Risikofylt lek. En etisk utfordring kobler sammen kunnskap fra barndoms forskning med etisk teori. Forfatterne diskuterer risikofylt og utforskende lek som en nødvendig kilde til læring og mestring. I hvor stor grad skal vi beskytte barna? For lite beskyttelse kan føre til at barn skader seg, mens for mye beskyttelse gjør at de går glipp av mange av lekens positive effekter. Det er her de etiske dilemmaene oppstår og vi må finne en god balanse mellom gjøre-godt-etikk og unngå-skade-etikk. Boka henvender seg til barnehage- og skolelærere, foreldre og andre som har ansvar for barns handlingsrom for lek.
Ellen Beate Hansen Sandseter
Øyvind Kvalnes Foto: Torbjørn Brovold
Fredrik Skavlan har illustrert boka.
Risikofylt lek
Ellen Beate Hansen Sandseter er professor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehage lærerutdanning, og Øyvind Kvalnes er professor ved Handelshøyskolen BI.
Sandseter og Kvalnes
Barn trenger spenning og utfordringer for å utvikle seg på sunne måter og bli selvstendige og robuste. Det er avgjørende at de får handlingsrom for risikofylt lek utenfor de voksnes radar. Gjennom å løpe, klatre, sykle og hoppe blir barn kjent med sin egen kropp og tilværelsens muligheter.
Ellen Beate Hansen Sandseter og Øyvind Kvalnes
Risikofylt lek En etisk utfordring
ISBN 978-82-15-04567-2
Risikofylt lek
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 1
12.11.2021 15:07
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 2
12.11.2021 15:07
Ellen Beate Hansen Sandseter og Øyvind Kvalnes
Risikofylt lek En etisk utfordring
universitetsforlaget
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 3
12.11.2021 15:07
© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04567-2 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Endre Barstad Omslagsillustrasjon: Fredrik Skavlan Illustrasjoner: Fredrik Skavlan Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond 11,5/15,5 Papir: 100 g Munken Print White 1,5
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 4
12.11.2021 15:07
Innholdsfortegnelse Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barndom i endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bokens oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Risikofylt lek (del 1) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etikk og risiko (del 2) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9 10 12 16 17 18
Kapittel 1 Risikofylt lek før og nå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alle leker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Risikofylt lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barns vurdering og håndtering av risiko . . . . . . . . . . Endringer i vilkår for risikofylt lek . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor er vi mer bekymret nå enn før? . . . . . . . . . . Endring i synet på risiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skjer det flere ulykker nå enn før? . . . . . . . . . . . . . . Fattige og lite attraktive lekemiljøer . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
23 24 25 29 30 33 35 36 38 39
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 5
12.11.2021 15:07
6
Innholdsfortegnelse
Kapittel 2 Opplevelser, mestring og utvikling gjennom risiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gode opplevelser og erfaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . Livsmestring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fysisk-motorisk kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forebygging av angst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Risikomestring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skulle bevise fraværet av noe som kunne vært . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
43 44 47 51 53 56 58 60
Kapittel 3 Negative følger av beskyttelse . . . . . . . . . . . . . . . . Det etiske dilemmaet med å bevise negative effekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Manglende utvikling og risikomestring . . . . . . . . . . Psykiske problemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Effekten av å bli overbeskyttet . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
64 65 67 70 74
Kapittel 4 Gjøre godt og unngå skade . . . . . . . . . . . . . . . . . . To etiske perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Beskyttede barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Risikoetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Langsiktig etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
