TEMA: TRONDHEIMSFJORDEN

Planlegger full kartlegging

- Vi har mange synder å gjøre opp for i Trondheimsfjorden.

TEKST: Kenneth Stoltz FOTO: Esben Krogstad Kamstrup

Det sier Jan Bojer Vindheim, mangeårig frontfi gur for Miljøpartiet de Grønne i Trondheim og Trøndelag. Han sitter med god innsikt i fj ordforvaltningen som tidligere leder (2015-2019) av fylkestingets vannregionutvalg, og siden 2019 nestleder i samme utvalg. Nå ser han frem til at kartleggingen av Trondheimsfj orden kan komme i gang, etter å ha blitt utsatt under pandemien. I Oslofj orden er tilstanden nylig kartlagt, og det er ikke lystig lesning, ifølge Vindheim. - Noen sier at fj orden er død.

EU-KRAV

Vindheim forteller at vi gjennom EUs vanndirektiv er pålagt å klassifi sere vanntilstanden og sette inn tiltak der det kreves. Den profi lerte MDG-politikeren mener at mye er blitt bedre i vassdragene, som har vært gjenstand for grundige undersøkelser i fylkets vannregioner. Men kunnskapen om fj orden er ikke god nok. - Man vet mye stykkevis og delt. Kunnskapen om de enkelte vassdragene er god, men alt ender jo ut i fj orden. Summen av alle utslippene i fj orden og hvordan det påvirker, vet vi for lite om, sier Vindheim til Midtpunkt. Han fullroser de to ansatte som administrerer vannarbeidet på fylkeshuset, men mener at forskningsmiljøer og kommunene må involveres tyngre. - Hvilke arter har vi? Hvilke stoff er er fj orden forurenset med? Hvilke konsekvenser har utslipp på kort og lang sikt? Alt dette må kartlegges. Nå er nok Trondheimsfj orden i bedre forfatning enn Oslofj orden, der tilstanden betegnes som svært alvorlig. Det spiller også inn at det bor 1,5 millioner mennesker i nedslagsfeltet til Oslofj orden, og bare 300.000 i nedslagsfeltet til den større Trondheimsfj orden.

TUNGMETALLER

Vindheim forklarer at det er mange synder å gjøre opp for, noen av dem skriver seg århundrer tilbake i tid. - Vi har en lang rekke nedlagte gruver og slagghauger i vannområdene våre som ingen tar ansvar for. De lekker tungmetaller – det er et kjempeproblem som blant annet påvirker fi sken. Med mye tungmetaller i vannet vil ikke fi sken gå opp i elvene. Staten må ta ansvar, for dette er en enorm oppgave som må løses på tvers av vannregionene og fylkeskommunene. Vannet følger ikke fyl-

kesgrensene. - Hva må gjøres? - Noen steder kan det være nok å forsegle gruveområdet. Det må kartlegges, planlegges og deretter følges opp med tiltak, sier Vindheim. Utslipp fra jordbruket er en annen utfordring. - Det må i større grad demmes opp for avrenning av sprøytemidler og avføring, men også viktige næringsstoff er som ender opp i fj orden. En metode for å redusere uønsket avrenning er å reetablere kantvegetasjon mot bekker og elver, sier han. Vindheim understreker at større investeringer i infrastruktur er viktig fremover, ikke minst for å tilpasse nettet til klimaendringene man ser komme. - For å få skilt kloakk fra overvann, må kapasiteten i overvannsnettet økes. Overvannet vil du helst ikke ha inn i kloakkanlegget.

KRITISK TIL KOMMUNEN

Det er fortsatt private kloakkledninger som går urenset ut i elver og fj ord. Også på dette området mener Vindheim man har mye data, men ikke helhetlig kunnskap om konsekvensene. Ifølge EUs avløpsdirektiv er landets kommuner pålagt å gjennomføre dobbel rensing av kloakk, eller såkalt sekundærrensing. Trondheim, Orkland og Stjørdal har alle fått dispensasjon fra rensekravene – en praksis Jan Bojer Vindheim er sterkt kritisk til. Det er Miljødirektoratet også, som har varslet en kraft ig innskjerping på dispensasjoner fra rensekravene i brev til Statsforvalterne.

- Ved Trondheim kommunes anlegg på Høvringen skal det egentlig foretas dobbel rensing, men det utføres ikke kjemisk sekundærrensing. I praksis sendes det urenset kloakk rett ut i fj orden. Hvis den største kommunen skal få unntak fra dobbel rensing, hva skal man da si til de andre kommunene? Hva er egentlig Trondheim kommunes holdning? Prinsipielt synes jeg det er betenkelig at den største kommunen skal være fritatt fra rensetiltak, avslutter MDGs Jan Bojer Vindheim, som ser ut til å få ønsket sitt oppfylt. Statsforvalteren opplyser til Midtpunkt at signalene fra EU og fra Miljødirektoratet er sterke på at kravene vil bli skjerpet, og at det er igangsatt en nasjonal tilsynsaksjon. Kommunene kan trolig ikke belage seg på å få unntak fra kravene om sekundærrensing av kloakk i særlig lang tid.

Håper på oppstart våren 2022

Det er Trøndelag fylkeskommune som er pådriver for planen om full kartlegging av Trondheimsfjorden, i kraft av å være såkalt vannregionmyndighet. - Det betyr at vi har ansvaret for alt vann som fl yter i Trøndelag, sier seksjonsleder Vigdis Espnes Landheim i Trøndelag fylkeskommune.

