Tannstikka 02-24

TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Tannstikka

VERDENS LEDENDE VAREMERKE INNEN PROFESJONELL TANNBLEKING

Forsidefoto: Peter Figueiredo

Tidsskrift for Norsk Tannpleierforening

Norsk Tannpleierforening (NTpF) er en profesjons- og fagforening for tannpleiere. NTpF arbeider for å ivareta tannpleierfaget samt lønnsog arbeidsvilkår for yrkesgruppen.

Utgiver Norsk Tannpleierforening Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse (etter avtale) Tollbugata 35 0157 Oslo Tlf. 904 74 117 post@tannpleier.no

Abonnement

kr. 600,- pr. år, utland kr. 700 Gratis for medlemmer

Redaktør: Lily Kalvø lily@zoome.no 91795050

Fagansvarlig: Gry Ingebrigtsen Jakhelln gry.jakhelln@tannpleier.no Tlf. 95133580

Annonser: Linda Ludmann,NTpF E-post: post@tannpleier.no Tlf. 90 47 41 17

Neste materiellfrist: 9. august 2024

Design: XIDE v/Cathrine Fuglei Opplag: 1200

Trykk: Merkur Grafisk AS

[ Innhold ]

05 NOFOBI kurset 2024:

Hvordan kan vi være en god angstbehandler? Og hvordan kan angstbehandleren beholde motivasjonen sin over tid? Dette var to spennende tema som ble tatt opp under årets Nofobi kurs.

06

Lederen

NTpF-leder Ann-Elin Instebø retter bl.a. fokus på behovet for å øke rekrutteringen til tannpleierutdanningen. Samfunnsoppdraget til tannhelsetjenesten må oppfylles, og da trengs det flere tannpleiere.

08 Styre- og administrasjonsnytt

Her er sakene som styret og administrasjonen i NTpF har arbeidet med siden sist.

10 Faglig påfyll på høyt nivå

Slik gikk det da den anerkjente foredragsholderen, Claire McCarthy besøkte Oslo for å holde et kurs om periodontitt og periimplantitt.

16 Den store fagkonferansen 2024

Årets største faglige begivenhet gikk av stabelen i Voss 24. - 25. april. En fyldig reportasje med referater fra hvert foredrag gir deg et innblikk i de sentrale temaene og diskusjonene som fant sted der.

32 – Å ha et språk er en menneskerettighet

Kommunikasjon er viktig i all tannpleie. Når språkbarrierer eller andre utfordringer hindrer den nødvendige forståelsen kan tegn til tale være et godt hjelpemiddel. Les mer om metoden her.

34 Kontaktinfo

Her finner du kontaktinfo til HTV-ene, sentralstyret, og lokalavdelingene.

NTpF PRESISERER

Signerte artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og innholdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. Annonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.

Fagkonferansen Høydepunkter fra Voss

Perspektiver og handlingsrom

Det er med stor glede jeg reflekterer over årets store fagkonferanse som fant sted på vakre Voss. Denne konferansen var mer enn et faglig arrangement, dette var et flott arena for vårt kollektive engasjement for tannpleierfaget og tannhelsen.

214 tannpleiere, inviterte foredragsholdere og dentalutstillere var samlet på Scandic Voss for å diskutere faget, dele erfaringer, lære og tilbringe kvalitetstid med kolleger og venner.

Det var stor spennvidde i temaene som ble tatt opp.

blitt vektlagt de siste årene. Sommeren 2022 oppnevnte regjeringen Tannhelseutvalget for å gjennomføre en omfattende gjennomgang av tannhelsetjenesten – herunder organisering, finansiering og lovverket, inkludert regulering og rettigheter. Og det er sannelig på tide, dagens tannhelsetjenestelov fra 1983 er overmoden for en oppdatering.

Makan til til engasjement og faglig glede skal en lete lenge etter

Klinisk praksis og forebygging gikk igjen som en rød tråd under hele konferansen.

Diskusjonene mellom tannpleierne som deltok strakte seg fra frokosten til kvelden. Makan til til engasjement og faglig glede skal en lete lenge etter. Å se den entusiastiske responsen fra våre medlemmer understreker viktigheten av å legge til rette for slike læringsmuligheter.

Har du på hjertet?

Neste års fagkonferanse skal holde på Gardermoen i februar. Det er bare å glede seg! Tannpleierfaget og yrkesengasjementet strekker seg langt utover konferansesalene, det når helt ut i det politiske landskapet.

Jeg vil gjerne høre fra deg! Send inn tips og innspill til 91795050 lily@zoome.no

På overordnet politisk nivå har betydningen av å styrke det forebyggende arbeidet innen tannhelse

Mandatet har vært vidt og omfattende. Utvalgets 13 medlemmer har nå arbeidet i over enn et år for å utarbeide forslag som kan sikre befolkningen tilgang til nødvendige tannhelsetjenester i fremtiden. De har også bl.a. utredet og vurdert ulike modeller som kan bidra til at tannhelsetjenesten blir likestilt med andre helsetjenester.

Rapporten (NOU) fra utvalget skal legges frem i juni, og deretter skal den ut på en høringsrunde før den behandles på politisk nivå. Vi oppfordrer alle til å engasjere seg i høringsrunden. Utvalgets funn vil bli et sentralt tema i neste utgaven av Tannstikka.

Våren er endelig her! Det er på tide å nyte hvert eneste solstråle som kommer. Jeg ønsker dere alle en riktig fin forsommer.

Lily Kalvø

NOFOBI kurset 2024: Hvordan være

en god angstbehandler

TEKST: Gry Jakhelln

Årets seminar ble holdt på Clarion Hotel Oslo i Bjørvika 8.- 9. februar. Dette kurset var nyttig selv om man ikke jobber med angstpasienter hele tiden.

Fagprogrammet var spennende og sammensatt. Det var flere anerkjente og gode forelesere, Jeg har valgt å referere til Michael A. Gow og Per Isdal. Gow, fra The Berkeley Clinic i Glasgow, Skottland, har spesialisert seg på pasienter med angst, og bruker hypnose som en del av behandlingen i noen tilfeller. Tittelen på foredraget hans var «Top tips from an enjoyable 25 years treating anxious dental patients» Gow understreket betydningen av å selv teste ut frykt for å være bedre i stand til å forstå pasientopplevelsen.

PRAKTISKE RÅD OG TIPS

Publikum fikk tips og praktiske råd for å håndtere angstrelaterte utfor-

dringer, som brekningsrefleks og sprøyteskrekk. Gow understreket også viktigheten av å ta et bevisst valg av ord i behandlingssammenheng. Man kan f.eks. bytte ut emosjonelle ord som «du» med f. eks.: «Noen personer opplever….» Eller «andre har…» Gow gikk igjennom flere avslapningsteknikker som man kan lære pasientene for at de skal håndtere frykten sin. F. eks. metoden 4:4:8 – pust inn gjennom nesen og tell til fire, hold pusten og tell til fire, pust ut og tell til åtte. Gjenta dette fire ganger.

MEDFØLELSENS PRIS

TANKEVEKKENDE OG UNIKT

Med vennlig hilsen

Jeg anbefaler alle til å delta på NOFOBI sine kurs

Foredraget var både enormt engasjerende og tankevekkende, med tema som jeg opplever har vært lite på dagsorden i tannhelsetjenesten. Hvordan påvirker pasientene oss som behandlere over tid? Mange yrkesgrupper har jevnlige debriefing; brannfolk, politiansatte og helsesykepleiere, for å nevne noen.

Team i tannhelsetjenesten opplever mange situasjoner som for noen kan bli belastende over tid. Hva gjør vi med dette? Per Isdal tok opp hvordan vårt arbeid påvirker oss som personer, og om hvordan vi håndterer dette. Jeg anbefaler alle å følge med på hjemmesiden https://nofobi.no/ og delta på Nofobis årlige kurs. Du trenger ikke å jobbe med odontofobi for å ha nytte av disse kursene. T

Norsk Forening for Odontofobi (NOFOBI)

• En organisasjon for alle med interesse for atferdsmessige sider ved tannbehandling

• Medlemmene består av tannleger, psykologer, tannpleiere, tannhelsesekretærer og sykepleiere

Per Isdal er psykologspesialist og forfatter og holdt foredraget «Hvordan kan angstbehandleren beholde motivasjon over tid?» Han har i mange år jobbet med bl. a. voldsutøvere og pedofile. Isdal har skrevet bøker om behandlerrollen, bl. a. «Smittet av vold – om sekundærtraumatisering, compassion fatigue og utbrenthet i hjelpeyrkene» . På dansk heter boken «Medfølelsens pris», som er en enda mer beskrivende tittel. Han startet foredraget med å referere fra Bite Magazine: «Working in dentistry can be a serious drain on your emotional reserves. Nobody likes going to the dentist, and a significant number of patients experience anxiety and serious distress, which can rub off on those around them.”

• Nofobi arrangeres i februar hvert år, og man kan i forkant av seminaret gå opp til eksamen i odontofobi

REDAKTØR

LABRIDA

Jeg vil komme med en oppfordring til dere alle. Snakk om yrket, anbefal det videre.