79 81 86 88 91
Kapittel 5 Etisk navigasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Likhetsprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Offentlighetsprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det gode og det rette . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Navigasjonshjulet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etisk før- og etterarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
97 100 106 108 110 117
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 6
63
12.11.2021 15:07
Innholdsfortegnelse
Kapittel 6 Moralsk flaks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Moralske tilfeldigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Moralsk beskyttelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aktørbeklagelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7 121 123 127 131
Avrunding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 7
12.11.2021 15:07
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 8
12.11.2021 15:07
Innledning Under pandemien har jeg sett unger bruke hver krik og krok i nabo laget som aldri før. Eller jeg har opplevd det tidligere, for mange, mange år siden. Nå racer de rundt på sykkel, springer gjennom skogholtet her og ligger på lur bak en bil eller et tre mens de leker gjemsel. Dette er unger som ellers er på skole eller i barnehage, og sitter mye inne. Tross alt så er det et flott syn å se aktive og lekende barn rundt husene her igjen. Magnus (78)
Forskning på barns utvikling og læring har dokumentert hvilke betydelige fordeler barn har av å få boltre seg i risikofylt lek bortenfor de voksnes blikk. Når gutter og jenter får handlingsrom til vill og utforskende lek som ikke er regissert av voksne, får de også sjansen til å utvikle mental og fysisk styrke. De kan gradvis vokse frem til å bli autonome og selvstendige individer som kan stå på egne bein. I denne boken tar vi for oss risikofylt lek, som en etisk utfordring for voksne. På ulike måter har de innflytelse på handlingsrommet for
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 9
12.11.2021 15:07
10
Innledning
barns aktiviteter. Dermed har de voksne et etisk ansvar for at barn får tilstrekkelig handlingsrom for å leke, men også for konsekvensene av den leken som de åpner for. Den overordnete etiske utfordringen er å finne en god balanse mellom å slippe fri og forebygge skade. For å undersøke spenningen mellom disse to hensynene vil vi skille mellom gjøre-godtetikk, på den ene siden, og unngå-skade-etikk, på den andre. Den første av disse setter søkelys på det etiske ansvaret for å skape positive og gode opplevelser for barnet, mens den andre handler om det etiske ansvaret for å beskytte barnet mot skade. Etiske vurderinger av rammene for risikofylt lek handler mye om vektingen mellom disse to etikkene. Vi henvender oss særlig til lærere i barnehage og skole, og andre som skal jobbe med barn til daglig, for eksempel ansatte i AKS og SFO-ordninger ved skolene. Det er en invitasjon til å reflektere over lekens betydning for barns utvikling. Foreldre og lovgivere er også en viktig målgruppe for oss. I boken er vi opptatt av hvordan voksne skal klare å balansere sikkerhet og beskyttelse fra farer opp mot det å skape rammer hvor barna kan ha positive opplevelser av mestring.
Forfatterne Som forfattere har vi et felles engasjement for barndom, mestring og læring. Ellen Beate er barndomsforsker og har sin faglige bakgrunn fra idrettsvitenskap og psykologi. Fysisk aktivitet, og fysisk aktiv lek, er temaet hun har vært mest opptatt av. Psykologiens teorier om hvorfor og hvordan mennesker søker spenning og risikofylte opplevelser, kombinert med kunnskapen om hvilken betydning fysisk aktivitet og utfordringer har for en sunn og positiv utvikling, har vært hennes hovedinteresse
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 10
12.11.2021 15:07
Forfatterne
11
