Tannstikka 04-23

TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Tannstikka

Ann-Elin Instebø

Tett på NTpF sin nye leder

05

Arendalsuka

Tannhelsetjenesten i Agder deltok med egen stand, for første gang. Fokus var sukker og syre.

06

Tidsskrift for Norsk Tannpleierforening

NTpF er en partipolitisk uavhengig, selvstendig fag- og yrkesorganisasjon for autoriserte tannpleiere i offentlig og privat sektor, studenter og yrkespassive tannpleiere.

Utgiver

Norsk Tannpleierforening

Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse (etter avtale)

Tollbugata 35

0157 Oslo

Tlf. 904 74 117 post@tannpleier.no

Abonnement kr. 600,- pr. år, utland kr. 700 Gratis for medlemmer

Redaktør: Lily Kalvø lily@zoome.no

91795050

Fagansvarlig:

Gry Ingebrigtsen Jakhelln gry.jakhelln@tannpleier.no Tlf. 95133580

Annonser: Linda Ludmann,NTpF E-post: post@tannpleier.no

Tlf. 90 47 41 17

Neste materiellfrist: 19 september

Design: XIDE v/Cathrine Fuglei

Opplag: 1200

Trykk: Merkur Grafisk AS

Merkur grafisk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

Lederen

Å være medlem i Norsk Tannpleierforening handler om å være del i et større fellesskap, skiver leder Ann-Elin Instebø.

08 Styre- og administrasjonsnytt

Her er sakene som styret og administrasjonen i NTpF har arbeidet med siden sist.

10 Bli med på kurs

Les om to spennende kurs som det er vel verdt å få med seg.

12 Tett på Ann-Elin Instebø

NTpF-lederen gir oss et innblikk om hvordan hun ser på lederrollen og veien for videre for Norsk Tannpleierforening.

15 Bli kjent med styret i Norsk Tannpleierforening

Her er en presentasjon av styremedlemmene som ble valgt på landsmøtet tidligere i år.

18 Tannpleier ble historisk verdensmester

Hedvig Hjertaker brukte kunnskapen og erfaringen sin fra arbeidet som tannpleier i TOO til å takle tvilen, angsten og frykten som oppsto underveis på polferden.

24

Tannhelseutvalget

Det regjeringsoppnevnte utvalget skal stake ut en ny kurs for tannhelsetjenesten, og vil gjerne ha innspill fra tannpleiere.

26 Fag og forskning

Norge har hatt stor suksess med forebygging av karies de siste tiårene. Men forskning viser at ungdom mangler kunnskap om syreskader.

31

Tannpleie for den engstelige pasienten - TOO

Har du pasienter som av ulike grunner har odontofobi?

34 Kontaktinfo

Her finner du kontaktinfo til sentralstyret, HTV-ene og lokallagene

NTpF PRESISERER

Signerte artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og innholdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. Annonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.

Forsidefoto: Peter Figueiredo

Tannstikka er blitt fornyet

Legger du merke til at denne utgaven av Tannstikka er annerledes enn tidligere?

Arbeidet med å fornye Tannstikka startet da jeg fikk gleden av å tiltre som redaktør på nyåret. I mellomtiden har Norsk Tannpleierforening fått en ny leder, Ann-Elin Instebø.

Sammen med fagansvarlig, Gry Jakhelln, har vi hatt et strategimøte for å stake ut kursen videre. Målet er å lage et medlemsblad for dere tannpleiere som er relevant, leservennlig, inspirerende – og som kan tilføre deg økt kunnskap. Oppskriften er blant annet en god miks av reportasjer, nyheter, nyttig informasjon fra NTpF og relevant faginnhold og forskning. Det politiske arbeidet som foreningen gjør for yrkesgruppen og medlemmene er svært viktig, og skal gjenspeiles i medlemsbladet. Foreningens hovedtillitsvalgte skal være godt representert. Et annet viktig mål er at Tannstikka skal ha innhold fra hele landet. NTpF sentralt ønsker å ha tettere kontakt med lokallagene, av flere gode grunner (Les mer om dette på side 14).

Har du på hjertet?

Jeg vil gjerne høre fra deg! Send inn tips og innspill til

91795050

lily@zoome.no

Her er altså Tannstikka i ny drakt. Siden vi vektlegger bærekraft og høy kvalitet har vi valgt å bytte til et svanemerket, trefritt og ubestrøket papir.

Husk at det er dere vi lager medlemsbladet for. Jeg imøteser og verdsetter tilbakemeldinger og tips. I denne utgaven kan dere bli bedre kjent med styreleder Ann-Elin Instebø. I intervjuet på side 12 deler hun sine tanker om ledelse og om kursen videre for Norsk Tannpleierforening. Mange av styremedlemmene er også nye i sine verv, og på side 15 kan dere lese om dem.

Tannpleieren Hedvig Hjertaker holdt et spennende foredrag på fagkonferansen i Trondheim i mai. Hennes beretning om hvordan hun gikk til Sydpolen og ble verdensmester ønsker vi å dele med dere, for den er så inspirerende! Hjertaker fikk god bruk for kunnskapen og erfaringen sin som tannpleier i TOO under ekspedisjonen. Les mer om hennes utrolige reise på side 18. Null hull-visjonen har stått veldig sterk i mange år, og Norge har hatt stor suksess med forebygging av karies. Men forekomsten av syreskader blant ungdom er høy. Tannhelsetjenestens Kompetansesenter i Rogaland har gjennomført to studier om ungdommers kunnskap om syreskader. Funnene er bekymringsfulle, mener forskerne. Les mer om dette på side 26.

God lesning!

Beste hilsen

REDAKTØR Lily Kalvø

Målet er å lage et medlemsblad som er relevant, leservennlig, inspirerende – og som kan tilføre deg økt kunnskap

50-års jubileum for pionerene våre

Hurra for det første kullet med tannpleiere som fullførte to-årig utdanning i 1973!

6 spreke damer (i alderen 70 til 77 år) feiret jubileum på hytta til Tori Lundeby ved Oslofjorden den 22.- 24. mai i år.

– Vi mimret tilbake til høsten 1971, da 12 unge kvinner fra hele landet møttes på Det odontologiske fakultetet i Oslo. Dette var den første 2-årige

Arendalsuka:

tannpleierutdanningen, så vi startet som pionerer uten egne bøker/spesielt tilrettelagt faglitteratur, forteller Arnhild Sunde Seim.

– Vi tok utfordringene som kom, og hadde vår første pasient allerede etter fem uker. Motivasjon, samhold og engasjement var kjennetegnet for kullet vårt!

Tannhelsetjenesten i Agder deltok

For første gang hadde Tannhelsetjenesten i Agder egen stand under Arendalsuka. Dette ga en unik mulighet til å treffe alle slags folk i alle aldre. Tannhelsesekretærer, tannleger og tannpleiere stod på standen i løpet av uka.

– Målet var å spre kunnskap om tannhelse. Fokuset var sukker og syre. Et glasskap med innhold av mat- og drikkevarer med antall sukkerbiter fanget manges oppmerksomhet. I tillegg fikk man gjette pH-verdi og lære mer om syreinnhold i ulik drikke, forteller tannpleier Liv Tveit Eigeland ved Birkeland og Lillesand Tannklinikk. En quiz med tannhelse tannhelse relaterte spørsmål resulterte i flotte premier. Handlenett og tannbørster var svært populært.

JUBILANTENE: Foran fra venstre: Bjørg Rasch Atterås, Arnhild Sunde Seim og Tori Lundeby. Bakerste rekke fra venstre: Mette Klose Batta, Oddrun Rønning, Elisabeth Olsen Kolbjørnsen (Foto: Privat)

Etter endt utdanning fortsatte en av studentene med en tannlegeutdanning. Resten av kullet ble tannpleiere, hovedsakelig ansatt i offentlig tannhelsetjeneste.

– Etter hvert ble noen videreutdannet og gikk over i andre yrker. Men verdien av forebyggende helsearbeid har betydd mye for oss alle!

Selv om damene har gått ulike veier i livet, har kullet holdt kontakten og hatt regelmessige markeringer gjennom alle år. 50-års jubileet var en fin blanding av nydelige måltider ute og inne, morgentrim og vandring på frodige Jeløya, med museums- og galleribesøk.

– Vi er stolte og takknemlige for utdanningen vår, og glade for den positive utviklingen tannpleierutdanningen og yrket har hatt gjennom alle disse årene. Nå ser vi frem til neste samling, der vi håper å få med flere. Vi skal ikke vente i nye fem år! sier Arnhild Sunde Seim.

GOD STEMNING PÅ STANDEN: Tannhelsetjenesten i Agder hadde fokus på effekten av sukker og syre på tennene.

Foto: privat

Foto: privat

Ferien er forbi for mange av oss, og hverdagen kommer litt etter litt tilbake til normalen. Kanskje noen også er heldige, og har ferie til gode til seinere i år. Selv har jeg litt ferie til gode, og skal nyte noen dager i varmere strøk i høst.

Batteriene er nå ladet etter en fin sommerferie, med mange fine opplevelser. I NTpFs administrasjon har vi kommet godt i gang med arbeidet, og ser fram til en aktiv høst.

Jeg er takknemlig for at vi i Norge har lovfestet ferie, og at ferieloven sikrer arbeidstakerne rett til ferie.

Uten fagforeningene hadde vi ikke vært der vi er i dag. Vi hadde ikke hatt de rettighetene vi har til ferie, feriepenger og flere andre goder i samfunnet. Det er viktig at vi er klar over at det er noen som har tatt kampen for oss, og sørget for at vi har gode velferdsordninger i dette landet.

Organisasjonsgraden i Norge er stor i forhold til andre land, men likevel er den lav. I overkant av 50 prosent av norske lønnsmottakere er organiserte. Å være fagorganisert handler om å være en del av et større fellesskap. Det gir oss trygghet i arbeidslivet. Jo flere vi er, jo sterkere blir vi. Vi får ta del i, og dra nytte av de godene dette innebærer. Det jobbes med å øke organisasjonsgraden i Norge, og der er både NTpF og Unio aktivt med.

Dessverre er det noen som mener de ikke får noe igjen for å være organisert, og vil «spare» de pengene. Men er man

fagorganisert, har man rett til hjelp og veiledning dersom man kommer opp i en situasjon som krever dette. Det finnes også mange medlemsfordeler man kan benytte seg av. Det viser seg at med skattefradraget man får i fratrekk for medlemskontingenten, samt ved å benytte seg av medlemsfordelene, kan man sitte igjen med mer penger enn de som er uorganiserte.

Jeg har selv benyttet meg av medlemsfordelene gjennom Nordea, og sparer flere tusen kroner hvert år på boliglån. Dette hadde ikke vært mulig om ikke Unio hadde framforhandlet denne gode bankavtalen for oss.

Vi har det godt i Norge, for vi har et godt og trygt arbeidsliv. Men noen ganger har man behov for bistand og hjelp. Da vil det organiserte arbeidslivet bidra til dette.

Vi ser at det i framtiden vil bli behov for flere tannpleiere. Ved å stå sammen i NTpF, vil vi øke organisasjonsgraden og styrkes som yrkesgruppe. Jo flere vi er, jo sterkere blir vi.

Snakk om dette på arbeidsplassen, slik at flere kan se nytten av å være organisert i NTpF.

Ønsker alle en riktig fin høst!

Med vennlig hilsen

Det handler om å være del i et større fellesskap

Ved å stå sammen i NTpF, vil vi øke organisasjonsgraden og styrkes som yrkesgruppe.

Jo flere vi er, jo sterkere blir vi.

PROUD TO CARE

STYRELEDER OG ADMINISTRASJON: Fra venstre: Fagansvarlig Gry Jakhelln, NTpF-leder Ann-Elin Instebø, rådgiver Jonill Engesæter og kontorleder Linda Ludmann.

