Midpunkt 5-21 by BK.no

midtpunkt

NÆRINGSLIVSMAGASINET FOR TRONDHEIMSREGIONEN ÅRGANG 23 | NR. 5 – 2021

Tema:

TRONDHEIMSFJORDEN Levende laboratorium Næringsutvikling Transportåre Spiskammer Rekreasjon

K NiT MENER

Trøndelags blå hjerte har alt

Hvordan kan bedriften din omstille seg til å bli grønnere?

Utnytt fremtidens muligheter Det grønne skiftet tvinger seg frem, enten vi vil eller ikke. For næringslivet betyr det nye utfordringer og krav til drift. Bedrifter må bli grønnere, smartere og mer nyskapende. Omstilling er helt nødvendig for å lykkes. – Samtidig ser vi at mange små og mellomstore bedrifter i Midt-Norge trenger eksperthjelp til å digitalisere, automatisere og bli mer bærekraftige, sier banksjef for næringsliv i SpareBank 1 SMN, Vibeke Schei Solberg. Nå gjør vi det enklere for etablerte bedrifter å få tilgang på nødvendig kompetanse. Slik skal det bli enklere å realisere idéer. Gjennom denne ordningen får nå bedrifter mulighet til å dra nytte av SINTEF sin brede ekspertise – samtidig som SpareBank 1 SMN tar halve regninga. – Manglende erfaring og knappe ressurser stopper ofte bedrifter fra å utvikle grønne idéer. Derfor ønsker vi å senke terskelen slik at flere bedrifter kan ta steget for å bli bedre kjent med den nye, grønne hverdagen, forteller Vibeke.

Dette gjør vi i tett samarbeid med SINTEF som har regionens desidert ypperste ekspertise innen en rekke relevante fagfelt. De stiller med forskere og vi stiller med dyktige bedriftsrådgivere og finansiell støtte.

Vibeke Schei Solberg

Søk støtte til grønn omstilling Små og mellomstore bedrifter kan nå få støtte til å realisere idéer som vil gjøre dem grønnere. Støtten gis i form av unik eksperthjelp fra SINTEF. Alle midtnorske bedrifter med mellom 5 og 100 ansatte kan søke støtte. Din bedrift kan få realisert eller utviklet en idé som for eksempel kan skape nye produkter, effektivisere produksjonen, redusere kostnader eller åpne for nye forretningsmodeller. Søk på smn.no/omstilling innen 15. desember

ADMINISTRASJON NIT Berit Rian Administrerende direktør Mob: 950 31 885 E-post: berit@nitr.no

INNHOLD

Børge Beisvåg Næringspolitisk leder Mob: 906 69 739 E-post: borge@nitr.no Anne Kristin Stene Senior Advicer, ATA Carnet Mob: 458 37 131 E-post: anne@nitr.no Eva Christin Wang Resepsjon/kontor Mob: 738 83 110 E-post: eva@nitr.no

TEMA: TRONDHEIMSFJORDEN

06 - 32

NIT MENER

TEMA: TRONDHEIMSFJORDEN

God økologi = god økonomi

TEMA: TRONDHEIMSFJORDEN

Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig Mob: 920 48 970 E-post: annegrethe@nitr.no

Fjorden som har alt

Torgeir Sølsnes Markedssjef Mob: 901 57 799 E-post: torgeir@nitr.no

Freder brislingen

Kenneth Stoltz Kommunikasjonsansvarlig Mob: 986 66 596 E-post: kenneth@nitr.no

Planlegger full kartlegging Fra fjord til bord

Marius Johnsen Kommunikasjon/møtekoordinator Mob: 450 44 514 E-post: marius@nitr.no

TEMA: TRONDHEIMSFJORDEN

HANDEL

SAMARBEIDSPARTNER: SIMONSEN VOGT WIIG

SAMARBEIDSPARTNER: SPAREBANK 1 SMN

SAMARBEIDSPARTNER: KPMG

FORENKLINGSUTVALGET

ÅRETS LEDERTALENT

ADOLF ØIENS ETABLERERSTIPEND

NYE MEDLEMMER I NIT

ANNONSERE I MIDTPUNKT

Kunnskap er ma(k)t

Formidleren

Christian Haugen Næringsutvikler Mob: 482 39 948 E-post: christian@nitr.no

Sørger for møblerte hjem Den nye arbeidshverdagen

Torstein Langeland Næringsutvikler Mob: 954 61 157 E-post: torstein@nitr.no

Klimaregnskap – et konkurransefortrinn?

Mangfold, inkludering og likestilling – på styrets bord Hans Petter Øien Kvam Daglig leder NiT Melhus Mob: 982 44 123 E-post: hanspetter@nitr.no

Skal gjøre det enklere for næringslivet Knalltøff konkurranse – klar vinner!

Aina Midthjell Reppe Daglig leder NiT Midtre Gauldal Mob: 959 77 994 E-post: aina@nitr.no

Millionstøtte til bio- og medtechgründere 126 nye medlemsbedrifter

Utgiver: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf: 73 88 31 10 E-post: firmapost@nitr.no

ÅRGANG 23 | NR. 5 – 2021

www.facebook.com/naringsforeningen www.nitr.no

TIPS OSS! kenneth@nitr.no Redaktør: Kenneth Stoltz

Foto forside og denne siden: Esben Krogstad Kamstrup

Journalister: Kenneth Stoltz Jan-Are Hansen

Trykk: BK Trykkpartner Design: Marius Johnsen Opplag: 6.200 ISSN: 1893-1138

Ingunn Rokseth Daglig leder Nit Indre Fosen Mob: 918 01 506 E-post: ingunn@nitr.no Kaare Hagerup Daglig leder NiT Skaun og NiT Malvik Mob: 400 06 037 E-post: kaare@nitr.no

NIT MENER

Fjorden som har alt

Kenneth Stoltz Redaktør Midtpunkt

denne utgaven av Midtpunkt er målet at du skal bli litt bedre kjent med Trondheimsfjorden. Helt siden jegere og fiskere vandret nordover og bosatte seg i regionen vår for rundt 10.000 år siden, har Trondheimsfjorden vært spiskammeret vårt. Saltkokeriene gjorde det mulig å konservere fisken slik at den kunne lagres lenger – eller selges videre. Fjorden som transportåre har fraktet mennesker, råvarer og tilvirkede produkter i inn- og utland i mer enn ett årtusen. Her ligger startpunktet for en stolt sjøfartsregion med skipsbyggeri og omfattende handel med utlandet og resten av Norge. I vår tid er det ikke mange som lever av fiske i Trondheimsfjorden. Men de finnes. Byfiskerne er viktige for vår matkulturarv, men også som temperaturmålere på at fjorden har det bra. Økologisk sett har nok Trondheimsfjorden sett mer liv både over og under vann tidligere, men den har også hatt det verre enn i

dag. Et økt fokus på farene ved forurensning og overfiske er positivt, men vi er ikke i mål selv om det skjer en positiv utvikling. Det pumpes fortsatt mer eller mindre urenset kloakk og mikroplast rett ut i matfatet. Og uvettig rovfiske av den livsviktige brislingen ble først stanset i august i år. Fjorden byr på fantastiske muligheter som regionens største levende laboratorium for noen av de viktigste oppgavene i det grønne skiftet. Fjorden er matfat og logistikk. Karbonlager og energiprodusent. Her finner du hoppekreps- og blåskjellproduksjon side om side med skipsverft og verdensledende forskning. Her utvikles teknologiske løsninger som spenner fra miljøteknologi til det helt nye feltet biokybernetikk. Trondheim har en ledende internasjonal posisjon innen maritim sektor. Statusen som tyngdepunkt for de marine og maritime næringene vises også gjennom Aqua NOR og NorFishing. Med Trondheimsfjorden som verdens første testa-

rena for autonome fartøy, arbeider SINTEF, NTNU, næringslivet og Trondheim Havn sammen både lokalt og internasjonalt for å utvikle fremtidens klimavennlige sjøfart. Tusenvis av arbeidsplasser i regionen lever av fjorden. Og flere vil det nok bli med Ocean Space Center som et kunnskapsnav. Fiskerne har blitt færre, men forskerne har blitt betydelig flere. Det er kanskje vanskelig å tallfeste verdiskapingen som er direkte avledet fra Trondheimsfjorden i dag, men det er helt sikkert at verdien er betydelig – og potensialet for nye marintekniske og biomarine verdikjeder er enormt. Og la oss for all del ikke glemme Trondheimsfjordens betydning for folkehelsa som en av våre nærmeste og beste arenaer for rekreasjon og naturopplevelser. Den er det umulig å regne ut verdien av, men vi må investere det som kreves for å bevare og kultivere vår blå kjøkkenhage med klokhet.

MIDTPUNKT

TRONDHEIMSFJORDEN

God økologi = god økonomi Bli med Midtpunkt på dannelsesreise med FF Gunnerus innover Trondheimsfjorden. TEKST: Kenneth Stoltz FOTO: Esben Krogstad Kamstrup

urtigbåten fra Trondheim glir inn til kai på Brekstad en disig fredags formiddag i oktober. I havna ligger NTNUs forskningsfartøy Gunnerus klar for avreise så snart Midtpunkts journalist og fotograf kommer seg om bord i riktig båt. Alt er klappet og klart for en ettermiddag i lag med fagfolk som er eksperter på Trondheimsfj orden på hver sine felt. Dagens mål: lære mest mulig om hva som rører seg på og under overfl aten av Trøndelags blå hjerte. LITE TRAFIKK Før skipet stevner ut mot første stopp Agdenes, redegjør fungerende kaptein Sten Terje Falnes for sikkerhetsrutinene om bord, og viser vei gjennom våtlaboratorium, tørrlab og datalab. Videre gjennom messa mens

6 MIDTPUNKT

lukten av nystekte vafl er og traktekaff e kjæler med nesen, så en bratt trapp opp, til den fulle oversikt over omgivelsene. - Broen er kontoret mitt, smiler Falnes lunt. Rogalendingen har blitt godt kjent med Trondheimsfj orden etter fem år på Gunnerus. - Trondheimsfj orden har vanvittig stor variasjon. Mye er knyttet til strøm, dybde og bunnforhold. Det er for eksempel stor forskjell på hvilke arter som er innenfor og utenfor Tautra-ryggen, illustrerer han. Med hensyn til strøm er ikke dette et helt rett-frem fj ordsystem, men en veldig spesiell fj ord, påpeker dagens kaptein. - Fjorden har veldig mye, av alt. Alt utenom skipstrafi kk, kan det se ut som. I øyeblikket er Gunnerus ganske alene der fj orden begynner. Det anes knapt en krus-

DE TØRRE FAKTA • • • • • • • • • • • • •

Trondheimsfjorden er 126 km lang, fra Agdenes til Hjellbotn ved Malm Fjorden er landets tredje lengste, etter Sognefjorden og Hardangerfjorden Fjorden har et volum på 235 km2 og en overflate på 1.420 km2 Gjennomsnittsdypet er 165 meter, mens største dyp er 617 meter Fjordbunnen er dominert av leire, slam og søle Gjennomsnittlig tidevannsforskjell er 1,6 meter Gjennomsnittlig vanntemperatur på 7 til 7,5 grader i dypere lag Vanntemperatur fra 50 meters dyp og oppover endres med årstidene Saltinnholdet i fjordvannet er mellom 3 og 3,5 prosent Årlig tilsig av ferskvann via elver og nedbør er i gjennomsnitt 21,9 km2 Mange hundre arter lever i Trondheimsfjorden 18 laksevassdrag munner ut i Trondheimsfjorden Rundt 300.000 mennesker bor ved Trondheimsfjorden Kilder: Trondheimsfjorden, Tapir Forlag 2000 (red. Egil Sakshaug og J.-A. Sneli), ssb.no, Wikipedia.

MIDTPUNKT

8 MIDTPUNKT

“

- Hvis ett ledd i kretsløpet forsvinner, går det til helvete.

Professor Geir Johnsen, NTNU

ning ute ved vanligvis vindfulle Ørlandet. Under kjølen er det 600 meter til den mudrete bunnen. - Hvordan er Trondheimsfjorden som transportåre? - Det er rolig. Lite trafikk, som du ser. Trondheim er på mange måter en omtur når en kommer sjøveien, forklarer Falnes. - Det er 40 mil inn, og 40 mil ut (nautiske mil, journ. anm.). Så det er en lang omvei å seile inn til havnene inn i fjorden, sammenlignet med for eksempel Kristiansund og Ålesund. Tall fra Trondheim Havn viser at antall anløp til private og offentlige havner i Trondheimsfjorden er om lag 6.000 i året, eller 16-17 daglig. Fritidstrafikk er det heller ikke særlig mye av til vanlig. Men godsmengden som kommer sjøveien, øker. Falnes tror potensialet er stort for både økt og mer bærekraftig bruk av sjøen til godstransport. - Der inne i Stjørnfjorden kunne det vært bygd en godshavn, peker Falnes mot babord.

- Stjørnfjorden ligger skjermet, og man kunne sette opp shuttletrafikk mellom den og havnene innover i fjorden av autonome, elektriske fartøy med containere når slike fartøy blir tilgjengelige. Deler av fjorden er allerede godkjent for uttesting av autonome farkoster. Oss sjøfolk imellom, vi snakker om det, forteller han. SJØFARTSBYEN LEVER Trondheim som handelsby ble skapt av sjøen. Seilskutenes tid er riktignok over, men byen er fortsatt et maritimt kraftsentrum, selv om fjorden er stille og øde på en vanlig fredag. - Det er veldig bra infrastruktur i regionen for å gjøre maritime operasjoner. Kunnskapsbedrifter og -miljøer knyttet til maritim sektor er det mange av. Vi har NTNU, SINTEF, verft og en lang rekke servicebedrifter med høy kompetanse i og rundt Trondheim, sier Falnes til Midtpunkt. FF Gunnerus er selv en del av denne infrastrukturen. Forskningsfartøyet kan selge opptil 20 prosent av kapasiteten til eksterne oppdragsgivere. Om lag 60 dager i året går

med til å løse eksterne oppdrag – de aller fleste i Trondheimsfjorden. ENDELIG I FELT På vei inn mot Selva kai må maskinist Jan Erik, overstyrmann Bjørn, kokk/matros Ottar og utplasseringselev Andreas i aksjon. 13 tredjeårsstudenter ved NTNU som tar kurset Marin biodiversitet skal plukkes opp og bli med inn til byen etter fem dagers kurs om bord på Gunnerus og på NTNUs idylliske feltstasjon Sletvik i Hopavågen. Studentene beretter om et intenst og godt opphold, der klassen endelig har fått møtes fysisk igjen etter 19 måneder med koronarestriksjoner. Det faglige utbyttet av dykking, tråling og labarbeid i et område med høy biodiversitet blir annerledes enn på lesesalen. Fisk, plankton og bunndyr blir gransket nøye på nært hold. - Vi har gjort praktiske oppgaver hele tiden, og har fått et mer realistisk bilde av faget og problemstillingene vi jobber med. Noen av observasjonene er ikke beskrevet i litteraturen, så utbyttet var mye bedre enn vi hadde forventet, sier et knippe fornøyde

← ENGASJERT. Marinbiolog og professor ved NTNU, Geir Johnsen. MIDTPUNKT

studenter på turen tilbake til Trondheim. Nå skal store mengder data og prøver fra Kråkvågsvaet, Frohavet og Trondheimsfj orden måles, analyseres, tolkes. NESTOR OMBORD - Vi fi nner ny kunnskap sammen, er kursansvarlig Geir Johnsens oppsummering av feltuka. I et ledig øyeblikk med Midtpunkt sitter rosen løst. - Studentene er veldig motiverte, og holder et ekstremt høyt nivå som jeg knapt har sett før. Alle er gode i matematikk og kjemi. Det er ekstremt motiverende også for oss seniorer. Kompetanse knyttet til havrommet er ett av de største vekstområdene i fremtidens arbeidsliv, så dette lover godt, sier Johnsen, som er professor ved Institutt for biologi ved NTNU, og professor ved Senter for fremragende forskning, Amos (Centre of Autonomous Marine Operations & Systems). Han er også professor II i arktisk marinbiologi ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). - Hvordan er egentlig tilstanden for Trondheimsfjorden? - For hvert år er fj orden mer og mer truet av menneskelig påvirkning, innleder Johnsen. Han åpner PC-en, klikker frem et undervannsbilde tatt dagen før. - Hva er feil med dette bildet? spør professoren. Fotoet viser studenter som dykker ned i en dansende tareskog i klart sjøvann. - Svaret er at småsei og andre fi skearter er nesten borte fra tareskogen. Tangkutlingen er en nøkkelart her. Sjøfugler dør på grunn av mangel på mat langs hele norskekysten. Hvis ett ledd i kretsløpet fra plankton og oppover forsvinner, går det til helvete, for å si det enkelt. Det går så fort – arter forsvinner i høyt tempo. Johnsen mener at kurset i marin biodiversitet har blitt forferdelig aktuelt. - Ungdommen skjønner sammenhengen. Vi som biologer må fortelle folk, politikere og allmennheten om hvordan tilstanden er, understreker han. - Hva er de største truslene for livet i fjorden? - Fiskeri som trålfi ske er langt mer ødeleggende enn folk tror, fordi det er så skremmende eff ektivt. Frohavet er blant de mest intensive fi skeplassene i Norge, etter Lofoten. De store fi skene, som skater og store haier, er fi sket opp. Det er nesten ingenting igjen, sier biologiprofessoren. Også kysttorsk og sei er det mye mindre 10 MIDTPUNKT

↑ SJEFEN PÅ BROEN. Fungerende kaptein Sten Terje Falnes har full oversikt innover Trondheimsfjorden, som han kjenner bedre enn de fleste.