Våren er her, og vi kjenner solen varme. Dette har vi ventet lenge på. Vinteren har vært lang i år. Med våren kommer gleden, inspirasjonen og livsgnisten. Jeg kjenner at det gir energi å være ute, jobbe i hagen og oppleve nye vårtegn. Naboer man gjerne ikke har sett gjennom en lang vinter «popper» frem fra hulene sine. Dette er et sikkert vårtegn.

Nye vårtegn er også nyutdannede tannpleiere. Vi håper de fleste har fått jobb, og at de tør å søke seg stillinger som ikke ligger i byene. Det er store rekrutteringsproblemer i Distrikts-Norge, og enkelte steder har de dessverre vært nødt til å tilsette tannleger fordi de ikke får tak i tannpleiere.

Samfunnsoppdraget til tannhelsetjenesten må oppfylles, og de må ha personell. Som jeg sa i min tale på fagkonferansen på Voss: vi har behov for flere tannpleiere!

Den demografiske utviklingen som helsepersonellkommisjonen viser til, antyder at det vil være 200 000 flere personer over 80 år innen år 2040. Dette er en gruppe mennesker som har behov for forebyggende tannpleie, og som har store utfordringer med munnhelsen. Med bakgrunn i dette, har vi behov for flere studieplasser, slik at vi tannpleiere kan ivareta denne gruppen best mulig når den kommer.

Dessverre ser vi, som flere andre studieretninger inne helse, at det er stort frafall fra tannpleierstudiet. Vi som er så små i utgangspunktet er sårbare siden vi ikke har så mange å ta av. I år er det færre som uteksamineres enn det har vært på lenge.

Dersom vi alle tar ansvar kan vi kanskje klare å snu denne trenden. Vi må gå med hevet hode, være stolt over yrket vår, og fremsnakke tannpleieryrket. Hele Norges befolkning har behov for vår kompetanse, og jobbene våre er sikre. Vi har utviklingsmuligheter, og ikke minst mulighet for å studere videre om man ønsker det. Om du jobber offentlig eller privat, du innehar en kompetanse arbeidsgi verne har behov for.

Med min erfaring og bakgrunn som hoved tillitsvalgt, har jeg deltatt på mange intervju er og tilsettinger av tannpleiere. Men jeg har aldri hørt noen si at de har hatt en drøm eller et ønske om å bli tannpleier. Noen har hørt om yrket, og tenkt at det virker interessant, men for de aller fleste, så har de søkt tann pleierstudiet ved en tilfeldighet. For min egen del var det også tilfeldig at jeg ble tannpleier. Jeg vil komme med en oppfordring til dere alle: snakk om yrket, anbefal det videre. Der som hver og en av dere klarer å få en person til å ønske å bli tannpleier, da vil vi få søkere til studieplassene, og det er større sjanse for at de fullfører studiet. Dersom man ikke vet hva man går til, er sjansen for frafall stor. Så kjære tannpleiere, stå opp og fram, og gjør en innsats for tannpleierens framtid.

Med vennlig hilsen

Maintains peri–implant health

Treatment and prevention of peri-implantitis, supporting

SIDEN SIST

Styret har siden forrige Tannstikka kom ut hatt to styremøter. Her har det vært gode diskusjoner, og mange vedtak er fattet. Et av vedtakene som er fattet, er at NTpF i år ikke sender noen til det internasjonale symposiet i Seoul. Årsaken til dette er at styret har vurdert at dette er for dyrt, nå som vi fremdeles er i etableringsfasen som egen, selvstendig organisasjon. Styret vedtok også å øke kontingenten fra 1.juli i år. Bakgrunnen for dette er at kontingenten vår ikke har blitt justert på mange år, og sist den ble justert, var det bare minimal økning. NTpF merker også dyrtiden, og våre utgifter har også økt i takt med prisøkningen i samfunnet ellers. Det vil bli sendt ut informasjon om dette til alle via e-post. NTpF har investert i nye roll-up, og ny pressevegg. Vi er veldig fornøyde med det nye utseende, og ikke minst de friske fargene på denne.

Forhandlingsutvalget i KS.

Jubilanter

40 ÅR

June Aakre-Lorentsen

Liv Eigeland

Nina Hansen

Linda Møinichen

Mahnoor Nazar

50 ÅR

Masoomeh Atashfaraz

Joachim Dalheim

Wenche Nylund

Silje Sveberg

60 ÅR

Marianne Grønbakk

Nina Herdlevær

Haldis Nesheim

Forhandlingsleder og nestleder i Unio Oslo

UTKAST TIL TARIFFAVTALE OG ÅRETS LØNNSOPPGJØR

NTpF har i år også laget utkast til tariffavtale, med AFP-billag, for privat sektor. En slik avtale kan sikre tannpleierne økt pensjon gjennom hele pensjonisttilværelsen.

Leder, Ann-Elin Instebø, og HTV Vivi-Ann Hoff-Olsen har denne våren vært opptatt med årets lønnsoppgjør i offentlig sektor. Vivi-Ann sitter i utvalget til Oslo kommune, mens Ann-Elin sitter i utvalget til KS. Dette er tidkrevende, med mye arbeid. Men det er viktig å prioritere dette, da det er viktig at vi snakker tannpleiernes sak inn i forhandlingene.

UNIOS UTDANNINGSKONFERANSE

I mars var rådgiver Jonill Engesæter og leder Ann-Elin Instebø deltakere på Unios utdanningskonferanse. Unios leder Ragnhild Lid sa under åpningen at vi må gjøre utdanningene attraktive, det må være kvalitet over utdanningen, og vi må gjøre utdanningene kjente.

– Det er ikke behov for flere studieplasser dersom ingen kjenner til utdanningene, påpekte han.

Statssekretær Ivar Prestbakmo fra KD sa også at undervisningspersonellet på profesjonsutdanningene er viktige. Dette er vi i NTpF helt enige i, og mener at de som utdanner tannpleiere og andre profesjoner, må ha et betydelig lønnsløft.

KLIMAKONFERANSEN

FAGKONFERANSEN PÅ VOSS

Administrasjonen har denne våren jobbet mye med å få på plass årets fagkonferanse på Voss. Det er mye logistikk og planlegging, men vi hadde heldigvis med oss Fjell og Fjord som gode medhjelpere. Les mer om den store fagkonferansen på side 16. I forkant av fagkonferansen på Voss, var det også samling for HTV og PTV. Dette var både nyttig og lærerikt for alle. Her fikk de tillitsvalgte lære mer om forhandlingsprosessene, både lokalt og sentralt. Det var gruppearbeid, og rollespill. Tilbakemeldingene fra de tillitsvalgte var at dette var positive, og de følte at de ble mye tryggere når de nå står foran lokale forhandlinger. (Se bilde på side 34).

I april var fagansvarlig Gry Jakhelln og rådgiver Jonill Engesæter på Unio sin klimakonferanse. Leder i Unio, Ragnhild Lid, åpnet konferansen og stilte spørsmål om hva som er rollene til offentlig sektor og de tillitsvalgte, og om hva kan vi gjøre.

FNs Bærekraftsmål ble vedtatt i 2015 og Unio er opptatt av en grønn og rettferdig omstilling og det må tas hensyn til fordeling og ikke skape større forskjeller. Medvirkning må være et bærende prinsipp.

Tidligere næringsminister Jan Christian Vestre sa at vi står overfor den største omstillingen noen gang, og poengterte at dette vil gi både utfordringer og muligheter.

Klima og miljøminister, Andreas Bjelland Eriksen, pratet om hvordan den norske modellen kan bidra til en rettferdig omstilling og han var tydelig på at partssamarbeidet er avgjørende for å få til gode løsninger.

Referat fra konferansen kommer i neste utgave av Tannstikka.

Markeringsdager

31. mai: Verdens tobakksfrie dag (World No Tobacco day)

6. juni: «Hva er viktig for deg?» - dagen

20. juni: Sommersolverv

10. september: Verdensdagen for selvmordsforebygging

18. september Munn- og halskreftdag

21. september Verdens Alzheimer dag

I neste utgave..

Tannhelseutvalget har nå jobbet i mer enn et år og skal legge fram sin NOU i juni 2024. Dette skal vi selvfølgelig ha fokus på i neste utgave av Tannstikka

MED I TANNHELSEUTVALGET:

Evy-Anni Evensen og Gry Jakhelln

Foto: Tarjei Krogh

kommune, Marianne Lange Krogh og Bård Eirik Ruud.

Foto: Ann-Elin Instebø

Foto: : Privat

Foto: Shutterstock

Ragnhild Lid, Siri Lill Mannes og Ivar Prestbakmo

Foto: Gry Jakhelln

– Vi trenger en hel hær med tannpleiere!

Den karismatiske kursholderen Claire McCarthy holdt et fagkurs i Oslo for 63 engasjerte tannpleiere.

