TEMA: TRONDHEIMSFJORDEN

God økologi = god økonomi

Bli med Midtpunkt på dannelsesreise med FF Gunnerus innover Trondheimsfjorden.

TEKST: Kenneth Stoltz FOTO: Esben Krogstad Kamstrup

Hurtigbåten fra Trondheim glir inn til kai på Brekstad en disig fredags formiddag i oktober. I havna ligger NTNUs forskningsfartøy Gunnerus klar for avreise så snart Midtpunkts journalist og fotograf kommer seg om bord i riktig båt. Alt er klappet og klart for en ettermiddag i lag med fagfolk som er eksperter på Trondheimsfj orden på hver sine felt. Dagens mål: lære mest mulig om hva som rører seg på og under overfl aten av Trøndelags blå hjerte.

LITE TRAFIKK

Før skipet stevner ut mot første stopp Agdenes, redegjør fungerende kaptein Sten Terje Falnes for sikkerhetsrutinene om bord, og viser vei gjennom våtlaboratorium, tørrlab og datalab. Videre gjennom messa mens lukten av nystekte vafl er og traktekaff e kjæler med nesen, så en bratt trapp opp, til den fulle oversikt over omgivelsene. - Broen er kontoret mitt, smiler Falnes lunt. Rogalendingen har blitt godt kjent med Trondheimsfj orden etter fem år på Gunnerus.

- Trondheimsfj orden har vanvittig stor variasjon. Mye er knyttet til strøm, dybde og bunnforhold. Det er for eksempel stor forskjell på hvilke arter som er innenfor og utenfor Tautra-ryggen, illustrerer han. Med hensyn til strøm er ikke dette et helt rett-frem fj ordsystem, men en veldig spesiell fj ord, påpeker dagens kaptein. - Fjorden har veldig mye, av alt. Alt utenom skipstrafi kk, kan det se ut som. I øyeblikket er Gunnerus ganske alene der fj orden begynner. Det anes knapt en krus-

• Trondheimsfjorden er 126 km lang, fra

Agdenes til Hjellbotn ved Malm • Fjorden er landets tredje lengste, etter

Sognefjorden og Hardangerfjorden • Fjorden har et volum på 235 km2 og en overflate på 1.420 km2 • Gjennomsnittsdypet er 165 meter, mens største dyp er 617 meter • Fjordbunnen er dominert av leire, slam og søle • Gjennomsnittlig tidevannsforskjell er 1,6 meter • Gjennomsnittlig vanntemperatur på 7 til 7,5 grader i dypere lag • Vanntemperatur fra 50 meters dyp og oppover endres med årstidene • Saltinnholdet i fjordvannet er mellom 3 og 3,5 prosent • Årlig tilsig av ferskvann via elver og nedbør er i gjennomsnitt 21,9 km2 • Mange hundre arter lever i

Trondheimsfjorden • 18 laksevassdrag munner ut i

Trondheimsfjorden • Rundt 300.000 mennesker bor ved

Trondheimsfjorden

Kilder: Trondheimsfjorden, Tapir Forlag 2000 (red. Egil Sakshaug og J.-A. Sneli), ssb.no, Wikipedia.

“- Hvis ett ledd i kretsløpet forsvinner, går det til helvete.

Professor Geir Johnsen, NTNU

ning ute ved vanligvis vindfulle Ørlandet. Under kjølen er det 600 meter til den mudrete bunnen. - Hvordan er Trondheimsfjorden som transportåre? - Det er rolig. Lite trafikk, som du ser. Trondheimerpåmangemåterenomturnår en kommer sjøveien, forklarer Falnes. - Det er 40 mil inn, og 40 mil ut (nautiske mil, journ. anm.). Så det er en lang omvei å seile inn til havnene inn i fjorden, sammenlignet med for eksempel Kristiansund og Ålesund.

Tall fra Trondheim Havn viser at antall anløptilprivateogoffentligehavneriTrondheimsfjorden er om lag 6.000 i året, eller 16-17daglig.Fritidstrafikkerdethellerikke særlig mye av til vanlig. Men godsmengden som kommer sjøveien, øker. Falnes tror potensialet er stort for både økt og mer bærekraftig bruk av sjøen til godstransport. - Der inne i Stjørnfjorden kunne det vært bygd en godshavn, peker Falnes mot babord.