↑ PRAKTISK ARBEID. NTNU-studenter rengjør trålposen på dekk, med kyndig veiledning fra staben på Gunnerus.

↑ UKENS FELTKURS ER OVER. Mannskapet om bord på FF Gunnerus er snart klare for helg.

↑ HURTIGRUTA OG VERFTET I RISSA. Skipsbyggeri har vært en levevei ved Trondheimsfjorden i århundrer. Fosen Yards holder tradisjonene ved like på Kvithylla.

↑ FAGLIG GJENNOMGANG. Reisen tilbake til Trondheim benyttes til fag. Kursleder Geir Johnsen er imponert over nivået på studentene.

↑ FRA SMÅ DETALJER TIL DET STORE BILDET. - Det går så fort – arter forsvinner i høyt tempo, forklarer marinbiologen.

MIDTPUNKT

“

kunnskap

- Med bedre blir man snillere med miljøet – på alle nivå.

Professor Geir Johnsen, NTNU

12 MIDTPUNKT

av. Tidvis er det stimer av sild og makrell. Og i deres kjølvann kan man i ytre Trondheimsfj ord innimellom se grindhvaler i familiegrupper opp til 20 individer jakte på disse omega 3-godbitene. - Niser er det litt av også, men vannscootere og raske båter er alvorlige trusler mot disse dyrene og ikke minst mot sjøfugl som ikke blir sett av sjåførene. Hva skal vi egentlig med vannscootere? undrer Johnsen. - Lyd- og lysforurensningen er unødvendig stor – det går utover naturen. DUMPING I STOR SKALA - Hva med vannkvalitet og forurensning? Marinbiologen mener at vannkvaliteten er rimelig bra i Trondheimsfj orden. Plastforurensning fra havbruk og fi skeri er det likevel en del av, påpeker han. Mikroplast, tungmetaller og kloakk også. - Rett under oss innenfor Agdenes-terskelen er fj orden på sitt dypeste. (Fjordens dypeste punkt ligger mellom Hambora og Hysneset, på 617 meter. journ.anm.) Her ligger mer enn 100.000 menneskeskapte objekter på bunnen som bevisst er senket på dette stedet. Blant dem 1.500 bomber, miner og lignende artefakter fra 2. verdenskrig. Og her hviler utrangerte busser som er dumpet på en tid hvor det som var ute av

syne var ett problem mindre. - Beauty and the Beast. Det kalles de vakre korallrevene som vokser på de gamle, men fortsatt eksplosive, sprenglegemene fra krigen, forklarer Johnsen. Fjordens historikk som avfallsdeponi er lang, og lite stolt. - IKKE TØM BANKBOKA Til tross for at menneskelig aktivitet ikke alltid har behandlet naturen godt, er det positive ting å trekke fram også, mener forskeren. - Blåskjelloppdrett må være ideelt, det er helt suverent miljømessig. Blåskjellene fi ltrerer vannet, sier han idet Gunnerus passerer Rissa, hvor det har vært drevet blåskjellproduksjon i 40 år. At fj orden er verneområde for villaks trekkes også fram som en positiv faktor. - Hvordan kombinere forvaltning og kommersiell virksomhet i Trondheimsfjorden? - Som forskere ønsker vi å jobbe sammen med industrien – som for eksempel havbruk, mineralnæringen og olje/gass – for å ikke tømme bankkontoen, men være på plussiden med hensyn til naturressursene og at økosystemene er funksjonelle. Dette er bokstavelig talt livsviktig, insisterer biologen. - God økologi er lik god økonomi. Det

er dumt å tømme bankboka, så ikke ta ut mer enn naturen tåler og klarer, oppfordrer han. KUNNSKAPSFORMIDLING Johnsen peker på at alle fagmiljøer samarbeider godt om Trondheimsfj orden. Nå drives intensiv forskning ved Tautrarevet – et dypvannskorallrev som er helt unikt i verden. Snart kommer en ferdig fi lm derfra som skal vises på Vitensenteret. Formidling er viktig for naturvitenskapene, mener Johnsen og kollegene ved NTNU, som har jobbet med BBC, CNN, National Geographic og andre store medier. De har vært «overalt» med Polarnatt-utstillingen, som var en kjempesuksess internasjonalt. Eff ekten ble imidlertid ikke helt som de hadde ønsket. - Vi trodde at fl otte naturfi lmer ville hjelpe til å påvirke politikere. Men vi tok feil. Det er for mange «dinosaurer» som ikke tar inn over seg nyere kunnskap og forskningsresultater. Vi har gått mye inn på å studere detaljer. Men nå må vi kanskje la de små detaljene hvile litt og konsentrere oss om det store bildet – hvordan ta vare på leveområder og organismer vi alle på jorda er avhengige av. - Med bedre kunnskap blir man snillere med miljøet – på alle nivå, smiler han.

MIDTPUNKT

FOLKELIG VITENSKAP Et ledd i å få flere til å engasjere seg, er såkalt Citizen Science. - Dette er det nye, helt store, forteller Johnsen oppglødd om prosjektet som handlet om å få med seg dykkere til å dokumentere med foto og video, og melde inn funn av gigantiske blekksprutegg på opptil en meter i diameter. Store deler av det europeiske dykkermiljøet gikk inn for oppgaven, ifølge Johnsen, og resultatet ble spektakulært. 91 ulike funn og vevsprøver – og fantastiske bilder – ble sendt inn fra Middelhavet og Atlanterhavet av dykkere fra mange land uten forskerbakgrunn, altså «citizens». En stor vitenskapelig artikkel om prosjektet ble nylig publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Science Reports. - Vi hadde aldri klart dette på egen hånd, uten det folkelige engasjementet. Pro-

14 MIDTPUNKT

sjektet gav enormt med tilbakemeldinger, både på resultat, men ikke minst på metode, forteller han. INTERNASJONALT FREMRAGENDE Mer vitenskap har kommet ut av det verdensledende forskningsmiljøet tilknyttet Amos, den største SFF-en i Norge med sine 1,3 milliarder kroner i budsjett. 121 doktorgrader er gjennomført, 40 er underveis. Bare i lønn til stipendiatene er det utbetalt hele 500 millioner kroner. - Enorme tall, nikker han bekreftende. Takket være Amos har vi blitt store internasjonalt på autonome marine operasjoner og systemer. Vi utdanner neste generasjon vitenskapsfolk til å ta over det grønne skiftet. Den 20. oktober leverte Geir Johnsen og hans kolleger søknad til Forskningsrådet om å få et nytt senter for fremragende forskning, som skal hete iSense.

- Det handler om intelligente sensorer, og kort fortalt har vi en teknologibit og en naturvitenskapelig bit. Naturviterne må ut av komfortsonen, så vi innfører begrepet biokybernetikk. Vi kan imitere en mekanisk organisme som oppfører seg om en naturlig organisme, som en fisk. Dette er noe helt nytt, forklarer han, og blar lynraskt gjennom en svært teknisk prosjektbeskrivelse på PC-en mens kaia på Trolla Biologiske Stasjon blir større og større. En uke i felt og en ettermiddag med Midtpunkt på slep går mot slutten for både akademikere og sjøfolk ombord på FF Gunnerus. Konklusjon: Trondheimsfjorden har mye å gi om den forvaltes med klokskap – som matfat, transportåre, testarena og utviklingslab for ny teknologi og nytt næringsliv. Og ikke minst som kunnskapsformidler og til rekreasjon.

Vannkvalitet under lupen Kontroll på tungmetaller, men stoffer fra vei og kloakk kan utgjøre en miljørisiko. Hva er den forurensningsmessige statusen for Trondheimsfjorden i dag? Er den bedre eller dårligere stilt enn tidligere? Og hva er de største truslene mot livet i fjorden fra et kjemisk perspektiv? En av landets fremste eksperter på kjemi og forurensing i vann og sjøbunn, professor Øyvind Mikkelsen ved Institutt for kjemi ved NTNU, oppsummerer hovedlinjene for Midtpunkts lesere. «Stort sett er vannkvaliteten i selve fjorden god med hensyn til for eksempel tungmetaller. Dette skyldes blant annet god utskiftning av vannmassen i fjorden og begrensing i kilder som kan tilføre tungmetaller. Det tidligere oppredningsverket til Killingdal Gruber i Ila og områdene rundt er håndtert gjennom Trondheim Renere Havn prosjektet, og tilsvarende for Brattørbassenget,

Kanalen og området i og utenfor Nyhavna. Nye bygg på St. Olavs Hospital med oppgradering av rør og avløp kan nok også telle positivt. Rensing av kloakk/avløpsvann ved renseanleggene er mer omfattende og bedre for en del miljøgifter enn hva som var tilfelle for 40-50 år siden. Også kravene til hva som skal renses er mer omfattende. For sedimentene/sjøbunnen er det noen områder som fortsatt er preget av tidligere aktivitet. I området utenfor Selva ved Agdenes ble det etter 2. verdenskrig dumpet store mengder krigsmateriell og annet avfall som kan utgjøre utfordringer. Dette ligger imidlertid på 500-600 meters dyp, og er vanskelig å gjøre noe med. Det er også usikkert hvor stort problem avfallet representerer. Ellers er det funnet noen forhøyede verdier av visse tungmetaller og organiske miljøgifter i de tidligere områdene for snødumping i havnebassenget. Praksisen med snødumping ved blant annet Ladehammeren, Turistskipskaia og Ila ble stoppet for noen år siden, så disse områdene vil eventuelt tildekkes av naturen selv over tid. Ellers er det jo fokus på mikroplast, og dette observeres generelt i fjord- og havvann, ikke bare i Trondheim. Tilsvarende påvises nye typer forbindelser

som når ut til fjordområdene blant annet gjennom husholdningskloakk. Dette kan være ulike typer helseprodukter, ulike stoffer som brukes i impregnering av klær, flammehemmere, medisiner og nedbrytningsprodukter fra medisiner. Stort sett er nivåene av disse forbindelsene lave, og mulige skadeeffekter er heller ikke kartlagt for alle forbindelser. Men at nivåene for enkeltstoffer er lave betyr ikke at de ikke kan utgjøre en miljørisiko. Noen forbindelser kan i kombinasjon med andre forbindelser medføre forsterkede negative effekter på miljøet – eller helse, om det ender opp i sjømat gjennom opptak i næringskjeden. For å summere opp: flere tidligere kjente miljøutfordringer er ryddet opp, og har gitt bedre vann- og bunnkvalitet flere steder i Trondheimsfjorden. Samtidig kommer det nye stoffer til der effektene må vurderes fremover. Per i dag er kanskje den største trusselen lokalt de stoffene som havner i kloakken fra husholdningen og avrenning fra byområder og veinett, spesielt stoffer som ikke enkelt lar seg rense bort med dagens renseteknologi. Herunder mikroplast, medisinrester og hormonhemmende stoffer.

MIDTPUNKT

FJORDGLØTT

GJØR SUKSESS MED HOPPEKREPS Produksjonsleder Anders Ranheim i C-Feed som holder til i Vanvikan holder opp en fl aske med 100.000.000 – ett hundre millioner! – egg av dyreplanktonet Copepoda, bedre kjent som hoppekreps. Flasken med egg sendes til kunder som driver med oppdrett av leppefi sk og andre arter til bruk i havbruksnæringen. Hoppekreps er maten som fi skeyngel livnærer seg på i naturen som nyklekt. C-Feed ble etablert i 2014, og leverer årlig ca. 300 milliarder hoppekrepsegg på størrelse med støvkorn som knapt kan ses med det blotte øye. I oktober ble det kjent at SINTEF-utspringet C-Feed hadde fått inn 40 millioner kroner i en emisjon som vil styrke satsingen nasjonalt og internasjonalt.

KOTENG ER STØRST PÅ BLÅSKJELL Norges eldste blåskjellprodusent er Snadder og Snaskum, som har dyrket delikatessen i Rissa siden oppstarten i 1980. I vår ble bedrift en kjøpt av Koteng-eide Norgeskjell i nabokommunen Åfj ord, med nesten like lang fartstid i bransjen. Med det er Norgeskjell landets klart største produsent, og ambisjonene er økt vekst både på hjemmemarkedet og utenlands. Hvert eneste blåskjell kan fi ltrere opp til 5 liter sjøvann i timen per time med gjellene, og slik spiser de små planktonorganismer som alger, bakterier og hoppekreps. Blåskjelloppdrett er en av de mest miljøvennlige og bærekraft ige formene for matproduksjon, og Norgeskjell har blant annet det økologiske Debiomerket. MODERNISERER SJØTRANSPORTEN Gode havneforbindelser ligger til grunn for regionens bosetting, og er ikke mindre viktig for utviklingen fremover. Nå skal forskningsprosjektet AEGIS gjøre Europas transportsystem grønnere, mer fremtidsrettet og tilrettelegge for miljø- og nabovennlige havner, også i byene. Nøkkelen er full automasjon fra skip til havn. SINTEF Ocean leder det treårige prosjektet som får 80 millioner i forskningsstøtte fra EU. Ved å kombinere større skip i hurtig linjefart og mange små tilbringerbåter skal AEGIS lage et nytt transportsystem med en fl eksibilitet som kan betjene både mindre kaier langs fj ordene og i sentrum av byene. Hovedkonseptet i AEGIS er full automasjon av lasthåndteringen ved omlasting fra større til små farkoster. Automasjon og eff ektivitet er essensielt for å redusere omlastningskostnadene som i dag er et stort problem for sjøtransporten.

16 MIDTPUNKT

LEDER AN PÅ AUTONOME SKIP Det NTNU-ledede senteret for forskningsdrevet innovasjon, Safe Autonomous Ships (SFI Autoship), har fått over 200 millioner kroner til å forske på fremtidens autonome skipsfart. SFI Autoship samler over 20 partnere fra den norske maritime klyngen, inkludert sluttbrukere, produkt- og tjenesteleverandører, forskningsinstitutter, universiteter og myndigheter. Autonome skip får økende oppmerksomhet i den maritime næringen både nasjonalt og internasjonalt. Målet med SFI Autoship er å sikre at norske aktører tar en ledende og førende rolle i denne utviklingen, spesielt på teknologi, forretningsmodeller og sikkerhet. Senteret ledes av Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU. SINTEF er største forskningspartner. Disse miljøene er allerede nasjonalt og internasjonalt ledende innen maritim autonomi. Nå styrkes posisjonen ytterligere. TRØNDERSK REDERI FØRST I VERDEN I vår vant Egil Ulvan Rederi fra Trondheim – i konkurranse med 30 rederier – kontrakten med Heidelberg Cement og Felleskjøpet Agri om å bygge og drift e verdens første hydrogendrevne nullutslipps bulkskip. Skipskonseptet er utarbeidet i samarbeid med designselskapet Norwegian Ship Design – TNSDC fra Førde. Fartøyets nye tekniske løsninger med en kombinasjon av hydrogen, rotorseil og en spesialutviklet kjølløsning skal redusere hydrogenforbruket ved direkte bruk av naturkreft ene, og tillater skipet å seile lange strekninger kun på vindkraft . Bulkskipet skal frakte korn fra Østlandet til Vestlandet og stein/grus fra Vestlandet til Østlandet. Skipet skal være klar til drift i 2024, med sjøsetting i 2023.

Rekruttering

Slik har Conto i Trondheim jobbet aktivt for å finne riktige ansatte Kampen om de kloke hodene blir stadig tøffere. Da kan det være smart å tenke litt nytt i forbindelse med rekrutteringsprosessen. Det lønte seg for regnskapskontoret Conto. I flotte og moderne lokaler i Ranhemsvegen 9 finner du Conto. De ni ansatte her er en del av landets største fagmiljø, og jobber i samme lokaler som blant annet Sticos. - Vi er et regnskapskontor, som også jobber mye med rådgivning, forteller Jan-Christian Saksvik, daglig leder ved Conto. Han har over 20 års erfaring i bransjen og har ledet Conto i over åtte år. Helt siden da har han benyttet seg av Bjørg Fjell Rekruttering når han trenger nye flinke mennesker på plass. Rune Lie og Bjørg Fjell Rekruttering er veldig dyktige på å omstille seg og ekstremt dyktige på oppfølging. Derfor er de nå vår faste rekrutteringspartner, sier Saksvik. Tok grep - Tidligere i år fikk vi en oppsigelse og måtte inn i en ny rekrutteringsprosess. Da var det lett å ta kontakt med Rune. Vi er stadig i kontakt med ham, selv utenom rekrutteringsprosessene, og han er nysgjerrig og interessert i å høre hvordan det går med oss. Da er det enkelt å ta telefonen til ham når vi trenger folk, sier Saksvik. Denne gangen var Lie og Bjørg Fjell Rekruttering tydelig på at det kunne lønne seg for Conto å gjøre noen nye grep. Og Saksvik lyttet.

