Norsk Permakultur Magasin 2-2022

MAGASIN FOR NORSK PERMAKULTURFORENING - FOR EI BÆREKRAFTIG FRAMTID FOR MENNESKE, NATUR OG FELLESSKAP

Ditte Dalvang

Ditte er håndverker, kunstner og skribent. Hun får ofte inspirasjon av å observere det som ikke blir sagt og gjort, og er opptatt av å bidra til en helhetlig og bærekraftig helse. Naturen er for henne som et pustehull; til inspirasjon og næring.

Du kom fra meg

I magen min var vi så nær hverandre som vi noen gang vil være en annet skapning. Og din eventuelle neste generasjon var der sammen med deg.

Cellene våre delte, for en stund i evigheten, plass i livet, slik de med bølgende gjennomskinnelige tråder har tilknytning til alle andre vesener på jorden og med stjernestøvet fra himmelen.

En åndfull og overjordisk relasjon som stadfester vitnesbyrdet om at vi er natur og natur er oss.

Foreningen berører deg og du berører meg der jeg står og betrakter deg i det naturskapte.

Du er ikke en løvetann, men kunne fort ha blitt det. Lovnaden i fødselssengen

måtte flere ganger vike når livets store prøvelser strakk seg til ytterpunktene, og konsekvenser av hendelser perforerte kjærlighetens ønsker og handlinger. For kjærligheten var ikke noe mindre, bare strukket ut over for mye erfaring.

Din vokseprosess har vært avhengig av hva jeg har kunnet tilby deg av næring og varme, berøring og kjærlighet.

Håpet er at du til tross for mine mangler, er blitt hardfør nok til å gro på egen hånd i din reise videre.

Ditte Dalvang

Elin Enger, redaktør

Veien fra ord til handling kan være lang hvis vi synes vi må forsake noe. Men det grønne skiftet krever at vi endrer adferd, og det er lettere å gjennomføre når noen viser veg. Permakultur utvikler løsninger som ikke handler om forsakelse, men tvert imot om gode hverdager i rikere liv.

For naturen bugner! Med permakultur kan vi skape forbindelser og smarte systemer som spiller på lag med naturens overflodsevne, slik at vi får det vi trenger uten at det går på bekostning av naturen. For fem år siden plantet jeg aroniabusker i hagen. Kjøpt på salg på hagesenteret på slutten av sommeren. I år ligger det an til rekordavling, med kilovis av blå bær i tette, tunge klaser. Uten at jeg har gjødslet, vannet eller luket. Jeg trenger bare å høste, så er vintervitaminer sikret.

Vi trenger mer matproduksjon som skjer på denne måten, på naturens premisser. På side 6 i denne utgaven av Perma, får vi bli med til Bøensætre husmannsplass i Aremark. Her produserer Hedda og Egil Kortnes mengder av mat på lag med naturen. For dem ble livet på Bøensætre det de håpet da de flyttet til plassen på impuls: gode hverdager i rikere liv.

Nå er det ikke alle som kan eller ønsker å dyrke mat selv, men permakulturprinsippene brukes også på andre områder i livet. I en villahage i Elverum, kommer Marthe Svendsen Aune ofte i snakk med besøkende og forbipasserende, som så vil lære om permakultur. På side 14 får vi se at hagen hennes ikke bare gir matavling,

Den menneskelige#avlingen

ORGANISASJONSKOORDINATORENS HJØRNE

Når jeg tenker på ordet avling er deilige grønnsaker, frukt og bær klare til å høstes det første bildet som dukker opp. Det er naturlig at vi assosierer ordet avling med markens grøde. Ved å designe og støtte et godt grunnlag for vekst, vil plantene få næring og gro. Når vi støtter naturens egen økologi støtter vi dens evne til avling. Permakulturens etikk forankrer oss i omsorg både for jorden, mennesker og rettferdig fordeling av ressurser. Vi er mest kjent for vår omsorg for jorden. Men i det siste har flere blitt oppmerksomme på design og verktøy til ‘omsorg for mennesker’ i egne liv. Så hva med avlingen vi kan høste gjennom menneskelige samarbeid og ressurser? Hva kan avkastningen i egne liv være? Hva er vår avling i Norsk permakulturforening? Medlemstall er en selvsagt målestokk for foreningens avling. Nylig ble vi over 1000 medlemmer for første gang i historien! Det gir oss stor grunn til å feire! Det er fantastisk spennende at vi blir flere, måtte veksten fortsette! Likevel er det ringvirkningene av dette jeg ser som den virkelige avlingen:

Vi har fått flere lokallag, flere regionale kontakter og flere arbeidsgrupper. LANDnettverket vokser, og flere er aktive permakulturlærere og diplomkandidater. Antallet medlemmer gir oss også en bedre økonomi til å drive foreningens arbeid, blant annet til produksjonen av magasinet Perma som du nå holder i hånden. (Men arbeidet for å finansiere foreningens arbeid tar tid og krefter, så verv gjerne venner og andre som er interesserte i ei bærekraftig framtid for folk, fe og fellesskap – så kan vi bruke kreftene på flere aspekter av organisasjonsarbeidet!)

Alt dette bidrar til å styrke et dynamisk nettverk som fra makro- til mikroperspektiv, øker permakulturell aktivitet og kunnskap over det ganske land. Avlingen gjenspeiler etikken: Et fellesskap og nettverk i gjensidig utveksling med hverandre og med jorden.

For å oppnå denne avkastningen har foreningens styre og arbeidsgrupper jobbet målbevisst og utrettelig! Jeg kjenner stolt ydmykhet i hjertet over alle arbeidstimene som er lagt ned, tusen takk alle sammen!

Kanskje du også har noen visjoner som kan gjøres mer oppnåelige? Hva kan du gjøre for å oppnå avkastning steg for steg? ‘Små og sakte løsninger’ er et prinsipp som henger sammen med hvordan vi oppnår våre mål: De store visjonene gjøres oppnåelige ved å identifisere hva vi kan gjøre steg for steg på veien. Da er det lettere både å se og å verdsette hva vi oppnår. Samtidig får vi flere anledninger til å feire avlingen! Hvilken høst kan du feire?

Helene Bøhler, organisasjonskoordinator.

Permakultur er bærekraft i praksis Vi tar

omsorg for jordkloden, omsorg for mennesker og rettferdig fordeling. I tillegg baserer vi oss på designprinsipper som kan brukes på «alt» – fra planlegging av kjøkkenhager til byplanlegging eller

av en organisasjon. Målet er å skape lokale, stabile og produktive systemer som gir oss

vi trenger, i balanse med naturen. I dette nummeret ser vi nærmere på prinsippet om å skape en avling.

Annonsering

du annonsere ta kontakt med

Ris, ros eller spørsmål?

Kontakt redaksjonen:

Enger, redaktør Kontakt:

Vil du bidra?

Organisasjonskoordinator Helene Bøhler

Vi hører gjerne fra skribenter, illustratører og fotografer. Send en epost til redaksjonen@permakultur.no om hvordan du kunne tenke deg å bidra.

Norsk permakulturforening Maridalsveien 120, 0461 Oslo permakultur.no

Følg oss på sosiale medier! Instagram: norsk_permakulturforening

Foto: Elin Enger

#mer tid sammen

Å DYRKE ET EVENTYR

TEKST: HELENE BØHLER

UTVALGT KULTURLANDSKAP: I 2013 utpekte regjeringen Bøensætre til unikt «utvalgt kulturlandskap» for Østforld fylke. Egil og Hedda Kortnes har derfor strenge restriksjoner for hva de kan foreta seg. Her er blant annet slåtteenger med mange rødlistede vekster, hvor det stadig oppdages nye arter og utvikling. I 2019 ble Bøensætre nominert til et av Norges best bevarte kulturlandskap.. Foto: Tina Stafren

En sen kveld i 1999 kom Hedda Kortnes hjem fra jobb til en uvanlig ivrig Egil ektemann.

