KIRKENS SOS. Økt pågang og større

SOS TIL KIRKENS SOS

Vanligvis lyser det i toppetasjen på Diakonissehuset hver eneste natt. Kirkens SOS tar telefonen og svarer på meldinger hele døgnet. Chatten er åpen alle kvelder i uken. Nå er tjenesten for mennesker i krise flyttet til hjemmekontor. Tekst Solveig Jølstad

Nyhetsbildet påvirker hva folk tenker og trenger. Hendelsene den siste tiden har utløst et stort behov for noen å snakke eller chatte med. Det er SOS til Kirkens SOS nå. – Det siste halvåret har vært helt spesielt. Ari Behns selvmord i romjulen og den offentlige oppmerksomheten rundt det berørte oss alle. Mange trengte noen å snakke med veldig fort. Så ble vi rammet av koronakrisen, forteller Unni Letnes Nergård, leder for Kirkens SOS i Oslo, som i to år har hatt sitt tilholdssted på Lovisenberg.

TØFFE SAMTALER HJEMMEFRA

Kirkens SOS stengte sine lokaler 12. mars, for vanligvis sitter folk ganske tett nettopp her. Men tjenesten er åpen i den grad det er mulig. I Oslo er det drøyt 50 som jobber fra hjemmekontor. – Med stengte kontorer ble en del tøffe samtaler flyttet hjem. Det går overraskende fint å støtte hverandre og samarbeide på vakt via digitale møterom i Teams, men vi har jo ikke den kapasiteten vi gjerne skulle hatt i denne vanskelige situasjonen, beklager Unni Letnes Nergård.

Nyhetsbildet rundt koronapandemien og de som trenger å snakke om det har satt spor i statistikken. På seks uker, fra 12. mars til 27. april, var det 21 090 henvendelser som ble besvart på landsbasis. Litt over halvparten av alle som tok kontakt kom igjennom. De andre ble oppfordret til å ringe igjen til Kirkens SOS, som primært er en diakonal selvmordsforebyggende tjeneste for mennesker i emosjonell eller eksistensiell krise. – Hvis man strever med selvmordstanker fra før, har dødsangsten for koronaviruset ført til akutte selvmordstanker for noen denne tiden. Alvorlighetsgraden og følelsestrykket i samtalene er langt høyere enn til vanlig. Fremtidsutsiktene er usikre, noen har mistet jobben, panikk og redsel dominerer. Da trenger man hjelp til

• ANSATTE I OSLO/LANDET: 5,5 stillinger i Oslo, cirka 40 i Norge • FRIVILLIGE I OSLO/LANDET: 250 i Oslo, 1000 i Norge • ANTALL KIRKENS SOS-SENTRE

I NORGE:

11, fra Tromsø i nord til

Kristiansand i sør. • SAMTALER: 184 000 (160 000 på telefon og 14 500 på chat). I tillegg var det 8 000 krypterte meldinger. Kirkens SOS i Oslo besvarte 18 prosent av alle disse henvendelsene.

– Det er mørkt i livet til mange av dem som ringer oss, sier Unni Letnes Nergård. Foto: Thomas Floyd

å sortere sammen med et annet menneske, utdyper Unni Letnes Nergård.

Hun sier også at det i vår er flere med psykiske lidelser som har ringt. De fikk brått et dårligere tilbud midt i mars. – Noen har så lite nettverk at da støttekontakten ble borte, ble de helt alene. Det er skjørt. Isolasjonen og ensomheten er blitt voldsom denne våren.

MANGE VIL BIDRA

På landsbasis er det ca 1 000 frivillige som jobber i Kirkens SOS, 250 av dem i Oslo. I romjulen, med den store nyhetsdekningen rundt selvmord, var det en voldsom respons fra folk som ville være frivillige. – Det var så utrolig mange som tenkte: Nå må jeg bidra. Vi intervjuet over 100, som meldte seg og ville bli frivillige, og 60 av dem ble med på innføringskurs som startet i slutten av januar, sier lederen på Oslo-senteret.