11. desember 2019 fattet Trøndelag fylkeskommune følgende vedtak: «Trondheimsfj orden er grunnlaget og forutsetningen for trøndersk bosetting og trøndersk kultur. Det er avgjørende for Trøndelag at fj orden holder seg frisk. Derfor haster det å gjennomføre en kartlegging av Trondheimsfj ordens økologiske tilstand, som et ledd i langsiktig sikring av vannressursene og det biologiske mangfoldet i fj orden. Kartlegging av tilstanden i Oslofj orden er allerede gjennomført, med støtte fra Miljødepartementet, etter vedtak på Stortinget. Rådmannen må snarest sette i gang arbeidet med et planprogram for kartlegging av Trondheimsfj ordens økologiske tilstand. Planprogrammet må blant annet inneholde forslag til parametere som må granskes, en oversikt over potensielle samarbeidspartnere, framdrift splan og en plan for fi nansiering av arbeidet.»

Prosjektet har følgende tre mål: - Å samle sammen, tilgjengeliggjøre og sammenfatte eksisterende informasjon om miljøtilstanden i Trondheimsfj orden. - Å gjennomføre miljøovervåkning i et treårig overvåkningsprogram. - Å etablere organisering og rammer for ivaretakelse av langsiktig overvåkning i fj orden.

- Hva kan dere si om status for prosjektet per i dag? - Prosjektplanen for Trondheimsfj ordprosjektet setter mål om at det skal gjennomføres miljøovervåkning i et treårig program, men det skal også etableres organisering og samarbeid for å ivareta langsiktig overvåkning i fj orden. I 2021 har vi jobbet for å tilgjengeliggjøre historiske data, og nå jobber vi med å få sammenfattet eksisterende kunnskap om fj orden i en rapport. Det faglige fokuset spenner vidt, og vil omfatte for eksempel vannkvalitet, fi sk, fugl og viktige naturområder i tilknytning til fj orden. Målet er at rapporten skal gi en lettfattelig kunnskapssammenstilling om fj orden og et grunnlag for å sette opp program for framtidig overvåkning, forklarer Espnes Landheim til Midtpunkt. - Når regner dere med å komme i gang med selve samlingen av data og overvåkningen?

- Først må kunnskapsgrunnlaget ferdigstilles. Vi har en plan som peker mot mars/ april 2022. Samtidig skal vi etablere styringsgruppe og starte arbeidet med å få på plass et mandat, organisering og forslag til fi nansiering. Det er allerede en god del overvåking i Trondheimsfj orden og enkelte aktører som er i startfasen – blant annet SINTEF Fjord-lab – som kan være viktige samarbeidspartnere. Det er vanskelig å angi nøyaktig oppstart, siden det vil avhenge av fi nansiering. - Er det tenkt at kartleggingen skal fi nansieres av aktører i Trøndelag, eller skal det søkes statlige midler? Hvor mye penger trenger man for å komme i gang med arbeidet med miljøundersøkelser av Trondheimsfj orden? - Det er tenkt et spleiselag, også med statlige midler. Det er ikke avklart hvordan fi nansieringen vil bli, det er noe som styringsgruppa må utarbeide et forslag om. Men i kartleggingen av Oslofj orden var en stor andel fi nansiert av staten. Vi ser vel for oss noe lignende hvis det er mulig. Ellers har vi ikke kommet dit at vi har overslag over kostnader ennå, opplyser Espnes Landheim. - Den økologiske tilstanden for vannforekomstene i Trondheimsfj orden er god, men den kjemiske tilstanden betegnes for store deler av fj orden som dårlig. Hva ligger i det? - Den kjemiske tilstanden defi neres ut ifra konsentrasjoner av miljøgift er som står på en liste over prioriterte stoff er, vedlegg VIII i vannforskrift en. På den lista står det både tungmetaller og organiske miljøgift er. Et eksempel på et stoff som går igjen et TBT (tributyltinn), som er svært gift ig i lave konsentrasjoner, og som tidligere ble brukt i bunnstoff på skip. Det viktigste tiltaket vil være å redusere og stoppe nye utslipp av miljøgift er, sier prosjektleder Ingrid Hjort. Hun forteller videre at gammel forurensning fra industri og annen aktivitet fortsatt vil ligge igjen på sjøbunnen og forårsake dårlig kjemisk tilstand i lang tid, med mindre det gjennomføres tiltak som mudring og tildekking. - Renere Havn-prosjektet utenfor Trondheim er et eksempel på slik opprydding i gammel forurensning. Når den kjemiske tilstanden undersøkes, vil man oft e fi nne miljøgift er som overskrider grenseverdiene – der man leter, fi nner man oft e. Dermed blir det etter hvert mange røde felter på kartet, utdyper Hjort til Midtpunkt.

Nye lederutfordringer? Vi hjelper deg videre.

Med masterutdanning fra NTNU, får du faglig påfyll, større nettverk og en formell lederutdanning som tar deg videre i karrieren. Alle våre deltidsstudier er samlingsbasert og kan kombineres med jobb.

Se alle mulighetene på våre nettsider: www.ntnu.no/videre/master-i-ledelse

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier tilpasset deg som er i arbeidslivet. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere. ntnu.no/videre