TEMA: TRONDHEIMSFJORDEN

Freder brislingen

Yrkesfiskere, politikere og lokalbefolkning har vært i harnisk over aggressivt brislingfiske i Trondheimsfjorden. Nå har Fiskeridirektoratet sagt stopp.

Av Kenneth Stoltz

De siste årene har det tatt fyr i lokalmediene når snurpenotbåter har sveipet med seg betydelige deler av brislingbestanden på bare et par dagers fiske. BrislingenerennøkkelartfordeandrefiskebestandeneiTrondheimsfjorden.Torsk, sei og kveite er blant artene som har lidd tungt underatnotfiskerneharforsyntseg;detble rapportert inn uttak på 1.728 tonn brisling samlet for 2018 og 2019. Senterpartiets Marit Arnstad og MDGs fylkespolitiker Tommy Reinås har vært blant de fremste kritikerne av dette fisket, og i oktober i fjor signerte ordførerne i sju av fylketskommuneretbrevtilFiskeridirektoratet med krav om innføring av kvoter fra ogmedhøsten2021.16.augustiårkomden etterlengtede nyheten. GrundigeundersøkelseravHavforskningsinstituttetkonkludertemedatbestandenikke tåleråblifisketpå.DerforvedtokFiskeridirektoratetenforskriftomreguleringavfisket etter brisling for 2021 og 2022. Det betyr at det de neste to årene er forbudt å fiske brisling i Trondheimsfjorden. - Det er en gledelig at brislingen i Trondheimsfjorden nå blir fredet i to år, i første omgang. Andre fiskearter vil få glede av at brislingbestanden nå kan vokse fremover. Det er gode nyheter for lokalt reiseliv, og for lokale hobby- og fritidsfiskere, sier Tommy Reinås til Midtpunkt.

TROR PÅ POSITIV UTVIKLING

Reinås forteller at sportsfiskere og sjarkfiskereidenindredelenavTrondheimsfjorden de siste årene har observert en økning i bestandene av små sjøørret, mye grunnet god lokal forvaltning og fiskeforbud. Også artersomtorsk, seiogkveiteseruttilåvære i framgang i år hvor det ikke er blitt tatt ut store mengder brisling. Brislingen er viktig mat for større matfisk som torsk, sei, lyr, kveiteogsjøørret, ogfiskerneharrapportert om reduserte bestander etter det kraftige uttaket av den lille sildefisken. - Men nå er det endelig slutt på at det kommer en flåte av snurpenotfiskere inn Trondheimsfjorden på jakt etter brisling –uten kvoteregulering basert på kunnskap. Båtene er i dag så effektive at de i løpet av få dagers fiske så å si tømmer fjorden for brisling. Nå har staten endelig satt en stopper for dette, konstaterer Reinås fornøyd.

RØDLISTET

Ifølge Miljøpartiet de Grønne har det ikke vært noen kvoteregulering av brislingfiske i Trondheimsfjorden, tiltrossforatbådeHavforskningsunstituttet og Fiskeridirektoratet ønsket å få til dette - Fjordfiskerne har sett det før. I løpet av noen få dager i 2018 og 2019 ble det tatt ut hele 1.728 tonn brisling og levert hos fiskemottak på Møre. Tilbake sto Trondheimsfjorden, svekket. Fjordfiskerne fikk ødelagtmyeavlevebrødetsitt.Fiskesenterne mistetkundene, ogfolklangsfjordenkunne ikke lenger hente seg matfisk her. Dette må vi ikke tillate skjer på nytt i spiskammeret vårt, Trondheimsfjorden, avslutter Tommy Reinås, fylkespolitiker for MDG.

←MARKANT MOTSTANDER.

– Brislingen er selve matfatet for alle artene som folk fi sker etter. Ting henger sammen. Dette har man ikke tatt hensyn til før nå. Føre var-prinsippet har vært et fremmedord for den type overfi ske vi har sett i Trondheimsfjorden. Resultatet er at brislingen nå har havnet på Rødlista, med kategorien Nær Truet. Bestanden har gått ned 28 prosent de siste 10 årene, sier Tommy Reinås i MDG. Foto: Emil Tanem

etterlyser kvoter for brislingfisket i Trondheimsfjorden

TrangT om plassen: Båtene «Liaholm», «Storegg», «Spjæringen» og «Trønderhav» på brislingfiske mellom Langstein og Frosta i Trondheimsfjorden.

Marit Arnstad (Sp) etterlyser et kvoteregime på brislingfisket i Trondheimsfjorden, på lik linje med det de har i Hardangerfjorden, Nordfjord og Sognefjorden.

