Vognen
Det er vanskelig å vite hva en husker, om det er det en har opplevd, eller fortellingen som i årenes løp er blitt skapt og gjenskapt, pusset og slipt som en diamant, og som altså skinner, men som er like død som en stein er død. Hadde det ikke vært for drømmene, disse marerittene hvor jeg atter en gang er en skitten, barbeint liten jente som ikke eier annet her i verden enn noen fillete klær og en søt liten hund, om det ikke var for trykket jeg kjenner i brystet, som får halsen til å snøre seg sammen de sjeldne gangene jeg drar til byen og ser en mager, bustete og uttrykksløs liten unge, om det til syvende og sist ikke var for drømmene og rystelsene som hjemsøker denne kroppen, ville jeg neimen ikke ha visst om det var sant, det jeg nå skal fortelle dere. Hvem vet hva slags ukjent landskap som speilte seg i Elizabeth. Kanskje var det ensomheten. Fremfor seg hadde hun to oppgaver: redde mannen sin, el Gringo, og ta hånd om estanciaen han skulle forpakte. Hun kunne trenge noen til å oversette, ha en med seg i vognen som sa ting som de var. Det lå nok noe 17