- Det handlet i bunn og grunn om å være mer kreativ og by mer på oss selv. Oppdatere hjemmesiden vår med intervjuer av folk som jobber her i dag, der de deler sine ærlige og oppriktige synspunkter på hvordan det er å være ansatt hos oss, sier Saksvik. - Målet var at de som var nysgjerrig på stillingene skulle ha muligheten til å komme tettere inn på virksomheten. At de har en mulighet til å skaffe seg et innblikk i arbeidsplassen, legger han til. Og Saksvik forteller at resultatet var over all forventning. - Vi fikk utrolig mange kvalifiserte søkere til stillingen. Mye mer enn forventet, og jeg er sikker på at rådene vi fikk fra Bjørg Fjell Rekruttering var en viktig faktor, sier Saksvik. Komme tettere på Rådene som Rune Lie i Bjørg Fjell Rekruttering ga Saksvik og Conto, handler i stor grad om «employer branding». Kort forklart er employer branding en metode for å bygge og styrke selskapets omdømme som arbeidsgiver. Gjerne gjennom relevant og spennende innhold, som viser frem arbeidsplassen på en genuin og ærlig måte. Rune Lie mener at det er viktig i den tida vi er i nå.

- Vi må ha i bakhodet at 90 prosent av mulige kandidater søker opp informasjon om potensielle arbeidsgivere før de eventuelt søker på jobben. De vil se hvem som jobber der, få et inntrykk av arbeidsmiljøet og hva slags bedrift det er. Da er det viktig å ta i bruk employer branding for å få fram dette, sier Lie. Lie sier at employer branding ikke trenger å være tidkrevende for arbeidsgiverne. - Mange tror kanskje dette ikke er noe man rekker over i en travel arbeidshverdag, men det handler ofte om små, men smarte, grep. Og jeg er veldig glad for at Jan-Christian og Conto hørte på rådene våre og gjorde som vi anbefalte, sier Lie. Saksvik var ikke i tvil om at det var lurt å ta rådene fra Lie på alvor. - Bransjen vår og samfunnet endrer seg hele tiden. Da er det viktig å følge med i timen. Bjørg Fjell Rekruttering og Rune har kunnskap og kompetanse som er spisset mot vår bransje, sier Saksvik. - Kom i gang nå Employer branding gjør det lettere for bedriften din å tiltrekke seg de riktige kandidatene, ifølge Lie.

- Når det både er enkelt for folk å se hvordan arbeidsmiljøet og få et innblikk i arbeidshverdagen, så har det en effekt. Hvis man i tillegg blir kjent med verdiene til bedriften, blir det også enklere å få inn motiverte søkere med de rette egenskapene, sier Lie. - Rune kjenner oss godt fra før og vet hva slags personer vi er på jakt etter. Men med disse grepene vi gjorde nå, fikk kandidatene også et enda bedre inntrykk av hvem vi er. Noe som igjen gjorde at vi fikk en håndfull med kjempegode søkere, skyter Saksvik inn. Employer branding er et grep man bør starte med uansett om man skal rekruttere nå eller litt senere. - Det viktigste er at man bare kommer i gang, og man burde gjøre grep før man har rekrutteringsbehov. En slik prosess kan kreve litt fokus i seg selv og da er det greit å ha gjort disse smarte grepene i forkant. Derfor vil jeg anbefale alle om å komme i gang nå, sier Lie. - Hvis du har spørsmål om employer branding, eller trenger andre gode råd i forbindelse med rekruttering, så er det bare å ta kontakt med oss, legger Lie til avslutningsvis. Kontakt oss på www.bjorgfjell.no eller på telefon 73 56 16 00.

TRONDHEIMSFJORDEN

Freder brislingen

Yrkesfiskere, politikere og lokalbefolkning har vært i harnisk over aggressivt brislingfiske i Trondheimsfjorden. Nå har Fiskeridirektoratet sagt stopp. Av Kenneth Stoltz

e siste årene har det tatt fyr i lokalmediene når snurpenotbåter har sveipet med seg betydelige deler av brislingbestanden på bare et par dagers fiske. Brislingen er en nøkkelart for de andre fiskebestandene i Trondheimsfjorden. Torsk, sei og kveite er blant artene som har lidd tungt under at notfiskerne har forsynt seg; det ble rapportert inn uttak på 1.728 tonn brisling samlet for 2018 og 2019. Senterpartiets Marit Arnstad og MDGs fylkespolitiker Tommy Reinås har vært blant de fremste kritikerne av dette fisket, og i oktober i fjor signerte ordførerne i sju av fylkets kommuner et brev til Fiskeridirektoratet med krav om innføring av kvoter fra og med høsten 2021. 16. august i år kom den etterlengtede nyheten. Grundige undersøkelser av Havforskningsinstituttet konkluderte med at bestanden ikke tåler å bli fisket på. Derfor vedtok Fiskeridirektoratet en forskrift om regulering av fisket etter brisling for 2021 og 2022. Det betyr at det de neste to årene er forbudt å fiske bris18 MIDTPUNKT

ling i Trondheimsfjorden. - Det er en gledelig at brislingen i Trondheimsfjorden nå blir fredet i to år, i første omgang. Andre fiskearter vil få glede av at brislingbestanden nå kan vokse fremover. Det er gode nyheter for lokalt reiseliv, og for lokale hobby- og fritidsfiskere, sier Tommy Reinås til Midtpunkt. TROR PÅ POSITIV UTVIKLING Reinås forteller at sportsfiskere og sjarkfiskere i den indre delen av Trondheimsfjorden de siste årene har observert en økning i bestandene av små sjøørret, mye grunnet god lokal forvaltning og fiskeforbud. Også arter som torsk, sei og kveite ser ut til å være i framgang i år hvor det ikke er blitt tatt ut store mengder brisling. Brislingen er viktig mat for større matfisk som torsk, sei, lyr, kveite og sjøørret, og fiskerne har rapportert om reduserte bestander etter det kraftige uttaket av den lille sildefisken. - Men nå er det endelig slutt på at det kommer en flåte av snurpenotfiskere inn

Trondheimsfjorden på jakt etter brisling – uten kvoteregulering basert på kunnskap. Båtene er i dag så effektive at de i løpet av få dagers fiske så å si tømmer fjorden for brisling. Nå har staten endelig satt en stopper for dette, konstaterer Reinås fornøyd. RØDLISTET Ifølge Miljøpartiet de Grønne har det ikke vært noen kvoteregulering av brislingfiske i Trondheimsfjorden, til tross for at både Havforskningsunstituttet og Fiskeridirektoratet ønsket å få til dette - Fjordfiskerne har sett det før. I løpet av noen få dager i 2018 og 2019 ble det tatt ut hele 1.728 tonn brisling og levert hos fiskemottak på Møre. Tilbake sto Trondheimsfjorden, svekket. Fjordfiskerne fikk ødelagt mye av levebrødet sitt. Fiskesenterne mistet kundene, og folk langs fjorden kunne ikke lenger hente seg matfisk her. Dette må vi ikke tillate skjer på nytt i spiskammeret vårt, Trondheimsfjorden, avslutter Tommy Reinås, fylkespolitiker for MDG.

- Et hodeløst rovfiske som forrykker balansen i fjorden 4

nyheTer

Trønder-avisa

Onsdag 11. november 2020

← MARKANT MOTSTANDER. – Brislingen er selve matfatet for alle artene som folk fisker etter. Ting henger sammen. Dette har man ikke tatt hensyn til før nå. Føre var-prinsippet har vært et fremmedord for den type overfiske vi har sett i Trondheimsfjorden. Resultatet er at brislingen nå har havnet på Rødlista, med kategorien Nær Truet. Bestanden har gått ned 28 prosent de siste 10 årene, sier Tommy Reinås i MDG. Foto: Emil Tanem

etterlyser kvoter for brislingfisket i Trondheimsfjorden TrangT om plassen: Båtene «Liaholm», «Storegg», «Spjæringen» og «Trønderhav» på brislingfiske mellom Langstein og Frosta i Trondheimsfjorden.

Marit Arnstad (Sp) etterlyser et kvoteregime på brislingfisket i Trondheimsfjorden, på lik linje med det de har i Hardangerfjorden, Nordfjord og Sognefjorden. ErlEnd MalMo

erlend.malmo@t-a.no

– Jeg forstår ikke hvorfor Trondheimsfjorden skal behandles på en annen måte enn andre fjorder. Det betyr at det i dag er det fritt fram for brislingfiske her, det går ikke an, sier Arnstad.

Nå ber hun i et skriftlig spørsmål til fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) om å gjøre rede for kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for at det er åpnet for fangst av brisling i Trondheimsfjorden i høst. Samtidig vil hun ha svar på hvorfor det ikke er nødvendig med en kvoteregulering av dette fisket. – Det er en bekymring lokalt for at brislingfisket kan påvirke fisket lokalt på en negativ måte, sier Arnstad i begrunnelsen for spørsmålet til Ingebrigtsen.

Fiske uten kvoter

Brislingfisket har skapt mye engasjement på Innherred siden

Fram til da hadde det vært stillstand i fisket siden 2009/2010. – Kystbrislingfisket har de senere årene ellers foregått i Hardangerfjorden, Nordfjord og Sognefjorden. I disse fjordene er uttaket av brisling regulert med kvoter. I Trondheimsfjorden er det imidlertid ikke satt noen kvoter, men styres gjennom bruk av fredningstider, minstemål, fartøystørrelse, bifangstbegrensninger og krav til skipperens erfaring. Det er Norges Sildesalgslag som vurderer nå fisket skal åpnes, og i hvilke fjorder det skal fiskes i, sier Arnstad, og legger til at det for henne er vanskelig å forstå hvorfor fisket i Trondheimsfjorden ikke er regulert gjennom kvoter.

det ble tatt opp igjen i 2018.

- Tilstanden er ganske bra Det er konklusjonen til Jan Brødreskift, på spørsmål fra Midtpunkt om status for Trondheimsfjordens fiskebestand.

Brødreskift er seniorinspektør i Fiskeridirektoratet, Kontrollseksjonen region Midt, og det er denne instansen som har ansvar for fi skerikontrollen i vår region. - Hvor mange tonn villfanget ﬁsk ble rapportert tatt opp fra Trondheimsfjorden siste år? - Så langt i år er det levert 116.000 kilo fi sk til fi skemottaket i Ila. Hovedsakelig sei, men Trondheimsfj orden er karakterisert med det store mangfoldet. Av dette er 56 tonn sei, 3,2 tonn hyse og 2,8 tonn torsk. Resten fordeler seg på en rekke arter som viser noe av artsmangfoldet i Trondheimsfj orden, sier Brødreskift , og ramser opp

Full gjennomgang

– Det er vanskelig å forstå når fangsten dobles fra ett år til et annet. Risikoen for at ytterligere fiske i Trondheimsfjorden, når de andre fjordene kvotereguleres, er absolutt til stede, sier Arnstad. – Hvorfor tror du det er «fritt fram» i Trondheimsfjorden, og ikke i andre fjorder? – Det er undersøkelser i gang i regi av Havforskningsinstituttet, men de sier at de ikke har lange nok tidsserier til å kunne konkludere for Trondheimsfjorden sin del. Det forstår jeg ikke noe av. Det betyr at fjorden blir et smutthull og at båter med kvoter i andre fjorder fisker her i stedet. Dermed risikerer vi en økt belastning, sier Arnstad

I det skriftlige spørsmålet spør også Arnstad om hva som har skjedd med lovnaden fra i fjor høst fra daværende fiskeriminister, Tom Harald Nesvik (Frp) sa at man i forkant av reguleringene for 2020 skulle ha en full gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget, og hva som er en hensiktsmessig reguleringsform av brislingfisket fremover. – Dette ga Nesvik beskjed om etter et direkte spørsmål i Stortinget høsten 2019, sier Arnstad. Fiskeri- og sjømatminister Ingebrigtsen har en uke på seg til å svare opp spørsmålet fra Arnstad.

– et hodeløst rovfiske som forrykker balansen i fjorden

levanger ber om møte med Fiskeridirektoratet

Politikerne engasjerer seg etter at ringnotbåtene igjen har inntatt Trondheimsfjorden for å fiske etter brisling.

levanger: Anmoder om å få innført regulering av brislingfisket i Trondheimsfjorden.

Stian Manka

stian.manka@t-a.no

Gruppeleder Tommy Reinås i Miljøpartiet De Grønne er frustrert og forbannet over at brislingfisket ikke er regulert med egne kvoter for Trondheimsfjorden. – Dette hodeløse rovfisket etter brisling tømmer matfatet i fjorden, og fører til dårligere kår for torsk, sei, lyr, kveite og sjøørret. Fisken blir dårlig i kvalitet og i løpet av kort tid svekkes bestandene. Yrkesfiskere og fjordfiskere forteller at fiskebe-

standen i fjorden nærmest kollapser etter at brislingfisket er over, sier Reinås. Han er oppgitt over fiskeridirektoratets uttalelser om at man ikke har innført egne kvoter for fjorden, fordi det ikke finnes en god nok kunnskap om brislingens liv i fjorden. – Det er svært beklagelig at man i 2020 ikke har et godt nok faktagrunnlag til å innføre kunnskapsbasert forvaltning, med egne kvoter for Trondheimsfjorden. Det eneste som regulerer dette i dag er når han innkjøperen sier at han har fått nok, og at båten kan stoppe, sier Reinås. Han understreker at han ikke ønsker å rette noen moralsk pekefinger mot ringnotfiskerne, som han mener bare gjør jobben sin.

– Min kritikk går mot storting og regjering. Hvor blir det av det politiske ansvaret? Hvor er miljøvernministeren og fiskeriministeren? Vi må få ryddet opp i dette, det er alvorlig, tordner Reinås. Han sier at ringnotfisket etter brisling står i sterk kontrast til den øvrige politikken som føres i fjorden. – Hvis jeg hadde stilt meg opp med stang utenfor Steinkjerelva, Verdalselva eller Stjørdalselva og fisket, da ville jeg blitt bøtelagt. Her kan de kaste ut en gedigen snurpenot rett utenfor elvene, der vi vet sjøørreten står – mens laksen er på tur ut av elvene etter å ha gytt. Vi vet jo at disse båtene får en del bifangst, sier Reinås.

- Hvordan er fordelingen på fritidsfiske, turistfiske og kommersielt fiske på det som tas opp? - Det foregår et betydelig fritidsfi ske i Trondheimsfj orden. Men det er ingen statistikk på hvor mye som fi skes av hobbyfi skere til eget matauk. Det er også en del registrerte turistfi skeanlegg. Disse anleggene er pålagt å rapportere fangst. - Et viktig hjelpemiddel vi har i forvalt-

SvEinung uddu YStad sveinung.ystad@t-a.no

Etter de siste års kontroversielle fiske etter brisling i Trondheimsfjorden, behandlet kommunestyret i Levanger før jul i 2019 en interpellasjon fra Kjartan Gjeldvold i Miljøpartiet De Grønne. Kommunestyret vedtok å be Levanger kommune «uttrykke sin bekymring til fylkeskommunen, og være en pådriver for en kunnskapsbasert kvoteregulering av brislingfisket i Trondheimsfjorden». Koronakaoset har gjort sitt til at prosessen har tatt tid,

men i dialog fylkeskommunen har Levanger nå sendt en henvendelse direkte med forvaltningsmyndigheten, som er Fiskeridirektoratet. – Vi skulle gjerne hatt en avklaring tidligere, men nå ser det i hvert fall ut som det trykkes på fra flere kanter for å få fortgang i dette, sier Levangerordfører Anita Ravlo Sand (Sp), som blant annet referer til partikollega Marit Arnstad, som skal ta opp saken i Stortinget denne uka. – Det er jo ikke bra dersom det stemmer at fisken forsvinner for lokale yrkesfiskere og fritidsfiskere. Vi ønsker å starte prosessen med regulering så raskt som mulig, sier Ravlo Sand.

ningen, er at alt uttak av marine ressurser blir registrert. Derfor skal all fi sk som en fi sker selger, registreres gjennom et salgslag. Det som fi skes i Trondheimsfj orden og selges videre skal registreres hos Norges Råfi sklag. Vi ser dessverre at både hummer, kamskjell og fi sk for øvrig, annonseres gjennom sosiale medier og andre kanaler uten å gå gjennom salgslaget. Fisk som selges uten å bli registrert er ulovlig omsetning, der både selger og kjøper bidrar til å undergrave den bærekraft ige forvaltningen vi ønsker å ha. Det er mulig å selge fi sk direkte fra fi skebåten, men da skal fi skeren ha et kaisalgsløyve. Det kan både yrkesfi skere og fritidsfi skere få, påpeker Brødreskift . - Hva kan du si om utviklingen i bestanden av de ulike artene? - Bestandene i Trondheimsfj orden svinger en del i størrelse, men stort sett innenfor det som kan se ut som naturlige variasjoner. Unntaket er brisling der det i endel år har vært et uttak som kan ha redusert bestanden i så stor grad at Havforskningsinstituttet nå har anbefalt at det ikke skal fi skes brisling i Trondheimsfj orden. Silda har også vært fredet siden midt på 1990-tallet, men den er lov å fi ske til eget bruk. Alt i alt er tilstanden i fj orden ganske bra, slik jeg ser det, avslutter Brødreskift . MIDTPUNKT