Jubilanter

60 ÅR

Aino Nystad

Sissel Sæther

50 år

Renate Andreassen

Johanna Oddgun I Gardastovu

Bente Kolberg Rabben

40 ÅR

Fateme Bagheri

Naila Tabasam

Aina Terese Wichmann

FRA VITNEMÅLSUTDELINGEN I

UNIVERSITETSAULAEN: Dekan Tiril Willumsen og prodekan Hans Jacob Rønold (Foto: Privat).

HEDER OG ÆRE TIL STUDENTENE

Leder deltok på vegne av NTpF, ved vitnemålsutdeling for avgangsstudentene ved UiO i Universitetsaulaen i Oslo. HTV i Innlandet, Trine Bakke, deltok på vegne av NTpF ved vitnemålsutdelingen for avgangsstudentene ved Høgskolen i Innlandet.

FORHANDLINGSLEDERNE I DE ULIKE UTVALGENE: Fra venstre – KS, Stat, Oslo kommune, Virke, KA og Spekter. (Foto: Privat).

EVALUERING AV TARIFFOPPGJØRET 2023

Dette ble avholdt på Bristol hotel i Oslo den 22. august. Ann-Elin Instebø og ViviAnn Hoff-Olsen deltok for NTpF, som representanter for utvalgene i KS og Oslo kommune.

Følgende tema var på agendaen:

• Lønnskampen sett utenfra

• Frontfagskampen gjennom tre å r

• Hvorfor gikk det som det gikk i 2023?

• Forhandlingsledernes vurderinger på det som var, og det som kommer

Foto: Peter Figueiredo

PÅ WORKSHOP:

NTpF-leder Ann-Elin Instebø og nestleder i Norsk lektorlag; Lin-Cathrin Anthun.

NTpF DELTOK PÅ WORKSHOP OM PROFESJONSMELDINGEN

I slutten av juni ble det arrangert en workshop med kunnskapsdepartementet (KD) om profesjonsmeldingen, i regi av Unio og Akademikerne. Her deltok var NTpF-leder leder Ann-Elin Instebø, som var tydelig på at det er behov for flere tannpleiere – og da også flere studieplasser.

Markeringsdager

18. september Munn- og halskreftdag

21. september Verdens Alzheimer dag

29. september Verdens Hjertedag WHO

1. oktober Eldredagen

1. - 31 oktober Stopptober snus og røykeslutt- Helsedirektoratet

10. oktober Verdensdagen for psykisk helse

11. oktober Tannpleierdagen

14 . oktober World cavity-free future day

14 . november Verdens Diabetesdag

18. november Antibiotika dagen

SAMARBEIDSMØTE FOR Å FREMME TANNPLEIERE

Fagansvarlig Gry Jakhelln og leder Ann-Elin Instebø deltok i juni på samarbeidsmøte mellom NTpF og Helsedirektoratet.

– Dette var et godt møte, og vi hadde gode diskusjoner og samtaler. Vi etterlyste tannpleiere tilsatt i Helsedirektoratet, og ble oppfordret til å be våre medlemmer å søke ledige stillinger som vår utdanning kvalifiserer for, forteller Ann-Elin Instebø.

LEVERTE INNSPILL TIL TANNHELSEUTVALGET

NTpF har levert et skriftlig innspill fra til Tannhelseutvalget.

– Vi er spente på Tannhelseutvalgets NOU som skal være ferdig om ett år. Kanskje blir den tannhelsetjenesten vi kjenner i dag, helt annerledes i framtiden, sier Ann-Elin Instebø.

Fagansvarlig i NTpF, Gry Jakhelln, sitter i dette utvalget. Les mer om utvalgets mandat og arbeid på side 24 i denne utgaven.

NTpF har også levert et innspill til Helse- og omsorgsdepartementet på Barnevernsutvalget NOU 2023:7 «Trygg barndom», og Varselutvalgets rapport «Fra varsel til læring og forbedring»

NTp F KAN BISTÅ

Det har vært mange henvendelser fra medlemmer på forsommeren, og gjennom ferien. De fleste henvendelsene gjelder hjelp og bistand i forbindelse med nye arbeidsforhold. Vi har bist ått i forbindelse med gjennomgang av kontrakt, og forhandling av lønn.

– Det er bra at medlemmene tar kontakt med NTpF sentralt før de signerer kontrakt, for det er da vi har mulighet for å få inn endringer som er viktige for tannpleierne. Nå r kontrakten er signert, er det vanskelig å få endret noe, sier Ann-Elin Instebø.

I neste utgave..

NTpF arbeider for at alle tannpleiere skal ha muligheten til å ta kunne videreutdanning om de ønsker dette.

I neste utgave skal vi presentere tannpleiere som har tatt en doktorgrad, eller er blitt stipendiater, og se nærmere på arbeidet deres.

Vi skal også ha fokus på HTVsamlingen som fant sted i august.

BLI MED PÅ KURS I DEN ORALE UNDERSØKELSEN!

Vi utfører gjerne en oral undersøkelse, men forstår vi den? Hvordan forbereder man seg best for god oral helse i alderdom? Hva er reelle/kliniske problemstillinger/endringer man kan forvente å se hos den godt voksne pasienten? Gode foredragsholdere vil ta opp dette og flere relevante tema:

DAG 1:

• Oral undersøkelse, hva observerer TP hos de eldre pasientene?

v/ Anne Eikeland Tannpleierutdanningen fra IKO

• Oral Anatomi v/ Qalbi Khan/Amer Sehic: Tannmorfologi, Knokler og muskler, Oral mikroanatomi

• Aldringsprosess v/Linda Bergersen: Folkehelse, ernæring, mosjon

• Den orale tilstanden v/ Morten Enersen: Karies, Perio, Gingiva

• Spyttkjertler, smak (fysiologi) v/Trude Haug

• Den tørre munnen v/ Hilde Galtung

DAG 2.

• Bakteriebelegg, resistens v/ Fernanda

• Molekylærbiologiske aspekter v/Thomas Kuntziger: Cellebiologi, klinisk relevans

• Patologi – rødlige og hvite forandringer v/ Dipak Sapkota

• Patologi – oral kreft v/ Tine Søland

• Immunologi/Oral helse i medisinsk sammenheng v/ Trond Halstensen).

DET BLIR ET NYTT KURS MED CLAIRE MCCARTHY

Vi gjentar suksessen fra i fjor og holder nytt kurs  og workshop i periodontibehandling med Claire McCarthy. Hold av datoene 26. - 27. januar 2024!

Den anerkjente foredragsholderen reiser verden rundt for å lære tannpleiere gode instrumentelle teknikker og strategier som kan øke pasientengasjementet.

Kurset ble omtalt med superlativer av tannpleierne som deltok på kurset vi hadde i januar i år. Derfor er NTpF veldig fornøyd med at Claire McCarthy (til venstre i bildet) kommer tilbake. Dette kurset passer for alle, enten du deltok i fjor eller ikke. Kurset holdes i Oslo sentrum på Scandic St. Olavs Plass. Praktisk informasjon vil bli lagt ut på tannpleier.no og i Tannstikka.

Har du spørsmål om dette kurset? Kontakt fagansvarlig

Gry Jakhelln på epost: gry.jakhelln@tannpleier.no

Tema: Den orale undersøkelsen!

Tidspunkt:

23. oktober kl. 0915 til 24. oktober kl. 1600

Påmeldingsfrist: 16.10.23

Sted: Institutt for Oralbiologi, Universitetet i Oslo, Sognsvannsveien 10, OSLO

Pris: Kr. 3500,-, inkl. lunsj begge dager

Faglig ansvarlig: Institutt for Oral biologi

-Oslo Har du spørsmål om kurset kontakt

Gry Jakhelln epost: gry.jakhelln@tannpleier.no

MELD DEG

PÅ HER:

TEKST: Lily Kalvø

Foto: Peter Figueiredo

Det er ingen pepper i denne mynten.

– Julia, 6 år

Nå lanserer vi en skånsom serie tannkrem for hele familien

TePe Daily™ og TePe Pure™ er et nytt utvalg av tannkrem for hele familien med ulike behov, for sensitivt tannkjøtt og tørr munn. En etterlengtet nyhet og et perfekt tilskudd til TePes høykvalitets munnhelseprodukter.

En god dialog gjør meg til en bedre leder

NTpFs nye leder, Ann-Elin Instebø, tenker at én ting må være på plass i organisasjonen helt fra starten. Og dette vil hun bygge videre på.

– Å bli leder i Norsk Tannpleierforening føltes først som å skulle «hoppe etter Wirkola»; både skremmende og utfordrende. Men jeg er veldig klar og motivert for denne oppgaven, og ser frem til å bidra i lederrollen for å styrke tannpleierne, forteller Ann-Elin Instebø. Det nye NTpF-styret, administrasjonen og de hovedtillitsvalgte er samlet for aller første gang, på Lilys Country Club på Kløfta utenfor Oslo. Forventningene er til å føle på.

– Vi skal ha mange gode og åpne samtaler. Målet på litt sikt er å få på plass en langsiktig plan. Det aller viktigste vi gjør nå i starten, er å legge byggesten for et styre og tillitsvalgtapparat som trekker i samme retning. Jeg tenker at vi sammen skal gjøre hverandre gode. Det bør være stor takhøyde og en åpen dialog i hele organisasjonen, mener bergenseren.

TEKST: Lily Kalvø FOTO: Peter Figueiredo

– Som leder er jeg veldig mottagelig for konstruktiv kritikk. Hvis noen mener jeg har frontet noe som de ikke synes er greit, håper jeg de gir meg beskjed. Jeg er ikke en person som «biter hodet av noen», forteller hun og tilføyer:

– Jeg ønsker det beste for medlemmene og det beste for foreningen. For at jeg skal kunne bli en god leder og ta de rette avgjørelsene, tenker jeg det er kjempeviktig at jeg lytter til folk rundt meg.

VALGTE MENNESKER

FREMFOR JUSS

Egentlig skulle Ann-Elin Instebø bli jurist. Det var i alle fall planen da hun gikk på handel og kontor linjen på VGS på slutten av 1980-tallet. Men det murret litt i bakhodet. Var dette det riktige yrkesvalget? Ville hun tilbringe så mye av arbeidstiden sin på et kontor?

– Svaret var nei. Og da jeg spurte en av brødrene mine var han ikke i tvil og svarte: – Du må jobbe med mennesker, Ann-Elin.

Året var 1989, et par år etter jappetiden da fokus hadde vært på inntjening og utseende. Men disse verdiene sto ikke høyest Ann-Elin. 20-åringen var mye mer opptatt av å få seg en utdanning og jobb som hun ville trives med.

Praksisperioden på tannpleierutdanningen førte henne til Nordreisa kommune i Nord-Troms. Der var lærekurven bratt. Etter praksisen der, fikk hun jobbtilbud i Balsfjord/Lyngen og Nord-Troms tannhelsedistrikter. Hun jobbet til tider på tre ulike klinikker, som lå langt fra hverandre. Det ble mange mil med bilkjøring.

– Jeg er utrolig glad for at jeg turde å reise! I Nord-Troms fikk jeg jobbe selvstendig på en helt annen måte enn jeg ville ha gjort i Sør-Norge. Her måtte jeg ta avgjørelser. Jeg fikk en mye bredere kompetanse og mye faglig selvtillit.

MORSROLLEN GA ET UNIKT PERSPEKTIV

Ann-Elin flyttet til Stavanger etter noen år i Nord-Norge, og her ble hun mor for første gang. Som nybakt småbarnsmor kjente hun på et behov for å være nærmere familien i Bergen, så familien flyttet tilbake dit. Her ble deres neste barn født. Begge barna er født med cystisk fibrose.

– Det gjør jo noe med deg som person når du får livet snudd opp-ned fordi du får alvorlig syke barn. Begge barna våre har vært veldig mye på sykehus under oppveksten. Dette har gitt meg en verdifull innsikt som jeg har tatt med meg i min jobbhverdag, sier hun og utdyper det slik:

– Jeg har måttet utfordre meg selv i møtet med helsepersonell, for jeg vet hvordan jeg vil at mine barn skal bli behandlet. Erfaringene har gitt meg en innsikt og forståelse som har gjort det enklere for meg å behandle pasienter selv.

