22
6 Norges råeste skatteadvokat
Noen ganger føler Bettina Banoun at hun driver flyttebyrå.
10 Dette betyr statsbudsjettet for deg Mange skatter og avgifter skrus til neste år, vi tar for oss noen av dem.
15 Møte med Skattekrimsjefen
– En må sørge for at moralen ikke forsvinner når det kommer til egen lommebok.
20 Flytte til hytte - det kan gi skattesmell
Selv om de høye strømprisene gjør det fristende å flytte til hytte, kan det ende med å påføre deg økte kostnader.
22 Lei av rådgiverbegrepet
Vi møter kurshold Gry Arvnes til en prat om yrkesutøvelse og det å holde kurs. Og litt om sommerjobbing.
25 Kursoversikt
Utvalgte nettkurs og klasseromskurs
30 Formuesskatten utenfor landets grenser
Andre klarer det jo, hvorfor ikke Norge? Vi snakker med blant andre kolleger fra Svenska Skattbetalarna.
37 Den vanskelige prisen
Årets Sløseripris viser at det offentlige Norge trenger en korreks til måten de bruker skattebetalernes penger på.
38 – Du kan være for eller i mot, men noen ting er bare sløsning
Bli med på jurymøte i Sløseriprisen
44 Vi svarer
Fast spalte med spørsmål og svar fra våre skatterådgivere.
Kongens gate 14
Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 22 97 97 00 post@skatt.no
Redaktør: Martin Huseby Jensen martin.huseby.jensen @skatt.no
Abonnement: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetaler foreningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 370 kroner.
Annonser: Martin Huseby Jensen martin.huseby.jensen @skatt.no
Grafisk Produksjon: Medier og Ledelse AS Telefon: 24 077 007
Trykk: Kroonpress, Estland Utgiver: Skattebetalerforeningen
ISSN 0333–3868
Neste utgave: Mars
Fjordkraft tilbyr en god spotavtale til alle medlemmer i Skattebetalerforeningen.
I tillegg får du også ekstra mye mobildata fra Fjordkraft Mobil hvis du har Skattebetalerforeningen sin strømavtale.
Les mer og bestill på fjordkraft.no/skatt
Eller ta kontakt på 230 06100 (8-20) for en gjennomgang av din avtale.
For skattespørsmål, ring 22 97 97 10 (hverdager kl. 12–14)
Se oppdatert liste over medlemsfordeler på skatt.no
Det er all grunn til å tro at skatt kommer til å være høyt på debattagendaen også neste år.
AV MARTIN HUSEBY JENSEN
Og med det var et år preget av mange skattediskusjoner nesten omme. Vi har gjennom året sett nyhetene om utvandrerne. Etter at Kjell Inge Røkke flyttet tidligere i høst, fulgte en rekke andre mer eller mindre profilerte personer etter. Røkke ble formuesflyttingens bjellesau. Diskusjonene knyttet til formuesskatten og utbytteskatten har vært mange. De blir neppe færre neste år, dersom enda flere velger å pakke sakene og flytt til for eksempel Sveits.
Det er likevel ikke disse skattene som har fått størst oppmerksomhet i mediene. Særlig har laksen fått fart på seg. En venn sa en gang til meg at laksen ikke biter på kroken, den hugger. Og for et munnhuggeri det har vært om «lakseskatten». Ennå er mye uklart hva gjelder grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Heller ikke i regjeringen synes alt å være klart som dagen. Vi forventer mange og store diskusjoner om lakseskatten også i året som kommer. Det kommer til å storme i merdene før en løsning er på plass.
Vi går et spennende skatteår i møte. For noen kan det fort også bli et dyrt skatteår. Som bedriftseierne. Økt ar-
beidsgiveravgift for ansatte med lønn over 750.000 kroner, økt formuesskattesats og lavere rabatt. I tillegg kommer økt utbytteskatt.
Regjeringen har tidligere varslet at de også vil gå etter bedriftseiere som har formuesobjekt til sin disposisjon i selskapene de eier. Dere husker den sikkert omtalt som «monsterskatten». Med en overraskende høy foreslått skattesats skal den få bukt med at selskap skal betale for hytter, fly, båter eller helikopter som står til dispensasjon for eierne. Regjeringen har valgt å utsette denne etter å ha møtt sterk kritikk i høringsrunden. Det synes vi i Skattebetalerforeningen er fornuftig, for forslaget virket ikke ordentlig gjennomarbeidet før det ble sendt på høring.
Altså er det god grunn til å tro at det blir nok av skattepolitiske saker i mediene og samfunnsdebatten også neste år.
Men det er tross alt først til neste år. Nå først får vi heller lete etter våre egne skatter. I form av familie, selskap, god mat og drikke, gaver og en fin høytid.
Vi i Skattebetalerforeningen håper at dere får en god jul og et godt nytt år.
«
En venn sa en gang til meg at laksen ikke biter på kroken, den hugger. Og for et munnhuggeri det har vært om «lakseskatten»
Aldri mer ha hull i kompetansen. Skattebetalerforeningen har et stort utvalg av kurs om skatt og regnskap.
Se alle våre kurs på skatt.no/kurs
Bettina Banoun er en av landets mest profilerte skatteadvokater. Hun jobber blant annet med skatteplanlegging for klientene til advokatfirmaet Wiersholm i Oslo. Banoun sitter i Skatteutvalget som i desember skal levere sine anbefalinger for fremtidens skattesystem. Hun har i 2022 vært profilert i mediene gjennom å hevde at Finansdepartementets forslag til regelendring for privat konsum i selskap for brudd på menneskerettigheter, og hun har i kjølvannet av Kjell Inge Røkkes utflytting varslet at flere andre formuende nordmenn vil komme
til å flytte etter på grunn av formuesskatten. Bettina Banoun er også blitt omtalt som Norges råeste skatteadvokat.
– Jeg skal ikke gi meg selv noen karakteristikk, men det er riktig at jeg driver mye med skatterett. Det er hyggelig å få slike betegnelser. Det er en slags anerkjennelse, både for det fagfeltet jeg jobber med og den innsatsen jeg der gjør. Men jeg jobber med mer enn skatt også, forteller Banoun.
For det meste mener hun at det er en morsom og hyggelig kuriositet å få slike betegnelser.
Bettina Banoun omtales som en av Norges råeste skatteadvokater. Å hjelpe de formuende med å flytte er ingen favorittaktivitet.
Partner i advokatfirmaet Wiersholm
Medlem i skatteutvalget Tidligere advokat BA-HR 2003 Dr. juris UiO 2006 Møterett Høyesterett 1997 Gjesteforsker Harward Law School
■ Gjennom 2022 har et tjuetalls formuende nordmenn flyttet ut av landet og særlig til Sveits. Med sin skatteekspertise har Banoun bistått med noen av disse utflyttingene.
■ Var på vegne av advokatkontoret Wiersholm og dets klienter tydelig på at forslaget til beskatning av formuessobjekt i selskap var brudd på menneskerettigheter.
■ Representerer Petter Olsen i hans sak mot Skatteetaten om retten til å trekke fra merverdiavgiften på Ramme gård.
Det som derimot får Banoun til å tikke, er å stå i retten. Hun liker både arbeidet i forkant, prosedyren og så se resultatet av dette når dom foreligger.
– Jeg synes helt klart at rettssaker og prosedyre er morsommere enn skatteplanlegging. Det blir jo en del av det siste også, sier hun og viser til doktoravhandlingen sin som handlet om omgåelse av skattereglene.
– Jeg har heldigvis ikke vært i retten og måtte forsvare egen skatteplanlegging som har gått skeis. Det ville ikke vært så gøy. Skatt er det offentliges største inntekter og de privates største kostnad, så det vil alltid være et spenningsfelt mellom interessene til staten i å beskatte mer og interessene til det private i å minimere skattene.
Det er verdt å merke seg at Banoun ledet gruppesøksmålet mot Oslo kommune etter innføring av eiendomsskatten. Saken gikk helt til Høyesterett hvor saksøkerne fikk medhold i at kommunen skrev ut eiendomsskatt for 2016 for sent. Enden på visa ble at kommunen måtte betale tilbake all eiendomsskatten skattebetalerne hadde betalt i 2016, og en tredjedel i 2017. Kommunen vant derimot fram med gyldigheten i bunnfradraget på skatten som gjorde at fire av fem huseiere slapp eiendomsskatt, selv om Høyesterett påpekte at dette var helt på kanten av hva som er lovlig.
– Vi er veldig fornøyd med at vi vant frem med at eiendomsskatten i 2016 som saken gjaldt var skrevet ut for sent. Kommunen forholdt seg ikke til lovens frist og de må tilbakebetale dette med renter, sa Banoun til NRK den gang. Om bunnfradraget sa Banoun: – Vi føler at vi kom veldig nær når Høyesterett sier at Oslo kommune har beveget seg nær grensen til det ulovlige, sier Banoun.
Banoun sitter som nevnt i skatteutvalget som skal gjennomgå skattesystemet og komme med anbefalinger om hvordan dette kan endres slik at produktivitetsveksten og konkurransekraften økes. Målet er blant annet å få forslag til endringer som kan få flere i arbeid og samtidig øke investeringene i norsk næringsliv. Utvalget
ble oppnevnt i fjor, og skal presentere sine funn og innstillinger før jul i år. Banoun kan følgelig ikke snakke om utvalgets arbeid før presentasjonen. Skattebetaleren velger likevel å be om noen tanker om det norske skattenivået. For ofte ser vi kritikk av et for høyt skattenivå i Norge.
– Det kommer litt an på hvilke grupper og inntekter man ser på, sier Banoun og viser til boligskatten i Norge som hun karakteriserer som lav sammenlignet med andre land.
– Den er lavere enn mange andre land, som har mer tyngende eiendomsskatt. Vi har også fullt rentefradrag for private og ikke arveavgift. Det kan bidra til at vi sammenlignet med andre land kommer lavere ut på disse områdene. Men så har vi andre regler, som kombinasjonen selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt som nok gjør at det slår ut andre veien. Det er også årsaken mange oppgir som begrunnelse for at vi nå nærmest ser en flyttebølge ut av landet, til andre land hvor det er lavere aksjonærbeskatning.
I fjerde kvartal har flere meldt flytting av formuene sine. Den mest kjente er Rema-arving Magnus Reitan som flyttet store deler av formuen til Sveits gjennom sine barn.
I kommentarartikkelen «Tett skattehullet» skriver førsteamanuensis Ole Andreas Elvik Næss ved NHH at formuesskatten ikke nødvendigvis er hovedårsaken til at de rike flytter ut, men for å unngå inntektsskatt. Ganske ulikt fra tilbakemeldingene Banoun får fra sine klienter.
– Det emigrantene har formidlet til meg, er at det er en kombinasjon av økningen i formuesskatt og utbytteskatt, samt frykt for senere skjerpelser både av disse, av exit-skattereglene og reglene for privat konsum, som er hovedårsaken til utflytting. I tillegg har flere reagert på den polariserende retorikken enkelte politikere og fagforeningsledere har om at man skal «ta de rike» og at det er et skille mellom milliardærer og vanlige folk, sier hun.
Formuesskatten er over det siste året strammet til, og i regjeringens statsbudsjett blir den økt ytterligere. Ser vi til våre nabo -
«
De fleste land har klart å leve uten formuesskatt. Det er mulig med en effektiv kapitalbeskatning.
land har de ingen formuesskatt. I denne utgaven av Skattebetaleren kan du lese om hvordan Sverige avskaffet formuesskatten for 15 år siden. Riktignok er det siden kommet forslag om å gjeninnføre en formuesskatt i etterkant, men det er blitt liggende dødt fordi man ønsker mer risikovillig kapital.
– Hvorfor tror du Sverige klarer seg uten og ikke vi?
– De fleste land har klart å leve uten formuesskatt. Det er mulig med en effektiv kapitalbeskatning.
I begynnelsen av oktober presenterte Støreregjeringen sitt forslag til statsbudsjett. Her ble det lagt fram innstramminger på kapitalbeskatningen. Noen av forslagene overrasker Banoun
– To ting overrasket særlig: Det første var det det kraftige hoppet i utbytteskatten. Når vi ser på aksjebeskatningen, så er det på det rene at aksjonærbeskatningen i 2022 har gjort et kraftig hopp, sammenlignet med det som har vært situasjonen de siste 30 årene, fra skattereformen i 1992 til og med inntektsåret 2021. På ett år er det en økning på hele 6 prosentpoeng i utbytteskatt fra 31,7% i 2021 til 37,8%, som varslet i statsbudsjettet med virkning fra og med oktober 2022. Dette er kombinert med nesten en dobling av formuesskatten for aksjer. I 2021 var formuesskatt på aksjer 0,47% (0,85% sats og 45% rabatt), mens den nå etter forslaget for 2023 er 0,88% (1,1% og 20% rabatt), påpeker Banoun og legger til:
– Det andre som også overrasket meg og de fleste andre, var det den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5% for inntekter over 750 000 kroner.
– Hvordan påvirker det investorene?
– Skatteskjerpelsen har betydning for hvilke investeringer som kan foretas. Skjerpelsene av aksjebeskatningen har som nevnt medført en markant økning i antall investorer som vurderer å flytte ut. Av og til føler jeg nesten det er flyttebyrå jeg driver. Det er ikke blant mine favorittaktiviteter for å si det mildt.
I motsatt fall ble den såkalte «Monsterskatten»
som handler om å skattlegge formuesobjekt i selskap som står til dispensasjon for eiere utsatt. I forslaget er sjablongen høy, så høy at om et selskap eier fly, helikopter eller båt som står til disposisjon for eierne, vil disse bli beskattet med 104 prosent årlig av formuesobjektets verdi. Skattebetalerforeningen har vært sterkt kritisk til den høye sjablongen, samt at forslaget truer rettssikkerheten. Banoun og Wiersholm var helt tydelige i sin kritikk.
– Det var helt nødvendig å utsette den. Den var ikke utredet godt nok. Den favnet for vidt og beskatningen var for drakonisk. Vi i advokatfirmaet Wiersholm skrev en lengre høringsuttalelse om dette og det var flere andre som meldte seg på banen. Etter vårt syn var det forslaget som ble fremsatt før sommeren i strid med menneskerettighetene.
– Hvordan står det til med rettssikkerheten i møtet med Skatteetaten?
– Jeg mener man bør ha en helhetlig gjennomgang av kontrollhjemlene. Etter mitt syn er de for omfattende.
Denne høsten har det også vært høringsrunde knyttet til arbeidet i Skatteklagenemnda og hvordan denne skal gjøres mindre ressurskrevende. Skattebetalerforeningen er bekymret for klagernes rettssikkerhet. Hva mener Banoun, ser hun spor til bedring?
– Ja, kvaliteten på klagebehandlingen har blitt mye bedre. Med den reformen som ble innført med ny skatteklagenemnd, opplever jeg at man har fått en ny og uavhengig vurdering av et faglig sterkt sekretariatet og nemnd. Man opplever at det nå er en reell klagebehandling. Skatteklagenemnda må bli tilført flere midler, slik at restansene kan bygges ned.
– Hva er det som fungerer med det norske skattesystemet?
– Mye fungerer med det norske skattesystemet, både når det gjelder regler og håndheving. Norge har vel særlig vært et foregangsland når det gjelder Altinn og automatiserte skattemeldinger.
– Du har jobbet med skatt i mer enn 25 år, hva har overrasket deg mest?
– Det som er morsomt med skatt er at det er
så dynamisk. Jeg lærer fortsatt ting hver dag og arbeidsoppgavene er så varierte. Det har overrasket meg mest.
Skattebetaleren har tidligere omtalt Petter Olsens kamp mot Skatteetaten. Olsen solgte som kjent sin versjon av Skrik-maleriet for å finansiere byggingen av hotell og kunstmuseum på Ramme gård utenfor Oslo.
I etterkant er han møtt av Skatteetaten med at denne virksomheten ikke er egnet for å gå med overskudd, og at det dermed heller ikke er å anse som næringsvirksomhet. I det ligger at Skatteetaten ikke vil gi Olsen fradrag for moms eller skattefradrag for tidligere års underskudd. I november føres saken for Høyesterett etter at Olsen vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten. Banoun fører saken for Olsen.
– Jeg skal ikke drive forhåndsprosedyre, men det er ingen overraskelse at jeg ikke har sansen for at staten strør om seg med slike karakteristikker. På Ramme er det bygget opp et flott hotell, museum og turistdestinasjon. Det er overhodet ingen hobbyvirksomhet. Her kan vi alle bare vente i spenning på Høyesteretts dom. Den vil kunne ha betydning for mange næringsdrivende.
Regjeringen strammer inn pengebruken og sikrer nye inntekter, men hvordan påvirker dette lommeboken vår.
Økonomien strammet seg til etter at sommerferien var tilbakelagt. Med stadig svinnende minner om varme og late dager, økte levekostnadene for oss alle. Både den nasjonale og internasjonale økonomien er overopphetet. Dette forsøker markedet å gjøre noe med, blant annet gjennom sentralbankens rentehevinger. På sikt skal det bidra til å dempe prisveksten. Det er vel og bra, men hjelper ikke så godt med strømprisene. De presses blant annet opp med hjelp av krigen i Ukraina. Det er neppe så lett å få gjort noe med Putin.
