Forfatterne

10 Innledning

barns aktiviteter. Dermed har de voksne et etisk ansvar for at barn får tilstrekkelig handlingsrom for å leke, men også for konsekvensene av den leken som de åpner for. Den overordnete etiske utfordringen er å finne en god balanse mellom å slippe fri og forebygge skade. For å undersøke spenningen mellom disse to hensynene vil vi skille mellom gjøre-godtetikk, på den ene siden, og unngå-skade-etikk, på den andre. Den første av disse setter søkelys på det etiske ansvaret for å skape positive og gode opplevelser for barnet, mens den andre handler om det etiske ansvaret for å beskytte barnet mot skade. Etiske vurderinger av rammene for risikofylt lek handler mye om vektingen mellom disse to etikkene.

Vi henvender oss særlig til lærere i barnehage og skole, og andre som skal jobbe med barn til daglig, for eksempel ansatte i AKS og SFO-ordninger ved skolene. Det er en invitasjon til å reflektere over lekens betydning for barns utvikling. Foreldre og lovgivere er også en viktig målgruppe for oss. I boken er vi opptatt av hvordan voksne skal klare å balansere sikkerhet og beskyttelse fra farer opp mot det å skape rammer hvor barna kan ha positive opplevelser av mestring.

Forfatterne

Som forfattere har vi et felles engasjement for barndom, mestring og læring. Ellen Beate er barndomsforsker og har sin faglige bakgrunn fra idrettsvitenskap og psykologi. Fysisk aktivitet, og fysisk aktiv lek, er temaet hun har vært mest opptatt av. Psykologiens teorier om hvorfor og hvordan mennesker søker spenning og risikofylte opplevelser, kombinert med kunnskapen om hvilken betydning fysisk aktivitet og utfordringer har for en sunn og positiv utvikling, har vært hennes hovedinteresse

helt siden studietiden. Nysgjerrigheten for risikofylt lek ble vekket for alvor da hun på 90-tallet oppdaget hvordan lekeplasser ble radert bort i sikkerhetens navn, og hvordan barnehager stadig begrenset barns utfoldelse på grunn av redsel for uhell eller skader.

Ellen Beate har vært opptatt av å forske på hvilken betydning risikofylt lek har for barna som engasjerer seg i den, både i lekens egenverdi og som en kilde for utvikling og læring. For barn som engasjerer seg i risikofylt lek, er den spenningsfylte og ekstatiske opplevelsen det som står i fokus. Leken gir intense mestringsopplevelser som man vokser på som individ, men man risikerer samtidig at man feiler og kan få negative opplevelser. Man kjøper ekstasen ved å nærme seg frykten. Et samfunn som frarøver barn muligheten til å søke spenningsopplevelser, lære seg å vurdere og håndtere risiko, og å bli kjent med seg selv, sitt nærmiljø og sine egne grenser, vil være et samfunn som gjør barna en bjørnetjeneste. De vil kanskje på kort sikt unngå skade, men på lengre sikt vil barna gjøres mindre i stand til å ta hensiktsmessige valg i situasjoner som setter dem overfor risikoavgjørelser.

Øyvind er filosof og har lenge vært opptatt av hvordan risikofylt utforsking av verden er viktig for barns utvikling. I 2009 skrev han kronikken «Slipp bomullsbarna fri!». Den var inspirert av forskningen til Ellen Beate samt egne erfaringer som far, og skapte debatt om farene ved å beskytte barn mot alt som kan være fysisk og mentalt farlig. I debatten fikk han stempelet «blodromantiker» av en barnepsykolog, som mente han gikk for langt i å idyllisere den frie leken. Psykologen påpekte at barn lever tryggere liv i dag, siden det for eksempel er blitt påbudt med sikkerhetssele i bil. Dette argumentet rammer ikke Øyvinds ståsted, siden han ikke mener at det er ved å få sitte løst og usikret i