BØRLI ENGASJERER HELE MENNESKET

I BØRLIS SKOG: Jan Bang besøkte Børliplassen, hvor Hans Børli vokste opp og bodde. Foto: Ruth Wilson

DIKTEREN SOM ÅPNER SANSENE BØRLI ENGASJERER HELE MENNESKET

TEKST: JAN BANG

Skogsveien over til Børliplassen fra Bjørknessjøen tar kanskje en time å gå. Skogen består stort sett av gran, men her og der hvit lys av en bjørk, og av og til en gjeng med rødbrune furustammer. Det minner meg om eventyret hvor Askeladden finner et skrin med noe rart i!

SANSELIG: Hans Børlis diktning kan åpne sansene for alle opplevelsene naturen byr på. Her utsikt over innsjøen Store Børen, som på folkemunne ofte kalles Børlivannet. Foto: Jan Bang

For meg var Hans Børlis samlede dikt et skrin med noe rart i. Jeg vokste ikke opp i Norge og kjente ikke til ham før vi kom til Norge for 20 år siden. De beskrivelsene av skogen han dikter var for meg en åpenbaring:

Skogens levende stillhet, skapt av smålåten lyd. En gave av aftenrøde på Jorden, et lys å leve for i ømhet og skogstjerner. Tankene risler svalt gjennom deg som sommerstrømmen under ei forlatt bekkekvenn i skogen. Fra «Stillhet»

Når vi lærer fra naturen eller planlegger tiltak der, er det viktig at hele mennesket er med. Ikke bare den saklige delen, hvor vi måler og veier, finner fakta og designer rasjonelt. Flere deler av oss må også være til stede, som våre følelser og ønsker.

Noen sa til meg engang at planter ikke kan fordra mennesker, spesielt ikke botanikere. De spør og graver etter fakta: Hva er det latinske navnet? Hvor stor er den, hvilken farge har den?

Hvordan blir vi egentlig kjent med naturen når vi gransker det målbare slik?

Hva skaper vennskap?

Hvordan blir vi kjent med en person? Er det første vi spør om lengde på strømpelesten, fødselsdato og vekt iført bare undertøy? Hva er det egentlig som skaper vennskap? For min del vil jeg vite hva du er opptatt av, hva du føler, hva som er viktig for deg. Jeg prøver å finne koblinger mellom oss; Oi, var du også på Glastonburyfestivalen i 1970?

Hans Børli åpner en verden for oss hvor vi gjerne kan måle så mye vi vil, men vi åpner oss også for følelser, assosiasjoner og kreativitet. Hele mennesket er engasjert. Les hvordan han opplever en helt vanlig sti i skogen:

Du rusler gjennom skogen, med sol på hendene dine som varmen av blyge kjærtegn. Da trår du på en kongle på stien, kjenner det myke trykket av den gjennom sålen på skoen din.

En liten hendelse, så liten at den nesten er ingenting. Men vær hos den med hele ditt menneske. For det hender deg på Jorden dette. Du lever. Lever. Fra «Du lever»

På samme tid som han var opptatt av skjønnheten og inntrykket, kjente han de harde arbeidsøkter som skogsarbeidere fullførte under og etter siste verdenskrig. Han jobbet med sag og øks i all slags vær:

Så mange gråkalde dager. Dager med kroket rygg og neglesprett, tærne krummet inne i gummistøvlene. Fra «En av de grå dagene»

Det var ofte lange dager, og mange av dem:

Jeg står ved en lunneplass i vegkanten. Barker tømmer. Hver dag. Hver jævla dag. Fra «Negerhender»

Setter stemning og engasjerer

Permakulturdesign tar utgangspunkt i fakta om økologien du designer i. Men i tillegg vil vi ha med designerens opplevelse av stedet. Og hele deg, engasjert på alle måter. Både dine rasjonelle tanker og et utvidet perspektiv med følelser, drømmer og fabuleringer.

For meg som underviser grunnkurset flere ganger hvert år, er Børlis dikt blitt til designverktøy. Jeg bruker dikt i undervisningen for å engasjere hele mennesket. Sette en stemning for dagen. Ikke bare helhetlig design, men også helt menneskelig design. Følgende dikt bruker jeg ofte for å få en fin morgenstemning. En stemning som deltagerne kan bevare i hjertet gjennom dagen.

Rådyret Denne dagen vil jeg bevare i hjertet som en ting av kostbarhet.

Jeg møtte et dyr på stien i dagningens første time. Et rådyr så levende vakkert, så skinnende ungt som hadde det hoppet ned fra den lave morgenstjerna i øst.

Dette møtet gjorde hele dagen edel. En skjør villdyr-ynde la et lys av åpenbaring over mitt grove dagsverk. Hendene ante den uforløste sangen i alle ting.

Jeg følte meg på underlig vis fylt av ansvar. Fordi skjønnheten hadde sett på meg med de mildeste øyne i skogen.

På besøk i Børlis skog

Tilbake til Børliplassen. Vi tilbragte ett par gode timer der Hans Børli vokste opp og bodde. Pent stelt, og de har festival hvert år. Vi så over vannet som han så, gikk på stier han må ha gått på.

Se – skogsjøen ligger og skinner rødt av sunkne solefalls-riker. Og blankt som en ting av gammelt sølv er skriket som lommen skriker. Fra «Junikveld»

Vi gikk tilbake til bilen på skogsveier og smale stier. Skogen bugnet av liv, Jeg la merke til hver kongle på bakken, på trestammenes farger, på sollyset som dryppet ned på bakken. Så mye å se, lukte, oppleve og føle! Jeg takket Hans Børli for at han åpnet mine sanser for nye opplevelser.

Jeg anbefaler sterkt boken: Hans Børli – Samlede dikt. Aschehoug. 1995.

Kos dere!