TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING
Tannstikka
å være klar
Informer og forklar dem om deres risikoprofil. Finn hjelp i vår nye 4-trinns guide og vurder Duraphat® høyflouridprodukter.
Medisinske høyflouridprodukter klinisk dokumentert til å øke karieskontroll.1-5 Reseptfri med veiledning. 4-trinns guide
Referanser: 1. https://cariescareinternational.com/ - reviewed Sept 2024 2. Staun Larsen L et al. Eur J Oral Sci. 2023 Jun;131 (3) 3. Ekstrand KR et al. Caries Res 2015;49(5):489-498 4. Baysan et al. Caries Res 2001;35:41-46 5. Ekstrand KR et al. Caries Res. 2013;47 (5):391-8 Informasjon vedrørende anbefaling Duraphat (natriumfluorid), tannpasta 5 mg/g
Indikasjoner: Forebygging av dental karies hos ungdom og voksne (≥16 år), særlig blant pasienter som er utsatt for flere typer karies (koronal og/eller rotkaries). Dosering: Skal kun brukes av voksne og ungdom ≥16 år. En 2 cm lang stripe (gir 3-5 mg fluor) påføres tannbørsten for hver tannpuss. Tennene pusses grundig 3 ganger daglig, etter hvert måltid, vertikalt, fra tannkjøttet til tannspissen. Administrering: Skal ikke svelges. Grundig pussing tar ca. 3 minutter. Utvalgt sikkerhetsinformasjon:
• Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. • Forsiktighetsregler: Skal ikke brukes av barn eller ungdom <16 år. Høyt fluorinnhold. Et økt antall potensielle fluorkilder kan gi fluorose. Før bruk bør det foretas en vurdering av samlet fluorinntak (dvs. drikkevann, salter som inneholder fluor, andre legemidler med fluor). Samtidig bruk av fluortabletter, -dråper, -tyggegummi, -gel eller -lakk og vann eller salt tilsatt fluor, skal unngås. Ved beregning av anbefalt mengde fluoridioner (0,05 mg/kg pr. dag fra alle kilder og maks. 1 mg pr. dag) må mulig svelging av tannpasta tas med i beregning (hver tube inneholder 255 mg fluoridioner). Inneholder natriumbenzoat som kan forårsake lokal irritasjon. Inneholder også spearmint smakstilsetning med allergener som kan forårsak allergiske reaksjoner. • Graviditet/Amming: Skal ikke brukes ved graviditet og amming, med mindre en grundig nytte-/risikovurdering er utført. • Bivirkninger: Sjeldne: Hypersensitivitetsreaksjoner, brennende følelse i munnen. • Overdosering/Forgiftning: Akutt intoksikasjon: Toksisk dose er 5 mg fluor/kg kroppsvekt. Symptomer: Fordøyelsesproblemer som oppkast, diaré og abdominalsmerter. Kan være dødelig i svært sjeldne tilfeller. Mentol: Kan forårsake kramper ved inntak av store mengder, spesielt hos småbarn og barn. Behandling: Ved svelging av en betydelig mengde, skal det omgående utføres tarmskylling eller fremtvinges brekninger. Det må tas kalsium (store mengder melk) og pasienten må holdes under medisinsk observasjon i flere timer. Kronisk intoksikasjon: Fluorose: Tannemaljen vil få et misfarget eller flekkete utseende når en fluordose >1,5 mg/dag absorberes daglig over flere måneder eller år, avhengig av dosen. Ledsages av alvorlige former for økt skjørhet i tannemaljen.
Forsidefoto: Privat
[ Innhold ]
05
06
Tidsskrift for Norsk Tannpleierforening
Norsk Tannpleierforening (NTpF) er en profesjons- og fagforening for tannpleiere. NTpF arbeider for å ivareta tannpleierfaget samt lønnsog arbeidsvilkår for yrkesgruppen.
Utgiver
Norsk Tannpleierforening
Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo
Besøksadresse (etter avtale)
Kirkegata 15, 0153 Oslo Tlf. 904 74 117 post@tannpleier.no
Abonnement kr. 600,- pr. år, utland kr. 700 Gratis for medlemmer
Redaktør: Lily Kalvø lily@zoome.no 917 95 050
Fagansvarlig:
Gry Ingebrigtsen Jakhelln gry.jakhelln@tannpleier.no Tlf. 951 33 580
Annonser: Linda Ludmann,NTpF E-post: post@tannpleier.no Tlf. 904 74 117
Neste materiellfrist: 17.10.2025
Design: XIDE v/Cathrine Fuglei Opplag: 1240
Trykk: Merkur Grafisk AS
Merkur
Samfunnsodontologisk forum 2025
Over 150 deltakere samlet seg for å utforske hvordan digitalisering, en «grønn» omstilling og god samhandling kan gi en bedre tannhelsetjeneste – for alle.
Lederen
– En av de viktigste begivenhetene denne høsten er stortingsvalget. Vi vet hvor stor betydning politiske beslutninger har for vårt felt – både for oss som jobber i tjenesten og for menneskene vi er her for. Denne høsten må vi være synlige, skriver NTpF-leder Ann-Elin Instebø.
08 Styre- og administrasjonsnytt
Her er sakene som styret og administrasjonen i NTpF har arbeidet med siden sist.
12 Tema: Kommunal tannpleier
Nordland Fylket har testet ut en ny modell for samhandling – med tannpleieren som bindeledd mellom mellom tannhelsetjenesten og omsorgstjenesten i kommunen. Hva betyr dette i praksis?
16
TandhygienistDagarna 2025
Den svenske konferansen samlet over 700 tannpleiere fra hele Sverige og andre land, til tre dager med inspirasjon, kunnskapsdeling og faglig fellesskap.
20 Fissurforsegling eller fluoridpensling?
Hva gir best effekt for å forebygge karies i permanente molarer – fissurforsegling eller fluoridpensling? Her er resultater fra en randomisert, pragmatisk split-mouthstudie utført i DOT.
28 Landet rundt
Her er smakebiter fra små og store begivenheter fra rundt om i landet.
30 Faglig input
Denne høsten tilbyr NTpF to nyttige nettkurs – som du kan ta når og hvor du vil.
32 Minneord
En pioner har gått bort, skriver kollegene til Nina Johanne Wang.
34 Kontaktinfo
Her finner du kontaktinfo til HTV-ene, sentralstyret, studentforeningene og lokalavdelingene.
NTpF PRESISERER
Signerte artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og innholdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. Annonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.
Kommunal tannpleier – ny samhandling i praksis
Fra ettertanke til gjennomslag
Etter en sommer med lavere tempo og rom for ettertanke, vender vi tilbake til hverdagens vante rytme. Denne høsten markerer ikke bare en ny start – den bringer også med seg stortingsvalget og de politiske valgene som følger med dette.
Hvilken plass skal munn- og tannhelse ha i det politiske landskapet?
Politiske beslutninger setter rammene for tannhelsetjenesten –enten det handler om finansiering, organisering eller plasseringen i det store helsepolitiske bildet. Og spørsmålet vi må stille, igjen og igjen, er dette: Hvilken plass skal munn- og tannhelse ha i det politiske landskapet?
Har du på hjertet?
Jeg vil gjerne høre fra deg! Send inn tips og innspill til 91795050 lily@zoome.no
For å finne gode svar må vi også vise til løsninger. I denne utgaven av Tannstikka løfter vi fram eksempler på utvikling, nytenkning og faglig styrke i praksis. På side 12 kan du lese om pilotprosjektet Kommunal tannpleier i Nordland – en modell som viser hvordan tannpleiernes kompetanse kan knyttes tettere til kommunens omsorgstjenester. Dette brobyggende arbeidet er banebrytende – og peker mot en fremtid der munn- og tannhelse er en naturlig del av helsetjenesten.
Samtidig skjer det mye både nasjonalt og internasjonalt. Over 150 tannpleiere deltok på årets Samfunnsodontologiske forum i Bergen – les mer om dette på side 5. I Sverige samlet TandhygienistDagarna om lag 700 tannpleiere, foredragsholdere og utstillere. Slike møteplasser skaper fellesskap, og minner oss på hva vi får til når vi står samlet om et felles mål: Å bidra til bedre munn- og tannhelse for alle –uavhengig av alder, bakgrunn eller bosted.
Som redaktør er jeg stadig imponert over bredden i engasjementet blant tannpleiere. Samtidig kjenner jeg på viktigheten av at disse stemmene også blir hørt utenfor fagmiljøet.
Når politikken formes, må tannpleierne være synlige i samfunnsdebatten. Med målrettede, faglige bidrag – som for eksempel Kommunal tannpleier-prosjektet i Nordland – kan vi være med på å forme fremtidens helsetjenester.
God høst – og god lesning!
Med vennlig hilsen
REDAKTØR
Lily Kalvø
Med fokus på digitalisering og bærekraft
Over 150 deltakere møttes for å diskutere hvordan tannhelsetjenesten kan møte fremtiden med innovasjon, miljøfokus og en inkluderende helsetjeneste.
TEKST: GRY JAKHELLN
Samfunnsodontologisk forum 2025, arrangert av Vestland tannhelsetjeneste, fant sted på Hotel Terminus i Bergen. Kvelden før konferansen åpnet, var det mingling og sosialt samvær på Fløyen, hvor byen viste seg fra sin fineste side. Fylkesordfører Jon Askeland åpnet forumet med en velkomsthilsen, etterfulgt av et kunstnerisk innslag. Deretter inntok flere foredragsholdere scenen, med mange spennende tema.
HER ER HOVEDTEMAENE:
Klima og bærekraft: Tore Furevik fra Nansen-senteret holdt et engasjerende innlegg om klimautfordringene med tittelen "Jorda brenner». Foredraget satte tonen for forumets bærekraftsfokus.
Digitalisering av tannhelsetjenesten: Aksel Wikant og Bjørnar Hafell presenterte status og videre planer for å modernisere Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) med et felles elektronisk pasientjournalsystem (EPJ). I april 2025 ble det besluttet at alle fylkeskommunene skal fortsette i prosjektets tredje fase, «Levere sammen». I denne fasen skal prosjektet blant annet kartlegge detaljerte behov og kriterier i en ny digital løsning, planlegge anskaffelse og legge til rette for eventuell utvikling og implementering av løsningen.
Folkehelse og bærekraft: Vigdis Holm fra Fremsam snakket om sammenhengen mellom folkehelse og bærekraftige samfunn.
Arbeidsmiljø i helsetjenesten: Andreas Dybvik Landmark fra Sintef tok opp hvordan offentlige helsetjenester kan utvikles til attraktive og bærekraftige arbeidsplasser over tid.
Tannhelsetjenesten i endring: EvyAnni Evensen, leder av Tannhelseutvalget, presenterte NOU-en om en universell tannhelsetjeneste, med fokus på muligheter og utfordringer for fylkeskommunen.
Eivind Hansen, leder i Helse Bergen, fulgte opp med perspektiver fra helseforetakene.
Ledelse og relasjoner: Hege Eika Frey pratet om hvordan trygge fellesskap og gode relasjoner er grunnlaget for bærekraftig ledelse.
Veien videre etter NOU-en: Ellen Rønning-Arnesen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, delte tanker om fremtiden for tannhelsetjenesten.
Fremtidsscenario: Håvard Mo fra KS Konsulent avsluttet med et framtidsscenario for kommunene i 2040, der demografiske endringer og ny planlegging kan styre utviklingen i ny retning.