FÅR OVERSKUDD AV Å GI

Ann-Elin har det hun selv kaller et «behandlerhjerte» for svakere stilte mennesker. I 25 år har hun jobbet mye med TOO-pasienter, eldre/ demente og personer med psykisk utviklingshemming. Mennesker som i større grad trenger tilpasset behandling, mestringsstrategier og god oppfølging. Samt en god dose medmenneskelighet og omsorg.

– Med tanke på at du selv har to kronisk syke barn, hvor har du hentet overskuddet ditt fra?

– Jeg er litt slik som person. Så lenge jeg får gitt av meg selv til andre, så gir det meg overskudd. Det er en sann glede når kommunikasjonen lykkes slik at det blir mulig å gi nødvendig tannbehandling til en sårbar person. Overføring av kunnskap er en kjernesak for Ann-Elin.

– Nøkkelen er å finne en strategi som fungerer både for pasienten og behandleren. Hvis jeg lykkes med en sårbar pasient skal jeg også bidra til at andre behandlere skal lykkes. Dette kan jeg gjøre ved å videreformidle viktig informasjon eller bistå ved å trygge pasienten i en gitt situasjon.

BLE TILLITSVALGT

I 2015 tok tannpleierens karriere en annen vei. Ann-Elin hadde på dette tidspunktet vært leder i en pasientforening i 10 år. Noen NTpFtillitsvalgte i fylkeskommunen hadde

Ann-Elin Instebø (54)

• Valgt til NTpF-leder på landsmøtet i Trondheim 5. mai i år

• Rådgiver i NTpF siden 2022. Hovedtillitsvalgt i NTpF Hordaland/ Vestland 2015 - 2023

• Ansatt som tannpleier i den offentlige tannhelsetjenesten siden 1991, med unntak av noen år hjemme med barn

• Født og bor i Bergen

For at jeg skal kunne bli en god leder, er det kjempeviktig at jeg lytter til folk rundt meg

lagt merke til innsatsen hennes, og spurte da om hun kunne tenke seg å stille til valg som hovedtillitsvalgt.

– Jeg trives med organisasjonsarbeid, og etter 25 år i tannpleieryrket var jeg klar for en forandring i jobbhverdagen. Jeg sa ja!

De første fem årene arbeidet hun 60 prosent som tannpleier og 40 prosent som hovedtillitsvalgt. Siden 2020 har hun vært fulltidstillitsvalgt, og i fjor ble hun også rådgiver i NTpF. Å bli leder for hele organisasjonen var likevel ikke noe hun så for seg til å begynne med.

– Da jeg ble forespurt om jeg kunne tenke meg lederrollen ble det sådd noen frø. Men min første tanke var: Jeg er jo ikke den rette personen

for dette! Men så vokste idéen om ledervervet i mitt hode. Kanskje dette ville være et godt veivalg både for meg og organisasjonen? Jeg forhørte meg i fortrolighet og fikk positive tilbakemeldinger.

ET GODT GRUNNLAG SOM SKAL VIDEREFØRES

Den nye NTpF-lederen har ingen planer om å snu helt om på kursen som er blitt lagt av avtroppende leder, Hilde Aga, styrene og organisasjonen gjennom 13 år.

– De har lagt et solid grunnlag som vi skal bygge videre på. Så er det selvfølgelig en del ting jeg gjerne vil tilføre under mitt lederskap. Jeg er

glad for at det nye styret består av både erfarne og nye styremedlemmer. De har alle verdifull kunnskap og kompetanse som jeg trenger i min rolle.

NTpF jobber med mange saker, på mange plan. Den nye lederen peker på én viktig sak:

– Stadig flere tannpleiere får muligheten til å bli klinikkleder, fordi tannhelsesjefer i fylkeskommunene anerkjenner deres faglige kompetanse, for eksempel innenfor pedagogikk. Dette har NTpF sentralt kjempet hardt for å oppnå. Jeg håper derfor at flere tannpleiere griper denne muligheten og søker på ledige stillinger. T

Disse saker skal prioriteres

– En av mine viktigste motivasjonsfaktorer for å stille som lederkandidat, var å gi medlemmene våre det vi hadde lovet da vi ble en selvstendig fagforening. Vi skal ivareta det yrkesfaglige, og politikken knyttet til dette. I tillegg til å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, samt ha et velfungerende tillitsvalgtapparat, forteller NTpF-leder Ann-Elin Instebø.

VIKTIGE SAKER SOM SKAL PRIORITERES:

I tillegg til det som ble vedtatt i strategiplanen på landsmøtet, har Intstebø flere hjertesaker.

• NTpF skal videreføre alt det gode politiske arbeidet foreningen har gjort i alle år.

• Arbeide for at NTpF skal få etablert flere studieplasser for tannpleiere. Det er et stort fokus i samfunnet på forebygging framfor behandling, og da er det kostnadseffektivt og bærekraftig med flere tannpleiere, både i privat og offentlig tannhelsetjeneste.

• Det er blitt etablert flere store tannhelsekjeder, hvor det er både ansatte og selvstendig næringsdrivende tannpleiere. NTpF skal få etablert et tillitsvalgt-apparat i disse kjedene, slik at de tillitsvalgte kan ivareta samhandlingen mellom arbeidsgiver/klinikkeier og tannpleierne.

• Tannpleiere med videreutdanning/master innen helseforebyggende arbeid er spesielt utdannet til å ivareta folkehelsearbeidet i fylkeskommunene. Det er fortsatt for mange tannhelsesjefer som ikke ser behovet for denne kompetansen, eller behovet for å gi økt lønn etter endt utdanning. Vi skal arbeide for å få disse tannhelsesjefene til å endre syn.

• NTpF må jobbe for å få flere tannpleiere i lederstillinger. Tannhelsetjenesten, både privat og offentlig, vil være tjent med å ha større bredde i ledelsen.

• NTpF har behov for medlemsvekst. Det får vi gjennom verving. Med flere studieplasser, får vi også flere medlemmer. For å yte et godt tilbud, og stå stødig som organisasjon, er vi avhengig av medlemmene våre, og helst flere enn i dag.

• NTpF sentralt bør etablere tettere kontakt med lokalavdelingene, slik at man kjenner en tilhørighet til NTpF, og terskelen for å ta kontakt med leder og styret blir lavere. Ved tett samarbeid mellom hovedstyret og lokalstyrene vil vi lettere kunne nå ut lokalt med NTpFs politikk, og ha større mulighet for å påvirke lokalpolitikere ved at foreningen blir synlig i fylkene/ kommunene. Vi vil også få bedre kontakt med tannpleierne som jobber privat.

•

Bli kjent med NTpF sitt landsstyre

Her er en presentasjon av medlemmene i det nye styret.

T BENTE SOGN (55) ER NTpF

SIN NYE NESTLEDER

Bente bor sammen med mannen sin i Horten. Hun ble utdannet tannpleier ved UiO i 1990, og har aldri angret på yrkesvalget. Hun har erfaring både fra privat og offentlig sektor, og jobber nå som klinikkleder ved Holmestrand tannklinikk (offentlig). Den erfarne tannpleieren har vært ledende tannpleier, klinikkleder og studentveileder i flere år.  I tillegg har hun sittet i flere utvalg i fylkeskommunen. Hun er dessuten HTV i Vestfold og Telemark fylkeskommune.

– Jeg synes styrearbeid virker spennende, så da muligheten kom måtte jeg gripe den. Jeg er spent på hva Tannhelseutvalget kommer frem til. Hvordan skal tannhelsetjenesten være i fremtiden?

I styret vil hun prioritere bl.a. det å få økt antallet studieplasser for tannpleiere.

–  Vi trenger flere i den offentlige tannhelsetjenesten og flere ute i distriktene. Vi må være mer synlige og få flere tannpleiere inn i lederstillinger. NTpF skal være en forening for alle, da må de private ansatte ivaretas på

lik linje som de offentlig ansatte, sier Bente Sogn.

T SLAVICA PEJIC DURASOVIC (46) ER NYVALGT STYREMEDLEM

Slavica er universitetslektor ved UiO. Veien dit startet da hun ble utdannet tannpleier i Oslo i 2011. Hun tok så videreutdanning i tannpleie- og helsefremmende arbeid ved USN i 2019. Deretter fullførte hun en master i helsefremmende arbeid ved UiO i 2022. Slavica jobbet i den offentlige tannhelsetjenesten frem til sommeren 2021. Nå er hun ansatt

DEN FØRSTE SAMLINGEN: Styret avholdt sine første styremøter på Lilys Country Club. Fra venstre: : Slavica P. Durasovic, Synne B. Antonsen, Alida Hodzic, Ann-Elin Instebø, Bente Sogn og Mari S. Danielsen (Red. anm. Anne-Mai Nilssen og Elise Pettersen var ikke til stede da dette bildet ble tatt).

TEKST: Lily Kalvø FOTO: Peter Figueiredo

ved avdeling for tannpleievitenskap/ UiO. 46-åringen leder Norsk tannpleierforening sin lokalavdeling i Oslo og Akershus.

– Som styremedlem ønsker jeg å bidra til bedre samarbeid mellom lokale avdelinger og landsstyret. Jeg er opptatt av kompetanseheving og etablering av en master i kliniske fag, flere arbeidsplasser for tannpleiere ved utdanningssteder og i lederroller, samt et godt samarbeid med andre fagforeninger innad i Unio, forteller Slavica

Pejic Djurasovic.

T ANNE-MAI NILSSEN ER

GJENVALGT STYREMEDLEM

NTpF-leder Ann-Elin Instebø vektlegger betydningen av å ha erfarne styremedlemmer i det nye styret. Etter tre perioder i landsstyret har Anne-Mai mye å bidra med i foreningens arbeid fremover.

– Jeg ønsker at NTpF skal utvikle seg videre og jobbe mot politikere og andre instanser for å fremme tannpleiere som den mest bærekraftige yrkesgruppen innenfor tannhelsetjenesten, forteller Anne-Mai Nilssen.

T ELISE PETTERSEN (39) ER

NYVALGT STYREMEDLEM

Haugesunderen har bodd ni år i Stavanger. Hun ble utdannet ved UiB ved Det odontologiske fakultet, og tok en bachelor i tannpleie 2007-2010. Siden har hun jobbet i den offentlige tannhelsetjenesten i Tannhelse Rogaland, først Haugesund tannklinikk, så Stavanger spesialist tannklinikk.

– Styret bør bestå av medlemmer med variert bakgrunn og kunnskap. Erfaringen min fra arbeidslivet vil være positiv for styrearbeidet. Jeg ser muligens noen saker fra et annet perspektiv. Jeg er en tydelig person som vil det beste for tannpleierne, og jeg er ikke redd for å si meningen min om saker jeg brenner for.

Tannpleierne skal ha jobber som de

elsker, og muligheten til å utvikle seg faglig – f. eks. en klinisk etterutdanning som gir spisskompetanse innenfor de fagene de brenner for. Det er ekstremt viktig at lønnen økes i takt med kompetansen som bygges.

– NTpF bør prioritere dette fremover. Det er viktig med et sterkt styre og en sterk forening. Jeg mener at mulighetene er mange for tannpleierne fremover! sier Elise Pettersen.

T SYNNE BENEDICHTE ANTONSEN

(29) ER NYVALGT 1. VARAMEDLEM

Mossedamen bor for tiden i Oslo, hvor hun ble utdannet i 2013-2016. De siste syv årene har hun jobbet på en privat tannklinikk i Oslo, og er veldig stolt av å være tannpleier!

– Tannpleieryrket er noe jeg brenner for, derfor er jeg motivert til å styrke tannpleierens rolle i samfunnet. Ved å være engasjert i NTpF kan jeg bidra til å fremme viktige saker for alle tannpleiere, samt å kunne gi foreningen en yngre stemme.

Synne har ambisjoner om å bidra til at foreningen når en bredere medlemsmasse, og spesielt de unge tannpleierne, uavhengig om de jobber offentlig eller i privat sektor.

