MED TRO PĂ LIVET
AV LIV ARNHILD ROMSAAS, studentprest ved Lovisenberg diakonale hÞgskole Elisabeth Fougner RÞ baker gjerne og er opptatt av mÄltidsfellesskap.
MĂTE MED TRADISJONENE Elisabeth er opptatt av estetikk, noe som kommer Diakonissehuset til gode. PĂ„ kontoret hennes er det mye. Et brett med svibler, plantet i fine glass. Alterlys til kirken. Mel og rosiner. Blomster til arrangementer, godt blandet sammen med ArbeidsmiljĂžloven og tariffavtaler, som personalsjefen bruker hyppig. Det var Elisabeths mann, John Egil RĂž, som Ă„pnet dĂžrene til Diakonissehuset for henne. Han var styreleder i stiftelsen, og hun fikk vĂŠre med pĂ„ Lovisenberghelgen: â Stuene pĂ„ Diakonissehuset skinte. Dukene var hvite og stivede, pyntet med vakre blomsteroppsatser. SĂžlvet var blankt og kobberkjelene pusset. Her mĂžtte jeg diakonissene og et fellesskap, som var stĂžrre og kanskje sterkere enn det jeg var vant til fra norske menigheter, minnes Elisabeth. Da hun i 2011 fikk tilbud om jobb som personalsjef i stiftelsen, takket hun raskt ja. NĂ„ gleder hun seg til rollen der ogsĂ„ det formelle ansvaret for Diakonifellesskapet ligger. Hun er i det hele tatt opptatt av Ă„ samle pĂ„ gleder: â Hver eneste morgen stiller mannen min dette spĂžrsmĂ„let til oss begge: Hva har vi Ă„ glede oss til i dag? Det er sĂ„ mange gleder i hverdagen og livet, og enda flere om man setter ord pĂ„ dem, understreker Elisabeth og smiler. Adm. direktĂžr Vidar Haukeland pĂ„ Diakonissehuset er glad for at nettopp Elisabeth holder hĂ„nd om Diakonifellesskapet. â Det er ingen andre som kunne ivaretatt dette ansvaret bedre. Hennes sans for estetikk, lukt, smak og hvordan vi alle har det utgjĂžr en stor forskjell. Med Elisabeth blir Diakonissehuset et varmere sted, mener han. âą
Gleden over en feiebil DIAKONIFELLESSKAPET Organisering og nye retningslinjer: Et arbeidsutvalg med tre medlemmer og to varamedlemmer velges pÄ den Ärlige samlingen. Arbeidsutvalget forholder seg til Elisabeth Fougner RÞ. Diakonifellesskapet skal vÊre et kristent, faglig, kulturelt og Ändelig fellesskap. Det skal bidra i stiftelsen gjennom deltagelse i Diakonissehusets aktiviteter og i frivillig arbeid i stiftelsens ulike virksomheter. Slik kan Diakonifellesskapet bidra til Ä opprettholde stiftelsen diakonale profil.
Jeg var sÄ vidt innom Lovisenberg en formiddag helt i begynnelsen av april. PÄ en tilsvarende solskinnsdag i fjor var Cathinka Guldbergs plass full av liv. Med mennesker som tok en pause i studier, jobb og hvedagsliv for Ä kjenne solstrÄlene varme og oppleve at livet starter igjen etter vinter og mÞrke. NÄ var det tomt. Livet er annerledes denne vÄren. Likevel er det noe som er likt: Plassen var i ferd med Ä bli kostet og vasket for grus. Det var folk ute med lÞvblÄsere for Ä rydde bort det som hadde samlet seg pÄ plassen i lÞpet av vinteren. Feiebilen er et av de vakreste vÄrtegnene jeg vet om. Jeg kan kjenne pÄ en barnslig glede over Ä gÄ pÄ gater uten Ä trÄkke pÄ grus, av Ä se fortau som er vasket og kostet rene for sÞppel og smÄstein.
«Gater og fortau blir vasket i Ă„r, som alle andre Ă„r.» For det er mye som er annerledes denne vĂ„ren. Vi vet ikke helt hvordan det blir. Situasjonen rundt koronapandemien fĂ„r ulike konsekvenser for oss og pĂ„virker oss forskjellig. Alle har vi fĂ„tt en annerledes hverdag disse i vĂ„rmĂ„nedene. Det krever noe av oss, og det utfordrer oss. Det Ă„ ha tro pĂ„ livet kan vĂŠre krevende nok i normalsituasjoner. Det gjĂžr det ikke nĂždvendigvis enklere nĂ„r vi mĂ„ holde avstand. Kanskje er det viktigere enn noen gang Ă„ vĂŠre rause med oss selv og med andre. Vise raushet for at vi pĂ„virkes forskjellig, og at vi er pĂ„ ulike steder med ulike tanker. Samtidig som vi holder fast i at vi trenger hveandre. Vi trenger Ă„ bli sett og fĂ„ tilbakemelding pĂ„ at vi finnes, at vi er viktige, uansett hvordan livet er akkurat nĂ„. At vi gjĂžr sĂ„ godt vi kan â innenfor de rammene vi til enhver tid har. Og at vi anerkjenner og tar pĂ„ alvor at rammene har gjort livet utrygt for mange av oss denne vĂ„ren. Derfor kjenner jeg pĂ„ en ekstra glede over feiebilen i Ă„r. Den ga meg et hĂ„p om at vĂ„ren er her i Ă„r ogsĂ„. Det er noen ting som gĂ„r som det pleier. Noen rammer finnes fremdeles. Gater og fortau blir vasket, i Ă„r som alle andre Ă„r. âą 27
