ARVEN FRA DIAKONISSENE
spesielt og fremhevet sykehusets gode omdømme: – Her får man både omsorg og god behandling, sa hun – og lovet også at kommunen vil stille opp i samarbeidet for å skape gode, nære tilbud til innbyggerne. GJØR MER FOR BYDELENE Lovisenberg Diakonale Sykehus har det indremedisinske lokalsykehusansvaret for bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, St. Hanshaugen og Sagene. I Oslo er mange behandlingstyper såkalt funksjonsfordelte. Dette er en arv fra da Oslo hadde ansvaret for spesialisthelsetjenesten i byen. Konkret betyr det blant annet at Oslo Universitetssykehus har hatt ansvar for mye av kreftbehandlingen for pasienter i hele Oslo. Helse SørØst ønsker mindre funksjonsfordeling, og at LDS skal bli et mer fullverdig lokalsykehus som gjør flere oppgaver for befolkningen i sine bydeler. Utvidelsen av sykehuset virksomheten innen medikamentell kreftbehandling er en del av dette, og målsettingen er mer helhetlige pasientforløp. •
I tillegg til økt kvalitet er også den økte kapasiteten viktig med tanke på de nye oppgavene sykehuset har innen medikamentell kreftbehandling for pasienter i Lovisenberg sektor. Adm. direktør Tone Ikdahl har ivret for ny CT siden hun kom til sykehuset høsten 2017: – Dette har betydning for pasientsikkerheten. Derfor vil jeg takke alle for den store innsatsen som er nedlagt for å få dette på plass, sa hun under markeringen da den nye CT-en var på plass tidligere i år. Hun minnet også om det historiske perspektivet ved å gi Radiologisk avdeling et flott bilde av Norges første røntgenapparat. Det ble kjøpt inn av overlege Johan Karl Unger Vetlesen til Diakonisseanstaltens sygehus allerede i 1897. • Av Tone Hærem
Da epidemier var vanlig Koronaviruset minner oss om at smittsomme sykdommer og epidemier er en del av vår historie. I våre arkiver er det derimot forbausende lite som er skrevet om dette. En forklaring kan være at det var mange smittsomme sykdommer i samfunnet tidligere. Det var rett og slett vanlig med difteri, tyfus, kopper, skarlagensfeber, tuberkulose og meslinger. Å stelle pasienter med smittsomme sykdommer ble ikke regnet som noe spesielt. Det var søstrene vant til. De var mer bekymret for økonomien. Spanskesyken hadde en rask utvikling og smittet bredt i årene 1918–1920. Mellom 50 og 100 millioner døde på verdensbasis. I Norge tok spanskesyken 13 000–15 000 liv. At det var en tung tid også på Lovisenberg, kommer frem i Cathinka Guldbergs julebrev til søstrene i 1918: «Mine kjære Søstre. Vi står foran Julefesten og det gamle året tar avskjed. Et underlig år vi har vel alle følt den tunge tiden vi lever i ...» Læresøster Rikke Nissen har i sin «Lærebog i Sygepleie» fra 1877 et lite kapittel om forholdsregler når det gjelder smittsomme sykdommer. «Når en diakonisse overtar pleien av de smittsomme sykdommer, vet hun at hennes liv står i Guds hånd og hun trøster seg til at hun går i Guds kall», står det. Rådene til søstrene var klare: «Hun bør ikke spise i sykeværelset, skylle munnen med vann eller eddik og uten at den syke merker det bør hun når hun løfter eller snur pasienten vende sitt ansigt bort slik at hun ikke innånder den sykes ånde.» Tidens svar på antibac og desinfeksjonsmidler var for øvrig varierte. Natron, karbolsyre, saltsyre til bekken og nattpotter ble foreslått for å ta knekken på bakterier og virus. •
AV BERIT HOVLAND Berit Hovland er diakonisse. Hun var rektor på Lovisenberg diakonale høgskole i en årrekke. I dag bruker hun tid på å gjennomgå og arkivere diakonissenes og Lovisenbergs historie.
29