– Tannpleieryrket må bli mer anerkjent, og tannpleierens status likestilt med tannlegene. NTpF bør arbeide for å ivareta tannpleierne i det private på lik linje med de i det offentlige. Det er også viktig at vi har fokus på å fremme interesse og engasjement rundt det å være selvstendig næringsdrivende. Jeg tror flere tannpleiere vil tørre å satse på en slik yrkeskarriere hvis de får informasjon.

ALIDA

Alida har en bachelor i tannpleie og er bosatt i Bergen. Hun er ansatt ved UiB, Odontologiske fakultet, og jobber deltid på ulike private klinikker og ved Oris Dental Åsane Arken.

– Jeg er veldig motivert til å bidra i arbeid med ulike saker i NTpF. Dette er noe jeg gleder meg veldig til, sier hun.

NTpF bør engasjere og verve flere medlemmer, og jobbe for at tannpleieryrket skal være mer synlig i norsk arbeidsliv.

– Tannpleiere med videreutdanning på masternivå bør bli lønnet i forhold til dette. Det er viktig at arbeidsgivere ser og verdsetter kompetansen de tilegner seg med videreutdanning.

Alida mener eldre-tannpleie er et veldig aktuelt område å synliggjøre mer. – Oppfølgingen av denne aldersgruppens tannhelse kan bli bedre. Dårlig oral helse hos eldre kan få store konsekvenser for deres livskvalitet og helse generelt. Et godt samarbeid mellom helsepersonell på sykehjemmene og i hjemmetjenestene er viktig.

T MARI SKEIE DANIELSEN ER

VALGT SOM 3. VARAMEDLEM

Mari ble utdannet tannpleier fra Universitetet i Umeå i 2009, og jobbet i Hordaland Fylkeskommune før hun flyttet hjem til Stavanger og begynte i familiedrevet klinikk sammen med faren og broren. De siste to årene har hun drevet en klinikk i Stavanger og samtidig jobbet i det offentlige på Stord.  Mari betegner seg som en person med mange meninger, og det å ha muligheten til å påvirke gjennom styrearbeid synes hun er givende, spennende og lærerikt.

– Det viktigste for meg er å jobbe for en etisk bransje, etisk drift og etisk konkurranse. Vi lever i en tid der måten å drive klinikk på er i forandring, samtidig som vi har en tannhelsetjeneste som skal reorganiseres. Det er spennende å følge utviklingen!

NTpF skal være en tydelig stemme, både overfor samarbeidspartnere, men også overfor medlemmene, mener hun.

T

HODZIC (43) ER NYVALGT 2. VARAMEDLEM

FOR EN FORSKJELL! OVERBEVISENDE BLEKERESULTAT MED OPALESCENCE GO™ BLEKEMIDDEL

En brukerrapport av tannlege Sara Jalili

Tannblekingsprotokoller kan være like komplekse som valget av egnet blekemiddel. Når pasienter med misfargede tenner krever en fleksibel, komfortabel og ukomplisert kosmetisk blekebehandling, er løsningen på vårt tannlegekontor alltid Opalescence Go blekegel. Årsakene er enkle og sier seg selv: Blekegelen med 6 % hydrogenperoksid er bruksklar rett fra pakken. Det er et pålitelig materiale, takket være enkel håndtering, korte brukstider og fantastiske resultater. Bleking med Opalescence Go er ideelt egnet til nesten alle pasienter så lenge de ikke har for mange restaureringer i det anteriore området, da disse naturligvis ikke kan blekes.

Før vi starter blekeprotokollen, får våre pasienter en profesjonell rensebehandling av tennene for å fjerne flekker, plakk og overflatisk misfarging. Etterpå instruerer vi pasientene på tannlegekontoret i hvordan de skal bruke Opalescence Go blekemiddelet korrekt:

1

Etter å ha børstet tennene skal de eksklusive UltraFit-blekeskinnene med Opalescence Go sitte i munnen i 60-90 minutter.

VERDENS LEDENDE VAREMERKE INNEN PROFESJONELL TANNBLEKING

Etter å ha blitt instruert i dette på vårt tannlegekontor, er pasienten i stand til å fortsette blekeprosessen hjemme, vanligvis ved å bruke en blekeskinne per dag, helt til resultatene er oppnådd. Vanligvis er det tilstrekkelig med 5-10 blekeskinner.

2

3 Takket være PF-sammensetningen (kaliumnitrat og fluorid) er Opalescence-blekegel svært skånsom. Sensitivitet oppstår svært sjelden. I slike tilfeller kan det brukes fluorlakk eller gel under og etter behandlingen.

Fig. 2 viser en 24

gammel mannlig pasient før og etter blekebehandling med Opalescence Go blekemiddel. Etter syv dager var et fantastisk resultat oppnådd, og pasienten var svært fornøyd med sitt nye, naturlige smil. Opalescence-blekemiddel er bare tilgjengelig på tannlegekontorer, noe som bidrar til at pasientene bevarer sin tillit til oss.

SARA JALILI (tannlege)

Ensjø Tannklinikk

Oslo, Norge

Følg oss!

eu.ultradent.blog

år

Fig 1: Pasient som bruker UltraFit™blekeskinner.

Skann QR-koden for å lese hele artikkelen

Fig 2: Før og etter blekebehandling med Opalescence Go blekemiddel.

Hedvig Hjertaker ]

TEKST: Lily Kalvø FOTO: Privat og Tarjei Krogh

Her blir tannpleieren

Hedvig Hjertaker historisk

Tenk deg en polferd i 49 døgn. 1130 kilometer på ski i ekstreme kuldegrader og skarp motvind – med en 100 kilo tung pulk på slep. En ensom ferd i et enormt isøde. Det var dette som skulle til for å bli den yngste kvinnen noensinne til å gå alene til Sydpolen.

Hedvig Hjertaker brukte kunnskapen og erfaringen sin fra arbeidet som tannpleier i TOO til å takle tvilen, angsten og frykten som oppsto underveis på polferden.

Sorgen ble en sterk drivkraft

Etter morens tidlige død bestemte Hedvig Hjertaker seg for å bli verdensmester.

Nesten fire måneder er gått siden hun klarte den historiske bragden idet vi møter henne i foajéen i konferansehotellet Clarion hotel Trondheim, rett etter foredraget hennes om ekspedisjonen til Sydpolen. Her myldrer det av 240 tannpleiere, foredragsholdere, utstillere og inviterte til fagkonferansen. Praten går livlig. Med både humor og alvor i skjønn forening har tannpleieren klart å inspirere og motivere en hel sal med tilhørere. For når hun prater om de største sorgens kapitlene og oppturene

i livet sitt, gjør hun det med en drivkraft som treffer publikum midt i hjertet. – Etter at min nydelige mor brått ble alvorlig kreftsyk og døde, bare 57 år gammel, fikk jeg et sterkt behov for å finne et nytt mål å fokusere på. Jeg ville ikke la sorgen sluke meg helt, for det ville ikke mamma ha likt, sier Hedvig. Mestring har alltid vært en svært viktig drivkraft for tannpleieren og polfareren.

– For å få til dette må jeg utfordre meg selv med et skikkelig hårete mål. Det må rett og slett være noe jeg nesten ikke tror jeg kan få til, forklarer hun.

TAKKER SVØMMETRENEREN

Før vi prater om hvordan idéen om å dra til Sydpolen utviklet seg fra å være et hårete mål til å bli en virkelighet, skal vi ta et tilbakeblikk på noe viktig om skjedde for snart 10 år siden.

Hedvig Hjertaker

• Født i Bergen i april 1994

• Tok bachelor 2015-2018 og master 2018-2020. Tema for masteroppgaven var «Oral helse hos barn og unge med autismespekterdiagnose – en vurdering av tannhelsetilbudet»

• Jobber i TOO på

tannhelsetjenestens

kompetansesenter Vestland

• Ble verdensmester vinteren

2022-2023

– Jeg var i førstegangstjenesten, og lå samtidig i hardtrening for å komme i form til junior-NM i svømming. Svømmetreningen har hatt veldig mye å si for drivkraften min, for treneren min lærte meg mye om å sette mål og jobbe hardt for å oppnå dem. Jeg har så mye å takke han for. Det er jo dette som gjør livet så spennende!

Svømmekarrieren fikk en brå slutt da Hedvig fikk kyssesyken, og etter hvert utmattelsessyndrom. Den aktive jenta klarte dermed ikke å gjøre noe på ett helt år. Den nye tilværelsen gikk hardt utover identiteten hennes, og alle hennes positive tanker forsvant.

Riktig fokus, disiplin, tålmodighet og til slutt en gåtur tvers over Spania hjalp Hedvig tilbake på et riktig spor i livet.

For å få til dette må jeg utfordre meg selv med et skikkelig hårete mål. Det må rett og slett være noe jeg nesten ikke tror jeg kan få til.

Over: MORSKJÆRLIGHET: Moren Signe lise Hjertaker holder lille Hedvig i armene

Under: TANNPLEIEN BLE IKKE GLEMT: Hedvig hadde pakket med seg spesialtannkrem og tanntråd for å slippe hull i tennene.

Turen var på rundt 900 kilometer langs en kjent pilegrimsrute til Santiago de Compostela. På dette tidspunktet hadde det gått om lag et år siden hun var blitt syk.

– Dette ble min måte å overbevise meg selv om at jeg var frisk. Kunne jeg klare dette, kunne jeg også ta en bachelor i tannpleie og master i helsefremmende arbeid og helsepsykologi ved UiB.

BANEBRYTENDE STUDIE

Både bacheloren og masteroppgaven hennes handler om hvordan man tilrettelegger og tar vare på barn og unge med autismespekterdiagnose i tannhelsetjenesten. Spesielt hvilken ressurs tannpleierne kan være om de får muligheten.

– For meg er det mennesket bak tennene som er det aller viktigste. Jeg ble tipset om at det aldri var gjort norsk studie på tannhelse og

autismespekterdiagnose, til tross for at tannleger og tannpleiere daglig kan ha utfordringer med denne pasientgruppen.

– Det har vært veldig givende å kunne bidra til kompetanseheving for behandling av denne pasientgruppen, sier hun til Tannstikka.

LIVET BLE SNUDD PÅ HODET IGJEN

Alle målene ble oppfylt etter hvert, og livet smilte igjen. Helt til moren, Signe Lise, ble kreftsyk. I 2020 ble Hedvig og familien kastet ut i en bunnløs sorg da hun døde.

– Sånt gir jo ikke noe mening. Det var blytungt. Men denne triste hendelsen ble også en vekker for meg. Jeg forsto at jeg måtte bruke tiden jeg har nå godt til å oppleve ting. Ikke sette livet «på vent», fordi «senere» er en sjanse ikke alle får. Det finnes ingen garanti for hvor langt livet blir, forteller hun.

Et av målene som Hedvig satte seg var å komme seg mer ut i naturen. Men det å bli en «vanlig» trimentusiast var slett ikke det hun hadde i tankene.

– Å gå skikkelig langt gjorde meg godt. Jeg bestemte meg rett og slett for å gå lengre enn noensinne, seer hun.

Bestemte seg for å bli verdensmester

Det hittil største hårete målet kom i 2020, da hun minst ventet det. Hedvig lå da hjemme på sofaen og scrollet med

MÅLBEVISST OG TØFF: Hardtrening i Bergens gater og omegn, med to bildekk rundt livet

Hedvig Hjertaker ]

mobiltelefonen da en annonse for GoreTex dukket opp på skjermen. Der var det et bilde av skotske Mollie Hughes, som på denne tiden hadde verdensrekorden etter at hun hadde nådd Sydpolen alene som 29-åring.

– Jeg leste mye om ekspedisjonen hennes den kvelden. Tanken som slo meg da var: Kan hun, så kan jeg! Men siden det ikke er mange årene mellom oss, visste at jeg måtte lykkes på første forsøk for å ta verdensrekorden.

Det skulle likevel gå om lag ett år før familien og vennene ble innviet i planen hennes om å gjennomføre en potensielt livsfarlig ekspedisjon mutters alene. Både familien og vennene hadde troen på henne.

