MAGASIN FRA LOVISENBERG
: NUMMER 1 2020
Barnehageansatte pÄ hospitering i Tanga
â Mye Ă„ lĂŠre i Afrika Sunniva HĂžyning og Hanne Vestli Andersen fra Lovisenberg Diakonale Barnehage reiste til Tanga i Tanzania for Ă„ hospitere pĂ„ to familiehjem. Deres oppgave var Ă„ bidra med faglig pedagogisk veiledning og lek. Utbyttet andre veien var ogsĂ„ stort. Tekst Solveig JĂžlstad Foto Hanne Vestli Andersen og Sunniva HĂžyning
â Vi tenker ofte at problemer lĂžses med mer penger eller en ekstra ansatt. Under vĂ„rt opphold i Tanzania innsĂ„ vi at det er viktigere Ă„ legge opp arbeidet og dagen ut fra de ressursene man har, forteller Hanne Vestli Andersen og Sunniva HĂžyning. De to barnehageansatte var tidligere i Ă„r pĂ„ Tanga International Conference Centre (TICC) nordĂžst i Tanzania. Ettersom Diakonissehuset Lovisenberg er deleier og har et stort engasjement nettopp her, er intensjonen at to av barnehagens ansatte reiser til Tanga inntil to ganger i lĂžpet av ett Ă„r. Her skal de bidra med sin kompetanse pĂ„ familiehjem for barn, som er bygget opp av TICC. VERDIFULL ERFARING Hanne Vestli Andersen og Sunniva HĂžyning er ikke i tvil om at de ogsĂ„ fikk med viktige erkjennelser hjem til egen arbeidshverdag fra sitt opphold i Tanzania. â Vi fikk hospitere pĂ„ Harrietâs Children Home og Fatoma. Der ble vi kjent med barn i alderen 2-14 Ă„r, som vokser opp i en annen kultur og med helt andre forutsetninger
1
24
enn barn i Norge. Det har vĂŠrt inspirerende og verdifullt Ă„ se og oppleve dette, sier de to ansatte i Lovisenberg Diakonale Barnehage. Begge syntes det var litt utfordrende Ă„ komme inn i en annen kultur, arbeidsplass og hverdag. Men det tok ikke sĂ„ langt tid fĂžr dialogen var pĂ„ plass og vi kunne dele erfaringer om ulike situasjoner. â De ansatte var veldig interessert i Ă„ hĂžre hvordan vi tenker og lĂžser problemer, sier de. Hanne Vestli Andersen trekker frem at det var mentalt slitsomt Ă„ vĂŠre i et miljĂž der det ble snakket swahili hele dagen: â Det fikk meg blant annet til Ă„ tenke pĂ„ hvordan barn og foreldre som ikke kan norsk opplever det Ă„ komme til barnehagen vĂ„r. Det mĂ„ vi vĂŠre mer oppmerksomme pĂ„, mener hun.
1. Tegneglede pĂ„ Fatoma. 2. Hanne Vestli Andersen og en av jentene pĂ„ Harrietâs Children Home synger «Ro, ro, ro din bĂ„t». 3. Ballsparking i bakhagen pĂ„ Fatoma.
2
BARNS TRANG TIL Ă LĂRE Forskjellene mellom det Ă„ vĂŠre barn i Tanzania og i Norge er enorme. â Men det var godt Ă„ oppleve at barns lek er uavhengig av hvor i verden de bor. Deres trang til Ă„ utforske, oppdage og lĂŠre er en iboende egenskap, sier Sunniva HĂžyning. Hun minner om at barns behov for en voksenperson som ser dem, gir dem trygghet, omsorg og kos er universelt. â Jeg tenkte da jeg var der at barna i Tanga kanskje ikke fĂ„r dekket disse behovene fullt ut. Det er ikke alltid noen der som kan gi dem den nĂŠrheten eller vĂŠre den lekekameraten de trenger. Samtidig er det viktig Ă„ huske pĂ„ at vĂ„r forstĂ„else av rett og galt, eller hva vi tenker er barnas beste, varierer med hvor vi kommer fra og hvor vi bor, fortsetter Sunniva HĂžyning. Etter oppholdet i Tanga er de to overbevist om at barnehagens engasjement pĂ„ Harrietâs Children Home og Fatoma er viktig og gir utbytte begge veier. De synes ogsĂ„ det er flott Ă„ fĂ„ brukt sin kompetanse pĂ„ nye mĂ„ter.
3