Vanligvis, når norsk økonomi ikke går slik vi ønsker, benytter regjeringen seg av oljepengene for å demme opp for behovene. Det lar seg ikke gjøre neste år.
Neste år har budsjettet økte kostnader knyttet til strømpriskompensasjon, flyktningstrømmen fra Ukraina og økte kostnader i Forsvaret for å styrke forsvarsevnen vår. Men pengene som skal dekke disse kostnadene kommer som nevnt ikke fra off-shore, de kommer fra oss - skattebetalerne.
I skrivende stund er ennå ikke alt avklart. Slik det ofte er for mindretallsregjeringer som må søke hjelp hos støttepartier. For Større-regjeringen er det snakk om SV, som ikke kaller seg støtteparti men opposisjonsparti. Altså gis det ikke ved døra.
Støre-regjeringen har gjort det klart at neste års pengebruk er stram. Myndighetene kan ikke ta seg råd til å pøse penger inn i livene våre. Og gjorde de det, ville rentene trolig fortsette å stige.
Årets budsjett er regjeringens første egne budsjett. Mesteparten av budsjettet vi er i ferd med å legge bak oss var det regjeringen-Solberg som la grunnlaget for. Men noen effekter klarte regjeringen-Støre likevel å få med.
Finnmarksfradraget ble økt til 20.000 kroner for inneværende statsbudsjett, for det kommende budsjettet ønsker regjeringen å regulere fradraget med anslått prisvekst, noe som vil sette fradraget til 20.550 kroner.
Selve personfradraget foreslår regjeringen økt ytterligere og denne gangen i et kraftig byks fra 58.250 til 73.100 kroner. Minstefradraget (lønnsinntekt) foreslås uendretfor øvre grense på 109.950 kroner. Samtidig vil regjeringen fjerne nedre grense som i dag er på 31.800 kroner. Det samme gjelder minstefradraget for pensjonister. Øvre grense opprettholdes på 90.800 kroner, mens nedre grense utgår.
For 2022 økte fagforeningsfradraget med 1.950 kroner til 5.800 kroner. For neste år økes fradraget ytterligere til 7.700 kroner. Det innebærer at regjeringen har mer enn innfridd på løftet fra Hurdalsplattformen hvor det ble gjort klart at dette fradraget skulle dobles.
Pendlerfradraget ble økt kraftig i fjor gjennom gjennom reduksjon av egenandelen. Denne ble redusert med nesten 10.000 kroner til 14.000 i inneværende statsbudsjett. Nå foreslår regjeringen å øke egenandelen igjen til 14.400 kroner. Samtidig ønsker regjeringen å heve kilometersatsen til 1,70 kroner per kilometer.
Altså får skattebetalere som har en daglig reiseavstand på … REGNESTYKKE
Et annet fradrag regjeringen vil fjerne er særfradrag for enslige forsørgere. Her ønsker man i stedet å øke satsen for utvidet barnetrygd med 964 kroner, med virkning fra mars 2023.
De som er pendler og bor på brakke vil fra 2023 igjen ha krav på kostfradrag, selv om de har kokemuligheter på brakka. Det foreslås at fradragsbeløpet settes til kr 177 per døgn, og samlet skattereduksjon kan dermed bli forholdsvis stor for en arbeidstaker som bor på brakke mange døgn i løpet av et år. Arbeider en i utlandet er det viktig å være klar over visse endringer i den såkalte ettårsregelen. Regelen innebærer en gunstig skattenedsettelse hvis en arbeider i utlandet i mer enn 12 måneder. For å kunne benytte ettårsregelen kan en ikke være mer enn seks dager per måned i Norge i gjennomsnitt. Tidligere har dette gjennomsnittet blitt beregnet etter endt arbeidsopphold, slik at en et enkelt inntektsår godt kunne overstige grensen, så lenge en i gjennomsnitt holdt seg innenfor. Fra 2023 vil en ved beregningen av tillatt opphold i Norge se hvert inntektsår for seg. En kan altså ikke lenger være i Norge for eksempel 80 dager det første året og 50 dager det andre året. Det foreslås at blant annet at opsjonsinntekter ikke skal omfattes.
Det blir dyrere å ha elbil som firmabil.
I 2022 var elbil skattefavorisert ved at utgangspunktet for fordelsbeskatningen var 80 prosent av bilens listepris. Denne rabatten på 20 prosent foreslås fjernet fra 2023, slik at en også for elbil skal ta utgangspunkt i 100 prosent av bilens listepris ved beregning av fordelen. For en arbeidstaker som har firmaelbil med en listepris på 500.000 kroner, vil endringen bety et inntektspåslag på 20.000 kroner.
Regjeringen gjorde endringer i verdsettelse av primærbolig og sekundærbolig i fjor. Disse har fått lov til å bli stående i årets budsjett. Det samme gjelder fritidsbolig som fikk økt formuesverdi i fjor. Det kan være at det kommer større endringer fra 2024 da Finansdepartementet arbeider med en helt ny verdsettelsesmodell.
Verdsettelse av aksjer og næringseiendom økte i fjor, og fortsetter å vokse i år. Satsen økes fra 75 til 80 prosent. Altså eier du aksjer for 10 millioner kroner vil du måtte betale 80.000 kroner i formuesskatt i 2023. I 2021 var beløpet nesten halvparten av dette.
Samtidig foreslås det at verdsettingsrabatten for arbeidende kapital reduseres fra 25 til 20 prosent. Regjeringen nedjusterer også verdsettelse av driftsmidler fra 75 prosent til 70 prosent av grunnlaget.
Regjeringen utvider dødsbos rett til bunnfradrag i den kommunale formuesskatten. Dette kan gis så lenge dødsboet eksisterer.
I en økonomisk nedgangstid ønsker man seg mer. Det legger regjeringen ikke opp til. Skattefradrag for pensjonsinntekt får redusert maksimalt beløp med 200 kroner til 33.250 kroner. Samtidig justeres innslagspunkt med anslått pensjonsvekst, på nedtrapping trinn 1 med 9.000 kroner til 219.950 kroner, og for nedtrapping trinn 2 med 13.750 kroner til 331.750 kroner.
Trinnene 1 og 2 i trinnskatten ønsker regjeringen å holde uendret, mens trinnene 3 til 5 fortsetter regjeringen å øke ytterligere. Mens regjeringen reduserte innslagspunktet for trinn 3 i inneværende statsbudsjett, økes denne i år til 644.700 kroner. Satsen økes til 13,5 prosent for trinn 3.
Videre på listen gjør regjeringen samme grepet for trinn 4, som økes til 16,5 prosent. I fjor innførte regjeringen et nytt femte trinn med innslagspunkt på 2 millioner kroner. Også satsen på dette trinnet økes, opp til 17,5 prosent.
Arveavgiften har regjeringen valgt å stå urørt, men Arbeiderpartiet og Senterpartiet er i mindretall og har valgt SV som budsjettpartner. SV gjorde på sin side klart i fjor at de ønsket en arveavgift på 70 prosent på arv over 100 millioner, 30 prosent på de første 100 millionene man arver, etter et bunnfradrag på 5 millioner.
Da regjeringen presenterte sitt delvise statsbudsjett for 2022 i fjor, tok de grep og økte utbytteskatten betraktelig. Dette grepet holder de på inn i neste års budsjett. Oppjusteringsfaktoren for utbytte økes fra 1,60 til 1,72. Det fører til at den effektive skattesatsen på utbytte øker til 37,84 prosent. Noe som tilsvarer en økning på 2,62 prosent fra 2022.
I fjor økte regjeringen bunnfradraget i formuesskatten til 1,7 millioner kroner, og 3,4 millioner kroner for ektefeller. Hvilket nok innebar at en del skattebetalere slapp formuesskatt i 2022. Bunnfradraget blir stående uendret.
Derimot vil regjeringen øke den statlige formuessatsen for formuer under 20 millioner kroner fra 0,25 prosent til 0,3 prosent. Hvilket innebærer at den totale satsen for formuesskatt, kommunal skatt inkludert, økes fra 0,95 prosent til 1,0 prosent.
Det nye trinnet regjeringen innførte i 2022, for dem med formuer over 20 millioner kroner, forblir satsen uendret på 1,1 prosent.
Altså deler man ut 100.000 kroner i utbytte, vil skatten på dette utgjøre 37.840 kroner. Dette gjelder ikke fra nyttår, men fra 6. oktober 2022. Altså fra dagen regjeringen presenterte sitt budsjettforslag. Dette er langt fra vanlig, men ifølge regjeringen gjennomføres økningen fra denne datoen for å unngå tilpasninger.
Selskapsskatten holdes uendret på 22 prosent. Dersom man ser selskap og aksjonær under ett vil samlet skatt bli 51,51 prosent, opp fra 49,5 prosent i inneværende år. Tidligere har Finansdepartementet ytret bekymring for konsekvensene av økt utbytteskatt. Departementet mener at økt skatt på utbytte også kan øke insentivet til å la selskapet finansiere konsumgoder som eier benytter.
Isolert sett medfører økningen at det vil være mindre lønnsomt å ta ut utbytte i stedet for lønn.
Samtidig foreslås det imidlertid å innføre et nytt trinn i arbeidsgiveravgiften, ved at satsen for lønnsinntekt som overstiger 750.000 kroner økes fra 14,1 til 19,1 prosent. Samlet maksimal marginalskatt for lønn øker da fra 53,9 prosent i 2022 til 55,8 prosent i 2023. For høye inntekter vil det derfor fortsatt være litt å tjene på å ta ut utbytte i stedet for lønn.
Den ekstra avgiften vil gjelde i alle næringer og i alle soner, altså også i soner med redusert arbeidsgiveravgift. Det innebærer at selv om arbeidsgiver er registrert i en sone uten arbeidsgiveravgift, vil det måtte betales fem prosent arbeidsgiveravgift av lønnsinntekt som overstiger 750.000 kroner per ansatt.
Samlet vil endringen innebære en avgiftsskjerpelse på mer enn 7 milliarder kroner for næringslivet.
Kapitalinntekter (for eksempel inntekter fra utleie og renteinntekt) vil fortsatt skattlegges med en sats på 22 prosent, og økt utbytte- og gevinstskatt gjør da at skattesatsen mellom kapitalinntekt og eierinntekt øker ytterligere. Selv om skjermingsfradraget utligner noe av forskjellen, vil endringene ytterligere favorisere kapitalinntekter.
«Problemet med konsum i selskap er utfordrende, og departementet vil gjennomgå reglene for å se om en kan motvirke dette mer effektivt enn i dag.» skrev departementet i anledning statsbudsjett 2022. Siden har departementet holdt høring knyttet til beskatning av privat konsum i selskap. I høringssvarene har flere, inkludert Skattebetalerforeningen, vært sterkt kritiske til forarbeidet (se egen artikkel). I statsbudsjett for 2023 innføres ikke skatt på privat konsum i selskap, slik det var ventet. Det er ikke stadfestet når dette eventuelt innføres.
Innfører lakseskatt Før regjeringen presenterte sitt forslag til statsbudsjett, holdt finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) pressekonferanse om innføring av grunnrentebeskatning. Regjeringen ønsker å skattlegge kraftbransjen og oppdrettsnæringen hardere. Regjeringen innfører grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft i tillegg til å øke denne for vind- og vannkraft. På toppen vil vannkraft få en ekstraordinær avgift som følge av de svært høye strømprisene.
Grunnrenteskatt på havbruk vil få en effektiv sats på 40 prosent, med bunnfradrag på mellom 4.000 og 5.000 tonn.
Den effektive satsen på vannkraft økes fra 37 til 45 prosent. Denne økningen fra ha effekt fra 1. januar 2022. Altså vil den få tilbakevirkende kraft. De små vannkraftverkene er ikke omfattet av dette. Grunnrenteskatt-sats på landbasert vindkraft foreslås til 40 prosent.
Det er kommet flere og sterke reaksjoner knyttet til de forskjellige delene av grunnrentebeskatningen.
Skattekrimsjef Erik Nilsen forteller at de har nok å gjøre, les mer om arbeidet til Skatteetatens skattekrimavdelingen her.
AV MARTIN HUSEBY JENSEN
Skattekrimsjef Erik Nilsen forteller om en større aksept for å betale skatt og avgift, men i krisetider kan søket etter svart arbeid øke. Det følger de tett med på.
FOTO:SKATTEETATEN
Ihele sitt profesjonelle liv har Erik Nilsen jobbet med skatt. Opp gjennom karrieren har han hatt flere forskjellige lederroller, de siste tre årene som skattekrimsjef i Skatteetaten. Med seg på laget har han 750 medarbeidere som følger med på eventuelle brudd på skatteloven og jobber på for å bekjempe skattekriminalitet over hele landet.
I Norge har skatteregimet høy tillit. Folk flest betaler skatten sin, om enn ikke med glede, men med aksept. Ikke alle gjør det. I 2019 rullet Skatteetaten ut den nasjonale skattekrimavdelingen og Nilsen ble sjef for denne.
– Vi følger med på de mest spesielle sakene, sier Nilsen til Skattebetaleren. I en hektisk hverdag får vi til en prat på teams.
Nilsen anslår at de største sakene så langt er funnet på det sentrale Østlandsområdet. I november 2020 ble avdelingen utvidet i forbindelse med statliggjøringen av keemneren, og omfatter i skrivende stund 5 seksjoner og 44 grupper. Hvorvidt den ansatte sitter i Alta eller Lindesnes, har ingenting å si i kontrollarbeidet, for vedkommende kan godt jobbe med saker i motsatt landsdel.
– Det baserer vi ut fra kompetanse og tilgjengelighet. Vårt nedslagsfelt er Norge som sådan, og så er det nok noen vi ser på som ikke befinner seg i landet, men som er i vårt interessefelt. Vi utnytter den landsdekkende kapasiteten i det landsdekkende risikoområdet.
– 750 mennesker i avdelingen høres mye ut, men er det mange nok til at dere har full kontroll?
– Jeg forholder meg til den ressursen som jeg til enhver tid får fra Skattedirektør, departement og politikere…men jeg kan si det slik at vi har nok å gjøre.
Oppdraget de jobber ut fra er å forhindre, forebygge og håndtere avvik.
– Så vi jobber ganske bredt innenfor det etaten vurderer som høye risikoområder. Hos oss har arbeidslivskriminalitet helt klart stort fokus. Det ser vi i samfunnet for øvrig at det er stor oppmerksomhet rundt bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet. På dette området samarbeider vi med både NAV, Arbeidstilsynet, Toll og politiet. Og så jobber vi med inntekter og skjulte formuer i utlandet. Vi ser også at det er store, komplekse bedragerisaker som oppstår med kunstig omsetning og falske fakturaer, som utgjør en bredde av det vi jobber med, sier Nilsen.
For avdelingen ser hele tiden av penger skjules i utlandet. Å ha godt samarbeid på tvers av landegrenser i jakten på skjulte formuer er viktig.
– Jo større utveksling av informasjon over
landegrenser, desto flere midler blir tatt hjem igjen for at de kan brukes legalt. Vi har stor oppmerksomhet på de pengene som er i utlandet og om de skal beskattes i Norge. Det er saker på dette området hele tiden.
Skattekrimavdelingen anmelder saker løpende til politiet. Nilsen forteller at de i 2021 anmeldte 150 saker til politiet. Ikke alle fører til retten. Ifølge et oppslag i BT/E24 i november i fjor, henlegges omtrent halvparten av disse, ofte begrunnet med kapasitetshensyn.
– Vi anmelder de alvorligste sakene i tråd med instruks og det er absolutt behov for at flere skulle vært behandlet. Vi skulle sett at flere saker gikk videre til retten. Vi legger stor vekt på kvalitet og dokumentasjon i våre anmeldelser og så har vi løpende dialog med politiet om dette.
I tillegg kommer etatens egne sanksjoner som tilleggsskatt. Fra 2017 til 2021 ble det gitt tilleggsskatt i rundt 4.000 tilfeller.
Avdelingen jobber bredt, og har blant annet vært involvert i kompensasjonsordningene hvor det har vært saker som er blitt anmeldt, og som har havnet hos Økokrim som har ført disse for retten.
– Og så må jeg jo si at veldig mye ble gjort på en god måte av søkerne, men så var det noen som prøvde seg. De ble trukket for domstolen.
– Hvilke type gjengangere er det dere ser innen arbeidslivskriminalitet?
– Det vi har sett i mange år er bruken av falske fakturaer for å hente ut penger fra bedriften til avlønning, som er utenfor alt som er av bestemmelser, sier Nilsen og legger til:
– Det kjennetegnes nok av at det er store profesjonelle aktører som står bak. Det er trusselaktører, og det er en sannsynlighet for at medvirkere/tilretteleggere bidrar til at skattekrim begås.
Mest kjent for den vanlige skattebetaler er sakene med de omreisende håndverkerne, som det hvert eneste år advares mot å benytte. Gjennom hele året går Skatteetaten ut i mediene og advarer folk å kjøpe håndverkstjenester av folk som ringer på døren.
