ARVEN FRA DIAKONISSENE
spesielt og fremhevet sykehusets gode omdĂžmme: â Her fĂ„r man bĂ„de omsorg og god behandling, sa hun â og lovet ogsĂ„ at kommunen vil stille opp i samarbeidet for Ă„ skape gode, nĂŠre tilbud til innbyggerne. GJĂR MER FOR BYDELENE Lovisenberg Diakonale Sykehus har det indremedisinske lokalsykehusansvaret for bydelene Gamle Oslo, GrĂŒnerlĂžkka, St. Hanshaugen og Sagene. I Oslo er mange behandlingstyper sĂ„kalt funksjonsfordelte. Dette er en arv fra da Oslo hadde ansvaret for spesialisthelsetjenesten i byen. Konkret betyr det blant annet at Oslo Universitetssykehus har hatt ansvar for mye av kreftbehandlingen for pasienter i hele Oslo. Helse SĂžrĂst Ăžnsker mindre funksjonsfordeling, og at LDS skal bli et mer fullverdig lokalsykehus som gjĂžr flere oppgaver for befolkningen i sine bydeler. Utvidelsen av sykehuset virksomheten innen medikamentell kreftbehandling er en del av dette, og mĂ„lsettingen er mer helhetlige pasientforlĂžp. âą
I tillegg til Ăžkt kvalitet er ogsĂ„ den Ăžkte kapasiteten viktig med tanke pĂ„ de nye oppgavene sykehuset har innen medikamentell kreftbehandling for pasienter i Lovisenberg sektor. Adm. direktĂžr Tone Ikdahl har ivret for ny CT siden hun kom til sykehuset hĂžsten 2017: â Dette har betydning for pasientsikkerheten. Derfor vil jeg takke alle for den store innsatsen som er nedlagt for Ă„ fĂ„ dette pĂ„ plass, sa hun under markeringen da den nye CT-en var pĂ„ plass tidligere i Ă„r. Hun minnet ogsĂ„ om det historiske perspektivet ved Ă„ gi Radiologisk avdeling et flott bilde av Norges fĂžrste rĂžntgenapparat. Det ble kjĂžpt inn av overlege Johan Karl Unger Vetlesen til Diakonisseanstaltens sygehus allerede i 1897. âą Av Tone HĂŠrem
Da epidemier var vanlig Koronaviruset minner oss om at smittsomme sykdommer og epidemier er en del av vĂ„r historie. I vĂ„re arkiver er det derimot forbausende lite som er skrevet om dette. En forklaring kan vĂŠre at det var mange smittsomme sykdommer i samfunnet tidligere. Det var rett og slett vanlig med difteri, tyfus, kopper, skarlagensfeber, tuberkulose og meslinger. Ă stelle pasienter med smittsomme sykdommer ble ikke regnet som noe spesielt. Det var sĂžstrene vant til. De var mer bekymret for Ăžkonomien. Spanskesyken hadde en rask utvikling og smittet bredt i Ă„rene 1918â1920. Mellom 50 og 100 millioner dĂžde pĂ„ verdensbasis. I Norge tok spanskesyken 13 000â15 000 liv. At det var en tung tid ogsĂ„ pĂ„ Lovisenberg, kommer frem i Cathinka Guldbergs julebrev til sĂžstrene i 1918: «Mine kjĂŠre SĂžstre. Vi stĂ„r foran Julefesten og det gamle Ă„ret tar avskjed. Et underlig Ă„r vi har vel alle fĂžlt den tunge tiden vi lever i ...» LĂŠresĂžster Rikke Nissen har i sin «LĂŠrebog i Sygepleie» fra 1877 et lite kapittel om forholdsregler nĂ„r det gjelder smittsomme sykdommer. «NĂ„r en diakonisse overtar pleien av de smittsomme sykdommer, vet hun at hennes liv stĂ„r i Guds hĂ„nd og hun trĂžster seg til at hun gĂ„r i Guds kall», stĂ„r det. RĂ„dene til sĂžstrene var klare: «Hun bĂžr ikke spise i sykevĂŠrelset, skylle munnen med vann eller eddik og uten at den syke merker det bĂžr hun nĂ„r hun lĂžfter eller snur pasienten vende sitt ansigt bort slik at hun ikke innĂ„nder den sykes Ă„nde.» Tidens svar pĂ„ antibac og desinfeksjonsmidler var for Ăžvrig varierte. Natron, karbolsyre, saltsyre til bekken og nattpotter ble foreslĂ„tt for Ă„ ta knekken pĂ„ bakterier og virus. âą
AV BERIT HOVLAND Berit Hovland er diakonisse. Hun var rektor pÄ Lovisenberg diakonale hÞgskole i en Ärrekke. I dag bruker hun tid pÄ Ä gjennomgÄ og arkivere diakonissenes og Lovisenbergs historie.
29