TRONDHEIMSFJORDEN

Planlegger full kartlegging - Vi har mange synder å gjøre opp for i Trondheimsfjorden. TEKST: Kenneth Stoltz FOTO: Esben Krogstad Kamstrup

et sier Jan Bojer Vindheim, mangeårig frontfi gur for Miljøpartiet de Grønne i Trondheim og Trøndelag. Han sitter med god innsikt i fj ordforvaltningen som tidligere leder (2015-2019) av fylkestingets vannregionutvalg, og siden 2019 nestleder i samme utvalg. Nå ser han frem til at kartleggingen av Trondheimsfj orden kan komme i gang, etter å ha blitt utsatt under pandemien. I Oslofj orden er tilstanden nylig kartlagt, og det er ikke lystig lesning, ifølge Vindheim. - Noen sier at fj orden er død. EU-KRAV Vindheim forteller at vi gjennom EUs vanndirektiv er pålagt å klassifi sere vanntilstanden og sette inn tiltak der det kreves. Den profi lerte MDG-politikeren mener at

20 MIDTPUNKT

mye er blitt bedre i vassdragene, som har vært gjenstand for grundige undersøkelser i fylkets vannregioner. Men kunnskapen om fj orden er ikke god nok. - Man vet mye stykkevis og delt. Kunnskapen om de enkelte vassdragene er god, men alt ender jo ut i fj orden. Summen av alle utslippene i fj orden og hvordan det påvirker, vet vi for lite om, sier Vindheim til Midtpunkt. Han fullroser de to ansatte som administrerer vannarbeidet på fylkeshuset, men mener at forskningsmiljøer og kommunene må involveres tyngre. - Hvilke arter har vi? Hvilke stoff er er fj orden forurenset med? Hvilke konsekvenser har utslipp på kort og lang sikt? Alt dette må kartlegges. Nå er nok Trondheimsfj orden i bedre forfatning enn Oslofj orden, der til-

standen betegnes som svært alvorlig. Det spiller også inn at det bor 1,5 millioner mennesker i nedslagsfeltet til Oslofj orden, og bare 300.000 i nedslagsfeltet til den større Trondheimsfj orden. TUNGMETALLER Vindheim forklarer at det er mange synder å gjøre opp for, noen av dem skriver seg århundrer tilbake i tid. - Vi har en lang rekke nedlagte gruver og slagghauger i vannområdene våre som ingen tar ansvar for. De lekker tungmetaller – det er et kjempeproblem som blant annet påvirker fi sken. Med mye tungmetaller i vannet vil ikke fi sken gå opp i elvene. Staten må ta ansvar, for dette er en enorm oppgave som må løses på tvers av vannregionene og fylkeskommunene. Vannet følger ikke fyl-

Placeholder text HOVEDSAKEN

kesgrensene. - Hva må gjøres? - Noen steder kan det være nok å forsegle gruveområdet. Det må kartlegges, planlegges og deretter følges opp med tiltak, sier Vindheim. Utslipp fra jordbruket er en annen utfordring. - Det må i større grad demmes opp for avrenning av sprøytemidler og avføring, men også viktige næringsstoff er som ender opp i fj orden. En metode for å redusere uønsket avrenning er å reetablere kantvegetasjon mot bekker og elver, sier han. Vindheim understreker at større investeringer i infrastruktur er viktig fremover, ikke minst for å tilpasse nettet til klimaendringene man ser komme. - For å få skilt kloakk fra overvann, må

kapasiteten i overvannsnettet økes. Overvannet vil du helst ikke ha inn i kloakkanlegget. KRITISK TIL KOMMUNEN Det er fortsatt private kloakkledninger som går urenset ut i elver og fj ord. Også på dette området mener Vindheim man har mye data, men ikke helhetlig kunnskap om konsekvensene. Ifølge EUs avløpsdirektiv er landets kommuner pålagt å gjennomføre dobbel rensing av kloakk, eller såkalt sekundærrensing. Trondheim, Orkland og Stjørdal har alle fått dispensasjon fra rensekravene – en praksis Jan Bojer Vindheim er sterkt kritisk til. Det er Miljødirektoratet også, som har varslet en kraft ig innskjerping på dispensasjoner fra rensekravene i brev til Statsforvalterne.

- Ved Trondheim kommunes anlegg på Høvringen skal det egentlig foretas dobbel rensing, men det utføres ikke kjemisk sekundærrensing. I praksis sendes det urenset kloakk rett ut i fj orden. Hvis den største kommunen skal få unntak fra dobbel rensing, hva skal man da si til de andre kommunene? Hva er egentlig Trondheim kommunes holdning? Prinsipielt synes jeg det er betenkelig at den største kommunen skal være fritatt fra rensetiltak, avslutter MDGs Jan Bojer Vindheim, som ser ut til å få ønsket sitt oppfylt. Statsforvalteren opplyser til Midtpunkt at signalene fra EU og fra Miljødirektoratet er sterke på at kravene vil bli skjerpet, og at det er igangsatt en nasjonal tilsynsaksjon. Kommunene kan trolig ikke belage seg på å få unntak fra kravene om sekundærrensing av kloakk i særlig lang tid. MIDTPUNKT

HOVEDSAKEN Placeholder text

Håper på oppstart våren 2022 Det er Trøndelag fylkeskommune som er pådriver for planen om full kartlegging av Trondheimsfjorden, i kraft av å være såkalt vannregionmyndighet. - Det betyr at vi har ansvaret for alt vann som ﬂyter i Trøndelag, sier seksjonsleder Vigdis Espnes Landheim i Trøndelag fylkeskommune.

. desember 2019 fattet Trøndelag fylkeskommune følgende vedtak: «Trondheimsfj orden er grunnlaget og forutsetningen for trøndersk bosetting og trøndersk kultur. Det er avgjørende for Trøndelag at fj orden holder seg frisk. Derfor haster det å gjennomføre en kartlegging av Trondheimsfj ordens økologiske tilstand, som et ledd i langsiktig sikring av vannressursene og det biologiske mangfoldet i fj orden. Kartlegging av tilstanden i Oslofj orden er allerede gjennomført, med støtte fra Miljødepartementet, etter vedtak på Stortinget. Rådmannen må snarest sette i gang arbeidet med et planprogram for kartlegging av Trondheimsfj ordens økologiske tilstand. Planprogrammet må blant annet inneholde forslag til parametere som må granskes, en oversikt over potensielle samarbeidspartnere, framdrift splan og en plan for fi nansiering av arbeidet.» Prosjektet har følgende tre mål: - Å samle sammen, tilgjengeliggjøre og sammenfatte eksisterende informasjon om miljøtilstanden i Trondheimsfj orden. - Å gjennomføre miljøovervåkning i et treårig overvåkningsprogram. - Å etablere organisering og rammer for ivaretakelse av langsiktig overvåkning i fj orden. - Hva kan dere si om status for prosjektet per i dag? - Prosjektplanen for Trondheimsfj ordprosjektet setter mål om at det skal gjennomføres miljøovervåkning i et treårig program, men det skal også etableres

22 MIDTPUNKT

organisering og samarbeid for å ivareta langsiktig overvåkning i fj orden. I 2021 har vi jobbet for å tilgjengeliggjøre historiske data, og nå jobber vi med å få sammenfattet eksisterende kunnskap om fj orden i en rapport. Det faglige fokuset spenner vidt, og vil omfatte for eksempel vannkvalitet, fi sk, fugl og viktige naturområder i tilknytning til fj orden. Målet er at rapporten skal gi en lettfattelig kunnskapssammenstilling om fj orden og et grunnlag for å sette opp program for framtidig overvåkning, forklarer Espnes Landheim til Midtpunkt. - Når regner dere med å komme i gang med selve samlingen av data og overvåkningen? - Først må kunnskapsgrunnlaget ferdigstilles. Vi har en plan som peker mot mars/ april 2022. Samtidig skal vi etablere styringsgruppe og starte arbeidet med å få på plass et mandat, organisering og forslag til fi nansiering. Det er allerede en god del overvåking i Trondheimsfj orden og enkelte aktører som er i startfasen – blant annet SINTEF Fjord-lab – som kan være viktige samarbeidspartnere. Det er vanskelig å angi nøyaktig oppstart, siden det vil avhenge av fi nansiering. - Er det tenkt at kartleggingen skal ﬁnansieres av aktører i Trøndelag, eller skal det søkes statlige midler? Hvor mye penger trenger man for å komme i gang med arbeidet med miljøundersøkelser av Trondheimsfjorden? - Det er tenkt et spleiselag, også med statlige midler. Det er ikke avklart hvordan

fi nansieringen vil bli, det er noe som styringsgruppa må utarbeide et forslag om. Men i kartleggingen av Oslofj orden var en stor andel fi nansiert av staten. Vi ser vel for oss noe lignende hvis det er mulig. Ellers har vi ikke kommet dit at vi har overslag over kostnader ennå, opplyser Espnes Landheim. - Den økologiske tilstanden for vannforekomstene i Trondheimsfjorden er god, men den kjemiske tilstanden betegnes for store deler av fjorden som dårlig. Hva ligger i det? - Den kjemiske tilstanden defi neres ut ifra konsentrasjoner av miljøgift er som står på en liste over prioriterte stoff er, vedlegg VIII i vannforskrift en. På den lista står det både tungmetaller og organiske miljøgift er. Et eksempel på et stoff som går igjen et TBT (tributyltinn), som er svært gift ig i lave konsentrasjoner, og som tidligere ble brukt i bunnstoff på skip. Det viktigste tiltaket vil være å redusere og stoppe nye utslipp av miljøgift er, sier prosjektleder Ingrid Hjort. Hun forteller videre at gammel forurensning fra industri og annen aktivitet fortsatt vil ligge igjen på sjøbunnen og forårsake dårlig kjemisk tilstand i lang tid, med mindre det gjennomføres tiltak som mudring og tildekking. - Renere Havn-prosjektet utenfor Trondheim er et eksempel på slik opprydding i gammel forurensning. Når den kjemiske tilstanden undersøkes, vil man oft e fi nne miljøgift er som overskrider grenseverdiene – der man leter, fi nner man oft e. Dermed blir det etter hvert mange røde felter på kartet, utdyper Hjort til Midtpunkt.

Nye lederutfordringer? Vi hjelper deg videre.

Med masterutdanning fra NTNU, får du faglig påfyll, større nettverk og en formell lederutdanning som tar deg videre i karrieren. Alle våre deltidsstudier er samlingsbasert og kan kombineres med jobb. Se alle mulighetene på våre nettsider: www.ntnu.no/videre/master-i-ledelse

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier tilpasset deg som er i arbeidslivet. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere. ntnu.no/videre

TRONDHEIMSFJORDEN

Fra fjord til bord Inne på kjølerommet til Ila Fiskemottak står pallene med dagsfersk fisk klar. Om ikke lenge ligger godsakene på en middagstallerken. Vi blir med reisen. TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

- S

jekk denne fl otte ruggen her! Den ble dratt med garn i Trondheimsfj orden for bare noen timer siden. Ferskere og mer kortreist mat fi nner du ikke. Tor Ingar Austvik har nettopp kommet inn fra fj orden med dagens fangst. En voksen lysing på 6-8 kilo stirrer opp på ham med klare øyne. - En fantastisk matfi sk, fastslår Austvik, og tar et godt grep rundt gjellene. - Mye utmerket sei og en del lyr har det også blitt i løpet av dagen, legger han til. Trondheimsfj orden har levert igjen.

24 MIDTPUNKT

OPP FRA FJORDEN Aktiviteten til fi skebåtene i Trondheimsfj orden har variert mye, men har tatt seg opp de siste årene. En viktig grunn er etableringen av fi skemottaket på Ila i 2011. Før måtte båtene oft e opp til Roan eller ut til Hitra for å levere fangsten fra fj orden. En del ble også omlastet på bil og vogn ut av kommunen, før fi sken ble sendt tilbake til byen igjen. Omveiene var med andre ord lange og tråklete for yrkesfi skerne i Trondheimsfj orden.

↑ TRONDHEIMSFJORDEN

LEVERER.

Fjordfiskeren Tor Ingar Austvik har nettopp levert dagens fangst på Ila Fiskemottak. Sei, lysing og lyr. Om ikke lenge ligger godsakene på tallerkenen til hungrige trondhjemmere.

↑ LOKAL LOGISTIKK. - Fiskemottaket her på Ila gjør det rett og slett enklere for oss yrkesfiskere å levere ordentlig fersk fisk rett til forbrukerne her i Trondheim, forklarer Austvik ved båten Torshav på kaia på Ila.

↑ STERK I KLYPA. Petter Tande har fisket noen hundre kilo krabbe i fjorden utenfor Ranheim. Mellomstasjonen er Ila Fiskemottak før de skal til Hitra for foredling.

- Fiskemottaket her på Ila gjør det rett og slett enklere for oss fj ordfi skere å levere god og ordentlig fersk fi sk rett til forbrukerne her i Trondheim, forklarer Austvik ved båten Torshav på kaia på Ila. Den erfarne fi skeren har nærmere 20 års fartstid i fj ord og på hav. - Hva slags ﬁsk fanges det mest av? - Det varierer, men generelt er det mye god sei i fj orden vår. Torsk er ikke uvanlig. Lyr og lange tar vi en del av. Breifl abb havner i garnene også. Jeg kan ramse opp. Artsmangfoldet er veldig stort, sier han til Midtpunkt. Det er Trondheimsfj orden Fiskarlag som er hovedaksjonær i Ila Fiskemottak. Resten av aksjepostene fordeler seg hovedsakelig på fi skerne og båtene som leverer til mottaket. - Vi er vel omtrent 10-12 båter som fi sker jevnlig i fj orden. Noen ganger fl ere, sier Austvik, som tilbringer perioden januar til april i Vesterålen på torskefi ske der. - Resten av året er det Trondheimsfj orden og Trøndelagskysten som gjelder, understreker han. Ved inngangen til mottaket driver Petter Tande og laster opp noen hundre kilo med en mer tykkhudet, truende skapning. - Det er godt krabbefi ske nå. Disse har jeg nettopp tatt utenfor Ranheim, forklarer han, og løft er opp en kraft kar fra de velfylte kassene. Den ene kloa klapper advarende. - Mye deilig mat i denne, fastslår Tande. Dersom du mener navnet virker kjent, så har du helt rett. 36-åringen gjorde det meget skarpt i kombinert i perioden 2005-2009 med en rekke verdenscupseire og pallplassering i VM. - Litt av et skifte? - Det kan du godt si, smiler han. Når han ikke er ute etter krabber, så tilbringer han i likhet med Austvik store deler av året ute på fj orden med garn. - Fiskemottaket her på Ila har gjort det mer smidig å være yrkesfi sker, sier Tande til Midtpunkt. Austvik er enig. - Jeg skulle gjerne sett at kiloprisen på sei var en krone eller to høyere. Drift skostnadene til fartøyene er høye, og man blir ikke kjemperik av å fi ske på fj orden. Men vi trives, smiler han. EN KORT REISE Helt i den andre enden av havna, der Brattøra og Pir 1 møter vannet, inspiserer Sigbjørn Dahle i Domstein Sjømat AS de siste leveransene fra fi skemottaket i Ila. Bedrift en har i snart tre år kjøpt all fangsten som fj ordfi skerne klarer å levere til mottaket. Da snakker vi et sted mellom 120-150 tonn fi sk fra fj orden hvert år. I perioder henter de fi sk på Ila både to og tre ganger daglig. - Helt prima råvare, smiler regionsjefen

MIDTPUNKT

foran kasser og paller med fersk og fi n sei fra Trondheimsfj orden. Han legger ikke skjul på at han noen ganger ønsker at volumet var enda større. - Dere vil ha mer? - Tilbud og etterspørsel går naturlig nok litt opp og ned. Men tilbakemeldingene vi får fra restaurantbransjen og ferskfi skdisker i dagligvaren i Trondheimsregionen er klar: dette er kortreist og etterspurt råvare, sier han til Midtpunkt. Domstein Sjømat sin avdeling i Trondheim omsatte i 2020 for cirka 75 millioner kroner. Den delen av omsetningen som stammer fra Trondheimsfj orden er fremdeles relativt liten. - Men den er viktig. Det handler om lokal forankring og verdiskaping. Samarbeidet vi har med fi skerne i Trondheimsfj orden om Ila Fiskemottak, er ytterst verdifullt, understreker Dahle. Litt lenger inn i de 600 kvadratmeter store lokalene på Pir 1, driver to medarbeidere og skjærer fi leter og loins. I store kar ligger torsk og blir lettsaltet. - Grovt sett leverer vi i to kategorier - hel fi sk og fi sk i forbrukerstykker. Restaurantene i Trondheim vil gjerne ha den hel, mens butikkene vanligvis ønsker den oppskåret, forklarer Dahle mens han navigerer lokalene. Det er god aktivitet: restauranten Troll skal ha påfyll av fi sk. Mega på Sirkus har totalrenovert butikken, og ferskvaredisken der trenger det meste av sjømat til åpningen. Har vi nok blåskjell og sjøkreps? Leveringen til kjøkkenet på Britannia er pakket og klar. Etter en runde har vi kommet tilbake til kassene med sei fra fj orden. - Disse skal straks kjøres ut til restauranten Kraft Bodega. Heng med om du har lyst, sier Dahle. SNART PÅ TALLERKENEN - Det hender at gjestene spør hvor fi sken kommer fra. Da trenger jeg oft e bare peke ut vinduet og mot fj orden. Det er en god følelse. Thomas Borgan, kjøkkensjef ved Kraft Bodega på Brattøra, sjekker forsyningen av sei han nettopp har fått levert på døra. På kjøkkenet rundt ham preppes det til servering. Klokka nærmer seg to. Utenfor kaster hurtigbåten loss. Høstregnet pisker ned i fj orden. - Godkjent? Borgan smiler. - Ferskt og deilig kjøtt. Kortreist kvalitet. Hva mer kan en kokk ønske seg, fastslår han. Omtrent 90 prosent av maten her, enten det meny eller à la carte, tar utgangspunkt i sjømat. Kraft Bodega har siden åpningen i 2018 etablert seg som en svært solid restaurantaktør i Trondheim, der lista har blitt 26 MIDTPUNKT

hevet betraktelig på bare få år. "Kraft Bodega briljerer med strålende smaker" ble skussmålet da Dagens Næringsliv var på besøk.