(NTpF), Anne-Gro Årmo (Parat), Heming Olsen-Bergem (NTF), Ellen Berggren (Tk Vestland), Live Lid Breiland (Telemark fylkeskommune), Marian Hussein (SV), Stian Davies (AP) og Lise-May Sæle (H).
Konferansen ble avsluttet med en bred paneldebatt med følgende deltakere: Marian Hussein (SV) , Stian Davies (AP) , Lise-May Sæle (H), Ellen Berggreen (Tk Vestland), Heming Olsen-Bergem (NTF), Live Lid Breiland (Telemark fylkeskommune), AnneGro Årmo (Parat) og Ann Elin Instebø (NTpF).
«Stafettbeinet» ble overlevert til Buskerud, som skal arrangere neste års forum i Drammen 2.–4. juni 2026. T
DELTOK I PANELDEBATTEN: Fra venstre: Ann Elin Instebø
Nok en sommeren går mot slutten
Det er noe eget med august. Luften endrer karakter, tempoet øker igjen, og vi kjenner på at en ny sesong er i gang. For mange av oss har sommeren vært et kjærkomment avbrekk – tid til å senke skuldrene, være ute i naturen, og være sammen med de vi er glade i. Nå vender vi blikket fremover, og det er ingen tvil om at høsten bringer med seg både nye muligheter og nye utfordringer.
En av de viktigste begivenhetene denne høsten er stortingsvalget. Og selv om tannhelse kanskje ikke dominerer valgkampens overskrifter, vet vi hvor stor betydning politiske beslutninger har for vårt felt – både for oss som jobber i tjenesten og for menneskene vi er her for. Det har vært gledelig å se at tannhelse i økende grad omtales i politiske programmer og debatter. Flere partier ønsker nå å løfte tannhelsetjenesten inn i det offentlige helsevesenet på en mer helhetlig måte. Det åpner viktige dører –men reiser også mange spørsmål. Hvordan skal en utvidet offentlig tannhelsetjeneste se ut i praksis? Hvordan sikrer vi kvalitet, tilgjengelighet og faglig utvikling?
i tilgang til tannhelsehjelp er fortsatt for store.
Men midt i alt dette finnes også muligheter. Med ny teknologi, sterkere tverrfaglig samarbeid og et tydeligere folkehelseperspektiv, kan vi utvikle en mer bærekraftig og rettferdig tjeneste. Det krever at vi tør å løfte blikket – og at vi blir lyttet til.
Denne høsten må vi være synlige. Vi må snakke om hva vi trenger for å gi befolkningen god tannhelsehjelp – og om hvordan vi kan bidra til et mer rettferdig helsevesen. NTpF vil vi fortsette å jobbe for at tannhelse ikke havner i skyggen av andre helsepolitiske saker. Det fortjener vi – og det fortjener folk flest.
Når valget nærmer seg, håper jeg du ikke bare bruker stemmeretten din, men også benytter anledningen til å sette tannhelse på dagsordenen – enten det er i en samtale rundt middagsbordet, i sosiale medier eller på jobben. Hver stemme teller, og våre stemmer bør høres.
Jeg ønsker dere alle en god sensommer, og en engasjert og meningsfull høst.
Denne høsten må vi være synlige
Dette er spørsmål vi som faggruppe må bidra til å besvare. Vi har erfaringene, vi kjenner utfordringene – og vi har ideene om hvordan tjenesten kan videreutvikles til det beste for befolkningen.
Vi står i en tid der mange i tannhelsetjenesten opplever økte krav og knappere ressurser. Samtidig ser vi et økende behov for forebygging, bedre samhandling, og styrket innsats overfor sårbare grupper. Rekruttering er en utfordring mange steder, og forskjellene
Med vennlig hilsen
#whnordic
wh.com
WP-64M Trippelseal
WP-64M Pussevinkelstycke
Pussevinkelstykke 4:1 Trippelseal med et lite og smidig hode for best mulig sikt. Overlegen tilkommelighet, komfort og holdbarhet. 100% tett.
STUDENTORGANISASJONER
VED ALLE STUDIESTEDER
Våren 2025 ble det etablert studentorganisasjoner både i Elverum og Tromsø. Med dette har Norsk Tannpleierforening nå studentforeninger ved alle våre fire studiesteder. Det er vi stolte av!
– Studentene er en viktig del av vårt fellesskap, og vi ser frem til et tettere samarbeid fra høsten av, sier Ann-Elin Instebø.
Markeringsdager
31. mai Verdens tobakksfrie dag 1. juni Den internasjonale dagen for foreldre
6. juni «Hva er viktig for deg?» – dagen
14. juni Verdens blodgiverdag
11. juli Verdens befolkningsdag
30. juli Den internasjonale vennskapsdagen
I MÅL MED SENTRALE LØNNSFORHANDLINGER
De sentrale lønnsforhandlingene i våre tariffområder er nå avsluttet. Resultatet er akseptabelt, og vi takker våre tillitsvalgte for solid innsats i forhandlingsprosessen.
DIALOG MED KUNNSKAPSDEPARTEMENTET
17. juni møtte Gry Jakhelln og Ann-Elin Instebø representanter fra Kunnskapsdepartementet.
Et hovedtema i møtet var det store behovet for flere studieplasser i tannpleierutdanningen. Dette er et viktig satsingsområde for foreningen, og vi vil fortsette arbeidet med å styrke kapasiteten i utdanningsløpet.
SAMFUNNSODONTOLOGISK FORUM I BERGEN
11. og 12. juni deltok Gry Jakhelln og Ann-Elin Instebø på Samfunnsodontologisk forum i Bergen.
Her bidro foreningens leder i en debatt om fremtidens tannhelsetjeneste, med vekt på helhetlige løsninger og betydningen av tannpleiernes rolle i et styrket folkehelsearbeid.
Les mer om forumet på side 32.
NTpF PÅ PLASS I PRIDE PARK
SNAKKET OM FREMTIDENS TANNHELSETJENESTE: Heming Olsen-Bergem (NTF), Anne-Gro Årmo (THsF) og Ann-Elin Instebø (NTpF) deltok på Samfunnsodontologisk forum i Bergen i juni.
25. juni deltok NTpF på Unios stand i Pride Park i Oslo. Det ble en flott og fargerik dag med mange besøkende innom standen.
Tilstedeværelse på Pride markerer NTpF sitt engasjement for mangfold, likeverd og inkluderende arbeidsliv – verdier som står sterkt i både foreningen vår og helsesektoren.
VI FLYTTER!
Fra august flytter vi inn i nye lokaler, hvor vi blir samlokalisert med Norsk Fysioterapiforbund (NFF) og Norsk Logopedlag (NLF). NTpF og NLF vil leie lokaler hos NFF.
– Vi ser frem til et spennende faglig og organisatorisk fellesskap, og tror denne samlokaliseringen kan gi gode synergier både faglig og som fagforening, sier Ann-Elin Instebø.
Foto: Privat
STYREMØTE
I BERGEN
I forbindelse med Samfunnsodontologisk forum i juni ble det også arrangert et styremøte i Bergen. Det ble fine rammer rundt møtet, og Bergen viste seg fra sin beste side.
Arrangementet ble også en avslutning for NTpFs rådgiver og hovedtillvalgt for Akershus, Jonill Engesæter. Hun ble pensjonist fra 1. august i år. Dette er omtalt på side 28.
UNIO JOBBER MED EN LANGTIDSPLAN FOR HELSE
Denne våren har Unio sitt helseforbund arbeidet med å utforme en felles langtidsplan for helse. Dette er et strategisk dokument som skal løfte helsesektorens utfordringer og muligheter.
NTpF deltar aktivt i arbeidet, og utvikler egne punkter som bygger på vår politikk og faglige profil.
HEDRET: Jonill Engesæter har gjort en stor innsats for NTpF gjennom mange år.
Foto: Peter Figueiredo
Jubilanter
60 ÅR
«FOLKEHELSE I ET SAMFUNNSPERSPEKTIV»
I mars holdt NTpF-leder AnnElin Instebø et innlegg for alle tannpleierne i Vestland. Temaet var «Folkehelse i et samfunnsperspektiv».
Hun holdt det samme innlegget på TKVestland sin områdesamling i juni.
FOLKEHELSE I ET SAMFUNNSPERSPEKTIV: Her er NTpF-leder Ann-Elin Instebø under TKVestlands områdesamling.
Ann-Iris Larsen
Oddny Nesdal
50 ÅR
Monica Hanmari
Farhat Kazmi
Beate Kydland
Nicola Parmar-Skjaeveland
Huma Safi
40 ÅR
Josefin Dimmen
Kristin Grønbech
I neste utgave..
Arendalsuka fungerer som en viktig arena for politiske og samfunnsrelaterte samtaler. NTpF var til stede i år, som i fjor. I neste utgave av Tannstikka kommer en stemningsrapport derfra.
Med høstens stortingsvalg i tankene blir det spennende å få innsikt i de viktigste debattene, sett fra tannpleiernes ståsted.
Rebeka Kereszteny-Sarkozi
Javeria Khalil
Tina Morgestad
Hellen Mulat
Niloofar Najafi
Ellen Katrin Skog
Foto: Marita Bjørkelund
Foto: Privat
HEDRET AVGANGSSTUDENTENE: Både NTpF og NTF var til stede på seremonien, som fant sted i den ærverdige Universitetsaulaen.
AVSLUTNING FOR TANNPLEIERSTUDENTENE VED UIO
Også i år var NTpF representert under avslutningsseremonien for avgangsstudentene ved Universitetet i Oslo. Seremonien fant sted i den ærverdige Universitetsaulaen.
NTpF setter stor pris på å bli invitert til å holde tale under dette arrangementet, og opplever det som en ære å få bidra med noen ord til studentene på vei inn i yrkeslivet.
I tillegg til NTpF, deltok også NTF ved president Heming Olsen-Bergem, som også holdt en tale til de nyutdannede tannpleierne, tannlegene og tannlegespesialistene.
– Seremonien er en fin påminnelse om det sterke fellesskapet i tannhelsetjenesten, og om viktigheten av tverrfaglig samarbeid – både nå og i fremtiden, sier Ann-Elin Instebø.
ØKT INNSATS FOR Å SYNLIGGJØRE TANNPLEIERYRKET
NTpF har denne våren vært i kontakt med flere aviser og redaksjoner med mål om å løfte fram tannpleiernes rolle i helsetjenesten.
– Vi ønsker å gjøre yrkesgruppen vår bedre kjent i befolkningen – både for å synliggjøre den viktige jobben vi gjør innen forebygging og behandling, og for å øke bevisstheten rundt nytten av å gå til tannpleier. Dette er en del av vårt langsiktige arbeid med å styrke profesjonens posisjon i samfunnet og bidra til bedre folkehelse, sier Ann-Elin Instebø.
TANNPLEIERNES STEMME I MEDIEDEBATTEN
I mai sendte NTpF en henvendelse til NRK etter deres nyhetsreportasje om energidrikker. Her ble viktigheten av å belyse sammenhengen mellom energidrikk og syreskader på tannemaljen understreket. Dette er en problemstilling tannpleiere møter hyppig i klinisk praksis.