Den anerkjente foredragsholderen reiser verden rundt for å dele sin ekspertise med tannpleiere. Gode instrumentelle teknikker og strategier som kan øke pasientengasjementet står alltid i fokus.

«The Queen of periodontis», som mange liker å kalle Claire, er rett og slett et fyrverkeri av en person som bare må oppleves. Engasjementet hennes reflekterer særlig en overbevisning:

– Flere tannpleiere trengs til arbeidet som må gjøres!

KONKRET OG RELEVANT

Vinterkulden ute er glemt idet kurset starter inne i konferansesalen på Scandic hotell i Oslo sentrum. Claire McCarthy er her for å undervise om periodontitt og periimplantitt.

Kurset, som fortrinnsvis ble markedsført til tannpleiere i privat sektor, er åpent for alle slik at også noen fra offentlig ansatte er til stede.

Den irske tannpleieren og foredragsholderen er livlig, blid og munnrapp når hun gir kursdeltagerne en innføring i gode arbeidsmetoder, teknikker og instrumenter for at de skal kunne gjøre en enda bedre jobb. Claire er «hands-on» og 100 prosent nærværende når hun gir konkrete tips og råd til gode arbeidsteknikker og instrumenter. Du merker fort at hun er ekte engasjert og brennende opptatt av tannpleierfaget.

I ET STØRRE PERSPEKTIV

Hennes kompetanse innenfor tannpleierfaget sammen med hennes entusiasme er helt fantstisk!

Orale sykdommer er blant de vanligste helseproblemene på verdensbasis. Claire McCarthy legger frem statistikk og forskningsresultater rundt periodontitt som sykdom – med analyser, diagnostisering med stages, informasjon om instrumenter og ultralydutstyr, samt periimplantitt og forskning og arbeid etter MINST metoden (minimally invasive nonsurgical therapy).

Deltagerne får også utdelt en arbeidshefte med oppgaver

INSPIRERENDE:

TEKST: Gry Jakhelln og Lily Kalvø

Kursdeltakerne fikk en innføring i gode arbeidsmetoder og teknikker.

Gry Jakhellen og Claire McCarthy.

Claire McCarthy

Foto: Peter Figueiredo

Foto: Peter Figueiredo

Foto: Privat

– Det beste kurset jeg har deltatt på

Tre kursdeltagere forteller hva de synes om fagkurset med Claire McCarthy.

➜ Synne B. Antonsen

1.vara i Hovedstyret og tannpleier i privat sektor

– Claire må oppleves og er et fyrverkeri av en person. Hennes kompetanse innenfor tannpleierfaget sammen med hennes entusiasme er helt fantstisk! Jeg er storfornøyd med kursdagene og lærte mye. Claire viser til mye god forskning og setter virkelig vårt yrke på dagsorden.»

➜ Janne Igeland

Tannpleier ved Harstad

Tannhelsesenter skriver dette på LinkedIn:

– I helgen var jeg så heldig å delta på kurs periodontitt Oslo, i regi av NTpF. Claire McCarthy er ei flott, sprudlende dame fra Irland med så mye kunnskap i. Dette er det beste kurset jeg så langt har deltatt på! Nå er det bare å brette opp ermene og bekjempe de der munnbakteriene.

➜Christine Forum Ekeland

Tannpleier og ansvarlig for nettstedet renmunn.no

– Jeg sitter nå med nyttig kunnskap, gode inntrykk og masse motivasjon. Hun har vist oss hvordan behandling av tannkjøttsykdom kan gjøres, slik at vi kan unngå kirurgi. Jeg vil anbefale ALLE tannpleiere og tannleger å oppleve dette fyrverkeriet av kunnskap og dame.

Link til instagram: https://www. instagram.com/p/C2ku8mkNove/

samt å lære og vise han eller henne hvordan det er mulig å ta vare på tannkjøttet og tennene.

– God samhandling mellom tannpleieren og pasienten er helt nødvendig for å lykkes. Det gjelder å ha fokus på den viktigste oppgaven, nemlig det du som tannpleier og fagperson kan gjøre mest med.

– ET STORT FAGLIG UTBYTTE

Ifølge fagansvarlig og arrangør, Gry Jakhelln i Tannpleierforeningen, er en viktig hensikt med fagkurset bl.a.

å lære hvordan man kan jobbe mer målrettet og effektiv på klinikken. Ved å ha riktig fokus, en god tilnærming til pasienten og beherske gode teknikker i bruk av instrumenter, forbedres kvaliteten på hver enkelt pasientbehandling.

underveis i kurset, som de skal svare på og utføre på modeller og tenner med utdelte instrumenter. Slik blir kurset er en blanding av undervisning, handson og praksis.

Videre er det analysering av forskjellige instrumenter og ultralyd utstyr med tanke på design, indikasjoner og bruksområder. Hun viser også - skritt for skritt –gode teknikker for å finne tannstein ved kompleks rotaanatomi og en god metode for å fjerne vanskelig tannstein.

– TENK BÅDE SMÅTT OG STORT

Claire McCarthy er jordnær og direkte, og hun elsker å undervise. Hun understreker hele tiden viktigheten av samarbeid mellom tannpleier og pasient, og betoner tannpleierens rolle som nøkkelen til å forbedre pasientens munnhelse.

Da Tannstikka intervjuet henne i fjor under fagkurset hun holdt i periodontitt på Gardermoen, sa hun dette:

– Tannpleiere er selve portvakten. De kan absolutt legge til rette for et pasientforløp som fører til en bedre munnhelse for pasienten sin. Det er viktig å få pasienten engasjert,

– Vi opplevde at alle deltagerne var storfornøyde og lærte nok en gang masse av Claire. I etterkant av kurset har deltagerne fått tilsendt oversikt over forskjellige design på ultralydskalertupper, forteller hun.

LITTERATUR

• Endpoints of active periodontal therapy- Ian Needleman Bruno g. Loos (Pubmed 2020)

• British society of periodontology and implant dentistry har fine flow charts av “gangen” i perio behandling på sine nettsider som kan være nyttige å orientere seg på.

Link: https://www.bsperio.org.uk/assets/downloads/BSP_ Flowchart_Implementing_the_2018_Classification.pd T

Vi opplevde at alle deltagerne var storfornøyde og lærte masse av Claire McCarthy»

TDiamonds & Dynamite

• Hva: Fagkurs om periodontitt og periimplantitt

• Arrangert i regi av NTpF

• Hvem: Foredragsholder Claire Mc Carthy

• Hvor: Scandic hotell i Oslo 26.–27. januar 2024

ALL IN: Claire McCarthy, som mange liker å referere til som "The queen of periodontis, er en meget sprudlende kursholder som evner å engasjere publikum.

PASIENTER KAN LIDE AV

SENSITIVE

En liten samtale om ising i tennene kan gjøre en stor forskjell.

Ta det opp med dine pasienter i dag!

Oppdag en verden av kunnskap innen munnhelse. For å finne ut mer og få tilgang til Sensodyne prøvetuber, skann QR-koden og registrer deg på www.haleonhealthpartner.com

Tannhelse i rampelyset

Årets konferanse i Voss samlet tannpleiere fra fjern og nær til en arena for erfaringsutveksling, faglig oppdatering og inspirasjon.

Denne reportasjen gir deg et innblikk i de sentrale temaene og diskusjonene som fant sted.

En spektakulær gondolreise oppover fjellsiden til nydelige Hangurstoppen Restaurant må vi selvfølgelig også fortelle om.

TEKST: Lily Kalvø FOTO: Peter Figueiredo

Zohra Sakhi

Et faglig fyrverkeri til inspirasjon

Tannpleierforeningens årlige fagkonferanse er en pulserende og unik

24. april 2024: Korridoren på Scandic Voss summet av forventningsfulle tannpleiere, foredragsholdere og inviterte gjester som hastet inn i storsalen for å få med seg åpningen av årets fagkonferanse. Like utenfor foredragssalen gjorde dentalutstillerne de siste forberedelsene ved sine stands. Stemningen var god, alle var klare for

to begivenhetsrike og lærerike dager på Voss.

Programmet bød på et stort spennvidde av temaer, fra tolkning av Helfo regelverket til klinisk erfaringskunnskap og forskning. Det var forelesere fra hele landet, og programmet favnet tannpleiere i både offentlig og privat praksis.

Fagkonferansen begynte med et kulturelt innslag før Martha Nødtvedt Sandven, iført den vakre Vossakofta, og NTpFs fagansvarlige, Gry Jakhelln, entret scenen for å ønske alle velkommen.

– YDMYK OG LITT EMOSJONELL

Ann-Elin Instebø fikk deretter ordet.

Dette var hennes første fagkonferanse som leder av Tannpleierforeningen, og det at konferansen gikk av stabelen i hjemfylket hennes var helt spesielt.

– At min første fagkonferanse som leder går av stabelen her på Voss, gjør meg ekstra ydmyk og litt emosjonell.

Voss ligger i mitt hjemfylke.

Tannpleierne her og ellers i Vestland fylkeskommune er mine tidligere kolleger, fylkestannlegen er min tidligere leder, både som klinikkleder, overtannlege og fylkestannlege.