Nå trenger vi en time out! La oss ta med jentene og gjøre noe helt annet, sa Egil. Han hadde sett en annonse for en husmannsplass i Bondebladet, og begynt å drømme om hverdager med mer tid sammen.

Hedda kom fra en over 600 mål stor industriell grønnsaksgård, som hun drev sammen med sine foreldre i Lier. Egil jobbet i Skogforsk på Ås, og sammen hadde de en hektisk hverdag med to små barn. I annonsen Egil bet seg merke i sto det; «Aremark kommune ønsker vertskap til Bøensætre husmannsplass». Plassen fungerte som et museum for å vise husmannskulturen og hvordan man bodde og levde for 100 år siden.

Hedda var egentlig ikke så interessert i noen av delene, hun var ikke sikker på hvor Aremark lå engang, men de la seg for å sove på det.

Og noe må ha skjedd i løpet av natten, for neste morgen la de en slagplan; Søknadsfristen var dagen etter. Siden dette var før epostens tid, bestemte de seg for å besøke gården og kombinere det med å kunne levere søknaden for hånd til Aremark kommune etterpå. På en regntung dag kjørte de langt inn i dype skoger.

Og der, der åpnet skogen seg for gården og tunet som lå i en oase av skog omringet av en halvsirkel med sætertjern.

– Jeg ble bergtatt av stillheten, roen og nærheten til naturen. Jeg ville ikke reise derfra. Det ville ikke elghunden Frøken heller, forteller Hedda.

ET GODT LIV: Bøensæter har gitt meg stillhet og ro, samtidig som det er folk her mye av tiden. Vi har et godt liv i pakt med naturen og dyra våre, sier Hedda. Foto: Tina Stafren

Heldigvis fikk de jobben. To melkekuer, en arbeidshest, noen sauer, høner, griser og kaniner ventet allerede på dem på gården. Hedda hadde aldri melket ei ku før, og læringskurven var bratt i begynnelsen. Men de opplevde noen fantastiske oppstartsår, hvor de viste fram husmannskulturen både til skoleklasser og private grupper.

Påvirket av permakultur

Etter flere år hvor Aremark kommune eide gården, fikk familien mulighet til å kjøpe stedet i 2015. Da flyttet de dit også, og like etter ballet det på seg med permakulturpåvirkning.

Hedda ble introdusert for permakultur på et hageterapikurs, og tok så permakulturdesignkurs selv. I 2016 fikk de både midler og nasjonal anerkjennelse fra Riksantikvaren for formidlingsprosjektet «fra jord til bord» om livets sirkel. Riksantikvaren bidro til å å restaurere kjøkkenet i skolestua, og som egeninnsats bygget Hedda og Egil opp en permakulturhage. I dag har de tre forskjellige visningshager. Den ene er ‘permakulturhagen’ hvor de dyrker ettårige og flerårige grønnsaker uten å pløye. Den andre er en frukt og matskog, og den tredje er en hage med mer industriell drift hvor de pløyer, gjødsler med kumøkk og planter i rader.

I stor grad selvforsynt

I fjor beregnet paret at omtrent fem prosent av det de spiser på Bøensæter er kjøpt på butikken. Resten er enten produsert på gården, kjøpt fra lignende gårder, eller byttet med andre gårder. Høsten har vært full av besøk. En av ukene ble det gjort en oppsummering på antall serverte tallerkener med mat fra gården til besøkende: rundt 400!

Hedda vil gjerne klare seg uten mange produkter utenfra, spesielt når det gjelder mat.

Å kikke ned på tallerkenen sin og vite at maten jeg spiser i dag har jeg produsert selv, er en måte å bli mer robust på, mener Hedda.

Hun opplever at pandemien og dagens krigssituasjon har synliggjort hvor sårbare vi egentlig er i Norge.

– Da kjennes det ekstra viktig å dele permakulturens etikk og bevisstheten om livets sirkel og at alt henger sammen, sier Hedda. Hun liker spesielt godt å få dele kunnskapen med unge mennesker.

Hva ønsker jeg å få ut av dette livet?”

– De som er i starten av voksenlivet, kan begynne å handle på en annen måte enn mindre barn som fremdeles blir styrt av foreldrene. Vi har hatt det utrolig godt i Norge i flere tiår, og ungdommer som har vokst opp i denne overfloden forstår kanskje ikke konsekvensene av det livet de har. Men når vi vet at vi forbruker mer enn tre ganger jorden ressurser, så kan ikke det gå i lengden. Ungdommene skal frigjøre seg og skape sitt eget liv, og spør seg ofte «Hva ønsker jeg å få ut av dette livet». Derfor liker jeg ekstra godt å gi dem permakulturkunnskapen så de får muligheten til å handle, for det trengs virkelig nå, sier Hedda.

Hun avslører at ungdommene som kommer på besøk i utgangs punktet kan være negative fordi gården ligger langt inne i skogen uten mobildekning. I tillegg henger geipen ofte litt når de ser at det nesten ikke er kjøtt på matbordet.

Men etterpå hender det ofte at de takker og ikke har lyst til å reise hjem, smiler Hedda.

VARIERTE KUNDER: Tre runder av TV-serien

‘Farmen’ har gjort Bøensetre berømt hos TV-tittere. De fleste videregående skoler i Østfold kommer år etter år, høyskole og universitetsstudenter er også innom. Og I august 2023 er nordisk permakulturfesti val planlagt arrangert her! Foto: Privat

#diplomprosess

HEDDA STUDERTE TEORI I PRAKSIS

I Heddas nylig godkjente diplomoppgave om Bøensætre husmannsplass, så hun på hvordan husmannskulturen kan få et nytt uttrykk med permakultur.

Jeg ønsket å praktisere og ikke bare prate om de fine permakulturteoriene. Ved å gjøre teoriene mer jordnære og konkrete kan man få flere folk med seg, mener Hedda. Derfor analyserte hun hvordan forskjellige permakulturteorier og prinsipper praktiseres på Bøensætre. For eksempel så hun på Holmgrens 12 permakulturprinsipper. Da hun dykket ned i prinsippet om «å bruke og verdsette fornybare ressurser», så hun hvor viktige grisene har vært i enger og på jorder som har vært i ubalanse på Bøensætre. Grisene roter opp og spiser uønskede vekster, gjødsler og spiser overskuddsmaten. Og året etter har man et fantastisk jorde som er klart til matproduksjon, helt uten at man trenger å pløye med store maskiner. Hedda så også på «mangfoldsprinsippet», med beitet myr som eksempel.

Det er få slike myrer igjen i Norge, men de er nyttige for å binde karbon og har utrolig livsmangfold. Med beitede myrer lager vi samspill mellom mennesker og mikroorganismer, forteller Hedda. Hun merker at arbeidet med oppgaven har gitt henne et mer helhetlig syn på hvordan alt henger sammen, og kjenner at det påvirker vurderingene og hva paret gjør på gården.

Prosessen med å skrive oppgaven har også vært en spen nende reise for meg personlig. Jeg har vokst på å se helheten i

Fakta om designkurs og diplom

• PDC (Permaculture Design Certificate) er et 72 timers grunnkurs i permakultur, med et pensum som er internasjonalt anerkjent.

• For å undervise et PDC kurs skal man ha diplom i permakultur.

