelbog Madland, Tlf: 416 31 453 hlynur1985@hotmail.com

Kristina Madsen Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Margrethe Engeland Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Kitty Gulløy kitty@gulloy.no fakur.leder@gmail.com Tlf: 920 92 593

Hrani

Sleipnir

Faxi:

Hrappur

Stormur

Kjetil Sørli kjetil73@live.no Tlf: 908 93 963

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem mathilderh@hotmail.com Tlf: 454 94 570

Freyfaxi

Rakel Brunes Røtnesveien 46, 8289 Engeløya. rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Gandur:

Anine Lundh v/Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Ingunn Håverstad Tronrudveien 39, 3550 Gol ih1972@online.no Tlf: 472 89 128

Gladur

Marthe Helene Røyter Thorsen Tlf: 90584741 marthethoresen@hotmail.com

Gloi

Aurora Buan a_buan@msn.com Tlf: 911 76 860

Gustur

Kamilla Solberg Litlåsvegen 157, 5953 Fonnes Tlf: 93289087 Gustur.islandshestlag@gmail.com

Islandshestforum 58

Anna Sveinningsen anna@ufg.no Tlf: 994 66 388

Kari Anne B. Andreassen Forvikveien 102 8976 Vevelstad bokestad.andreassen@gmail.com Tlf 41322388

Hrimfaxi

Trine Bergum Røysland, 4990 Søndeled Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Hrimnir

Rebecca Eilevstøl rebeccaeilevstol@outlook.com Tlf: 984 86 041

Hugljufur

Kristine Berthelsen 3870 Fyresdal Tlf: 410 21 563 krberth14@gmail.com

Hørdur

Anita Høidalen an-hoei@online.no Tlf: 402 88 665

Isafold

Astrid Faret Tronesveien 49 4307 Sandnes Tlf: 468 17 171 astridfaret@gmail.com

Jøkull:

Liv Fredskild liv.fredskild@live.no

Finn ditt lokallag 1 2

Mona Andreassen la-luna@live.no 41200912

1

Tone Nordfonn tone1977@live.no Tlf: 938 89 362

NORDLAND

1 Freyfaxi 2 Hrappur

Sunna

Monika Kaald.

Geitavegen 173, 7300 Orkange 98205353, sunna.no sunnaislandshestforening@gmail.com

TRØNDELAG

2

1 Jøkull 2 Gustur

ROGALAND

1 Faxi 2 Villingur 3 Isafold

Vestri

Torunn Maria Hjelvik Melsvegen 102 6156 Ørsta Tlf: 916 44 586 torunnhjelvik55@hotmail.com

2 1 2

Vidir:

Åse Merete K Johansen Kråkebolleveien 73 9104 Kvaløya Tlf: 926 37 099 asemeretejohansen@gmail.com

Villingur

Mari Soot Kristiansen Tlf: 957 81 923 post@villingur.com

MØRE OG ROMSDAL

VESTLAND

Finn Helge Stene Tlf: 47 99 21 69 55 post@vihf.no

Vikingur

1 Gloi 2 Sunna

1 Vestnes 2 Vestri

Vestnes:

Ingvild Pharm Bull Kvekeveien 2, 9516 Alta Tlf: 402 16 484 tingeling_bull@hotmail.com

TROMS OG FINMARK

1 Vidir 2 Vikingur

AGDER

1 Gladur 2 Hrani 3 Hrimfaxi 4 Saga

1

VESTFOLD OG TELEMARK

3

1

1 2

1

2

2

1 1

2 3

4

1

2

VIKEN

3 4

2

1

3 5 6 3

1 Hugljufur 2 Hørdur 3 Fakur 4 Arvakur 5 Stormur

4 5

1 Geysir 2 Hrimnir 3 Røkkvi 4 Kraftur 5 Hekla 6 Baldur

OSLO

1 Gandur

INNLANDET

1 Fengur 2 Sleipnir 3 Hlynur

Islandshestforum 59

Nytt fra utvalgene

Nytt fra utvalgene

Barn, Unge og Fritid

BUF K ari Egelandsdal BUF@nihf.no

I dette nummeret av Forum skulle jeg ha fortalt om hvor fint det var å se venner og kjente, nye venner, godt samarbeid og fantastisk dugnadsånd i Seljord på Pinsestevnet, men i år som i fjor måtte vi dessverre avlyse.