Det har vært saker innen dette feltet skattekrim har kontrollert. Saker hvor kunder bevisst har gåt inn og ber om å få handle svart.
– Vi har saker hvor folk er blitt ansvarlig for de skattene og avgiftene som skulle vært betalt av entreprenør. Det er dessverre slik at vi av og til ser tilfeller hvor folk sier «ja, vi vil gjerne ha det svart.» Men så har vi undersøkelser over tid som viser at dette er blitt bedre, forklarer Nilsen.
Skattekrimsjefen forteller at erfaringen i skrivende stund er at folk i større grad ønsker å betale sin andel skatt og avgifter. Men, sier han, det skjer noe i økonomisk vanskelige periodersom den tiden vi nå befinner oss i.
– Atferdsforskning viser at i tider med kriser så kan det rokke ved våre normale moralske grenser. Det er et oppmerksomhetspunkt.
Avdelingen rigger seg hele tiden for å møte potensielle trusler mot skattesystemet som kan oppstå i en tenkt fremtid. Nettopp dette er kjernen i etterretningen. På denne måten kan skattekrimavdelingen i større grad bidra til å motvirke at lovovertredelser begås.
– Vi ønsker mye heller å forhindre at det skjer, enn at vi skal gå i store saker hvor det er begått stor kriminalitet. Derfor er vi ekstra oppmerksomme på at det i krisetider.
Skattebetaleren omtalte i forrige utgave momssaken Høyesterett skal behandle. En privatperson kjøpte tjenester fra et serbisk selskap, som ikke hadde betalt moms til staten. Dermed ble kunden gjort erstatningspliktig for dette.
Skattekrimsjefen forteller at særlig arbeidslivskriminalitet er viktig område avdelingen følger med på.
Nilsen ønsker ikke å kommentere den aktuelle saken, men forteller at så snart en byggemelding er godkjent, får Skatteetaten beskjed. Da kontakter de som regel utbygger for å informere om rettigheter og plikter. Som å sjekke at moms er ført inn i faktura.
– Vi forventer at den enkelte borger gjør undersøkelser om at firmaet er registrert, at
«
jeg kan si det slik at vi har nok å gjøre.
de ikke betaler med kontanter og sørger for en skriftlig kontrakt. En ting er svart arbeid, men så ser vi også at en del blir svindlet av disse selskapene. Søk etter referanser, oppfordrer Nilsen.
Nilsen forteller at hans folk heller ikke opplever særlig med trusler mot seg som personer, men de er forberedt på at slikt kan komme når det jobbes med de tyngre sakene. Nilsen opplever snarere at det er stor støtte og tillit i kampen for å bekjempe denne type kriminalitet.
– For oss er det viktig med spesialitet innen analyse av infroamsjon og etterretningsarbeid for å kunne spesialisere oss opp mot riktige risikofelt. Etterretning har vokst seg til en profesjon. Tidligere kjente vi begrepet fra Forsvaret eller PST, men nå ser vi at alle offentlige etater bygger opp slike miljøer. På den måten å kunne jobbe så målrettet som mulig, og derigjennom kunne ivareta brukerne på en best mulig måte.
– Et svart marked eksisterer som følge av erspørsel. Derfor er samfunnsoppdraget vårt også veldig viktig. En må sørge for at moralen ikke forsvinner når det kommer til egen lommebok.
I en tid da vi i stadig økende grad kjøper varer på nett, skal disse leveres. Når det markedsføres med gratis frakt, er det grunn til å stille spørsmål om hvordan det lar seg gjøre å gi bort slike tjenester. Nilsen forteller at de i skattekrim har stor oppmerksomhet på transportbransjen.
– Vi har sett i forbindelse med pandemien at sektoren har utviklet seg enormt. Som vi vier stor oppmerksomhet på. Det er en bransje vi har stor interesse av, forteller Nilsen og peker på at flere i bransjen opererer som selvstendig næringsdrivende, men som i andre bransjer ville vært lønnstakere.
Nilsen forteller at kriminaliteten blir både mer kompleks og den blir mer sammensatt. Og så er den profittmotivert.
– Kriminaliteten organiserer seg ikke som det offentlige, det går mer inn i hverandre. Så det kan være momssvindel som er med på utnytte svake arbeidstakere, som er arbeidslivskriminalitet som igjen leder til annen kriminalitet som faller inn underområder utenfor skatteforvaltningens ansvarsområder.
Det er mange elementer i sjargongen til Nilsen som kan minne om politiet. Trusselvurdering er noe PST gjør årlig. Etterretning høres ut som noe som er trukket ut av en spionroman. Nilsen forteller at avdelingen har en ganske stor etterretningsseksjon som skal hjelpe de øvrige med å jobbe mest mulig målrettet.
– Trusselaktører er de som utgjør en trussel mot skatt- og avgiftsfundamentet gjennom sine handlinger, eller tilrettelegging av andres handlinger, bidrar til at skatter og avgifter blir unndratt. Da snakker vi om de større aktørene som politiet ville karakterisert som kriminelle. Det er snakk om de største sakene som vi ser gjennom vår kapasitet.
– Hvordan driver dere med etterretning?
– Hvordan vi jobber metodisk deler vi ikke, men det handler om å sette kunnskap i system. Og ikke minst å kunne analysere kunnskapen vi til enhver tid besitter eller innhenter.
Det handler om å prioritere på bakgrunn av de analysene. Vi har folk som er ute på veien hver eneste dag, våre folk sitter ikke fast på et kontor. Skattekrim-medarbeidere jobber ute i næringslivet eller med samarbeidspartnere daglig.
Men det skjer under offisielt flagg, medarbeiderne legitimerer seg når de møter opp. Når det er sagt er det ikke slik at de varsler sin ankomst før det faktisk skjer.
– Vi avklarer ikke i forkant at vi skal komme.
I avdelingen hentes det medarbeidere fra både politi og Forsvar. Det handler om å sikre nødvendig kompetanse som dekker behovet. Hovedvekten av medarbeiderne har økonomibakgrunn, juridisk bakgrunn og digital bakgrunn, for å nevne noe.
– Det er personer som er godt dedikert i arbeidet sitt.
Hovedoppgaven er å jobbe risikobasert mot de som fundamentalt utfordrer skattesystemet.
– Det betyr at vi setter opplysninger sammen for å gå etter de vi mener de verste. Og så jobber vi mye preventivt.
– Hva er det groveste du har sett?
– Falske dokumenter som bidrar til å svindle både det offentlige og ansatte er ting som er grove . Det er fiktive fradrag i regnskap og skattemeldingene, og det er store beløp. Vi jobber jo ikke med de små sakene.
– Hvordan opplever du utviklingen innen skattekrim?
– Min opplevelse er at det kriminelle bildet er blitt mer komplekst og mer globalt. Blant annet som følge av digitaliseringen. Samtidig ser vi at det er flere og flere av alminnelige borgere som ønsker å etterleve og være en del av samfunnskontrakten. Det er positivt og avgjørende i et tillitsbasert samfunn.
«Et svart marked eksisterer som følge av at det er en etterspørsel.
Strømprisene er skyhøye og for hytteeiere kan det svi ekstra i lommeboken siden de ikke får strømstøtte til fritidsboligen. Men å melde flytting til hytta, kan bli enda dyrere.
Hyttedrømmen er sterk i Norge. Men fritidsbolig innebærer også mer-kostnader. Og i en tid da strømmen er så dyr som den er i Sør-Norge, blir det ytterligere dyrt å eie ei hytte. For selv om det gis strømstøtte til privatboliger, gir myndighetene ingen støtte til strømregningene til fritidsboligen. Det har ført til at mange vurderer å melde flytting til hytta. Velger du å gå for en slik løsning må du ta høyde for at skatten kan bli dyrere. Derfor er det smart å regne på hva slags utslag en slik flytting vil kunne føre til.
Flyttingen til hytta kan nemlig gi utslag på formuesskatten din. For hovedregel er at primærbolig verdsettes til 25 prosent av markedsverdien, mens hytter skal ha en maksimal formuesverdi av 30 prosent av markedsverdien. Men mange hytter er verdsatt vesentlig lavere enn 30 prosent. Og dersom hytta er verdsatt til for eksempel 10 prosent av veriden, vil verdsettelsen som primærbolig kunne være vesentlig høyere.
Dersom fritidsboligen endres til et fast bosted, må det gjennomføres en ny verdivurdering. Det kan være smart å regne på hvilke utslag de aktuelle endringene vil kunne få.
En annen utfordring ved å flytte til hytta som mange nok ikke tar med i beregningen, er kostnadene knyttet til boligen som i dag er registrert som primærbolig. For flytter du til hytta vil ikke det opprinnelige hjemmet endre karakter til fritidsbolig og få formuesskatt deretter. Snarere vil den bli beskattet som en sekundærbolig. Det innebærer at verdsettelsen settes til 95 prosent av eiendommens beregnede salgsverdi, altså langt høyere enn de opprinnelige 25 prosentene.
En annen ting verdt å sjekke før du eventuelt melder flytting, er hva slags eiendomsskatt kommunen hytta ligger i har. I noen kommuner kan det i praksis være slik at fritidsboliger skattlegges lavere enn helårsboliger. Altså risikerer du å få høyere eiendomsskatt på fritidsboligen om denne endres til primærbolig. I tillegg risikerer du å måtte betale høyere kommunale avgifter på toppen av dette.
Det er klart det er fristende å «rømme» fra høye strømpriser, men sikrer du ikke all informasjon risikerer du at regningen blir høy.
«Det kan være smart å regne på hvilke utslag de aktuelle endringene vil kunne få.
Det var neppe noen tilfeldighet at regnskap ble Gry Arvnes karrierevalg, hun hadde det i blodet. Nå ønsker hun seg et eget kvalitetssertifikat for bransjen.
Når Gry Arvnes er kursdeltaker, skal kursene helst ha matnyttig innhold, de bør ha en praktisk tilnærming og de må fenge. Skattebetaleren møter Arvnes i en pause i et tett kursprogram, hvor hun selv er tilhører. Fengende er det nok, for humøret er upåklagelig og latteren sitter løst.
– Hva er et godt kurs med deg som kursholder?
– Det er mye av det samme. Det må være matnyttig for deltakerne, og så er jeg veldig opptatt av den praktiske tilnærmingen slik at deltakerne kan anvende det jeg fortalt om i det praktiske arbeidet, utdyper hun. Når hun står der framme og foreleser er målet å oppnå en god dialog med publikummet.
– Og så litt humor, selv om jeg skal snakke om hvitvasking som for mange er en tung materie. Jeg synes selv at det er gøy, sier Arvnes og ler godt.
– Hvis jeg klarer å flette humor inn i forelesning om hvitvaskingsregelverket og kvalitetsarbeidet, da er jeg veldig fornøyd.
Arvnes holder i år for første gang forelesning på det årlige populære Sydenkurset til Skattebetalerforeningen. Vi spør om hun har en oppskrift hun følger når kursene skal lages. Arvnes forklarer at samtidig som hun er glad i struktur, kan hodet hennes også være en anelse ustrukturert.
– Ting blir til mens jeg går. Jeg har en plan, men det er ikke alltid like klart hvilken retning den tar. Jeg bygger presentasjonen min ut fra den erfaringen jeg har fra regnskapsbransjen, forklarer hun og viser til at hun er ute og jobber med mange regnskapsbyråer med å få systemer, rutiner, og struktur på plass. Samt at hun gir opplæring i kvalitetsrådgivning.
– Akkurat nå handler det mye om hvordan de praktisk skal innrette seg for å få på plass hvitvaskingsregelverket, den nye rollen som kvalitetsansvarlig, opplærings av nye medarbeidere og anbefalinger i forhold til hvilke digitale løsninger som finnes der ute på kvalitetsområdet.
Utenfor hjemmekontorets lune ro møter Arvnes tilbakemeldinger om at innretningen på regelverket for hvitvasking er uoversiktlig. Det bidrar til at ikke alle har et opplegg på plass for dette.
– For de litt mindre byråene er det naturlig nok mest fokus på regnskapene. De har mer enn nok å holde på med. Det å holde seg oppdatert på nye regler og lover er veldig krevende, og ikke alltid førsteprioritet. Da har jeg en strukturert plan over hva vi skal gjennom og så bestemmer vi sammen en tidsplan og fokusområder. En hyggelig tilbakemelding jeg har fått noen ganger, er at jeg har bedret nattesøvnen deres. Den er jeg ganske fornøyd med, svarer Arvnes og slipper latteren løs igjen.
– Er det gjengs oppfatning at det er så mange endringer for de som jobber innen regnskap og revisjon at mange mister nattesøvn?
– Ja, faktisk. Det er en kjensgjerning at mange daglige ledere i mindre regnskapsbyrå og revisjon sitter i produksjonen. Det er ikke mulig økonomisk å ha en som jobber fulltid som daglig leder uten noen form for utfaktureringsgrad. Daglig leder er ofte en autorisert regnskapsfører, og med det et oppdragsansvar. Den rollen er egentlig fullt opp med regnskapene, og så kommer reguleringer på reguleringer, lover, forskrifter og tilsyn som hvitvaskingsloven fra Finanstilsynet. Når du ikke forstår hvordan dette skal overføres til den praktiske verden, eller hva du skal lete etter når det gjelder hvitvaskings- og terrorfinansiering, så blir det arbeid som til stadighet utsettes, forklarer Arvnes.
Selv mener hun at Finanstilsynet bør kunne bidra til å forstå og tolke regelverket på en bedre måte enn slik det er gjort til nå. Arvnes etterlyser blant annet konkrete eksempler på hvordan man skal lete etter for å oppdage «røde flagg».
– Det er en ganske stor oppgitthet der ute med tanke på hvor mye tid man skal bruke på
2021 - nå Forretningsrådgiver Exsitec Norge
2019 - 2021 Partner og seniorrådgiver Aider
2003 - 2019 Partner og daglig leder ABR Regnskap
2020 - nå Styremedlem Skattebetalerforeningen
2013 - 2017 Nestleder og styremedlem Regnskap Norge
dette. Mye handler om å synliggjøre den gode kvalitetsjobben som alle dyktige og kvalitetsbevisste regnskapsførere og revisorer gjør for sitt byrå, og til syvende og sist for sluttkunden – de næringsdrivende. Her har vi et potensiale for å bli bedre til å kommunisere ut kvalitetssikringsarbeidet vi gjør til omverden. Vi trenger drahjelp av både bransjeforeningene og myndighetene.
Vi forsøker å bringe samtalen over på den gode rådgiveren. Arvves forteller at hun egentlig er litt lei begrepet rådgiver, for dette er gammelt nytt. Hun har snakket om rådgiverrollen i ti år. Og til syvende og sist, forklarer hun, så handler det om å gjøre suksess hos sluttkunden.
– Dersom de er fornøyde med sluttresultatet, så er de fornøyde med regnskapsfører og revisor som igjen vil få økt lønnsomhet. Da har de sammen oppnådd suksess! Den gang jeg drev regnskapskontor var alle rådgivere, uavhengig av titler. Jeg mener at alle som snakker med kundene sine er rådgivere, sier hun og legger til:
– Men det er en kompleks materie for bransjen å forholde seg til. Spesielt når ny regn-
skapsførerlov og ny god regnskapsføringsskikk kommer i tillegg.
I to år førte pandemien oss bort fra kontorfellesskap, kolleger og kaffemaskinen og inn i hjemmekontorhulen. Det har påvirket oss alle. Arvnes viser til at pandemien har gjort bransjen langt mer digital. Bransjen har fått en dytt i riktig digital retning.
– Og så må vi nok ta et tak for å reise ut til kunden igjen. Den praksisen er nok blitt svekket, fordi det er godt å sitte på hjemmekontoret sitt. Jeg kjenner selv på det, at jeg må dytte meg selv for å reise ut. Det er tross alt en annen kommunikasjon man får med kunden ute i lokalene enn digitalt.
Etter alle solemerker vil en ny regnskapsførerlov tre i kraft i 2023, og trolig allerede fra nyttår. Det bidrar til at kvalitetsrollen i regnskapsbyråene må endres. Med en forsvarlig kvalitetsstyring i byråene vil det føre til at mange må endre organisasjonen for å tilpasses den nye loven, forklarer Arvnes. Noe hun mener er en god ting.
– Dette er en endring som er en fordel for bransjen. Nå jobber vi mer slik kundene jobber. Vi kan jobbe med kvalitet som passer inn i den digitale verden og samtidig bli løpende ajour med kvalitetsarbeidet. Historisk har kvalitet vært et høstarbeid, det håper jeg at snart tar slutt. Bransjen har vært dårlige på å kommunisere ut til sluttkunden hva vi gjør for å kvalitetssikre arbeidet vårt.
Arvnes trekker en ligning til håndverksbransjens nye dokumentasjonskrav. Da disse ble innført forstod oppdragsgiverne med en gang at prisene ville gå opp. Og i dag får man anmerkning i takstrapporten om man har benyttet seg av uautoriserte håndverkere som ikke har papirene i orden.
– Slik bør det også være i regnskapsbransjen når sluttkunden skal finne ny regnskapsfører. Det kan være et sertifikat som forteller deg om det nye regnskapsbyrået har god kvalitetsstyring eller ikke.