• Man kan ta diplom i Norge gjennom Norsk Diplomlaug, og andre anerkjente systemer, for eksempel med ‘Nordisk Permakultur Akademi’, eller ‘Permaculture Association UK’.

HISTORISK ANLEDNING: Hedda Kortnes og Ylva Arvidsson er de første to kandidater som i oktober 2022 fikk sine Diplomer i det nyopprettede Norsk Diplomlaug. Oppgavene deres vil etterhvert bli gjort tilgjengelig på nettsiden permakultur.no Frederica Miller (bak f.v.), Ylva Arvidsson (på skjerm), Hedda Kortnes, Julio Perez og Jan Bang. Helena von Bothmer (foran f.v.) og Helene Bøhler. Foto: Privat

større grad, og fått en dypere forståelse av hvordan alt henger sammen. Det var også godt å få inspirasjon og støtte på veien av min mentor Helena von Bothmer, forteller Hedda.

Andre temaer hun behandlet i diplomoppgaven sin var blant annet:

• Å finne tilbake til de gamle håndverksteknikkene som står i fare for å gå i glemmeboka, og å bevare den gamle kunn skapen.

• Å utforske kunsten balansere privatliv og å ha mange mennesker rundt seg. Av flere grunner valgte de derfor i fjor å stenge ned den offentlige severdighetsplassen. Nå har de lukkede arrangementer og noen åpne dager til besøk for å ha litt mer kontroll på gjestene, i tillegg til å kunne tilby et bedre tilbud.

• De så også på balansen med å jobbe utenfor eller satse alle kortene på Bøensætre.

• Disse systemene har noen forskjeller, men felles for dem er; kriterium at diplomprosessen tar minimum to år etter fullført PDC; at man har en (eller flere) mentor (er); at diplomoppgaven inneholder design som også er imple mentert, og at oppgaven godkjennes som fullført av det systemet man følger.

Mer informasjon om diplom og PDC finnes på nettsiden permakultur.no

#lokale ressurser DEN NÆRMESTE MATEN

HESJING

PRAKTISK BRUK AV PERMAKULTURPRINSIPPENE

FORANDRET:

Handlekurven i 2022 er for mange veldig forskjellig fra hvordan den så ut for bare noen tiår siden.

Hvor mye av det vi handler kommer fra vårt eget ressursgrunnlag?

Da jeg vokste opp på en gård i Namdalen på 70-tallet var den et selvberget familiebruk. Vi bodde tre generasjoner og ni personer på gården.

TEKST: KATHRIN KJELBOTN WRÅLI

Da min far tok over etter bestefar i 1973, hadde gården to kyr, okse, 15 sauer, 10 høner og hest. Inntekten kom fra skogbruket og salg av noen lam og oksekalver. Vi måtte kjøpe noe mat, men det aller meste kom fra gården og hagen. Det ble plukket bær i skogen og fisket i sjø og fjellvann. Kjøtt fra elg og av og til rådyr, ryper og storfugl, var en viktig del av kostholdet.

Vi spiste det vårt eget ressursgrunnlag ga oss. Kontrastene til et vanlig kosthold i dag er store.

Utover 70 tallet endret landbruket seg også hos oss, og spesialiseringen endret gården fra selvberget til å bli kjøttprodusent med bare storfe. Mer mat ble kjøpt på butikken, og i takt med fremveksten av matindustri og internasjonal handel, kom også nye matvaner.

Skaff en avling

Hva vi spiser bestemmer hva som blir dyrket og produsert, og hvor langt maten vår transporteres.

Hvor vi skaffer maten fra bestemmer hvem som tjener mest på produktene.

Hva vi spiser og hvor vi skaffer maten fra er viktig for klima, miljø, biologisk mangfold, bevaring av natur, beredskap og selvforsyning. Lokalt og globalt.

Hvor vi skaffer maten vår fra er viktig for å støtte småskalaprodusenter, fremme regenerativt landbruk og bidra til å skape grunnlag for landbruk basert på lokale ressurser. Handel med lokale varer vil også bidra til at det er grunnlag for landbruk og bosetting over hele landet.

Kan vi dyrke noe av maten vår selv og spise maten sesongen byr på, reduserer vi matsvinn, transport, forbruk av fossil energi, kunstgjødsel og sprøytemidler. I tillegg kommer gleden med å spise noe du selv har dyrket!

Hva vi spiser, bestemmer hva som blir dyrket og produsert

Matsoner

De fleste bor i by, og derfor vil de færreste av oss bli fullt ut selvberget. Men når vi bestemmer hvor vi skaffer resten av maten fra, kan vi bruke et av verktøyene vi har i permakultur, nemlig inndelingen i soner. Sone en er nærmest og mest besøkt, sone fem er lengst borte og den vi besøker sjeldnest. For mat kan dette se slik ut:

Sone 1: Dyrk egen mat

Alle kan dyrke noe, enten det er urter, ertespirer og salat i vinduskarmen, en hage på balkongen, eller en tradisjonell bær og grønnsakshage. En annen kilde til egen mat er sanking og høsting i naturen. Allemannsretten gir alle muligheten til plukke bær, sopp og sanke ville vekster i naturen. Noen kan fiske i sjø og fjellvann og noen kan ha tilgang til viltkjøtt.

Sone 2: Dyrk sammen med andre Har du begrenset med muligheter til å dyrke mat der du bor, er andelslandbruk en fin måte å dyrke mat i felleskap med andre. Hager i borettslag og dyrkning på andre fellesareal er andre muligheter.

Sone 3: Kjøp direkte fra bonden

Ved å kjøpe direkte fra bonden støtter du lokal matproduksjon. Lokal matproduksjon er viktig for matberedskap og selvforsyningsgraden i et lokalsamfunn. Bruk REKO ringer, Bondens marked og gårdsbutikker.

Sone 4: Lokalmatbutikker og andre spesialbutikker

Det er kanskje ikke alt vi kan skaffe via lokale produsenter, da er neste sone butikker som tilbyr produkter fra småskalaprodusenter.

Sone 5: Dagligvarebutikker

Noen produkter må vi kjøpe på dagligvarebutikker. Handle hos din lokale kjøpmann og velg økologiske, miljøvennlige produkter, gjerne med merke for rettferdig handel.

Start der du er, bruk det du har, gjør det du kan!* Bor du slik til at du ikke har mulighet til å dyrke så mye selv, kan du fortsatt være med på å støtte et mer fremtidsrettet landbruk,

Tips

• Finn oppskrifter med restemat på nett

• Ta vare på sesongens avling: Safte, sylte, fermentere, tørke, salte, røyke, fryse

• Bak brød med gamle kornsorter

• Utforsk nye matoppskrifter: renmat.no

• Ta med matpakke når du er på farten

• Sett pris på maten, dekk et hyggelig bord, spis sammen

ved å skaffe det meste av maten fra sone 2 til sone 4. Kombiner helgeturen med å plukke bær og sanke sopp og ville vekster, og du får både matauk, mosjon og gleden av å være i naturen.

Hvordan har det gått med gården? Jeg og min mann har tatt over gården etter min far. Landbruket har vært nedlagt siden tidlig på 90 tallet, og min handlevogn inneholder matvarer verken besteforeldrene mine eller den lokale kjøpmannen kjente til på den tiden da han pakket matbestillingene i pappesker og sendte til oss med ferja.

Men målet mitt er nå å bli mest mulig regionalt selvforsynt. Permakultur gir inspirasjonen, verktøyene og prinsippene for å iverksette.

* Kilde til idéen om matsoner: boken «Permakultur! Framtiden i din trädgård» av Ylva, Johan og Siri Arvidsson - side 186.