Neste år håper og tror vi at det blir Pinsestevne, og da skal vi alle igjen samles til årets kanskje mest sosiale stevne!

I tillegg til å måtte avlyse Pinsestevnet, måtte vi også avlyse et annet høydepunkt. Barnestevnet som arrangeres samtidig som NM med faddere fra elitelaget måtte også avlyses. Vi jobber i disse dager sammen med Sport for å finne en god erstatning for barnestevnet allerede tidlig i høst.

Turkonkurransen blir stadig mer populær, og deltakere fra flere og flere klubber deltar. Konkurransen er helt gratis og man trekker vinner blant alle deltakere hver

måned. Hvis du vil lese mer eller delta selv kan du søke opp “NIHF turkonkurranse” på Facebook og be om å få bli med i gruppa.

Fjellfestival med islandshest, årets store høydepunkt for mange av oss, står for døra 20.-22. august. Det blir en helg fylt med hest, hestemennesker, fantastisk natur, godt selskap og faglig påfyll for de som ønsker det.

Påmeldingen er allerede ut på Sporti, bli med da vel!

Et annet stort høydepunkt hvert andre år er NIHF-cup.

I år ble vi nødt til å endre oppsettet litt både på grunn av korona, men også på grunn av antallet påmeldte. Det blir noen få endringer for deltakerne, men vi er sikre på at målet for NIHF-cup blir nådd, nemlig å bygge nye bekjentskap og skape venner for livet. Vi gleder oss til å samle nesten 30 ungdommer i Haugesund i juli.

Avl Bedeknings- og føllsesongen er godt i gang! Vi vil minne alle hingsteeiere og hoppeeiere om å registrere inn bedekninger og føll innen satte frister.

Vi har dessverre måttet avlyse de første planlagte Ingeborg Björk Steinsdóttir visningene i år, dette er fordi vi ikke har fått inn avl@nihf.no

AVL

Islandshestforum 60

dommere fra utlandet. Men helgen 25. - 27. juni fikk vi endelig gjennomført en visning i Tresfjord. 30 hester til fullbedømning og 4 til bygningsdom. Vi har også planlagt en visning nummer to i Seljord tidlig i august.

Vi i Avlsutvalget ønsker alle en god sommer!!

Dommer/Utdanning Endelig kan vi møte hverandre på stevner og arrangementer! I skrivende stund har det nettopp vært arrangert både nasjonale og lokale stevner, til alles store glede. Dommerne står nesten i kø for å få dømme, de har savnet aktiviteten og kollegaene sine.

Instruktørene våre har klart å holde hjulene i gang, og nå ser de frukter av sitt arbeid, i allefall med de av elevene sine som våger seg ut på konkurransebanen.

Det er godt og gøy med aktivitet igjen, og utvalget ser optimistisk på tiden fremover. Vi klør i hele kroppen etter

å arbeide med instruktørkursene våre.

Alle dommere skal nå ha fått tilgang til SportFengur.

Om du er dommer og ikke har mottatt en epost fra NIHF så må du ta kontakt med oss i utvalget.

Vi ønsker dere alle en super sommer, tenk om vi endelig kan få en ”normal” høst med stevner, møteplasser, arrangementer og kurs. Det skal bli godt, for nå har denne pandemien vart lenge nok!

God sommerklem fra alle oss i dommer og utdanning Ine, Tina, Inger-Lise og Erik

DU

I ne Smedbakken du@nihf.no.

Sportsutvalget På tross av krevende tider har vi gjennomført digital NM kvalifisering. Vi hadde nasjonaldommere fra Norge og FEIF dommere fra utlandet, alle med god erfaring fra digital dømming. Flere ryttere ble kvalifisert og får anledning til å ri NM. Vi er glade for å se at interessen for NM er så stor, og gøy å se at påmeldingen ble full på få timer.

Tre B-stevner er gjennomført i regi av lokallagene, Faxi, Gloi/ Hlynur og Sleipnir i samarbeid med NIHF. Covid-19 skaper fortsatt utfordringer med det å arrangere større stevner her til lands. Beklageligvis måtte

årets barne-NM avlyses på grunn av begrensninger på antall mennesker som kan være tilstede på arrangementet. I samarbeid med BUF så planlegger vi å arrangere et barne-NM første helgen i september, også med oppfølging av eliterytterne.