helt siden studietiden. Nysgjerrigheten for risikofylt lek ble vekket for alvor da hun på 90-tallet oppdaget hvordan lekeplasser ble radert bort i sikkerhetens navn, og hvordan barnehager stadig begrenset barns utfoldelse på grunn av redsel for uhell eller skader. Ellen Beate har vært opptatt av å forske på hvilken betydning risikofylt lek har for barna som engasjerer seg i den, både i lekens egenverdi og som en kilde for utvikling og læring. For barn som engasjerer seg i risikofylt lek, er den spenningsfylte og ekstatiske opplevelsen det som står i fokus. Leken gir intense mestringsopplevelser som man vokser på som individ, men man risikerer samtidig at man feiler og kan få negative opplevelser. Man kjøper ekstasen ved å nærme seg frykten. Et samfunn som frarøver barn muligheten til å søke spenningsopplevelser, lære seg å vurdere og håndtere risiko, og å bli kjent med seg selv, sitt nærmiljø og sine egne grenser, vil være et samfunn som gjør barna en bjørnetjeneste. De vil kanskje på kort sikt unngå skade, men på lengre sikt vil barna gjøres mindre i stand til å ta hensiktsmessige valg i situasjoner som setter dem overfor risikoavgjørelser. Øyvind er filosof og har lenge vært opptatt av hvordan risikofylt utforsking av verden er viktig for barns utvikling. I 2009 skrev han kronikken «Slipp bomullsbarna fri!». Den var inspirert av forskningen til Ellen Beate samt egne erfaringer som far, og skapte debatt om farene ved å beskytte barn mot alt som kan være fysisk og mentalt farlig. I debatten fikk han stempelet «blodromantiker» av en barnepsykolog, som mente han gikk for langt i å idyllisere den frie leken. Psykologen påpekte at barn lever tryggere liv i dag, siden det for eksempel er blitt påbudt med sikkerhetssele i bil. Dette argumentet rammer ikke Øyvinds ståsted, siden han ikke mener at det er ved å få sitte løst og usikret i
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 11
12.11.2021 15:07
12
Innledning
baksetet på en bil at barn skal få sjansen til å oppleve mestring og læring. Han har senere forsket på hvordan risikofylte aktiviteter bidrar til å forberede den enkelte på tilbakeslag og motgang. En voksen som skal bidra til innovative prosesser i organisasjoner, trenger å tåle smerten ved å prøve og feile. Den risikofylte leken legger grunnlaget for å lære seg å leve med egen feilbarlighet i en uforutsigbar verden. Den greske filosofen Sokrates hadde som motto «Kjenn deg selv», som er en inspirasjon til engasjement for risikofylt lek. Den som skal bli kjent med seg selv, trenger et handlingsrom for å prøve ut ulike aktiviteter. Et barn som får muligheter til å klatre, løpe, hoppe, spikke og være på oppdagelsesferd utenfor de voksnes radar, har gode muligheter til å bli kjent med seg selv. Lekeplassen i barnehagen gir muligheter for å utforske sine egne grenser for spenning og sprell. Er det noe for meg å klatre til topps i det stativet der? De ulike lekeapparatene gir muligheter for å bli kjent med nye sider ved seg selv. Risikofylt lek gjør det mulig å utforske hva det vil si å være akkurat meg, dette mennesket som lever her og nå, med sin egen enestående historie.
Barndom i endring Barns aksjonsradius har krympet dramatisk de siste tiårene. De voksne har innskrenket handlingsrommet deres for lek, ut fra en antakelse om at de trenger beskyttelse fra verdens farer. Slik var det ikke da forfatterne av denne boken vokste opp på 70–80-tallet. Da kunne en syvåring være over alle hauger, uten at foreldrene visste hvor hun var, hva hun holdt på med, hvem hun var sammen med, og når hun hadde tenkt seg hjem. Denne friheten til å romstere rundt var egnet til å gi svimlende gode
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 12
12.11.2021 15:07
Barndom i endring
13
opplevelser av å mestre verden. Det var også erfaringer som la grobunn for å bli motstandsdyktig og ha evne til å reise seg etter motgang. Forfatterne har tidligere samarbeidet på et kurs for voksne i videreutdanning, hvor de har invitert studentene til å dele egne erfaringer og refleksjoner om risikofylt lek. En konkret invitasjon gikk ut på å dele historier om egen mestring og læring i barndommen. Her er noen av svarene:
Da jeg var åtte år, bodde vi to og en halv kilometer fra slalåmbakken. Jeg var med på trening og renn minst to ganger i uka. For å kunne delta måtte jeg gå. Sekken med slalåmskoa var tung, og skia var vonde å bære. Det var behov for å tenke nytt. Jeg fant ut at dersom jeg gikk i underkant av en kilometer fra toppen av bakken og oppover så kunne jeg ta på skiene og kjøre gjennom skogen og over jordene hjem. Det var en lang skogstur, men etter litt svinging rundt trær kom jeg inn på en gammel sledevei. Det var mang en trælete tur i svart kveldsskog med dyp snø, men det var spennende og mye mer morsomt enn å gå hjem. Husker jeg var nær en elg en kveld, og at jeg fortalte meg selv at skumle trær i månelys tross alt bare var trær. Ingen spurte om hvordan jeg kom meg hjem, og jeg spurte ingen om lov, ingen visste at jeg dro alene gjennom skogen. Uredd … det er det første ordet jeg tenker på når jeg mimrer tilbake til barndommen. Jeg var fri … fullstendig, og aktiv. Og med det kommer minnet fra oppveksten i Karasjok, på hytta i Assebakte, og en samekniv! Jeg tenker at denne opplevelsen er det mange som