-Stjørnfjordenliggerskjermet, ogman kunne sette opp shuttletrafikk mellom den og havnene innover i fjorden av autonome, elektriske fartøy med containere når slike fartøy blir tilgjengelige. Deler av fjorden er alleredegodkjentforuttestingavautonome farkoster. Oss sjøfolk imellom, vi snakker om det, forteller han.

SJØFARTSBYEN LEVER

Trondheim som handelsby ble skapt av sjøen.Seilskutenestiderriktignokover, men byen er fortsatt et maritimt kraftsentrum, selv om fjorden er stille og øde på en vanlig fredag. - Det er veldig bra infrastruktur i regionen for å gjøre maritime operasjoner. Kunnskapsbedrifter og -miljøer knyttet til maritim sektor er det mange av. Vi har NTNU, SINTEF, verftogenlangrekkeservicebedrifter med høy kompetanse i og rundtTrondheim, sierFalnestilMidtpunkt. FF Gunnerus er selv en del av denne infrastrukturen. Forskningsfartøyet kan selge opptil20prosentavkapasitetentileksterne oppdragsgivere. Om lag 60 dager i året går med til å løse eksterne oppdrag – de aller fleste i Trondheimsfjorden.

ENDELIG I FELT

På vei inn mot Selva kai må maskinist Jan Erik, overstyrmann Bjørn, kokk/matros OttarogutplasseringselevAndreasiaksjon. 13 tredjeårsstudenter ved NTNU som tar kursetMarinbiodiversitetskalplukkesopp ogblimedinntilbyenetterfemdagerskurs om bord på Gunnerus og på NTNUs idylliske feltstasjon Sletvik i Hopavågen. Studentene beretter om et intenst og godt opphold, der klassen endelig har fått møtes fysisk igjen etter 19 måneder med koronarestriksjoner.Detfagligeutbyttetavdykking, tråling og labarbeid i et område med høy biodiversitet blir annerledes enn på lesesalen.Fisk, planktonogbunndyrblirgransket nøye på nært hold. - Vi har gjort praktiske oppgaver hele tiden, og har fått et mer realistisk bilde av faget og problemstillingene vi jobber med. Noen av observasjonene er ikke beskrevet i litteraturen, så utbyttet var mye bedre enn vi hadde forventet, sier et knippe fornøyde

studenter på turen tilbake til Trondheim. Nå skal store mengder data og prøver fra Kråkvågsvaet, Frohavet og Trondheimsfj orden måles, analyseres, tolkes.

NESTOR OMBORD

- Vi fi nner ny kunnskap sammen, er kursansvarlig Geir Johnsens oppsummering av feltuka.

I et ledig øyeblikk med Midtpunkt sitter rosen løst. - Studentene er veldig motiverte, og holder et ekstremt høyt nivå som jeg knapt har sett før. Alle er gode i matematikk og kjemi. Det er ekstremt motiverende også for oss seniorer. Kompetanse knyttet til havrommet er ett av de største vekstområdene i fremtidens arbeidsliv, så dette lover godt, sier Johnsen, som er professor ved Institutt for biologi ved NTNU, og professor ved Senter for fremragende forskning, Amos (Centre of Autonomous Marine Operations & Systems). Han er også professor II i arktisk marinbiologi ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). - Hvordan er egentlig tilstanden for Trondheimsfj orden? - For hvert år er fj orden mer og mer truet av menneskelig påvirkning, innleder Johnsen. Han åpner PC-en, klikker frem et undervannsbilde tatt dagen før. - Hva er feil med dette bildet? spør professoren. Fotoet viser studenter som dykker ned i en dansende tareskog i klart sjøvann. - Svaret er at småsei og andre fi skearter er nesten borte fra tareskogen. Tangkutlingen er en nøkkelart her. Sjøfugler dør på grunn av mangel på mat langs hele norskekysten. Hvis ett ledd i kretsløpet fra plankton og oppover forsvinner, går det til helvete, for å si det enkelt. Det går så fort – arter forsvinner i høyt tempo. Johnsen mener at kurset i marin biodiversitet har blitt forferdelig aktuelt. - Ungdommen skjønner sammenhengen. Vi som biologer må fortelle folk, politikere og allmennheten om hvordan tilstanden er, understreker han. - Hva er de største truslene for livet i fj orden? - Fiskeri som trålfi ske er langt mer ødeleggende enn folk tror, fordi det er så skremmende eff ektivt. Frohavet er blant de mest intensive fi skeplassene i Norge, etter Lofoten. De store fi skene, som skater og store haier, er fi sket opp. Det er nesten ingenting igjen, sier biologiprofessoren. Også kysttorsk og sei er det mye mindre