Det er flott å se at tross covid-19 er engasjementet rundt islandshest på topp og dugnandsånden på plass.

Vi oppfordrer lokallagene til å arrangere stevner og aktiviteter i tråd med nasjonale retningslinjer.

Nå ser vi frem mot et NM med gode prestasjoner og resultater.

SPORT Mari Soot Kristiansen sport@nihf.no

Islandshestforum 61

Kontaktpersoner RSK IS NO

RENING FO

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

NDSHEST LA

-

NIHF -

Islandshest

Påmelding Sporti.no

RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

Leder: Even Hedland

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 2 2021 - Årgang 38

forum

Tlf: 908 56 758 | even.hedland@nrcgroup.no

Organisasjonssekretær: Anine Lundh Grimstadgata 30 H, 0464 OSLO Tlf: 480 58 008 | post@nihf.no Stambokfører: Nils Ole Gilde Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret Postboks 34, 3831 Ulefoss Tlf: 359 45 000 | stambok@nihf.no Utvalg avl

Leder: Ingeborg Steinsdottir T: +47 483 45 938 | avl@nihf.no Medlem: Thomas Larsen | Marit Glærum

Påmeldingsfrist 15. august

nihf.no

Foto: Stugudal Foto, Axel Brandtzæg

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern. Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør:

Utvalg dommer og utdanning

Leder: Ine Smedbakken | Tlf: 986 04 227 Medlem: Inger-Lise Fosmo Faksgaard | Tina Oppen

Mette Sattrup, Tlf: 900 88 530 Burudveien 16, 1350 Lommedalen forum@nihf.no

Bli med på en opplevelsesrik helg med mye moro, sosialt samvær og god stemning i vakre Folldalen!

Utvalg barn/ungdom/fritid

Annonseinfo:

Fjellfestival med islandshest

Leder: Kari Egelandsdal | BUF@nihf.no Medlem: Julie Holtesmo | Ragnhild Rekanes Medlem/ungdomsrepresentant: Eline Andreassen

Sportsutvalget Leder: Mari Soot Kristiansen T: +957 81 923 | E: sport@nihf.no Medlem: Ståle Wangen | Torunn Nordvik

Kontrollkomite: Ingrid Haugen

| Morten Møller

Revisorer: AS.revisjon

Islandshestforum: Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden.

Annonser på nihf.no: Kontakt redaktør Mette Sattrup

Valgkomite

Leder: Kariann Skår Medlem: Mari Soot Kristiansen | Terje Hagelund

Adresseendring sendes til:

Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Vi møtes til felles middag fredag kveld.

Lørdag rir på på langtur, og lørdag kveld møtes vi til fest og hygge rundt bålene med grillmat. Søndag rir vi en kortere tur.

Neste deadline:

Festivalen er åpen for deltakere i alle aldre.

Barn under 16 år må reise i følge med foresatt.

Design:

Med tanke på smittevern i forbindelse med corona, følger vi de føringene som foreligger på det tidspunktet festivalen arrangeres.

25. august 2021

cathrines cmykeri,Cathrine Fuglei chfuglei@gmail.com, Tlf: 907 80 901

Trykk: X-IDE AS,

Tlf: 22 90 39 00, www.xide.no

Islandshestforum 62

20. - 22. AUGUST 2021

Følg med på nihf.no for mer informasjon!

PRISER Festivalprisen er: kr. 550 per medlem i NIHF over 12 år kr. 250 per medlem i NIHF under 12 år kr. 1100 per ikke medlem i NIHF over 12 år kr. 500 per ikke medlem i NIHF under 12 år.

Festivalprisen inkluderer: • Teltplass • Inngang på festivalområdet • Ved • Fellestelt med og uten varme • Foredrag og clinic lørdag • Toalettfasiliteter • Kaldt Vann • Kveldsmat fredag • Musikk, underholdning fredag • Livemusikk lørdag • Tur med egen hest lørdag og søndag Øvrige priser blir oppgitt på nihf.no så snart de er klare.

Islandshestforum 63

Returadr:

Norsk Islandshestforening RETURADR.: v/AnineISLANDSHEST Lundh NORSK FORUM Grimstadgata 30 H C/O BENTE SKOIE 0464 OSLO TREDAL 4520 LINDESNES

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

d og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd.

Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt ppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer jevnheter i veibanen.