MED TRO PÅ LIVET
AV LIV ARNHILD ROMSAAS, studentprest ved Lovisenberg diakonale høgskole Elisabeth Fougner Rø baker gjerne og er opptatt av måltidsfellesskap.
MØTE MED TRADISJONENE Elisabeth er opptatt av estetikk, noe som kommer Diakonissehuset til gode. På kontoret hennes er det mye. Et brett med svibler, plantet i fine glass. Alterlys til kirken. Mel og rosiner. Blomster til arrangementer, godt blandet sammen med Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler, som personalsjefen bruker hyppig. Det var Elisabeths mann, John Egil Rø, som åpnet dørene til Diakonissehuset for henne. Han var styreleder i stiftelsen, og hun fikk være med på Lovisenberghelgen: – Stuene på Diakonissehuset skinte. Dukene var hvite og stivede, pyntet med vakre blomsteroppsatser. Sølvet var blankt og kobberkjelene pusset. Her møtte jeg diakonissene og et fellesskap, som var større og kanskje sterkere enn det jeg var vant til fra norske menigheter, minnes Elisabeth. Da hun i 2011 fikk tilbud om jobb som personalsjef i stiftelsen, takket hun raskt ja. Nå gleder hun seg til rollen der også det formelle ansvaret for Diakonifellesskapet ligger. Hun er i det hele tatt opptatt av å samle på gleder: – Hver eneste morgen stiller mannen min dette spørsmålet til oss begge: Hva har vi å glede oss til i dag? Det er så mange gleder i hverdagen og livet, og enda flere om man setter ord på dem, understreker Elisabeth og smiler. Adm. direktør Vidar Haukeland på Diakonissehuset er glad for at nettopp Elisabeth holder hånd om Diakonifellesskapet. – Det er ingen andre som kunne ivaretatt dette ansvaret bedre. Hennes sans for estetikk, lukt, smak og hvordan vi alle har det utgjør en stor forskjell. Med Elisabeth blir Diakonissehuset et varmere sted, mener han. •
Gleden over en feiebil DIAKONIFELLESSKAPET Organisering og nye retningslinjer: Et arbeidsutvalg med tre medlemmer og to varamedlemmer velges på den årlige samlingen. Arbeidsutvalget forholder seg til Elisabeth Fougner Rø. Diakonifellesskapet skal være et kristent, faglig, kulturelt og åndelig fellesskap. Det skal bidra i stiftelsen gjennom deltagelse i Diakonissehusets aktiviteter og i frivillig arbeid i stiftelsens ulike virksomheter. Slik kan Diakonifellesskapet bidra til å opprettholde stiftelsen diakonale profil.
Jeg var så vidt innom Lovisenberg en formiddag helt i begynnelsen av april. På en tilsvarende solskinnsdag i fjor var Cathinka Guldbergs plass full av liv. Med mennesker som tok en pause i studier, jobb og hvedagsliv for å kjenne solstrålene varme og oppleve at livet starter igjen etter vinter og mørke. Nå var det tomt. Livet er annerledes denne våren. Likevel er det noe som er likt: Plassen var i ferd med å bli kostet og vasket for grus. Det var folk ute med løvblåsere for å rydde bort det som hadde samlet seg på plassen i løpet av vinteren. Feiebilen er et av de vakreste vårtegnene jeg vet om. Jeg kan kjenne på en barnslig glede over å gå på gater uten å tråkke på grus, av å se fortau som er vasket og kostet rene for søppel og småstein.
«Gater og fortau blir vasket i år, som alle andre år.» For det er mye som er annerledes denne våren. Vi vet ikke helt hvordan det blir. Situasjonen rundt koronapandemien får ulike konsekvenser for oss og påvirker oss forskjellig. Alle har vi fått en annerledes hverdag disse i vårmånedene. Det krever noe av oss, og det utfordrer oss. Det å ha tro på livet kan være krevende nok i normalsituasjoner. Det gjør det ikke nødvendigvis enklere når vi må holde avstand. Kanskje er det viktigere enn noen gang å være rause med oss selv og med andre. Vise raushet for at vi påvirkes forskjellig, og at vi er på ulike steder med ulike tanker. Samtidig som vi holder fast i at vi trenger hveandre. Vi trenger å bli sett og få tilbakemelding på at vi finnes, at vi er viktige, uansett hvordan livet er akkurat nå. At vi gjør så godt vi kan – innenfor de rammene vi til enhver tid har. Og at vi anerkjenner og tar på alvor at rammene har gjort livet utrygt for mange av oss denne våren. Derfor kjenner jeg på en ekstra glede over feiebilen i år. Den ga meg et håp om at våren er her i år også. Det er noen ting som går som det pleier. Noen rammer finnes fremdeles. Gater og fortau blir vasket, i år som alle andre år. • 27