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 13
12.11.2021 15:07
14
Innledning
kjenner seg igjen i, når en blir for ivrig og gjør det motsatte av hva man har blitt fortalt: Aldri spikke mot deg – alltid bort fra deg! «Aha …!» Der skjedde det. Jeg snek meg inn på hytta for å finne noe å skjule blødningen med, men ble oppdaget. Det gikk jo heldigvis bra, og jeg husker at mor var oppgitt, men rolig. Hun lot meg spikke videre med toalettpapir rundt hånda. Arret har jeg fortsatt, som en bra påminnelse fra en knallfin barndom. Jeg var tre år gammel og hadde lenge sett de større barna gå alene til butikken med sekk og lapp. Jeg hadde bedt om å få lov til å gjøre det samme. Vi bodde i et byggefelt med lite trafikk. Butikken lå like ved. Min mor var nervøs, men lot meg likevel få lov til å gå. Da jeg kom tilbake var jeg veldig kry, og min mor forteller at jeg vokste veldig på erfaringen. I dag synes hun nok selv at hun var nokså uansvarlig som lot en treåring få gå alene slik. Hun forteller at jeg aldri bad om å få gjøre det igjen. Jeg var rundt tre år og skulle gå til barnehagen alene. Det var ikke langt, så pappa sto på terrassen og skulle speide etter meg og se at jeg kom trygt frem. Men for å komme til barnehagen måtte jeg gå på en vei langs et jorde hvor det sto kuer og gresset. Jeg ble livredd da kuene hang hodene sine over gjerdet, stirret på meg og rautet. Jeg ropte på pappa, men var for langt unna til at han kunne høre. Så jeg bet tennene sammen, unngikk å se på kuene og marsjerte så fort jeg kunne hele veien til barnehagen. Jeg kom frem og var stolt!
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 14
12.11.2021 15:07
Barndom i endring
15
Moren min er en uredd person og ville at jeg skulle bli uredd også. En dag kom vi hjem fra butikken og hadde kjøpt fløte som var sur. Da ga mor meg beskjed om å gå tilbake og skaffe ny fløte. Jeg spaserte en kilometer tilbake til butikken og fikk snakke med butikksjef Gunnar, som ordnet ny fløte. En kriblende opplevelse for en syvåring.
Disse fem historiene kommer fra voksne som var barn på 70- og 80-tallet. De illustrerer hvordan barn hadde et handlingsrom til å utfolde seg utenfor de voksnes radar. Noe viktig går tapt når slike muligheter innskrenkes. En viktig årsak til at voksne i dag er mer beskyttende overfor barn, er at konteksten for barnas oppvekst er fremmed for dem. Foreldre i en storby velger den forsiktige linjen, siden de ikke selv vet hvordan det er å vokse opp i et så tett befolket og trafikkert område. En av våre informanter jobber i barnehage i sentralt Oslo og forteller om hvordan dette kan fortone seg:
Jeg opplever at de fleste foreldrene har vokst opp i andre deler av landet. Det betyr at de ikke vet hvordan det er å være barn der deres egne barn vokser opp. Det har jeg opplevd som en utfordring. De få gangene det dukker opp foreldre i barnehager på Grünerløkka som har vokst opp i nærmiljøet, er deres barn mye friere enn de andre
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 15
12.11.2021 15:07
16
Innledning
barna. Foreldrene kjenner nærmiljøet, noe som gir dem trygghet. De fleste andre foreldre opplever storbyen som skremmende, og tør ikke slippe barna sine. De barna får da færre opplevelser av risikofylt lek på fritiden. De får ikke klatre i trær alene sammen med venner på ettermiddager. De opplever ikke det jeg kaller «finnes det en Gudlek». Den risikofylte leken som utfordrer skjebnen. For de på landet kan det være å seile på isflak og henge i høyspentledninger (det var det for meg og det er det for mine kusiners barn som vokser opp nå, på samme sted), mens i byen kan det være å stikke seg på sprøyte spisser og å skate i trafikken – det man kjenner er mindre farlig. Når mor og far er fremmede for konteksten barnet deres vokser opp i, kan det altså føre til en uheldig forsiktighet. Dette er foreldre som trenger å alliere seg med andre som er mer fortrolige med disse oppvekstvillkårene, og kan hjelpe dem til å senke skuldrene og gi barna handlingsrom for risikofylt lek.