Sist, men ikke minst, så består arrangementskomiteen av driftige damer som jeg kjenner veldig godt og som jeg setter stor pris på.

– At det var akkurat her jeg skulle åpne min første fagkonferanse, kjennes helt riktig.

Ann-Elin fortalte om hvordan NTpF har gjennomgått store endringer i løpet av de siste årene og er blitt en fagforening som ivaretar både tannpleiernes faglige interesser og lønns- og arbeidsvilkår.

– For meg har dette året gått til å sette meg inn i foreningens politikk og arbeid. Det har vært mye å ta tak i, og mer blir det, sa hun.

VIDEOHILSEN

Wanda Fedora, leder av IFDH (International federation dental hygienist) sendte en videohilsen til hele salen, før Lathamini Murugesh, som er fylkestannlege i Vestland, holdt et kort foredrag om sitt virke.

Mange benyttet pausen til å gå rundt og besøke de mange standene, prøve dental utstyr og prate om relevante produkter.

FAGPROGRAMMET

Det ble et taktskifte da Heming Olsen-Bergem, president i NTF og førsteamamuensis v/UiO, innledet fagprogrammet med det informative foredraget «Ekstraksjon av visdomstenner».

Å trekke visdomstenner er iblant nødvendig for å forhindre komplikasjoner som hull i tennene,

infeksjoner rundt visdomstannen og sterke smerter. Men hvilke kriterier legger man til grunn? Heming Olsen-Bergem startet foredraget med å gå gjennom noen premisser, som identifisering av indikasjoner, risikoen for skade og pasientens forutsetninger. Han vektla viktigheten av god informasjon til pasienten. Det er flere fallgruver å være obs på. Forskning viser bl.a. at det finnes manglende helsekompetanse i Norge, og veilederen som omhandler prosedyren ble laget helt tilbake i år 2000.

Foredraget var praktisk rettet med konkrete behandlingsscenarier, som for eksempel knekt rot, nerver nær visdomstanna, kirurgisk fjerning og koronektomi, samt en gjennomgang av

NTpF leder Ann-Elin instebø sin åpningstale.

Foto: Privar

NTpFs fagansvarlige, Gry Jakhelln, og styremedlem Synne Antonsen.

noen komplikasjoner som kan oppstå. Les referatet fra dette foredraget på side 24.

FORDELENE VED Å VÆRE FORSIKRET

Representanter fra Tannpleiernes forsikringskontor hadde tatt turen til Voss for å informere om de gunstige medlemsfordelene som finnes. De vektla at et eget forsikringskontor sitter klare til å hjelpe NTpF-medlemmer med a kartlegge sitt behov. Her får du nøytral og skreddersydd rådgivning uten kjøpsforpliktelser.

I tillegg til obligatorisk grunnforsikring finnes det en rekke frivillige forsikringer.

HVORDAN ER HELFO REGLENE?

Helfo (Helseøkonomiforvaltningen) er en etat under Helsedirektoratet som administrerer refusjoner og dekning av pasientbehandling. Regelverket har en direkte innvirkning på tannpleieres praksis og pasientenes rettigheter.

Rådgiverne Beate Drotninghaug og Chandima Wåge gikk gjennom relevante retningslinjer og noen av kravene i regelverket. Duoen åpnet for spørsmål fra salen, noe som bidro til å avklare tvetydigheter og rettlede slik at tannpleiere kan tilby best mulig behandling innenfor de gjeldende rammene. Les referatet fra dette foredraget på side 26.

TANNBEHANDLING, ANGST OG SMERTE

Det er utrolig fint å få faglig påfyll sammen med andre tannpleiere

Tannbehandlingsangst og opplevelse av av smerte er to vesentlige faktorer som kan påvirke pasienters holdning til tannpleie og deres vilje til å søke nødvendig behandling. På årets konferanse ble denne komplekse problemstillingen belyst av pedodontist Maren Lillehaug Agdal, som jobber ved TK Vestland. Lillehaug Agdal var særlig opptatt av barn og unge. Hun brukte sin kliniske innsikt og psykologiske forståelse av pasientgruppen til å identifisere og forklare tannbehandlingsangst. Hun gikk deretter gjennom metoder som

kan minimere angst, og dermed avverge en negativ erfaring hos pasienten. Les referatet fra dette foredraget på side 30.

HENVISNING TIL KJEVEORTOPEDI

Effektive henvisningsrutiner til kjeveortopedi er av avgjørende betydning for å sikre optimal behandling og omsorg for pasienter med behov for dette. I år har det kommet et nytt skjema, og de gamle vil bli sett på som ugyldige.

Kjeveortoped Dorina Sula Thelen, som jobber ved TK Vestland, gikk gjennom kriterier for hva og når man skal henvise i forhold til Helsedirektoratets

retningslinjer. Les referatet fra dette foredraget på side 29.

HVA ER DET DER PÅ TUNGA?

Slimhinneforandringer er en viktig del av oral helse. Heming Olsen- Bergem tok en grundig gjennomgang av ulike typer slimhinneforandringer, fra vanlige til mer sjeldne, med vekt på identifikasjon, diagnostikk og behandlingsstrategier. Dette foredraget fungerte som en påminnelse om viktigheten av å være oppmerksom på selv de minste avvikene i munnhulen, da de kan være tegn på alvorlige tilstander. Les referatet fra dette foredraget på side 24.

ANESTESI, TIPS OG TRIKS

Kunsten å administrere anestesi er en nøkkelkompetanse for enhver

tannpleier fordi dette er en vesentlig del av all tannbehandling. Frykt for smerte er en av de vanligste årsakene til at pasienten unngår tannbehandling. Derfor er smertefri behandling målsettingen ved bruk av lokalanestesi. Heming OlsenBergem foreleste om de ulike lokalanestesimidler, og ga input om hvilke som fungerer best i ulike behandlingsscenarier. Les referatet fra dette foredraget på side 25.

VÅRE GAMLES TENNER FALLER

MELLOM TO STOLER

Levealderen øker og tannhelsen blir bedre, men på sykehjemmet faller tennene ut. Dette var innledningen til Marita Bjørkelunds foredrag. Hun er tannpleier med master i Helse og Samfunn. På konferansen presenterte

hun oppgaven sin, som er basert på en kvalitativ studie om munn- og tannstell i sykehjem.

Tannstikka vil gå nærmere inn på temaet i hennes masteroppgave i neste utgave.

KARIES, TANNSLITASJE OG MINERALISERINGSFORSTYRRELSER

Foredragsholderen Torgils Lægreid er instruktør tannlege, seksjonsovertannlege og førsteamanuensis ved UiB. Diagnostikk´, forebygging og behandling var tema i hans foredrag, som var det siste under fagkonferansen. Her ble det presentert en helhetlig tilnærming for å diagnostisere, håndtere og behandle karies, tannslitasje og mineraliseringsforstyrrelser effektivt. Les referatet fra dette foredraget på side 27. T

Hangurstoppen viste seg fra sin beste side. Mange av konferansedeltakerne gikk ut for å nyte den friske luften.

En kulinarisk reise til Hangurstoppen

Hangurstoppen i Voss byr på en uforglemmelig opplevelse både for øynene og ganen. Vi hoppet på en gondol som tok oss med på en helt spesiell reise oppover fjellsiden. På veien opp kunne vi nyte den mektige panoramautsikten over bygden i fritt svev oppover fjellsiden. Men opplevelsen stoppet ikke der.

I restauranten oppe på toppen som ligger 820 meter over havet, ventet en kulinarisk høydare som sto perfekt til de naturskjønne omgivelsene. Men det er ikke bare maten som gjorde inntrykk! Hovmesteren overrasket nemlig alle til slutt ved å vise seg å være en forkledd komiker. Det ble mye latter og glede mens vi koste oss med god mat og drikke.

I SCENELYSET: Heming Olsen-Bergem og Gry Jakhelln.

Fra venstre: Synne Antonsen, Slavica Pejic, Benthe Sogn, Linda Ludmann, Jonill Engesæter, Anne-Mai Nilssen og Gry Jakhelln.

GODT BESØKT:

– En fantastisk fagkonferanse

➜ Maria Sander Aas Nærbø tannklinikk på Jæren

– Det er veldig gøy å delta på denne fagkonferansen. Vi er en gjeng som har reist ned sammen. Jeg likte spesielt godt foredraget om tannbehandling, angst og smerte og odontologi hos barn ettersom dette er et svært relevant tema for mitt arbeid i det offentlige helsevesenet. Jeg ser frem til å bruke ny kunnskap i min daglige praksis. oss.

➜ Berge Leivestad Drammen Tannklinikk

– Dette er kjempebra fagkonferanse med veldig mange fine foredrag. Heming sitt foredrag om slimhinneforandringer var utrolig lærerikt, med mange gode bilder av tilstander som vi sjelden ser, men som er av stor betydning for vår faglige forståelse og praksis.