↑SJEFEN PÅ BROEN.

Fungerende kaptein Sten Terje Falnes har full oversikt innover Trondheimsfjorden, som han kjenner bedre enn de fl este.

↑PRAKTISK ARBEID.

NTNU-studenter rengjør trålposen på dekk, med kyndig veiledning fra staben på Gunnerus.

↑HURTIGRUTA OG VERFTET I RISSA.

Skipsbyggeri har vært en levevei ved Trondheimsfjorden i århundrer. Fosen Yards holder tradisjonene ved like på Kvithylla.

↑FAGLIG GJENNOMGANG.

Reisen tilbake til Trondheim benyttes til fag. Kursleder Geir Johnsen er imponert over nivået på studentene.

“ “- Med bedre kunnskap blir man snillere med miljøet – på alle nivå.

Professor Geir Johnsen, NTNU

av. Tidvis er det stimer av sild og makrell. Og i deres kjølvann kan man i ytre Trondheimsfj ord innimellom se grindhvaler i familiegrupper opp til 20 individer jakte på disse omega 3-godbitene. - Niser er det litt av også, men vannscootere og raske båter er alvorlige trusler mot disse dyrene og ikke minst mot sjøfugl som ikke blir sett av sjåførene. Hva skal vi egentlig med vannscootere? undrer Johnsen. - Lyd- og lysforurensningen er unødvendig stor – det går utover naturen.

DUMPING I STOR SKALA

- Hva med vannkvalitet og forurensning? Marinbiologen mener at vannkvaliteten er rimelig bra i Trondheimsfj orden. Plastforurensning fra havbruk og fi skeri er det likevel en del av, påpeker han. Mikroplast, tungmetaller og kloakk også. - Rett under oss innenfor Agdenes-terskelen er fj orden på sitt dypeste. (Fjordens dypeste punkt ligger mellom Hambora og Hysneset, på 617 meter. journ.anm.) Her ligger mer enn 100.000 menneskeskapte objekter på bunnen som bevisst er senket på dette stedet. Blant dem 1.500 bomber, miner og lignende artefakter fra 2. verdenskrig. Og her hviler utrangerte busser som er dumpet på en tid hvor det som var ute av syne var ett problem mindre. - Beauty and the Beast. Det kalles de vakre korallrevene som vokser på de gamle, men fortsatt eksplosive, sprenglegemene fra krigen, forklarer Johnsen. Fjordens historikk som avfallsdeponi er lang, og lite stolt.

- IKKE TØM BANKBOKA

Til tross for at menneskelig aktivitet ikke alltid har behandlet naturen godt, er det positive ting å trekke fram også, mener forskeren. - Blåskjelloppdrett må være ideelt, det er helt suverent miljømessig. Blåskjellene fi ltrerer vannet, sier han idet Gunnerus passerer Rissa, hvor det har vært drevet blåskjellproduksjon i 40 år. At fj orden er verneområde for villaks trekkes også fram som en positiv faktor. - Hvordan kombinere forvaltning og kommersiell virksomhet i Trondheimsfj orden? - Som forskere ønsker vi å jobbe sammen med industrien – som for eksempel havbruk, mineralnæringen og olje/gass – for å ikke tømme bankkontoen, men være på plussiden med hensyn til naturressursene og at økosystemene er funksjonelle. Dette er bokstavelig talt livsviktig, insisterer biologen. - God økologi er lik god økonomi. Det er dumt å tømme bankboka, så ikke ta ut mer enn naturen tåler og klarer, oppfordrer han.

