TEMA: SKAP EN AVLING Å DYRKE ET EVENTYR

ÅPEN FOR ENDRINGER: - Design er alltid i utvikling, så dagens løsning kan være feil om et halvt år. Da er det en god hjelp å ta frem permakulturverktøyene for å se på endringene, mener Hedda. Foto: Tina Stafren

#mer tid sammen

Å DYRKE ET EVENTYR

UTVALGT KULTURLANDSKAP: I 2013 utpekte regjeringen Bøensætre til unikt «utvalgt kulturlandskap» for Østforld fylke. Egil og Hedda Kortnes har derfor strenge restriksjoner for hva de kan foreta seg. Her er blant annet slåtteenger med mange rødlistede vekster, hvor det stadig oppdages nye arter og utvikling. I 2019 ble Bøensætre nominert til et av Norges best bevarte kulturlandskap.. Foto: Tina Stafren

ET GODT LIV: Bøensæter har gitt meg stillhet og ro, samtidig som det er folk her mye av tiden. Vi har et godt liv i pakt med naturen og dyra våre, sier Hedda. Foto: Tina Stafren

TEKST: HELENE BØHLER

En sen kveld i 1999 kom Hedda Kortnes hjem fra jobb til en uvanlig ivrig Egil ektemann. - Nå trenger vi en time out! La oss ta med jentene og gjøre noe helt annet, sa Egil. Han hadde sett en annonse for en husmannsplass i Bondebladet, og begynt å drømme om hverdager med mer tid sammen.

Hedda kom fra en over 600 mål stor industriell grønnsaksgård, som hun drev sammen med sine foreldre i Lier. Egil jobbet i Skogforsk på Ås, og sammen hadde de en hektisk hverdag med to små barn. I annonsen Egil bet seg merke i sto det; «Aremark kommune ønsker vertskap til Bøensætre husmannsplass». Plassen fungerte som et museum for å vise husmannskulturen og hvordan man bodde og levde for 100 år siden.

Hedda var egentlig ikke så interessert i noen av delene, hun var ikke sikker på hvor Aremark lå engang, men de la seg for å sove på det.

Og noe må ha skjedd i løpet av natten, for neste morgen la de en slagplan; Søknadsfristen var dagen etter. Siden dette var før epostens tid, bestemte de seg for å besøke gården og kombinere det med å kunne levere søknaden for hånd til Aremark kommune etterpå. På en regntung dag kjørte de langt inn i dype skoger. Og der, der åpnet skogen seg for gården og tunet som lå i en oase av skog omringet av en halvsirkel med sætertjern.

– Jeg ble bergtatt av stillheten, roen og nærheten til naturen. Jeg ville ikke reise derfra. Det ville ikke elghunden Frøken heller, forteller Hedda.

Heldigvis fikk de jobben. To melkekuer, en arbeidshest, noen sauer, høner, griser og kaniner ventet allerede på dem på gården. Hedda hadde aldri melket ei ku før, og læringskurven var bratt i begynnelsen. Men de opplevde noen fantastiske oppstartsår, hvor de viste fram husmannskulturen både til skoleklasser og private grupper.

Påvirket av permakultur

Etter flere år hvor Aremark kommune eide gården, fikk familien mulighet til å kjøpe stedet i 2015. Da flyttet de dit også, og like etter ballet det på seg med permakulturpåvirkning.

Hedda ble introdusert for permakultur på et hageterapikurs, og tok så permakulturdesignkurs selv. I 2016 fikk de både midler og nasjonal anerkjennelse fra Riksantikvaren for formidlingsprosjektet «fra jord til bord» om livets sirkel. Riksantikvaren bidro til å å restaurere kjøkkenet i skolestua, og som egeninnsats bygget Hedda og Egil opp en permakulturhage. I dag har de tre forskjellige visningshager. Den ene er ‘permakulturhagen’ hvor de dyrker ettårige og flerårige grønnsaker uten å pløye. Den andre er en frukt og matskog, og den tredje er en hage med mer industriell drift hvor de pløyer, gjødsler med kumøkk og planter i rader.

I stor grad selvforsynt

I fjor beregnet paret at omtrent fem prosent av det de spiser på Bøensæter er kjøpt på butikken. Resten er enten produsert på gården, kjøpt fra lignende gårder, eller byttet med andre gårder. Høsten har vært full av besøk. En av ukene ble det gjort en oppsummering på antall serverte tallerkener med mat fra gården til besøkende: rundt 400!

Hedda vil gjerne klare seg uten mange produkter utenfra, spesielt når det gjelder mat. – Å kikke ned på tallerkenen sin og vite at maten jeg spiser i dag har jeg produsert selv, er en måte å bli mer robust på, mener Hedda.

Hun opplever at pandemien og dagens krigssituasjon har synliggjort hvor sårbare vi egentlig er i Norge.

– Da kjennes det ekstra viktig å dele permakulturens etikk og bevisstheten om livets sirkel og at alt henger sammen, sier Hedda. Hun liker spesielt godt å få dele kunnskapen med unge mennesker.

Hva ønsker jeg å få ut av dette livet?”

