En god dialog gjør meg til en bedre leder

NTpFs nye leder, Ann-Elin Instebø, tenker at én ting må være på plass i organisasjonen helt fra starten. Og dette vil hun bygge videre på.

– Å bli leder i Norsk Tannpleierforening føltes først som å skulle «hoppe etter Wirkola»; både skremmende og utfordrende. Men jeg er veldig klar og motivert for denne oppgaven, og ser frem til å bidra i lederrollen for å styrke tannpleierne, forteller Ann-Elin Instebø. Det nye NTpF-styret, administrasjonen og de hovedtillitsvalgte er samlet for aller første gang, på Lilys Country Club på Kløfta utenfor Oslo. Forventningene er til å føle på.

– Vi skal ha mange gode og åpne samtaler. Målet på litt sikt er å få på plass en langsiktig plan. Det aller viktigste vi gjør nå i starten, er å legge byggesten for et styre og tillitsvalgtapparat som trekker i samme retning. Jeg tenker at vi sammen skal gjøre hverandre gode. Det bør være stor takhøyde og en åpen dialog i hele organisasjonen, mener bergenseren.

– Som leder er jeg veldig mottagelig for konstruktiv kritikk. Hvis noen mener jeg har frontet noe som de ikke synes er greit, håper jeg de gir meg beskjed. Jeg er ikke en person som «biter hodet av noen», forteller hun og tilføyer:

– Jeg ønsker det beste for medlemmene og det beste for foreningen. For at jeg skal kunne bli en god leder og ta de rette avgjørelsene, tenker jeg det er kjempeviktig at jeg lytter til folk rundt meg.

FREMFOR JUSS

Egentlig skulle Ann-Elin Instebø bli jurist. Det var i alle fall planen da hun gikk på handel og kontor linjen på VGS på slutten av 1980-tallet. Men det murret litt i bakhodet. Var dette det riktige yrkesvalget? Ville hun tilbringe så mye av arbeidstiden sin på et kontor?

– Svaret var nei. Og da jeg spurte en av brødrene mine var han ikke i tvil og svarte: – Du må jobbe med mennesker, Ann-Elin.

Året var 1989, et par år etter jappetiden da fokus hadde vært på inntjening og utseende. Men disse verdiene sto ikke høyest Ann-Elin. 20-åringen var mye mer opptatt av å få seg en utdanning og jobb som hun ville trives med.

Praksisperioden på tannpleierutdanningen førte henne til Nordreisa kommune i Nord-Troms. Der var lærekurven bratt. Etter praksisen der, fikk hun jobbtilbud i Balsfjord/Lyngen og Nord-Troms tannhelsedistrikter. Hun jobbet til tider på tre ulike klinikker, som lå langt fra hverandre. Det ble mange mil med bilkjøring.

– Jeg er utrolig glad for at jeg turde å reise! I Nord-Troms fikk jeg jobbe selvstendig på en helt annen måte enn jeg ville ha gjort i Sør-Norge. Her måtte jeg ta avgjørelser. Jeg fikk en mye bredere kompetanse og mye faglig selvtillit.

Ann-Elin flyttet til Stavanger etter noen år i Nord-Norge, og her ble hun mor for første gang. Som nybakt småbarnsmor kjente hun på et behov for å være nærmere familien i Bergen, så familien flyttet tilbake dit. Her ble deres neste barn født. Begge barna er født med cystisk fibrose.

– Det gjør jo noe med deg som person når du får livet snudd opp-ned fordi du får alvorlig syke barn. Begge barna våre har vært veldig mye på sykehus under oppveksten. Dette har gitt meg en verdifull innsikt som jeg har tatt med meg i min jobbhverdag, sier hun og utdyper det slik:

– Jeg har måttet utfordre meg selv i møtet med helsepersonell, for jeg vet hvordan jeg vil at mine barn skal bli behandlet. Erfaringene har gitt meg en innsikt og forståelse som har gjort det enklere for meg å behandle pasienter selv.

Ann-Elin har det hun selv kaller et «behandlerhjerte» for svakere stilte mennesker. I 25 år har hun jobbet mye med TOO-pasienter, eldre/ demente og personer med psykisk utviklingshemming. Mennesker som i større grad trenger tilpasset behandling, mestringsstrategier og god oppfølging. Samt en god dose medmenneskelighet og omsorg.

– Med tanke på at du selv har to kronisk syke barn, hvor har du hentet overskuddet ditt fra?

– Jeg er litt slik som person. Så lenge jeg får gitt av meg selv til andre, så gir det meg overskudd. Det er en sann glede når kommunikasjonen lykkes slik at det blir mulig å gi nødvendig tannbehandling til en sårbar person. Overføring av kunnskap er en kjernesak for Ann-Elin.

– Nøkkelen er å finne en strategi som fungerer både for pasienten og behandleren. Hvis jeg lykkes med en sårbar pasient skal jeg også bidra til at andre behandlere skal lykkes. Dette kan jeg gjøre ved å videreformidle viktig informasjon eller bistå ved å trygge pasienten i en gitt situasjon.

I 2015 tok tannpleierens karriere en annen vei. Ann-Elin hadde på dette tidspunktet vært leder i en pasientforening i 10 år. Noen NTpFtillitsvalgte i fylkeskommunen hadde

Ann-Elin Instebø (54)

• Valgt til NTpF-leder på landsmøtet i Trondheim 5. mai i år

• Rådgiver i NTpF siden 2022. Hovedtillitsvalgt i NTpF Hordaland/ Vestland 2015 - 2023

• Ansatt som tannpleier i den offentlige tannhelsetjenesten siden 1991, med unntak av noen år hjemme med barn

• Født og bor i Bergen lagt merke til innsatsen hennes, og spurte da om hun kunne tenke seg å stille til valg som hovedtillitsvalgt.

– Jeg trives med organisasjonsarbeid, og etter 25 år i tannpleieryrket var jeg klar for en forandring i jobbhverdagen. Jeg sa ja!

De første fem årene arbeidet hun 60 prosent som tannpleier og 40 prosent som hovedtillitsvalgt. Siden 2020 har hun vært fulltidstillitsvalgt, og i fjor ble hun også rådgiver i NTpF. Å bli leder for hele organisasjonen var likevel ikke noe hun så for seg til å begynne med.

– Da jeg ble forespurt om jeg kunne tenke meg lederrollen ble det sådd noen frø. Men min første tanke var: Jeg er jo ikke den rette personen for dette! Men så vokste idéen om ledervervet i mitt hode. Kanskje dette ville være et godt veivalg både for meg og organisasjonen? Jeg forhørte meg i fortrolighet og fikk positive tilbakemeldinger.

Den nye NTpF-lederen har ingen planer om å snu helt om på kursen som er blitt lagt av avtroppende leder, Hilde Aga, styrene og organisasjonen gjennom 13 år.

– De har lagt et solid grunnlag som vi skal bygge videre på. Så er det selvfølgelig en del ting jeg gjerne vil tilføre under mitt lederskap. Jeg er glad for at det nye styret består av både erfarne og nye styremedlemmer. De har alle verdifull kunnskap og kompetanse som jeg trenger i min rolle.

NTpF jobber med mange saker, på mange plan. Den nye lederen peker på én viktig sak:

– Stadig flere tannpleiere får muligheten til å bli klinikkleder, fordi tannhelsesjefer i fylkeskommunene anerkjenner deres faglige kompetanse, for eksempel innenfor pedagogikk. Dette har NTpF sentralt kjempet hardt for å oppnå. Jeg håper derfor at flere tannpleiere griper denne muligheten og søker på ledige stillinger. T