↓ - HELT PRIMA RÅVARE, smiler Sigbjørn Dahle, regionsjef i Domstein Sjømat AS, foran kasser og paller med fersk og fin sei fra Trondheimsfjorden. Bedriften har i snart tre år kjøpt all fangsten som fjordfiskerne klarer å levere til Ila Fiskemottak – mellom 120 og 150 tonn hvert år.

↑ HEL ELLER DELT.

Restaurantene i Trondheim vil gjerne ha fisken fra fjorden hel, mens butikkene vanligvis ønsker den oppskåret.

↑ POPULÆR FISK. Restauranter og kjøkken i Trondheim setter pris på det fjorden vår leverer.

↑ TRADISJONSMAT. Torsk blir lettsaltet i store kar. ↑TILBEREDING. - Det hender at gjestene spør hvor fisken kommer fra. Da trenger jeg ofte bare peke ut vinduet og mot fjorden. Det er en god følelse, sier Thomas Borgan, kjøkkensjef ved Kraft Bodega på Brattøra.

↑ LIKER DET HAN SER. Det har gått kort tid siden denne svømte rundt i Trondheimsfjorden. Thomas Borgan, kjøkkensjef ved Kraft Bodega på Brattøra, sjekker forsyningen av sei han nettopp har fått levert på døra.

↑ VOILÀ! Nydelig sei fra Trondheimsfjorden, tilberedt og servert av mesterkokk Thomas Borgan på Kraft Bodega, med vannspeilet rett utenfor inngangsdøra.

MATKULTUR

Kunnskap er ma(k)t Lukten av deilig sprøstekt hyse sprer seg gjennom kjøkkenene til Geitmyra Matkultursenter i Ladeveien. TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

aglig leder Trond Åm – mesterkokk, tidligere kjøkkensjef ved Credo og inntil nylig en av motorene bak Kalas & Canasta på Bakklandet – er godt fornøyd med innsatsen til elevene i 9B fra Hoeggen ungdomsskole. - Det er utrolig inspirerende å ha denne gjengen på besøk. Unge, men dyktige kokkespirer, smiler Åm over en voksen kjele med fi skekraft som er basis for en kremet fi skesuppe. Å spise godt er viktig, men visjonen til matkultursenteret er mer omfattende.

relasjon til det de spiser daglig. Hvor kommer råvarene fra? Hvordan ble de produsert? Hva kan vi gjøre med disse råvarene? Og minst like viktig: hvordan få til bærekraft ig utvikling framover? sier Åm engasjert til Midtpunkt. Han ønsker at den oppvoksende slekten i Trondheim skal få et mer helhetlig perspektiv. - Da er å lage god og sunn mat sammen her på kjøkkenet en kjempegod start, legger den erfarne kokken til. Geitmyra Matkultursenter på Lilleby åpnet dørene i 2020, og er det fj erde i rekken. Det EN GOD START var den kjente matprofi len Andreas Viestad - Forholdet vi har til mat endrer seg hele som tok initiativet til satsingen i Oslo i 2011. tiden. Og ikke alltid i riktig retning. Vår Visjonen er å bidra til at barn og unge blir oppgave er gi barn og unge en nærmere glade i mat som gjør dem godt. Det skal man

28 MIDTPUNKT

↑ FRA MESTERKOKK TIL

MATPEDAGOG.

- Tidlig forståelse for råvareproduksjon og gode mattradisjoner fører til ringvirkninger for resten av næringslivet over tid, sier daglig leder Trond Åm ved Geitmyra Credo Matkultursenter for barn.

få til gjennom å pirre nysgjerrighet, dyrke kunnskap og øke sunn matglede. I tillegg til Trondheim og Oslo, fi nnes Geitmyra også i Ringsaker og Kristiansand. TIDLIG FORSTÅELSE Hvor varmt smøret i stekepanna må være og hvor lenge hysa skal stekes, er ting som må læres. Det samme er sant når det gjelder kunnskap om Trøndelag som matregion – helt fra kysten, til innerst i Trondheimsfj orden. - Det handler om å se sammenhenger? - Helt klart. Tidlig forståelse for råvareproduksjon og gode mattradisjoner fører til ringvirkninger for resten av næringslivet over tid, det være seg turisme, kulturliv, utdanning og gründerskap, understreker han. Det fulle navnet til senteret er Geitmyra Credo Matkultursenter for barn, og befi nner seg et halvt steinkast fra den Michelin-belønnede restauranten. - Credo, sammen med andre aktører i byen, har virkelig klart å sette Trondheim og Norge på matkartet de siste årene, legger Åm til. Credo er i tillegg medeier i matkultursenteret.

↑ MATGLEDE. Siam og Sebastian i klasse 9B fra Hoeggen ungdomsskole tilbragte dagen på matkultursenteret.

BRUKER HELE FISKEN - Hjemme spiser vi fi sk minst to eller tre ganger i uka. Mamma og pappa er fl inke til å lage mat. Jeg synes fi sk er godt, smiler Siam i stekeosen over komfyren. - Jeg synes fi sk er best stekt, og dette lukter skikkelig bra, mener Sebastian som har ansvaret for å panere de delikate fi letene før de havner i panna. De to har sammen med resten av klasse 9B fra Hoeggen ungdomsskole, tilbragt hele mandagen på matkultursenteret. - Lærerikt? - Veldig. Vi har lært at hele fi sken kan brukes, forteller de to. Det kokes kraft på beina. Fiskeskinnet skal sprøstekes i ovn og bli til sunn snacks. Til og med svømmeblæra til hysa frityrstekes. - Det er faktisk veldig godt, fastslår de to niendeklassingene. - Men det er kjekt med en rask Grandiosa iblant også? Siam rynker på nesen. - Det har jeg spist bare et par ganger. Smaker ganske kjedelig, mener hun. - Jeg gleder meg mye mer til dette, smiler Sebastian. 2.300 UNGE HODER En rapport Helsedirektoratet la fram i november 2020 om utviklingen i norsk kosthold, viser at forbruket av fi sk og sjømat har gått ned nesten 10 prosent siden 2015. - Vi har verdens beste sjømat, men likevel ser vi at mange dropper fi sk på tallerkenen.

↑ IVRIGE HENDER. Panert hyse, tilberedt helt fra bunn, blir fantastisk god mat. Samtidig lærer unge trondhjemmere om råvarenes opphav og muligheter.

MIDTPUNKT

↑ FORSTÅELSE. - Ungdommene som kommer hit er lydhøre, de vil lære, sier undervisningsleder Siri Omholt.

Det er en utvikling vi må snu. Vi må satse på de yngre og vise at det er raskt og lettvint å lage gode sjømatmåltid, fastslo fi skeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen i forbindelse med publiseringen av rapporten. Det er tankegods som passer Geitmyra sin fi losofi som hånd i hanske. Det kommer også fram at hver nordmann i gjennomsnitt kaster 51 kilo mat i året. - Matsvinn er naturlig nok et sentralt tema for oss. Det handler om kunnskap og holdninger. Og ungdommene som kommer hit er lydhøre, de vil lære, sier undervisningsleder Siri Omholt til Midtpunkt. Målet er at samtlige elever på 9. trinn i Trondheim kommune skal ha muligheten til å besøke matkultursenteret i løpet av skoleåret. Da snakker vi nærmere 2.300 unge hoder. - En omfattende oppgave? - Ja, men samtidig utrolig givende for oss som jobber her, smiler Omholt. De holder også fritids- og familiekurs. - Og undervisning av barnehager og yngre trinn er på gang, legger hun til. SAMFUNNSINVESTERING Drift en av Geitmyra Matkultursenter fi nansieres i dag av forskjellige tilskudd fra stat og kommune. Den største støttespilleren er Sparebank 1 SMN gjennom ordningen Samfunnsutbyttet. Trond Åm legger ikke skjul på at han vil ha matkultursenteret i Ladeveien inn i mer permanente og forutsigbare budsjettposter. - Det er rett og slett en solid samfunnsinvestering, avslutter han.

Geitmyra Credo Matkultursenter for barn

↑ HYSEBLIKK. - Vi pleier å utfordre ungdommene til å hive innpå et øye på slutten av dagen. Og noen tar faktisk utfordringen, forteller Trond Åm.

30 MIDTPUNKT

•

Åpnet høsten 2020, og ledes av Trond Åm, tidligere kjøkkensjef ved blant annet Credo.

•

Lokalisert i gamle Finnes Barnehjem på Lilleby.

•

Er det fjerde Geitmyrasenteret i landet. Drives sammen med Credo Restaurant og Heidi Bjerkan.

•

Skal skape matglede samt bygge forståelse rundt bærekraft, matsvinn, gode råvarer og mattradisjoner.

•

Målet er at samtlige elever på 9. trinn i Trondheim skal ha muligheten til å besøke matkultursenteret i løpet av skoleåret

NÆRINGSLIVETS HUS MALVIK

INTERESSEKARTLEGGING PROSJEKT Næringsforeningen i Trondheimsregionen avdeling Malvik utreder muligheten for å få etablert et Næringslivets Hus i Malvik. Bygget er planlagt i utgangspunktet strategisk inn mot stasjonsområdet i Hommelvik, og skal være et samlingssted for næringsaktører som ønsker å etablere seg i Malvik. Bygget er tenkt å være klimanøytralt og utformes slik at aktørene som leier areal i bygget kan danne seg et nettverk, via en rekke møteplasser i bygget. I denne forbindelse arbeider vi med en interessekartlegging av aktører som kan tenke seg å leie areal i bygget. Ta kontakt med prosjektleder fra NiT Malvik ved interesse Kaare Hagerup Telefon: 400 06 037 mail: kaare@nitr.no

MATKULTUR

Formidleren - Det var kysten, fjorden og elvene som fikk folk til å slå seg ned her i regionen etter siste istid for om lag 10.000 år siden. Sjømaten er en viktig del av vår felles kultur. TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

iolog Kari Helene Bachke Andresen brenner for å fortelle historier om hvordan trøndersk matkultur har oppstått og utviklet seg – og hvordan by og omland er formet av vår bruk av havressursene i fortid og nåtid. Med et sprell levende engasjement forklarer forfatteren av boka «Velkommen av havet» hvorfor hun jobber så iherdig med å dele sin kunnskap om lokale arter og hva de smaker – og nødvendigheten av å spre samme kunnskap og engasjement for natur og matkultur til barn og unge. Samtidig deles lokal kunnskap mellom eldre og unge på tvers av alder, kjønn og arbeidstilhørighet. - Det er matressursene som er årsaken til at folk kom hit i første omgang. Derfor må alle være opptatt av hva vi har rundt oss. Dette er matfatet vårt: Hva har vi, og hvordan skal vi best forvalte det i et langsiktig perspektiv? SJØFARTSBYEN Noe av det vi har, er landets tredje største fj ord. 126 kilometer fra Agdenes til Hjelbotn. Over 30 lakseførende vassdrag som munner ut i fj orden. En spektakulær biodiversitet. - Og med det, en egen smak? Ja, Andresen mener at vi kan smake oss gjennom historien. Fra menneskene startet med fangst og fi ske, gjennom middelalderen da Trondheim ble etablert som by. Fra byens gullalder som sjøfartsby med en handelsfl åte og fi skefl åte som telte fl ere hundre fartøyer, til dagens Michelinstjernekokker går det en smakstråd som Andresen nøster seg gjennom i boken sin, hjulpet av et knippe dyktige kokker fra Scandic Nidelven. - Sjømat har defi nitivt satt sitt preg på byen og kysten både som næringsmiddel og som handelsvare, forteller hun.

32 MIDTPUNKT

MER ENN MATLYST Men det er fl ere dimensjoner bak boken «Velkommen av havet» og formidlingsproduksjonen som Andresen har utviklet og gjennomført i samarbeid med blant andre den kulturelle skolesekken, skoler, NTNU Vitenskapsmuseet og tunge aktører innen sjømatproduksjon og -forvaltning. - Et overordnet mål for meg er å skape glede og lyst til å bruke naturen og ta vare på den på en bærekraft ig måte. Veien dit går gjennom forskning, kunnskapsbasert forvaltning og formidling, og det er veldig viktig å starte med bevisstgjøring av barn og ungdom. Så langt har mer enn 8.000 elever i MidtNorge fått lære om sin matkulturarv. - Oppleggene kan tilpasses fra barnehage til universitetsnivå. Et hovedpoeng er at skolene må ta eierskap selv. De følger en modell for å sanke inn kunnskap om hvilke arter som fi nnes i sjøen lokalt, og så setter kystskolene opp en delingskveld. Deretter sankes og fanges det som fi nnes under overfl aten. Vel tilbake på land hjelper profesjonelle kokker elevene med å tilberede «sine» arter. - Alt har en praktisk tilnærming. Det som er spesielt, er at prosjektene knyttes til hvert enkelt område. Det engasjerer veldig. Vi ser oft e på mindre skoler at hele bygda stiller opp og ressurspersoner og ildsjeler stiller med båter og kunnskap om høsting fra havet. Skolene knytter kontakter og tar eierskap, slik at prosjektene lever sitt eget liv etterpå, forteller Andresen til Midtpunkt. REKRUTTERING Den andre dimensjonen hun fremhever, er det matfaglige. Boken hennes syder av matglede, og byr på fristende oppskrift er på alt fra dagsfersk, kullgrillet sjøkreps rett fra

fj orden, til friterte breifl abbgjeller. - Nordmenn generelt er veldig opptatt av å sanke og høste, og fi nner enorm glede i det. Hun peker på at regionens stadig mer profi lerte kokker bidrar til å synliggjøre at det er positivt å arbeide med mat langs hele den marine verdikjeden. - Disse stjernekokkene våre gjør en fantastisk innsats, og er til stor inspirasjon for barn og unge. Det gjør at jeg ser lysere på rekrutteringen til restaurant- og matfag fremover. - Til syvende og sist handler prosjektene dine om å ta vare på ressursene vi har rundt oss, på naturarven og kulturarven, og overføre kunnskapen videre til nye generasjoner? - Helt riktig, du har skjønt det! smiler Kari Helene Andresen blidt, og tar farvel med Midtpunkt for denne gang.

→ En trøndersk smakshistorie. Forfatter av boken «Velkommen av havet», biolog Kari Helene Bachke Andresen står bak undervisningsopplegg som lærer tusener av trønderske barn og unge om vår felles matkulturarv. Foto bokomslag: Mari Vold

MIDTPUNKT

HANDEL

Sørger for møblerte hjem Berge Interiør i St. Olavs gate er klassikeren blant Trondheims møbelbutikker. TEKST: Kenneth Stoltz og Berit Rian FOTO: Kenneth Stoltz

jennom seks tiår har Berge Interiør nærmest vært for en institusjon å regne innen byens møbelbransje, med fokus på moderne design og interiør av høy kvalitet. Det var snekkermester Christian Berge som etablerte firmaet på Byåsen Butikksenter på 1960-tallet. Han åpnet etter hvert en avdeling i Elgeseter gate. Den kjøpte datteren Ann Christin Berge av faren sin i 1979. Åtte år etter flyttet butikken til nåværende lokale vis-à-vis Gråkallbanens startpunkt i Midtbyen. Dagens eiere Bente Dragseth og Sven Sæther har lang fartstid i firmaet, og fikk mulighet til å kjøpe butikken i 2010.

ALDRI EN KJEDELIG DAG - Hva er det beste med å jobbe i denne bransjen? - Jeg tror man kan si at møbelbransjen er alltid i flytsonen, den er med i alle konjunkturer og bevegelser. Alle forholder seg til et hjem, og det er alltid aktuelt. Det tror jeg kanskje er det mest spennende, og at det hele tiden er forandringer. Det blir aldri kjedelig, innleder Bente Dragseth. Ikke to dager er like, påpeker medeier Sven Sæther med et smil. - Hvilke typer kunder handler på Berge Interiør? - Det er stor spredning; aldersmessig ligger det nok mellom 25 og 85 år. Det gir mange forskjellige hverdager, både når det gjelder kundemøter og det å få lov til å jobbe med så mye mer enn bare ett produkt eller én stil. Ja, det gir mangfold, sier Dragseth. BRA BELIGGENHET Å drive med såpass store handelsvarer som møbler i Midtbyen skulle man tro var utfordrende, men Sven Sæther synes det stort sett går greit. - Utstillingene står som regel permanent, og varene er sjelden innom butikken.