Tilbakemeldingen fra NRK var at henvendelsen var mottatt, men vi fikk ingen videre respons. Da temaet ble tatt opp igjen i slutten av juni, var det Legeforeningen og Tannlegeforeningen som ble intervjuet – NTpF ble ikke kontaktet. Vi fulgte selvsagt opp saken, og gjorde det klart at det i stor grad er det ofte tannpleiere som først møter disse pasientene, og har sentral kompetanse i både forebygging og oppfølging av slike skader.
Denne saken viser hvor viktig det er at vi fortsetter å synliggjøre tannpleiernes rolle i det brede helsebildet – også i mediedekningen av folkehelsetemaer.
Foto: Marie Lindeman Johansen OD/UIO
Foto: Marie Lindeman Johansen OD/UIO
For alle kriker og kroker på tennene
Studier viser at en tannbørste kan fjerne ca. 60 % av plakket1, mens de resterende 40 % må fjernes med mellomromsrengjøring. TePe har produkter for alle krokene på tennene der tannbørsten ikke kommer til. De er utviklet i samarbeid med tannleger for å sikre best mulig ytelse og kvalitet – ned til minste detalj.
Abonner på vårt nyhetsbrev!
1. Slot DE, et al. The efficacy of manual toothbrushes following a brushing exercise: a systematic review. Int J Dent Hyg. 2012 Aug;10(3):187-97.
SAMARBEIDER: Fra venstre: klinikkleder v/Ørnes Tannklinikk Lene Marit Holm Arntzen, Silje An-dorsen, lokal prosjektleder i Nordland og Nina Boltland Moen, kommunal tannpleier i Meløy Kom-mune.
Tannpleierne bygger
bro i Nordland
Fylket har testet ut en ny modell for samhandling – med tannpleieren som bindeledd mellom tannhelse og omsorg. Hva betyr dette i praksis?
TEKST: Lily Kalvø FOTO : Privat
KOMMUNAL TANNPLEIER I VESTVÅGØY:
Linn With har hatt en sentral rolle i samarbeidet med kommunens helse- og omsorgstjenester.
Pilotprosjektet Kommunal tannpleier setter munnhelse inn i kjernen av eldreomsorgen – og gir tannpleiere en ny, sentral rolle. I Meløy, Vestvågøy og Narvik er tannpleiere blitt ansatt direkte i kommunen, med ansvar både for oppfølging av pasienter, opplæring og systemforbedring.
Prosjektet er en del av en nasjonal satsing på forebyggende munnhelsearbeid , og har som mål å bedre samhandlingen mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. I spissen for prosjektet står tre engasjerte tannpleiere: Nina Boltland Moen, Linn With og Linda Jenssen.
ET YRKE I ENDRING
MELØY: Nina Boltland Moen kombinerer en 60 prosent stilling som kommunal tannpleier med arbeid på Ørnes tannklinikk. Hun beskriver rollen som utfordrende – men svært meningsfull. – Motivasjonen min for å ta stillingen, var ønsket om mer fokus på behovet for samhandling mellom kommunen og DOT. Det er viktig med god dialog mellom ledere i kommunen og avdelingsledere i institusjonene og hjemmetjenesten, sier hun.
Ninas arbeidsdager består av regelmessige Teams-møter med den lokale lederen av prosjektet i Nordland og
Når tannpleieren har fast kontor i rådhuset, blir vi en del av systemet – og terskelen for å ta kontakt synker
de kommunale tannpleierne i Narvik og Vestvågøy. Hun arbeider også med kompetanseheving og ROAG ( (Revised Oral Assessment Guide) undervisning for pleiepersonell. Det planlegges nå at hun skal delta på munn/tannstell på en institusjon på Ørnes en dag i uken sammen med pleiepersonell. Tanken er at hun da kan vise teknikker i tann/ munnstell og ROAG.
– Hvilke konkrete utfordringer møter du i arbeidet ditt som kommunal tannpleier?
– Bemanningssituasjonen påvirker arbeidet mitt i stor grad. Det er utfordrende å få med alt pleiepersonell på kurs og kompetanseheving på grunn av dette, sier hun.
Nina erfarer at mange eldre uttrykker takknemlighet når de får besøk og hjelp til tann- og munnstell, men hun understreker viktigheten av god forankring:
– Eldre blir ofte urolige dersom besøket ikke er blitt avtalt på forhånd, eller at de ikke har fått tilstrekkelig med informasjon. Å gjøre tannpleierbesøk til en del av hverdagsrutinene er en viktig nøkkel for å lykkes, sier hun.
Et konkret tiltak som har gitt god effekt har vært innføringen av munnstellbokser og munnstellkort, som er tilpasset både for institusjoner og hjemmetjenesten.
– Dette gjør det lettere for pleiepersonell å gjennomføre daglig munnstell på en god måte, forteller Nina Boltland Moen.
Hun har bedt om et møte med journalansvarlig i kommunen, for å sikre rutiner og kompetanse slik at munnstellet blir en del av den helhetlige pleien.
NÅR SAMARBEID FÅR STRUKTUR VESTVÅGØY:
Linn With jobber som tannpleier ved DOT Nordland, og har
hatt en sentral rolle i samhandlingen med kommunens helse- og omsorgstjenester. Med bakgrunn fra både tannhelse og pleie- og omsorg, ønsket hun å bidra til bedre samarbeid mellom feltene.
– I en 100 prosent klinisk stilling blir det lite tid til samarbeid og opplæring. Det går ofte utover kvaliteten i begge tjenestene, sier Linn.
For Linn har det vært viktig å bruke prosjektet til å synliggjøre sammenhengen mellom oral helse og allmennhelse.
– Det finnes et tradisjonelt skille mellom disse som ikke hører hjemme i 2025. Alle som jobber med mennesker må forstå at munnhulen er en del av kroppen, sier hun.
Linn leder en lokal prosjektgruppe med stort engasjement, og opplever at mange i kommunen ønsker mer kunnskap om oral helse.
– Som kommunal tannpleier er jeg
FKommunal tannpleier
• Initiert av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet
• Pilotperioden Pilotperioden startet opp høsten 2023 og foregår ut 2025
• Deltagende kommuner: Meløy, Narvik og Vestvågøy
• Målgruppe: Personer med rettigheter etter tannhelsetjenesteloven § 1‑3 c – eldre, langtidssyke og uføre i institusjon eller hjemmesykepleien
• Modell: Tannpleiere ansettes i delt stilling som brobyggere mellom den kommunale helseog omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten
• Evaluering: Senter for omsorgsforskning Nord skal levere en sluttrapport i løpet av 2026
mer synlig og tilgjengelig. At ledere og helsepersonell har én kontaktperson gjør det lettere å ta kontakt, sier hun.
Et tydelig resultat av prosjektet er at flere pasienter får hjelp der de er. Helsepersonell med økt kompetanse vurderer behovet på stedet – og kontakter tannhelsetjenesten kun når det trengs.
– Dette frigir tid for tannhelsetjenesten, og sikrer at de som trenger det mest, får hjelp, sier Linn.
Et viktig verktøy har vært ROAG, som har styrket både opplæring og daglig oppfølging. Hjemmetjenesten har også begynt å bruke ROAG i forbindelse med ernæringskartlegging.
Linn har etablert Tannhelseteam Vestvågøy – et fagnettverk med tannkontakter ved hver institusjon. Teamet møtes jevnlig til faglig påfyll, og det planlegges interkommunalt samarbeid. I mai 2025 arrangerte hun Lofotens første fagdag i oral helse – med nasjonale foredragsholdere og paneldebatt.
– Synlighet er alt. Når tannpleieren har fast kontor i rådhuset, blir vi en del av systemet. Terskelen for kontakt synker, sier hun.
NÅR ERFARING MØTER REALITETER
NARVIK: Linda Jenssen har bakgrunn som tannpleier med videreutdanning i helsefremmende arbeid. Hun har lang erfaring med forebyggende arbeid i DOT, og deltar i dag i screening, undervisning og samarbeidsmøter på sykehjem og i hjemmetjenesten. – Samarbeidet fungerer bedre, men vi mangler fortsatt en felles forståelse for hvorfor det er viktig. I tillegg er det vanskelig å samle ansatte til undervisning – på grunn av sykefravær og underbemanning, sier hun.
En av de største utfordringene hun peker på, er manglende digital samhandling.
JOBBER FOREBYGGENDE: Linda Jenssen, kommunal tannpleier i Narvik, er tannpleier med videreutdanning i helsefremmende arbeid. Hun har mye erfaring med forebyggende arbeid i DOT.
brukes både i opplæring og som dokumentasjonsverktøy. Dette gir oversikt og trygghet – og reduserer unødvendige henvisninger.
– Vi får frigitt tid til dem som virkelig trenger det, sier Linn.
BARRIERER
OG GJENNOMSLAG
Den største utfordringen i prosjektet er felles for alle de tre tannpleierne: tidspress og underbemanning i kommunale tjenester. Dette gjør det vanskelig å gjennomføre opplæring og innføre nye rutiner. Endringsvilje er også vesentlig.
– Holdninger endres ikke over natta. Ting må modnes, sier Linda Jenssen.
– Ledere må prioritere og forstå verdien av arbeidet. Uten dem får vi ikke gjennomslag, sier Nina Boltland Moen.
ET PROSJEKT SOM SETTER TANNPLEIEREN I SENTRUM
– Journalsystemene våre snakker ikke sammen. Vi sender fortsatt informasjon på papir. Det er uholdbart i 2025, sier Linda.
For Linda har prosjektet tydelig vist hvor viktig det er å ha ledere med på laget.
– Når ledere og avdelingsledere forstår verdien, skjer det noe. Det er deres ansvar å legge til rette for at tannpleiernes arbeid faktisk får effekt, understreker hun.
HVA VIRKER?
Alle tre tannpleierne peker på viktigheten av kompetanseheving blant pleiepersonell.
– Når pleierne faktisk ser inn i pasientens munn og har kunnskap om hva de skal se etter, kan det forebyggende arbeidet starte og lykkes, sier Linda. ROAG har vært spesielt effektivt. Det
Motivasjonen min var ønsket om mer fokus på behovet for samhandling mellom kommunen og DOT.»
Silje Andorsen, koordinator for helsefremmende arbeid i tannhelsetjenesten i Nordland, oppsummerer prosjektets betydning:
– Tannpleierne er brobyggerne i dette arbeidet. De forener forebygging, opplæring og systemarbeid – og skaper en rød tråd i helsetjenesten som ikke har vært der før.
EN MULIG MODELL FOR HELE LANDET?
Pilotprosjektet i Nordland – i kommunene Narvik, Meløy og Vestvågøy – kan vise seg å være starten på noe større. Dersom evalueringen gir positive resultater, åpner det for at modellen Kommunal tannpleier kan videreføres, og kanskje implementeres som en del av en nasjonal standard i fremtidens omsorgstjenester. For fagfeltet betyr dette at tannpleiernes rolle i kommunehelsetjenesten får større tyngde. Politisk forankring – både nasjonalt og lokalt – er avgjørende for at en slik nytenkning skal kunne bli varig. T
Prosjektledelsen om tannpleierens nye rolle
– Når tannpleieren jobber både i kommunen og tannhelsetjenesten, bygger vi reelle broer mellom tjenestene, sier Silje Andorsen.
IMPONERT: Silje Andorsen roser innsatsen til de kommunale tannpleierne.