KUNNSKAPSFORMIDLING

Johnsen peker på at alle fagmiljøer samarbeider godt om Trondheimsfj orden. Nå drives intensiv forskning ved Tautrarevet – et dypvannskorallrev som er helt unikt i verden. Snart kommer en ferdig fi lm derfra som skal vises på Vitensenteret. Formidling er viktig for naturvitenskapene, mener Johnsen og kollegene ved NTNU, som har jobbet med BBC, CNN, National Geographic og andre store medier. De har vært «overalt» med Polarnatt-utstillingen, som var en kjempesuksess internasjonalt. Eff ekten ble imidlertid ikke helt som de hadde ønsket. - Vi trodde at fl otte naturfi lmer ville hjelpe til å påvirke politikere. Men vi tok feil. Det er for mange «dinosaurer» som ikke tar inn over seg nyere kunnskap og forskningsresultater. Vi har gått mye inn på å studere detaljer. Men nå må vi kanskje la de små detaljene hvile litt og konsentrere oss om det store bildet – hvordan ta vare på leveområder og organismer vi alle på jorda er avhengige av. - Med bedre kunnskap blir man snillere med miljøet – på alle nivå, smiler han.

FOLKELIG VITENSKAP

Etleddiåfåfleretilåengasjereseg, ersåkalt Citizen Science. - Dette er det nye, helt store, forteller Johnsenoppgløddomprosjektetsomhandlet om å få med seg dykkere til å dokumentere med foto og video, og melde inn funn av gigantiske blekksprutegg på opptil en meter i diameter. Store deler av det europeiske dykkermiljøet gikk inn for oppgaven, ifølge Johnsen, og resultatetblespektakulært.91ulikefunnog vevsprøver–ogfantastiskebilder–blesendt inn fra Middelhavet og Atlanterhavet av dykkere fra mange land uten forskerbakgrunn, altså «citizens». En stor vitenskapeligartikkelomprosjektetblenyligpublisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Science Reports. - Vi hadde aldri klart dette på egen hånd, utendetfolkeligeengasjementet.Prosjektet gav enormt med tilbakemeldinger, bådepåresultat, menikkeminstpåmetode, forteller han.

INTERNASJONALT FREMRAGENDE

Mer vitenskap har kommet ut av det verdensledende forskningsmiljøet tilknyttet Amos, den største SFF-en i Norge med sine 1,3milliarderkroneribudsjett.121doktorgraderergjennomført, 40erunderveis.Bare i lønn til stipendiatene er det utbetalt hele 500 millioner kroner. - Enorme tall, nikker han bekreftende. TakketværeAmosharviblittstoreinternasjonaltpåautonomemarineoperasjonerog systemer. Vi utdanner neste generasjon vitenskapsfolktilåtaoverdetgrønneskiftet. Den 20. oktober leverte Geir Johnsen og hanskollegersøknadtilForskningsrådetom åfåetnyttsenterforfremragendeforskning, som skal hete iSense.

- Det handler om intelligente sensorer, og kort fortalt har vi en teknologibit og en naturvitenskapelig bit. Naturviterne må ut av komfortsonen, så vi innfører begrepet biokybernetikk.Vikanimitereenmekanisk organismesomoppførersegomennaturlig organisme, som en fisk. Dette er noe helt nytt, forklarerhan,ogblarlynrasktgjennom en svært teknisk prosjektbeskrivelse på PC-en mens kaia på Trolla Biologiske Stasjon blir større og større. En uke i felt og en ettermiddag med Midtpunkt på slep går mot slutten for både akademikere og sjøfolk ombord på FF Gunnerus. Konklusjon: Trondheimsfjorden har mye å gi om den forvaltes med klokskap – som matfat, transportåre, testarenaogutviklingslab for ny teknologi og nytt næringsliv. Og ikke minst som kunnskapsformidler og til rekreasjon.

Vannkvalitet under lupen

Kontroll på tungmetaller, men stoffer fra vei og kloakk kan utgjøre en miljørisiko.

Hva er den forurensningsmessige statusen for Trondheimsfjorden i dag? Er den bedre eller dårligere stilt enn tidligere? Og hva er de største truslene mot livet i fjorden fra et kjemisk perspektiv? En av landets fremste eksperter på kjemi og forurensing i vann og sjøbunn, professor Øyvind Mikkelsen ved Institutt for kjemi vedNTNU, oppsummererhovedlinjenefor Midtpunkts lesere.