34 MIDTPUNKT

Vi har et eksternt lager som varene kommer til og vi bringer ut fra. Det begynner å bli kronglete å komme seg fra A til B i byen. Det blir nesten som en labyrint, og skifter litt fort, slik at til og med Google Maps ikke alltid klarer å følge med. Men vi håper det ordner seg, sier Sæther. 50 meter utstillingsvindu mot St. Olavs gate der trikken passerer hvert kvarter i åpningstida, er nok heller ingen ulempe for butikkdriverne i den særpregede bygården. Man finner mange lekre gjenstander og stilarter i de tungt møblerte lokalene. Men hva er det som er mest populært akkurat nå? - Vi selger ganske mye komplette interiører. Vi jobber med kunder over tid, drar på hjemmebesøk, og kan gjøre en hel bolig eller hytte. Da er det alt fra gardiner til håndduker, til sofaen, senga og spisebordet. Det kan også være at den som har kjøpt noe før kommer og supplerer. Noe av det artigste med denne jobben er å bli kjent med kunden, for det er ikke vår intensjon å skape et «pent», intetsigende hjem – vi vil skape ditt hjem, understreker Dragseth. INVESTERER HJEMME Koronaperioden førte til oppussingsboom i de tusen hjem, og de mange som måtte holde seg på hjemmekontor har også gjort sitt til at både 2020 og 2021 blir solide år for Berge Interiør. - Vi har klart oss veldig bra i koronatida. Det ble jo selvfølgelig bråstopp den dagen i mars, og stille kanskje en måneds tid. Men så tok det seg ganske fort opp. Etter seks uker var omsetningen på plass igjen. Så det gikk fort. Vi har vært i en heldig bransje, mener Sæther. - Norsk møbeldesign er i vinden nå? - Å, ja! Det er jo egentlig gamle navn, som L. K. Hjelle på Sykkylven, Tonning & Stryn i Stryn, Fjordfiesta og relativt nyskapte

Eikund. Folk har mer kunnskap, og spør spesifikt om norske designere. Ønsket om å kjøpe kortreist og støtte norsk industri er positivt. Vi konsentrerer oss dessuten mye om de skandinaviske leverandørene fordi de ofte er mer leveringsdyktige enn det mange andre land sliter med, sier Dragseth. KLASSISK ER MODERNE - Hva er de viktigste, store interiørtrendene ellers som kundene deres er opptatt av? - Det gode håndverket og at ting skal vare – kvalitet – den nisjen vi har jobbet i siden 1960-tallet, er endelig blitt moderne! Ellers jobber vi ikke så mye med trend, vi jobber helst med at vi vil kundene skal ha møblene sine lenger enn trendbildet viser til. Den største bølgen vi jobber med er tidløs, god design. Det handler om at du skal investere i det du har én gang, og så skal du bare ha det. Og du kan tilpasse etter hvert hvis det blir et slitt armlene eller du trenger ny farge på et teppe. Disse enkeltstående, gode investeringene og tidløs design er ting i tiden. Reparere og ta vare på ting du har, sier Dragseth. - Det snakkes mye om bærekraft, og det gjelder jo i høyeste grad i møbelbransjen også, supplerer Sæther. - Bærekraft er en trend, om man kan si det? - Absolutt. Å selge billige møbler i skumplast som varer i ett år – sånn kan man ikke holde på lenger, avslutter Bente Dragseth og Sven Sæther.

→ Tid for kvalitet. - Det gode håndverket og at ting skal vare – nisjen vi har jobbet i siden 1960-tallet – er endelig blitt moderne! sier eierne Benthe Dragseth og Sven Sæther, med NiT-direktør Berit Rian (t.h.) på besøk i butikken.

MEDIER

Trøndersk medieopptur Med distribusjon gjennom Altibox, RiksTV, Telenor og Telia har Trønder-TV opparbeidet solid tilstedeværelse i trønderske hjem. Over 100.000 unike seere følger sendingene deres hver uke, både i lineære og digitale medier. TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

-J

eg tror grunnen er ganske enkel: alt vi gjør handler om trøndere og Trøndelag som region. Og det engasjerer, sier Jens Einar Aune, daglig leder i Trønder-TV til Midtpunkt. Det er en beskrivelse som Monica Folden er enig i. - I tillegg lar vi menneskene på skjermen få tid til å prate – gå i dybden, rett og slett, understreker hun. Medieaktøren teller i dag kun to faste ansatte. De har imidlertid over 30 faste samarbeidspartnere over hele fylket som leverer innhold 36 MIDTPUNKT

til kanalen, i tillegg til det Trønder-TV produserer selv. - Det kan være alt fra konserter og kulturarrangement, til politikk og reportasjer rundt alt som beveger seg i trøndersk næringsliv, forteller Aune. - Vi er en liten stab som får til utrolig mye, legger Folden til. - Dere er ambisiøse? - Ja, men det lar seg gjøre gjennom hardt arbeid, gode relasjoner og samarbeid med mange dyktige produsenter, både store og små. Vi har opparbeidet en særdeles kost-

↑ Spennende utvikling. Trønder-TV omsatte i 2020 for litt i overkant av fem millioner kroner. Og bunnlinja har de siste årene beveget seg fra røde tall til et brukbart lite pluss. - Trøndere etterspør i stadig økende grad et godt, lokalt TV-tilbud, mener Jens Einar Aune og Monica Folden i Trønder-TV.

↑ Aktuelt fra næringslivet. Sentralbanksjef Øystein Olsens foredrag hos NiT og BI i oktober er en NiT-produksjon som kan ses på Trønder-TV.

nadseff ektiv modell siden oppstarten i 2013. Det gjør at vi kan levere godt innhold samtidig som vi har kontroll over budsjettene, legger han til. LEVANGER LIV LAGA Trønder-TV omsatte i 2020 for litt i overkant av fem millioner kroner. Og bunnlinja har de siste årene beveget seg fra røde tall til et brukbart lite pluss. - Utviklingen har vært god. Pilene peker riktig vei, mener Aune. Trønderavisa var den største aksjonæren i Trønder-TV fram til 2019 da de avviklet eierskapet for å satse på egen kjernevirksomhet. Trønder-TV er i dag heleid av produksjonsselskapet TMM Produksjon AS i Levanger, der kanalen også har hovedbase. Begge har tilholdssted i medieklyngen Filmfabrikken, som er en av de sterkeste hubene for mediekompetanse og produksjon i Trøndelag utenfor Trondheim. - NTNU og Nord Universitet er også med på laget? - Det stemmer. I det daglige er det likevel samarbeidet med aktørene ved Filmfabrikken og andre eksterne produsenter som gjør oss skodd til å levere godt trøndersk innhold, sier Folden. Drift en fi nansieres hovedsakelig gjennom reklamefi lm, programannonsører og innholdsmarkedsføring. - Utenom øremerkede tilskudd til enkelte programmer, mottar vi ingen off entlig støtte, sier Folden til Midtpunkt. Hun trekker også fram drahjelp fra næringslivet.

- Et eksempel er utviklingen av en serie der vi følger byggingen av det 9.000 kvadratmeter store kulturhuset i Steinkjer. Der har byggutvikler og leverandører gått inn med midler til produksjonen, forteller hun. MANGE TUSEN TIMER Trønder-TV setter i dag sammen ulike program slik at det blir til en 3-timers sending. Denne 3-timeren går i loop uken gjennom, med skift e av innhold på mandager. - Her er matprogram med råvarer fra vår egen region, reiseprogram fra nære reisemål, portrettprogram, sport, underholdning, dokumentarfi lmer og mye mer, sier Aune. "Kaff epraten" med profi lerte trøndere, og matprogrammet "Kort og Godt" er blant de mest sette produksjonene. For å nevne et par. Verdt å merke seg er det også at hele arkivet til Trønder-TV ligger åpent tilgjengelig på nett. - Der er det adskillige tusen timer lokalt produsert stoff . Defi nitivt verdt et besøk dersom du er interessert i hva som skjer og rører seg i fylket, mener han. - Hvem er den typiske seeren? Aune smiler. - Det er sammensatt, men vi tror det er trøndere som setter pris på mangfold og ønsker et alternativ til nasjonale kanaler, sier han, og vektlegger at Trøndelag etter sammenslåingen teller over 400.000 hoder. - Disse ønsker innholds- og mediemangfold, og mer lokale vinklinger. Det skal vi fortsette å gi dem, avslutter Aune.

SAMARBEID MED NIT Dersom du følger Næringsforeningen på sosiale medier, har du kanskje lagt merke til langt større aktivitet den siste tiden? Mye av grunnen er en konsekvens av koronasituasjonen siden mars 2020, og alle begrensningene pandemien har ført med seg. - Vi har i denne perioden kjørt fl ere hundre møter, intervjuer og foredrag gjennom streaming og lignende digitale løsninger. Det er noe vi kommer til å fortsette med, sier markedssjef Torgeir Sølsnes. For å nå ut til et større publikum har Næringsforeningen nå inngått en avtale med Trønder-TV om å sende et utvalg av sine produksjoner på Trønder-TVs plattform. - Dette er en vinn-vinn-situasjon for alle parter, mener Jens Petter Aune, daglig leder i Trønder-TV. Kanalen har allerede et NiT-produsert webinar med advokater fra Simonsen Vogt Wiig på sendeskjemaet der Fremtidsfullmakt er tema: hvordan kan du bestemme hvem som skal ivareta din økonomi og personlige interesser hvis du i fremtiden ikke lenger er i stand til det selv. - Interessant og særdeles matnyttig, understreker Aune, og NiT-markedssjefen er enig. - Trønder-TV tok kontakt med oss fordi de mente at mye av innholdet vi produserte også ville være relevant for den vanlige TV-titter. Etter noen møter ble vi enige om å prøve et samarbeid i andre halvår 2021, som innebærer at vi leverer et program på 14 minutter hver uke, avslutter Sølsnes.

MIDTPUNKT

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: SIMONSEN VOGT WIIG

Den nye arbeidshverdagen… Av Mariann Næss og Eldar Nesset Senioradvokat og partner i Advokatfirma Simonsen Vogt Wiig Trondheim

Det siste halvannet året har vært som en berg- og dalbane for de fleste av oss. Vi har ikke helt visst hva som ventet oss bak neste sving eller når det kom en ny utforbakke. Og vi har som selskaper og som ansatte improvisert og funnet løsninger. Vi begynner forhåpentligvis å nærme oss slutten av berg- og dalbaneturen. Utfordringen er bare at turen ikke stopper der den startet. For markedet, bedriften og de ansatte har forandret seg i løpet av koronaperioden. Og vi skal trolig ikke tilbake til den gamle arbeidshverdagen. Har ditt selskap for eksempel ansettelsesavtaler som tar høyde for

38 MIDTPUNKT

bruken av hjemmekontor? De fleste ansatte har arbeidsavtaler som oppstiller fast arbeidstid, arbeidsoppgaver og at arbeidet skal finne sted på selskapets kontoradresse. Likevel har mange ansatte inntatt både kjøkken- og spisebord, som permanent eller periodisk arbeidsplass det siste halvannet året. Men hva nå da? Skal de ansatte fortsatt ha rett eller en mulighet til å jobbe hjemmefra, eller kan faktisk arbeidsgiver pålegge de ansatte å ha delvis hjemmekontor? Det er mange selskaper som fortsatt har permittert ansatte. Tidsperioden for hvor lenge man

kan permittere har blitt utvidet gjennom koronaperioden. Samtidig må selskaper som har permittert ansatte ta stilling til om arbeidsbortfallet som gav grunnlag for å permittere faktisk er midlertidig. Eller er dette etter hvert uttrykk for en mer permanent endring i markedet? Og da er ikke grunnlaget for permittering til stede lenger. Og i fortsettelsen av dette – er selskapet sikker på om man har den rette organisasjonen i antall, kompetanse og organisering til å ivareta selskapets fremtidige behov og muligheter? Kanskje selskapet har behov for å nedbemanne eller reorganisere. Dette

er prosesser som må forankres og som må gjennomføres på en ryddig måte. Dette gjelder kanskje også selskapets styre. Viktige aspekter er her om styret er mest opptatt av å gjennomgå perioderegnskapet for forrige periode, eller om styret har søkelys på det store bildet og hva selskapet må gjøre for å posisjonere seg både overfor kunder og nye ansatte i perioden fremover. Den nye arbeidshverdagen byr på nye utfordringer enten vi vil eller ikke. Spørsmålet hver og en av oss må stille, er hvordan den nye arbeidshverdagen ser ut og om vi er klar for den?

Er du klar for den nye arbeidshverdagen? Vi i Simonsen Vogt Wiig Trondheim har de siste månedene styrket teamet både innenfor arbeidsrett og selskapsrett. Vi kommer i perioden fremover til å sette fokus på den nye arbeidshverdagen, både gjennom frokostseminarer i NITR og fagartikler som vi deler på vår hjemmeside og i sosiale media. Følg oss gjerne, og ta kontakt dersom du ønsker å diskutere din situasjon!

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig Trondheim AS

Oslo

Kristiansand

Kontaktperson selskapsrett: Eldar Nesset | Partner | ene@svw.no | +47 952 81 765

Bergen

Tromsø

Trondheim

Singapore

Stavanger

svw.no

Kontaktperson arbeidsrett: Mariann Næss | Senioradvokat | mna@svw.no | +47 959 38 186 39 MIDTPUNKT

MIDTPUNKT

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: KPMG

Mangfold, inkludering og likestilling – på styrets bord

“

Vi som ledere må være gode rollemodeller, ha forståelse for hva mangfoldskompetanse er, og hvordan vi skal lede mangfold, samtidig som vi skal ‘walk the talk’ for å få med resten av organisasjonen. Kine Kjærnet Leder for Inkludering og Mangfold i KPMG

Artikkelforfatter Kine Kjærnet er Partner i KPMG, leder Inclusion and Diversity, og leder for Governance, Risk and Compliance

ktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) er en lovbestemt plikt for alle arbeidsgivere i Norge til å jobbe aktivt med likestilling og mot diskriminering, og redegjøre for arbeidet.

I 2019 ble det vedtatt endringer i likestillings- og diskrimineringsloven (LDL), med styrket aktivitetsplikt for å fremme likestilling og hindre diskriminering og trakassering samt endringer i redegjørelsesplikten. Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters 40 MIDTPUNKT

stilling. De oppdaterte endringene løfter ansvaret for mangfold, inkludering og likestilling (MIL) til styrerommet. Det er styret som er ansvarlig for at aktivitets- og redegjørelsesplikten overholdes. Redegjørelsen skal gis i årsberetningen, årsrapporten eller i et annet offentlig tilgjengelig dokument. Det som kjennetegner de som lykkes med MIL, er de som jobber systematisk og planmessig, samt får det inn som del av virksomhetsstyring. Arbeidet må inkluderes i virksomhetens visjon, formål og ambisjoner.

Virksomhetsstrategien må oppdateres med strategiske prioriteringer for MIL, og deretter operasjonaliseres i virksomheten. Forretningsområdeledere må ansvarliggjøres for prosessene og måloppnåelse, og følges opp. Tiltak må rapporteres, samtidig som det læres av feil og forbedringer igangsettes. Leder bør i sin risikovurdering inkludere 1) måloppnåelse for mangfold, inkludering og likestilling og 2) prosesser som hemmer mangfold, inkludering og likestilling. Kjerne- og menneskenære prosesser må i den

forbindelse kartlegges, og en må se på hvilke tiltak som skal iverksettes for å lukke gapene. Vi vil anbefale at arbeidet gjøres på overordnet nivå med HR. Menneskenære prosesser kan inkludere alt fra rekruttering, on-boarding, læring, forfremmelse og belønning. I KPMG ser vi på alle prosesser fra hvordan vi ønsker å bli oppfattet til hvordan vi setter sammen team for å 1. sikre den beste kompetansen 2. gi alle like muligheter 3. speile samfunnet og kunden. Ledere og ansatte må bevisstgjøres for å forstå hva mangfoldskompetanse og mangfoldledelse er. Det er viktig å forstå at mangfold, inkludering og likestilling ikke bare handler om å ha et representativt mangfold, men minst like mye om å lede et mangfold av ulike bakgrunner, tankesett og perspektiver for å få ut potensialet til hver enkelt. For ledere og ansatte er bevisstgjøring av holdninger et eksempel på konkrete tiltak. I KPMG er vi klar på at selskapet har en vei å gå, men problemet er anerkjent og arbeidet for endring prioriteres. Selskapet har satt som mål om at halve konsernledelsen skal sertifiseres i mangfoldsledelse innen 2022.

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: SPAREBANK 1 SMN

Klimaregnskap – et konkurransefortrinn?

ange bedrifter snakker mye om sitt grønne engasjement og at de er opptatt av å bidra til det grønne skiftet. Likevel var det i 2020 svært få selskaper i Norge som konkretiserte sin innsats ved å rapportere på eget energiforbruk og klimaavtrykk.

