MAGASIN FRA LOVISENBERG
: NUMMER 1 2020
SOS TIL KIRKENS SOS Vanligvis lyser det i toppetasjen pÄ Diakonissehuset hver eneste natt. Kirkens SOS tar telefonen og svarer pÄ meldinger hele dÞgnet. Chatten er Äpen alle kvelder i uken. NÄ er tjenesten for mennesker i krise flyttet til hjemmekontor. Tekst Solveig JÞlstad
Nyhetsbildet pĂ„virker hva folk tenker og trenger. Hendelsene den siste tiden har utlĂžst et stort behov for noen Ă„ snakke eller chatte med. Det er SOS til Kirkens SOS nĂ„. â Det siste halvĂ„ret har vĂŠrt helt spesielt. Ari Behns selvmord i romjulen og den offentlige oppmerksomheten rundt det berĂžrte oss alle. Mange trengte noen Ă„ snakke med veldig fort. SĂ„ ble vi rammet av koronakrisen, forteller Unni Letnes NergĂ„rd, leder for Kirkens SOS i Oslo, som i to Ă„r har hatt sitt tilholdssted pĂ„ Lovisenberg. TĂFFE SAMTALER HJEMMEFRA Kirkens SOS stengte sine lokaler 12. mars, for vanligvis sitter folk ganske tett nettopp her. Men tjenesten er Ă„pen i den grad det er mulig. I Oslo er det drĂžyt 50 som jobber fra hjemmekontor. â Med stengte kontorer ble en del tĂžffe samtaler flyttet hjem. Det gĂ„r overraskende fint Ă„ stĂžtte hverandre og samarbeide pĂ„ vakt via digitale mĂžterom i Teams, men vi har jo ikke den kapasiteten vi gjerne skulle hatt i denne vanskelige situasjonen, beklager Unni Letnes NergĂ„rd. Nyhetsbildet rundt koronapandemien og de som trenger Ă„ snakke om det har satt spor i statistikken. PĂ„ seks uker, fra 12. mars til 27. april, var det 21 090 henvendelser som ble besvart pĂ„ landsbasis. Litt over halvparten av alle som tok kontakt kom igjennom. De andre ble oppfordret til Ă„ ringe igjen til Kirkens SOS, som primĂŠrt er en diakonal selvmordsforebyggende tjeneste for mennesker i emosjonell eller eksistensiell krise. â Hvis man strever med selvmordstanker fra fĂžr, har dĂždsangsten for koronaviruset fĂžrt til akutte selvmordstanker for noen denne tiden. Alvorlighetsgraden og fĂžlelsestrykket i samtalene er langt hĂžyere enn til vanlig. Fremtidsutsiktene er usikre, noen har mistet jobben, panikk og redsel dominerer. Da trenger man hjelp til 22
âą ANSATTE I OSLO/LANDET:
5,5 stillinger i Oslo, cirka 40 i Norge
âą FRIVILLIGE I OSLO/LANDET: 250 i Oslo, 1000 i Norge
âą ANTALL KIRKENS SOS-SENTRE I NORGE: 11, fra TromsĂž i nord til Kristiansand i sĂžr.
âą SAMTALER:
184 000 (160 000 pÄ telefon og 14 500 pÄ chat). I tillegg var det 8 000 krypterte meldinger. Kirkens SOS i Oslo besvarte 18 prosent av alle disse henvendelsene.
â Det er mĂžrkt i livet til mange av dem som ringer oss, sier Unni Letnes NergĂ„rd. Foto: Thomas Floyd
Ă„ sortere sammen med et annet menneske, utdyper Unni Letnes NergĂ„rd. Hun sier ogsĂ„ at det i vĂ„r er flere med psykiske lidelser som har ringt. De fikk brĂ„tt et dĂ„rligere tilbud midt i mars. â Noen har sĂ„ lite nettverk at da stĂžttekontakten ble borte, ble de helt alene. Det er skjĂžrt. Isolasjonen og ensomheten er blitt voldsom denne vĂ„ren. MANGE VIL BIDRA PĂ„ landsbasis er det ca 1 000 frivillige som jobber i Kirkens SOS, 250 av dem i Oslo. I romjulen, med den store nyhetsdekningen rundt selvmord, var det en voldsom respons fra folk som ville vĂŠre frivillige. â Det var sĂ„ utrolig mange som tenkte: NĂ„ mĂ„ jeg bidra. Vi intervjuet over 100, som meldte seg og ville bli frivillige, og 60 av dem ble med pĂ„ innfĂžringskurs som startet i slutten av januar, sier lederen pĂ„ Oslo-senteret. Behovet for frivillige er stort, og to ganger i Ă„ret er det innfĂžringskurs over 40 timer for nye frivillige. Mange behĂžves for Ă„ tilby
en tjeneste dĂžgnet rundt. PĂ„ Lovisenberg er det opptil seks pĂ„ vakt samtidig. â Det er helt naturlig at det er en viss gjennomtrekk. Som frivillig mĂ„ man ha overskudd bĂ„de tidsmessig og fĂžlelsesmessig. Samtidig opplever de fleste av vĂ„re frivillige at de fĂ„r mye tilbake. Gleden over Ă„ vite at man utgjĂžr en forskjell for sĂ„ mange, betyr mye, erkjenner Unni Letnes NergĂ„rd. Hun forteller videre at veldig mange voksne menn tok kontakt i romjulen og mĂ„nedene etterpĂ„, som fĂžlge av det omtalte selvmordet som rystet alle. â Hendelsen ble en inngang til dialog om egne liv. I slike samtaler gĂ„r vi inn i det mĂžrke landskapet sammen med den som sliter. SĂ„ forsĂžker vi Ă„ bidra til at hun eller han fĂ„r kontakt med hĂ„pet i livet sitt. Vi leter etter en lysbryter sammen, utdyper Unni Letnes NergĂ„rd. REDDER LIV De fleste som ringer er over 30 Ă„r. PĂ„ chatten er Ă„tte av ti unge mennesker under 25 Ă„r â flest jenter. Det er den kanalen de