– I hvilken grad oppfører myndighetene seg som om regnskap og revisjon er et nødvendig onde?
– Myndighetene er kjent for å ha en litt arrogant tilnærming til spesielt sluttkundene våre, med tanke på de formelle brevene de sender ut. Det kan være brev som sendes ut i digitale eposter som gjør at kundene kontakter oss da de tror at de har gjort noe galt. Det reagerer sluttkundene på, og det reagerer vi også på, sier Arvnes.
Det er åpenbart at dette engasjerer henne. Hun viser til et brev Skatteetaten sendte ut til alle næringsdrivende i august i år. Her opplyste de at skattemeldingen fra 2023 må leveres gjennom et årsoppgjørssystem. Den samme beskjeden gikk også til selskapenes regnskapsførere og revisorer.
– Det trenger vi ikke å få beskjed om. Vi leverer jo allerede via et slikt system. Her kunne Skatteetaten heller ha sendt ut til alle de næringsdrivende som ikke bruker regnskapsfører og revisor. Da blir det et godt samspill mellom regnskapsfører, revisor og Skatteetaten.
Bærekraft er i vinden, om enn noe dempet av krigen i Ukraina. EUs taksonomi som handler om rapportering av bærekraft utover økonomi, er et eksempel på hvordan det satses på bærekraft.
– Ja, det kommer til å bli viktig. Jeg hører rykter fra regnskapsbransjen at bærekraft og kvalitetsstyring etterspørres i anbud. Når sluttkunden etterspør dette begynner det å bli et tema man må fokusere på.
– Hva er første skritt i retning bærekraft?
– Utfordringen ligger i å identifisere hva hver enkelte bedrift kan gjøre. Her kommer det nok også til å komme myndighetsstyrte regulativer som vil gi retningslinjer også for små selskaper. Når det er sagt skader det ikke å være litt på forskudd gjennom å finne ut av hvilke grep som kan tas. Dette er et enormt område som må skaleres til en størrelse som passer foretaket.
At karrieren skulle penses inn mot t-kontoer begynte for Gry Arvnes´ allerede i treårsalderen. Faren var revisor og moren regnskapsfører. Sammen åpnet de regnskapskontor det året.
– Jeg satt på gulvet med matrisepapir den gang. Og så gikk jeg på BI og ble siviløkonom. Egentlig hadde jeg ikke tenkt å drive med regnskap, men da min far døde i 2003 tok jeg over kontoret og tenkte jeg skulle gi det tre år. Jeg ville se om det var noe gøy, og det ble det jo, for jeg drev på i nesten 17 år. Det var nok ingen tilfeldighet at det ble regnskap, for det ligger nok i blodet mitt. Når så er sagt er jeg ingen tallknuser, jeg er nok mer glad i kontakten med mennesker.
– Hva får deg til å tikke litt ekstra på jobb?
– Ifølge andre, så lyser mitt engasjement når jeg snakker med kundene og får til en god dialog og kan hjelpe dem. Jeg er nok født med et hjelpe-gen. Særlig gøy synes jeg det er å jobbe med kvalitetsrådgivning og hjelpe byråene med å få på plass systemer, rutiner og effektiv drift av kvalitetsarbeidet. Jeg er også glad i jussen, og det får jeg jo god bruk for i det enorme havet av regelverket som regnskapsbransjen må forhold seg til!
Men så har hun en gründer i magen. Etter at hun avsluttet sitt eget regnskapsbyrå, har hun fått mulighet til å lansere en ny tjeneste for byråene som ikke fantes på markedet. Tjenestene er rettet helt spesifikt mot byråene for å bistå med kvalitetsrådgivning, opplæring av nye medarbeidere - og ikke minst effektiv bruk av kvalitetssikringssystemer.
– Jeg jobber i dag med Exsitec for å rulle ut disse tjenestene til byråene i det ganske land. Vårt mål er å hjelpe byråene med å bli løpende ajour med kvalitetsarbeidet på lik linje med et ajour regnskap som alltid er oppdatert!
Arvnes peker på at jobben som regnskapsfører er både spennende og interessant. For gjør de jobben riktig er de med på å gjøre norsk næringsliv ikke bare bedre, men også mer lønnsomt.
– Dette er en stor drivkraft for bransjen. Mange regnskapsførere føler nok at de også er litt psykologer for sine kunder. Det er mennesker i alle livssituasjoner vi møter. Kriser. Suksesser. Du får alt. Da må man være medmenneske og hjelpe dem samtidig som vi gir fornuftige økonomiske råd.
– Jeg synes personlig det er kjedelig å bare jobbe med én ting, så det har nok trigget meg til å jobbe med mange ulike ting samtidig.
– Kan ting lett bli kjedelig?
– Ja, svarer Arvnes kontant og ler.
– Så fort jeg kjenner at ting går på autopilot, så kan det kjennes litt kjedelig. Da handler det om drive med en hobby eller noe slikt. En venninne som var hjemme hos meg pekte på benken hvor det lå magasiner om blues, hage, vindsurfing, Skattebetaleren og Econa ved siden av. Det var liksom meg oppsummert.
Når vi spør henne om hun spiller selv, svarer hun kontant nei. Så nøler hun litt og forteller at joda, hun spiller litt gitar.
– Men jeg ble faktisk medlem i Oslo bluesklubb før jeg fylte 20 år. For ikke lenge siden var jeg på første konsert etter pandemien. Det var helt fantastisk.
For en stund tilbake postet Arvnes bilde fra sommerjobben. Hun fikk leve ut en drøm - om å bake.
– Kusinen min driver kafe i Lillesand, så da spurte jeg henne om hun hadde lyst til å ansette en baker i 3 uker. Da ble det sommerferien det året: Stå opp klokken 02 hver dag seks dager i uken i tre uker. Ja, det tok på, men jeg angrer ikke, sier hun og ler godt. Før hun legger til:
– Om jeg holder kurs, baker, går på konsert eller er ute hos regnskapsbyråene med kvalitetsrådgivning – drivkraften er den samme: Jeg holder på med noe som gir meg energi, engasjement og innsikt.
«
Jeg ville se om det var noe gøy, og det ble det jo, for jeg drev på i nesten 17 år.
Jan Terje Kaaby har vært i Skattebetalerforeningens studio og spilt inn nytt kurs. Denne gangen skal han hjelpe dere med å unngå fallgruver når årsregnskapet skal utarbeides.
– Kurset tar for seg noen av de vurderingene som må gjøres i årsoppgjøret. Vi ser at flere foretak tar for lett på dette, forteller Kaaby til Skattebetaleren.
Kaaby forteller at når man setter seg ned for å lage årsregnskap er det lett å tenke at alt som er skjedd gjennom året er ferdig regnskapsført, og at det er bare å summere.
– Det er en felle man kan gå i, for det er i tillegg mange vurderinger som må gjøres etter regnskapsloven og god regnskapsskikk, sier han.
Kurset handler for det første om usikre forpliktelser som foretaket har på balansedagen, men som ikke alltid blir fullstendig og riktig reflektert i regnskapet.
Kaabys eksempel er som følger: Selskapet ditt har tatt på seg å bygge et bygg
for en kunde. I løpet av høsten ferdigstilles bygget og overleveres til kunden. Etter en stund kommer kunden og klager på arbeidet og ber om erstatning fra selskapet. Det oppstår en tvist.
Denne tvisten havner i retten som vil behandle saken på nyåret. I mellomtiden kommer balansedagen – skal du sette av for en erstatningsforpliktelse, og hvor mye skal du i så fall sette av for?
Som entreprenør vet du ikke om du blir erstatningspliktig eller ei. Dersom det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at selskapet har en erstatningsforpliktelse, så skal du i regnskapet sette av for beste estimat på forpliktelsen.
Kaaby understreker at det også kan tas for stor høyde i avsetningen. Her viser han til regnskapsreglene som baseres på prinsippet om å bruke beste estimatet om man er usikker på hva tallet blir.
– Det er ikke lov å ta skikkelig i, man kan ikke ta mer i for sikkerhets skyld. Det er beste estimat som gjelder.
For det andre omhandler kurset hvordan hendelser etter balansedagen, altså på nyåret, kan påvirke årsregnskapet. Det er mange som glemmer å vurdere om hendelser som inntreffer mellom regnskapsårets slutt og styrets behandling av regnskapet skal påvirke tallene eller noteopplysningene i regnskapet.
Det kan være dagligdagse ting som tap på fordringer som følge av en kundes økonomiske situasjon som kan lede kunden til skifteretten på nyåret, men hvor den bakenforliggende årsaken er store økonomiske problemer året før.
– Det kan være særlig aktuelt akkurat nå, påpeker Kaaby.
Kaaby peker på at det er ikke alltid at man tenker at det foreligger slike tilfeller. Og har man ikke sjekket, så er det lett ikke å ta høyde for slikt.
– Man må bli bevisst på denne vurderingen, og så må man kunne reglene for å ha kunnskap om hvordan dette skal gjøres.
Usikre forpliktelser kan være en felle å gå i. Jan Terje Kaaby vil hjelpe til med å styre unna snubletrådene.
Kurset favner alle endringer på områdene skatt, avgift, regnskap, bokføring, revisjon og aksjelov for 2022 og 2023. Tar du dette kurset vet du at du ikke går glipp av viktige endringer! Målet med kurset er å gjennomgå de mest matnyttige nyhetene for 2022 og 2023, og noe av det vi kommer innom er:
■ Aktuelle endringer i skatteregler og -satser for 2022og 2023.
■ Foreslåtte regler om privat konsum i selskap – hva bør en gjøre nå?
■ Nytt på mva-området, inkludert aktuelle dommer det er viktig å kjenne til.
■ Nyheter på bokføringsområdet, herunder aktuelle uttalelser fra Skattedirektoratet.
■ Endringer for regnskapsåret 2022.
■ Kort om ny regnskapsførerlov og GRFS.
■ Andre utvalgte problemstillinger, dommer og uttalelser siste år.
Kurset er vinklet mot små og mellomstore bedrifter, med utstrakt bruk av praktiske eksempler knyttet til din arbeidshverdag som regnskapsfører, advokat eller rådgiver.
■ Knut Sveen
■ Rolf Lothe
■ Trond Olsen
Ved omsetning av varelager og driftsmidler, kan det være spørsmål om omsetningen skal faktureres uten utgående mva, fordi den skjer som ledd i overdragelse av virksomheten. Vi ser nærmere på vilkårene for fritaket, og hvilke momenter som er aktuelle i vurderingen av om fritaket kommer til anvendelse.
Spørsmålet om fritak er ofte aktuell ved omsetning etter at selger er gått konkurs, og har betydning for om kjøper har rett til fradrag for inngående mva. Ved overdragelse kan det være plikt til å justere mva på kapitalvarer, men her er reglene som gjelder for fast eiendom og driftsmidler forskjellige.
■ Ordinær pris: 1 000,00 kr
■ Medlemmer: 700,00 kr
■ Revisor: 1 time skatte- og avgiftsrett
■ Regnskapsfører: 1 time skatte- og avgiftsrett
■ Advokat: 1 time juridisk oppdatering
Hilde Alvsåker er redaktør av Avgiftsnytt. Som jurist i Skattebetalerforeningen arbeider hun med mva som spesialfelt. Hun underviser i mva ved Oslo Met og er en flittig benyttet foredragsholder.
Kurset tar for seg de vanligste formene for enkle investeringer i aksjer og andeler mv. Kurset omhandler i hovedsak reglene for selskapsregnskapet i små foretak, men også reglene for øvrige foretak blir berørt. Både kort- og langsiktige investeringer omhandles, herunder investering i datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. Kurset omhandler ikke konsernregnskap, derivater, sikringsbokføring eller IFRS.
I kurset gjennomgås følgende temaer:
■ Definisjon av finansielle instrumenter.
■ Relevante regler i regnskapsloven og god regnskapsskikk.
■ Regnskapsføring ved anskaffelse av aksjer og andeler.
■ Vurdering av aksjer og andeler på balansedagen.
■ Regnskapsføring av utbytte og andre utdelinger.
■ Regnskapsføring ved realisasjon av aksjer og andeler.
■ Dokumentasjon av balansen.
■ Presentasjon i resultatregnskapet og balansen.
■ Krav til noteopplysninger i årsregnskapet.
■ Pris
■ Ordinær pris: 1 500,00 kr
■ Medlemmer: 1 100,00 kr
■ Regnskapsfører: 2 timer finansregnskap
■ Revisorer: 2 timer finansregnskap
■ Advokater: 2 timer juridisk oppdatering
Kursleder:
■ Jan Terje Kaaby
Jan Terje Kaaby er senior manager i BDOs fagavdeling, og er siviløkonom, statsautorisert revisor og autorisert regnskapsfører. Han er anerkjent som en av Norges beste på sine fagfelt.
Netthandelen har vokst jevnt og trutt over mange år, og mange foretak har kastet seg på netthandelsbølgen. I dette kurset ser vi nærmere på bokføringsmessige problemstillinger knyttet til ulike former for netthandel.
Kurset tar for seg følgende temaer Definisjoner – netthandel, internettsalg, kontantsalg mv.
■ Dokumentasjon av salg ved ulike typer netthandel
■ Bokføring av ulike typer netthandel i hovedbok og reskontro
■ Eksempel – case
■ Ordinær pris: 1 500,00 kr
■ Medlemmer: 1 100,00 kr
■ Revisor: 2 timer finansregnskap
■ Regnskapsfører: 2 timer bokføring
■ Advokat: 2 timer juridisk oppdatering
■ Jan Terje Kaaby
Jan Terje Kaaby er senior manager i BDOs fagavdeling, og er siviløkonom, statsautorisert revisor og autorisert regnskapsfører. Han er anerkjent som en av Norges beste på sine fagfelt.
Endringer i kjøpemønstre, måten å tilegne seg ny kompetanse på, økningen av nettkurs og fremveksten av fleksible og konkurransedyktige abonnementer har ført til at vi nå utvikler og vil lansere et bedre og mer fleksibelt nettkursabonnement i slutten av mars.
Abonnementet sørger for at du får oppdateringen du trenger til en rimelig pris – og et tilbud om ekstra påfyll utover dette – uten ekstra kostnader. Ikke stopp ved tilfredsstilt krav til oppdateringstimer, men velg alle kursene du ønsker. Dette blir et tilbud som sørger for at du, eller dine ansatte, vedlikeholder kompetansen dere vil ha.
Kjøp nettkursabonnement å få tilgang på over 150 kurstimer. Nye, alltid tidsrelevante nettkurs vil fortløpende bli inkludert i abonnementet.
Kursabonnementet gir deg tilgang til alle våre nettkurs ut kalenderåret.
Vårt mest populære kurs, det årlige Praktisk skatte- og regnskapskurset favner alle endringer på områdene skatt, avgift, regnskap, bokføring, revisjon og aksjelov for 2022 og 2023. Tar du kurset vet du at du ikke går glipp av viktige endringer! Vi holder kurs i nesten hele landet.
Ukedag Dato Sted Hotell
Torsdag 8.12. BERGEN Hotel Norge Torsdag 8.12. STAVANGER Quality Airport Hotel Stavanger Mandag 12.12. OSLO Grand Hotel Tirsdag 13.12. ÅLESUND Scandic Parken Tirsdag 13.12. TRONDHEIM Clarion Hotel Trondheim Onsdag 14.12. KRISTIANSUND Thon Hotel Kristiansund Torsdag 15.12. MOLDE Scandic Alexandra Torsdag 15.12. HAMAR Scandic Hamar Fredag 16.12. GARDERMOEN Clarion Hotel & Congress Oslo Airport Fredag 16.12. DRAMMEN Scandic Ambassadeur (tidl. First) Onsdag 4.1.2023 OSLO Grand Hotel
AV MARTIN HUSEBY JENSEN
Formuesflukten fra Norge har tiltatt gjennom året. Særlig så vi en liten økning av utflyttingen etter at Kjell Inge Røkke i høst kunngjorde at han hadde flyttet til Sveits. Det kan være at Røkke har bidratt som en bjellesau til flukten fra høye skatter. For det er skattene de viser til når kofferten pakkes og nesen vender ut av landet.
Formuesskatten er en stadig tilbakevendende årsak. Over den siste tiden har denne skatten økt og blitt langt dyrere for dem med store formuer. For å betjene formuesskatten tar de gjerne ut utbytter fra selskapene de eier, som også beskattes. For Kjell Inge Røkkes del innebærer det at han for inntektsåret 2020 betalte 175 millioner kroner i skatt. Besparelsen Røkke vil ha som følge av flyttingen, anslås av flere medier til å være i hundremillionersklassen. Det er ikke mange land igjen i Europa som opererer med formuesskatt. Spania, Frankrike, Italia og sågar Sveits er de eneste landene som har formuesskatt utenom Norge.
Over årene har flere land avskaffet formuesskatten. I Sverige var inntektsåret 2006 det siste året med formuesskatt. I 2007 besluttet den svenske nasjonalforsamlingen, Riksdagen, å avvikle skatteordningen med umiddelbar virkning. Forslaget kom fra de fire borgerlige partiene. Dermed slapp 225.000 svensker å skatte på formuene på over 1,5 millioner kroner. Det førte også til at skatteinntekter på 5 milliarder kroner forsvant fra den offentlige inntektsstrømmen.