«Stort sett er vannkvaliteten i selve fjorden god med hensyn til for eksempel tungmetaller.Detteskyldesblantannetgodutskiftningavvannmassenifjordenogbegrensing i kilder som kan tilføre tungmetaller. Det tidligere oppredningsverket til Killingdal GruberiIlaogområdenerundterhåndtert gjennomTrondheimRenereHavnprosjektet, og tilsvarende for Brattørbassenget, Kanalen og området i og utenfor Nyhavna. NyebyggpåSt.OlavsHospitalmedoppgradering av rør og avløp kan nok også telle positivt.Rensingavkloakk/avløpsvannved renseanleggeneermeromfattendeogbedre forendelmiljøgifterennhvasomvartilfelle for40-50årsiden.Ogsåkravenetilhvasom skalrensesermeromfattende.Forsedimentene/sjøbunnen er det noen områder som fortsatt er preget av tidligere aktivitet. I området utenfor Selva ved Agdenes ble det etter 2. verdenskrig dumpet store mengder krigsmateriell og annet avfall som kan utgjøreutfordringer.Detteliggerimidlertid på 500-600 meters dyp, og er vanskelig å gjøre noe med. Det er også usikkert hvor stort problem avfallet representerer.

Ellers er det funnet noen forhøyede verdier avvissetungmetallerogorganiskemiljøgifter i de tidligere områdene for snødumping i havnebassenget. Praksisen med snødumpingvedblantannetLadehammeren,TuristskipskaiaogIlablestoppetfornoenårsiden, så disse områdene vil eventuelt tildekkes av naturen selv over tid. Ellers er det jo fokus på mikroplast, og dette observeres generelt i fjord- og havvann, ikke bare i Trondheim. Tilsvarende påvises nye typer forbindelser som når ut til fjordområdene blant annet gjennom husholdningskloakk. Dette kan være ulike typer helseprodukter, ulike stoffersombrukesiimpregneringavklær, flammehemmere, medisiner og nedbrytningsprodukterframedisiner.Stortsetternivåene av disse forbindelsene lave, og mulige skadeeffektererhellerikkekartlagtforalleforbindelser. Men at nivåene for enkeltstoffer er lave betyr ikke at de ikke kan utgjøre en miljørisiko.Noenforbindelserkanikombinasjon med andre forbindelser medføre forsterkede negative effekter på miljøet –eller helse, om det ender opp i sjømat gjennom opptak i næringskjeden.

For å summere opp: flere tidligere kjente miljøutfordringer er ryddet opp, og har gitt bedre vann- og bunnkvalitet flere steder i Trondheimsfjorden. Samtidig kommer det nye stoffer til der effektene må vurderes fremover. Per i dag er kanskje den største trusselen lokalt de stoffene som havner i kloakken fra husholdningen og avrenning frabyområderogveinett,spesieltstoffersom ikke enkelt lar seg rense bort med dagens renseteknologi.Herundermikroplast, medisinrester og hormonhemmende stoffer.

GJØR SUKSESS MED HOPPEKREPS

Produksjonsleder Anders Ranheim i C-Feed som holder til i Vanvikan holder opp en fl aske med 100.000.000 – ett hundre millioner! – egg av dyreplanktonet Copepoda, bedre kjent som hoppekreps. Flasken med egg sendes til kunder som driver med oppdrett av leppefi sk og andre arter til bruk i havbruksnæringen. Hoppekreps er maten som fi skeyngel livnærer seg på i naturen som nyklekt. C-Feed ble etablert i 2014, og leverer årlig ca. 300 milliarder hoppekrepsegg på størrelse med støvkorn som knapt kan ses med det blotte øye. I oktober ble det kjent at SINTEF-utspringet C-Feed hadde fått inn 40 millioner kroner i en emisjon som vil styrke satsingen nasjonalt og internasjonalt.