➜ Olesea Chiriac Tannpleier student ved UiO

– Det er så viktig å holde seg faglig oppdatert. Foredraget om slimhinneforandringer var bra, for det er så viktig å oppdage dette og vite hva som er normalt eller unormalt. Spesielt for oss tannpleiere som er i førstelinjen i møtet med pasientene.

Gerd Aaland

Samira Nazari

Marita Bjørkelund

Mange tannpleiere stoppet opp ved de ulike standene.

MORGENBAD: Bente J.Indrehus, Martha N. Sandvin, Helene Takvam, Mai Anita Grønås, Ingrid Moe, Martine Moen og Synne Antonsen.

Anne Elisabeth M. Halvari

Eline Fylsvik

Benthe Sogn

Lathamini Murugesh

Anne- Mai Nilssen og Lene Opdal Kvarmestøl

F.V: Marita Bjørkelund, Ingrid Moe Martha N. Sandven, Merete H. Nordbø og Alida Hodzic

Viktige behandlingsperspektiver

Nestoren Heming Olsen-Bergem holdt tre foredrag som ga verdifull innsikt i kliniske retningslinjer og behandlingsstrategier.

Olsen-Bergem er president i NTF og førsteamanuensis v/ UiO. Første tema var ekstraksjon av visdomstenner. Her er de sentrale poengene i foredraget. Problemstillinger: Tannleger og tannpleiere skal forholde seg til en veileder som ble laget på begynnelsen av 2000-tallet. Siden smerter ikke er en indikasjon for ekstraksjon, er det viktig å journalføre sine valg og vurderinger. Det er viktig å huske at en visdomstann kan endre retning helt til man er i midten av 30- årene.

God informasjon til pasienten er viktig. Forskning viser at også vi i Norge har mangelfull helsekompetanse. Dess eldre man er, jo vanskeligere er det å oppfatte og forstå informasjon man mottar om egen helse og anbefalt behandling.

Aspekter før man avgjør om en visdomstann bør henvises til ekstraksjon er:

• Hva er indikasjonen, terapeutisk eller forebyggende? Er det risiko for skade på nerver, blodårer, bihuler, ben og tenner? Hvilke komplikasjoner kan oppstå?

• Klarer pasienten dette, i forhold til gapeevne, motivasjon, generell helse, angst, medisiner og allergier?

• Klarer tannlegen dette i forhold til røtter, krokete rot, andre tenner, posisjon, bitt eller mye benmasse?

• Kostnaden for behandlingen. Journalføring er viktig for å underbygge valget som blir tatt sammen med pasienten.

Slimhinneforandringer

Sammenhenger mellom sykdommer, medisiner og funn: Det blir vist et bilde av «orale manifestasjoner på somatisk sykdom beskrevet i en systematisk oversikt.

Anamnese er det første tema i forbindelse med slimhinneforandringer. Hvem er personen? Vi må tørre å spørre bredt. Hvordan kan vi spørre? Hvordan skal vi vite at vi har forstått eller at pasienten har forstått oss? Det blir snakket om at vi må sette grenser og at det er forskjell på om samtalen skjer på telefon, på klinikken, på e-post eller på butikken.

Det er utrolig viktig å lytte til pasienten og la han/henne få fortelle. Etter at man som behandler har lyttet er det viktig å tenke. Det man har hørt må vurderes og man må tenke på de andre slimhinnene i kroppen som tarm, mage og underliv. Undersøkelse med å se, kjenne, skrape. Blodårelignende tegn til forandringer er tegn på malign forandring. Hva er pasientens mål? Finne ut av hva som plager pasienten. En generell undersøkelse ekstraoralt og intraoralt må utføres. Husk å se på hud, ansikt, hender, hår og negler. Kliniske fotos er viktig. Beskriv hva vi som behandler

Foredraget om slimhinneforandringer var utrolig lærerikt

ser, hva vi skal gjøre og hvorfor det skal gjøres. Journalføringen er viktig. Den skal alltid skrives utfyllende og forståelig.

Slimhinneforandringer hos barn og unge: mye av det vi ser er helt normalt. Det skal ikke gjøres noe med, «kommer og går» og er gjerne hormonelt. Normale virustyper gås igjennom med fotos for utseende og symptomer. Man må kunne skille mellom virus og bakterier for å kunne velge riktig behandling. Forandringer som kommer av medikamentbruk er viktig for å kunne eliminere årsaker.

Lokalanestesi er en avgjørende del av tannbehandling for å sikre smertefrihet, fordi frykt for smerte er en av de vanligste årsakene til at pasienten unngår tannbehandling.

Manglende effekt av anestesi er relativt vanlig, spesielt ved ledningsanestesi i underkjevens molarområde. Det er essensielt å ha god kjennskap til farmakologi, anatomi og virkningsmekanismer av anestesimidler for å forstå årsakene til anestesifeil. Oppdatering av pasientens helseskjema er viktig for å unngå komplikasjoner som kan påvirke tannhelsen. Informasjon om mulige bivirkninger som kvalme og hjertebank bør gis til pasienten før behandlingen. Bruken

av ulike teknikker, enten alene eller i kombinasjon med andre, kan være til hjelp for å oppnå god anestesivirkning. Lokal anestesi er et nyttig hjelpemiddel når vi ønsker å dempe smerter før de oppstår, eller evt. fjerne smerter som allerede er til stede. Den er i tillegg nyttig for diagnostikk.

Strategier for å bedre ledningsanestesi:

• En god pasient/behandler relasjon

• Premedisinering (eks.Flunipam, Actavis)

• Anestesimiddel og tilsettinger

• Ineksjonshastighet (sakte injeksjon er bedre og gir mindre ubehag)

• Kanylretning

• Tillegsinjeksjoner

Lokalbedøvende midler er trygge når de anvendes korrekt. En sjelden gang kan det oppstå smerter etter en injeksjon, og det kan bli bloduttredelse, infeksjon eller nerveskade. Det er viktig å spørre pasienten om bruk av legemidler, og sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdom. Dersom anestesiteknikken er god, og valg av anestetikum, dose og injeksjonshastighet tilpasses pasientens tilstand, er faren for alvorlige toksiske effekter av lokalanestetika liten. Adrenalinet i lokalanestesioppløsningen er den vanligste årsaken til uønskede reaksjoner som hjertebank, uro, uvelhet, kvalme og kaldsvette. Andre uønskede umiddelbare bivirkninger på lokalanestesimiddel kan være allergiske reaksjoner, som f.eks. anafylatisk reaksjon. Hos pasienter med hjertesykdom kan anfall med arytmier, angina eller alvorlig hypertensjon utløses. Derfor må det utvises forsiktighet ved bruk av adrenalinholdig lokalanestesi. Prosedyrer for å forebygge komplikasjoner inkluderer kartlegging av risikofaktorer, vurdering og eventuelt reduksjon av adrenalindose, pasientovervåkning etter injeksjon og prosedyrer for frie luftveier. T

TEKST: Lily Kalvø, Anne-Mai Nilssen, Synne Antonsen og Alida Hodzic FOTO: Peter Figueiredo

Heming Olsen-Bergem

Anestesi, tips og triks

Helfo – Informasjon om regelverket

Hva har pasienten krav på, og når? 15 tilstander gir rett til refusjon.

Beate Drotninghaug og Chandima Wåge informerte forsamlingen litt om Helfo (Helseøkonomiforvaltningen).

De poengterte at hver enkelte tannpleier må ha en egen personlig avtale om direkte oppgjør med Helfo. Avtalen er viktig for at pasientene skal kunne få dekning for behandlingen, og for at du som behandler skal få utbetalt stønaden i oppgjøret ditt.

Som behandler plikter du å tenke grundig gjennom om din pasient har krav på stønad, og om en av de 15 tilstandene gir rett til refusjon. Det forventes at du som behandler setter deg inn i folketrygdens regelverk og takster for stønad til dekning av tannbehandling. Har pasienten krav på tannbehandling med trygderefusjon, skal dette alltid dokumenteres i journalen. Helsepersonelloven § 6 sier at helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift. Sammen med folketrygdloven og lov om folketrygd kapittel 5 er formålet å gi en hel eller delvis kompensasjon for medlemmers nødvendig utgifter til helsetjenester.

Drotninghaug og Wåge viste til veilederen for bruk av takst 501 på Helfo sin nettside. Pasienter som har betalt egenandeler opp til egenandelstaket slipper å betale egenandeler resten av kalenderåret. De får da innvilget frikort. Behandlere og tjenesteytere må rapportere alle godkjente egenandeler

minst hver 14. dag sammen med refusjonskravet. Årets egenandelstak for å motta frikort er kroner 3165,-. Helfo utfører automatiske kontroller i et tillitsbasert system før utbetaling av refusjon. Typiske kontroller er duplikatkontroller, takstkombinasjoner og foreldelse. T

– Kontakt oss gjerne

Man kan gå seg vill i forhold til et komplekst Helfo regelverk. Det er det ingen grunn til.

Rådgiverne Beate Drotninghaug og Chandima Wåge i Helfo var i Voss for å forklare og svare på spørsmål.