Skatten var innrettet slik at alle formuer over 1,5 millioner kroner ble beskattet med 1,5 prosent. For gifte var taket satt til 3 millioner kroner.
Sjeføkonom Erik Bengtzboe i svenske Skattebetalarna forteller at de tre partiene på sosialistisk fløy i Riksdagen var skeptiske til forslaget om å avskaffe formuesskatten. Bare noen år tidligere vedtok de å avskaffe skatt på arv og gaver.
– Det ble beslutningen trass i at det bare var
Moderaterna som i valget før som argumenterte for en slik linje. Altså et budskap om å lette trykket på kapitalskattene som bidro til å ramme familieeide selskap, forklarer Bengtzboe.
Diskusjonen rundt formuesskatten den gang endte i å handle om fordelingspolitikk og symbolpolitikk, fremfor konkurransekraft og å muliggjøre bedriftene. Skattebetalarnas Förening var blant pådriverne for å få skatten avskaffet. Foreningen mente at både de praktiske og moralske argumentene talte for en avskaffelse.
– Kapital som forlot landet kunne i bedre grad gjøre nytte i det svenske markedet. Den hemskoen formuesskatten bidro til kunne fjernes, og til sist så handler det om at inntjente penger som allerede var beskattet og som skulle beskattes dobbelt, eller til og med trippelt. Selv Skatteverket ønsket å få skatten avskaffet. Så den faktiske diskusjonen om skattens skadevirkninger på samfunnsøkonomien var mer balansert enn den politiske diskusjonen, utdyper Bengtzboe.
15 år er gått siden Sverige droppet formuesskatten. Selv om den tidvis løftes til debatt, tyder det meste på at den ikke kommer tilbake.
Politikerne fant likevel steder for å demme opp for inntektsbortfallet. Deriblant ble skattefradraget for pensjonssparing redusert fra 20.000 til 12.000 kroner. Grepet ga den svenske statskassen 1,7 milliarder kroner i inntekter. For den svenske statskassens del, dreier det seg ikke om de store summene. Av de totale skatteinntektene lå formuesskattens andel på mellom 0,3 og 0,5 prosent. Samtidig har avskaffelsen av formuesskatten ifølge Bengtzboe utvilsomt ført til en økning på andre skatteområder.
– Ikke minst har vi fått et mer dynamisk næringsliv med økt risikokapital og flere vekstselskap. Så rent statsfinansielt savnes ikke skatten, sier han.
Nettopp å holde på finanskapitalen i Sverige var en tydelig formulert ambisjon bak forslaget om å avskaffe formuesskatten. Forslagsstillerne ønsket å øke tilgangen på risikovillig kapital. “Det handler også om å møte skattekonkurransen fra land i vår nærhet.” het det i en erklæring de fire borgerlige partiene rykket inn i den svenske storavisen Dagens Nyheter.
– Vi kan konstatere at man lyktes. Det er alltid vanskelig å måle gjemte penger, siden de nettopp er gjemt. Men i forkant av at formuesskatten ble avskaffet lå beregningene på at tusentalls av milliarder kroner var blitt flyttet ut av landet, og at dette fortsatte. Det har siden opphørt, slår Bengtzboe fast.
Sjeføkonomen i den svenske skattebetalerforeningen viser til at formuene i Sverige har økt betraktelig over de siste 15 årene. Det er skjedd gjennom at noen har flyttet tilbake fra landene de flyktet til, mens andre har bygget nye formuer og har valgt å bli værende i Sverige.
Han peker på at en stor del av de raskest voksende selskapene og de mange unicorns i landet handler om at kapitalskattene er langt rimeligere enn de var for to tiår siden.
– Skatteinntektene fra formuesskatten var dessuten svært begrenset, så fordelene veier raskt opp når flere vil investere og drive i Sverige.
Selv om en skatt er avskaffet, er den likevel ikke lagt helt død. Ei heller i Sverige. I mai 2021
børstet daværende finansminister Magdalena Andersson støv av formuesskatten. «Vi vill beskatta de rikaste med en miljonärsskatt» var tittelen på et innlegg i finansavisen Dagens Industri. På lederplass i samme avis slås det fast at det er ingen tvil, det er formuesskatt Andersson sikter til.
– Vi ser at den rikeste prosenten i Sverige har dratt godt ifra og blitt langt rikere de siste tiårene. Vi mener at de skal bidra litt mer, sa Andersson til SVT Nyheter.
«Socialdemokraternas ledning har nu alltså föreslagit ett återinförande av den kanske mest destruktiva skatt som Sverige har haft de senaste årtiondena.» mente Dagens Industri den gang. Det ble ikke noe av forslaget
Bengtzboe forteller at det blant partiene i sentrum-venstre i Riksdagen har diskusjonene vært levende om behovet for høyere skatter trass i at Sverige har høye skatter og i mange tilfeller det han kaller urimelige kostnader. – Forslaget er delvis drevet fram av tidsånden og en sterk internasjonal diskusjon om økonomiske ulikheter. De siste årene ser vi at de
svenske sosialdemokratene i større grad har siktet seg inn mot å øke kapitalskattene som veien mot økte skatter, forklarer han og legger til: – Det er ikke egentlig behovet for økte inntekter til staten som driver diskusjonen, men heller et politisk motiv om å skattlegge de rikere hardere.
Skattebetalarnas Förening er veldig skeptisk til formuesskatt. Fordi det handler om allerede skattlagte penger, og fordi det viser at det driver kapital og selskap ut av landet. De mener at dette er en direkte skadelig dobbeltbeskatning i og med at skattebetalerne ofte må ta ut utbytte for å betale formuesskatten. – Formuesskatten er dessuten vanskelig å utforme. Enten må den gjelde mange og lave beløp for å kunne bidra til substansielle skatteinntekter, eller så blir den veldig smal og uinteressant for statsfinansieringen, forklare han. Heller ikke i befolkningen mener Bengtzboe det er noe trykk etter å få gjeninnført formuesskatten. Det, mener han, kan handle om at
folk innser at skatten bidrar til å skade samfunnsøkonomien.
– Eller så kan det være at folk opplever at den fører til at helt vanlige skattebetalere med vanlige inntekter er de som havner i størst klemme, selv om skatten er innrettet mot en diffus gruppe rike.
I sitt forslag til statsbudsjett presenterte Støre-regjeringen økt formuesskatt. Men i Sverige ser de i liten grad på disse forslagene.
– Sverige og Norge har jo begge veldig høye skatter sett i et internasjonalt perspektiv. På noen områder er det interessant å sammenligne oss med Norge, men om man leter etter inspirasjon bør man løfte blikket høyere, avslutter Bengtzboe.
Også i Norge er det ambisjoner hos enkelte partier om å fjerne formuesskatten. I 2020 stemte landsmøtet i Høyre for å fjerne beskatningen uten forbehold. Men partiledelsen stemte imot. Høyres nestleder og daværende finansminister Jan Tore Sanner sa den gang at de ikke var ak-
tuelt å fjerne formuesskatten uten at det foreligger en løsning som forhindrer nullskattytere. Tall for Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antall skattebetalere med formueskatt har sunket betraktelig over de siste 20 årene. I 2001 var det 1,355 millioner skattebetalere som hadde formuesskatt. I 2020 var tallet 596.616. Det er verdt å merke seg at selv om det har vært nedgang fra 2001 snudde denne trenden og fra 2017 og frem til i dag har antallet økt. I dette ligger deler av forklaringen i økt formuesskattesats. Ifølge Skatteetaten ble formuer over 220.000 kroner gjenstand for formuesskatt i 2007. I inneværende år er grensen på 1,7 millioner kroner.
«
Til sist så handler det om at inntjente penger som allerede var beskattet og som skulle beskattes dobbelt, eller til og med trippelt.
Avskaffet skatt til tross, formuesskatten hentes stadig fram fra forslagskistens bunn av politikere verden rundt.
Selv om Norge troner øverst på pallen i mesterskapet om formuesbeskatning, er ordningen gjenstand for disku sjoner rundt om i verden. I flere land, eller i hvert fall regioner, foreslås beskatningen innført. Og så er det van skelig å sammenligne Norge med resten av verden. Vårt avgiftsregime og skattesystem er ulikt mange andre land. Samtidig er det verdt å noen ganger heve blikket over landegrensene.
I Storbritannia tok Labour-leder Keir Starmer til orde for formuesskatt etter at den borgerlige regjeringen øke skattetrykket til ordinære lønnsmottakere for å styrke helseog omsorgssystemet. Starmer mener det er
I Spania går finansminister María Jesús Montero lenger. Regjeringen ønsker å innføre formuesskatt som rammer landets 0,1 prosent rikeste med innføring fra 1. januar 2023. Myndighetene vedtok å fjerne formuesskatten tilbake i 2008, men under finanskrisen trengte landet inntekter og gjeninnførte skatten i 2011.
Ifølge nyhetsbyrået Associated Press ønsker den sosialistiske regjeringskoalisjonen å beskatte innbyggere som har mer enn 3 millioner euro i formue, men i første omgang er det kun snakk om inntektsårene 2023 og 2024 isolert. Skattesatsene vil bli satt til 1,7 prosent for formuer mellom 3 til 5 millioner euro. 2,1 prosent for de med formuer opp mot 10 millioner
euro og 3,5 prosent for de med mer enn 10 millioner euro i formue.
I den autonome spanske regionen Andalucia har myndighetene gått motsatt vei av de sentral myndighetene. Gjennom siste finansåret har regionen opplevd flukt av formuende. 10 av de 20 største skattebetalerne har flyttet ut, hvilket har ført til et skattetap på 3,5 millioner euro. Den regionale presidenten, Juanma Morreno, skriver på Twitter at ved å kutte formuesskatten helt vil regionen bli konkurransedyktige i kampen om investeringer.
– Vi vil kunne tiltrekke oss investeringer og øke antall skattebetalere og med det skatteinntekter. Objektivt sett får vi økt aktivitet, økt sysselsetting og større midler til essensielle offentlige tjenester.
Nesten forsvunnet i Frankrike
Franske myndigheter har delt inn formuesskatt 10 millioner euro må betale 1,5 prosent i formuesskatt. som reduserer skatten. Som gjeld på eiendom. prosent av inntektene, dermed er det mer lønnsomt (proceeds of capital). Formuesskatten utgjør stat, forklarer Tax Foundation, og mesteparten høyeste, i 2014, utgjorde formuesskatten 0,55
Formuesskatt på utvalgte formuesobjekter
Har ikke formuesskatt.
I Sveits har de formuesskatt, men lavere enn vi har i Norge. Alle regionene i landet har denne skatteformen som baseres på skattyters eiendeler minus gjeld. Eiendeler som skal rapporteres inn er bankkonti, obligasjoner, aksjer, fond og andre eiendeler. Samtidig er skattesystemet i Sveits komplisert. De 26 kantonene har høy grad av selvstyre og kan derfor bestemme hvilke skatteregler som gjelder der. I tillegg kan man også forhandle hvor mye formuesskatt som betales til de forskjellige myndighetene.
– Slik jeg forstår det er det vanlig å ta et møte med skattemyndighetene når man flytter til Sveits, og så kommer man frem til en enighet, sier skatteekspert Eivind Furuseth ved Institutt for rettsvitenskap og styring på BI til NRK.
Biler, båter og fly står på listen over objekt som kan skattlegges i Sveits. Det samme gjør eiendom, i tillegg til kunstsamlinger juveler med mer. Men i motsetning til det norske finansdepartementets forslag til skattleggelse av privat konsum i selskap, skattlegges ikke eiendeler som er leaset.
I Quebec i Canada ønsker det sosialistiske partiet Solidaire å innføre formuesskatt. Partiet, som har under 10 prosent av setene i det regionale parlamentet, foreslår ifølge Montreal Gazette at for de med formue mellom én million canadiske dollar og 10 millioner vil få en skattesats på 0,1 prosent. For de mellom 10 og 99 millioner dollar foreslås skattesatsen til 1 prosent og 1,5 prosent skatt på de som har formuer større enn det. Forslaget blir neppe noe av.
– Det gir ikke mening å annonsere at man vil ha høyere skatter samtidig med økte renter. Hvordan vil det i så fall påvirke økonomien, det virker som om de ikke har vurdert det, sier François Legault. Han leder Coalition Avenir Québec som har nesten 61 prosent av plassene i parlamentet.
For å utjevne forskjellene i Sør-Afrika har ANC foreslått et inntektsstøtte. Dette mener styringspartiet at skal finansieres gjennom formuesskatt. Men forslaget møter motbør, deriblant fra fungerende sentralbanksjef Ismail Momaniat. Han peker på at en formuesskatt ikke vil kunne gi nok inntekter til å dekke dette behovet.
– En formuesskatt er en “nå og da” skatt - ikke noe du kan skattlegge hvert eneste år. Det er bare når folk får inntekter fra deres eiendeler at vi kan beskatte dem, forklart han på en skattekonferanse, skriver BusinessTech.
formuesskatt i fem satser hvor de med formuer over formuesskatt. Samtidig finnes det godtgjørelser eiendom. Myndighetene har også satt et tak på 75 lønnsomt for investorer å leve av avkastning utgjør 0,19 prosent av inntektene til den franske mesteparten av skatten ble avviklet i 2018. På sitt 0,55 prosent av de statlige inntektene.
Italia har formuesskatt for skattebetalere som eier eiendom eller investeringer i utlandet. Skattesatsen for eiendom er på 0,75 prosent av verdien, mens det for investeringer er på 0,2 prosent i 2022. I tillegg har italienske myndigheter bestemt en flat sats på 34,2 euro for hver bankkonto skattebetaleren har i utlandet, med mindre saldoen er laverer enn 5.000 euro.
Alle bosatt permanent eller midlertidig i Frankrike betaler formuesskatt, dersom skattebetaleren har verdier som overstiger 800.000 euro. Da er skattesatsen satt til 0,5 prosent.
I USA viser målinger at skattebetalerne i stadig større grad støtter innførsel av formuesskatt på de ultra-rike i landet. I mars presenterte president Joe Biden sitt forslag til en føderal formuesskatt. Landet har store skjevheter og tall CNBC gjengir viser at mens den ordinære skattebetaler lå på 13,03 prosent føderal inntektsskatt, betalte de 400 rikeste familiene 8,2 prosent. Bidens mål med økt skatt er å redusere underskuddet i det føderale budsjettet med 360 milliarder dollar. Men motstanden i USA er stor, og det er ikke ventet at Biden-administrasjons forslag vil nå noensteds. I debatten vises det blant annet til Europa, hvor flere land har avskaffet formuesskatten.
Når de store formuene forlater Norge, mener skatteprofessor Ole Gjems-Onstad at det åpner for å se på formuesskatten. Kanskje sågar fjerne den.
AV MARTIN HUSEBY JENSEN
–Svenskene fant ut at formuesskatten skapte for stor skade for næringslivet. Så hvorfor velger vi å opprettholde denne skatten i Norge når vi ser at den har negativ effekt? Særlig når vi ser andre land vi liker å sammenligne oss med den klarer seg uten. Det sier professor emeritus Ole Gjems-Onstad i skatterett ved BI. Han er skatteekspert og har i kjølvannet av de formuendes utflyttinger gitt kommentarer til norske medier.
For to år siden utga han boken La gründere flytte – formuesskattens dilemmaer i krisenes tidsalder. Gjems-Onstad har også skrevet en rekke bøker om skatterett og avgifter. – Sverige har de senere år hatt en rekke foretak med virkelig stor internasjonal suksess og milliarder i verdistigning for gründerne bak. Hadde de ikke avskaffet formuesskatten, er det sannsynlig at igangsetterne hadde flyttet ut før milliardresultatene. Nå flytter mange etablerte verdiskapere fra Norge. Vi vet ikke hvor mange gründere med fremtidige suksesser som drar
mens de og deres verdier fortsatt er «under radaren», sier han og legger til:
– Det er klart at Sverige har høye skatter ellers, men får man fram store verdier og ikke har behov for stort forbruk, så har man kontroll med skatten. Jeg tror ikke Sverige de senere år har noen plagsom flyttestatistikk av verdiskapere mens Norge derimot er i ferd med å få det. Nå er det jo en jevn strøm, og da snakker vi fortsatt om dem mediene oppdager, sier Gjems-Onstad.
Han peker på at selv om det i Frankrike er noe formuesskatt knyttet til eiendom, har landet for alle praktiske formål fjernet formuesskatten. Grunnen var nettopp flytting av velstående personer til andre land uten formuesskatt.
Spania mener han derimot er vanskelig å forstå. – De har formuesskatt som lovgivning, men de praktiserer den tilsynelatende stort sett ikke. Det er veldig vanskelig å få fornuftige svar hvordan den fungerer, både ved
spørsmål til næringsdrivende og advokater. Mitt inntrykk er at det uansett ikke er veldig belastende for dem med større formuer. Han peker videre på at utformingen av den norske formuesskatten er svært streng i forhold til hva har vært vanlig i land som tidligere hadde formuesskatt. Ofte har man forbehold formuesskatten for private eiendeler og utelukket investeringer i næringsliv. Det har også vært maksimumsgrenser som sier at samlet skatt inkludert formuesskatt ikke kan overstige en viss andel av inntekten. I Norge kan samlet skatt inkludert formuesskatt langt overstige 100 prosent av inntekten.