Hun er tannpleier og koordinator for helsefremmende arbeid i tannhelsetjenesten i Nordland og prosjektleder for piloten Kommunal tannpleier.
Silje ønsker å trekke frem det gode samarbeidet som er etablert både nasjonalt og på tvers av landegrenser.
– Prosjektet er svært godt mottatt i deltakerkommunene, og det er inspirerende å se hva vi får til sammen!
Kommunal tannpleier bygger videre på erfaringer fra blant annet Hamarprosjektet og Mariestad/ TAIK i Sverige, og har hatt tett dialog med involverte i disse prosjektene. Videre har man etablert et tett samarbeid med blant annet Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Midt, USHT Nordland og Senter for omsorgsforskning Nord. Prosjektledelsen retter en stor takk til alle som har bidratt.
– Det er flott å se at vi sammen kan skape en felles læringsarena og dele erfaringer. Det setter vi umåtelig pris på!
Erfaringene så langt viser bedre og
mer kommunikasjon mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og tannklinikken, fordi kommunal tannpleier jobber på begge steder. Det er også etablert en bedre dialog med tildelingskontorene for å sikre at brukerne får informasjon om sine rettigheter i tannhelsetjenesten. Som prosjektleder peker hun på to avgjørende suksessfaktorer: felles målforståelse og ledelsesforankring.
Tannpleiernes kompetanse brukes strategisk i opplæring, systemforbedring og som kontaktledd. Resultatet er at flere får hjelp tidligere, og at
helsefellesskapet ser munnhulen som en naturlig del av helheten.
– Vi ønsker å rose de kommunale tannpleierne for innsatsen de legger ned! De har gått foran i et ukjent landskap og tatt på seg en stor oppgave. Med motivasjon, engasjement og gode samarbeidsevner har de skapt endring. Det er imponerende å se hva vi får til når vi løfter i lag, sier Silje Andorsen til Tannstikka. T
Det er imponerende å se hva vi får til når vi løfter i lag.
ARRANGERTE FAGDAG: – Det var jo slik at jeg har drømt lenge om å arrangere en slik dag for helsepersonell i kommunen, og når jeg fikk stillingen som kommunal tannpleier lot det seg endelig gjøre, forteller Linn With.
Foto: Privat.
Faglig påfyll i et større perspektiv
Over 700 tannpleiere deltok på de svenske tannpleiernes fagdager i Malmø 27.–29. april. Her er noen av høydepunktene fra konferansen.
TEKST OG FOTO: GRY JAKHELLN
Temaet för TandhygienistDagarna 2025 var «Parodontit, karies och erosioner –vad är nytt?». Programmet dekket både kliniske, politiske og samfunnsmessige perspektiver.
Konferansen ble en stor arena for læring, erfaringsutveksling blant deltakerne og diskusjoner om tannhelsetjenesten.
Som fagansvarlig var det både inspirerende og lærerikt å høre hvordan tannpleiere arbeider i Sverige. Mange av utfordringene de møter, kjenner vi godt igjen fra vår egen hverdag.
SLIK ARBEIDER TANNPLEIERNE
Samtidig var det interessant å prate med de svenske tannpleierne og sammenligne arbeidsoppgaver og arbeidsformer. Noen jobber svært utadrettet, mens andre har mer spesialiserte roller, for eksempel innen eldreomsorg eller med andre spesifikke pasientgrupper.
Inntrykket er at en stor andel av deltakerne arbeider i den offentlige tannhelsetjenesten – «Folktandvården».
I Sverige har tannpleiere utvidede arbeidsoppgaver sammenlignet
med Norge. De kan blant annet sette mandibularblokk og legge fyllinger, enten som midlertidige fyllinger med glassionomer, eller som permanente fyllinger etter at tannlegen har boret. Men tannpleierne i Sverige kan ikke føre refusjon for periodontitt, slik vi kan i Norge
SOSIALT SAMVÆR OG KONFERANSESTART
Kvelden før kursstart ble det arrangert en hyggelig minglekveld på Luftkastellet,
Elena Shmarina, som er forsker og hovedverneombud, presenterte forskning om hvordan man kan skape en helsefremmende arbeidsplass i tannhelsetjenesten.
SVENSK REFORM MOT HØYE
KOMPETANSE, PLANLEGGING OG BEHANDLING
Åsa Olsson fra Socialstyrelsen snakket om kompetanseforsyning og nasjonal planlegging for tannhelsepersonell.
Socialstyrelsen har blant annet publisert en rapporten «Att utveckla en nationell modell för riskbedömning inom tandvården», som ble utgitt 31. mars 2025.
med spektakulær utsikt over Øresundsbroen. I strålende solskinn og feststemning kunne deltakerne nyte matstasjoner med ulike fiskeretter og deilige desserter.
Fouzieh Eliassy, leder for Sveriges Tandhygienistförening, åpnet konferansen og delte ut årets stipendier.
Hun understreket at tannpleiere trengs på flere arenaer for å møte befolkningens endrede behov, og at foreningen arbeider aktivt med saker som påvirker medlemmenes hverdag – herunder arbeidsvilkår og yrkesutvikling for tannpleierne.
– SLIK SKAPER VI VERDENS
BESTE MUNNHELSE
Tannhelsetjenesten i Skåne er organisert som et helseforetak. Karin Melander, administrerende direktør for Folktandvården Skåne AB, holdt et inspirasjonsforedrag om fremtidens tannhelsetjeneste, med fokus på utfordringer og muligheter.
Logoen, som forestiller ringer i vann og et smil, har mottoet: «Til sammen skaper vi verdens beste munnhelse – én person av gangen.»
Høy personell turnover har gjort at Region Skåne må jobbe på en annen måte, og de har derfor satt i gang et omfattende endringsarbeid etter å ha hentet inn synspunkter og innspill fra både befolkningen og de ansatte.
I dag har de et utviklingsprogram for alle klinikkledere, og alle nyansatte får tildelt en veileder.
TANNLEGEKOSTNADER
Under fagdagen presenterte Martin Färnsten forslaget Tiotandvård, som inngår i en større reform for å styrke beskyttelsen mot høye tannlegekostnader i Sverige. Forslaget er et resultat av den andre offentlige tannhelseutredningen i landet, og innebærer betydelige endringer som trer i kraft fra 1. juli 2026. Målet med ordningen er å prioritere de med dårligst munnhygiene og størst behov.
Tiotandvård innebærer at alle over 67 år kun skal betale 10 prosent av referanseprisen for nødvendig tannbehandling. Staten dekker de resterende 90 prosentene. Dette gjelder for behandlinger som:
• Lindrer smerte og sykdom
• Gjør det mulig å spise, tygge og snakke
• Gir et funksjonelt og estetisk akseptabelt resultat
Forebyggende tiltak og undersøkelser er ikke inkludert i Tiotandvård, siden disse ikke regnes som behandling. I tillegg foreslås dette:
• Økt støtte til klinikker i distriktskommuner
• Prisregulering for behandlinger som omfattes av ordningen
• Det foreslås også å øke det særskilte tannvårdsbidraget (STB) og forlenge gyldigheten av det allmenne bidraget (ATB)
Cajsa Fabricius holdt to foredrag om følgende temaer:
• Tannerosjoner: Fokuserte på et nytt registreringssystem med gradering 0–3 og behandlingsstrategier
• Behandlingen er årsaksrettet og omfatter informasjon om etiologi, oppmerksomhet rundt pasientens uvaner, samt adferdsendring knyttet til kosthold, tannbørstingsvaner og fluorprogram
• Karies: Ga et innblikk i ny teknologi som kunstig intelligens, genetikk og minimalinvasiv behandling
TANNHELSE OG TANNPLEIERENS
ROLLE I FOREBYGGING
Flere innlegg løftet frem tannpleierens rolle i folkehelsearbeid og for tidlig innsats, også dette foredraget: «Nikotin under graviditet – alvorlige konsekvenser for foster og barn».
Anna Gunnerbeck, barnelege og forsker, presenterte alarmerende funn om hvordan nikotinbruk under graviditet –både snus og røyk – påvirker fosteret og spedbarnet. Som fagansvarlig var det både inspirerende og lærerikt å høre hvordan tannpleiere arbeider i Sverige
ROM FOR SAMTALER: Mange benyttet anledningen til å utveksle erfaringer.
I Sverige har tannpleiere utvidede arbeidsoppgaver sammenlignet med Norge.
Snus-nikotin blir værende lenger i blodet enn nikotin fra røyk, og akkumuleres i fostervann og morsmelk. Snusing øker risikoen for ekstremt tidlig fødsel. I tillegg er påvirkningen på barnet etter snusing under graviditet og amming knyttet til forstyrrelser i barnets autonome hjertefrekvensregulering, og allerede i førskolealder kan barn vise tegn på stivere blodårer.
Både røyk og snus øker risikoen for misdannelser som leppe-, kjeve- og ganespalte. Denne påvirkningen skjer allerede i uke 3–4 av svangerskapet, ofte før kvinnen vet at hun er gravid.
Budskapet er tydelig: Tannpleiere har en viktig rolle i forebygging, snusslutt og rådgivning, særlig overfor unge kvinner.
Nytt fra forskning og behandling Konferansen ga også innblikk i den nyeste forskningen:
Andreas Stavropoulos, periodontist, presenterte nye forskningsfunn fra Danmark og Sverige som viser en sammenheng mellom periodontitt og inflammatoriske tarmsykdommer (både ulcerøs kolitt, som kun rammer tykktarmen, og Crohns sykdom som kan påvirke hele mage-tarm-systemet). Han har forsket på nye biologiske medisiner for tarmsykdom, og har observert bedring i periodontitt hos noen av pasientene. Konklusjonen er at biologiske legemidler — særlig TNF-hemmere — som brukes ved inflamatoriske tarmsykdommer (IBD) – kan antas å ha en positiv effekt på periodontal sykdom.
Personer med IBD har omtrent doblet risiko for periodontitt sammenlignet med kontrollpersoner (Crohns-sykdom OR≈1.7, ulcerøs kolitt OR≈ 2.4). Derfor kan systematisk fokus på tannhelse hos IBD-pasienter, både før og etter behandlingsstart, være viktig.
NYE RETNINGSLINJER FOR PERIIMPLANTÆRE SYKDOMMER
I et annet innlegg presenterte
Stavropoulos også de nye europeiske retningslinjene for behandling av periimplantære sykdommer, med fokus på forebygging og behandling.
Den Europeiske Føderasjonen for Periodontologi (EFP) publiserte i juni 2023 retningslinjer på S3-nivå («Prevention and treatment of peri-implant diseases») i Journal of Clinical Periodontology.
Bakgrunn: Periimplantitt har tre ganger raskere progresjon enn periodontitt og er mer kompleks, blant annet på grunn av en annen anatomi rundt implantater. Derfor er det viktig med tett oppfølging og tverrfaglig tilnærming overfor pasienten, med fokus på individuell risikoprofil og pasientsentrert behandling.