Karies, tannslitasje og mineraliseringsforstyrrelser

Den kliniske dokumentasjon legger grunnlaget for god og riktig pasientbehandling, både på kort og på lang sikt.

Torgils Lægreid, instruktørtannlege, seksjonsovertannlege og førsteamanuensis ved UiB, vektlegger viktigheten av grundig forberedelse ved kariesundersøkelser og bruk av ulike diagnostiske metoder, som visuell inspeksjon og evt. røntgen. Kariesregistrering bør alltid gjøres på rene, tørre tenner under godt lys. Fjerning av all tannstein og plakk er en viktig del av forberedelsen. En kombinasjon av ulike metoder som visuell inspeksjon, taktil undersøkelse, og evt. røntgen, fluorescence-baserte metoder og fiberoptisk trasumillasjon kan brukes for å oppnå nøyaktig diagnose.

Torgils Lægreid

Har pasienten krav på tannbehandling med trygderefusjon, skal dette alltid dokumenteres i journalen

– Det er veldig tydelig at det er høyt engasjement blant tannpleierne, så det var veldig fint å få lov til å komme på denne fagkonferansen for å prate om Helfo og høre litt om hva det er som rører seg i fagmiljøet, sier Beate Drotninghaug.

– Det er viktig at tannpleierne og annet helsepersonell forstår regelverket og hensikten med det, supplerer rådgiver Chandima Wåge. Begge rådgiverne var tilgjengelige under hele fagkonferansen for å svare på spørsmål og gi råd. De understreker at det er bare å ta kontakt med Helfo om man er usikker på noe.

Kariøse lesjoner i emaljen vises vanligvis som mørke skygger med trekantformede overflater. I dentin under emaljen oppdages ofte skygger som starter ved emalje- / dentingrensen. På rotoverflaten kan det være mørke skygger uten den vanlige trekantformen. Nøye kontroll av røntgenbilder er viktig for å oppdage okklusale karieslesjoner i dentin. Basert på undersøkelsene setter vi diagnoser som primær/sekundær karies (gr 1-5, kvalitativ karies diagnostikk,) fyllingsdefekter og andre hårdvevsskader (erosjon, attrisjon, abrasjon, fraktur/ ufullstendige tannfrakturer UTF, mineraliseringsforstyrrelser).

Dokumentasjonen gir et godt bilde av kliniske funn over tid. Den er også nødvendig i forhold til videre behandling av pasienten hos andre behandlere, og i

TEKST:Synne Antonsen FOTO: Peter Figueiredo

TEKST: Alida Hodzic FOTO: Peter Figueiredo

PRATET OM Helfo: Beate Drotninghaug og Chandima Wåge.

[

kommunikasjonen med tredjeparter som forsikringsselskaper og Helfo.

KARIES

Disse faktorene skal tas i betraktning når en bedømmer kariesaktivitet: Karieserfaring, munnhygiene, kosthold, saliva, fluoridbruk og karieslesjonene (lokalisasjon, utstrekning, utseende, konsistens, kavitetsdannelse, dybde). Mat og drikke kan gi økt risiko for vanlige kariologiske sykdommer, som karies, tannslitasje, dental erosjon og dental fluorose.

DENTALE MINERALISERINGSFORSTYRRELSER

Dental fluorose AI påvirker strukturen og utseendet til tennenes emalje, både i det primære og permanente tannsettet. Dette kan føre til mindre og misfargede tenner med defekter av ulik grad, og gi økt risiko for brudd, slitasje og karieslesjoner.

Tilstanden oppstår når tannene utsettes for høye nivåer av fluor over lang tid. Tennene rammes symmetrisk og alle overflater på en tann rammes likt. Tenner som erupterer senere rammes ofte mer enn de som erupterer først, på grunn av store mengder fluorider som tas opp under tanndannelsen. Gradering skjer ved hjelp av Thylstrup-Fejerskov (TF) indeksen.

Molar Incisor Hypomineralization (MIH) er en mineraliseringsforstyrrelse som påvirker 1. molar og fronttennene, inkludert de insisale delene og permanente hjørnetenner. Den skyldes manglende mineralisering i maturasjonsfasen på grunn av ameloblastenes hemmede funksjon. MIH kjennetegnes av hvitlige til gule og brune flekker. Årsaken kan være febersykdommer i tidlig barndom, antibiotikabruk eller miljøgifter.

TANNSLITASJE

Tannslitasje kan skyldes flere faktorer

og innebærer bl.a. at andre typer slitasje ofte opptrer parallelt med erosjon. Attrisjon er en form for tannslitasje som oppstår når tannflater gnis mot hverandre ved tygging eller andre orale bevegelser. Dette kan føre til gradvis tap av tannsubstans på grunn av mekanisk slitasje. Typisk oppstår attrisjon på okklusale (tygge) overflater av tennene og kan være forårsaket av normal tygging eller bruxisme (tanngnissing eller -gnissing).

TANNFRAKTURER

Fraktur av tannsubstans i tilslutning til fylling: Defekter og sprekker i tannsubstansen er vanlig grunnet påkjenninger som tyggebelastning, temperaturforandringer, sykdomer, fyllingsterapi og traumer. Dette kan føre til alt fra overfladiske sprekker i emaljen til fullstendige fakturer som deler tannen i to.

Å forutse hvem som har en risiko for oral sykdom er viktig i vår kliniske hverdag

Ufullstendig tannfraktur (UTF) krever tidlig og riktig diagnose, men kan være utfordrende å oppdage. UTF observeres svært sjelden på røntgenbilder. Smerteanamnese og bitetest, kombinert med lupebriller og godt lys, er viktige hjelpemidler. Symptomer kan være smerter ved tygging og kuldesensitivitet. Behandling vil avhenge av lokalisasjonen og utbredelsen, og formålet vil være immobilisering, stabilisering og forsegling.

DEN VIKTIGE

RISIKOVURDERINGEN

Abrasjon er slitasje eller erosjon forårsaket av ytre mekaniske påvirkninger feks. etter bruk av tannbørster med hard bust, eller hårnåler. Dette kan føre til gradvis tap av tannsubstans over tid. Det finnes mange indekser for å vurdere dental erosjon og tannslitasje. Erosjonsskalaer brukes for å vurdere erosjon på bukkale og palatinale overflater i overkjevens fortenner og cuppings på molarer. Skala for gradering av tannslitasje er grad; 0-4. Journalføring, foto dokumentasjon og gradering av skaden er essensielt. Skala for gradering av tannslitasje: Kriterier for revisjon inkluderer marginal tilslutning, anatomisk form, og overflate/farge av gamle fyllinger. Grunnlag for henvisning til reparasjon kan være mistet fylling, fraktur av fylling, mobil fylling, og sekundærkaries grad 3-5.

Å forutse hvem som har en risiko for oral sykdom er viktig i vår kliniske hverdag. Risikovurdering kan utføres av både tannpleier og tannlege, og er avgjørende for å forhindre ny eller stagge pågående sykdomsutvikling så mye som mulig. Risikovurderingen er også et nyttig verktøy for å evaluere behandlingens effektivitet. Pasienter med høyere risiko for karies eller erosjon bør vurderes hyppigere. Forebygging bør tilpasses individuelt basert på pasientens risikofaktorer. Torgils Lægreid anbefaler en artikkel av Magne Raadal (publisert i NTL i 2011) om forebygging og non-operativ behandling. Non-operative tiltak inkluderer generelle intervensjoner som fluortannkrem og andre fluorprodukter, samt interdentalt renhold og stimulering av spyttproduksjon. Lokal intervensjon (klinisk behandling) omfatter bruk av fluorlakk, CPP-ACP, klorhexidinlakk, ozon, fissurforsegling og resinifiltrasjon. T

Henvisningsrutiner kjeveortopedi

Det

er mye nytt å forholde seg til. Her er de viktigste punktene.

Kjeveortoped Dorina Sula Thelen v/ TK Vestland holdt dette foredraget. Det kom et nytt skjema 1.januar 2024 som må benyttes. Den som henviser, må fylle inn HPR-nummeret om det ikke ligger inne. Henvisningen er gyldig i to år.

DET ER ELLERS GJORT

FØLGENDE ENDRINGER:

• Punkt 1 er delt i to: 1a informerer om pasienten og 1b om den som henviser.

• Feltet for stempel er blitt fjernet.

• Avkrysning for bekreftelse av selvstendig vurdering har blitt flyttet til punkt 1b.

• Punkt 2 heter «utvidet stønad» og er det samme som søskenmoderasjon.

DE ULIKE GRUPPENE

• Gruppe A har svært stort behov: 100% refusjon

• Gruppe B har stort behov: 75% refusjon

• Gruppe C har et moderat behov: 40% refusjon

• Gruppe D har et lite behov: 0% refusjon.

Det er om lag 35-40 % av pasientene som har et behandlingsbehov.

RETINERTE HJØRNETENNER

Når det gjelder retinerte hjørnetenner, så er det mye som skjer rundt 10- års alderen. Skal vi alltid henvise til kjeveortoped? Svaret er både ja og nei. Kanskje holder det å trekke 03´ erne?