Allemannsretten

Allemannsretten gir oss rettigheter til å ferdes i og bruke utmarka. Når vi bruker allemannsretten har vi alle et ansvar for at vi handler innenfor tålegrensene til naturen og lokal befolkningen, og du skal ferdes hensynsfullt og varsomt. Plukking og sanking er regulert i Friluftslovens §5. Skal du høste noe på innmark må du ha tillatelse fra grunneier, uansett hvem grunneier er.

Les om allemannsretten på miljødirektoratets sider: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/friluftsliv/ friluftsliv-og-allemannsretten/ofte-stilte-sporsmal-om-alle mannsretten/

Permakulturelle soner

I permakultur deler vi inn eiendommen i soner ut i fra hvor ofte du besøker den enkelte sonen. Vi plasserer funksjoner og elementer med tanke på hvor mye tilsyn og arbeid de behøver. Et av formålene med soneinndelingen er å spare energi, med kortere avstander til dit du skal gå ofte. Innenfor og mellom sonene plasseres skaper vi gode koblinger for å øke avlingen og resultatet samt å redusere ressursinput, ubrukte ressurser og behovet for vedlikehold. Valg av plassering vil også gjøre hver funksjon/element og sonen som helhet mer robust med tanke på sol, vann, klima, vind eller andre påvirkninger utenfra.

I tillegg har vi sone 0 som er der du bor og sone 00 som er deg selv.

Eksempel på inndeling i soner for en eiendom:

Sone 0: Huset

Sone 1: Kjøkkenhagen med grønnsaker og urter

Sone 2: Skoghage, kjøkkenhage/potetåker vintergrønnsaker, høns

Sone 3: Landbruksområder, bier, soppdyrking, frukthage

Sone 4: Utmarksbeite, skogbruksland, høsteområder for sanking, ville bær, sopp, vilt, fiske.

Sone 5: Uberørt natur

søker

SKRIBENTER OG FOTOGRAFER

Er du glad i å skrive eller fange øyeblikk med kameraet? Vil du formidle permakulturelle løsninger?

Vil du bidra med innhold til Perma?

Vi vil gjerne høre fra deg som vil være med og fortelle historier om hele spekteret tankegangen kan brukes på. Vil du bidra til at flere får vite mer om etikken, prinsippene eller en Petter smart løsning?

Har du et velfungerende designeksempel?

En matoppskrift med flerårige grønnsaker?

Et bilde fra ditt absolutte favorittsted i naturen?

Tips til god gruppedynamikk?

Erfaring med permagrønnsakene som kan mette?

Vet du om en permakulturist du vil intervjue?

Et kommende LAND prosjekt?

Et dikt som dirrer i sjelen din?

Har du knipset vakre naturbilder?

En meningsfull morgenpraksis?

Skriver du diplomoppgave?

Vil du rapportere fra en festival?

Invitere til kurs?

Mulighetene er så mange, og vi gleder oss til å høre fra deg! Send oss en epost til redaksjonen@permakultur.no, og fortell litt om deg selv og hva du har lyst til å bidra med! Vi kan hjelpe med redigering og tilpasning, det aller viktigste er historien du vil fortelle. Vi gleder oss til å høre hva du har på hjertet!

ULIKE TYPER AVLING: Oppnå avling lyder ett av permakultur prinsippene. Avling kan være så mangt. En form for avling kan være den rent fysiske avlingen av frukt, bær og grønnsaker vi får i hagene våre. En annen form for avling, som kanskje er vel så viktig, kan være avlingen i form av nye permakulturister. erfarer at begge deler skjer i hennes villahage, hvor hun stadig opplever at forbipasserende og besøkende blir inspirert.

MATSKOG I BYEN: Selv i en villahage kan det plantes en matskog full av nytteplanter. Marthe har blant annet 18 frukttrær og er tilnærmet selvforsyn på grønnsaker og frukt.

SAMTALESTARTER: Marthe har plantet «tre søstre» i innkjørselen til huset. Denne samplantingen av bønner, mais og squash/ gresskar inviterer til mange spennende samtaler med forbipasserende.

#villahage

AVLINGER I EN VILLAHAGE

Det er en helt vanlig lørdagsmorgen i juli. Min fire år gamle datter og jeg har nettopp sluppet ut hønene, og hentet åtte egg. Vi stopper innom sukkerertene, og fyller kurven med noen små belger som på magisk vis har dukket opp i løpet av natten.

TEKST: MARTHE SVENDSEN AUNE

Hun vil ha bringebær også, så vi setter kursen mot den lille skoghagen på den andre siden av huset. Skjønt, så liten er den heller ikke. Vi har 18 frukttrær, og et utall bærbusker. Vi stopper opp og plukker noen løvetannblader til kaninene våre. De skulle egentlig være kjøttkaniner, men ingen av oss har hjerte til å slakte dem. De er likevel nyttige, gir oss jo god gjødsel. Og gjødsel må tomatplantene i geodomedrivhuset ha.

Skoghage-bilde

Man skulle kanskje tro at vi bor på et småbruk på landet, men det gjør vi ikke. Vi har en ganske alminnelig villahage, som er omtrent ett mål stor. På denne tomten er vi mer eller mindre selvberget på frukt, bær, egg og grønnsaker.

På vei inn igjen stopper det noen tilfeldig forbipasserende i gata. De blir stående, noe forbløffet, for å studere hønene våre. «Visste ikke at man kunne ha høner her i tettbygget strøk», utbryter en av dem. Jeg forklarer at joda, det kan man. Og så har vi plutselig en samtale i gang. De spør, jeg forteller. Jeg forteller om at målet mitt for hagen er at den skal være et eget lite kretsløp. At hønene og kaninene lager kompost, som jeg igjen bruker til å dyrke grønnsaker. Jeg forteller om hvordan jeg, ved hjelp av å tenke tredimensjonalt, har plass til å dyrke mye på liten plass.

Jeg forteller om permakultur, om etikken vår. Om hvordan omsorg for jorden, omsorg for menneskene og omsorg for fremtiden kan manifestere seg gjennom å ta vare på en liten hageflekk.

Slike samtaler finner sted ganske ofte. Noen ganger med tilfeldig passerende. Andre ganger har jeg besøk av skoleklasser. Det er gangavstand til flere skoler, og jeg har hatt besøk av barneskole klasser og klasser på videregående skole. Tilbakemeldingene jeg får går veldig ofte på hvor imponerte de er over alt man kan få plass til i en villahage.

44 prosent av alle nordmenn bor i Villa. Hvis alle disse villaboer ne kunne ha gjort hagene sine litt «villere», dyrket litt mer mat og hatt litt færre tujahekker ville det ha vært positivt for så vel biodiversitet som landets selvforsyning av mat. For ikke å snakke om innvirkningen det kunne hatt på den psykiske helsen til mange nordmenn. Det har de siste årene kommet mye forskning som viser hvor viktig natur er for oss. Hvis flere bidrar til å skape mer natur der vi bor, vil det kanskje kunne gjøre den generelle psykiske helsen i befolkningen litt bedre?

Silje Helen Røen Gumus

Permakultur er starten på en naturlig reise.

Et hjem og rom for nytt liv.

med mat og ly.

Du kan lage ditt eget lille økosystem

den gir avling til familien.

Din hage er et paradis for biller og bier,

gir alle et hjem og er starten på hvert eneste levende vesen.

permakultur prinsipper. Foto: Jennifer McConachie

(PDC) i 2020, og arbeider nå med sin diplom oppgave med temaet soppog

ved Nord universitet Steinkjer. Silje gjennomførte designkurs i permakultur

Silje Helen Røen Gumus er utdannet i naturforvaltning

Permakulturen mater oss som en kjær mor,

ved å bli en del av og ha tro på naturen.