Retningslinjene legger vekt på forebygging helt fra planleggingsfasen, og understreker betydningen av tidlig diagnostikk og trinnvis behandling gjennom hele implantatets levetid, blant annet slik:
• Mucositis→ikke-kirurgisk
• Peri-implantitt→først ikke-kirurgisk, deretter kirurgiske inngrep om nødvendig
• Vedlikehold innebærer regelmessige kontroller og god pasientopplæring
Stavropoulos gjennomgikk PESS - Periodontal screening score - som er en klinisk indeks som måler blødning fra tannkjøttet ved sondering. PESS gir en mer detaljert vurdering enn det tradisjonelle BoP (Bleeding on Probing), ved at den ikke bare registrerer om det blør, men også i hvilken grad det blør. Dette skjer gjennom en differensiering mellom små blødningspunkter (bleeding spot), blødningslinjer (bleeding line) og kraftigere blødninger (profuse bleeding). T
FTandhygienistDagarna
• Sveriges Tandhygienistförening (STHF) arrangerer årlig TandhygienistDagarna, Sveriges faglige møteplass for tannpleiere
• Konferansen tilbyr et omfattende program med forelesninger, en dentalutstilling og et sosialt program –og er en viktig arena for kompetanseutvikling og erfaringsutveksling
• Årets konferanse fant sted i Malmömässan den 27.–29. april 2025. NTpFs fagansvarlig Gry Jakhelln deltok på konferansen
MER EN BARE EN FA N TA S T I S K S M A K !
Enamelast-fluorlakk er påvist å ha både høy fluoravgivelse og høyt opptak av fluor. 1 Og med et patentert adhesjonsfremmende middel som gir bedre retensjon, kan du være sikker på at dine pasienter vil nyte alle fordelene ved behandling med fluorlakk.
Skann QR-koden ovenfor, eller besøk www.ultradent.eu
TDenne artikkelen er et sammendrag. Originalartikkelen er publisert open access i tidsskriftet Journal of Dental Research: Uhlen Strand, M.M., et al., Fissure Sealants or Fluoride Varnish? A Randomized Pragmatic Split Mouth Trial. J Dent Res, 2024. 103(7): p. 705 711. doi: https://doi. org/10.1177/00220345241248630
Foto: Ingrid Volden Klepaker
Fissurforsegling eller fluoridpensling?
Her er resultater fra en randomisert, pragmatisk split-mouth-studie utført i Den offentlige tannhelsetjenesten.
Forfattere: Marte-Mari Uhlen-Strand, Lina Stangvaltaite-Mouhat, Ibrahimu Mdala, Ingrid Volden Klepaker, Nina J. Wang († )og Rasa Skudutyte-Rysstad
Fissurforsegling og fluoridpensling er begge godt etablerte metoder for karieskontroll hos barn.
Kunnskapsgrunnlaget for metodenes
kliniske effekt er imidlertid basert på studier som har vært gjort under strengt kontrollerte forhold. Det å undersøke effekten av metodene i
en praksisnær setting kan derfor gi en bedre forståelse av hvordan behandlingsmetodene virker ute på tannklinikkene.
Målet med studien var å sammenlikne den kariesforebyggende effekten av fissurforsegling og fluoridpensling i første permanente molarer hos barn med høy kariesrisiko i Den offentlige tannhelsetjenesten i Norge.
INTRODUKSJON
En betydelig del av kariestilveksten hos barn og unge er konsentrert til de okklusale flatene på de permanente molarene (1).
Fissurforsegling (mikro-invasiv behandling) og fluoridpensling (noninvasiv behandling) er to velkjente metoder for kariesforebyggelse og nonoperativ behandling på okklusalflater, og begge brukes rutinemessig på barn og unge på grunn av sin godt dokumenterte effekt (1-3).
Hensikten med fissurforsegling er å skape en diffusjonsbarriere på en aktuell tannflate, og på denne måten hindre demineralisering av tannsubstans ved å avverge biofilmretensjon og syre i å diffundere inn i hardvevet (4, 5).
Fluoridpensling kan imidlertid stanse eller reversere kariesprosessen ved hjelp av tilstedeværelse av fluoridioner som forhindrer demineralisering og fremmer remineralisering (6, 7).
Behandling med resinbasert fissurforsegling er en mye mer teknikksensitiv og tidkrevende prosedyre enn behandling med fluoridpensling, og krever regelmessige kontroller (2, 8, 9). I tillegg er god retensjon avgjørende for den kariesforebyggende effekten til fissurforsegling, og det har vært foreslått at fissurforseglinger kan ha kortere levetid hos pasienter med høy kariesrisiko (5).
Fluoridpensling krever på sin side gjentatte behandlinger, noe som krever flere besøk på tannklinikken (9, 10).
I Norge anbefales resinbasert fissurforsegling som førstevalg hos barn og unge med høy eller moderat
kariesrisiko (9), og de fleste barn med høy kariesrisiko får enten fissurforsegling eller fluoridpensling på nylig erupterte første permanente molarer (10).
I andre nordiske land er man imidlertid noe mer tilbakeholden til bruk av fissurforsegling. I Finland anbefales fissurforsegling ved progredierende, begynnende karieslesjoner uten kavitet som ikke stanses ved lokal fluoridbehandling eller med intensivert tannpuss (11). I de nyeste svenske retningslinjene påpekes det at begge metodene har tilnærmet lik kariesforebyggende effekt, men at fissurforsegling er mindre kostnadseffektivt (12).
LITE FORSKNING
En systematisk oversikt som direkte sammenliknet effekten av fissurforsegling og fluoridpensling, konkluderte med at det foreligger for få kontrollerte studier av høy vitenskapelig kvalitet (2).
Oversikten inkluderte fire studier, hvorav to var utført før 2000, og kom fram til at fissurforsegling hadde bedre effekt enn fluoridpensling, men at tilgjengelige data ikke var tilstrekkelig for å kunne anbefale den ene metoden over den andre.
Studier gjennomført i nyere tid har
FOm forfatterne
I Norge
anbefales resinbasert
fissurforsegling som førstevalg hos barn og unge med høy eller moderat kariesrisiko
funnet at begge metodene er like effektive, men fluoridpensling har lavere kostnader (13).
Studier som tidligere har sammenliknet effekten av fissurforsegling og fluoridpensling er alle såkalte randomiserte kontrollerte studier (RCT-er), utført under optimale forhold og med nøye utvalgte studiedeltakere og utfallsmål.
Pragmatiske/praksisbaserte studier er derimot utformet for å vise om en behandling virker i den kliniske hverdagen, og det har blitt foreslått at disse har høyere ekstern validitet enn kontrollerte studier og at de dermed kan gi en bedre forståelse av hvordan disse behandlingsmetodene fungerer ute på tannklinikkene (14).
Likevel er kliniske studier med en pragmatisk tilnærming sjeldne innen odontologi, og ingen studier
• Marte-Mari Uhlen-Strand, seniorforsker ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ)
• Lina Stangvaltaite-Mouhat, seniorforsker ved TkØ
• Ibrahimu Mdala, forsker ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo (UiO), og statistiker ved TkØ
• Ingrid Volden Klepaker, forskningskoordinator og tannpleier ved TkØ
• Nina J. Wang († ), tidligere seniorforsker ved TkØ og professor ved Avdeling for pedodonti og atferdsfag, Det odontologiske fakultet, UiO
• Rasa Skudutyte-Rysstad, seniorforsker ved TkØ og førsteamanuensis ved Avdeling for kariologi og gerodontologi, Det odontologiske fakultet, UiO
har til nå sammenliknet effekten til fissurforsegling og fluoridpensling i en praksisbasert setting, hvor klinikerne følger sine vanlige arbeidsrutiner og jobber under tidspress.
Det at begge metodene er godt innarbeidet i Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) i Norge, gir muligheten til å undersøke den kliniske effekten av de to metodene under reelle forhold.
Denne split-mouth, praksisbaserte randomiserte kliniske studien hadde som formål å sammenlikne den kliniske effekten av fissurforsegling og fluoridpensling i okklusalflaten på første permanente molarer hos barn med høy kariesrisiko i DOT. Nullhypotesen var at det ikke var noen forskjell i den kliniske effekten når det gjaldt karieskontroll etter 36 måneder.
MATERIAL OG METODE, DESIGN OG SETTING
Studien ble designet som en pragmatisk, multisenter, randomisert split mouth-studie (SMT), utført ved ni DOT-klinikker i Innlandet (Hedmark og Oppland) og Østfold. Rekruttering av barn ved baseline ble utført av tannleger og tannpleiere ved klinikkene, som en del av planlagte rutineundersøkelser.
DELTAKERE
Barn med tidligere karieserfaring (høy kariesrisiko, definert ved sum av kariøse, manglende og fylte tenner (d3mft) >0 ved rekruttering), født mellom 2009 og 2013 (dvs. 6 til 10 år gamle ved inklusjonstidspunktet), ble invitert til å delta i studien.
Inklusjonskriteriene var to fullstendig erupterte første permanente molarer i samme kjeve, med intakte okklusalflater eller med initial okklusalkaries, men uten tidligere fyllinger eller fissurfor-
Illustrasjonsfoto: shutterstock.com
seglinger på de aktuelle flatene, og ingen kjent følsomhet for fissurforseglinger eller fluoridpensling. Eksklusjonskriterier var dårlig pasientkooperasjon og kommunikasjons-/språkbarrierer for samtykke.
BAKGRUNNSKARAKTERISTIKKER
Barnets fødselsdato, kjønn, klinikkens fylke og klinikerens identifiseringskode ble registrert.
Karieserfaring ved fem års alder (d3mft) ble hentet fra pasientjournalen. Foresatte ble bedt om å fylle ut et spørreskjema om rutiner for tannpuss (aldri/noen ganger/en gang daglig/to ganger eller mer daglig) og bruk av fluoridtannkrem (nei/noen ganger/daglig).
INTERVENSJONER, KLINISK UNDERSØKELSE
Barna ble undersøkt ved klinikkene de
tilhørte i DOT. Okklusalflater på første permanente molarer ble undersøkt klinisk og røntgenologisk ved bruk av standardiserte registreringskriterier.
En femdelt skala som rutinemessig brukes for kariesregistrering i Norge ble brukt for registrering (15). Okklusalflater ble registrert som intakte, eller med initial karies (grad 1 og 2) eller dentinkaries (grad 3 til 5). Kalibrering av klinikere ble utført digitalt ved
Om studien
• Totalt 409 barn i alderen 6 til 10 år, som oppfylte inklusjonskriteriene, ble rekruttert i forbindelse med rutineundersøkelse
• Fissurforsegling og fluoridpensling ble tilfeldig påført kontralaterale molarer i samme kjeve
• Fissurforsegling ble vedlikeholdt i henhold til klinikernes konvensjonelle prosedyrer, mens fluoridpensling ble gjentatt etter 6 og 12 måneder
• Totalt 69 tannleger og tannpleiere ved ni tannklinikker deltok i datainnsamlingen.
• Etter 36 måneder ble 369 (90 prosent) barn/tannpar undersøkt
• Karieskontroll ble ansett som vellykket dersom det ikke var behov for operativ behandling
• Resultatene viste at den kliniske effekten av fissurforseglinger var statistisk signifikant bedre sammenliknet med fluoridpensling, men forskjellen var lavere enn den klinisk betydningsfulle grensen på 10 prosent. Oppfølgingstiden på tre år er lenger enn de fleste kliniske studiene på området til nå
oppstart og midt i datainnsamlingsperioden.
RANDOMISERING
Fissurforsegling og fluoridpensling ble påført okklusalflatene på kontralaterale første permanente molarer i samme kjeve ved baseline, slik at hvert barn fungerte som sin egen kontroll.