Johanna Aaker Lindstad, leder for SpareBank 1 Regnskapshuset SMN i Trondheim, tror dette tallet vil øke raskt de neste årene. – Det grønne skiftet er ikke bare bra for verden, det er også lønnsomt for bedrifter flest. Dette begynner mange bedriftsledere å forstå, og flere vil rett og slett ikke ha råd til å la være å rapportere på eget klimafotavtrykk, sier hun. I fjor leverte Regnskapshuset ett av totalt to attesterte energiog klimaregnskap i Norge, og det leverte de for sitt eget konsern, SpareBank 1 SMN. HVA ER ET KLIMAREGNSKAP? Det grønne skiftet ligger langt fremme i de fleste sin bevissthet, men det er et komplisert tema. Å finne frem til gode løsninger og nyttige verktøy er ikke enkelt. Et klimaregnskap kan være et godt hjelpemiddel for videre utvikling av egen virksomhet. Lindstad forklarer: – Et energiog klimaregnskap viser virksomhetens klimagassutslipp. Det vil si

summen av hvordan virksomhetens ulike aktiviteter, prosesser og produkter påvirket klimaet. Med det som utgangspunkt kan virksomheten identifisere tiltak som reduserer utslippet sitt. OVERSIKT ER STEG EN Ved å levere et eget energiog klimaregnskap blir det enklere både for kunder, eiere og investorer å forstå hvor «grønn» en bedrift egentlig er. Gjennom både bank- og regnskapsvirksomhet ser SpareBank 1 SMN at de selskapene som har et genuint fokus på bærekraftig drift,

også klarer å utnytte det som et konkurransefortrinn. – De fleste bedriftsledere vi snakker med forstår at de står overfor en uunngåelig grønn omstilling. Mange ønsker den hjertelig velkommen, men er usikre på hvordan de skal angripe problemstillingen. Vårt første råd er å få oversikt over hvor stort bedriftens klimafotavtrykk er, først da ser man potensialet for forbedring, sier Lindstad. FRA BRUNT TIL GRØNT Som første tilbyder av energiog klimaregnskap i Norge er SpareBank 1 Regnskap-

shuset SMN nå spente på hvordan EUs nye standard for bærekraftige økonomiske aktiviteter, også kjent som EU-taksonomien, vil påvirke både marked og lovverk fremover. Selv om det er et stykke igjen til et klimaregnskap blir lovpålagt tror Lindstad at vi kommer til å se store forandringer de neste årene. – Jeg tror det i fremtiden blir enda dyrere å forurense, og at det er her kampen om å holde både topp- og bunnlinje stabil vil stå. Klimaregnskap vil nok bli stadig mer vanlig, og jeg tror mange flere vil levere dette allerede for 2021.

Johanna Aaker Lindstad, leder for SpareBank 1 Regnskapshuset SMN i Trondheim

MIDTPUNKT

FORENKLING

Skal gjøre livet enklere for næringslivet I oktober ble NiT-direktør Berit Rian oppnevnt i Regjeringens forenklingsutvalg. Nå ber hun om innspill fra næringslivet som hun kan bidra til å ta videre. Av Kenneth Stoltz

← NIT-DIREKTØR BERIT RIAN. Foto: Kenneth Stoltz

oe av det siste Solberg-regjeringen rakk å gjennomføre før sin avgang, var å oppnevne et utvalg som skal se på mulighetene for å forenkle regelverk og rapporteringsplikter for å spare næringslivet tid og penger. Utvalget skal se på hva Norge kan lære av andre land, og gi regjeringen råd om hvordan forenklingsarbeidet bør tas videre. - Jeg håper bedrifter tar kontakt med utvalget og deler sine erfaringer fra hverdagen som næringsdrivende. Vi kan lære mye av hverandre, mener Rian. ØKT VERDISKAPING Forenklinger bidrar til økt verdiskaping for både næringsliv og forvaltning. Samtidig er både regelverk og rapportering etablert for

42 MIDTPUNKT

å ivareta sentrale samfunnshensyn. Dette er et avgjørende perspektiv å ha med når muligheter for forenkling skal vurderes. Utvalget skal vurdere det norske regelverksarbeidet, digitaliseringsarbeidet og internasjonale erfaringer som kan være relevante for arbeidet med forenklinger for næringslivet, heter det i Regjeringens pressemelding. MANDATET FORESLÅ INNRETNING PÅ ARBEIDET MED FORENKLING OG GOD REGULERING AV NÆRINGSLIVET Utvalget skal anbefale hvordan forenklingsarbeidet og arbeidet med god regulering av næringslivet bør tas videre, ved å

•

gjøre rede for begrepene «forenkling for næringslivet» og «god regulering av næringslivet» og gi en statusbeskrivelse for dagens situasjon, herunder eventuelle utfordringer vurdere måter å organisere arbeidet på og mål for arbeidet, og gi en overordnet anbefaling om hvordan forenklingsarbeidet bør tas videre

VURDERE POTENSIALET FOR YTTERLIGERE FORENKLINGER FOR NÆRINGSLIVET Stortinget ba i juni 2021 om at det settes et nytt mål om 11 milliarder kroners reduksjon i næringslivets administrative kostnader for perioden 2021-2025. Store og viktige foren-

klinger er allerede gjennomført. Hvor stort er potensialet for videre forenklinger, og på hvilke områder? Utvalget skal • analysere hvorvidt tallfestede mål gir uheldige insentiver, at måloppnåelsen med regelverket kan bli mindre hvis forenklingsgevinster ensidig knyttes til et tallfestet mål. • identifi sere regelverk som har spesielt høye etterlevelseskostnader for små og mellomstore bedrift er • vurdere hvilke regelverk som kan ha størst potensial for forenklinger • vurdere Norges resultater på området sammenlignet med andre land, slik resultatene fremkommer i internasjonale undersøkelser og rangeringer • gjennomgå metoder utviklet for å beregne kostnadene for næringslivet • foreslå konkrete forenklingstiltak Utvalget bør vurdere økonomiske og rettslige konsekvenser av foreslåtte tiltak, og konsekvenser for andre samfunnshensyn. UNDERSØKE HVA ANDRE LAND GJØR OG VURDERE HVA NORGE KAN LÆRE I forenklingsarbeidet kan det hentes impulser fra mange hold. Spesielt OECD har gitt anbefalinger på området. Utvalget skal • vurdere anbefalinger fra OECD, og vurdere i hvilken grad Norge følger anbefalingene • vurdere om det er særtrekk ved det norske systemet for regelverksarbeid og

• • •

lovgivningstradisjon som tilsier en annen tilnærming vurdere om praksis eller metoder i andre land også er egnet i Norge vurdere forenklingsarbeidet i EU og eventuelle virkninger for Norge gjennom EØS-avtalen vurdere behovet for SMB-test og eventuelt foreslå innhold

GI RÅD OM FORENKLING OG DIGITALISERING Digitaliseringsstrategien for off entlig sektor 2019–2025 legger vekt på potensialet for verdiskaping og forenkling for næringslivet ved at data deles og gjenbrukes. «Kun-éngang»-prinsippet betyr at brukerne skal unngå å oppgi informasjon som det off entlige allerede har innhentet. Utvalget kan • undersøke i hvor stor grad «kun-éngang»-prinsippet er realisert for næringslivet. Foreslå tiltak for økt gjennomføringsgrad og vurdere økonomiske og rettslige konsekvenser ved slike tiltak • vurdere behovet for mer digitaliseringsvennlig regelverk og mer enhetlig språk og begrepsbruk Det er etablert fl ere bransjevise samarbeidsprosjekter mellom off entlig og privat sektor for å eff ektivisere informasjonsutveksling. Utvalget skal • vurdere dette arbeidet, samt avveiningen mellom forenklet informasjonsutveksling og personvern

•

vurdere fordeler og ulemper ved hvordan dette arbeidet er organisert vurdere muligheter og utfordringer som nye teknologier eller prosesser gir for hvordan næringslivet og off entlig sektor samhandler

•

Utvalget står fritt til å velge arbeidsmetode og organisering, men utredningen skal være i tråd med kravene utredningsinstruksen stiller til utredning av statlige tiltak.

Forenklingsutvalgets medlemmer •

Styreleder Thomas Falck (leder), Oslo

•

Dekan Gry Agnete Alsos, Bodø

•

Førsteamanuensis Malin Arve, Bergen

•

Pensjonert skattedirektør Svein Ragnar Kristensen, Oslo

•

Seniorrådgiver Jon Håkon Odd, Sogndal

•

Administrerende direktør Berit Rian, Trondheim

•

Lagdommer Ørnulf Røhnebæk, Hamar

VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

Samarbeidspartnere Indre Fosen:

Samarbeidspartner Skaun:

Samarbeidspartnere Malvik:

Samarbeidspartner Klæbu:

Samarbeidspartnere Melhus:

Samarbeidspartnere Midtre-Gauldal:

ÅRETS LEDERTALENT

Knalltøff konkurranse – klar vinner! Forskningsleder Andrea Alvarado Shmueli ved SINTEF Industri er Årets ledertalent i Trondheimsregionen 2021. TEKST: Kenneth Stoltz FOTO: Marius Johnsen

- J

eg er fortsatt i feiringsmodus, sier en lykkelig prisvinner til Midtpunkt et par uker etter prisutdelingen i Britannia Hall. - Hva betyr denne prisen for deg? - Det betyr anerkjennelse og positiv tilbakemelding for arbeidet jeg gjør hver dag. I juryens begrunnelse heter det blant annet at Shmueli «har oppnådd svært gode resultater i gjennomførte arbeidsmiljøundersøkelser, og beskrives som en leder som gjør sine medarbeidere gode ved å kombinere det å utfordre med å støtte, samtidig som hun gir mye frihet».

ledelsen av forskningsgruppen, med personalansvar for gruppens medarbeidere og laboratoriet, forteller Schmueli til Midtpunkt. Andre sentrale oppgaver er planlegging og gjennomføring av gruppes aktiviteter, prioritering av arbeidsoppgaver og overordnet koordinering av prosjekters tidsplanene; bidra til utvikling av langsiktige forskningsstrategier, en robust prosjektportefølje, omstillingsarbeid, samt etablering av tverrfaglige allianser og nettverk internt i SINTEF, nasjonalt og internasjonalt innen gruppens fagfelt. Ikke minst fremhever hun at lederrollen innebærer å promotere en sunn arbeidsSTORT ANSVAR plass-kultur gjennom SINTEFs grunnver36-åringen fra Venezuela kom til Norge i dier: ærlighet, raushet, mot og samhold. oktober 2010 for å ta doktorgrad i energiog prosessteknologi ved NTNU. I 2014 gikk UTFORDRENDE OMSTILLING turen videre til SINTEF som forsker ved - Hva følte du da du ble utropt som årets Flerfaselaboratoriene ved Tiller, og i dag er ledertalent? - Jeg ble veldig positivt overrasket. hun forskningsleder samme sted. Aktivitetene som utføres på Flerfaselaboratoriet ved Umiddelbart følte jeg meg veldig stolt av meg Tiller har gjort det mulig å utvikle olje- og selv og det jeg har oppnådd så langt, og gassindustrien slik vi kjenner den i dag. Det samtidig veldig takknemlig for å ha vunnet er også en bransje som preges av rask tek- prisen med en så sterk konkurranse, sier Andrea Alvarado Schmueli til Midtpunkt. nologiutvikling og omstilling. - Hva er hovedoppgavene dine i SINTEF - Hva vil du si er styrkene dine som Industri? leder? - Jeg er forskningsleder for fl erfase- Jeg anser meg selv som en leder som strømningsgruppen og Flerfaselaboratoriet er til stede, tett på, empatisk, støttende og i SINTEF som er et Nasjonal Forskningsin- faglig dyktig. frastruktur på industriskala med ca. 50.000 - Hva synes du er mest utfordrende med m2 av areal ved siden av Nidelva. Jeg leder lederrollen? en variert gruppe av 18 personer som består - Jeg leder et team som jobber i en branav forskere, teknikere, ingeniører og stab. sje i endring. For tiden synes jeg det er mest Jeg er ansvarlig for den daglige operative utfordrende å drive med en omstillingspro44 MIDTPUNKT

sess av vår prosjektportefølje, kundesegment og gruppens kompetanser mens jeg holder gruppen motivert for å levere gode resultater, å ferdiggjøre pågående prosjekter og å bidra til nye muligheter. - Og til slutt: hva er det beste med lederrollen? - Å få gruppa til å lykkes. - KREVENDE OG INTERESSANT Partner og styreleder i Advokatfi rmaet LAG, Marianne Kartum, har ledet juryens arbeid med å fi nsile 50 godt kvalifi serte kandidater til den gjeve prisen. - Hvordan har det vært å lede juryarbeidet denne gang? - Vi hadde svært mange dyktige kandidater i år, så juryarbeidet har vært krevende, men også veldig interessant. Det er ikke til å unngå å bli imponert over hvor mange dyktige unge ledere vi har i regionen, forteller juryleder Marianne Kartum til Midtpunkt. - Hva var det som gjorde at juryen valgte Andrea Schmueli fra SINTEF som Årets ledertalent i Trondheimsregionen? - Andrea har som ung leder, i en bransje med mange erfarne fagfolk, vist gode resultater i en periode med krevende omstilling. Gjennom både egen og referansers tilbakemelding, har hun svart ut de avgjørende parameterne svært godt. Selv om konkurransen var knalltøff , var hun en klar vinner for en samstemt jury, sier Kartum.

TØR Å UTFORDRE Adecco Group er kjent for å være gode til å gi tillit til ledertalenter, ikke minst ved at de gir en student sommerjobb som konsernsjef hvert år. Konserndirektør Ketil Kjeldsberg og Adecco har vært involvert i Årets ledertalent siden starten i 2015, og er som Kartum imponert over kandidatene. - Hvorfor er det viktig for Adecco Group å dyrke fram yngre ledere? - Det er viktig for oss å fremdyrke talenter tidlig både fordi vi ønsker mangfold, samt at unge menneskers kunnskap er vel verdt å lytte til. Vi liker å bli utfordret. Næringslivet har behov for ny kunnskap i en verden der det skjer raske endringer. Unge er uredde og tør å utfordre det bestående. De er initiativrike og kreative. Det er all god grunn til å løft e frem ungt lederskap, oppsummerer Ketil Kjeldsberg i Adecco Group.

↑ FØRST UT. Forskningsleder Andrea Alvarado Shmueli er første prisvinner fra regionens FoU-miljøer, samt den første med utenlandsk pass. Til venstre står juryleder Marianne Kartum, og til høyre konserndirektør Ketil Kjeldsberg i Adecco Group, som er samarbeidspartner for Årets ledertalent i Trondheimsregionen.

ÅRETS LEDERTALENT I TRONDHEIMSREGIONEN Adecco Group og NiT, ved fagrådene Ung Arena og Ledelse og Kompetanse, står bak kåringen Årets ledertalent i Trondheimsregionen 2021. Formålet er å løfte frem og synliggjøre de unge og ambisiøse lederne som vil sette preg på samfunns- og næringsliv i regionen i årene fremover.

MIDTPUNKT

ENTREPRENØRSKAP

Millionstøtte til bio- og medtechgründere Etablererstipendet fra Adolf Øiens Fond deler ut 1,8 millioner kroner til tre oppstartsbedrifter med utspring fra NTNU. Av Kenneth Stoltz

kruttsterk konkurranse med mange lovende gründere var det Syngens AS, Nordiq Products AS og Lybe Scientific AS som kunne gå på scenen under årets utgave av Manifestasjon og motta hver sin sjekk på 600.000 kroner til videre utvikling. - I år var det totalt 40 høyt kvalifiserte søknader fra et bredt spekter av bransjer. Det skjer mye spennende innovasjon og næringsutvikling i Trondheim – både antallet søk-

46 MIDTPUNKT

nader og det høye nivået er et bevis på akkurat dette. Med mottakernes skyhøye ambisjoner, deres kunnskap og innovative teknologi gir det meg stor tro på at de kommer til å lykkes. Det blir spennende å følge de på reisen og se hva de får til videre, sa daglig leder i Adolf Øiens Fond, Gry Haug Binde, ved utdelingen på Clarion Brattøra Hotel.

SYNGENS AS Sikter mot det globale markedet fra dag én. Selskapet utvikler DNA sekvenser som koples til levende organismer. Deres AI-assisterte tilnærming muliggjør effektiv produksjon av nye enzymer, kjemikalier og medisiner. Syngens AS har utviklet en plattform som kombinerer stort genomisk datasett med avansert AI algoritmer som fremskynder utviklingen av nye bioprodukter.

Foto: Geir Mogen / NTNU

↑Stolte entreprenører og glade givere. Mottakerne av Adolf Øiens Etablererstipend i samlet flokk, flankert av styre og ledelse i Adolf Øiens Fond. Foto: Smidesang & Lyng.