– De som er i starten av voksenlivet, kan begynne å handle på en annen måte enn mindre barn som fremdeles blir styrt av foreldrene. Vi har hatt det utrolig godt i Norge i flere tiår, og ungdommer som har vokst opp i denne overfloden forstår kanskje ikke konsekvensene av det livet de har. Men når vi vet at vi forbruker mer enn tre ganger jorden ressurser, så kan ikke det gå i lengden. Ungdommene skal frigjøre seg og skape sitt eget liv, og spør seg ofte «Hva ønsker jeg å få ut av dette livet». Derfor liker jeg ekstra godt å gi dem permakulturkunnskapen så de får muligheten til å handle, for det trengs virkelig nå, sier Hedda.

Hun avslører at ungdommene som kommer på besøk i utgangspunktet kan være negative fordi gården ligger langt inne i skogen uten mobildekning. I tillegg henger geipen ofte litt når de ser at det nesten ikke er kjøtt på matbordet.

– Men etterpå hender det ofte at de takker og ikke har lyst til å reise hjem, smiler Hedda.

VARIERTE KUNDER: Tre runder av TV-serien ‘Farmen’ har gjort Bøensetre berømt hos TV-tittere. De fleste videregående skoler i Østfold kommer år etter år, høyskole og universitetsstudenter er også innom. Og I august 2023 er nordisk permakulturfestival planlagt arrangert her! Foto: Privat

#diplomprosessHEDDA STUDERTE

TEORI I PRAKSIS

I Heddas nylig godkjente diplomoppgave om Bøensætre husmannsplass, så hun på hvordan husmannskulturen kan få et nytt uttrykk med permakultur.

– Jeg ønsket å praktisere og ikke bare prate om de fine permakulturteoriene. Ved å gjøre teoriene mer jordnære og konkrete kan man få flere folk med seg, mener Hedda.

Derfor analyserte hun hvordan forskjellige permakulturteorier og prinsipper praktiseres på Bøensætre. For eksempel så hun på Holmgrens 12 permakulturprinsipper. Da hun dykket ned i prinsippet om «å bruke og verdsette fornybare ressurser», så hun hvor viktige grisene har vært i enger og på jorder som har vært i ubalanse på Bøensætre. Grisene roter opp og spiser uønskede vekster, gjødsler og spiser overskuddsmaten. Og året etter har man et fantastisk jorde som er klart til matproduksjon, helt uten at man trenger å pløye med store maskiner. Hedda så også på «mangfoldsprinsippet», med beitet myr som eksempel.

– Det er få slike myrer igjen i Norge, men de er nyttige for å binde karbon og har utrolig livsmangfold. Med beitede myrer lager vi samspill mellom mennesker og mikroorganismer, forteller Hedda.

Hun merker at arbeidet med oppgaven har gitt henne et mer helhetlig syn på hvordan alt henger sammen, og kjenner at det påvirker vurderingene og hva paret gjør på gården.

– Prosessen med å skrive oppgaven har også vært en spennende reise for meg personlig. Jeg har vokst på å se helheten i større grad, og fått en dypere forståelse av hvordan alt henger sammen. Det var også godt å få inspirasjon og støtte på veien av min mentor Helena von Bothmer, forteller Hedda.

Andre temaer hun behandlet i diplomoppgaven sin var blant annet: • Å finne tilbake til de gamle håndverksteknikkene som står i fare for å gå i glemmeboka, og å bevare den gamle kunnskapen. • Å utforske kunsten balansere privatliv og å ha mange mennesker rundt seg. Av flere grunner valgte de derfor i fjor å stenge ned den offentlige severdighetsplassen. Nå har de lukkede arrangementer og noen åpne dager til besøk for å ha litt mer kontroll på gjestene, i tillegg til å kunne tilby et bedre tilbud. • De så også på balansen med å jobbe utenfor eller satse alle kortene på Bøensætre.

HISTORISK ANLEDNING: Hedda Kortnes og Ylva Arvidsson er de første to kandidater som i oktober 2022 fikk sine Diplomer i det nyopprettede Norsk Diplomlaug. Oppgavene deres vil etterhvert bli gjort tilgjengelig på nettsiden permakultur.no Frederica Miller (bak f.v.), Ylva Arvidsson (på skjerm), Hedda Kortnes, Julio Perez og Jan Bang. Helena von Bothmer (foran f.v.) og Helene Bøhler. Foto: Privat

Fakta om designkurs og diplom

• PDC (Permaculture Design Certificate) er et 72 timers grunnkurs i permakultur, med et pensum som er internasjonalt anerkjent. • For å undervise et PDC kurs skal man ha diplom i permakultur. • Man kan ta diplom i Norge gjennom Norsk Diplomlaug, og andre anerkjente systemer, for eksempel med ‘Nordisk

Permakultur Akademi’, eller ‘Permaculture Association UK’. • Disse systemene har noen forskjeller, men felles for dem er; kriterium at diplomprosessen tar minimum to år etter fullført PDC; at man har en (eller flere) mentor (er); at diplomoppgaven inneholder design som også er implementert, og at oppgaven godkjennes som fullført av det systemet man følger.

Mer informasjon om diplom og PDC finnes på nettsiden permakultur.no