– Som i Sveits. Satsene i kantonene kan variere og være veldig lave, ned til 0,1 prosent . Men vi får heller ikke klarhet i hvordan verdsettelsene er der. Det er mange store selskap i Sveits med store verdier, men landet stiller seg helt fremmed til å offentliggjøre formues- og inntektstall. Det er sveitsere som virkelig har store verdier i deres verdenskjente selskaper. Men vi hører ingen store klager fra disse.
Mister dyktige folk Gjems-Onstad peker på at utflyttingen av de formuende er det kommet prediksjoner om tidligere, da en del gründere flyttet ut for et par år siden. Nå er vi kommet dit man fryktet, sier han.
– Mange liker neppe dette, for mange dyktige folk flytter ut, sier Gjems-Onstad og utdyper: – Norges og nok verdens beste reder flyttet ut for mange år siden, landets beste finansmann har flyttet ut og nå nylig Norges beste industrialist i nyere tid. At slike mennesker flytter ut av landet tror jeg landet er delt om. Det er to diametralt motsatte måter å tenke om dette. Man kan se det som formuesskatten som Norges versjon av self harm, slår han fast. Gjems-Onstad mener at myndighetene presser dem som får til noe og er dyktige verdiskapere. Han mener at for politikere på venstresiden, er det ikke noe som heter privat verdiskapning.
– Det dreier seg om utbytting. Uttrykket profitør er blitt et skjellsord om en del næringsdrivende. Og hvem bryr seg om at profi-
tører og utbyttere jages ut av landet, sier han. Gjennom å presse på for enda høyere formuesskatt, ser ikke venstresiden utfordringen, forklarer han. Da fremstår det som om man ikke trenger verdiskapere.
– LO-ledere omtalte Røkke litt som en tyv som drar sin vei etter å fylt seg med fellesskapets penger. Men der tror jeg hun er i utakt med mange medlemmer. Røkke har skapt mange arbeidsplasser. Og hans formue representerer en form sikkerhet for disse.Veldig få arbeidstakere foretrekker arbeidsgivere bosatt i utlandet fremfor en som er nærmere de bedriftene de eier.
Gjems-Onstad tror Den rødgrønne regjeringen nå, uten å forstå det, krisemaksimerer formuesskatten. Hittil har de som ville redusere formuesskatten, møtt moralske bebreidelser om å løpe de rikes ærende. Han mener at ikke bare verdiskaperne flytter, men også andre merker at formuesskatten presser dem fordi den ikke
knytter an til en kontantstrøm. Norge har ingen maksimalgrenser for formuesskatt, selv om man er uten inntekt eller har underskudd. Alt dette mener han kan bidra til at Høyre manner seg opp og står for at formuesskatten ikke bare må flikkes på, men, lik andre land, fjernes.
– Men Erna Solberg satte egenrådig til side et vedtak på Høyres landsmøte om å fjerne formuesskatten.Det var klart taktisk før valget, men det er ikke lett å vite hvor hun står i dette spørsmålet, sier han.
– Ser du muligheten for en fremtid hvor Norge gjør som Sverige og står uten formuesskatt?
– Om fremtiden er det umulig å spå. Men fortsetter den dramatiske utflyttingen av verdiskapere er det sannsynlig at noe skjer og at Norge vil ligne mer på andre land. For øvrig har ikke Norge et skattesystem som i sine virkninger for næringslivet skiller seg veldig ut. Det er formuesskatten som er vårt problem. Der har politikerne lukket øynene for virkeligheten. Men nå kan flyttesjokket tvinge dem til å åpne dem.
Selv om fremtidsfullmakt er mest aktuelt med tanke på alderdommen, så kan alvorlig sykdom eller skader ramme i alle aldre, og sette deg ute av stand til å ivareta egne interesser. Tenk derfor gjennom hva du ønsker skal skje i en slik situasjon. Våre jurister er eksperter og sørger for at fremtidsfullmakten er skreddersydd for deg og din familie, og at alle formkrav er tilfredsstilt slik at fremtidsfullmakten er gyldig. Ta kontakt med SBF skatteadvokater, som gjør hele jobben for deg til en fastpris på kun kr 3.500 inkludert moms. Kontakt oss på sbf@skatt.no
Helst skulle vi sett at det ikke var behov for en pris som Sløseriprisen, og at den norske offentligheten hadde kontroll på sine budsjetter og investeringslyst. Dessverre er det ikke slik.
AV KARINE UGLAND VIRIKDet er en høy pris som skal til for å bli tildelt Sløseriprisen. En høy pris for skattebetalerne og en høy pris for det offentlige. Det handler om unødvendig høy pengebruk og sprekk i budsjetter. Dessverre er kandidatene lette å finne, mens prisen er vanskelig å motta. Det beste var om vi ikke fant kandidater i det hele tatt.
Helst skulle vi sett at det ikke var behov for en pris som Sløseriprisen. Det ville betydd at den norske offentlighet har kontroll på sine budsjetter og at de har kontroll på sin investeringslyst. Dessverre er ikke det virkeligheten.
Den offentlige pengebruken over de siste årene har vært kolossal. Det har den måttet være for å holde samfunnet i gang under pandemien. Derfor har vi heller valgt ikke å dele ut prisen i denne perioden. Det er alltid lett å rette en formanende pekefinger mot det offentlige, men vi mener at støtteordningene den forrige regjeringen ga under pandemien og som den nåværende regjeringen gir i møtet med skyhøye strømpriser, er riktige grep og ikke sløsing.
Arbeidet med å finne kandidater til Sløseriprisen er dessverre ikke vanskelig. Det finnes for mange eksempler på budsjettsprekk i det offentlige. Tidsskriftet Stat & Styring slår i april i år fast på tittelplass at «Budsjettsprekk er den nye normalen». Et nyhetssøk på ordet budsjettsprekk gir 2.500 treff. Det gir ikke fasit på hvor mange offentlige prosjekter som ikke klarer å holde seg til budsjett, men det gir en
indikasjon på hvor normalt begrepet er blitt i norske medier.
Høyere utdannings- og forskningsminister Ola Borten Moe (Sp) etterlyste i et intervju med Skattebetalerforeningens medlemsblad en prioriteringsdebatt om offentlig pengebruk. Det er fornuftig og noe Skattebetalerforeningen støtter. Borten Moe har et poeng når han viser til at da Mongstad-prosjektet hadde en budsjettsprekk på over 4 milliarder kroner, måtte ledelse og styret gå. I dag mener statsråden at konsekvensene er fraværende.
– Det blir bråk, men ingen mister jobben. Vi stiller ingen til ansvar om en budsjettsprekk oppstår, sier han.
Vi er ikke ute etter at hoder skal rulle eller styrer må gå skammens gang, men ofte synes det å tas for lett på konsekvensene når budsjettsprekk oppstår. Landet vårt er tross alt blant de rikeste i verden.
Det handler også om måtehold. 2022 blir et tøft år for norske husholdninger. Alt er blitt dyrere og kjøpekraften er tydelig svekket. Altså må Kari og Ola Nordmann vise måtehold for å få endene til å møtes. Det bør vi også kunne forvente av de som styrer bruken av skattepengene våre gjør. Behovet for mantraet «Ville jeg gjort dette om det var mine egne penger» er større enn på lenge.
Tidligere er Sløseriprisen gått til Vestlandet
fylkeskommune etter at det ble kjøpt ordførerkjede til nesten 330.000 kroner. Vi merker oss at det i Stavanger kommune ble foreslått å kjøpe inn kaffemaskiner til 180.000 kroner stykk. Samtidig er det på lærerværelser i kommunen spleiselag for å ha kaffe. Kaffe er et viktig gode for de ansatte, men kanskje kunne man møttes et sted på halvveien?
Juryen er kommet fram til fem kandidater til prisen basert på en altfor lang liste. Disse vil dere kunne lese om og stemme på i tiden som kommer. For vinneren av Sløseriprisen er det Nettavisens lesere som stemmer fram.
For vinneren blir det neppe lett å ta prisen i mot. Enkelte har til og med nektet å ta den imot.
Etter to år i dvale er Sløseriprisen igjen på banen. Dessverre.
AV MARTIN HUSEBY JENSEN
Etablert 2015 av Skattebetalerforeningen og Nettavisen. Juryen består av Karine Ugland Virik fra Skattebetalerforeningen, Mathilde Fasting fra Civita, forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim, Andreas C. Halse fra Agenda og Gunnar Stavrum i Nettavisen.
2015 - Stortinget 2016 - Helse Sør-Øst
2017 - NAV
2018 - Europavei 39
2019 - Vestlandet Fylkes kommune Prisen ble ikke delt ut under pandemiårene 2020 og 2021.
Det er ennå litt igjen av sommervarmen i lufta når Sløseriprisens jury møtes for første gang på tampen av august i Oslo. Rundt et bord på Sentralen i sentrum sitter Mathilde Fasting, Gunnar Stavrum, Hallgeir Kvadsheim og Karine Ugland Virik. Andreas C. Halse hadde ikke mulighet til å møte.
På bordet foran seg har de en liste med i alt potensielle 14 kandidater til å motta Sløseriprisen. Denne listen er jobbet frem i forkant av Skattebetalerforeningen gjennom søk på ord som sløseri, offentlig pengebruk, pengebruk, budsjettoverskridelse, budsjettsprekk med mer.
Etter å ha ligget i dvale i nesten to år, var det behov for å drøfte hvilke år kandidatene skal være fra, og om prisen skulle deles ut før eller etter årsskiftet. Tidligere har prisen blitt delt ut på nyåret.
I og med det ikke var delt ut pris de siste to årene, var det konsensus i juryen at kandidatene kunne være fra både inneværende og
forhenværende år. Og det var enighet om å sikte oss inn mot å ha kandidatene på plass til månedsskiftet oktober-november.
Drøftelsene spant videre mot et forslag om hva som er sløsing.
– Du kan være for eller i mot ting, men noen ting er bare sløsing, slo Gunnar Stavrum fast.
– Sløsing er vanskelig å måle, men noen ting kan sammenlignes. Kultur er vanskeligere, fordi kunstverk og utsmykking vil for noen være sløsing. Det er lettere å ha kandidater som kan tenkes på som tradisjonell sløsing, gjorde Mathilde Fasting det klart.
– All reversering av politiske prosesser er vanskelig. Vi må kunne diskutere politikkens pris. Samtidig er det hull i hodet, poengterte Kvadsheim og understreket at dette også er en konsekvens av at vi lever i et fritt demokrati.
I det første forslaget med kandidater var to større saker som omfattet flere mindre: Regionreformen og Reverseringsregjeringen. Begge disse mente flertallet ikke burde med, men det
ble pekt på at Vikens etablering og oppløsning bar med seg så store kostnader for skattebetalerne at denne burde være med.
Det ble også drøftet om hvorvidt flere av forslagene kan slåes sammen. For eksempel kan Tøyenbadet, Fornebubanen og Vannforsyningssaken i Oslo (ikke med på opprinnelig liste) slås sammen til plan- og bygningsetaten i Oslo. I oversikten finnes det også et par kommuner som har gått på budsjettsprekk i inneværende år. Det ble foreslått disse to med eventuelt flere kan være et felles punkt, såfremt juryen finner rette mottaker for en slik tildeling. Kommunalministeren ble foreslått.
– Det er mange gode kandidater som vitner om rent sløseri, sa Fasting og pekte mot relokalisering av Nationaltheatret, Fornebubanen og Tøyenbadet. – Kanskje bør også Langskip-planene til staten med. Vi vet lite om avkastning og miljøeffekt. Budsjettsprekkene i byggeprosjektene er de verste. Det viser inkompetanse og at ingen tar ansvar. Det viser også den største forskjellen mellom offentlig og privat virksomhet. Oslo kommune er også nevnt.
Deler av juryen under siste jurymøte. Sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen, administrerende direktør Karine Ugland Virik i Skattebetalerforeningen og fagsjef Andreas C. Halse i Tankesmien Agenda. Hallgeir Kvadsheim var med digitalt.
– Alle bygningene til Oslo kommune som står tomme og forfaller. Det handler om å spare seg til fant, og så er det miljømessige perspektiv også, supplerte Kvadsheim.
– Jeg synes Nationaltheatret er en god kandidat. Og så er det NH90-helikoptrene som 20 år etter ennå ikke er kommet i luften. Dette er en sektor som kjent for ikke å forholde seg til budsjett, sa Gunnar Stavrum.
– Kandidaten reverseringsregjeringen blir nok for omfattende, poengterte Karine Ugland Virik.
– Som paraply-sak kan det bli vanskelig, men om det dukker opp en enkeltsak, kan det være en lettere sak å ta, istemte Fasting.
– Vi skulle hatt en litt mindre og mer synlig sak, som glassheis, stupetårn eller ordførerkjede, supplerte Kvadsheim.
Forslagene om å samle kandidater blir avvist. Langskip-planene som Fasting ville se nærmere på ble vurdert som for tidlig.
Skattebetalerforeningen utarbeider en revidert liste med kandidater som jurymedlemmene kan studere og vurdere.
Det siste jurymøtet før Nettavisens lesere skal stemme over kandidatene fant sted i Amedias lokaler. For Mathilde Fasting lot det seg ikke gjøre å møte, men hun hadde skrevet en begrunnelse for hvorfor hun mente nettopp Nationaltheateret burde vinne prisen. Med dette fikk hun også tildelt denne kandidaten som “sin”.
Fasting skriver:
«Midt i Oslo sentrum, mellom Slottet og Stortinget, ligger Nationaltheatret. Det har forfalt i flere tiår, og nå er forfallet så stort at teateret er stengt. Oljerike Norge har ikke råd til å ta vare på og rehabilitere det viktigste og mest tradisjonsrike teateret i landet.»
Gunnar Stavrum påpekte at målsetting med dagens møte er å lande fem mulige kandidater som kan vinne.
– Vi fordeler jobben mellom oss for å sjekke at blir riktig. Nettavisens journalist skriver. Da blir jurymedlemmet som har jobbet med den aktuelle saken også kilde.
Hallgeir Kvadsheim, som var med via videokonferanse, forklarte at han var veldig i tvil om hvilken sak han skulle velge.
– Det er mange gode saker, men jeg synes Nationaltheateret peker seg ut. Viken, Fornebubanen og vannfornyningssaken helt klart gode. NH90-helikoptrene er forståelig at det er sløsing. Det er på en måte lettere for leserne å skjønne at er graverende.
Antall kandidater juryen skulle ta stilling til var før møtet redusert til 12.
Karine Ugland Virik spurte de øvrige jurymedlemmene om vi skulle gå rundt bordet og ta for seg sakene de sakene som fenger det enkelte jurymedlem, eller ta for oss alle sakene på listen. Juryens medlemmer ble enige om det første.
– Jeg synes at Viken er en svært god sak. Den engasjerer. Og så har vi satt en hake ved både NH90-sakene og Vannforsyningssaken i Oslo, sa Virik.
Andreas C. Halse i Agenda støttet Mathilde Fastings argumentasjon knyttet til Nationaltheatret.
Sjefredaktør Gunnar Stavrum valgte å fronte vannforsyningssaken i Oslo. FOTO:MARTIN HUSEBY JENSEN Forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim er godt kjent gjennom tv-programmet Luksusfellen hvor han tar for seg privat forbruk, men han er også særlig opptatt av offentlig pengebruk.Karine Ugland Virik tok tak i sammenslåingen og oppløsningen av Viken fylke.
– Den viser hva som skjer når staten forvalter store verdier, men ikke tar vare på dem. Det er sløsing i ikke å forvalte. NH90-saken har tilleggsperspektivet ved beredskapen i Norge. At vi så lenge etter 22. juli ikke klarer å fly helikopter. Disse to sakene hadde jeg øremerket på forhånd. Jeg har sett mest på tilleggsdimensjoner utover bare å bruke penger. For nettopp det å bruke penger, er mange gode på.
Gunnar Stavrum pekte på at noen av sakene på listen nok er litt for små og dermed faller bort. Andre saker fenger hvor også begrunnelsen er vesentlig.
– Helikoptersaken er glassklar og viser mangel på handlekraft. Det samme gjelder Nationaltheatret, som er en vanvittig sak. Det som gjør de to kandidatene fra Oslo gode er at det ikke egentlig ikke er så dyrt, men at beslutningsproseesen blir ødelagt av at man ikke vet hva det koster når igangsettelse vurderes, og så baller det på seg. Det handler ikke om ett partis ansvar, men om kommunale beslut-
ninger. Det er litt det samme med Viken: Man kan godt mene at Viken ikke burde vært slått sammen eller blitt beholdt, men det er håpløst at det først slås sammen og så blir storfylket oppløst igjen. Dette er nok mine favoritter, sa Stavrum og mente at juryen nå hadde pekt på fem kandidater i Nationaltheatret, NH90, Viken, Vannforsyningssaken og Fornebubanen.