De skreddersyr genkoden kundene vil ha ved bruk av algoritmer, og med sin løsning kan de mye hurtigere, mer miljøvennlig og mer presist enn dagens teknologi tilby en designet DNA-sekvens som gir ønsket resultat. Bidrag til bærekraft kommer både ved reduksjon av CO2, mindre vannforbruk og ved å kunne lage mer bærekraftige materialer. Syngens er et skybasert selskap, med produksjonsanlegg i Trondheim. Selskapet vil levere sine produkter til det globale markedet fra dag én. De viser til at kundene vil være høyt spesialiserte produsenter, som ArcticZymes, Conagen, BASF, Bayer, Novozyme og Dupont. Teamet har sitt utspring i forskningsmiljøet innen bioteknologi og maskinlæring ved NTNU. Rahmi Lale og Curvinder Dahiya er selskapets to gründere. - For et selskap som oss, som er tidlig i etableringsfasen er det helt avgjørende at vi kan komme i gang med et pilotprosjekt og

teste ut nye ideer. Derfor er Etablererstipendet viktig for oss, og vi er veldig takknemlige. Med seg på teamet har de Helene Bøe innen fagfeltet kjemisk enginering, Lise Tietze innen molekylærbiologi, mentor Kjell Arne Jacobsen fra InnoTeam AS og styremedlemmene Gunnar Bøe og Alexander Wentzel. LYBE SCIENTIFIC AS Teamet bak selskapet ble for alvor kjent da de lanserte sitt første produkt – en løsning for Covid19-diagnostikk med om lag 6,2 millioner testreaksjoner solgt nasjonalt og internasjonalt under pandemien. Dette produktet har vært det foretrukne alternativet for Covid-19 diagnostikk i Norge siden april 2020. Lybe Scentific skal utvikle ny teknologi for klinisk diagnostikk og etablere seg som en høykvalitets leverandør av diagnostikkløsninger for kunder innenfor sykehus og forskningsinstitusjoner. Teamet bak Lybe Scientific er forskere fra

NTNU innenfor fagområdene kjemi, bioteknologi, nanoteknologi og klinisk og molekylær medisin og har i løpet av det siste året demonstrert høy kompetanse og evne til å utvikle produkter av høy kvalitet. De har etablert en løsning for å åpne et virus for så å isolere ut virusets arvemateriale ved hjelp av magnetiske nanopartikler som utgjør noe av selskapets kjerneteknologi. Teamet består av daglig leder er Tonje Steigedal, førsteamanuensis Sulait Bandyopadhyay og professor Magnar Bjørås. - Å bli tildelt Etablererstipendet fra Adolf Øiens Fond er en god anerkjennelse for arbeidet vi har gjort. Vi setter virkelig pris på det. Det betyr mye for oss, sier daglig leder Tonje Steigedal. Lybe Scientific sin løsning vil bidra sterkt til helsegevinster for hele samfunnet, enkeltindividet og vil også bidra til å redusere negative samfunnsmessige konsekvenser ved eventuelle fremtidige pandemier.

MIDTPUNKT

NORDIQ PRODUCTS AS Opplevelser i felt førte til sensoridé. Med en sterk historie, sterk motivasjon og et sterkt team mener juryen i Etablererstipendet for Adolf Øiens Fond at Nordiq Products fortjener å få støtte til å lage en suksess. Vinneren har laget et produkt som gjør det lettere å redde liv. Basert på egne erfaringer i Afghanistan har Mats Hetling sammen med Professor Lise Lyngsnes Randeberg fått utviklet et produkt: LifeSaver, kalt LiSa. LiSa kan passe på alle skadde i en ulykkessituasjon, slik at man ikke risikerer at mens man jobber med den mest skadde så mister man en av de andre. LiSa er en overvåker som settes på halsen, og som ved hjelp av en sensor utviklet av professor Randeberg måler respirasjonsrate, blodtrykk, om luftveiene er åpne, oksygenmetning i blodet og kroppstemperatur. LiSa diskriminerer ingen, og fungerer for alle hudfarger, noe som har vært et problem i tidligere sensorer. Produktet har stor innovasjonshøyde og viser styrken til fagområdet på NTNU. Det har et stort potensial innenfor områder som overvåkning for å øke muligheten for eldre og syke til å bli boende hjemme, og innenfor sportsteknologi. Nordiq bidrar til et mer bærekraftig samfunn ved med færre dødsfall i ulykker og kriser, og en bedre forvaltning av egen helse. Teamet består i tillegg til Mats og Lisa av Eirik Sandal, Emil Asbjørnslett, Are Løset og Robert Ditlefsen. Utviklingen gjennomføres i tett samarbeid med Inventas, Sintef og NTNU. Med seg har de også Forsvarets sanitet og RAKOS (Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter) som markedspartnere. - Etablererstipendet fra Adolf Øiens Fond hjelper oss veldig i den videre jakten på investorer. Det er et tydelig stempel på at vi har gjort noe riktig. Nå kan vi fokusere på å utvikle et godt produkt og en god teknologi. Vi kan trekke pusten litt, sier gründerne Mats Hetling og Lise Lyngsnes Randeberg.

48 MIDTPUNKT

↑Høye ambisjoner. Cellefabrikker kommer til å spille en stor rolle i det grønne skiftet, fastslår daglig leder Rahmi Lale (t.v.) og medgründer Gurvinder Singh Dahiya i Syngens. Foto: Smidesang & Lyng

↑Gjennombrudd under pandemien. Lybe Scientific utvikler løsninger som kan hjelpe samfunnet også når neste pandemi inntreffer. Fra venstre: Professor Magnar Bjørås, førsteamanuensis Sulait Bandyopadhyay, Sten Even Erlandsen og daglig leder Tonje Steigedal. Foto: Smidesang & Lyng

↑Erfarne gründere. Professor Lise Lyngsnes Randeberg, også kjent som mangeårig Tekna-President, og daglig leder Mats Hetling. Foto: Kenneth Stoltz

NYE MEDLEMMER NYE I NIT I NIT NYEMEDLEMMER MEDLEMMER

Sammen for en sterk region Hittil i år har 126 bedrifter valgt å bli medlem i Næringsforeningen. Det er med stor takknemlighet – og en god porsjon ydmykhet – at så mange har tro på jobben NiT gjør på vegne av næringslivet i regionen, at de velger å selv bli en del av dette fellesskapet. Jo flere som står sammen, jo større er sjansen for å lykkes med både individuelle og felles mål.

Våre 1.835 medlemsbedrifter utgjør en stor kraft. Her er også enormt mye kompetanse samlet. Mulighetene til å skape matnyttige nettverk og lære av hverandre blir stadig bedre nå som samfunnet endelig er gjenåpnet.

ACCENTURE AS AVD. TRONDHEIM

BULLS AS Jørgen Bull

morten.saether@accenture.com ww.accenture.com tlf:905 34 950

jorgen@bulls.as www.bulls.as tlf: 414 73 728

tor.inge.hegvold@coop.no www.coop.no tlf: 974 79 615

Accenture er et av verdens største konsulentselskaper og bidrar med samfunnsnyttige løsninger til offentlig og privat næringsliv. Vårt mål er å skape fremtidens Norge gjennom våre banebrytende prosjekter med noen av Norges mest spennende aktører, og Trondheim er ikke et unntak. På to år har vi bygd solide kunderelasjoner gjennom våre prosjektleveranser, mens vi i parallell har femdoblet antall ansatte lokalt. Dette for å nå vår ambisjon om å være Trondheimsregionens foretrukne prosjekt- og teknologipartner.

Bulls AS er en byggmesterbedrift i Trondheimsregionen som har levert lokal kvalitet siden 1931. Vi er en familiebedrift hvor fjerde generasjon leder bedriften i dag med 28 ansatte. Bulls AS har stort fokus på lokal kvalitet og høy kompetanse hos våre ansatte, for å levere det beste til våre kunder. Med våre faste lokale samarbeidspartnere i alle faggrupper, er vi en leverandør av solid håndverk til private profesjonelle byggeiere, offentlige byggeiere og mindre, private kunder med små og store prosjekter. Bulls AS sitt klimamål er å drive utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i 2023.

Coop logistikk er en av de største logistikkaktørene i Norge. Årlig plukker vi over 125 millioner kolli, transporterer i underkant av 3 millioner m3 og distribuerer ca. 250.000 leveranser til våre butikker. Vi ønsker å sitte i førersetet og aktivt drive utviklingen i hele verdikjeden fra leverandør til lager og butikk, ved optimalisering av automatlager, lagerstruktur og transport, samt god prestasjonskultur. Logistikkvirksomheten i Midt-Norge holder til på Tiller, vi distribuerer varer fra Nordfjord til Steigen.

Morten Sæther Deal Execution Associate Director

DESELL DESIGN

Daglig leder/ prosjektleder:

DRIV HMS SA

En oppfordring til nye medlemmer, så vel til dere som har vært med en stund: Bruk Næringsforeningen, og del gjerne tilbakemeldinger på hva som er viktig i din hverdag som næringsdrivende. Tusen takk for tilliten!

COOP NORGE AS

Tor Inge Hegvold Direktør logistikk Region Midt

FRITT SPILLEROM

Tove Julianne Nerdahl Daglig leder og Multimedia Konsulent

Veronica Pedersen Daglig leder

Jorid Vorum Daglig leder

Vi tar hele designprosessen, fra idé til ferdig produkt. Desell Design er et reklameog designbyrå som tilbyr tjenester innenfor logo & branding, reklame, markedsføring, grafisk design, illustrasjon, 3D, animasjon, web, skilt & fasade og trykksaker. Vi holder til i næringsdelen av Sirkus Shopping i Trondheim. Stikk gjerne innom for en prat, eller send oss en epost. Vi har kunder over hele landet. Vi gleder oss til å se hva vi kan få til sammen!

Driv HMS er en godkjent bedriftshelsetjeneste med lege, sykepleiere, fysioterapeut og yrkeshygieniker. Vi har hovedkontor på Oppdal og avdelingskontor på Støren. Våre kunder er lokalisert i Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal og Melhus, og varierer i størrelse og bransje. Dette gjør jobben vår spennende og utfordrende, og stiller store krav til kompetanse og utvikling blant våre ansatte. Driv HMS skal sammen med kundene bistå med å skape et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Et godt arbeidsmiljø er lønnsomt!

Fritt Spillerom er et kulturbasert firma som tilbyr musikkopplæring og musikkformidling til barn og voksne. Musiker og pedagog Jorid Vorum har i 12 år gledet kundene med sine musikalske evner. Små barn deltar på sangstund, større barn og voksne får undervisning i fiolin og piano, mens næringslivet booker fiolinisten til spilleoppdrag på bedriftsarrangement. Jorid elsker å kjøre show, så skulle din bedrift ha behov for litt musikk på konferansen eller julelunsjen, ta kontakt i dag.

post@desell.no www.desell.no tlf: 922 24 804

post@drivhms.no drivhms.no tlf: 72 40 04 10

jorid@vorum.no frittspillerom.no tlf: 932 14 424

Foto: Merete Haseth

MIDTPUNKT

NYE MEDLEMMER I NIT

IMPACT AS

Bjørn Myhre Seniorkonsulent rekruttering bm@impact.no www.impact.no tlf: 905 49 815

IMPACT AS er et konsulenthus innen HR, med spesialisering i rekruttering. I dag er vi 10 konsulenter med lang erfaring og god kompetanse i rekruttering av ledere, salgsog markedsressurser, spesialister og ulike driftsrelaterte stillinger til den konkurranseutsatte delen av næringslivet. Hovedkontor i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og vi rekrutterer over hele landet. Skal dere ansette eller vurderer det? Ta gjerne uforpliktende kontakt for rekruttering, search eller annet, dette løser vi med profesjonalitet og grundighet. STRØMMES AS

NYE MEDLEMMER I NIT

INITIAL FORCE AS Tom Christian Lindvåg

Daglig leder

contact@initialforce.com www.initialforce.com tlf: 73 50 93 85

Initial Force AS er et softwareselskap fra Trondheim som fokuserer på sportsteknologi og bevegelsesanalyse. Selskapet kombinerer videoanalyse med forskjellige typer sensorteknologier for å analysere og optimalisere bevegelsen til den enkelte utøver. Skadeforebygging og rehabilitering er i tillegg et nytt fokusområde for samme type teknologi.

STUDMATCH AS

KNYTTE AS

Bjørn Kottum Daglig leder

bjorn@knytte.no www.knytte.no tlf: 951 64 364

Knytte Bedriftsnettverk har siden oppstarten i Trondheim august 2020 opplevd stor tilvekst av medlemsbedrifter, og er i ferd med å etablere konseptet ut i distriktene. Vi tilbyr et uformelt møtested for bedrifter, hvor helse, lek og fysisk aktivitet står i fokus. Vi tar med oss medlemmene på skitur, cageball, crossfit, Zumba og fjelltur. Vi tror nemlig at felles opplevelser gjennom lek og aktivitet skaper et unikt fundament for mennesker å knytte sterke og verdifulle relasjoner.

TRONDHEIM STAGE AS

Øyvind Blomstereng Salgsleder Trondheim

Jakob Erikstad Founder/CEO

Espen Hammer Senior rådgiver

Strømmes etablerer seg i Trondheim. Etter et rekordsterkt 2020 ekspanderer gave- og profileringsselskapet Strømmes til Stavanger og Trondheim. -Vi posisjonerer oss for en opptur i markedet etter halvannet år med pandemi. Økt synlighet og en sterk, lokal tilstedeværelse er viktige steg i vår tydelige vekststrategi, sier Karl Johan Bjerge, administrerende direktør i Strømmes AS. Selskapet er landets nest største leverandør av gave- og profileringsartikler med totalt 50 ansatte lokalisert i Kristiansand, Oslo og på Vestby.

Studenter er en av Norges dårligst utnyttede ressurser. De er fleksible og nysgjerrige og beriker arbeidsmiljøet. Videre er studenter oppdatert på ny kunnskap, og bidrar til at bedrifter får løst arbeidsoppgaver de ellers ikke hadde fått gjort. StudMatch sørger for at bedrifter lettest mulig kan ansette de riktige studentene og sørger for at både bedrift og student får mest mulig ut av arbeidet.

Trondheim Stage er en helårs aktør som arrangerer konserter på de fleste arenaer i Trondheim. Vi leverer også artister via våre samarbeidspartnere til eventer m.m. Trondheim Stage er lokal promotor for LiveNation og Scorpio med flere.

YOUPLUS LIVSFORSIKRING NUF

ANDRE

oyvind@strommes.no www.strommes.no tlf: 454 03 991

VISIT BJØRN AS

Bjørn Fjeldvær Daglig leder

bjorn@visitbjorn.com

www.visitbjorn.com tlf: 915 21 915

En kjent og kjær forfatter solgte dette lille røde huset i Ilevollen til Bjørn Fjeldvær i 2016. Fjeldvær tok med seg all erfaring fra 15 års restaurant og konsertdrift på Hitra inn i egen stue og kjøkken. Her serverer han 5-retters middag, laget av de beste råvarer fra lokale produsenter. Hver rett serveres med historier og musikk, og responsen er overveldende. Du vil garantert få en god og annerledes opplevelse av å besøke Visit Bjørn.

50 MIDTPUNKT

jakob@studmatch.no www.studmatch.no tlf: 958 46 495

Jan Petter Opedal Daglig Leder post@uplus.no www.uplus.no tlf: 400 01 504

YOUPLUS Livsforsikring er et livsforsikringsselskap som tilbyr produkter for økonomisk trygghet, eid av et sveitsisk forsikringskonsern; Swiss InsurEvolution Partners. Vi tilbyr våre produkter på privatmarkedet via samarbeidspartnere, som f.eks. forsikringsagenturer og banker. Vår visjon er å gjøre forsikring enklere slik at våre kunder får et lengre og bedre liv, med innovative løsninger bygd på fremtidsrettet teknologi. Vi tilbyr også white-label-løsninger og jobber tett med våre partnere for å sikre suksess i alle ledd.

espen@trondheimstage.no tlf: 986 04 273

CARECO AS Erling Olstad AS K2 Kompetanse AS Nidelvens Eiendomsselskap AS Ricoh Norge Trondheim AS Ski-VM Trondheim 2025 AS Takst-Forum Trøndelag ASW

Annonsere i Midtpunkt Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt! Midtpunkt sendes gratis til Næringsforeningens 1.835 medlemsbedrifter og til andre sentrale beslutningstakere i samfunns- og næringslivet. 85 prosent av magasinets 12.000 lesere har lederansvar i sin virksomhet – det gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal.

MIDTPUNKT 2021

VEILEDENDE FORMATER OG PRISER

ANNONSEFRIST

UTGIS

FORMATER

Nr. 6 1. desember

desember

1/1 bakside (210 x 250):

20.000,-

1/1 side, side 2:

20.000,-

1/1 helside:

19.000,-

2/3 side:

13.000,-

1/2 side:

10.000,-

1/3 side:

7.000,-

1/4 side:

6.000,-

1/6 side:

4.000,-

KONTAKTINFO ANNONSESALG: Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig 920 48 970 / annegrethe@nitr.no

PRISER

Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk. Alle priser er ekskl. mva.

ANNONSEFORMATER

1/2 side

1/4 side

1/1 helside

210 x 148 mm

210 x 74 mm

210 x 297 mm

2/3 side

1/3 side

1/6 side

130 x 297 mm

70 x 297 mm

70 x 148 mm

Returadresse: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum 7408 Trondheim

Den perfekte gaven Vis at du setter pris på ansatte og samarbeidspartnere, og gi dem hele Midtbyen i julegave! Bestill på midtbyen.no/midtbykortet

GAVEKORT MED 250 BRUKERSTEDER INNEN SHOPPING, MAT, KULTUR OG VELVÆRE

Midpunkt 5-21

Articles inside

SAMARBEIDSPARTNER: KPMG

HANDEL

TEMA: TRONDHEIMSFJORDEN

TEMA: TRONDHEIMSFJORDEN

SAMARBEIDSPARTNER: SPAREBANK 1 SMN

TEMA: TRONDHEIMSFJORDEN

TEMA: TRONDHEIMSFJORDEN

TEMA: TRONDHEIMSFJORDEN

NIT MENER