Behovet for frivillige er stort, og to ganger i året er det innføringskurs over 40 timer for nye frivillige. Mange behøves for å tilby en tjeneste døgnet rundt. På Lovisenberg er det opptil seks på vakt samtidig. – Det er helt naturlig at det er en viss gjennomtrekk. Som frivillig må man ha overskudd både tidsmessig og følelsesmessig. Samtidig opplever de fleste av våre frivillige at de får mye tilbake. Gleden over å vite at man utgjør en forskjell for så mange, betyr mye, erkjenner Unni Letnes Nergård.

Hun forteller videre at veldig mange voksne menn tok kontakt i romjulen og månedene etterpå, som følge av det omtalte selvmordet som rystet alle. – Hendelsen ble en inngang til dialog om egne liv. I slike samtaler går vi inn i det mørke landskapet sammen med den som sliter. Så forsøker vi å bidra til at hun eller han får kontakt med håpet i livet sitt. Vi leter etter en lysbryter sammen, utdyper Unni Letnes Nergård.

REDDER LIV

De fleste som ringer er over 30 år. På chatten er åtte av ti unge mennesker under 25 år – flest jenter. Det er den kanalen de

Mange klarer ikke å holde dødsangsten unna i møte med den unntakssituasjonen vi er i nå. Foto: Kirkens SOS/Torstein Ihle

unge foretrekker. Når man lever så tett sammen i familiene som nå, kan det dessuten være vanskelig å ringe. Å tekste er en diskrét måte å henvende seg på.

I 2019 hadde Kirkens SOS 184 000 samtaler på landsbasis, 34 000 av dem fra loftetasjen i Diakonissehuset. På direkte spørsmål til dem som kontaktet Kirkens SOS i Oslo, svarte 13 prosent på telefon og hele 52 prosent på chat at de hadde selvmordstanker. Etter 12. mars oppga 20 prosent av dem som ringte at de har selvmordstanker. Det viser at alvorlighetsgraden har økt. – Vi tror at vi redder liv, og mange i krise sier også at de kommer på andre tanker etter å ha snakket med oss. Intensjonen er at alle som ringer eller tar kontakt skal få disse to spørsmålene: Er dette så vanskelig for deg at du vurderer å ta ditt eget liv? Har du selvmordstanker? Det er mørkt i livet til mange av dem som ringer oss, sier Unni Letnes Nergård.

Behovet for noen å snakke med er jevnt stort hele døgnet.

«Det siste halvåret har vært helt spesielt. Det er mange som trenger oss nå.»

– Etter høytider er pågangen betydelig større. Det er mange grunner til at det er slik.

Trenger man akutt-time hos legen, får man det dagen etter. Oss kan du kontakte med én gang, og alle henvendelser er anonyme.

Unni Letnes Nergård minner om at det for noen er slik at krisen er situasjonsbestemt eller går i bølger. – For andre er det vanskelig hele livet. De ringer oss igjen og Igjen og trenger å få kontakt med små håp for å klare hverdagen, legger hun til ettertenksomt.

POTENSIAL I NYE ERFARINGER

Kirkens SOS har gjort interessante erfaringer denne våren. Digitale flater er i bruk til intervjuer, refleksjonsgrupper og møter. Nylig deltok 72 frivillige fra Oslo på et digitalt Teams-møte. Det er unntakssituasjon nå. Men det planlegges for at det kan bli slik en stund, både når det gjelder folks behov for noen å snakke med, og hvordan de skal organisere tjenesten når arbeidsstedet er stengt. – I dag er det mange eldre som gjerne vil være frivillige, men som vegrer seg for å dra ut på kvelden. Vi har oppdaget et potensial i kapasitet ved at flere kan jobbe hjemmefra, forteller Unni Letnes Nergård, og legger til: – Kirkens Bymisjon har et motto som sier mye: «Alle er mer enn det du ser». Vi vet egentlig veldig lite om dem som kontakter oss, men livet og alle livsutfordringene kommer under lupen i disse tider. På mange måter er vi nærmere dem som trenger oss nå, for vi er alle påvirket av denne situasjonen. •