100 PROSENT DEDIKERT

Å skulle legge ut på en av verdens tøffeste ekspedisjoner krever nitidig planlegging og full innsats. Hedvig måtte bygge muskler og gå 10 kilo opp i vekt. Måten hun gjorde det på fikk forbipasserende til å titte undrende på henne.

– Jeg festet to dekk på en sele rundt livet og la ut på hyppige treningsturer i Bergens gater og byfjellene. Dekkene simulerte den 100 kilo tunge pulken jeg måtte klare å slepe etter meg i Antarktis.

Treningsøktene varte gjerne hele dagen for å presse kroppen min til det ytterste av hva den tålte.

– Det så unektelig litt spesielt ut!

Under forberedelsene til polferden krysset hun Grønland, Jotunheimen

og Finnmarksvidda på ski, og besteg Amerikas høyeste fjell. På Grønland lærte erfarne polvandrere henne bl.a. å pakke effektivt og å bruke kompass.

En Sydpolenekspedisjon krever også økonomisk styrke. Hedvig måtte klare å samle inn 1,2 millioner kroner til utstyr, transport og sikkerhetstiltak. Alt dette ble en race mot tiden med tanke på den regjerende verdensmesterens alder da hun satte rekorden (red. anm. 29 år).

KLAR FOR POLFERDEN

27. november i fjor, etter nesten to år med omhyggelig planlegging og utallige beinharde treningsøkter, var Hedvig (28) endelig klar. Hun ble fløyet inn til

TOO-pasientene er modige

isødet for å gå fra kanten av Antarktis inn til midten.

– Jeg visste at ekspedisjonen ville bli ekstremt tøft, både fysisk og psykisk. At jeg ville føle meg uendelig alene, savne mine nærmeste og felle tårer underveis, særlig på julaften og ved savnet etter mamma.

– Men etter hardtrening og grundige forberedelser var jeg både fysisk og psykisk forberedt, og klar for å takle både medgang og motgang, forteller hun.

Hedvig benyttet inReach®satellittkommunikasjon til å sende hyppige statusoppdateringer til samboeren, Bjørnar Rødseth Espelid, familien og de nærmeste vennene. Denne strabasiøse turen måtte hun klare helt på egen hånd, men et sikkerhetsselskap sto klare til å rykke ut fra en base på Antarktis om noe uforutsett skulle skje i løpet av turen. Og nettopp det måtte til ved en anledning. Vi skal komme tilbake til det.

ALENE I ISØDET

Hedvig oppdaget raskt hvor monotont og tøft det var å gå i isødet. Etter opptil 13 timer på ski, i kraftig motvind, løsnet hun pulken fra kroppen og krøp inn i teltet hver kveld.

– Jeg var kald, utmattet og sulten. De 50 platene med sjokolade og annet godteri som jeg hadde med meg fungerte både som belønning og tilførsel av nødvendige kalorier. Jeg hadde

– Tannpleieryrket har gjort det veldig tydelig for meg at mennesker kan overkomme de største utfordringer med riktig innstilling, støtte og mot.

Dette sier Hedvig Hjertaker, som til daglig arbeider i TOO på tannhelsetjenestens kompetansesenter Vestland.

– Jeg blir daglig inspirert av motet som pasientene mine viser i møtet med det som er vanskelig for dem. Derfor ser jeg på det som en slags plikt at jeg også skal utfordre meg selv på mine felt, for å forstå hvordan dette oppleves for dem.

– Mestringsfølelsen som venter etter å ha overkommet store personlige hindringer er helt fantastisk deilig!

Det å hjelpe andre mennesker til å få det bedre i hverdagen sin gir livsglede, mener Hedvig.

– Tannpleieryrket var et naturlig valg for meg som har et stort omsorgshjerte.

FULL STØTTE: Kjæresten og samboeren, Bjørnar Rødseth Espelid, hadde troen på at Hedvig skulle klare målet sitt.

selvfølgelig også med spesialtannkrem og tanntråd for å slippe hull i tennene, smiler tannpleieren.

Da slitet, alle «vondtene" i kroppen og hjemlengselen fikk overtaket tydde hun til et psykologisk rollespill med dukken «Pippi», som også var med på lasset.

– Dukken var faktisk til god hjelp. Jeg forestilte meg at hun var urhjernen min, den som har lyst til å ta minste motstandsvei for å ha det behagelig. I dette rollespillet ble jeg nødt til å ta lederrollen over min ekspedisjon. Være den som sa: – Stå på. Vi klarer dette. Det kommer til å gå bra! sier Hedvig og utdyper det slik:

– Fra psykologien er dette kjent som positivt framsnakk, som jeg senere har lært faktisk gir økt selvfølelse, selvtillit og bedre prestasjoner - et utrolig verktøy med andre ord!

INSPIRERT AV PASIENTENE

Arbeidet i TOO på tannhelsetjenestens kompetansesenter Vestland har gitt Hedvig veldig mye erfaring og kunnskap om hva frykt gjør med kroppen. Nettopp dette ble gull verdt under ekspedisjonen til Sydpolen.

– Jeg følte på frykt og angst i isødet. Dette er naturlige følelser for mennesket å kjenne på, men også følelser som er enormt ubehagelige!

Hedvig, som behandler pasienter som føler frykt og sterk angst for tannbehandling, kjente igjen disse følelsene under polferden – selv om situasjonen, årsaken og intensiteten var ulik. Hun visste at det å være bevisst på kognitive atferdsmønstre ville være nøkkelen for å klare å gjennomføre en vellykket ekspedisjon. Akkurat som hos TOO-pasientene ble det om å gjøre å jobbe på lag med kroppen, forstå sammenhengene og ufarliggjøre frykten.

– Istedenfor å la frykten for å dø alene på verdens kaldeste kontinent sluke meg hel og ta alt av min energi, brukte jeg heller tankene til å aktivt fokusere på det jeg kunne ha kontroll over. Med litt trening følte jeg faktisk at frykten lærte meg å

være mer skjerpet og gjorde meg i stand til å holde fokus på å gjøre ting riktig.

ALL KONTAKTEN BLE BRUTT

Så skjedde det en hendelse som skapte bekymring, spesielt for samboeren og familien hjemme i Bergen. Etter 45 dager, bare litt over 100 kilometer fra målstreken, sluttet solcellepanelet å virke og powerbanken fikk en kortslutning. All kontakt med Hedvig var dermed brutt.

– Da sikkerhetsteamet ikke fikk kontakt med meg ble dette regnet som en nødssituasjon. Teamet besluttet derfor å droppe et nytt solcellepanel fra et fly. Dette fungerte heldigvis helt inn til mål.

Rett før 03.30 norsk tid den 15. januar i år kom var Hedvig fremme ved polpunktet. I en alder av 28 år og ni måneder hadde hun klart å bli verdensmester.

– Hvordan var det å komme til polpunktet?

– Som idrettsutøver har jeg vært veldig

uenig med alle som sier at reisen betyr mer enn målet. Men i Antarktis var dette faktisk sant! Hver dag var fylt med undring og mange sterke følelser, forteller Hedvig og utdyper det slik:

– Det å komme frem til mål var dog som å sette et punktum for den utrolige reisen jeg var med på. Jeg var lettet, glad, stolt og veldig, veldig sliten. Akkurat da ville jeg bare spise, få varmen i kroppen igjen og få sove så lenge jeg ville! T

Lyst til å bli mer motivert?

Hedvig Hjertaker holder foredrag.

Kontakt henne for mer informasjon: hedvig.hjertaker@gmail.com.

STOLT OG SLITEN VERDENSMESTER: Det var mange følelser og tanker som raste gjennom kroppen da Hedvig nådde polpunktet. Hun hadde klart det!

Banebrytende for tannhelsetjenesten

Regjeringen har som mål å likestille den offentlige tannhelsetjenesten med andre helsetjenester.

Tannhelseutvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, herunder organisering, finansiering og lovverket, inkl. regulering og rettigheter. Ifølge mandatet skal utvalget utarbeide og vurdere konkrete forslag som kan sikre at tannhelsetjenesten blir likestilt med andre helsetjenester, og dermed bidra til bedre tilgjengelighet.

Arbeidet er i gang, og skal resultere i en NOU allerede innen utgangen av juni neste år. I tillegg til 13 personlig oppnevnte medlemmer skal utvalget sørge for bred involvering av alle relevante aktører.

– Vi ønsker engasjement og innspill fra tannpleierne. Disse kan gis på utvalgets nettside, forteller NTpF sin fagansvarlige, Gry Jakhelln, som også sitter i Tannhelseutvalget.

Gi ditt innspill her: https://nettsteder. regjeringen.no/tannhelseutvalget/giinnspill/

Innholdet i arbeidet blir offentlig først etter utvalget har levert sine anbefalinger.

• NOEN AV PROBLEMSTILLINGENE

• Samfunnsutviklingen har stor betydning for tannhelsen. En økende andel eldre beholder egne tenner hele

livet, mens størstedelen av barn og unge har svært god tannhelse. Sosial ulikhet i tannhelse er en global utfordring, men også et problem i Norge.

• Endringer i organiseringen av den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har hatt og vil kunne ha følger for grupper med rettigheter etter tannhelsetjenesteloven.

• Egenbetalingen for voksne uten rettigheter i tannhelsetjenesteloven kan ofte være betydelig, selv om pasienten har rett til stønad fra folketrygden.

• Om lag 10 prosent av befolkningen oppsøker ikke tannhelsetjenesten (SSB). Årsaken til et slikt udekket behov/underforbruk er i liten grad kjent, men både svak økonomi og dårlig levekår kan være en forklaring.

• Sykdomsbyrde gjennom opphopning av helse- og tannhelseproblemer, sammen med opphopning av dårlige levekår, kan ha betydning for hvordan tjenestene bør organiseres og finansieres.

DETTE SKAL UTVALGET VURDERE

Målet er altså at tannhelsetjenestene skal bli likestilt med andre helsetjenester. Det viser seg at både økonomi og fysisk avstand til tannhelsebehandling kan være en hindring.

Derfor vil det være aktuelt å se på modeller for egenandelstak, vurdere en økning av det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester (for eksempel gjennom den fylkeskommunale tannhelsetjenesten), og muligheten til å få stønad til tannbehandling over folketrygden og/eller få tannhelsetjenester integrert i spesialisthelsetjenesten. – Dette vil være tiltak som kan bidra til å redusere de sosiale forskjellene i befolkningens orale helse og bruk av tannhelsetjenester, og tiltak som kan bidra til å redusere de geografiske forskjellene i befolkningens tilgang til tannhelsetjenester, sier Gry Jakhelln.

Vil du vite mer? Les mer om utvalget her: https://nettsteder.regjeringen. no/tannhelseutvalget/

Tannhelseutvalget

• Utvalget ble oppnevnt av Kongen i 2022, og består av 13 medlemmer.

• NTpF sin fagansvarlige, Gry Jakhelln, sitter i utvalget. Evy-Anni Evensen, leder utvalget

• Utvalget skal legge frem sin utredning (NOU) innen utgangen av juni 2024.

VIL HA INNSPILL: Tannhelseutvalgets leder Evy-Ann Evensen (t.v) og medlem Gry Jakhelln ønsker innspill fra tannpleiere.

Hvilken betydning vil Tannhelseutvalgets arbeid og konklusjoner få for hvordan tannhelsetjenesten blir organisert? Det er nå det gjelder, og du kan bidra.

TEKST: Lily Kalvø FOTO: Tarjei Krogh

Foto: Tarjei Krogh

FORFATTERE: Vibeke Hervik Bull og Elisabeth Lind Melbye FOTO: Shutterstock.com

Disclaimer

Denne artikkelen er en sekundærpublikasjon. Publisert i NTFs Tidende nr. 8, 2023. Tannstikka har innhentet tillatelse til å trykke den i august 2023.

Om studiene

• Tannhelsetjenestens

Kompetansesenter i Rogaland gjennomførte to studier om ungdommers kunnskap om syreskader. Studiene ble gjennomført etter samme modell to år på rad – i 2018 og 2019 – på videregående skoler i Rogaland.