Samtidig er den moderne, og lar oss redde oss selv

Hånd i hånd med naturen. Urbefolkningen praktiserte permakultur lenge før oss.

Permakultur handler om tro på fremtiden.

Aldri har naturen sviktet oss.

og får avlinger i gave.

Med permakultur helbreder vi jorden,

gir ubegrensede muligheter.

Naturlige råvarer, resirkulering og gjenbruk

Livets sirkel byr på ressurser.

Som følger oss til livets ende.

En herre av overlevelse

evolusjon og overlevelse.

Naturen er bygget på prinsipper om

Permakultur lærer av naturen.

en raffinert og polert perfeksjon.

Naturen består av ustoppelige hendelser,

som leder oss til naturens urgamle rytme.

Et håp og en rød tråd til menneskets hjerte,

Permakultur er en mektig påminnelse,

Vår permakultur

DIKTEREN SOM ÅPNER SANSENE

BØRLI ENGASJERER HELE MENNESKET

TEKST: JAN BANG

Skogsveien over til Børliplassen fra Bjørknessjøen tar kanskje en time å gå. Skogen består stort sett av gran, men her og der hvit lys av en bjørk, og av og til en gjeng med rødbrune furustammer. Det minner meg om eventyret hvor Askeladden finner et skrin med noe rart i!

I BØRLIS SKOG: Jan Bang besøkte Børliplassen, hvor Hans Børli vokste opp og bodde. Foto: Ruth Wilson

For meg var Hans Børlis samlede dikt et skrin med noe rart i. Jeg vokste ikke opp i Norge og kjente ikke til ham før vi kom til Norge for 20 år siden. De beskrivelsene av skogen han dikter var for meg en åpenbaring:

Skogens levende stillhet, skapt av smålåten lyd. En gave av aftenrøde på Jorden, et lys å leve for i ømhet og skogstjerner. Tankene risler svalt gjennom deg som sommerstrømmen under ei forlatt bekkekvenn i skogen.

Fra «Stillhet»

Når vi lærer fra naturen eller planlegger tiltak der, er det viktig at hele mennesket er med. Ikke bare den saklige delen, hvor vi måler og veier, finner fakta og designer rasjonelt. Flere deler av oss må også være til stede, som våre følelser og ønsker. Noen sa til meg engang at planter ikke kan fordra mennesker, spesielt ikke botanikere. De spør og graver etter fakta: Hva er det latinske navnet? Hvor stor er den, hvilken farge har den?

Hvordan blir vi egentlig kjent med naturen når vi gransker det målbare slik?

Hva skaper vennskap?

Hvordan blir vi kjent med en person? Er det første vi spør om lengde på strømpelesten, fødselsdato og vekt iført bare undertøy? Hva er det egentlig som skaper vennskap? For min del vil jeg vite hva du er opptatt av, hva du føler, hva som er viktig for deg. Jeg prøver å finne koblinger mellom oss; Oi, var du også på Glastonburyfestivalen i 1970?

Hans Børli åpner en verden for oss hvor vi gjerne kan måle så mye vi vil, men vi åpner oss også for følelser, assosiasjoner og kreativitet. Hele mennesket er engasjert. Les hvordan han opplever en helt vanlig sti i skogen:

Du rusler gjennom skogen, med sol på hendene dine som varmen av blyge kjærtegn. Da trår du på en kongle på stien, kjenner det myke trykket av den gjennom sålen på skoen din.

En liten hendelse, så liten at den nesten er ingenting. Men vær hos den med hele ditt menneske. For det hender deg på Jorden dette. Du lever. Lever.

Fra «Du lever»

På samme tid som han var opptatt av skjønnheten og inntrykket, kjente han de harde arbeidsøkter som skogsarbeidere fullførte under og etter siste verdenskrig. Han jobbet med sag og øks i all slags vær:

Så mange gråkalde dager. Dager med kroket rygg og neglesprett, tærne krummet inne i gummistøvlene.

Fra «En av de grå dagene»

Det var ofte lange dager, og mange av dem: Jeg står ved en lunneplass i vegkanten. Barker tømmer. Hver dag. Hver jævla dag.

Fra «Negerhender»

SANSELIG: Hans Børlis diktning kan åpne sansene for alle opplevelsene naturen byr på. Her utsikt over innsjøen Store Børen, som på folkemunne ofte kalles Børlivannet.

Foto: Jan Bang

Setter stemning og engasjerer

Permakulturdesign tar utgangspunkt i fakta om økologien du designer i. Men i tillegg vil vi ha med designerens opplevelse av stedet. Og hele deg, engasjert på alle måter. Både dine rasjonelle tanker og et utvidet perspektiv med følelser, drømmer og fabuleringer.

For meg som underviser grunnkurset flere ganger hvert år, er Børlis dikt blitt til designverktøy. Jeg bruker dikt i undervisningen for å engasjere hele mennesket. Sette en stemning for dagen. Ikke bare helhetlig design, men også helt menneskelig design. Følgende dikt bruker jeg ofte for å få en fin morgenstemning. En stemning som deltagerne kan bevare i hjertet gjennom dagen.

Rådyret

Denne dagen vil jeg bevare i hjertet som en ting av kostbarhet.

Jeg møtte et dyr på stien i dagningens første time. Et rådyr så levende vakkert, så skinnende ungt som hadde det hoppet ned fra den lave morgenstjerna i øst.

Dette møtet gjorde hele dagen edel. En skjør villdyr-ynde la et lys av åpenbaring over mitt grove dagsverk. Hendene ante den uforløste sangen i alle ting. Jeg følte meg på underlig vis fylt av ansvar. Fordi skjønnheten hadde sett på meg med de mildeste øyne i skogen.

På besøk i Børlis skog Tilbake til Børliplassen. Vi tilbragte ett par gode timer der Hans Børli vokste opp og bodde. Pent stelt, og de har festival hvert år. Vi så over vannet som han så, gikk på stier han må ha gått på.

Se – skogsjøen ligger og skinner rødt av sunkne solefalls-riker.

Og blankt som en ting av gammelt sølv er skriket som lommen skriker.

Fra «Junikveld»

Vi gikk tilbake til bilen på skogsveier og smale stier. Skogen bugnet av liv, Jeg la merke til hver kongle på bakken, på trestammenes farger, på sollyset som dryppet ned på bakken. Så mye å se, lukte, oppleve og føle! Jeg takket Hans Børli for at han åpnet mine sanser for nye opplevelser.

Jeg anbefaler sterkt boken: Hans Børli – Samlede dikt. Aschehoug. 1995. Kos dere!

#tilstedeværelse

Det er det første minnet jeg har fra naturen, og jeg husker det godt. Jeg var fire år og kjente meg i ett med løvetennene, gresset, blomstene, fuglene, brisen – med alt.

FOR BARNETS SANSELIG

TEKST: MERETHE J. LYNGHAUG

SANSEOPPLEVELSE: Å se, føle, lukte og smake er en del av å bli kjent med naturen. Når barn blir kjent med naturen gjennom sansene, vil kjærligheten til naturen styrkes. Foto: AdobeStock

Naturen har vært min ledestjerne så lenge jeg kan huske. Ledestjerne i form av å vise meg vei.