ErlEnd MalMo

erlend.malmo@t-a.no

– Jeg forstår ikke hvorfor Trondheimsfjorden skal behandles på en annen måte enn andre fjorder. Det betyr at det i dag er det fritt fram for brislingfiske her, det går ikke an, sier Arnstad.

Nå ber hun i et skriftlig spørsmål til fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) om å gjøre rede for kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for at det er åpnet for fangst av brisling i Trondheimsfjorden i høst. Samtidig vil hun ha svar på hvorfor det ikke er nødvendig med en kvoteregulering av dette fisket. – Det er en bekymring lokalt for at brislingfisket kan påvirke fisket lokalt på en negativ måte, sier Arnstad i begrunnelsen for spørsmålet til Ingebrigtsen.

Fiske uten kvoter

Brislingfisket har skapt mye engasjement på Innherred siden det ble tatt opp igjen i 2018.

Fram til da hadde det vært stillstand i fisket siden 2009/2010. – Kystbrislingfisket har de senere årene ellers foregått i Hardangerfjorden, Nordfjord og Sognefjorden. I disse fjordene er uttaket av brisling regulert med kvoter. I Trondheimsfjorden er det imidlertid ikke satt noen kvoter, men styres gjennom bruk av fredningstider, minstemål, fartøystørrelse, bifangstbegrensninger og krav til skipperens erfaring. Det er Norges Sildesalgslag som vurderer nå fisket skal åpnes, og i hvilke fjorder det skal fiskes i, sier Arnstad, og legger til at det for henne er vanskelig å forstå hvorfor fisket i Trondheimsfjorden ikke er regulert gjennom kvoter.

– Det er vanskelig å forstå når fangsten dobles fra ett år til et annet. Risikoen for at ytterligere fiske i Trondheimsfjorden, når de andre fjordene kvotereguleres, er absolutt til stede, sier Arnstad. – Hvorfor tror du det er «fritt fram» i Trondheimsfjorden, og ikke i andre fjorder? – Det er undersøkelser i gang i regi av Havforskningsinstituttet, men de sier at de ikke har lange nok tidsserier til å kunne konkludere for Trondheimsfjorden sin del. Det forstår jeg ikke noe av. Det betyr at fjorden blir et smutthull og at båter med kvoter i andre fjorder fisker her i stedet. Dermed risikerer vi en økt belastning, sier Arnstad

Full gjennomgang

I det skriftlige spørsmålet spør også Arnstad om hva som har skjedd med lovnaden fra i fjor høst fra daværende fiskeriminister, Tom Harald Nesvik (Frp) sa at man i forkant av reguleringene for 2020 skulle ha en full gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget, og hva som er en hensiktsmessig reguleringsform av brislingfisket fremover. – Dette ga Nesvik beskjed om etter et direkte spørsmål i Stortinget høsten 2019, sier Arnstad.

Fiskeri- og sjømatminister Ingebrigtsen har en uke på seg til å svare opp spørsmålet fra Arnstad.

– et hodeløst rovfiske som forrykker balansen i fjorden levanger ber om møte med Fiskeridirektoratet

- Tilstanden er ganske bra

Det er konklusjonen til Jan Brødreskift, på spørsmål fra Midtpunkt om status for Trondheimsfjordens fi skebestand.

Brødreskift er seniorinspektør i Fiskeridirektoratet, Kontrollseksjonen region Midt, og det er denne instansen som har ansvar for fi skerikontrollen i vår region. - Hvor mange tonn villfanget fi sk ble rapportert tatt opp fra Trondheimsfj orden siste år? - Så langt i år er det levert 116.000 kilo fi sk til fi skemottaket i Ila. Hovedsakelig sei, men Trondheimsfj orden er karakterisert med det store mangfoldet. Av dette er 56 tonn sei, 3,2 tonn hyse og 2,8 tonn torsk. Resten fordeler seg på en rekke arter som viser noe av artsmangfoldet i Trondheimsfj orden, sier Brødreskift , og ramser opp

Politikerne engasjerer seg etter at ringnotbåtene igjen har inntatt Trondheimsfjorden for å fiske etter brisling.

Stian Manka

stian.manka@t-a.no

Gruppeleder Tommy Reinås i Miljøpartiet De Grønne er frustrert og forbannet over at brislingfisket ikke er regulert med egne kvoter for Trondheimsfjorden. – Dette hodeløse rovfisket etter brisling tømmer matfatet i fjorden, og fører til dårligere kår for torsk, sei, lyr, kveite og sjøørret. Fisken blir dårlig i kvalitet og i løpet av kort tid svekkes bestandene. Yrkesfiskere og fjordfiskere forteller at fiskebestanden i fjorden nærmest kollapser etter at brislingfisket er over, sier Reinås.