Under forrige møtet ble det luftet at kanskje Fornebubanen og Vannforsyningssaken kunne gå som en sak som drøftet forankring i store prosesser. Det ble fraveket nå.
– Vi må unngå i vannforsyningssaken at det blir en gjentagelse av angrep mot Lan Marie Berg, det kan slå ut i masse støy på en uønsket måte, slo Andreas C. Halse fast.
– Jeg mener heller ikke at det er kjernen i saken, det går nesten inn mot Nationaltheatret fordi du lar være å gjøre noe i så lang tid at det ikke blir ordentlig prosess i forkant. Jeg kan ta hvilken som helst av disse, supplerte Stavrum.
Andreas C. Halse er ny som jurymedlem. Han
åpnet for en redegjørelse hva det innebærer at hvert jurymedlem tar/representerer sin sak. Det ble forklart at juryens medlemmer bidrar med å dobbeltsjekke de forskjellige kandidatene, slik at kandidaturet ikke er på feil grunnlag. Samtidig poengterte Stavrum at det også er journalistens jobb å sikre dette. Det ble vist til at den aktuelle journalist som skulle lage artikkelen som presenterer kandidaten for Nettavisens lesere, også får samme bakgrunnsdata med lenker og informasjon som jurymedlemmene har fått.
– Det er viktig at dette baseres på fakta og ikke på følelser, understreket Virik i Skattebetalerforeningen.
– Jeg tror det også er lurt ikke å være for tabloid i fremstillingen av hvem som har skylden i den enkelte sak. Det er mer systemet enn det er enkeltpersoner som er ansvarlig, supplerte Stavrum.
Skattebetalerforeningens
Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift.
Jeg er regnskapsfører, og bistår av og til kunder med generasjonsskifte i bedriften. Det kan påløpe ganske store kostnader i slike saker, og av og til lurer jeg på hvilke kostnader bedriften kan dekke, og hvilke som eieren må betale privat. Nå sist overførte to foreldre nesten hele selskapet sitt til sine to barn (B-aksjer). I den forbindelse trengte de blant annet en aksjonæravtale. Kan bedriften betale for denne avtalen?
Ved omorganiseringer, generasjonsskifter, tilrettelegging for salg av selskap osv. kan det påløpe ganske store kostnader. Ofte kan man lure på om det er eier eller selskap som skal betale for disse kostnadene.
Utgangspunktet er at selskapet kan dekke kostnadene i tilfeller hvor utgiftsdekningen ikke innebærer en klar særfordel for eieren. Hvis dekningen innebærer en klar særfordel, må aksjonær betale regningen selv eller utbyttebeskattes (uten fradragsrett for selskapet).
Kostnader til en aksjonæravtale vil nok vanligvis anses som en kostnad som skal belastes eieren. Når slike avtaler regulerer forhold som forkjøpsrett, medsalgsrett osv., går avtalen direkte på forhold mellom eierne, som har mindre å gjøre med driften i selskapet. Det kan likevel ikke utelukkes at kostnader til en aksjonæravtale i noen tilfeller kan belastes driften, for eksempel hvis avtalen gjelder slike ting som rett til styreplass o.l., som har en nærmere tilknytning til driften i selskapet.
For øvrig kan generasjonsskifter også bety kostnader til omstrukturering, vedtektsendringer, testament, gavebrev, fremtidsfullmakt mv. Her må det nok være klart at kostnader til testament, gavebrev og fremtidsfullmakt er en privatkostnad, mens de øvrige kostnadene nok som oftest godtas som selskapskostnad.
Spesielt om kostnader til verdsetting av selskap: Slike kostnader kan pådras i ulike sammenhenger, for eksempel i forbindelse med salg av selskapet eller som et ledd i en restrukturering av selskapet. Hvis slike kostnader har sammenheng med selve driften i selskapet, kan de belastes selskapet. Dette kan for eksempel være kostnader til verdsettelse i forbindelse med en nødvendig restrukturering for å sikre refinansiering osv.
Ved verdsettelse av selskapet i forbindelse med salg kan det være mer usikkert hvem som skal betale. En må ta utgangspunkt i at kostnadene skal tilordnes den som etter det underliggende forhold er forpliktet til å dekke dem. Det betyr at hvis selskapet har inngått en
avtale om verdivurdering, så er det i utgangspunktet selskapet som må dekke kostnadene som pådras.
I slike situasjoner må en likevel vurdere to forhold:
For det første vil selskapet bare ha fradragsrett hvis kostnadene har tilstrekkelig sammenheng med selskapets egen drift. Det vil de ofte ikke ha når vi snakker om kostnader til verdivurdering i forbindelse med salg av selskapet, fordi hovedformålet med kostnadene er knyttet til aksjonærens interesser.
Det må da vurderes om eier skal utbyttebeskattes. Dette er kanskje særlig aktuelt i selskap med få eiere, blant annet fordi eier da gjerne er tettere på prosessene. Hvis eierne skal skattlegges må det etter praksis foreligge en klar særfordel. Dette er nok klarest hvis oppkjøpet ikke gir noen konkrete og påviselige fordeler for selskapet, for eksempel med hensyn til utvidet marked, innkjøpspriser, tilgang på kapital, synergieffekter mv.
Jeg har arbeidet i utlandet i neste to år. Jeg betaler lite skatt her hvor jeg arbeider, og har brukt ettårsregelen i Norge. Jeg har av diverse grunner vært litt for mye i Norge til nå, men har hele tiden tenkt at jeg kan ta det igjen det siste året jeg skal være ute (neste år). Nå leste jeg imidlertid at ettårsregelen endres fra 1. januar 2023, og at en nå plutselig ikke kan ta igjen dager som man har vært for mye i Norge. Stemmer det? I så fall er det ganske krise for meg.
Jeg har arbeidet i en butikk-kjede i snart 20 år. Så vidt jeg har skjønt, kan arbeidsgiver skattefritt gi verdier for inntil 5.000 kroner i gave. Vi får ikke rare julepresangen, men stemmer det at arbeidsgiver i stedet kan gi oss 5.000 kroner i skattelette (jeg har spurt butikksjefen, men dette visste hun ingenting om?
Ettårsregelen er en skatteregel som gjør at det i praksis vanligvis ikke blir skatt i Norge når man har et arbeidsopphold i utlandet som varer i minst 12 måneder. Vilkåret er at man ikke er mer enn seks dager i Norge i gjennomsnitt, så lenge arbeidsoppholdet i utlandet varer. Slik reglene er akkurat nå, kan en f.eks. altså godt være 80 dager i Norge i år 1 og 60 dager i år 2, så lenge en – hele arbeidsoppholdet under ett – ikke er mer enn seks dager i Norge per måned i gjennomsnitt.
Det er helt riktig, som du har lest, at regelen endres fra 1. januar 2023. Nå blir det sånn at du ikke kan være mer enn 72 dager i Norge i løpet av kalenderåret, for at ettårsregelen skal gjelde for det året. Hvis du er 80 dager i Norge i år 1 og 60 dager i år 2, vil du altså bare få skattenedsettelse i år 2.
Men fortvil ikke: Det innføres en overgangsregel som vil hjelpe deg. Hvis en allerede har vært for mye i Norge når regelen innføres (altså 1. januar 2023), kan en bruke resten av arbeidsoppholdet til å ta igjen dagene en har vært for mye i Norge. Har du for eksempel ved årsskiftet til sammen vært 10 dager for mye i Norge, vil du kunne få skattenedsettelsen hvis du det siste året bare er 62 dager i Norge (i stedet for 72 dager i Norge).
Arbeidsgiver kan gi dere 5.000 kroner i skattefri gave (så lenge det ikke er kontanter, f.eks. gavekort). Arbeidsgiver kan ikke i stedet for en gave gi dere 5.000 kroner i skattelette.
Men det er faktisk slik at arbeidsgiver kan bruke gavebeløpet til å redusere sjablongfastsatte fordelssatser. For eksempel er det slik at hvis man har fri telefon, blir man vanligvis tillagt en inntekt på 4.392 kroner for dette. Arbeidsgiver kan bruke gaveregelen til å redusere den innberettede fordelen til 0 kroner. Da sparer den ansatte skatt, og arbeidsgiver sparer arbeidsgiveravgift. Er man så heldig å ha firmabil, kan også fordelen for dette reduseres med 5.000 kroner.
Et annet praktisk eksempel er skattepliktige forsikringsytelser. Betaler arbeidsgiver for en gruppelivsforsikring, vil dette fremkomme som en skattepliktig ytelse på lønnsoppgaven. I slutten av året kan arbeidsgiver redusere den samlede fordelen med 5.000 kroner etter gaveregelen, hvis de ansatte ikke har fått andre gaver som spiser av gavebeløpet i løpet av året.
Som for så mange andre har strømregningen min har økt noe forferdelig. Jeg er derfor fristet til å installere solceller på taket. Er dette noe jeg kan få skattefradrag for? Og hva skjer hvis jeg selger strøm som jeg ikke bruker selv – må jeg betale skatt av det?
Installasjon av solcellepanel på egen bolig er ikke noe du vil få fradrag for. Kostnadene vil riktignok kunne øke inngangsverdien på boligen din, som en påkostning. Men salg av egen bolig er jo vanligvis skattefritt, og da har inngangsverdien ingen betydning.
Hvis du selger strøm vil inntekten være skattepliktig. Det har Skatteetaten uttalt i et upublisert brev tidligere i år. For slike mindre anlegg vil inntekten være en kapitalinntekt.
Jeg har vært så heldig å arve en liten formue (omtrent 2 millioner kroner). Jeg har ingen gjeld, og på grunn av en dyr bolig betaler jeg allerede formuesskatt. Jeg har hørt at en kan spare ganske mye formuesskatt på å investere i aksjer i stedet for å ha pengene i banken. Stemmer det? Bør jeg kjøpe aksjer før nyttår? Jeg kan vel selge dem rett etter nyttår?
Jeg har vært så heldig at jeg i år fikk en liten leilighet av mine foreldre, som de kjøpte helt tilbake i 1988. De betalte ikke mer enn 350.000 kroner for leiligheten, og har hele tiden leid den ut. Hva blir skatten hvis jeg selger leiligheten? Jeg tror den har en verdi på omtrent 2,5 millioner kroner i dag.
Børsnoterte aksjer verdsettes til 75 prosent av aksjeverdien for inntektsåret 2022. Dersom du investerer 2 millioner kroner i aksjer, vil disse altså verdsettes til 1,5 millioner kroner når det gjelder formuesskatten. En reduksjon i formuen på 500.000 kroner, betyr redusert formuesskatt med 4.750 kroner.
Det er riktig at formuen måles ved årsskiftet, slik at du godt kan kjøpe aksjer i desember og selge dem igjen i januar. Om dette er lurt, vil selvfølgelig avhenge av om verdien går opp eller ned i din korte eierperiode. Vanligvis anbefales det vel ikke å eie aksjer i en så kort periode, men dette er selvfølgelig noe du må vurdere selv.
Når du selger en bolig som du ikke har bodd i er gevinsten skattepliktig. Skattesatsen er 22 prosent, så lenge du ikke driver mer omfattende kjøp/salg eller utleie.
Gevinsten er differansen mellom kjøpesum og salgssum, med noen justeringer. Du opplyser at du har fått leiligheten i forskudd på arv fra dine foreldre. Siden dine foreldre ikke kunne solgt leiligheten skattefritt, overtar du dine foreldres inngangsverdi på leiligheten. Dine foreldres inngangsverdi på 350.000 kroner blir altså din «kjøpesum» for leiligheten.
Du skriver at dine foreldre kjøpte leiligheten i 1985. For bolig som ble kjøpt før 1991 kan inngangsverdien oppreguleres etter en tabell. Ifølge tabellen kan inngangsverdien for bolig kjøpt i 1988 oppreguleres med 10 prosent. Det betyr at inngangsverdien din blir 385.000 kroner.
Hvis boligen selges for 2,5 millioner kroner blir gevinsten som skattlegges med 22 prosent altså 2.115.000 kroner. I tillegg kan du gjøre fradrag for salgskostnader (megler, annonsering mv.), eventuelle påkostninger og evt. dokumentavgift som dine foreldre betalte ved kjøpet.
Skattebetalerforeningens kurs sørger for at du alltid er oppdatert på skatt og regnskap.
Se alle våre kurs på skatt.no/kurs
Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede forbruksgjelden i Norge var på 150,2 milliarder kroner ved utgangen av september. Det er 2,1 milliarder kroner lavere enn ved samme tid året før, heter det i en melding fra Finanstilsynet.
Samtidig ble den rentebærende delen av gjelden redusert med 5,2 milliarder, men denne har økt gjennom tredje kvartal sammenlignet med de tre foregående kvartalene. Den ikkerentebærende gjelden økte med 3,1 milliarder kroner.
Finanstilsynet har gjennomført undersøkelser i et utvalgt foretak som tilbyr forbrukslån. Disse viser en nedgang i utlånsvolumet med 4,2 prosent i første halvår i år, sammenlignet med i fjor.
Tilsynet peker på at misligholdsandelen for forbrukslån til norske kunder var på 9,9 prosent ved utgangen av første halvår i år. Ved samme tid i fjor var andelen på 13,2 prosent.
Etter første halvår hadde ialt 20 inkassoforetak tilsammen 668.000 inkassosaker tilknyttet forbruksgjeld. Det er en nedgang på 3.100 saker fra i fjor.
Misligholdt forbruksgjeld var på 55 milliarder kroner ved utgangen av første halvår. Det er 600 millioner kroner lavere enn ved inngangen til året. 54 prosent av inkassosakene knyttet til forbruksgjeld var på under 25.000 kroner.
Kjell Inge Røkkes utflytting til Sveits påvirker økonomien i Asker kommune, men med et budsjett på 8,9 milliarder vil kommunen klare å stå i det.
Kombinasjonen formuesskatt og utbytteskatt er blitt vist til som årsak til at formuende velger å flytte ut av Norge. Og gjerne flytter de til Sveits hvor de har formuesskatt, om enn lav, og som dermed gir skattefritak i Norge. Ifølge Dagens Næringsliv har i alt 22 formuende skattebetalere flyttet til Sveits i år. Avisen anslår at disse samlet sett har tatt med seg ligningsformuer på 28 milliarder kroner. Størst er Kjell Inge Røkke som ifølge flere medier betalte i underkant av 125 millioner kroner i formuesskatt til Asker kommune.
Finansavisen har beregnet at Røkke for inneværende inntektsår må betale 360 millioner i formuesskatt.
For Asker kommune utenfor Oslo, betyr Kjell Inge Røkkes utflytting stor reduksjon av inntektene. Samtidig har kommunen et budsjett på 8,9 milliarder kroner, altså et stykke fra Røkkes bidrag gjennom formuesskatten på 125 millioner.
– Vi har ingen mulighet til å påvirke at noen flytter ut, og at det også får en betydning for hva man blir sittende igjen med som skatt både til stat og kommune. Men jeg tenker det er et illevarslende signal at det er så mange som flytter ut. Jeg har forstått at det har med formuesskatten å gjøre, og dette med at man beskatter arbeidende kapital og at mange ikke
opplever skattesystemet å gi insentiver for vekst og utvikling, sier Askerordfører Lene Conradi (H) til Dagens Næringsliv i midten av november. Ordføreren forteller til DN at jo, det er snakk om store summer i budsjettet, men at effekten ikke blir det rene kronebeløpet. Og så har Asker en økonomi som gjør at de tåler dette og kan stå i situasjonen.
I september sa hun dette til Nettavisen om viktigheten av skatteinntektene for kommunen:
– Skatteinntektene fra innbyggerne er én viktig del av kommunens inntektsgrunnlag og med på å sikre gode tjenester til innbyggerne. Derfor er skatteinntektene fra alle innbyggere viktig, selv om Røkke har bidratt betydelig.
Ordføreren forklarer til DN at hun ikke ble direkte overrasket. For det har vært varslet at det for mange er nådd en smertegrense for formuesskatten. – Jeg tenker det sier noe om at vi har et skattesystem som oppleves å ikke være forholdsmessig og som har et for høyt skattetrykk. Det bør man se på når man nå ser effekten av det. De neste årene må Asker kommune spare 150 millioner kroner.
– Dette viser at John Carew er trodd på alle punkter. Retten har kommet til at han har handlet grovt uaktsom, men ikke med forsett. Dette har vi hevdet hele tiden, sier advokat Berit Reiss-Andersen til E24 etter at det ble kjent at Oslo tingrett hadde idømt den tidligere fotballproffen 1 år og 2 måneders fengsel og en bot på 540.000 kroner. Økokrim mener at John Carew har unndratt 5,4 millioner kroner i skatt over en periode på seks år. Carew var formelt bosatt i Storbritannia, men oppholdt seg så mye i Norge at det utløste skatteplikt i Norge. Økokrim har ment at Carew har gjort dette med forsett og la ned påstand om at Carew skulle dømmes til to års fengsel og bot på 540.000 kroner.
I dommen konkluderer tingretten med at Carew handlet grovt uaktsomt hele tiden. Dermed fikk ikke påtalemyndigheten medhold på dette feltet. Retten mener det ikke er bevist utover enhver rimelig tvil at han bevisst oppga uriktige opplysninger til norske skattemyndigheter.