Det er ikke så farlig å trekke dem.

I mange tilfeller vil det rette seg selv. Hvis ikke må vi henvise til kjeveortoped for fremføring.

UNDERBITT

Underbitt som omfatter alle 4 incisiver bør behandles tidlig, rundt 7-10 års alderen.

• En generell regel kan være å henvise pasienten når vi ser at det er et behov, så vil ofte behandlingen bli kortere enn om vi venter for lenge med å henvise.

• Det er viktig å informere kjeveortopeden om det har vært traume og når det har vært i forhold til den behandlingen som skal gis og fremtidig resultat. T

Det kom et nytt skjema 1.januar 2024 som må benyttes

TEKST:Benthe Sogn FOTO: Peter Figueiredo

Dorina Sula Thelen

Tannbehandling, angst og smerte

Det er viktig å øke vår forståelse og kunnskap om hva som driver individuelle behov hos barne- og ungdomspasienter.

Det sa pedodontist Maren Lillehaug Agdal ved TK Vestland under innledningen av foredraget om temaet.

ANGST

Som helsepersonell er vi med på å forme pasientopplevelsen, uavhengig av om vi er tannpleiere eller tannleger. Vi har en felles rolle og ansvar for å sikre at pasienten føler seg ivaretatt og trygg under behandlingen. Dette innebærer bl.a. at vi skal bruke riktige metoder og skaffe oss en oversikt over vilkårene for behandlingen. Vi må hele tiden foreta bevisste valg ut ifra vårt eget faglige ståsted. Gjennom å være aktive deltakere under behandlingen kan vi skape øyeblikk av felles glede med pasienten. Det er avgjørende å oppmuntre våre unge pasienter til å være aktive og beskrive sine følelser, heller enn å overlate alt ansvaret til deres foresatte. Vårt hovedfokus bør være rettet mot

pasienten gjennom hele behandlingen. Å ta ansvar for behandlingen handler altså ikke om hva barnas foresatte kan gjøre for oss for at behandlingen skal lykkes.

Det å skaffe seg kunnskap om både kroppen og følelsene gir en bedre forståelse for hva våre pasienter gjennomgår hvis det viser seg at de sliter med angst.

BRUK AV HJELPEMIDLER TIL Å

DEFINERE KROPPSLIGE FØLELSER

KAN VI SOM BEHANDLERE PÅVIRKE PASIENTENS FØLELSER?

Fra det øyeblikket pasienten kommer inn på venterommet, er det viktig å begynne å bygge en relasjon. Fortell gjerne om at du har gledet deg og at dere skal ha det fint sammen.

Når pasienten ikke har det bra og er utrygg, kan det være vanskelig å håndtere følelsene som oppstår. Følelsen av å miste kontroll kan forsterke uroen ytterligere.

gradvis på en måte som føles trygt og kontrollert. Dette er spesielt viktig når pasienten skal gjennomgå utfordrende prosedyrer som for eksempel røntgenundersøkelser, kliniske undersøkelser eller ulike typer behandlinger.

TILRETTELEGGING.

HVA KAN VI GJØRE?

Bruk en dukke og la pasienten bruke fargede markørpenner til å notere/ fargelegge områder og beskrive sine egne følelser ved å tegne. På et senere tidspunkt under behandlingen kan vi utforske hvilke farger pasienten assosierer med ulike følelser, og deretter bruke denne informasjonen som et verktøy i den videre behandlingen. Det er viktig å ha forståelse for pasientens psykologiske styrke når vi bygger videre på positive erfaringer fra behandlingen. Vi bør alltid søke etter det positive i selv de mest utfordrende situasjonene og belønne pasienten for innsatsen sin. Det er viktig å huske at selv om pasienten kanskje ikke klarte å gjennomføre behandlingen som planlagt, så har de likevel gjort en innsats som fortjener anerkjennelse.

Vi må ha et helhetlig perspektiv og være villige til å revurdere situasjonen ved å stille spørsmål om hvorvidt man er på rett vei. Å oppmuntre til mestring og tilhørighet er essensielt for pasientens følelse av autonomi og kompetanse.

presentere en plan for behandlingen. Det er essensielt å tilpasse seg barnas behov og styrke troen deres på egne evner og ressurser.

Den kliniske relasjonen og kommunikasjonen innebærer å skape en positiv atmosfære og gradvis bygge tillit, for eksempel ved å starte med enkle trinn som å pusse en tann, og deretter inngå en avtale med pasienten om videre behandling. Det er viktig å forstå hva kroppen er i stand til å håndtere, og å tilpasse behandlingen deretter.

avsluttet foredraget sitt med å bruke en metafor om at behandling er som å kjøre bil; det handler om å legge til rette for at pasienten skal kunne ta vare på sin egen tannhelse når de når de blir 18 år, akkurat som å skape gode kjøreforhold.

Uavhengig av pasientens alder er det viktig å jobbe langsiktig og ta hensyn til pasientens følelser gjennom hele behandlingsprosessen.

Fargelegging kan være et godt hjelpemiddel

Det med å skape tillit er mest nødvendig i forkant av samtalen med pasienten, og angsten for tannbehandling kan muligens avta

Gjennom en samtale i forkant av behandlingen, er det naturlig å ty til noen hjelpemidler som kan gjøre det lettere for barnet å beskrive hva han/hun føler. Målet er å oppmuntre han/henne til å uttrykke sine følelser. Vi forsøker å engasjere pasienten ved å stille spørsmål om hvert enkelte område av kroppen og de tilknyttede følelsene. Videre kan vi introdusere fargekoding som et verktøy for pasienten for å beskrive beskrive følelsene.

Når pasienten viser tegn til sårbarhet, er det vår oppgave som behandlere å håndtere situasjonen med omsorg og forståelse. Et godt utgangspunkt for å skape tillit er å spørre hvordan pasienten har det, og oppmuntre han/henne til å beskrive følelsene sine. Dette viser at du bryr deg og er interessert i å forstå situasjonen. Det mest vanlige spørsmålet å stille er hvordan han/hun har det og om han/hun kan beskrive følelsene for deg.

Vi må være introdusere behandlingen

Stress kan virke negativt på pasientens opplevelse av egne ressurser, derfor kan det være nyttig å inngå en avtale om pauser under behandlingen. Pasienten skal føle seg fri til å stoppe oss når han/hun ønsker det, og vi skal anerkjenne og rose pasienten for å hatt gitt oss dette signalet om behovet for en pause.

HVA SKAL TIL FOR Å SKAPE EN ENDRING?

Ifølge pedodontisten er det viktig å ta hensyn til dagens situasjon, samt å

Vi bør være forsiktige med å gi konkrete råd før en solid relasjon er etablert, for da vil pasienten være mer mottakelig for rådene vi gir. I stedet for å gi råd basert på våre egne oppfatninger, er det bedre å stille spørsmål og få bekreftelse på om pasienten er åpen for å motta våre råd. En slik fremgangsmåte kan bidra til at rådene blir bedre akseptert og integrert i pasientens behandlingsplan.

ENDRINGSHJULET

Maren Lillehaug Agdal

Alida Hodzic

Maren Lillehaug Agdal

Tannpleie

med tegn til tale:

Å ha et språk er en menneskerettighet

Kommunikasjon er viktig i all tannpleie, men hva om språkbarrierer eller andre utfordringer hindrer den nødvendige forståelsen?

– I begynnelsen av karrieren opplevde jeg iblant at jeg ikke hadde tilstrekkelige verktøy til å kunne kommunisere effektivt med pasienter med språkutfordringer. Dette fikk meg til å utforske alternative tilnærminger. Åse var inspirert av barndommen sin da hun søkte etter en god kommunikasjonsmetode.

Tannpleier Åse Ragnhild Rasmussen fra den offentlige tannhelsetjenesten i Innlandet fylkeskommune møter mange ulike pasientgrupper. I dette intervjuet forteller hun om hvordan tegn til tale ikke bare skaper bedre forståelse, men også dype og varige relasjoner med pasienter.

– Noen av mine pasienter kan ha vansker med språket eller andre typer utfordringer, dette kan f.eks. være

pasienter med minoritetsspråklig bakgrunn, Asperger ellers Downs syndrom, forteller hun.

– Jeg ønsker å møte alle mine pasienter på en slik måte at de føler seg trygge, ivaretatt, sett og forstått.

KOM TIL KORT IBLANT Åse vil kommunisere direkte med alle, uten å være avhengig av en tredjeperson som mellomledd.

