China is not a name
Så snart vi kom til en elvebredd, stanset la Gringa okser og hester og vogn og smilte til oss begge. Stjærne hoppet og spratt rundt henne, hele den vesle hundekroppen dirret av hengivenhet og fryd. Med et smil krøp Elizabeth inn i vognen; selv ventet jeg fremdeles på at hun skulle gi meg lov til å følge etter henne. Det gjorde hun ikke, men straks kom hun ut med en børste og et stykke såpe. Like smilende, og med myke bevegelser kledde hun av først meg, så seg selv, løftet opp Stjærne og førte oss begge ut i elva, som ikke var like brun som den eneste jeg frem til den dagen hadde sett. Hun badet først. Huden hennes var så blek og fregnete, kjønnshårene oransje, brystvortene rosa, hun lignet en hegre, et gjenferd av kjøtt og blod. Etterpå gned hun hodebunnen min inn med såpe, det sved i øynene, jeg lo, vi lo begge. Jeg ga Stjærne samme behandling, og da vi alle var rene, ble vi liggende i vannet og plaske. Liz gikk opp før meg, hun pakket meg inn i et hvitt tøystykke, så børstet hun håret mitt, tok på meg underskjørt og kjole og fant frem et speil jeg kunne se meg i. Jeg hadde 25