• I begge studiene ble det brukt bekvemmelighetsutvalg hvor tannpleiere og helsesykepleiere sto på stand på skolenes område og delte ut et tosiders spørreskjema.

• Spørreskjemaet var anonymt og krevde verken godkjenning fra etisk komite eller personvernombud. Skjemaene inneholdt også spørsmål om sosiodemografiske variabler (kjønn, alder, etnisitet og studieretning).

• Sunne syreholdige drikker ble definert som drikker som inneholder næringsstoffer utover sukker.

• Usunne syreholdige drikker ble definert som drikker uten andre næringsstoffer enn evt. sukker. Leskedrikker og energidrikker med og uten sukker falt inn under denne kategorien.

Ungdom mangler kunnskap om syreskader

Norge har hatt stor suksess med forebygging av karies de siste tiårene. Men forekomsten av syreskader blant ungdom er høy. Forskerne avdekket bekymringsfulle funn.

Beskrivelse av utvalgene i de to spørreundersøkelsene fra 2018 og 2019.

2018 2019

Antall skoler 13 16

Antall besvarte spørreskjema 850 784

Alder (gjennomsnitt/SD) 17/1,1 16/1,1

Kjønn (% kvinner) 59% 41%

Etnisitet (% nordisk opphav) 86% 85%

Studieprogram

(% studiespesialiserende) 67% 48%

Det anbefales at tannpuss gjennomføres med fluor to ganger daglig, og at inntak av mat med høyt sukkerinnhold reduseres. I tillegg kan karies forebygges ved jevnlige besøk hos tannlegen med rens og fjerning av plakk. Disse anbefalingene har gitt resultater: andelen kariesfrie tolvåringer har økt fra

18,9 prosent i 1985 til 63,5 prosent i 2019. I kontrast til dette er forekomsten av syreskader blant ungdom fortsatt høy. To større, norske studier fant prevalenser på 38 prosent og 59 prosent hos henholdsvis 16-åringer (n = 392) og 16-18-åringer (n = 795). I en litteratur gjennomgang fra 2015 ble prevalensen på verdensbasis anslått

til å være om lag 30 prosent i permanente tenner hos barn og ungdom (95 prosent CI 23,8–37,0 prosent).

FORSKJELLEN MELLOM KARIES OG SYRESKADER

I motsetning til karies, som skyldes bakterieindusert degradering av emalje, skyldes syreskader kjemisk tap av mineralisert tannsubstans etter eksponering for syrer. Og mens sukker er den viktigste ernæringsfaktoren som forårsaker karies, skyldes syreskader hovedsakelig inntak av syreholdig mat og drikke, og da spesielt kullsyreholdige drikker.

Forskeren Hasselkvist og medarbeiderne vist også at et høyt inntak av leskedrikker er signifikant

Antall dager i uken ungdom i videregående skole rapporterte å innta usunn syreholdig drikke som brus, saft, iste eller energidrikk med eller uten kullsyre (fra 2018).

forbundet med en generell usunn livsstil og økt forekomst av både syreskader og karies (DMTF/DMTS) i en undersøkelse blant ungdommer i alderen 13-19 år. Andre studier har funnet assosiasjoner mellom inntak av leskedrikker og overvekt, tid foran skjerm (TV, PC, etc.), deltakelse i lagsport og andre fysiske aktiviteter.

Forskning antyder videre at barn, ungdom og unge voksne har manglende kunnskap om syreskader. Studier fra Kina og Yemen antyder at også tannhelsepersonell, sykepleierstudenter og tannlegestudenter har mangelfull kunnskap om syreskader.

Disse studiene er imidlertid små, og har kanskje liten relevans i norsk sammenheng. En studie utført på nederlandsk ungdom (n = 331) viste at kun halvparten (52 prosent) hadde kunnskap om hvordan syreskader oppstår, og at enda færre (42 prosent) var klar over konsekvensene av syreskader.

Lite forsking om syreskader i Norge Etter hva vi kjenner til. er det hittil kun gjennomført en studie på kunnskap om syreskader i Norge. I denne studien

oppga 88 prosent av ungdommer (n = 1456) med syreskader at de visste hva syreskader var, men bare 56 prosent var klar over at de hadde slike skader. Ungdommenes faktakunnskap om temaet ble ikke undersøkt.

I forbrukerpsykologi skiller man gjerne mellom subjektiv- og objektiv kunnskap. Ifølge forskerne Park og Lessig er subjektiv kunnskap et individs egen oppfatning av hvor mye kunnskap hen har om et tema. Et individs objektive kunnskap beskrives som faktisk kunnskap om et tema som lagres i vedkommendes hukommelse. Det er rimelig å anta at personer som rapporterer høye nivåer av subjektiv kunnskap om et emne, tror at de har

Om forfatterne:

• Vibeke Hervik Bull, ph.d., forskningsleder ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Rogaland

• Elisabeth Lind Melbye, ph.d., seniorforsker ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Rogaland

Sammendrag av funnene

• 20 prosent av ungdommene oppgir at de inntar brus, saft, iste eller energidrikk med eller uten sukker hver dag.

• Kunnskap om syreskader blant ungdom er mangelfull på tross av at en høy andel (75 prosent) oppgir at de vet hva syreskader på tennene er.

• Manglende kunnskap om syreskader er assosiert med hyppigere inntak av syreholdige drikker.

• Ungdom har dårligere kunnskap om forebyggende tiltak mot syreskader enn mot karies, og synes å blande de to tilstandene, og tror at forebyggende tiltak mot karies også hindrer syreskader.

• Ungdommene hadde derimot bedre kunnskap om hvilke drikker som forårsaker syreskader enn hvilke som forårsaker karies.

• Til sammen gir de to studiene et godt bilde av kunnskapshullene knyttet til syreskader og indikerer hvor forebygging bør intensiveres.

Artikkelen er fagfellevurdert og akseptert for publisering i Tidende 27.04.2023.

• Korresponderende forfatter: Vibeke Hervik Bull, Postboks 130 Sentrum, 4001 Stavanger, e-post: Vibeke.bull@ throg.no

• ORCID:

• Vibeke Hervik Bull: 0000-0003-15729243

• Elisabeth Lind Melbye: 0000-0002-15041644

• For alle referanser og informasjon, se: www.tannlegetidende.no

kunnskap om hva syreskader er i større grad forventes å kunne forebygge slike skader, for eksempel ved å begrense inntak av syreholdig mat og drikke.

I de to studiene var vi interessert i å se på sammenhenger mellom ungdoms subjektive og objektive kunnskap om syreskader og 1). selvrapportert inntak av syreholdige drikker, og 2). subjektiv og objektiv kunnskap om karies.

FUNNENE I STUDIENE

Resultater fra faktoranalysene ble brukt som grunnlag for å lage kondenserte variabler for bruk i videre analyser. Gjennomsnittlig score på subjektiv- og objektiv kunnskap om syreskader, opptatthet av å hindre syreskader og hyppighet for inntak av forskjellige syreholdige drikker er presentert i Tabell 2.

F Se tabellen her: https:// www.tannlegetidende.no/ journal/2023/8/m-63/Ungdom_mangler_ kunnskap_om_syreskader

Verdiene for inntak kan oppfattes som moderate med et gjennomsnitt på 4,33 dager i uken (SD 1,04), men variansen var høy for de ulike drikkene. Hele tjue prosent av ungdommene (n = 169) svarte at de inntar usunne syreholdige drikker hver dag, mens 12 prosent (n = 98) oppgir at de drikker sunne syreholdige drikker hver dag.

Tre regresjonsmodeller ble testet for å utforske sammenhenger mellom objektiv kunnskap, subjektiv kunnskap og opptatthet av å hindre syreskader på den ene siden, og inntak av syreholdig drikke på den andre

F Se tabellen her: https:// www.tannlegetidende.no/ journal/2023/8/m-63/Ungdom_mangler_ kunnskap_om_syreskader

Det ble funnet statistisk signifikante sammenhenger i alle modellene:

• I modell 1 ble det funnet en positiv sammenheng mellom (mangelfull) objektiv kunnskap og samlet inntak av alle typer syreholdige drikker (β = 0,5, p < 0,001)

• I modell 2 ble det funnet en positiv sammenheng mellom (mangelfull) objektiv kunnskap og inntak av sunne syreholdige drikker (β = 0,14, p < 0,001)

• I modell 3 ble det avdekket en positiv sammenheng mellom (mangelfull) objektiv kunnskap og inntak av usunne syreholdige drikker (β = 0,11, p < 0,01), samt en negativ sammenheng mellom opptatthet av å hindre syreskader på tennene og inntak av usunne syreholdige drikker (β = -0,12, p < 0,01)

tilstrekkelig kunnskap, og dermed ikke bekymrer seg for potensielle negative konsekvenser av utilstrekkelig kunnskap.

Manglende objektiv kunnskap kan hindre helsefremmende adferd fordi individet ikke har nødvendig kunnskap om hva som er helsefremmende. I vår kontekst betyr dette at ungdom som har

Det var signifikante forskjeller mellom jenter (n = 500) og gutter (n=345) for inntak av alle syreholdige drikker (t (843) = 2,99, p=0,003). Størst forskjell var det i rapportert inntak av usunne syreholdige drikker, hvor 24 prosent (n=82) av guttene oppgir at de drikker slike drikker hver dag, mot 17 prosent (n=86) av jentene (Figur 1) (t (843) = 3,93, p<0,001).

Kun 15 prosent (n=51) av guttene svarer at de drikker usunne syreholdige drikker maks en dag i uken, mot 26 prosent (n = 129) av jentene.

Gjennomsnittsverdi og standardavvik for alle variabler (både målevariabler og kondenserte variabler) fra spørreskjemaet fra 2019 er oppgitt i Tabell 4, sammen med p-verdier, effektstørrelser (Cohen’s d), t-verdier og frihetsgrader (df) for hver uavhengige t-test.

F Se tabellen her: https:// www.tannlegetidende.no/ journal/2023/8/m-63/Ungdom_mangler_ kunnskap_om_syreskader

Tabellen viser at det er signifikante forskjeller på hvilken kunnskap ungdom har om syreskader og karies, og at

Totalscore for spørsmål om subjektiv kunnskap, objektiv kunnskap og skadepotensial for drikker til å forårsake syreskader og karies (fra 2019). Fordeling av kondenserte variabler for subjektiv kunnskap (to spørsmål), objektiv kunnskap (fire spørsmål) og skadepotensial for drikker til å forårsake syreskader og karies (elleve spørsmål).

ungdommen jevnt over svarer bedre på objektive kunnskapsspørsmål om karies. På spørsmål om hvilket skadepotensial forskjellige drikker har på tennene, svarer ungdom derimot bedre på spørsmål om hva som forårsaker syreskader enn på tilsvarende spørsmål om karies.

Fordelingen av de kondenserte variablene subjektiv kunnskap, objektiv kunnskap og skadepotensial for drikker er presentert i figur 2.

Fordelingen for subjektiv kunnskap for karies og syreskader sammenfaller i stor grad, og viser med det at ungdommene selv oppfatter at de har samme kunnskapsnivå om de to tilstandene. I fordelingen for objektiv kunnskap kan vi se en tydelig forskyvning mot venstre for syreskader sammenlignet med karies, hvilket tyder på at ungdommer har et lavere nivå av faktisk kunnskap om syreskader enn for karies.

Fordelingen av totalscore for skadepotensial for drikker viser derimot en forskyvning mot høyre for syreskader, og tyder på at ungdommene har mer

kunnskap om hvilke drikker som forårsaker syreskader enn hvilke som forårsaker karies.