– Helt tilbake fra min tidlige barndom har jeg vært fascinert av tegnspråk og tegn til tale. Jeg hadde en venninne som jeg lekte mye med. Begge foreldrene hennes var døve, mens hun selv kunne høre. Hun brukte enkle håndbevegelser for å kommunisere med meg, noe som gjorde at jeg skjønte delvis hva hun mente. Hun ga meg et

Tegn til tale kurs for tannpleiere

• Kurset skjer regi av Tegnsentralen

• Det blir digitale Zoom møter 12. og 26.august, samt 9.september. Som kursdeltaker får du tilgang til en kursportal i tre måneder

• Kurset koster kr. 1500,- pr.deltaker

• Kontakt: Eli Steinum, epost: eli@tegnsentralen

Tegn til tale

• En kommunikasjonsform hvor vi låner tegn fra det norske tegnspråket

• Tegnspråk har egen grammatikk og setningsoppbygging, og til og med egne ord og uttrykk

• Tegn til tale har som mål å fremme talespråket

lite kort med et håndsalfabet som jeg forsto ganske raskt.

FRA TEGN TIL TALE

Åse begynte å utforske om tegnspråk kunne være en god løsning i møte med noen av pasientene. Hun begynte å lete etter relevante tegn på Statped sine sider og i tegnordboken.

– Jeg fant relevante bilder for pasientbehandlingen og begynte å ta i bruk piktogram, noe som gjorde det enklere for både meg og pasienten å se hvor langt vi var kommet i timen. En av pasientene brukte tegn til tale sammen med sin mor og de ansatte i boligen sin. Åse ønsket å kommunisere direkte med han, uten å være avhengig av moren for oversetting. Hun bestemte seg for å lære tegn til tale.

FIKK GEHØR HOS LEDELSEN

Det tok noen år før hun fikk grønt lys for å delta på et tegn til tale kurs. Det første kurset ved Folkeuniversitetet ga

henne mersmak til å lære enda mer, noe som førte til at hun tok et kurs hos Eli Steinum på Tegnsentralen.

– Etter hvert som kurset skred frem og jeg ble mer trygg med å bruke tegnene, begynte jeg å integrere dem på klinikken.

TEGNSPRÅK I PRAKSIS

Den første gangen Åse ønsket en av sine pasienter velkommen til tannklinikken med tegn til tale, var en helt spesiell opplevelse!

– Det å kunne se pasienten direkte i øynene og kommunisere på en ny måte styrket båndet mellom oss på en helt unik måte. Dette var en opplevelse som både jeg og pasientens mor ble sterkt berørt av.

Tegn til tale har siden blitt et tema på klinikkens fagmøter, hvor hele

Forstått, trygg og i et fellesskap

For Eli Steinum var tegn til tale en vei inn til talespråket.

Gründeren som driver firmaet Tegnsentralen er født med en sterk hørselsnedsettelse.

– I døvebarnehagen lærte jeg tegnspråk. Etter hvert som det ble klart at jeg kom til å få et relativt bra talespråk, ble det naturlig å bruke talen - støttet med tegn, altså tegn til tale.

Nå hjelper hun folk med å ta i bruk tegn til tale gjennom online kurs. De fleste som deltar arbeider i barnehager.

– Besøk hos tannpleier kan for alle barn være litt skummelt. Barna som har en form for språkutfordring kan være ekstra sårbare i denne situasjonen. Det er uvante ting som skjer og

tannhelseteamet får input fra Åse om hvordan tegnspråk kan benyttes innen tannbehandling.

Det har også kommet forespørsler fra andre klinikker i Innlandet om å holde små minikurs.

– Dette er noe jeg selvfølgelig ønsker å bidra til. Jo flere som kan tegn til tale, jo bedre, og jeg er mer enn villig til å være en ressurs for å spre denne verdifulle kommunikasjonsformen, sier Åse Ragnhild Rasmussen. T

Visste du at?

Norsk tegnspråk er et minoritetsspråk i Norge, på lik linje som samisk

nye verktøy skal brukes i munnen. I tillegg blir det ofte brukt munnbind, noe som gjør kommunikasjonen mer utfordrende.

– Her kan tegn være en fantastisk støtte. Og om det i tillegg brukes bildestøtte så gir vi barna mulighet til å forstå og dermed trygge barnet i situasjonen, sier Eli Steinum.

FOTO: Privat

FINNMARK

Karin Johnsen 99 36 85 16 karin.johnsen@ffk.no

MØRE OG ROMSDAL

Monica Garshol 93 00 77 88 monica.garshol@mrfylke.no

TROMS

Linnea Idstrøm 90 27 99 31 linnea.idstrom@tromsfylke.no .

VESTLAND

Ann-Elin Instebø 92 82 74 84 ann.elin.instebo@vlfk.no

VESTFOLD

Benthe Sogn 90 66 7 3 17 benthe.sogn@vestfoldfylke.no

OSLO

Vivi-Ann Hoff-Olsen 92 83 83 18

vivi-ann.hoff.olsen @hel.oslo.kommune.no

N ORDLAND

Kari-Anne Bakken Hatlen 97 10 55 71 karhat@nfk.no

ROGALAND

Tove Salte Kallelid 41 51 17 64 tove.salte.kallelid@throg.no

TELEMARK

Vårin Larsen 48 25 83 22 varin.larsen@telemarkfylke.no

AKERSHUS

Jonill Engesæter 91 62 89 19 jonill.engesaeter@tannpleier.no

BUSKERUD

Nabiha Gulzar 94 02 75 05 mail: nabihag@bfk.no

TRØNDELAG

Elise Taylor Spets 99 16 36 88 elispe@trondelagfylke.no

Norsk Tannpleierforenings styre 2023–27

LEDER

Ann-Elin Instebø 928 27 484 leder@tannpleier.no

NESTLEDER

Benthe Sogn 906 67 317 benthe.sogn@vtfk.no

STYREMEDLEM

Anne-Mai Nilssen 92 09 90 43 annemai.nilsen@gmail.com

AGDER:

Leder: Camilla Lyngstad agdertannpleierforening@gmail.com

Mobil: 90 36 13 12

BUSKERUD

Leder: Elise Hansen elise.korsmo.hansen@gmail.com

Mobil: 48 29 55 79

FINNMARK

Leder: Marit Inger Kristine Eira marit.gronnli@tffk.no

Mobil: 94 21 22 57

AGDER

Kirsti Helgesen 93 64 56 02 kirstihelgesen@hotmail.com

ØSTFOLD

Jenny Maria larsson 46 48 26 17 jennylar@ofk.no

STYREMEDLEM

Slavica Pejic Durasovic 97 88 35 52 s.p.djurasovic@odont.uio.no

1. VARAMEDLEM

Alida Hodzic 48 05 87 02 Alida.Hodzic@uib.no

STYREMEDLEM

Synne Antonsen 92 65 72 57 synne.b.antonsen@ gmail.com

2. VARAMEDLEM

Mari Skeie Danielsen 40 88 51 79 tannpleierdanielsen@ gmail.com

NTpFs lokalavdelingsledere 2023 NTpFs administrasjon

KONTORLEDER

LINDA LUDMANN 90 47 41 77 post@tannpleier.no

FAGANSVARLIG

Gry Jakhelln 95 13 35 80 gry.jakhelln@tannpleier.no

RÅDGIVER

Jonill Engesæter 91 62 89 19 jonill.engesaeter@tannpleier.no

MØRE OG ROMSDAL Leder Ida Eriksson E post: ida.beate.eriksson@mrfylke.no

Mobil: 98 87 92 63

NORDLAND

Leder: Elisabeth Klevstad elikle@nfk.no

Mobil: 97 04 52 26

OSLO OG AKERSHUS

Leder: Slavica Pejic Durasovic ntpfavdosloogakershus@gmail.com

Mobil: 97 88 35 52

ROGALAND

Leder: Saba Gerani Ntpf-rogaland@hotmail.com

Mobil: 95 88 25 67

TRØNDELAG

Leder: Ann Karin Breivik ntpf.sortrondelag@gmail.com

Mobil: 96 51 11 69

TELEMARK

Leder: Kristin Holtan Saga kristinsaga@hotmail.com

Mobil: 90 8 52 98

TROMS

Leder: Hanne Jakobsen h.jakobsen80@gmail.com

Mobil: 48 14 94 72

VESTFOLD

Leder: Sarune lipskyte ntpfavdvestfold@gmail.com

Mobil: 48 42 91 77

VESTLAND

Leder: Line Farnes line.pallesen@gmail.com

Mobil: 90 07 79 90

ØSTFOLD

Ikke aktivitet for øyeblikket

Det skal velges et nytt styre til Innlandet 22. mai 2024

Fra tillitsvalgtsamlingen på Voss i april

Foto: Privat

Returadresse: Norsk Tannpleierforening NTpF Postboks 446 Sentrum N-0104 Oslo

Bli medlem i Norsk Tannpleierforening (NTpF)

Norsk Tannpleierforening (NTpF) er en profesjons- og fagforening for tannpleiere. NTpF arbeider for å ivareta tannpleierfaget samt lønns- og arbeidsvilkår for yrkesgruppen.

Vi arbeider med lønns- og arbeidsforhold og fagpolitiske oppgaver som påvirker tannpleiernes arbeidshverdag.

Meld deg inn via nettsiden vår: https://blimedlem.tannpleier.no/

Vil du komme i kontakt med oss? Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo

post@tannpleier.no

90 47 41 17