Bokens oppbygning I denne boken kobler vi sammen innsikter fra barndomsforskning med etisk teori for å belyse etiske dilemmaer knyttet til barns handlingsrom for risikofylt lek. Vi formidler hva forskning sier om betydningen av at barn får boltre seg i risikofylt lek, og hvordan perspektiver og prioriteringer har endret seg de siste tiårene. Dette er viktig kunnskap for lærere i barnehage og skole. De har ansvar og setter rammer for barns
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 16
12.11.2021 15:07
Risikofylt lek (del 1)
17
aktiviteter. Her møter de på etiske dilemmaer, situasjoner hvor ulike etiske hensyn står mot hverandre. Uansett hva du bestemmer deg for å gjøre i et etisk dilemma, vil noe av etisk verdi gå tapt. Det kan være mange berørte parter som har ulike syn på hva som er viktig i slike situasjoner. Derfor trenger man profesjonelle ord og begreper for å avveie og begrunne valgene sine. Vi har en ambisjon her om å presentere nettopp det språket og de begrepene som trengs for å gjøre kloke valg i etiske dilemmaer knyttet til risikofylt lek. Grunntanken er at slike valg bør være forankret både i kunnskap om barns lek og i etisk teori. Dette gjenspeiles også i oppbygningen av bokens to deler. Del 1 består av tre kapitler og presenterer forskningsbasert kunnskap om barndom, risiko og lek, mens del 2 inneholder tre kapitler om etiske aspekter ved risikofylt lek.
Risikofylt lek (del 1) Lek er barns primære aktivitet og uttrykksform, og det er i leken barn lærer seg selv og omgivelsene sine å kjenne. Lek er helt avgjørende for barns opplevelser, utvikling og læring. I kapittel 1 settes søkelys på den delen av barns lek som innebærer spenningsopplevelser og et element av risiko. Hva slags lek er det? Er barna klar over at de tar risiko i leken, og gjør de det i så fall med vilje? Vilkårene for risiko i barns liv har også endret seg de siste tiårene, og i dette kapittelet søker vi også å diskutere hva som er grunnen til det. Hvorfor er vi mer bekymret for barns sikkerhet nå enn tidligere? Dette er et særlig aktuelt spørsmål fordi alt tyder på at verden er et tryggere sted nå enn før, med lave skadetall, få dødsulykker og mindre kriminalitet.
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 17
12.11.2021 15:07
18
Innledning
Noe som kan gjøre voksne med ansvar for barn tryggere i sine vurderinger av hva de skal tillate av lek og risiko, og som bør tas med i regnskapet om slike avgjørelser, er hvilke positive sider denne leken har. I kapittel 2 tar vi for oss hva vi vet fra forskning rundt betydningen av risikofylt lek. I dette kapittelet peker vi på de positive og spenningsfylte opplevelsene barn har når de steg for steg nærmer seg risiko og opplever å mestre situasjoner som de kanskje ikke helt trodde de hadde mot til å kaste seg ut i. Det bygger selvtillit, god helse og gir glede og trivsel. Risikofylt lek er også viktig for å bli bedre i stand til å mestre risiko, både i barndommen og senere i livet. Når vi nå likevel lever i et samfunn og en tid hvor det stadig blir strammere rammer for hva barn kan få lov til, i sikkerhetens navn, så er det interessant å se hvilke negative følger overdreven beskyttelse kan ha. Dette er fokus i kapittel 3. Den store utfordringen med å gå inn i dette feltet er hvor vanskelig det er å kunne bevise at barn som har fått delta i risikofylt lek, unngår negative konsekvenser som skader eller psykiske problemer nettopp på grunn av leken. På den ene siden er det etisk problematisk å frarøve barn muligheten for lek, og på den andre siden er det vel så problematisk å tvinge barn til å ta risikoer for å se hvordan det da går med dem. Likevel er det en del forskning som gir klare indikasjoner på at overbeskyttelse og sterke restriksjoner i lek og fri utforsking har negative konsekvenser for barn, både her og nå i barndommen og senere i livet.