TESTET MED FLERE MODELLER

Ytterligere tre regresjonsmodeller ble testet for å utforske sammenhenger mellom subjektiv- og objektiv kunnskap om henholdsvis karies og syreskader

F Se tabellen her: https:// www.tannlegetidende.no/ journal/2023/8/m-63/Ungdom_mangler_ kunnskap_om_syreskader

I modell 4, hvor objektiv kunnskap om karies ble brukt som avhengig variabel, ble det funnet en tydelig, positiv sammenheng med subjektiv kunnskap (β = 0,349, p < 0,001) og opptatthet av å forebygge karies (β = 0,402, p < 0,001), samt kunnskap om skadepotensial for drikker til å forårsake karies (β = 0,056, p < 0,05)

I modell 5 a og b ble objektiv kunnskap om syreskader brukt som avhengig

variabel. I motsetning til modell 4, viste modell 5a negative sammenhenger mellom objektiv kunnskap og subjektiv kunnskap (β = -0.097, p < 0.05) og opptatthet av å forebygge syreskader (β = -0,375, p < 0,001). Det ble videre funnet en svak positiv sammenheng mellom objektiv kunnskap og skadepotensial for drikker til å forårsake syreskader (β = 0,087, p < 0,05)

I modell 5b ble også objektiv kunnskap om karies lagt til som uavhengig variabel, for å se på sammenhenger

Figur 2.

Det er bekymringsfullt at en stor andel ungdommer har mangelfull kunnskap om syreskader”

TEKST: Lily Kalvø FOTO: shutterstock.com [ Aktuelt ]

D

HVA MED TANNHELSEN? Regjeringen har uttalt bekymring for helseskader blant barn og unge som følge av et økende konsum av energidrikker. Men kun med fokus på det høye innholdet av koffein disse. – Det finnes imidlertid flere problemstillinger knyttet til barn og unges store forbruk av energidrikker, sier tannpleier Anette Johannessen Troms og Finnmark fylkeskommune (TkNN). Hun utdyper det slik: – Forekomsten av dentale erosjoner har økt de senere årene. Årsaken til dette er langvarig syrepåvirkning, som stor grad skyldes økt inntak av syreholdige drikker, deriblant energidrikker.

a helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) la fram Folkehelsemeldingen den siste fredagen mars ble det klart at det ikke blir innført noen aldersgrense på kjøp av energidrikker. Regjeringens standpunkt vekker motreaksjoner. Salget av slike drikkevarer har økt betydelig de siste årene: 2019 ble det solgt 41 millioner liter, mens fjor var salget 73 millioner liter, ifølge statistikk fra Bryggeri og drikkevareforeningen.helhetlig vurdering, mener hun og kollega tannlegespesialist Andreas Schmalfuss TkNN. De vektlegger dette et innspill til Folkehelsemeldingen. Tannpleierforeningen støtter innspillet. – En dramatisk økning i salget av energidrikker er til stor bekymring, da

drikken er vanedannende, inneholder koffein og har en alvorlig negativ effekt på tannemaljen. Den viktige dokumentasjonen helseundersøkelsen «Fit Futures» ved TkNN bør gi et godt grunnlag for innføring av aldersgrense, sier NTpFleder Hilde Aga. T

«Fit Futures» funnene

Syreskader er blitt den nye er blitt et stort tannhelseproblem blant barn og unge, og må tas på alvor. STARTERTIDLIG:Gjennomsnittsalderforåførstegangdrikkeenergidrikker12.5 år,12årblant gutterog13årblantjenter,ogøkningenerstørstblantjenterog yngrealdersgrupper,viser Forbrukerrådetssistekartlegging. Les om aldersgrense på energidrikk i Tannstikka utgave 2/23

Høy forekomst av syreskader kan blant annet bekreftes helseundersøkelsen «Fit Futures» ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge og Institutt for klinisk odontologi ved UiT Norges arktiske universitet. Ved undersøkelse første gang i 2011 var deltagerne 16 år gamle og hver femte deltager hadde allerede da alvorlige syreskader. Nå, 10 år senere er disse deltagerne undersøkt på nytt – og foreløpige funn fra undersøkelsen viser en drastisk forverring der over halvparten av deltagerne har alvorlige syreskader.

Det antas at særlig energidrikk har en betydelig rolle i denne utviklingen. Slike drikkevaner utsetter tennene for permanente skader og vil kreve omfattende behandlinger som på sikt vil bety store kostnader for både individ og samfunn. Forebyggelse må prioriteres fremfor behandling, og det trengs flere virksomme, kunnskapsbaserte tiltak for å forebygge syreskader.

mellom kunnskap om syreskader og karies. Her ble det funnet en tydelig negativ sammenheng (β = -0,301, p < 0,001), hvilket indikerer at høy grad av kunnskap om karies er assosiert med lav grad av kunnskap om syreskader

BEKYMRINGSFULLE FUNN

Vi har gjennom to studier i videregående skoler avdekket flere bekymringsfulle funn knyttet til kunnskap om syreskader. En høy andel ungdommer oppgir for eksempel at de har kunnskap om hva syreskader er, på tross av at de scorer lavt på objektive kunnskapsspørsmål om syreskader.

I tillegg oppgir en høy andel ungdom at de drikker usunne syreholdige drikker hver dag, samtidig som de oppgir at de er opptatt av å forhindre syreskader på tennene.

Videre fant vi at ungdommene har mangelfull kunnskap om syreskader sammenlignet med karies, og resultatene antyder at de blander sammen de to tilstandene. For eksempel viser resultatene en negativ sammenheng mellom kunnskap om karies og kunnskap om syreskader.

Forskningen gjenspeiler salgstallene Våre funn om inntak av ulike typer

Har dine pasienter

TANNKJØTTPROBLEM?

Å skifte tannkrem er en god start!

GUM® PAROEX® 0,06 CHX + CPC tannkrem er den første antiseptiske tannkrem for langvarig bruk!

drikke gjenspeiles i salgstall fra Bryggeriog Drikkevareforeningen. I oktober 2018 (måneden den første studien ble gjennomført) var salget av brus med og uten sukker på henholdsvis 22,1- og 23,4 millioner liter, mens salget av energidrikker og flaskevann (med og uten kullsyre) var på henholdsvis 3,0 og 7,2 millioner liter. (Kilde: www. drikkeglede.no/tall_og_fakta).

• God smak Inneholder klorhexidin CPC og Fluor (1450 ppm) Dobbeltvirkende antibakteriell effekt og kan brukes daglig over en lengre tid for de som trenger mer enn en vanlig tannkrem Pasienter bør børste tennene med GUM® PAROEX® 0,06% tannkrem morgen og kveld, akkurat som med en vanlig tannkrem For pasienter som trenger mer enn en vanlig tannkrem!

For å få tilsendt vareprøver eller hvis du har spørsmål kontakta: sigurd.drangsholt@se.sunstar.com

Resultatene stemmer overens med annen forskning fra Norden. For eksempel viste en studie fra Sverige at gutter drikker mer syreholdige leskedrikker enn jenter. Flere studier både i Norge, Finland, Island og Sverige har også vist at gutter har mer syreskader enn jenter, og at dette kan ha sammenheng med hyppig inntak av syreholdige drikker.

AVDEKKET MANGELFULL KUNNSKAP

Det er bekymringsfullt at en stor andel ungdommer har mangelfull kunnskap om syreskader. For eksempel var nærmere 60 prosent av ungdommene i våre studier litt eller helt enig i at syreskader kan forebygges ved å pusse tennene etter inntak av syreholdig drikke, og de scorer betydelig dårligere på spørsmål om syreskader enn på spørsmål om karies. Funnene våre er spesielt bekymrings-fulle fordi en stor andel av respondentene, nærmere 60 prosent, rapporterer et ønske om å forebygge syreskader, men mangler nødvendig kunnskap for å kunne gjøre dette. En oversiktsartikkel av Gulati & Mittal påpeker også at det er en utfordring at mange ikke er klar over den skadelige effekten av syreholdige drikker.

Rapporten Utviklingen i Norsk kosthold 2018 viser at forbruket av sukkerholdig brus har minsket med nesten 30 prosent siden år 2000, mens forbruket av kunstig søtet brus og mineralvann har økt betydelig i denne perioden. Dette er i tråd med internasjonal forskning som

rapporterer et økt forbruk av kunstig søtede leskedrikker.

I de senere år har norske myndigheter fokusert på å redusere inntaket av sukkerholdig drikke. For eksempel hadde man i perioden 2017-2021 en målsetning om å redusere andelen ungdom som drikker sukkerholdig drikke fem ganger i uken eller mer med 50 prosent.

Internasjonalt har kunstig søtet drikke blitt holdt frem som et sunnere alternativ til sukkerholdig drikke. Slike kostråd er viktige for å forebygge overvekt, fedme og andre livsstilssykdommer assosiert med inntak av sukkerholdig drikke. Men den økende forekomsten av syreskader blant unge demonstrerer også et behov for helsepolitiske kostråd for ivaretakelse av den orale helsen, samt behov for tydeligere fokus på opplæring og kunnskapsformidling (fra tannhelsetjenesten) når det kommer til hva som forårsaker syreskader, og hvordan man kan forebygge disse. T

F

Originalartikler

• Dette er en sekundærpublikasjon basert på følgende originalartikler (med tillatelse fra forlag:

• Taylor & Francis): Melbye EL, Naess L, Berge AB, Bull VH. Consumption of acidic drinks, knowledge and concern about dental erosive wear in Norwegian high school students. Acta Odontol Scand. 2020;78(8):590-8.

• Bull VH, Melbye EL. Knowledge about caries and erosive tooth wear is confused among Norwegian high school students. Acta Odontol Scand. 2022;80(8):573-579.

Tannpleie for den engstelige pasienten

Har du pasienter som av ulike grunner har odontofobi?

Da kan det tilrettelagte tannhelsetilbudet TOO være en god løsning.

Mange har problemer med tannbehandlingssituasjonen. Målet med TOO-tilbudet er å hjelpe pasienten til å mestre tannbehandling. Pasienten kan selv ta kontakt med et kompetansesenter eller be sin lege, psykolog eller annet helsepersonell om henvisning til TOO-tilbudet.

– Pasienten vil bli satt opp til samtale hos psykologen i «Tverrfaglig behandlerteam TOO». Etter samtalen

med psykolog med påfølgende diagnostisk intervju/screening, vil det bli avklart om pasienten fyller kriteriene for tilbudet. Deretter vil man avklare om dette behandlingstilbudet egner seg for pasienten, forklarer Eirin Skofterud, pasientkoordinator for TOO-tilbudet ved TkØ.

TETT SAMARBEID MED PASIENTEN Første del av tilbudet innebærer

Vil du vite mer om TOO?

NOFOBI: https://nofobi.no/

TOO-tilbudet: https://www.tooinfo.no

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst - TkØ: https://www.tkost.no

Helsedirektoratet: Tilrettelagt

tannhelsetilbud -TOO

https://www.helsedirektoratet.no/tema/ tannhelse/tilrettelagt-tannhelsetilbud--too

TEKST: Vibeke Almaas, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ)

Dette er TOO-tilbudet

TOO er et landsdekkende tilbud. Staten bevilger midler til ordningen etter søknad fra de regionale odontologiske kompetansesentrene og fra fylkeskommuner.

Tilbudet er organisert ved en nasjonal koordineringsgruppe TOO og en nasjonal faggruppe TOO.

TOO-tilbudet ble evaluert i 2021 av Price Waterhouse Coopers (PwC) på oppdrag fra helsemyndighetene.

Les mer om TOO her: tooinfo.no

tilvenning og eksponeringsterapi (kognitiv adferdsterapi) til tannbehandlingssituasjonen. Her møter pasienten «Tverrfaglig behandlerteam TOO», som består av tannhelsesekretær, psykolog og tannpleier eller tannlege.

Angstbehandlingen blir individuelt tilpasset innenfor 5-12 behandlingstimer. Skofterud understreker at TOO-behandlingen krever tett samarbeid mellom pasienten og teamet, og at det er viktig at pasienten er motivert og deltar aktivt både under og mellom behandlingene.

annerledes arbeidsdag som tannpleier, sier Klepaker.

Å VÆRE TANNPLEIER I TOO

Men hva kreves det for å være tannpleier i tverrfaglig team og i tannbehandlerteam? Å jobbe som tannpleier i TOO forutsetter en grundig opplæring og deretter regelmessig kompetanseheving gjennom kurs og seminarer. Det gjelder både som tannpleier i tverrfaglig team og i tannbehandlerteam.