Som oftest vet jeg hvor jeg skal, og det kan også være det er godt skiltet slangs veien. Andre ganger kan veien være mer utydelig og dårlig skiltet, til og med borte. Det er ikke sikkert det er den brede veien som er mest behagelig å gå på. Personlig foretrekker jeg myke skogstier, gjerne de som er litt fuktige av gårdagens regn, for da er de så myke å gå på. Så lenge jeg vet retningen, liker jeg å ikke vite eksakt hvor jeg skal gå for å komme frem. Det gjør opplevelsen morsommere og jeg føler mer tilstedeværelse underveis.

I mormors hage

Den første naturopplevelsen jeg kan huske, skjedde da jeg var omtrent fire år gammel. Jeg er ute i hagen i Åsgårdstrand og har satt meg ned i gresset. Jeg er alene med naturen, og sannsynligvis mormor har gitt meg en skål med vann. Det høye gresset kiler meg på lårene. Gresset lukter godt. Det er sommer og varmt, med en liten bris som kjærtegner håret mitt. Jeg lukter sommer blomster og hører fuglene synge. Flere løvetannblomster ligger gule rundt meg i det grønne gresset. Stilkene er delt i to og de flyter i vannskålen foran meg. De krøller og bukter seg i vannet og danser på en måte rundt hverandre. Jeg tar dem opp og kjenner hvor glatte og myke de er mellom fingrene. Jeg er sammen med løvetennene – vannet – gresset – fuglene –blomstene – den lette brisen – og altet – og kjenner enorm ro og befrielse.

Eget laug for barn

Å lande i tiden

Tilstedeværelse og tid er for meg to gode følgesvenner. Jeg trenger tid til å være til stede. Når jeg går på tur i naturen liker jeg å ha god tid, for da kan jeg dvele og «lande» i naturen. Ifølge min gode venn og coach Maria finnes det to hovedgrupper «tids mennesker». De som er samstemt med klokka og gjerne er tidlig ute, og de som vender seg mer «innover» og blir ett med det de gjør. Jeg tenker vi beveger oss inn og ut av disse tidssfærene hele tiden. Når jeg er i naturen søker jeg til den delen i meg som kan være tilstede, som gir meg tid og rom til å oppleve alt det vakre rundt meg.

Vi har nylig dannet et laug i permakultur foreningen: «Barn i permakultur» (Bip), som har som formål å være til støtte og inspirasjon for alle som ønsker å lære barn om permakultur. Denne teksten, som omhandler et kjærlig møte med naturen, ligger på en måte til grunn for mitt engasjement for å lære barn om permakultur. Jeg tenker at når barn blir kjent med naturen ved hjelp av sansene, vil kjærligheten til naturen styrkes. Det vil videre kunne danne et grunnlag for å leve bærekraftige liv – til glede for alle.

TIL STEDE: Viljar (4) oppslukt av rips. Foto: Elin Enger

Naturen har vært min ledestjerne så lenge jeg kan huske.

#nytt laug

Barn i permakultur

Hvem er vi?

Vi er et eget permakulturlaug med fokus på barn og unge. BiP er tilknyttet Norsk permakulturforening.

Hva er vi?

Formålet til BiP-lauget er å være til gjensidig støtte og inspirasjon for alle som ønsker å formidle permakultur til barn, eller er interessert i temaet.

Hvorfor BiP?

Vi brenner for at generasjonene skal komme sammen og dele sanseopplevelser, og kunnskap om permakultur, og det å leve bærekraftige liv.

Hvordan gjør vi det?

Vi ønsker å skape en samhandlingskultur gjennom å dele design, kunnskap og erfaring om permakultur, tilrettelagt for barn og unge.

Hvor møtes vi?

Vi møtes månedlig på Zoom hvor vi utveksler idéer og planer. Vi arrangerer en årlig BiP-aktivitetsdag og treffes lokalt/regionalt.

Lyst til å bli med?

Ta kontakt på mail: barn@permakultur.no

glimt fra foreningen

HAGEVANDRING I HELENS OASE

DELTAGERERFARINGER FRA ÅRETS PERMAKULTURDESIGNKURS (PDC)

«Kurset forandret livet mitt, og gjorde meg mer autentisk. Det handler om mer enn å jobbe med planter og hagen! Det handler om å vokse sammen med andre mennesker som ønsker å gjøre jorden til et bedre sted å leve. Lærerne Jan og Jen er et drømmelag! Jeg er så takknemlig for at jeg bestemte for for å ta kurset, og jeg gleder meg til å kunne sette permakulturprinsippene ut i praksis. Jeg gleder meg over å være en del av permakulturgjengen! Ringvirkningene vi kan skape når vi bringer permakultur ut i verden! Når vi virkelig blir forand ringen vi ønsker å se i verden.»

Vidar Faksdal

«Det har vært en fantastisk reise, masse kunnskapsrike elever og ikke minst lærere som er utrolig inspirerende. Jeg har lært mye om permakultur, men ikke minst om meg selv.»

Thomas Hellman

«Den beste sommerleiren for voksne! Det var så fint å være sammen med andre som også er interesserte i å finne løsninger på klimautfordringene.»

Kieran James Alfonso-Moore

«Jeg har gjort mye i livet, og dette kurset var noe av det beste jeg har gjort. Atmosfæren fasilitatorene skapte og permakulturprinsippene styrket meg. Jeg ble mer kjent med meg selv og kjernen i hva jeg lengter etter.»

Justyna Anna Szczecinska

I august inviterte Helen Fredholm medlemmer i Norsk permakulturforening til gratis vandring i sin blomsterhage på Skreia på Toten. Helen har skapt en frodig, regenerativ hage i romantisk stil, med hyggelig kafé, plantesalg og hagebutikk. Helene fortalte de fremmøtte hvordan hun utvikler hagen på lag med naturen, for eksempel ved å la visne plantedeler nære meitemarkene i jorda.

– Næringsregnskapet i hagen går i minus hvis du kjører bort såkalt hageavfall, mener Fredholm.

DU LAGE FESTIVAL I 2023?

Norsk permakulturforening skal arrangere Nordisk permakulturfestival i 2023. Vil du være med å organisere? Liker du å lage fest og å bygge nettverk? Kan du tenke deg å holde workshops? Er du musikkinteressert eller kan du bidra med andre kulturelle innslag? Dette er en perfekt anledning til å engasjere deg i permakultur i et skapende nordisk nettverk!

Kanskje du har et ideelt festivalsted, med fasiliteter for camping?

Ta kontakt med post@permakultur.no for mer informasjon og samskaping.

bokomtaler

HUMUSPHERE

Herwig Pommeresche

Utgitt av Acres USA, Greeley, Colorado, 2019

Herwig er godt kjent for oss som har vært engasjert i Permakultur i Norge en stund. Han var en av de som stiftet Norsk permakulturforening i 1988, og var en aktiv perma kulturist i mange år før han pensjonerte seg. For flere år siden fikk jeg tak i«Humussfæren under press» som han ga ut selv i 2008. Budskapet sto på første side: «Plantene ernærer seg naturlig av levende protoplasmaer, ikke av døde saltioner.» Det er en godt dokumentert beretning om hvordan den «døde» kjemivitenskapen overtok og erstattet den «levende» biologien for å forklare og forstå hvordan planter vokser. Fra det som skjer med kjemisk industrielt jordbruk, vet vi godt at dette reduksjonistiske synet har hatt katastrofale virkninger på økologien på planeten.

Pommeresche tar oss inn til jordens verden, der milliarder av bittesmå skapninger forvandler levende materie til det jordsmonnet som gir næring for planter. Det lever vi av, det dyrker vi i, og det er jorda vi må regenerere etter så mange generasjoner med misbruk. Boken inneholder rikelig med gode, praktiske eksempler på hva vi kan gjøre, for eksempel «klorofyllvann» som er lett å lage. Ta en håndfull med grønne blader og gress, kjør det gjennom en blender med en liter vann, sil det og vann plantene. Som både vitenskapsmann, forsker og praktisk utøver – var Pommeresche en virkelig permakulturist. Jeg anbefaler boken på det varmeste!