Klinikeren valgte en tann, og deretter valgte barnet behandling ved å tilfeldig trekke ett av to kort som representerte enten fissurforsegling eller fluoridpensling.
Molaren på den kontralaterale siden mottok den andre behandlingen i samme seanse. Dermed var behandlingsfordelingen i et 1:1-forhold, og randomisering til fissurforsegling og fluoridpensling ble gjort på tannivå.
BEHANDLINGSMETODER
Klinikerne ble instruert i å bruke materialer for fissurforsegling og fluoridpensling som var tilgjengelige på klinikken, og å følge sine vanlige prosedyrer for applisering og vedlikehold, samt å registrere dette i rapporteringsskjemaet.
Fissurforsegling ble utført ved baseline og deretter reapplisert ved senere kontroller hvis klinikerne vurderte det som nødvendig.
Fluoridpensling innebar påføring av fluoridlakk med 5% natriumfluorid (NaF) (22600 parts per million [ppm] fluorid), ved baseline og ved 6 og 12 måneders oppfølging.
UTFALL
Utfallet var basert på diagnosen til okklusalflater på første permanente
En systematisk oversikt som direkte sammenliknet effekten av fissurforsegling og fluoridpensling, konkluderte med at det foreligger for få kontrollerte studier av høy vitenskapelig kvalitet
molarer ved 36 måneders oppfølging, kategorisert som suksess (ingen behov for operativ behandling) og mislykket (dentinkaries eller fylling).
GODKJENNINGER
Studien ble godkjent av Regional etisk komité (REK) (2016/2002/REK sørøst C) og registert ved ClinicalTrials. gov (ID: NCT03315312). Deltakelse var frivillig, barna og deres foresatte ble informert om studien, og informert skriftlig samtykke fra foresatte ble innhentet.
STATISTISKE ANALYSER
Fullt analyse-sett (FAS) ble definert som alle pasienter som hadde mottatt begge behandlinger ved baseline og fullført 36 måneders oppfølging. Per
protokoll-analyse-settet (PPS) inkluderte alle pasienter som hadde mottatt minst tre fluoridpenslinger (ved baseline, 6 og 12 måneder) og fullført 36 måneders oppfølging.
Den primære analysen var en behandlingsintensjons/intention-to-treat (ITT)-analyse som ble utført på FAS. Sensitivitetsanalyse ble utført på PPS. Antall som må behandles (number needed to treat (NNT)) ble beregnet. Utfallet i studien (suksess versus mislykket) ble analysert ved hjelp av en to-trinns multivariat logistisk regresjonsmodell, med tann- og individrelaterte variabler som henholdsvis trinn 1 og trinn 2. Modellen ble justert for bakgrunnskarakteristikker (alder, kjønn, d3mft ved fem års alder,
og klinikk) og baseline-status for okklusalflatene til første permanente molarer.
Analysene ble utført ved hjelp av Stata SE versjon 16 (utgave 16. Stata Statistical Software, College Station, TX, USA) og R Statistical Software. Resultatene fra regresjonsanalysen ble presentert som rå og justerte odds ratio (OR) med 95 % konfidensintervall (KI). Signifikansnivået ble satt til = 0,05.
RESULTATER
Totalt 409 barn ble inkludert i studien, og 369 (90 prosent) barn/tannpar ble undersøkt ved 36 måneders oppfølging. Totalt 330 (81 prosent) barn fikk fluoridpensling tre ganger (etter protokollen) og ble inkludert i PPS (Figur 1).
Barn med kariesrisiko, invitert til å delta (n=627)
Kvalifisert og inkludert (n=409)
Fullførte 36 måneders oppfølging (fullt analyse-sett, FAS) (n=369)
Ikke kvalifisert (n=218)
Delvis frembrutte tenner (n=66), karies (n=47), forseglede eller restaurerte tenner (n=20), ønsket ikke å delta (n=16), kommunikasjonsproblemer (n=13), ikke samarbeidsvillig (n=43), annet (n=13)
Frafall i oppfølgingsperioden (n=40)
Flyttet, uregelmessige besøk på tannklinikken, trukket seg
Fullførte intervensjon og oppfølging (per protokoll-analyse-sett, PPS) (n=330)
Ufullstendig intervensjon (n=39)
Protokollavvik for fluoridpensling
Av de 369 tannparene som var inkludert i ITT-analysen var 209 i overkjeven og 160 i underkjeven. Bakgrunnskarakteristikkene til de inkluderte barna er presentert i tabell 1. Totalt 93 prosent av de inkluderte barna oppga daglig bruk av fluoridtannkrem, 84 prosent oppga tannpuss to ganger daglig og 34 prosent ble fulgt av den samme klinikeren gjennom hele studieperioden.
Ingen statistisk signifikante forskjeller i bakgrunnskarakteristikker eller baselinestatus for okklusalflaten til første permanente molarer ble funnet mellom deltakere og dropouts, med unntak av fylke (Tabell 1).
Suksess ble oppnådd i 347 (94 prosent) av tennene som fikk fissurforsegling og 331 (89,7 prosent) av tennene som fikk fluoridpensling. ITT-analysen viste 94,1 prosent forventet sannsynlighet (aPP) for suksess (95 prosent KI 91,7 - 96,4) i fissurforseglingsgruppen og 89,6% aPP (95 prosent KI 86,5 - 92,7) i fluoridpenslingsgruppen. NNT var 25.
Ifølge den justerte analysen hadde første permanente molarer som fikk
Figur 1: Flytskjema over deltakerne i studien
Tabell 1. Bakgrunnskarakteristikker og FPM okklusalflatestatus ved baseline, deltakere som fullførte 36 måneders oppfølging (n=369) og dropouts (n=40).
Karakteristikker Deltakere (FAS, n=369), n (%) Dropouts (n=40), n (%)
Aldera 7,7 (1,1) 8,0 (1,1) 7,7 (6,9 – 8,5)
d3mftb ved 5 års alder
Kjønn Gutt
Klinikkfylkec
Okklusalflate ved baseline, før fluoridpensling
Intakt
Karies grad 1 til 2
Okklusalflate ved baseline, før fissurforsegling
Intakt
Karies 1 til 2
(7,1 – 8,6)
(3,6)
(4,6) 1 (0;3) 1 (1;4)
(84%)
(85%)
(16%) 6 (15%)
(81%)
(80%)
(19%) 8 (20%)
dmft: decayed, missing and filled teeth; FAS: fullt analysesett, FPM: første permanente molar
aMean (standardavvik) og median (første og tredje kvartil)
bBasert på n = 364
cP < 0,05, kjikvadrattest
fluoridpensling 54 prosent lavere odds for suksess i forhold til de som fikk fissurforsegling (OR 0,46, 95 prosent KI 0,24 – 0,87, p = 0,02). Initialkaries (karies grad 1 – 2) ved baseline ga signifikant lavere odds for suksess, uavhengig av hvilken behandlingsmetode som ble brukt (OR 0,29, 95 prosent KI 0,29 – 0,67, p < 0,01).
Sensitivitetsanalysen med PPS viste konsistente resultater.
Resultatene viste at 34,8 prosent av molarene med fissurforsegling hadde fått fluoridpensling i tillegg. Suksess ble oppnådd i 95,3 prosent av tennene med fissurforsegling og i 93,9 prosent av tennene som hadde fått fluoridpensling over
fissurforseglingen. Denne forskjellen var ikke statistisk signifikant.
DISKUSJON
Denne praksisbaserte kliniske studien sammenliknet den kliniske effekten av rutinemessig påføring av resinbasert fissurforsegling og fluoridpensling for karieskontroll på okklusalflater på første permanente molarer hos barn med høy kariesrisiko i Hedmark, Oppland og Østfold.
Så vidt vi vet er dette den første studien på verdensbasis som sammenlikner effekten av fissurforsegling og fluoridpensling i permanente tenner under virkelige og ikke strengt kontrollerte forhold.
Funnene fra studien viste at det var noe færre tenner med fissurforsegling som utviklet dentinkaries sammenliknet med tenner som fikk fluoridpensling. Selv om denne forskjellen var statistisk signifikant, nådde den ikke den estimerte grensen for klinisk betydningsfull effekt (10 prosent).
Funnet var konsistent i sensitivitetsanalyser. I tillegg indikerer NNT at 25 molarer må behandles med fissurforsegling for å oppnå suksess med én molar, sammenliknet med molarer som får fluoridpensling.
Dette antyder at fissurforseglinger er noe mer effektive enn fluoridpensling i å opprettholde karieskontroll over en periode på 36 måneder.
En NNT på 25 er imidlertid relativt høy, siden det betyr at 24 av de 25 forseglingene ikke ville gitt noen tilleggsgevinst utover det man ville oppnådd ved å behandle med fluoridpensling. Dette kan reise tvil om hvorvidt den kliniske effekten av fissurforsegling er bedre enn fluoridpensling. Nullhypotesen (ingen forskjell i klinisk effekt mellom de to behandlingsmetodene) kan derfor forkastes basert på statistisk, men ikke klinisk, forskjell.
Tenner som hadde initial karies ved inklusjon hadde høyere risiko for dentinkaries uavhengig av hvilken non-operativ behandling som ble gitt. I tillegg viste resultatene at en betydelig andel av tenner som fikk fissurforsegling også fikk fluoridpensling en eller flere ganger, noe som medfører økte kostnader per behandling.
SAMMENLIGNBARE RESULTATER
Det er få studier i litteraturen som direkte har sammenliknet fissurforsegling og fluoridpensling, men resultatene våre samsvarer med resultater fra nyere RCT-er (16-18) I denne studien så vi at molarer med initialkaries ved inklusjon hadde større sannsynlighet for å utvikle dentinkaries eller å bli restaurert etter 36 måneder, uavhengig av hvilken av de
to non-operative behandlingsmetodene som ble brukt. Dette samsvarer med resultatene fra Liu et al. (18) som viste at tidlig karies ved baseline var en risikofaktor for dentinkaries, noe som indikerer at det er en forskjell i kariesprogresjon mellom de som hadde friske okklusalflater ved baseline og de som hadde begynnende karies.
Det kan tyde på at tiltak rettet kun mot de okklusale flater kan være utilstrekkelig for å stanse kariesprogresjon, og flere årsaksrettede tiltak på individnivå trolig bør vurderes i tillegg. Dette er i samsvar med en nyere norsk studie, som fremhever behovet for økt søkelys på kariesrisikovurdering og kariesforebyggelse hos barn (19).
Andelen tannleger som vil behandle emaljelesjoner operativt har gått ned (20). Okklusale karieslesjoner kan imidlertid være en diagnostisk utfordring. Dette gjelder særlig tilfeller hvor okklusalflaten ikke har noe tydelig brudd i emaljen eller røntgenlogiske tegn på karies, men hvor man mistenker karies på grunn av ruhet, opasitet eller misfarging, såkalte tvilsomme okklusale lesjoner (21).