Tannhelsetjenestens kompetansenseter Øst (TkØ)

TkØ er et av fem regionale odontologiske kompetansesentre, og eid av fylkeskommunene Innlandet og Viken. Senteret er lokalisert i Oslo

TkØs oppgaver er spesialistbehandling, tilrettelagt tannhelsetilbud -TOO, kompetanseheving, forskning og fagutvikling.

Les mer om TkØ: tkost.no

Når angstbehandlingen er gjennomført, blir pasienten henvist til «Tannbehandlerteam TOO» for tannbehandling. Målet er at pasienten oppnår en akseptabel tannhelse i henhold til «God klinisk praksis i tannhelsetjenesten». Tannbehandlerteamet består av tannhelsesekretær og tannpleier eller tannlege.

– Vi i tannbehandlerteamet har i forkant fått nødvendig informasjon om pasienten slik at vi vet hvilke tilpasninger pasienten har behov for. Det er viktig at vår behandling er tilpasset pasientens mestringsnivå. Når tannbehandlingen er avsluttet er pasienten selv ansvarlig for videre oppfølging hos tannpleier eller tannlege, sier tannpleier Ingrid Klepaker.

Hun har jobbet ved TkØs TOOtilbud i flere år, først i tverrfaglig behandlerteam, og nå som tannpleier i tannbehandlerteam.

– Å være der når pasienten mestrer tannbehandling og innser dette selv, det gir meg som tannpleier mye. I tillegg er det faglig interessant og en litt

– En viktig forutsetning for å arbeide som tannpleier i TOO-tilbudet er å kjenne godt til de psykologiske verktøyene og prinsippene som tverrfaglig team bruker, understreker Klepaker, og viser til at dette er en del av opplæringen som nye medarbeidere går igjennom ved oppstart.

Klepaker legger til at foruten interesse for eller kjennskap til TOO er gode kommunikasjonsevner, evne til å se pasientens perspektiv og like å jobbe i team, viktige egenskaper.

– Som tannpleier i tannbehandlerteam kommer et ekstra element inn, nemlig tannbehandling, sier Klepaker. Tannbehandlingen foregår samtidig som pasienten og behandleren er bevisst på hva som er triggere og mestringsstrategier.

– Det kan være en krevende balanse mellom det psykologiske aspektet på den ene siden, og det odontologiske aspektet på den andre siden. Det er dette som gjør det faglig utfordrende og interessant, forteller Klepaker.

ERFARINGSUTVEKSLING ER VIKTIG

Som TOO-behandler vil tannpleieren nok erfare at pasientaspektet kan være bredt og variert, dette gjelder både i tverrfaglig team og i tannbehandlerteam.

– Et viktig kompetansehevende tiltak er derfor å treffe andre

Å være der når pasienten mestrer tannbehandling og innser dette selv, det gir meg som tannpleier mye

TOO-medarbeidere for å ha strukturerte kasusdiskusjoner og erfaringsutveksling, sier Merete BergBerthinussen, som er fagansvarlig kompetanse ved TkØ.

Berg-Berthinussen leder arbeidsgruppen «TOO kompetanse», som utvikler og iverksetter systematiske kompetansehevende tiltak for TOOmedarbeidere ansatt ved TkØ, i Oslo kommune og i fylkeskommunene Agder, Innlandet, Viken og Vestfold og Telemark.

Tiltakene omfatter blant annet opplæringsløp for nye TOOmedarbeidere i tverrfaglig team og i tannbehandlerteam. Arbeidsgruppen arrangerer også regelmessige regionale samlinger for teamene i tillegg til korte, digitale seminarer for

kasusdiskusjoner. Dette gir rom for gode diskusjoner.

– Siden TkØ både har tverrfaglig team og tannbehandlerteam har jeg gode muligheter til å ha nyttige kasusdiskusjoner oss teamene imellom, sier Klepaker.

Men for noen som jobber med TOO på mindre steder kan det være begrensede muligheter til å diskutere kasuser med andre. Korte, digitale seminarer om kasusdiskusjoner er derfor nyttige og viktige møtepunkter for mange i TOO-tilbudet.

Informasjon om regionale og nasjonale arrangementer blir publisert på nettsiden tooinfo.no, Klepaker viser til at hun også bruker tooinfo.no til å finne aktuelt fagstoff som tannpleier i TOO-tilbudet. Ved

anledning deltar hun også på det årlige seminaret om odontofobi som arrangeres av Norsk Forening for Odontofobi (NOFOBI).

KILDER

• «Evaluering av tannhelsetilbud til personer utsatt for tortur og overgrep og personer med odontofobi («TOO-tilbudet»)»

Rapport fra PwC (2021)

• «Tilrettelagt tannhelsetilbud for mennesker som er blitt utsatt for tortur, overgrep eller odontofobi. Vurdering av omfang og behov samt forslag til tannhelsetiltak IS-1855». Helsedirektoratet (2010)

• Veileder (IS-1589): God klinisk praksis i tannhelsetjenesten – en veileder i bruk av faglig skjønn ved nødvendig tannbehandling. Helsedirektoratet, 01/2011

Nyttige filmer om tannbehandlingsangst

Tooinfo.no inneholder også en database med over 40 korte filmsnutter om tannbehandlingsangst. Flere av dem (25) er rettet mot pasienter, mens 17 er instruksjonsfilmer til tannhelsepersonell. Målet med filmene er å gjøre det enklere for pasienter med ulik grad av odontofobi til å oppsøke tannklinikk og gjøre tannpleiere enda mer trygg i å håndtere redde pasienter. – Filmene kan være nyttig verktøy for tannpleiere for blant annet få tips for hvordan møte redde pasienter. De kan også brukes aktivt på klinikken sammen med pasienten eller få tips til å styrke tilliten og kommunikasjonen mellom deg og pasient ytterligere eller bli enda tryggere i å gi traumesensitiv tannbehandling, forteller tannpleier Ingrid Klepaker. Filmene er et resultat av utviklingsprosjektet «Tenner, skam og angst», finansiert av Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse.

Det kan være en krevende balanse mellom det psykologiske aspektet på den ene siden, og det odontologiske aspektet på den andre siden

Merete Berg-Berthinussen

Foto: Terje Skåre

Ingrid Klepaker Foto: Viken fylkeskommune

Eirin Skofterud Foto: Viken fylkeskommune

Hovedtillitsvalgte NTpF

AGDER

Illona Mørch 99 56 74 35 ilona.morch@agderfk.no

INNLANDET

Trine Bakke 99 59 13 58 trine.bakke@innlandetfylke.no

MØRE OG ROMSDAL

Monica Garshol 71 28 493 0 monica.garshol@mrfylke.no

NORDLAND

Kari-Anne Hatlen 97 10 55 71 karhat@nfk.no

OSLO

Vivi-Ann Hoff-Olsen 90 87 52 98 vivi-ann.hoff.olsen@hel.oslo.kommune.no

ROGALAND

Tove Salte Kallelid 41 51 17 64 tove.salte.kallelid@throg.no

TROMS OG FINNMARK

Therese-Marlene Wikbo 46 95 31 44 theresemarlene.wikbo@tffk.no

TRØNDELAG

Zohra Sakhi 48 08 89 09 zohsa@trondelagfylke.no

VESTFOLD OG TELEMARK

Benthe Sogn 90 66 7 3 17 benthe.sogn@vtfk.no

VESTLAND

Ann-Elin Instebø 92 82 74 84 ann.elin.instebo@vlfk.no

VIKEN

Jonill Engesæter 91 62 89 19 jonille@viken.no

Styret og HTV-ene var samlet for første gang

Det nye styret har avholdt sine første fysiske møter etter valget i Trondheim 5. mai. NTpF sine hovedtillitsvalgte deltok også på denne samlingen.

Det ble hektiske og innholdsrike dager da styremedlemmene og de hovedtillitsvalgte var samlet i kurslokaler i Lilys Country Club på Kløfta utenfor Oslo i slutten av august. Her ble alle bedre kjent, og styret fikk behandlet mange saker. Å sette kursen for styrearbeidet fremover sto høyt på agendaen.

Parallelt med styremøtet, hadde NTpF samling for HTV-ene. Selv om det var travelt, hadde man muligheten til å bli kjent og utveksle tanker om NTpF og framtiden.

Foto: Privat

Norsk Tannpleierforenings styre 2023–27

NTpFs lokalavdelingsledere 2023

AGDER:

Leder: Camilla Lyngstad agdertannpleierforening@gmail.com

Mobil: 90 36 13 12

BUSKERUD

LEDER

Ann-Elin Instebø 928 27 484 leder@tannpleier.no

NESTLEDER

Benthe Sogn 906 67 317 benthe.sogn@vtfk.no

STYREMEDLEM

Anne-Mai Nilssen 92 09 90 43 annemai.nilsen@gmail.com

Kontaktperson: Elise Hansen elise.korsmo.hansen@gmail.com

Mobil: 48 29 55 79

FINNMARK

Leder: Marit Inger Kristine Eira marit.gronnli@tffk.no

Mobil: 94 21 22 57

HEDMARK

Leder: Marthe Stakvik marthe.stakvik@innlandetfylke.no

Mobil: 940 22 462

MØRE OG ROMSDAL

Leder: Ida Eriksson

E-post: ida.beate.eriksson@mrfylke.no

Mobil: 98 87 92 63

STYREMEDLEM

Slavica Pejic Durasovic 97 88 35 52 s.p.djurasovic@ odont.uio.no

STYREMEDLEM

Elise Pettersen 47 32 56 70 elise.pettersen@throg.no

1. VARAMEDLEM

Synne Antonsen 92 65 72 57 synne.b.antonsen@ gmail.com

2. VARAMEDLEM

Alida Hodzic 48 05 87 02 Alida.Hodzic@ uib.no

NTpFs administrasjon

3. VARAMEDLEM

Mari Skeie Danielsen 40 88 51 79 mariskeiedanielsen@ gmail.com

NORDLAND

Kontaktperson: Elisabeth Klevstad elikle@nfk.no

Mobil: 97 04 52 26

OPPLAND

Leder: Anita Camilla Thune

Anita@thune.nu

Mobil:91 34 25 11

OSLO OG AKERSHUS

Leder: Slavica Pejic Durasovic ntpfavdosloogakershus@gmail.com

Mobil: 97 88 35 52

ROGALAND

Leder: Ida Røneid Ntpf-rogaland@hotmail.com

Mobil:90 26 48 28

TRØNDELAG

Leder: Linda Brandhaug ntpf.sortrondelag@gmail.com

Mobil: 97 13 20 35

TELEMARK

Leder: Vårin Helene Larsen varin.hl@gmail.com

Mobil: 48258322

TROMS

Leder: Hanne Jakobsen h.jakobsen80@gmail.com

Mobil: 48149472

VESTFOLD

Leder: Minna Vale Sæter Minnavalesaeter@hotmail.com

Mobil: 45289805

VESTLAND

KONTORLEDER

LINDA LUDMANN 90 47 41 77 post@tannpleier.no

FAGANSVARLIG

Gry Jakhelln 95 13 35 80 gry.jakhelln@ tannpleier.no

RÅDGIVER

Jonill Engesæter 91 62 89 19 jonille@viken.no

Leder: Marita Bjørkelund Marita.bj@hotmail.com

Mobil: 97592838

ØSTFOLD

Ikke aktivitet for øyeblikket

Bli medlem i Norsk Tannpleierforening (NTpF)

NTpF er en partipolitisk uavhengig og selvstendig fag- og yrkesorganisasjon for autoriserte tannpleiere i offentlig og privat sektor, studenter og yrkespassive tannpleiere.

Vi arbeider med lønns- og arbeidsforhold og fagpolitiske oppgaver som påvirker tannpleiernes arbeidshverdag.

Meld deg inn via nettsiden vår: https://blimedlem.tannpleier.no/

Vil du komme i kontakt med oss? Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo

post@tannpleier.no

90 47 41 17