Sommerboka mi i år har vært ei utrolig, underholdende, spennende og vakker bok. Forfatteren tar oss med til mennesker som lever for gårdene sine og prosjektene sine, og bryr seg om norsk natur og norsk matproduksjon. Gjennom seksten kapitler får vi møte mennesker som setter teori ut i praksis og som tør gjøre ting annerledes. De ønsker å endre den negative spiralen i vår matproduksjon, og være med på å løse klimakrisa. Det er flott å lese om folk som tør tale ’Roma midt i mot’ og som vet at landbruk og matproduksjon er politikk. Begreper som permakultur og karbonfangst presenteres gjennom praktiske eksempler. Vi tas med til ’marknadshage’ og ’andelslandbruk’ og ser at det er noe annet enn våre tidligere parsellhager og kolonihager. Vi får lære om «regenerativt jordbruk», og jeg forstår at det vekselbruket bestefaren min praktiserte på småbruket sitt på 1950-tallet hadde mye for seg, selv om han nok ville hatt problemer med å parkere plogen. Jeg var barn på 1950-tallet og har vel lett for å romantisere det gamle gårdsbruket der dyra på gården nærmest var familiemedlemmer. Denne boka har gitt meg troen på at det fortsatt er kvaliteter fra tidligere tider som vi må ta vare på, samtidig som vi er nødt til å ofre mange gamle ’sannheter’. Kjøp denne boka! Legg den ikke under juletreet men les den nå, så vil du få inspirasjon både i din kortsiktige og langsiktige planlegging.

GLADE DYR OG LEVANDE JORD KORLEIS BØNDENE KAN BIDRA TIL KLIMALØYSINGA Marit Bendz

Utgitt av Skald, 2022

Omtalt av Jan Bang

Omtalt av Dagfinn Larsen

#utnyttoverskuddet

KUNSTEN OG GLEDEN

Jeg er så heldig å ha fått være andelshaver på Øverland Andelslandbruk helt siden oppstart i 2006. Her har vi gjennom årene dyrket et stort spekter av grønnsaker og det har vært interessant i følge med hvordan avlingen for de ulike vekstene har variert fra år til år. Vi dyrker økologisk/biodynamisk og nå også regenerativt grønnsaker til mer enn 500 personer og har ikke alltid klarer å holde tritt med det som burde gjøres. Mange faktorer spiller inn temperatur, vanning, luking, insekts angrep, månefaser mm. Hvert år har det vært noen grønnsaker som det virkelig har bugnet av mens andre har det blitt lite av. Vi har hatt år med masse løk, bønner, rødbet, gulrot, agurk, pastinakk for å nevne noen.

Har man mengder av noe så syns jeg det er veldig gøy å eksperimentere. Bruke dette til flest mulige retter. Erstatte ingredienser og lage egne komposisjoner av det man har. Lage en flere retters middag der alle rettene og all drikke inneholder det man har mye av. Gøy å invitere til en 10 retters bønne middag eller samle venner til å lage sammen en flere retters agurkmiddag.

I fjor hadde vi mengder med agurk så det var bare å sette agurkfantasien i sving. Finne squashkakeoppskrifter og bytte ut squashen med agurk. Ovnsbake agurk sammen med andre grønnsaker. Bruke agurk i wok, servere agurksuppe i en uthulet agurk, lage agurksaft og agurkknekkebrød mm.

Gode avlinger gir mye glede Det er fint om man får høstet inn alt mens vekstene er på sitt beste. Men for noen vekster er det ikke så farlig om det går litt for langt. For å nevne noen. Ruccola kan godt klippes ned og de kommer på nytt. Når bladenes tid er over kan man spise blom stene, som også smaker ruccola. Når reddiken har gått i stokk, kommer det først smakfulle reddik blomster og så kommer

Å TILPASSE SINE MÅLTIDER ETTER DE INGREDIENSENE MAN HAR KLART Å DYRKE FREM

TEKST OG FOTO: RITA AMUNDSEN

Agurksaft:

Riv agurken smått i kjøkkenmaskin eller med rivjern og press av saften til en herlig forfriskende agurksaft. Dette kan krydres med ulike krydder (herlig med anis, isop, lavendel eller mynte).

Du kan tilsette litt søtning eller salt, men det er friskt og godt helt som den er. Her kan man fint bruke overmodne agurker.

Agurksaften kan også legges til melkesyregjæring. Har du et melkesyregjæret produkt så bruk litt av dette som startkultur og la det boble på kjøkkenbenken et par dager før du legger drikken kalt. Har du ikke startkultur så går det helt sikkert bra uten også. Prøv deg frem, dette er naturlige prosesser og resultatet er uansett helt trygt å drikke.

Agurkknekkebrød:

Restene fra agurksaft produksjonen blandes med litt salt og linfrø + solsikkefrø som du har bløtlagt over natten. Spre dette utover en plate og tørk i dehydrator/ovn til agurk knekkebrød. Smaker nydelig med en skive ost på toppen. Legger man i rå løk og hvitløk + krydder i røren, blir det masse mer smak i knekkebrødene og de er herlige som små snacks.

Tilsvarende drikker og knekkebrød kan gjøres av mange andre grønnsaker, prøv deg frem.

frøene som jeg faktisk syns er enda bedre enn selve reddiken. Brokkoli skyter nye skudd lenge etter at den store kronen er høstet, men går de i blomst og frø kan man høste frøene og spire disse.

Men avlingen kan være så mye mer. Vi har lært oss å spise en del av en planten mens andre spiselige deler av den samme planten gjerne blir ubrukt. Det at en del er spiselig betyr ikke automatisk at hele planten kan spises, så her må man skaffe seg kunnskap. For eksempel er potetris og tomatblader giftige.

Her kommer noen eksempler på spiselige deler man kan høste hos noen av våre vanlige grønnsaker.

Kepaløk stilker er herlig mat, kan brukes akkurat som vårløk eller pipeløk. Samme gjelder for hvitløk stilker når planten er ung.

Bladverket av mange av de vanlige rot grønsakene som gulrot, rødbete, andre beter, nepe, kålrot og reddik kan godt spises så lenge de ser friske og fine ut. Det samme gjelder stilkene og bladene av agurk, squash og gresskar. Kan brukes rå i salater, varmebehandlet som bladgrønnsaker, tørkes til chips, brukes i pesto mm.

Når bondebønnen har vokst til ønsket høyde kan man høste toppskuddene og bruke disse som en grønnsak. Det samme gjelder for toppen av rosenkål planten.

Flere tips og råd Drueblader brukes tradisjonelt i greske rulader, men det går fint an å lage rulader med andre store blader som agurk, squash og gresskar blader. En brasiliansk dame lærte meg at friterte purrerøtter er en delikatesse.

Et sted leste jeg at mangoldrøtter var godt, prøvde, men det syns jeg ikke ble vellykket. Slik kan man bare prøve seg frem. Syns dette temaet veldig spennende og jeg har fått mange overraskende gode matopplevelser med bruk av disse «bonus delene», og jeg tenker at vi har enda masse mer å lære her. Den potensielle avlingen kan være så veldig mye mer enn hva vi er vant til. Håper vi i fremtiden kan inspirere hverandre til å tenke nytt i matveien, gjennom å maksimalt utnytte det vi har brukt energi på å få dyrket frem.

