DEN NÆRMESTE MATEN

#lokale ressurser DEN PRAKTISK BRUK AV PERMAKULTURPRINSIPPENE NÆRMESTE MATEN

HESJING I BREKSILLAN: De på bildet ser vi fra venstreJenny Kjelbotn, Trygve Kjelbotn, Nanny Kjelbotn og Torbjørn Kjelbotn. Bildet er tatt av min far Kolbjørn Kjelbotn i 1956.

Da jeg vokste opp på en gård i Namdalen på 70-tallet var den et selvberget familiebruk. Vi bodde tre generasjoner og ni personer på gården.

TEKST: KATHRIN KJELBOTN WRÅLI

Da min far tok over etter bestefar i 1973, hadde gården to kyr, okse, 15 sauer, 10 høner og hest. Inntekten kom fra skogbruket og salg av noen lam og oksekalver. Vi måtte kjøpe noe mat, men det aller meste kom fra gården og hagen. Det ble plukket bær i skogen og fisket i sjø og fjellvann. Kjøtt fra elg og av og til rådyr, ryper og storfugl, var en viktig del av kostholdet.

Vi spiste det vårt eget ressursgrunnlag ga oss. Kontrastene til et vanlig kosthold i dag er store.

Utover 70tallet endret landbruket seg også hos oss, og spesialiseringen endret gården fra selvberget til å bli kjøttprodusent med bare storfe. Mer mat ble kjøpt på butikken, og i takt med fremveksten av matindustri og internasjonal handel, kom også nye matvaner.

Skaff en avling

Hva vi spiser bestemmer hva som blir dyrket og produsert, og hvor langt maten vår transporteres.

Hvor vi skaffer maten fra bestemmer hvem som tjener mest på produktene.

Hva vi spiser og hvor vi skaffer maten fra er viktig for klima, miljø, biologisk mangfold, bevaring av natur, beredskap og selvforsyning. Lokalt og globalt.

Hvor vi skaffer maten vår fra er viktig for å støtte småskalaprodusenter, fremme regenerativt landbruk og bidra til å skape grunnlag for landbruk basert på lokale ressurser. Handel med lokale varer vil også bidra til at det er grunnlag for landbruk og bosetting over hele landet.

FORANDRET: Handlekurven i 2022 er for mange veldig forskjellig fra hvordan den så ut for bare noen tiår siden. Hvor mye av det vi handler kommer fra vårt eget ressursgrunnlag?

Kan vi dyrke noe av maten vår selv og spise maten sesongen byr på, reduserer vi matsvinn, transport, forbruk av fossil energi, kunstgjødsel og sprøytemidler. I tillegg kommer gleden med å spise noe du selv har dyrket!

Matsoner

De fleste bor i by, og derfor vil de færreste av oss bli fullt ut selvberget. Men når vi bestemmer hvor vi skaffer resten av maten fra, kan vi bruke et av verktøyene vi har i permakultur, nemlig inndelingen i soner. Sone en er nærmest og mest besøkt, sone fem er lengst borte og den vi besøker sjeldnest. For mat kan dette se slik ut:

Sone 1: Dyrk egen mat Alle kan dyrke noe, enten det er urter, ertespirer og salat i vinduskarmen, en hage på balkongen, eller en tradisjonell bær og grønnsakshage. En annen kilde til egen mat er sanking og høsting i naturen. Allemannsretten gir alle muligheten til plukke bær, sopp og sanke ville vekster i naturen. Noen kan fiske i sjø og fjellvann og noen kan ha tilgang til viltkjøtt.

Sone 2: Dyrk sammen med andre Har du begrenset med muligheter til å dyrke mat der du bor, er andelslandbruk en fin måte å dyrke mat i felleskap med andre. Hager i borettslag og dyrkning på andre fellesareal er andre muligheter.

Hva vi spiser, bestemmer hva som blir dyrket og produsert

Sone 3: Kjøp direkte fra bonden Ved å kjøpe direkte fra bonden støtter du lokal matproduksjon. Lokal matproduksjon er viktig for matberedskap og selvforsyningsgraden i et lokalsamfunn. Bruk REKOringer, Bondens marked og gårdsbutikker.

Sone 4: Lokalmatbutikker og andre spesialbutikker Det er kanskje ikke alt vi kan skaffe via lokale produsenter, da er neste sone butikker som tilbyr produkter fra småskalaprodusenter.

Sone 5: Dagligvarebutikker Noen produkter må vi kjøpe på dagligvarebutikker. Handle hos din lokale kjøpmann og velg økologiske, miljøvennlige produkter, gjerne med merke for rettferdig handel.

