Eva Stavsøien
Steinens evige liv - en illusjon
Fig.1: Grytdalskleberen har et høyt innhold av magnetkis (jernsulfid), dette fører til at den «ruster», derav den gul-oransje fargen. Denne formen for nedbryting får steinen til å svelle ut, før den går i oppløsning. Grytdalskleberen ødelegges ikke bare selv, men fører også til skader på tilliggende murverk. Bildet over viser et motstandsdyktig konsollhode omgitt av forvitrende Grytdalskleber. Soapstone from the Grytdal quarry contains a high amount of iron sulphides. This causes the stone to corrode, as the yellowish colour indicates. Corrotion also causes the stone to swell, which can damage surrounding masonry. The photo shows one corbel head in good condition surrounded by badly weathered Grytdal soapstone.
Innledning Byggverk oppført i stein vil, spesielt om de er av en viss alder, gi inntrykk av å være solide og motstandsdyktige mot enhver form for ytre påvirkning. Et hardt, tungt og massivt byggemateriale, som til alt overmål er tidkrevende å nyttiggjøre seg, må betraktes som velegnet til å gi inntrykk av å være evigvarende. En del steinbygninger hører i tillegg hjemme i kategorien «monumentale», og er oppført for å huse funksjoner vi forbinder med kontinuitet og stabilitet, for ikke å si «evig liv».
Realitetsorientering Alle naturmaterialer, også stein, vil brytes ned over tid. Dette er helt naturlig, og skjer uavhengig av om steinen befinner seg i sitt naturlige miljø eller i en bygning. Steinens «evige liv» må derfor betraktes som en illusjon. – En illusjon, som vi som arbeider med konservering og restaurering av verneverdige bygninger i stein bidrar til å opprettholde. Du tror kanskje steinen du ser på er den originale fra middelalderen, men den kan ha blitt erstattet med en ny, en eller flere ganger underveis.
Nidarosdomen er et godt eksempel på dette; oppført, senere gjenreist og restaurert med betydelige mengder kleber. Men, er det ikke noe som skurrer her? Når aktiviteter som gjenreising og restaurering nevnes, peker dette i retning av at stein likevel ikke er så varig som inntrykket tilsier…
Når ødelagt stein skal erstattes, er det innlysende at dette fordrer tilgang til nytt materiale. Her møter vi en utfordring. Hvor skal vi få tak i dette når driften i samtlige kleberbrudd her i landet er avviklet? Utfordringen ligger ikke i mangel på råvaren, «Moder Jord» har tilgodesett Norge med betydelige forekomster av så vel kleber som
54