Etikk og risiko (del 2) Mange av de etiske dilemmaene knyttet til risikofylt lek handler om å gi barn muligheter for mestring, under tilstrekkelig trygge forhold. For
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 18
12.11.2021 15:07
Etikk og risiko (del 2)
19
å tydeliggjøre dette vil vi i denne boken trekke opp et skille mellom to grener av etikken. I kapittel 4 skildres hvordan vi på den ene siden har gjøre-godt-etikken, som handler om ansvaret vi har for at andre får positive og meningsfulle opplevelser. Hva kan vi gjøre for å skape rike og gledelige erfaringer for andre? På den andre siden har vi unngå-skade-etikken, som tar for seg ansvaret vi har for å skjerme andre for negative og skadelige opplevelser. Hvordan kan vi beskytte andre og avstå fra handlinger som påfører dem smerte? Barnehagelærere og lærere i skolen står jevnlig i etiske dilemmaer hvor de blant annet må avveie mellom gjøre-godt-hensyn og unngå-skade- hensyn. I kapittel 5 tar vi for oss hvilke begrepsmessige verktøy de kan bruke for å analysere dilemmaene og begrunne egne beslutninger. Her trekkes det et skille mellom moralsk intuisjon, på den ene siden, og etisk analyse, på den andre. Den første reaksjonen vi har til et dilemma – burde Anne få lov til å klatre opp i det treet? – er gjerne kjapp og intuitiv. Det virker umiddelbart moralsk riktig eller galt å gå videre på denne måten. Så kan neste trinn være å tenke igjennom situasjonen og vurdere argumenter for og imot. I kapittel 6 drøfter vi hvordan folk som jobber med barn, kan være sårbare for det som kan kalles moralsk uflaks. Hvordan er det å være ansvarlig fagperson i lekeområdet den dagen et barn faller ned fra klatrestativet eller får en pinne i øyet? Selv med en rimelig god sikkerhetsmargin kan barn ende opp med å skade seg i barnehagen eller på skolen. De fleste kan være enige i at risikoen ved å tillate akkurat den aktiviteten med akkurat de barna var helt akseptabel. Likevel gikk det galt. Tilfeldighetene førte til skade og tur til legevakten. Læreren som var på jobb da det skjedde, har ikke gjort noe annerledes enn andre som
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 19
12.11.2021 15:07
20
Innledning
har hatt tilsvarende ansvar tidligere. Likevel risikerer denne personen å utsettes for skarpere moralsk kritikk og fordømmelse, siden det faktiske utfallet ofte farger vurderingen av det denne personen har gjort eller latt være å gjøre. Dette er situasjoner hvor lederskapet i barnehagen og i skolen settes på en alvorlig prøve. Medarbeiderne trenger og fortjener moralsk beskyttelse og støtte. Boken avsluttes med forfatternes refleksjoner over fremtidige rammer for risikofylt lek. En stor takk til de som stilte opp for oss med historier fra egen barndom, om det å være foreldre eller besteforeldre i dag, og med erfaringer fra arbeid i barnehager.