STYRKER OG SVAKHETER
Til tross for at det generelt er en terskel for å begrense operativ behandling til dentinlesjoner (22), har tannhelsepersonell begrenset
mulighet til å preoperativt oppdage om slike lesjoner har nådd dentin eller ikke (23). Tvilsomme okklusale lesjoner har ofte en langsom progresjon og bør observeres eller behandles nonoperativt ved usikkerhet, men det ble ikke gitt tydelige instrukser om dette i vår studie. Vi kan derfor ikke utelukke muligheten for at noen tenner i fluoridpenslingsgruppen hadde slike tvilsomme okklusale lesjoner og kan ha blitt åpnet og restaurert unødig. På grunn av den pragmatiske tilnærmingen i vår studie tillot vi fleksibilitet i gjennomføringen, og dermed var detaljene for påføring av fissurforsegling og fluoridpensling avhengig av klinikeren, ettersom protokollen ikke inneholdt strenge instruksjoner for hvordan intervensjonen skulle gjennomføres.
Det primære utfallsmålet ble valgt basert på dets åpenbare betydning fra pasientens perspektiv, nemlig å forhindre irreversibel behandling. Barna ble rekruttert ved sine vanlige kontroller i DOT, og oppfølgingen av deltakerne var den samme som den ellers ville vært.
Den årlige frafallsraten var lavere enn forventet, og 90 prosent av de inkluderte barna fullførte studien. Dette kan være fordi alle barn og ungdom i Norge følges i DOT og derfor kommer regelmessig til tannklinikken, og tyder på at det er gode forutsetninger for flere prospektive praksisnære studier i DOT.
FISSUR-prosjektet ble opprettet ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst i den hensikt å redusere kløften mellom forskning og tjeneste. Ni offentlige tannklinikker fra tre ulike fylkeskommuner var involvert i studien, noe som øker generaliserbarheten av resultatene. I tillegg er oppfølgingsperioden på 36 måneder lengre enn i de fleste RCT-er til nå. Det å implementere en pragmatisk
Illustrasjonsfoto: shutterstock.com
Så vidt vi vet er dette den første studien på verdensbasis som sammenlikner effekten av fissurforsegling og fluoridpensling i permanente tenner under virkelige og ikke strengt kontrollerte forhold
klinisk studie ved offentlige tannklinikker hvor klinikerne hadde liten eller ingen forskningserfaring fra tidligere, medførte imidlertid nødvendigvis enkelte utfordringer. I tillegg forårsaket den pågående COVID19-pandemien og dens restriksjoner noen avvik fra de planlagte oppfølgingsrutinene, hovedsakelig når det gjaldt antall fluoridpenslinger.
Det er kjent at dersom protokollen ikke følges optimalt, kan dette påvirke intervensjonen i pragmatiske settinger (24), men ITT- og PPT-analyser i vår studie viste konsistente resultater.
Pragmatiske studier er imidlertid viktige supplementer til konvensjonelle RCT-er når det gjelder resultater som kan overføres til virkelige situasjoner, og funnene i denne studien kan generaliseres til barn med høy kariesrisiko i liknende settinger.
Denne studien brukte split-mouthdesign, som er velkjent i odontologi, for å eliminere variasjon mellom deltakerne og redusere det nødvendige antall deltakere (25). En begrensning når det gjelder et slikt studiedesign er muligheten for såkalt carryover-effekt, men det er vist at forhøyede fluoridnivåer etter fluoridpensling hovedsakelig er lokale uten betydelige krysseffekter (26). På grunn av studiens pragmatiske karakter ble randomiseringsprosedyren forenklet, og muligheten for at klinikere kan ha valgt en tann med lavere alvorlighetsgrad kan ikke utelukkes fullstendig. Å involvere barna i valg av behandling ble gjort for å øke tilfeldigheten og minimere denne muligheten.
Forebyggende behandling er mer bærekraftig og mindre kostbart sammenliknet med restorativ behandling (2). Likevel er det utfordrende å avgjøre hvorvidt fissurforsegling eller fluoridpensling er best, på grunn av ulike studiesettinger, populasjoner og studiedesign (2, 13, 27, 28).
VIL BYGGE BRO
Eksplorerende analyser i vår studie viste at rundt en tredjedel av første permanente molarer som, fikk fissurfor-
F
Konklusjon
[ Fag og
segling fikk fluoridpensling i tillegg. Dette var et uventet funn, og noe som ville ha økt kostnaden for fissurforsegling i klinisk praksis. Videre studier er nødvendige for å vurdere omfanget av denne praksisen på tvers av settinger. Denne praksisbaserte studien sammenliknet to av de mest brukte metodene for behandling av okklusalkaries i DOT, og er et forsøk på å bygge bro mellom strengt kontrollerte studiedesign og karieshåndtering i en klinisk hverdag. Funnene tyder på at fissurforsegling bare er marginalt bedre enn fluoridpensling, noe som kan stille spørsmål ved de nåværende anbefalingene om fissurforsegling som førstevalg i de nasjonale retningslinjene for barn og ungdom (9).
Målet med studien var å sammenlikne den kariesforebyggende effekten av fissurforsegling og fluoridpensling i første permanente molarer hos barn med høy kariesrisiko i Den offentlige tannhelsetjenesten i Norge.
I populasjonen som ble undersøkt i denne studien var den kliniske effekten av fissurforseglinger statistisk signifikant bedre sammenliknet med fluoridpensling. Forskjellen var imidlertid lavere enn den estimerte minimale klinisk betydningsfulle forskjellen på 10 prosent.
FStudien
Fissurforsegling eller fluoridpensling?
• Studien ble godkjent av Regional etisk komité (REK) (2016/2002/REK sør øst C) og registert ved ClinicalTrials.gov (ID: NCT03315312). Deltakelse var frivillig, barna og deres foresatte ble informert om studien, og informert skriftlig samtykke fra foresatte ble innhentet
• Korresponderende forfatter: Marte Mari Uhlen Strand*, seniorforsker ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) Adresse: Sørkedalsveien 10 A, 0369 Oslo. E-post: martemariu@ofk.no
• For referanser: Tidsskriftet Journal of Dental Research: Uhlen Strand, M.M., et al., Fissure Sealants or Fluoride Varnish? A Randomized Pragmatic Split Mouth Trial. J Dent Res, 2024. 103(7): p. 705 711. doi: https://doi.org/10.1177/00220345241248630
• Forfatterne ønsker å takke fylkestannlegene Claes T. Nesheim (Hedmark), Bjørn Ellingsæter (Oppland) og Per David Clee Søhoel (Østfold), tannleger og tannpleiere som bidro i datainnsamlingen, samt statistiker Erica Ponzi (OCBE) for deres verdifulle bidrag til gjennomføringen av studien
Tusen takk, Jonill!
Norsk Tannpleierforening ønsker å rette en stor takk til Jonill Engesæter for hennes mangeårige engasjement og dedikasjon. Nå har hun gått av med pensjon.
Jonill har jobbet som hovedtillitsvalgt i Akershus fylkeskommune – og som rådgiver i NTpF etter overgangen til Unio. Hun innehar unik kompetanse og omsorg for alle.
Etter en lang og innholdsrik karriere som tannpleier og tillitsvalgt, gikk Jonill over i pensjonistenes rekker i sommer. Hun har vært en tydelig stemme og en trygg støtte for kolleger gjennom mange år, og hennes innsats har satt varige spor. – Det er med både vemod og glede at jeg nå skal tre ut av vervet som HTV, og jeg kommer helt sikkert til å savne det, men det er en tid for alt, sier Jonill Engesæter. Vi ønsker Jonill alt godt i den nye fasen av livet, og takker for det gode samarbeidet og den innsatsen hun har lagt ned for både pasienter og kolleger. T
Sommerkveld med sosialt samvær og gode tips
Innlandet tannpleierforening møttes på Hamar til en matbit og faglig påfyll i juni.
TEKST: Line Kalland, leder i NTpF Innlandet
Birgit Huse Gulbrandsen informerte om hva vi tannpleiere kan bidra med innen akutt kjeveortopedi. Hun ga gode tips og triks som vi tar med oss tilbake til tannklinikken.
Line Kalland viste forsamlingen hvordan man enkelt sliper håndinstrumenter. Medlemmene hadde selv tatt med seg litt sløve instrumenter fra klinikkene som de øvde seg på.
Vi var alle enige om at vi hadde hatt en veldig fin og nyttig kveld, før vi ønsket hverandre god sommer.
De som er med i bildet; Birgit Gulbrandsen, Trine Kristiansen, Hilde Søberg, Stine Melby, Tove Britt Høgli, Jana Sieber, Åse Ragnhild Rasmussen (delvis skjult) og Håvard N Hanssen, Kristin Lund Forren, Tora Sollid Forseth, Tina S Sønsteby,
Foto: Privat
BÅDE VEMODIG OG GLEDELIG: Jonill Engesæter har vært en tydelig stemme og en trygg støtte for kolleger gjennom mange år. Når hun nå blir pensjonist, føles det både vemodig og gledelig, forteller hun.
Foto: Privat
SOMMERSTEMT GJENG: Det ble både faglig påfyll og koselig samvær da medlemmene i NTpF Innlandet møttes på Hamar i juni.
Mari Pedersen, Irene Nyberget Øyen, Mihriba Cehajic, Line Kalland, Fatemeh Bagheri og Ane Trelvik Nørstebø. T
Vårens vakreste studieeventyr
STOLTE TANNPLEIERE: 32 tannpleierstudenter har fullført studiene sine ved Universitetet i Bergen.
OSLO-TANNPLEIERSTUDENTENE: Seremonien for avgangsstudentene fant sted i den ærverdige Universitetsaulaen.
STOR STAS: Avgangskullet fra Innlandet
Foto: Thor Brødreskift.
Foto: Ann-Elin Instebø
Foto: Privat
Hold deg faglig oppdatert
Skan denne QR-koden for mer informasjon om begge kursene
Bivirkninger fra odontologiske biomaterialer
Kurset gir god innsikt i hvordan mistenkte bivirkninger håndteres i praksis – fra lokal utredning til eventuell henvisning til Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer. Som tannpleier er det nyttig å kjenne til hvordan en slik prosess foregår, og hva en utredning faktisk innebærer.
I første omgang skjer utredningen lokalt – i samarbeid mellom pasienten, tannlegen og fastlegen. Dette er også beskrevet i Helsedirektoratets Nasjonale faglige retningslinjer for utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger fra odontologiske biomaterialer. Som hovedregel utredes plager i munnhulen og kjeven først av tannlegen, mens mer generelle helseplager vurderes av legen. Pasienten kan henvises videre til Bivirkningsgruppen for en mer omfattende vurdering.
Nå kan du ta to nyttige nettkurs i smittevern og bivirkninger fra odontologiske biomaterialer – når og hvor det passer deg. Tannpleierforeningen tilbyr i høst en ny digital kurspakke i samarbeid med NTF. Dette er to selvstudiekurs som gir deg faglig påfyll innen smittevern og bivirkninger fra odontologiske biomaterialer. Kursene gjennomfører du helt på egne premisser. T
HER ER EN PRESENTASJON AV DE TO KURSENE:
Smittevern i praksis
Kurset er utviklet i samarbeid med Morten Enersen (UiO), med fokus på praktisk anvendelse. Målet med kurset er at du skal kunne:
• Reflektere rundt smittevern i egen praksis
• Forklare smittekjeden og kjenne til ulike smitteveier
• Kjenne til relevante mikroorganismer.
• Utføre basalt smittevern
• Utføre god håndhygiene
• Definere hva som er personlig beskyttelsesutstyr og bruken av dette.
