AVLINGER I EN VILLAHAGE

ULIKE TYPER AVLING: Oppnå avling lyder ett av permakulturprinsippene. Avling kan være så mangt. En form for avling kan være den rent fysiske avlingen av frukt, bær og grønnsaker vi får i hagene våre. En annen form for avling, som kanskje er vel så viktig, kan være avlingen i form av nye permakulturister. erfarer at begge deler skjer i hennes villahage, hvor hun stadig opplever at forbipasserende og besøkende blir inspirert.

MATSKOG I BYEN: Selv i en villahage kan det plantes en matskog full av nytteplanter. Marthe har blant annet 18 frukttrær og er tilnærmet selvforsyn på grønnsaker og frukt.

SAMTALESTARTER: Marthe har plantet «tre søstre» i innkjørselen til huset. Denne samplantingen av bønner, mais og squash/ gresskar inviterer til mange spennende samtaler med forbipasserende.

AVLINGER I EN #villahage VILLAHAGE

Det er en helt vanlig lørdagsmorgen i juli. Min fire år gamle datter og jeg har nettopp sluppet ut hønene, og hentet åtte egg. Vi stopper innom sukkerertene, og fyller kurven med noen små belger som på magisk vis har dukket opp i løpet av natten.

TEKST: MARTHE SVENDSEN AUNE

Hun vil ha bringebær også, så vi setter kursen mot den lille skoghagen på den andre siden av huset. Skjønt, så liten er den heller ikke. Vi har 18 frukttrær, og et utall bærbusker. Vi stopper opp og plukker noen løvetannblader til kaninene våre. De skulle egentlig være kjøttkaniner, men ingen av oss har hjerte til å slakte dem. De er likevel nyttige, gir oss jo god gjødsel. Og gjødsel må tomatplantene i geodomedrivhuset ha.

Skoghage-bilde

Man skulle kanskje tro at vi bor på et småbruk på landet, men det gjør vi ikke. Vi har en ganske alminnelig villahage, som er omtrent ett mål stor. På denne tomten er vi mer eller mindre selvberget på frukt, bær, egg og grønnsaker.

På vei inn igjen stopper det noen tilfeldig forbipasserende i gata. De blir stående, noe forbløffet, for å studere hønene våre. «Visste ikke at man kunne ha høner her i tettbygget strøk», utbryter en av dem. Jeg forklarer at joda, det kan man. Og så har vi plutselig en samtale i gang. De spør, jeg forteller. Jeg forteller om at målet mitt for hagen er at den skal være et eget lite kretsløp. At hønene og kaninene lager kompost, som jeg igjen bruker til å dyrke grønnsaker. Jeg forteller om hvordan jeg, ved hjelp av å tenke tredimensjonalt, har plass til å dyrke mye på liten plass. Jeg forteller om permakultur, om etikken vår. Om hvordan omsorg for jorden, omsorg for menneskene og omsorg for fremtiden kan manifestere seg gjennom å ta vare på en liten hageflekk.

Slike samtaler finner sted ganske ofte. Noen ganger med tilfeldig passerende. Andre ganger har jeg besøk av skoleklasser. Det er gangavstand til flere skoler, og jeg har hatt besøk av barneskoleklasser og klasser på videregående skole. Tilbakemeldingene jeg får går veldig ofte på hvor imponerte de er over alt man kan få plass til i en villahage.

44 prosent av alle nordmenn bor i Villa. Hvis alle disse villaboerne kunne ha gjort hagene sine litt «villere», dyrket litt mer mat og hatt litt færre tujahekker ville det ha vært positivt for så vel biodiversitet som landets selvforsyning av mat. For ikke å snakke om innvirkningen det kunne hatt på den psykiske helsen til mange nordmenn. Det har de siste årene kommet mye forskning som viser hvor viktig natur er for oss. Hvis flere bidrar til å skape mer natur der vi bor, vil det kanskje kunne gjøre den generelle psykiske helsen i befolkningen litt bedre?