KOTENG ER STØRST PÅ BLÅSKJELL

Norges eldste blåskjellprodusent er Snadder og Snaskum, som har dyrket delikatessen i Rissa siden oppstarten i 1980. I vår ble bedrift en kjøpt av Koteng-eide Norgeskjell i nabokommunen Åfj ord, med nesten like lang fartstid i bransjen. Med det er Norgeskjell landets klart største produsent, og ambisjonene er økt vekst både på hjemmemarkedet og utenlands. Hvert eneste blåskjell kan fi ltrere opp til 5 liter sjøvann i timen per time med gjellene, og slik spiser de små planktonorganismer som alger, bakterier og hoppekreps. Blåskjelloppdrett er en av de mest miljøvennlige og bærekraft ige formene for matproduksjon, og Norgeskjell har blant annet det økologiske Debiomerket.

MODERNISERER SJØTRANSPORTEN

Gode havneforbindelser ligger til grunn for regionens bosetting, og er ikke mindre viktig for utviklingen fremover. Nå skal forskningsprosjektet AEGIS gjøre Europas transportsystem grønnere, mer fremtidsrettet og tilrettelegge for miljø- og nabovennlige havner, også i byene. Nøkkelen er full automasjon fra skip til havn. SINTEF Ocean leder det treårige prosjektet som får 80 millioner i forskningsstøtte fra EU. Ved å kombinere større skip i hurtig linjefart og mange små tilbringerbåter skal AEGIS lage et nytt transportsystem med en fl eksibilitet som kan betjene både mindre kaier langs fj ordene og i sentrum av byene. Hovedkonseptet i AEGIS er full automasjon av lasthåndteringen ved omlasting fra større til små farkoster. Automasjon og eff ektivitet er essensielt for å redusere omlastningskostnadene som i dag er et stort problem for sjøtransporten.

LEDER AN PÅ AUTONOME SKIP

Det NTNU-ledede senteret for forskningsdrevet innovasjon, Safe Autonomous Ships (SFI Autoship), har fått over 200 millioner kroner til å forske på fremtidens autonome skipsfart. SFI Autoship samler over 20 partnere fra den norske maritime klyngen, inkludert sluttbrukere, produkt- og tjenesteleverandører, forskningsinstitutter, universiteter og myndigheter. Autonome skip får økende oppmerksomhet i den maritime næringen både nasjonalt og internasjonalt. Målet med SFI Autoship er å sikre at norske aktører tar en ledende og førende rolle i denne utviklingen, spesielt på teknologi, forretningsmodeller og sikkerhet. Senteret ledes av Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU. SINTEF er største forskningspartner. Disse miljøene er allerede nasjonalt og internasjonalt ledende innen maritim autonomi. Nå styrkes posisjonen ytterligere.

TRØNDERSK REDERI FØRST I VERDEN

I vår vant Egil Ulvan Rederi fra Trondheim – i konkurranse med 30 rederier – kontrakten med Heidelberg Cement og Felleskjøpet Agri om å bygge og drift e verdens første hydrogendrevne nullutslipps bulkskip. Skipskonseptet er utarbeidet i samarbeid med designselskapet Norwegian Ship Design – TNSDC fra Førde. Fartøyets nye tekniske løsninger med en kombinasjon av hydrogen, rotorseil og en spesialutviklet kjølløsning skal redusere hydrogenforbruket ved direkte bruk av naturkreft ene, og tillater skipet å seile lange strekninger kun på vindkraft . Bulkskipet skal frakte korn fra Østlandet til Vestlandet og stein/grus fra Vestlandet til Østlandet. Skipet skal være klar til drift i 2024, med sjøsetting i 2023.

Slik har Conto i Trondheim jobbet aktivt for å finne riktige ansatte

Kampen om de kloke hodene blir stadig tøffere. Da kan det være smart å tenke litt nytt i forbindelse med rekrutteringsprosessen. Det lønte seg for regnskapskontoret Conto.

I flotte og moderne lokaler i Ranhemsvegen 9 finner du Conto. De ni ansatte her er en del av landets største fagmiljø, og jobber i samme lokaler som blant annet Sticos.

- Vi er et regnskapskontor, som også jobber mye med rådgivning, forteller Jan-Christian Saksvik, daglig leder ved Conto.