• Håndtere pasientnært utstyr på riktig måte
• Anvende nye rutiner knyttet til Covid-19 pandemien
Dette kurset er utviklet for å gjøre det enklere for deg som tannpleier å ta faglig gode avgjørelser – og ikke minst for å kunne hjelpe pasienter som opplever mulige bivirkninger på en trygg og informativ måte. T
Visste du at….
Tannpleierforeningen har fått laget nye videoer og brosjyrer som kan brukes til å markedsføre yrket og foreningen.
På nettsiden vår finner du info her: https://tannpleierforeningen.no/tannpleieryrket/
Foto: shutterstock.com
Å skifte tannkrem er en god start!
GUM® PAROEX® 0,06 CHX + CPC tannkrem er en antibakteriell tannkrem for langvarig bruk!
Dobbeltvirkende antibakteriell effekt. Inneholder klorhexidin og CPC for å redusere plakkdannelse
GOD MINTSMAK
Inneholder 1450 ppm fluor for å motvirke karies
Uten SLS og titandioksid
Ny formel - nå med blå gel
Gir ingen misfargning
Scanna QR-koden och kontakta oss direkt!
Nina var en pioner innen helsefremmende tannhelsearbeid, en visjonær forsker, dyktig underviser og engasjert kollega»
En pioner har gått bort
Det er med dyp sorg vi mottok budskap om at professor emerita Nina Johanne Wang døde 28. mars, 71 år gammel. Hun ble bisatt 10. april 2025.
Nina fullførte tannlegeutdanning ved Universitetet i Bergen (UiB) i 1977, tok videreutdanning i samfunnsodontologi i 1986-87, og spesialistutdanning i pedodonti i 1986-88. Begge ved Universitetet i Oslo (UiO).
Etter fullført spesialistutdanning ble hun stipendiat ved UiO, med professor Dorthe Holst som veileder. Dette ble et vendepunkt, og grunnlag for Ninas livslange engasjement innen helsefremmende og forebyggende arbeid. I løpet av stipendiatperioden tilbrakte hun ett år ved Harvard University i Boston, og fullførte en Master in Science (Master of Public Health) i 1993. Doktorgraden forsvarte
hun i 1994, med tittel «Efficiency in the Public Dental Service for children in Norway – change in use of dental hygienists and recall intervalls». Resultater fra doktorgradsarbeidet har hatt varig betydning for utvikling av tannhelsetjenesten i Norge.
Nina bidro som en utrettelig fagperson gjennom mer enn fire tiår. Det meste av yrkeskarrieren tilbrakte hun ved UiO, men hun var også ansatt ved UiB og Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ).
Hun arbeidet i flere år som førsteamanuensis ved avdeling for pedodonti ved UiB og under ledelse av professor Magne Rådal. Her var hun aktiv i internasjonalt forskningssamarbeid og veiledning av en indisk doktorgradskandidat finansiert gjennom Kvoteprogrammet.
Avhandlingens fokus var forebygging av karies blant ungdom og implikasjoner for tannhelsetjenesten både i Norge og India. Under perioden hun var ansatt ved UiB var hun involvert i et større forskningsarbeid med University of Connecticut Health, Farmington, USA, hvor risiko for dental fluorose og karies ble studert med fokus på implikasjoner for Norge og USA.
Hun hadde i flere år bistilling som seniorforsker ved TkØ, og var en av de som bidro i oppbygning av forskningsavdelingen ved senteret. Flere forskningsprosjekt ble planlagt og gjennomført med Nina ved roret. Nina var en pioner innen helsefremmende tannhelsearbeid, en visjonær forsker, dyktig underviser og engasjert kollega. Hun evnet å kombinere skarp vitenskapelig tenkning med forståelse for menneskelige og sosiale forhold. Egenskaper som gjorde henne til en omsorgsfull veileder for stipendiater, og ikke minst alle spesialistkandidater og studenter som hun veiledet i sine oppgaver.
Hennes arbeid rettet seg mot de reelle utfordringene i tjenesten, og hun hentet ofte forskningsspørsmål direkte fra tannhelsepersonell i felt. Hun ledet og deltok i store epidemiologiske og longitudinelle studier, og hadde forskningssamarbeid med Folkehelseinstituttet og nordisk forskernettverk, blant annet om karies hos småbarn, forebygging, fluoridbruk, erosjoner og oral helserelatert livskvalitet. Hun ble tidlig involvert i planlegging av
Folkehelseinstituttets «Den norske mor-, far- og barnundersøkelsen (MoBa)», hvor man for første gang fikk inn spørsmål om tannhelse i en stor nasjonal helseundersøkelse. Her var hun en pioner og en av de første som fikk koblet data fra tannhelsetjenesten til en stor norsk helseundersøkelse. Arbeidet resulterte i flere doktorgradsavhandlinger ved UiO, med Nina som veileder.
Hun var særlig opptatt av hvordan barn i risiko kunne bli identifisert tidlig og få et tilbud som faktisk bedret tannhelsen. Hun var faglig rådgiver for Statens Helsetilsyn og bidro sterkt til utvikling av universelle og individuelle folkehelsetiltak for bedre oral helse. Hun var også opptatt av oppgavefordelingen i tannhelsetjenesten, og bl.a. tannpleiernes rolle i det forebyggende arbeidet.
Det var en fryd å reise med Nina på vitenskapelige konferanser i inn- og utland. Hennes omfattende forskningsnettverk ga henne mange gode venner. Heldige var vi som i fikk være med på mange faglige og sosiale opplevelser. Vi bærer med oss minner om hyggelige og utviklende opplevelser med folk fra hele verden. Vi lyser fred over Ninas minne. Vi vil savne vennen og fagpersonen. Men hennes arbeid lever videre – i fagmiljøene i Norge og langt utover. På vegne av kolleger ved UiO, UiB og TkØ; Tove Wigen, Tiril Willumsen, Anne Rønneberg, Hilde Vogt Toven, Asgeir Bårdsen, Anne Nordrehaug Åstrøm.
Hovedtillitsvalgte NTpF
AGDER
Kirsti Helgesen 93 64 56 02 kirstihelgesen@hotmail.com
INNLANDET
Maria Verezubova 61 27 05 90 marver@innlandetfylke.no
ROGALAND
Maritha Jensen Normann 51 44 51 80 maritha.jensen.normann @throg.no
TELEMARK
Julie Caroline B. Adsen 94 97 55 44 julie.caroline.b.adsen@ telemarkfylke.no
AKERSHUS
Anne Mette Manikov 94 80 50 85 jannemettem@afk.no
MØRE OG ROMSDAL
Monica Garshol 93 00 77 88 monica.garshol@mrfylke.no
TROMS
Linnea Idstrøm 90 27 99 31 linnea.idstrom@tromsfylke.no .
VESTLAND
Ann-Elin Instebø 92 82 74 84 ann.elin.instebo@vlfk.no
BUSKERUD
Nabiha Gulzar 93 26 48 90 mail: nabihag@bfk.no
N ORDLAND
Kari-Anne Bakken Hatlen 97 10 55 71 karhat@nfk.no
TRØNDELAG
Elise Taylor Spets 99 16 36 88 elispe@trondelagfylke.no
ØSTFOLD
Jenny Maria larsson 46 48 26 17 jennylar@ofk.no
FINNMARK
Karin Johnsen 99 36 85 16 karin.johnsen@ffk.no
OSLO
Pia Janssen 92 23 59 79 pia.janssen@hel.oslo. kommune.no
VESTFOLD
Benthe Sogn 90 66 7 3 17 benthe.sogn@vestfoldfylke.no
Norsk Tannpleierforenings styre 2023–27
LEDER
Ann-Elin Instebø 928 27 484 leder@tannpleier.no
STYREMEDLEM
Slavica Pejic Durasovic 97 88 35 52 s.p.djurasovic@odont.uio.no
1. VARAMEDLEM
Alida Hodzic 48 05 87 02 Alida.Hodzic@uib.no
NESTLEDER
Benthe Sogn 906 67 317 benthe.sogn@vestfoldfylke.no
STYREMEDLEM
Synne Antonsen 92 65 72 57 synne.b.antonsen@ gmail.com
2. VARAMEDLEM
Mari Skeie Danielsen 40 88 51 79 tannpleierdanielsen@ gmail.com
NTpFs administrasjon
KONTORLEDER
LINDA LUDMANN 90 47 41 77 post@tannpleier.no
STYREMEDLEM
Anne-Mai Nilssen 92 09 90 43 annemai.nilsen@gmail.com
STUDENT BERGEN
Cathrine Ongkiehong Jakobsen epost: ntpf.student. bergen@gmail.com
STUDENT OSLO
Olesea Chirac Epost:ntpfstudentoslo@ gmail.com
STUDENT ELVERUM
Leder: Hroar-William Wiik Adelsten E-post: adelsten_3@ hotmail.com
STUDENT TROMSØ
Leder: Oda Sølberg Hoel E-post: osolberghoel@ gmail.com
Gry Jakhelln 95 13 35 80 gry.jakhelln@tannpleier.no
NTpFs lokalavdelingsledere 2025
AGDER:
Leder: Camilla Lyngstad agdertannpleierforening@gmail.com
Mobil: 90 36 13 12
BUSKERUD
Kontaktperson: Mursal Kodamani mursalk@hotmail.com
Mobil: 95 30 07 14
FINNMARK
Leder: Kathrine Mikalsen kathrinemikalsen@gmail.com
Mobil: 92 22 39 15
MØRE OG ROMSDAL
Leder: Ida Eriksson E post: ida.beate.eriksson@mrfylke.no
Mobil: 98 87 92 63
NORDLAND
Leder: Elisabeth Klevstad elikle@nfk.no
Mobil: 97 04 52 26
OSLO OG AKERSHUS
Leder: Slavica Pejic Durasovic ntpfavdosloogakershus@gmail.com
Mobil: 97 88 35 52
ROGALAND
Leder: Saba Gerani
Ntpf-rogaland@hotmail.com
Mobil: 95 88 25 67
TRØNDELAG
Leder: Annicken F. Due Tvete annickentvete@hotmail.com
Mobil: 97 02 81 56
TELEMARK
Leder: Kristin Holtan Saga kristinsaga@hotmail.com
Mobil: 90 8 52 98
TROMS
Leder: Elisabeth Bjerkan
E-post: ntpfavdtroms@gmail.com
Mobil: 47321857
VESTFOLD
Leder: Sarune Tuft ntpfavdvestfold@gmail.com
Mobil: 48 42 91 77
VESTLAND
Leder: Line Farnes line.pallesen@gmail.com
Mobil: 90 07 79 90
INNLANDET
Line Kalland line.kalland@innlandetfylke.no
Mobil: 90 55 07 85
ØSTFOLD
Ikke aktivitet for øyeblikket
Returadresse: Norsk Tannpleierforening NTpF Postboks 446 Sentrum N-0104 Oslo
Bli medlem i Norsk Tannpleierforening (NTpF)
Norsk Tannpleierforening (NTpF) er en profesjons- og fagforening for tannpleiere.
NTpF arbeider for å ivareta tannpleierfaget samt lønns- og arbeidsvilkår for yrkesgruppen.
Vi arbeider med lønns- og arbeidsforhold og fagpolitiske oppgaver som påvirker tannpleiernes arbeidshverdag.
Meld deg inn via nettsiden vår https://blimedlem.tannpleier.no/ eller bruk QR koden
Vil du komme i kontakt med oss? Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo post@tannpleier.no 90 47 41 17
