
3 minute read
Etikk og risiko (del 2
18 Innledning
Noe som kan gjøre voksne med ansvar for barn tryggere i sine vurderinger av hva de skal tillate av lek og risiko, og som bør tas med i regnskapet om slike avgjørelser, er hvilke positive sider denne leken har. I kapittel 2 tar vi for oss hva vi vet fra forskning rundt betydningen av risikofylt lek. I dette kapittelet peker vi på de positive og spenningsfylte opplevelsene barn har når de steg for steg nærmer seg risiko og opplever å mestre situasjoner som de kanskje ikke helt trodde de hadde mot til å kaste seg ut i. Det bygger selvtillit, god helse og gir glede og trivsel. Risikofylt lek er også viktig for å bli bedre i stand til å mestre risiko, både i barndommen og senere i livet.
Når vi nå likevel lever i et samfunn og en tid hvor det stadig blir strammere rammer for hva barn kan få lov til, i sikkerhetens navn, så er det interessant å se hvilke negative følger overdreven beskyttelse kan ha. Dette er fokus i kapittel 3. Den store utfordringen med å gå inn i dette feltet er hvor vanskelig det er å kunne bevise at barn som har fått delta i risikofylt lek, unngår negative konsekvenser som skader eller psykiske problemer nettopp på grunn av leken. På den ene siden er det etisk problematisk å frarøve barn muligheten for lek, og på den andre siden er det vel så problematisk å tvinge barn til å ta risikoer for å se hvordan det da går med dem. Likevel er det en del forskning som gir klare indikasjoner på at overbeskyttelse og sterke restriksjoner i lek og fri utforsking har negative konsekvenser for barn, både her og nå i barndommen og senere i livet.
Etikk og risiko (del 2)
Mange av de etiske dilemmaene knyttet til risikofylt lek handler om å gi barn muligheter for mestring, under tilstrekkelig trygge forhold. For
Etikk og risiko (del 2)
19
å tydeliggjøre dette vil vi i denne boken trekke opp et skille mellom to grener av etikken. I kapittel 4 skildres hvordan vi på den ene siden har gjøre-godt-etikken, som handler om ansvaret vi har for at andre får positive og meningsfulle opplevelser. Hva kan vi gjøre for å skape rike og gledelige erfaringer for andre? På den andre siden har vi unngå-skade-etikken, som tar for seg ansvaret vi har for å skjerme andre for negative og skadelige opplevelser. Hvordan kan vi beskytte andre og avstå fra handlinger som påfører dem smerte?
Barnehagelærere og lærere i skolen står jevnlig i etiske dilemmaer hvor de blant annet må avveie mellom gjøre-godt-hensyn og unngå-skadehensyn. I kapittel 5 tar vi for oss hvilke begrepsmessige verktøy de kan bruke for å analysere dilemmaene og begrunne egne beslutninger. Her trekkes det et skille mellom moralsk intuisjon, på den ene siden, og etisk analyse, på den andre. Den første reaksjonen vi har til et dilemma – burde Anne få lov til å klatre opp i det treet? – er gjerne kjapp og intuitiv. Det virker umiddelbart moralsk riktig eller galt å gå videre på denne måten. Så kan neste trinn være å tenke igjennom situasjonen og vurdere argumenter for og imot.
I kapittel 6 drøfter vi hvordan folk som jobber med barn, kan være sårbare for det som kan kalles moralsk uflaks. Hvordan er det å være ansvarlig fagperson i lekeområdet den dagen et barn faller ned fra klatrestativet eller får en pinne i øyet? Selv med en rimelig god sikkerhetsmargin kan barn ende opp med å skade seg i barnehagen eller på skolen. De fleste kan være enige i at risikoen ved å tillate akkurat den aktiviteten med akkurat de barna var helt akseptabel. Likevel gikk det galt. Tilfeldighetene førte til skade og tur til legevakten. Læreren som var på jobb da det skjedde, har ikke gjort noe annerledes enn andre som
20 Innledning
har hatt tilsvarende ansvar tidligere. Likevel risikerer denne personen å utsettes for skarpere moralsk kritikk og fordømmelse, siden det faktiske utfallet ofte farger vurderingen av det denne personen har gjort eller latt være å gjøre. Dette er situasjoner hvor lederskapet i barnehagen og i skolen settes på en alvorlig prøve. Medarbeiderne trenger og fortjener moralsk beskyttelse og støtte.
Boken avsluttes med forfatternes refleksjoner over fremtidige rammer for risikofylt lek.
En stor takk til de som stilte opp for oss med historier fra egen barndom, om det å være foreldre eller besteforeldre i dag, og med erfaringer fra arbeid i barnehager.