Start der du er, bruk det du har, gjør det du kan!* Bor du slik til at du ikke har mulighet til å dyrke så mye selv, kan du fortsatt være med på å støtte et mer fremtidsrettet landbruk,

Tips

• Finn oppskrifter med restemat på nett • Ta vare på sesongens avling: Safte, sylte, fermentere, tørke, salte, røyke, fryse • Bak brød med gamle kornsorter • Utforsk nye matoppskrifter: renmat.no • Ta med matpakke når du er på farten • Sett pris på maten, dekk et hyggelig bord, spis sammen ved å skaffe det meste av maten fra sone 2 til sone 4. Kombiner helgeturen med å plukke bær og sanke sopp og ville vekster, og du får både matauk, mosjon og gleden av å være i naturen.

Hvordan har det gått med gården?

Jeg og min mann har tatt over gården etter min far. Landbruket har vært nedlagt siden tidlig på 90tallet, og min handlevogn inneholder matvarer verken besteforeldrene mine eller den lokale kjøpmannen kjente til på den tiden da han pakket matbestillingene i pappesker og sendte til oss med ferja.

Men målet mitt er nå å bli mest mulig regionalt selvforsynt. Permakultur gir inspirasjonen, verktøyene og prinsippene for å iverksette.

* Kilde til idéen om matsoner: boken «Permakultur! Framtiden i din trädgård» av Ylva, Johan og Siri Arvidsson - side 186.

Allemannsretten

Allemannsretten gir oss rettigheter til å ferdes i og bruke utmarka. Når vi bruker allemannsretten har vi alle et ansvar for at vi handler innenfor tålegrensene til naturen og lokalbefolkningen, og du skal ferdes hensynsfullt og varsomt. Plukking og sanking er regulert i Friluftslovens §5. Skal du høste noe på innmark må du ha tillatelse fra grunneier, uansett hvem grunneier er. Les om allemannsretten på miljødirektoratets sider: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/friluftsliv/ friluftsliv-og-allemannsretten/ofte-stilte-sporsmal-om-allemannsretten/

Permakulturelle soner

I permakultur deler vi inn eiendommen i soner ut i fra hvor ofte du besøker den enkelte sonen. Vi plasserer funksjoner og elementer med tanke på hvor mye tilsyn og arbeid de behøver. Et av formålene med soneinndelingen er å spare energi, med kortere avstander til dit du skal gå ofte. Innenfor og mellom sonene plasseres skaper vi gode koblinger for å øke avlingen og resultatet samt å redusere ressursinput, ubrukte ressurser og behovet for vedlikehold. Valg av plassering vil også gjøre hver funksjon/element og sonen som helhet mer robust med tanke på sol, vann, klima, vind eller andre påvirkninger utenfra.

I tillegg har vi sone 0 som er der du bor og sone 00 som er deg selv.

Eksempel på inndeling i soner for en eiendom: Sone 0: Huset Sone 1: Kjøkkenhagen med grønnsaker og urter Sone 2: Skoghage, kjøkkenhage/potetåker vintergrønnsaker, høns Sone 3: Landbruksområder, bier, soppdyrking, frukthage Sone 4: Utmarksbeite, skogbruksland, høsteområder for sanking, ville bær, sopp, vilt, fiske. Sone 5: Uberørt natur

Vi søker

SKRIBENTER OG FOTOGRAFER

Er du glad i å skrive eller fange øyeblikk med kameraet? Vil du formidle permakulturelle løsninger?

Vil du bidra med innhold til Perma?

Vi vil gjerne høre fra deg som vil være med og fortelle historier om hele spekteret tankegangen kan brukes på. Vil du bidra til at flere får vite mer om etikken, prinsippene eller en Petter smartløsning?

Har du et velfungerende designeksempel? En matoppskrift med flerårige grønnsaker? Et bilde fra ditt absolutte favorittsted i naturen? Tips til god gruppedynamikk? Erfaring med permagrønnsakene som kan mette? Vet du om en permakulturist du vil intervjue? Et kommende LANDprosjekt? Et dikt som dirrer i sjelen din? Har du knipset vakre naturbilder? En meningsfull morgenpraksis? Skriver du diplomoppgave? Vil du rapportere fra en festival? Invitere til kurs?

Mulighetene er så mange, og vi gleder oss til å høre fra deg! Send oss en epost til redaksjonen@permakultur.no, og fortell litt om deg selv og hva du har lyst til å bidra med! Vi kan hjelpe med redigering og tilpasning, det aller viktigste er historien du vil fortelle. Vi gleder oss til å høre hva du har på hjertet!

Solhatt

økologiske frø

www.solhatt.no

Spesialist på økologiske og biodynamiske frø

Hverdagstantra

massasje • massasjekurs • nettkurs

Massasje og kurs for påkobling og livskraft

Spesialtilbud til deg som leser Perma: www.hverdagstantra.no/perma

DENNE ANNONSEPLASSEN KAN BLI DIN!

Kontakt annonseselger Roger Bjerkvold telefon 951 48 981 roger.bjerkvold@gmail.com