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 20
12.11.2021 15:07
21
Del 1
Risikofylt lek
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 21
12.11.2021 15:07
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 22
12.11.2021 15:07
Kapittel 1
Risikofylt lek før og nå
Vi gjorde jo mange ting. Vi stakk jo av. Vi bare hoppet over gjerdet og tok oss en tur fra barnehagen. De kom jo ikke etter oss, for de antok vel at vi ble lei og kom tilbake. Og det gjorde vi stort sett, når vi ble litt sulten og sånn. Men da var vi ute på ekspedisjon i nabolaget. Det var helt magisk. Det var lite å finne på i barnehagen, så det var derfor vi stakk av. Vi vandret rundt for å se om vi kunne finne på noe. Vi fikk ikke irettesettelser på det. Vi fikk kanskje høre det litt, men det ble ikke bygget høyere gjerder eller noe sånt. (mann født 1973)
Barn kan på mange måter beskrives som å være på oppdagelsesreise i verden, hvor de utforsker muligheter i miljøet rundt seg, utvikler seg og lærer nye ting, og blir kjent med seg selv og hva de er i stand til å klare. På denne oppdagelsesreisen er det nødvendig å tørre å prøve ting man ikke
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 23
12.11.2021 15:07
24
Kapittel 1 Risikofylt lek før og nå
har gjort før, og å våge å stå i uforutsigbarhet. Barn søker derfor ofte lek som kan oppleves som litt skummel og innebærer fysisk risikotaking, det å overvinne frykt og der fysisk styrke blir testet. Owen Aldis kom i 1975 med det klassiske verket Play Fighting, hvor både menneskers og dyrs lek analyseres, og hvor Aldis påpeker at mye av barns lek er relatert til frykt, og at små barn aktivt oppsøker spenningen i risikofylte situasjoner, som å disse i stor fart og hoppe ned fra høyder (Aldis, 1975). Alle barn søker naturlig å bli kjent med sin egen kropps muligheter og begrensninger, og dette må skje gjennom å leke, prøve og erfare.
Alle leker Brian Sutton-Smith (2009), en av verdens fremste lekforskere, uttalte at lek er en livslang aktivitet som forekommer i forskjellige former i alle aldre; fra småbarns late-som-lek til voksne som lager underholdning ved å imitere kjente personer eller kler seg ut i karneval. Alle leker, og alle vet hva lek er når de ser den eller opplever den, men lek er utfordrende å definere (Eberle, 2014). Ifølge Fromberg og Bergen (2006) er lek en relativ aktivitet, med skiftende funksjoner og former i forskjellige omgivelser og blant forskjellige individer, forskjellige aldersgrupper og forskjellige kulturer, og lar seg derfor vanskelig definere. Men selv om det ikke finnes noen universal og omforent definisjon på lek, så er lekforskere likevel enige om noen karakteristikker ved lek. Lek er en frivillig aktivitet der aktiviteten i seg selv er viktigere enn målet, den er drevet av indre motivasjon hos den som leker, og det er den/de som leker som har kontrollen over situasjonen (Bateson, 2005; Lillemyr, 2021). Dette samsvarer med hvordan barn selv beskriver lek; som morsomt,
9788215045672_Sandseter og Kvalnes_Risikofylt lek.indd 24
12.11.2021 15:07
Risikofylt lek. En etisk utfordring kobler sammen kunnskap fra barndoms forskning med etisk teori. Forfatterne diskuterer risikofylt og utforskende lek som en nødvendig kilde til læring og mestring. I hvor stor grad skal vi beskytte barna? For lite beskyttelse kan føre til at barn skader seg, mens for mye beskyttelse gjør at de går glipp av mange av lekens positive effekter. Det er her de etiske dilemmaene oppstår og vi må finne en god balanse mellom gjøre-godt-etikk og unngå-skade-etikk. Boka henvender seg til barnehage- og skolelærere, foreldre og andre som har ansvar for barns handlingsrom for lek.
Ellen Beate Hansen Sandseter
Øyvind Kvalnes Foto: Torbjørn Brovold
Fredrik Skavlan har illustrert boka.
Risikofylt lek
Ellen Beate Hansen Sandseter er professor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehage lærerutdanning, og Øyvind Kvalnes er professor ved Handelshøyskolen BI.
Sandseter og Kvalnes
Barn trenger spenning og utfordringer for å utvikle seg på sunne måter og bli selvstendige og robuste. Det er avgjørende at de får handlingsrom for risikofylt lek utenfor de voksnes radar. Gjennom å løpe, klatre, sykle og hoppe blir barn kjent med sin egen kropp og tilværelsens muligheter.
Ellen Beate Hansen Sandseter og Øyvind Kvalnes
Risikofylt lek En etisk utfordring
ISBN 978-82-15-04567-2