Han er oppgitt over fiskeridirektoratets uttalelser om at man ikke har innført egne kvoter for fjorden, fordi det ikke finnes en god nok kunnskap om brislingens liv i fjorden. – Det er svært beklagelig at man i 2020 ikke har et godt nok faktagrunnlag til å innføre kunnskapsbasert forvaltning, med egne kvoter for Trondheimsfjorden. Det eneste som regulerer dette i dag er når han innkjøperen sier at han har fått nok, og at båten kan stoppe, sier Reinås.

Han understreker at han ikke ønsker å rette noen moralsk pekefinger mot ringnotfiskerne, som han mener bare gjør jobben sin.

– Min kritikk går mot storting og regjering. Hvor blir det av det politiske ansvaret? Hvor er miljøvernministeren og fiskeriministeren? Vi må få ryddet opp i dette, det er alvorlig, tordner Reinås.

Han sier at ringnotfisket etter brisling står i sterk kontrast til den øvrige politikken som føres i fjorden. – Hvis jeg hadde stilt meg opp med stang utenfor Steinkjerelva, Verdalselva eller Stjørdalselva og fisket, da ville jeg blitt bøtelagt. Her kan de kaste ut en gedigen snurpenot rett utenfor elvene, der vi vet sjøørreten står – mens laksen er på tur ut av elvene etter å ha gytt. Vi vet jo at disse båtene får en del bifangst, sier Reinås. levanger: Anmoder om å få innført regulering av brislingfisket i Trondheimsfjorden. SvEinung uddu YStad

sveinung.ystad@t-a.no

Etter de siste års kontroversielle fiske etter brisling i Trondheimsfjorden, behandlet kommunestyret i Levanger før jul i 2019 en interpellasjon fra Kjartan Gjeldvold i Miljøpartiet De Grønne. Kommunestyret vedtok å be Levanger kommune «uttrykke sin bekymring til fylkeskommunen, og være en pådriver for en kunnskapsbasert kvoteregulering av brislingfisket i Trondheimsfjorden».

Koronakaoset har gjort sitt til at prosessen har tatt tid,

men i dialog fylkeskommunen har Levanger nå sendt en henvendelse direkte med forvaltningsmyndigheten, som er Fiskeridirektoratet. – Vi skulle gjerne hatt en avklaring tidligere, men nå ser det i hvert fall ut som det trykkes på fra flere kanter for å få fortgang i dette, sier Levangerordfører Anita Ravlo Sand (Sp), som blant annet referer til partikollega Marit Arnstad, som skal ta opp saken i Stortinget denne uka. – Det er jo ikke bra dersom det stemmer at fisken forsvinner for lokale yrkesfiskere og fritidsfiskere. Vi ønsker å starte prosessen med regulering så raskt som mulig, sier Ravlo Sand. - Hvordan er fordelingen på fritidsfi ske, turistfi ske og kommersielt fi ske på det som tas opp? - Det foregår et betydelig fritidsfi ske i Trondheimsfj orden. Men det er ingen statistikk på hvor mye som fi skes av hobbyfi skere til eget matauk. Det er også en del registrerte turistfi skeanlegg. Disse anleggene er pålagt å rapportere fangst. - Et viktig hjelpemiddel vi har i forvaltningen, er at alt uttak av marine ressurser blir registrert. Derfor skal all fi sk som en fi sker selger, registreres gjennom et salgslag. Det som fi skes i Trondheimsfj orden og selges videre skal registreres hos Norges Råfi sklag. Vi ser dessverre at både hummer, kamskjell og fi sk for øvrig, annonseres gjennom sosiale medier og andre kanaler uten å gå gjennom salgslaget. Fisk som selges uten å bli registrert er ulovlig omsetning, der både selger og kjøper bidrar til å undergrave den bærekraft ige forvaltningen vi ønsker å ha. Det er mulig å selge fi sk direkte fra fi skebåten, men da skal fi skeren ha et kaisalgsløyve. Det kan både yrkesfi skere og fritidsfi skere få, påpeker Brødreskift . - Hva kan du si om utviklingen i bestanden av de ulike artene? - Bestandene i Trondheimsfj orden svinger en del i størrelse, men stort sett innenfor det som kan se ut som naturlige variasjoner. Unntaket er brisling der det i endel år har vært et uttak som kan ha redusert bestanden i så stor grad at Havforskningsinstituttet nå har anbefalt at det ikke skal fi skes brisling i Trondheimsfj orden. Silda har også vært fredet siden midt på 1990-tallet, men den er lov å fi ske til eget bruk. Alt i alt er tilstanden i fj orden ganske bra, slik jeg ser det, avslutter Brødreskift .