Han har over 20 års erfaring i bransjen og har ledet Conto i over åtte år. Helt siden da har han benyttet seg av Bjørg Fjell Rekruttering når han trenger nye flinke mennesker på plass.

Rune Lie og Bjørg Fjell Rekruttering er veldig dyktige på å omstille seg og ekstremt dyktige på oppfølging. Derfor er de nå vår faste rekrutteringspartner, sier Saksvik.

Tok grep

- Tidligere i år fikk vi en oppsigelse og måtte inn i en ny rekrutteringsprosess. Da var det lett å ta kontakt med Rune. Vi er stadig i kontakt med ham, selv utenom rekrutteringsprosessene, og han er nysgjerrig og interessert i å høre hvordan det går med oss. Da er det enkelt å ta telefonen til ham når vi trenger folk, sier Saksvik. - Det handlet i bunn og grunn om å være mer kreativ og by mer på oss selv. Oppdatere hjemmesiden vår med intervjuer av folk som jobber her i dag, der de deler sine ærlige og oppriktige synspunkter på hvordan det er å være ansatt hos oss, sier Saksvik.

- Målet var at de som var nysgjerrig på stillingene skulle ha muligheten til å komme tettere inn på virksomheten. At de har en mulighet til å skaffe seg et innblikk i arbeidsplassen, legger han til.

Og Saksvik forteller at resultatet var over all forventning.

- Vi fikk utrolig mange kvalifiserte søkere til stillingen. Mye mer enn forventet, og jeg er sikker på at rådene vi fikk fra Bjørg Fjell Rekruttering var en viktig faktor, sier Saksvik.

Komme tettere på

Rådene som Rune Lie i Bjørg Fjell Rekruttering ga Saksvik og Conto, handler i stor grad om «employer branding».

Kort forklart er employer branding en metode for å bygge og styrke selskapets omdømme som arbeidsgiver. Gjerne gjennom relevant og spennende innhold, som viser frem arbeidsplassen på en genuin og ærlig måte. Rune Lie mener at det er viktig i den tida vi er i nå. - Vi må ha i bakhodet at 90 prosent av mulige kandidater søker opp informasjon om potensielle arbeidsgivere før de eventuelt søker på jobben. De vil se hvem som jobber der, få et inntrykk av arbeidsmiljøet og hva slags bedrift det er. Da er det viktig å ta i bruk employer branding for å få fram dette, sier Lie.

Lie sier at employer branding ikke trenger å være tidkrevende for arbeidsgiverne.

- Mange tror kanskje dette ikke er noe man rekker over i en travel arbeidshverdag, men det handler ofte om små, men smarte, grep. Og jeg er veldig glad for at Jan-Christian og Conto hørte på rådene våre og gjorde som vi anbefalte, sier Lie.

Saksvik var ikke i tvil om at det var lurt å ta rådene fra Lie på alvor.

- Bransjen vår og samfunnet endrer seg hele tiden. Da er det viktig å følge med i timen. Bjørg Fjell Rekruttering og Rune har kunnskap og kompetanse som er spisset mot vår bransje, sier Saksvik. - Når det både er enkelt for folk å se hvordan arbeidsmiljøet og få et innblikk i arbeidshverdagen, så har det en effekt. Hvis man i tillegg blir kjent med verdiene til bedriften, blir det også enklere å få inn motiverte søkere med de rette egenskapene, sier Lie.

- Rune kjenner oss godt fra før og vet hva slags personer vi er på jakt etter. Men med disse grepene vi gjorde nå, fikk kandidatene også et enda bedre inntrykk av hvem vi er. Noe som igjen gjorde at vi fikk en håndfull med kjempegode søkere, skyter Saksvik inn.

Employer branding er et grep man bør starte med uansett om man skal rekruttere nå eller litt senere.

- Det viktigste er at man bare kommer i gang, og man burde gjøre grep før man har rekrutteringsbehov. En slik prosess kan kreve litt fokus i seg selv og da er det greit å ha gjort disse smarte grepene i forkant. Derfor vil jeg anbefale alle om å komme i gang nå, sier Lie.

- Hvis du har spørsmål om employer branding, eller trenger andre gode råd i forbindelse med rekruttering, så er det bare å ta kontakt med oss, legger Lie til avslutningsvis.