Ønsker dere alle spennende nye og annerledes matopplevelser Matsprellende hilsen fra Rita, solskinnet.no

Herwig Pommeresche

Det var med sorg vi hørte at en av våre første Permakulturdiplomholdere, Herwig Pommeresche, er død. Herwig var en glødende engasjert person, og spesielt glødet han for det han kalte «Humussfæren» – den levende jorda. Opprinnelig arkitekt, hadde han tegnet sitt eget hjem på Brusand som et strålende eksempel på steds og klimatilpasset arkitektur. Rundt dette hjemmet satte han i gang med fantastiske dyrkingsprosjekter hvor han målte og veide all innsats og avling, for å bevise at økologisk dyrking var vel så produktiv som konvensjonell, i tillegg til alle de andre fordelene. Boken hans «Humussfæren» er et vell av saklig informasjon, og anbefales på det sterkeste (se omtale på side 25). Han var tidlig ute med å påpeke viktigheten av alt mikrolivet i jorda, og å demonstrere det i praksis.

Jeg husker at Herwig fortalte en historie om kornproduksjon i Tyskland. Her hadde noen dyrket korn på den opprinnelige måten, hvor et korn settes i jorda, kornaksen hyppes, og etter hvert blir til en busk av korn (derav det engelske a bushel of corn). Herwig hadde med et stort tørket eksemplar av en slik busk som alle fikk se. Denne bonden hadde så invitert en konvensjonell professor i korndyrking, som hadde vært med inn i korn «busk» åkeren. Vedkommende gikk rundt, ristet på hodet, kom ut og sa at han trodde ikke på det! Et godt bilde på hvor vanskelig det er å endre inngrodde holdninger.

Herwig var herlig, alltid i sin snekkerbukse i cordfløyel. Han elsket kanskje aller mest våre venner meitemarkene, som gjør slik en fantastisk, men usynlig jobb for oss. Nå tenker jeg at Herwig er godt tatt vare på blant sine gode venner. For oss er det et stort savn, takk for alt han gav.

Frederica Miller og Marianne Leisner

FØRSTE KURS: Det første permakulturkurset i Norge med Max Lindegger 1988, Herwig bakerst nr 2 fra høyre.

#kreativitet

KJØKKENHAGENS MANGE AVLINGER

TEKST: JAN BANG

Kjøkkenhagen gir oss mye. For det første får vi planter vi kan spise, bruke som krydder og medisiner, pynte våre hus med, eller gi bort som gaver.

Men det er SÅ mye mer vi får ut av hagen vår.

Vi får kontakt med naturen, noe som kan roe indre kaos. Det er terapi bare å være der, omringet av frodige planter. Vi gjør fysisk arbeid, noe som er bra for kroppen. Særlig for oss som jobber digitalt, er det viktig å balansere dagen mellom å taste ved en skjerm, og å være utenfor nettet med fingrene i jorden. Vi får en fysisk og psykisk avling.

Hjemme hos meg er hagen vår ved bygdeveien, og det gir oss anledning til å snakke med forbigående, ukjente som stanser for en prat, og naboer og venner som vi avtaler å treffe senere eller gå en tur sammen. Vi får en sosial avling.

I vårt tilfelle holder vi en dagbok hvor vi skriver ned når vi gjør hva, og sammenligner det med hva som skjedde i fjor, og året før det. Vi sår forskjellige arter og sammenligner hvordan de vokser. Vi noterer oss nedbør og temperaturer, og vi nærer jorden med kompost, hestemøkk og halm. Vi lærer om biologi, jordstruktur, klima og vær. Vi får en kunnskapsavling.

Vi bruker mange forskjellige redskaper, holder dem vedlike, og reparerer dem når de går i stykker. Vi lærer om håndverkstradisjoner.

Vi bytter frø med folk vi kjenner i permakulturkretser, og jeg tar dem med på kurs. Siden det er ulovlig å selge frø når du ikke en registrert som frødyrker, er vi tvunget til å praktisere en alternativ form for økonomi. Og vips får vi en kreativitetsavling.

Avling er så mangt, det gjelder å være åpen for å se og ta i mot mulighetene. For avkast ning må vi skape, vi kan ikke jobbe på tom mage.

Foto: Marthe Svendsen Aune

GRUNNKURS I PERMAKULTUR (PDC)

HJEMMESIDE PERMAKULTUR.NOkurs ANDRE KURS OG MØTER: Skoghage på 1-2-3 (nettkurs)

MER INFO OM KURSENE OPPDATERES FORTLØPENDE PÅ FORENINGENS

Frederica Miller, Helena Von Bothmer, Marianne Leisner

Fire helgekurs (dette kurset er fulltegnet og interesserte kan sette seg på venteliste)

2022, Gartneriet, Bygdø Kongsgård

mai 2023, Kosters Trädgård, Syd-Koster

sept. 2023, Sletta, Nesodden

Kursleder: Jennifer McConachie 17. okt.–28. nov. Kontakt jen@permakultur.no Vanndesign for permakulturister (nettkurs) Kursleder: Peggy Zinke 20. okt. kl. 19.00 Kontakt: info@permakultur.no Storskala permakultur (nett-treff) Med Kjersti Rinde Omsted (Opaker Gård) 26. okt. kl. 18.00 Opaker Gård Kontakt: info@permakultur.no Kretsløpsgrønnsaker og sosial bærekraft (nettkurs) Kursleder: Marianne Leisner 14. nov. kl. 18.00 Kontakt: info@permakultur.no «Økosamfunn i Norge – hvordan få det til?» (nett-treff) Fasilitator: Jan Bang 23. nov. kl. 19.00

Norsk permakulturforening & Norsk økosamfunnforening

Vær vår venn, verv din venn!

REDAKSJONSMØTER FOR PERMA:

Redaksjonsmøte Perma (nettmøte)

16. nov. kl. 18.00 via Zoom

Idemyldring og sparring, åpent for alle som har lyst til å bidra med innhold til Perma. Jobbing med nr 1/2023, som er planlaget utgitt i mars 2023.

Kontakt: redaksjonen@permakultur.no

Redaksjonsmøte Perma (nettmøte)

7. des. kl. 18.00 via Zoom

Idemyldring, sparring og tilbakemelding for bidragsytere, åpent for alle som har lyst til å bidra med innhold til Perma. Jobbing med nr 1/2023, som er planlaget utgitt i mars 2023.

Kontakt: redaksjonen@permakultur.no

Redaksjonsmøte Perma (nettmøte)

11. jan. 2023 kl. 18.00 via Zoom

Sparring og tilbakemelding for de som leverer innhold til vårutgaven av Perma, nr 1/2023.

Kontakt: redaksjonen@permakultur.no

De åpne redaksjonsmøtene er en mulighet for oppfølging i forbindelse med bidrag til Perma. Men det er mulig å bidra selv om du ikke kan være med på møter. Ta kontakt på redaksjonen@permakultur.no for individuell oppfølging.

Vi vet at flere enn våre 1000 medlemmer kan ha glede av å få Perma to ganger i året, få tilgang til kurs og nettverk, og lære om permakultur. Så fortell om Norsk permakulturforening til din naturelskende, løsningsorienterte venn! Få hen til å melde seg inn via permakultur.no

Vi trenger flere medlemmer nå, for å opprett holde vårt viktige arbeid så vi kan vise veg for bærekraftige løsninger!

permakultur.no

Skoghage eller Permakultur Design?

Konsultasjon - Befaring - Planter

Kontakt robin@efferus.no

EDELKASTANJE, VALNØTT, HASSEL, PAWPAW, APRIKOS, FIKEN, FRUKTTRÆR, BÆR, SOPP M.M.