Ståle Gjersvold Den «nye verden»

Ståle Gjersvold

Den «nye verden»

Fig. 1: Originaltegningen ferdig fargelagt. The original drawing with colours. Fig. 2: Kopi av originaltegningen klar til å bli klippet opp. Copy of the original drawing, ready to be cut into pieces. Fig. 3: Alle bitene som skal brukes som maler er nummerert. All the pieces are numbered.

I fjor sommer var jeg på flyttefot. 10 år i steinhuggerverkstedet var over, og jeg fikk sjansen til å flytte til glassverkstedet. Elisabeth og Geir skulle prøve å få en som har slått løs på hard kleberstein i årevis til, å med nennsom hånd, begynne å «pusle» med glassbiter.

Jeg skal med denne artikkelen prøve å gi dere et innblikk i hva hverdagen består av i «Den nye verden». Helt korrekt blir jo dette ikke, da vi til daglig i all hovedsak restaurerer de gamle vinduene i Nidarosdomen. Dette handler derimot om et nytt arbeidsstykke.

Før de torde å slippe meg bort i de gamle vinduene ble jeg utfordret til å lage meg en oppgave for å øve litt på teknikker. Det syntes jeg var spennende, og jeg gikk i gang. Det ble litt googling til å begynne med, for å prøve å få en idé om hva dette kunne bli. Jeg landet fort på at en fugl hadde vært fint å ha med i motivet, samt sola og himmelen. Så gikk jeg i gang med å tegne en skisse, og etterhvert tok det form. Til slutt ble det også flettet inn et hjerte, og da syntes jeg at jeg «var der». Jeg kunne lagt ut i store ordelag om livet, fred og kjærlighet for å forklare bildet, men så storslagent var det altså ikke. Jeg er en enkel sjel, så store filosofiske tanker lå altså ikke bak utformingen.

Med skissen som utgangspunkt, satte jeg så i gang med å lage arbeidstegningen. Den ble deretter fargelagt. (Fig. 1) Når den var ferdig måtte jeg lage en kopi i 1:1 for å kunne lage maler til hver enkelt glassbit. (Fig. 2) Hver enkelt bit ble nummerert, også på den originale tegningen. (Fig. 3) Så ble kopitegningen klippet opp. Til det bruker vi en spesiell saks, som klipper bort plass til blyprofilet. Da hadde jeg fått nøyaktige, nummererte papirmaler til alle glassbitene som må til for å lage bildet. (Fig. 4)

Når dette er gjort, starter jobben med å lete fram glass som har ønsket farge og nyanser. De som har besøkt glassverkstedet og sett alle

Fig. 4: Ferdig klippede maler sammen med originaltegningen. The cut pieces and the original drawing. Fig. 5: Glassbitene begynner å ta form. The glass pieces taking shape. Fig. 6: Alle glassbitene ferdig skjært. All the glass pieces are cut.

Fig. 7: Duen har fått maling. Klar til brenning. The dove is painted and the pieces ready for burning.

hyllemeterne med glass, skjønner at det kan være et møysommelig arbeid. Glasskjæringen står deretter for tur. Det er en spennende jobb for en fersking, og mye kan gå galt. De nummererte malene legges på glasset, og en skjærer rundt med glasskjærer. Bitene må være helt like malene for at alt til slutt skal passe sammen. I og med at jeg for sola hadde valgt et glass som hadde ganske store nyanseforskjeller, var det spesielt viktig å passe på at de riktige bitene ble skåret fra den riktige delen av glassplata. (Fig. 5) Det samme kan en vel si om den blå glassplata til himmelen.

Underveis i prosessen med å skjære glass ombestemte jeg meg med hensyn til valg av glass til den ytre borden. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å lage annenhver bit rød og grønn, men syntes at det ble for mye dartskive, så en mørk gråfarge ble valgt i stedet. Da alle glassbitene var skåret var det tid for videre bearbeiding av fuglen/duen. (Fig. 6)

Malingen sto nå for tur. Nebb, øyne og vingefjær ble malt på med en spesiell glassmaling som består av jernoksid, gummi arabicum og vann. Dette blandes møysommelig til det blir klumpfritt og påføres deretter glassbiten på baksiden. Når malingen tørker kan man fjerne det man ikke er fornøyd med og tilføre nytt. Malingen sitter fortsatt ikke fast i glasset. Det skjer først i neste steg, når glassbiten skal brennes. De malte glassbitene blir lagt i en ovn og varmet opp til ca. 630 grader slik at malingen brennes fast i glasset. Når ovnen er nedkjølt og glassbitene er kalde, tas de ut. (Fig. 7)

Jeg hadde bestemt meg for at fuglen/duen skulle få et matt uttrykk. For å få til det ville jeg sandblåse de tre bitene. Nede i smia har de en sandblåserstasjon som jeg brukte. Måten det foregår på er at glassbitene høytrykkblåses med en blanding av luft og sand. Sanden lager da merker i glasset, og etter hvert mattes det ned. (Fig. 8) Dette gjøres helt til ønsket uttrykk oppnås.

Fig. 8: Sandblåsing av due. Sandblasting of the dove. Fig. 9: H-formet blyprofil som brukes mellom glassbitene. H-shaped lead s trip which separates the glass pieces.

Fig.10: Glassbitene legges på plass med nøyaktig tilpasset bly imellom. The glass pieces are pieced together with lead strips inbetween.

Da kan man begynne å sette sammen bildet. Her brukes et spesielt blyprofil som er H-formet, slik at glasset smetter inn på begge sider. (Fig. 9) Man bruker originaltegningen som underlag når bildet skal settes sammen. Det blir en rettesnor for at for at det ferdige bildet skal bli likt det man har tenkt og tegnet.

Så, da er det bare å «pusle» sammen bly, glass, bly, glass. Blyprofilet må tilpasses nøyaktig rundt glassbitene, slik at en får tette, fine skjøter. Underveis i arbeidet bruker jeg spiker for å holde på plass glass og bly. (Fig. 10) Det hele kan være ganske ustabilt, da det ennå bare består av løse biter som ikke er festet sammen. Da det hele er «puslet» sammen, må man feste sammen alle blyprofilene. Dette gjøres med loddebolt og loddetinn. (Fig. 11) Hver blyskjøt loddes før bildet snus og det samme gjøres på baksiden. Da er bildet blitt til et sammenhengende stykke og er mer stabilt.

I og med at det til arbeidet ble brukt munnblåst glass, kan tykkelsen på glasset variere. Dette gjør at det kan bli noe plass igjen i blyprofilet som må tettes, og det gjøres med kitt. Her brukes linoljekitt som er farget svart. Kittet presses inn i mellomrommet mellom glass og bly på alle bitene, og dette gjøres på begge sider av bildet. (Fig. 12) Deretter drysses det kritt over bildet og det skrapes og rengjøres med sagflis/spon. (Fig. 13) Etter at jeg hadde gjort dette var bildet ferdig, og resultatet syntes jeg ble ganske bra. (Fig. 14)

Dette var et forsøk på å gi dere et innblikk i min nye verden og hva vi sysler med på glassverkstedet. Når dette leses, skulle det ikke forundre meg om øvingsoppgaven ligger i disken på butikken for salg, hvis da ingen med fet lommebok allerede har forbarmet seg over det!

Fig.11: Alle skjøtene loddes sammen. The joints are soldered. Fig.12: Kitting med linoljekitt mellom glass og blyprofil. The cracks between lead and glass is filled with linseed putty. Fig.13: Rengjøring etter kitting. Dry cleaning after infill of the putty.

Fig.14: Og her er det ferdige resultatet. The completed result.