Carew ga i retten en uforbeholden tilståelse. Dette bidro til strafferabatten. Ingen av partene har valgt å anke dommen fra tingretten. Dermed er dommen rettsskraftig.
Sommeren 2017 gjorde en håndverker en jobb for den tiltalte. Denne jobben førte til saken mot tiltalte. Håndverkeren er idømt betinget fengsel i 45 dager for overtredelser av flere paragrafer i straffeloven, bokføringsloven og merverdiavgiftsloven etter å ha gjennomført oppdrag verdt minst 324.880 kroner uten å betale moms.
Håndverkeren hjelper tiltalte i 2017 med å sette inn en dør i vinterhagen på hytta si. Tiltalte forklarer at han hadde fått anbefalt håndverkeren. Tiltalte gjorde det klart at han betalte 1.000 kroner for jobben, som han selv også være med på. I avhør forklarte tiltalte at
I tredje kvartal hadde den norske stat 380.952 millioner kroner i inntekter fra skatter og avgifter. Det viser tall fra Statsregnskapet som Statistisk sentralbyrå publiserer en gang i kvartalet. Sammenlignet med samme tid i fjor har inntektene fra skatter og avgifter økt med 143,72 prosent. Det er særlig petroleumsskatten, og til dels elavgiften, som trekker inntektene såpass opp.
han hadde ingen formening om at håndverkeren jobbet svart. Tiltalte trodde at det var lovlig å betale 1.000 kroner til håndverkeren for det han oppfattet som en tjeneste.
Nettopp dette har retten lagt vekt på i sin vurdering av saken, da dette også ble bekreftet av håndverkeren.
«Retten finner at tiltalte ikke hadde bevissthet om at han brukte svart arbeidskraft (...). Påtalemyndigheten har ikke ført tilstrekkelige bevis for tiltaltes forsett og tiltalte skal således frifinnes da de subjektive vilkår for straff ikke er oppfylt.» heter det i dommen fra Møre og Romsdal tingrett.
Borgarting lagmannsrett dømte i Skatteetatens favør da flyselskapet Norwegian ønsket skattefrihet etter å ha solgt to norske selskap til irske selskap, som også var eid av Norwegian-konsernet. Flyselskapet mente at å nekte skattefrihet ville være et inngrep i etableringsfriheten i EØS-retten. Nei, svarte dommerne i lagmannsretten.
Norske husholdninger har gjennom økte priser og økte renter fått langt høyere kostnader. Det innebærer mindre å rutte med i husholdningen.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå har husholdningene fått 18.000 kroner mindre å rutte med i 2022, sammenlignet med samme tid i fjor.
– Dette betyr at inntekten etter skatt som en gjennomsnittlig husholdning hadde regnet med å ha i 2022, har blitt 18 000 kroner lavere som følge av pris- og renteøkninger, sier SSB-forsker Thor Olav Thoresen.
Mindre å rutte med i 2022
Skatteetaten mente mannen hadde unndratt moms på 250 kroner og at han skulle betale 5.000 kroner i bot. Slik gikk det ikke.
Skatteetaten
AV MARTIN HUSEBY JENSENSkatteetaten sendte i desember i fjor varselbrev til Stortinget og Statsministerens kontor (SMK) om kontroll av tildelte pendlerboliger fra 2017 til 2020. Etaten ville avdekke om flere skulle ha skattet av fordelene ved å ha fri pendlerbolig.
Varselet kom i kjølvannet av avsløringen om at Krf-leder Kjell Ingolf Ropstad hadde bostedsadresse på gutterommet hos sine foreldre. Siden er det kommet flere avsløringer.
Skatteetaten har også gått gjennom og beregnet om det er gitt riktig grunnlag for arbeidsgiveravgift.
Stortingets presidentskap har i en melding gjort det klart at e godtar kravet på 1,02 millioner kroner. Dette kravet er tidligere bestridt, men presidentskapet er kommet til at de godtar kravet. Dette har Stortinget tidligere gjort klart at de er uenige i.
Kravet kommer etter at Skatteetaten har krevd tilleggsskatt etter at de funnet at Stortinget har betalt for lite i arbeidsgiveravgift. Dette kommer i tillegg til arbeidsgiveravgiften de må betale.
I brevet Stortingets har sendt til Skatteetaten og som er delt på Stortingets nettsider heter det at:
«Stortinget finner det ikke riktig at Stortin-
get, den lovgivende makt, bringer et vedtak rettet mot Stortinget inn for Skatteklagenemnda. Vedtaket påklages derfor ikke og det ilagte skattekravet er innbetalt.» heter det i brevet.
Stortingspresident Masud Gharahkhani skriver videre at de har fulgt de juridiske diskusjonene knyttet til forståelsen av villkåret i tolkningen av begrepet «merkostnad» i skatteloven.
«Den juridiske forståelsen av dette vilkåret vil påvirke skattesituasjonen for mange arbeidstakere, ikke bare stortingsrepresentanter. Presidentskapet har merket seg at det i det skattejuridiske miljøet er ulike vurderinger av skattereglene på dette punktet.»
Videre poengterer Stortingets president at representantene som er omfattet av klagen står fritt til å klage til Skatteklagenemnda.
I alt 290 politikere er blitt kontrollert av Skatteetaten. For 252 av disse er kontrollene ferdigstilt uten endring, mens Skatteetaten har fattet vedtak om endring og økning av arbeidsgiveravgiften for Stortinget og Statsministerens kontor og økt skatt for totalt 38 politikere, heter det i en pressemelding fra Skatteetaten.
5 politikere fått økt inntekt, uten at dette medfører endringer i grunnlag for arbeidsgiveravgift.
Det er fattet vedtak om endring og økning av arbeidsgiveravgiften for Stortinget og Statsministerens kontor og økt skatt for totalt 38 politikere.
Totalt er det vedtak i 40 saker, inkludert de to arbeidsgiverne. Det er fattet vedtak om endring av grunnlaget for arbeidsgiveravgift med totalt 8,7 millioner kroner for de to arbeidsgiverne samlet. Det er fattet vedtak om tilleggsskatt i 11 saker.
Skattedirektøren legger vekt på to sentrale prinsipper i pendlerreglene.
– Skatteetaten har nøye vurdert tilsvarende og nye opplysninger om faktum fra de skattepliktige som har blitt kontrollert i pendlerboligsakene. Nye opplysninger om faktum har ført til endringer i vedtakene. Det er ikke uvanlig i kontrollsaker, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark i en pressemelding.
For politikere har en spesialbestemmelse knyttet til pendling som andre arbeidstakere ikke har. Politikere har mulighet til å beholde det skattemessige bosted de hadde før tiltredelse. Dette og manglende krav til besøkshyppighet har gjort det enklere å kvalifisere som pendler, enn for ordinære skattebetalere.
– Dagens regelverk for politikere åpner for mange ulike måter å innrette bosituasjonen sin på, noe som gjør at reglene om pendlerbolig kan oppleves som kompliserte, men også
gunstige i kombinasjon med spesialregelen om bosted og manglende krav til besøkshyppighet for politikere. Spesialregelen om bosted er det opp til politikerne å vurdere, men vi vil i vår dialog med Finansdepartementet belyse dette, sier skattedirektøren.
– Vi vil følge opp med etterkontroller av Stortingets administrasjon og Statsministerens kontor, hvis vi ser at det er behov for det, sier Nina Schanke Funnemark.
Skattebetalerforeningen hadde håpet at Stortingets presidentskap tok deler av pendlersaken videre til Skatteklagenemnda. Det er særlig behov for en endelig avklaring av begrepet «merkostnad».
– Pendlersakene i Stortinget er ulike, men for noen av politikerne har Skatteetaten etter vårt syn introdusert pendlervilkår som i hvert fall ikke har vært praktisert tidligere. Det er særlig dette at Skatteetaten hevder at en ikke kan leie ut deler av egen bolig og fortsatt ha rett til fradrag for merkostnader til pendlerbolig vi mener er usikkert. Standpunktet burde fått en avklaring i Skatteklagenemnda, eller aller helst i domstolene. Ikke nødvendigvis av hensyn til den enkelte politiker, men av hensyn til helt ordinære pendlere, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.
Pendlersaken i Stortinget er sammensatt, blant annet fordi pendlervilkårene for stortingsrepresentanter ikke fullt ut sammenfaller med pendlervilkårene for ordinære arbeidstakere. Det er likevel slik at både stortingsrepresentanter og ordinære arbeidstakere må ha merkostnader til losji, for at en skal ha rett til fradrag for, eller skattefri dekning av, pendler-
bolig. Og etter Skatteetatens syn har en ikke merkostnader til pendlerbolig dersom en leier ut deler av egen bolig.
– Dersom dette standpunktet blir stående, innebærer det at heller ikke ordinære pendlere kan leie ut et rom i boligen sin hvis de skal ha fradrag for kostnader til pendlerbolig. En kan for eksempel tenke seg at en person har bodd i mange år i en treroms leilighet i Bergen, og hele tiden leid ut et soverom der. Så får han jobb i Stavanger, noe som nå gjør det nødvendig å leie en hybel der, i tillegg til boligen i Bergen. Han fortsetter å leie ut et rom i leiligheten sin i Bergen, pendler tilbake til boligen i Bergen, og bor deler av uken i hybelen som han betaler for i Stavanger. I en slik situasjon hevder Skatteetaten at vedkommende ikke har merkostnader i forbindelse med pendlingen, fordi han har inntekt av boligen i Bergen. Leieinntekten både før og under pendlingen er den samme, og etter mitt syn er det vanskelig å hevde at en ikke har merkostnader til losji i en slik situasjon: Jobben i Stavanger har jo gjort at han må betale for en hybel der, som han ikke hadde behov for da han jobbet i Bergen. Når det er sagt, har vi en viss forståelse for argumentasjonen om at det ikke er riktig at Stortinget skal klage på vedtak fra Skatteetaten. Samtidig opprettholdes da en definisjon som ikke er godt nok avklart, sier fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen.
Nå gjenstår det å se hva de enkelte stortingsrepresentantene som har fått rettet skattekrav mot seg vil gjøre. Dersom noen av dem påklager vedtakene kan vi få nødvendige avklaringer gjennom disse avgjørelsene.
Skattebetalerforeningen har et eget advokatkontor bestående av advokater og skatterådgivere. Som medlem av Skattebetalerforeningen er disse rådgiverne for deg. De er spesialisert i blant annet skatt og merverdiavgift.
I tillegg til at du får telefonbistand inkludert i medlemskapet, tilbyr vi juridisk bistand ved vårt kontor i Oslo sentrum. Våre medlemmer nyter godt av profesjonell advokathjelp til meget gode
priser. Dette kan være konferansetimer, hjelp til klager, skriftlig utredning og lignende.
Noen av de områdene vi kan bistå med:
• Personbeskatning
• Arv og generasjonsskifte
• Bedriftsbeskatning
• Selskapsrett
• Internasjonal skatterett
• Bokettersyn
• Klagebehandling og prosedyre.
Som medlem av Skattebetalerforeningen kan du søke om Esso Mastercard skreddersydd for deg som liker å være på veien: Esso Mastercard gjennom Skattebetalerforeningen gir 45 øre/liter i drivstoffrabatt på alle Essostasjoner i Norge (ordinær rabatt er 40 øre/liter). * 20 % rabatt på bilvask, og hver 6. vask gratis på de stasjonene som tilbyr rabatthefte. DealPass som gir rabatt på spisesteder og opplevelser i hele Norge. 15 % rabatt på alle Nordic Choice Hotels i helger og ferieperioder. Opptil 25% rabatt på leiebil hos Europcar. Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp. Inntil 75 000 kroner i samlet bruks- og
kredittgrense. Inntil 2 familiekort per hovedkortinnehaver. Egen app som gir full kontroll og oversikt over kortet. Effektiv rente er 31,13%. Ved kreditt på kr 15 000 o/12 md. er kredittkostnaden er kr 2232, totalt kr 17 232.
Har du allerede et Esso Mastercard, men får ikke fordelene som medlem av Skattebetalerforeningen? Ta kontakt med kundeservice med dokumentasjon om ditt medlemskap, så vil ditt eksisterende kort bli registrert med dine fordeler.
Spørsmål? Ringe Esso Mastercard kundeservice på telefon 21 01 53 65.
Som medlem i Skattebetalerforeningen får du 20% rabatt på Brillelands til enhver tid gjeldende veiledende utsalgspriser.
Medlemmer hos Skattebetalerforeningen tilbys synsundersøkelse utført av Brillelands autoriserte optikere. Synsundersøkelsen omfatter kartlegging av synet generelt, kartlegging av Øyehelse og generell helse, testing av synsskarphet og samsyn, utmåling av nødvendige styrker, øyebunnsundersøkelse og konklusjon. Fargestest og øyetrykk måles ved behov og MEDLEMMET henvises til Øyelege der hvor vi finner det nødvendig. I tillegg tilbyr Brilleland Skattebetalerforeningen følgende kostnadsfrie utvidelser av garantivilkårene:
For at du skal bli 100% fornøyd, får du 90 dagers bytterett –uansett. Er du ikke fornøyd med brillen du har kjøpt, kan du bytte
Som medlem av Skattebetalerforeningen får du 20 % rabatt på netto døgnpris på leiebil i Norge hos Europcar. Når du leier bil må du oppgi Skattebetalerforeningens avtalenummer som du finner på foreningens nettsider. Du kan reservere leiebil på følgende måter: Internett: www.europcar.no. Legg inn Skattebetalerforeningens avtalenummer i feltet «legg inn kode».
Europcar App: Applikasjonen kan lastes ned gratis til iOS og Android. Legg inn avtalenummer i feltet «Jeg har en kampanjekode». Europcar Servicesenter i Norge: 815 51 800 / post@europcar.no Åpningstid: mandag til fredag 08:00 – 15:00.
For en enkel, rask og smidig
til en annen brille, til samme verdi. Brillen må selvfølgelig være uskadet. Garantien gjelder for komplett brille inkludert glass. Livslang brilleservicefår du på brillene dine, over hele landet. Brilleland strammer, justerer og tilpasser, bytter neseputer og renser glassene dine. Dette gjør vi for at du skal få mest ut av brillene dine, og det koster deg ingenting.
Pengene tilbake – progressiv garanti Brilleland ønsker å gi 100 prosent trygghet til de som kjøper progressive briller. ønsker vi å gi deg som kjøper progressive briller 100% trygghet. Dersom du i løpet av 3 måneder ikke klarer å venne deg til dine nye progressive briller, lover Brilleland å finne en løsning som passer bedre for deg, eller så får du pengene tilbake. Det gir deg maksimal trygghet og ingen risiko.
leieprosess kan du knytte medlemsfordelen opp mot et personlig Europcar Privilege leiebilkort. Vennligst oppgi avtalenummeret som gjelder for Skattebetalerforeningens medlemmer på søknadsskjemaet.
Europcar er det ledende bilutleieselskapet i Europa og har vunnet prisen «Europe’s Leading Car Rental Company» 14 år på rad i World Travel Awards, samt vunnet prisen «World’s Leading Green Transport Solution» 12 ganger. I Norge har vi en moderne bilpark på ca. 2.000 biler fordelt på våre 73 utleiestasjoner over hele landet.
Fjordkraft og Skattebetalerforeningen har et samarbeid som gjør at alle bedrift og privatmedlemmer nå kan bestille vår spesialavtale på strøm. Dermed får du som medlem enda mer for pengene!
Som medlem av Skattebetalerforeningen får du vår mest populære strømavtale enda billigere. Du får strømmen din til innkjøpspris og betaler kun månedsbeløp. I tillegg kommer innkjøpskostnader og påslag, som inkluderer lovpålagte elsertifikatkostnader
Som medlem av Skattebetalerforeningen får bedriften din vår mest populære strømavtale enda billigere. Du får strømmen din til innkjøpspris og betaler kun månedsbeløp. I tillegg kommer innkjøpskostnader og påslag, som inkluderer lovpålagte elsertifikatkostnader.
For mer informasjon og bestilling, gå til www.fjordkraft.no/ skatt.
Vi har inngått en hotellavtale med Nordic Choice Hotels som alle våre medlemmer kan benytte seg av. Booking ID for medlemmer: 60243367
De over 187 hotellene i kjeden markedsføres i det nordiske markedet under kjedenavnene Comfort Hotels, Quality Hotels, Clarion Hotels, Clarion Collection Hotels og frittstående hoteller. Hver kjede dekker ulike behov. For eksempel tilbyr Clarion
Collection-hotellene bl.a. gratis kveldsmat og en egen salong med tanke på de som bor ofte på hotell. Quality-hotellene har spesialisert seg på kurs- og konferansegjester. Les mer om Nordic Choice Hotels på nordicchoicehotels.no
Freska er Nordens raskest voksende leverandør av hjemmerenhold. Hver måned utfører de profesjonelt og sikkert renhold i tusenvis av norske hjem. Deres kundetilfredshet er 4,7 av 5 stjerner i snitt etter over 150 000 oppdrag. Alle Freskas renholdere får en omfattende opplæring, og du får alltid vurdere jobben som er gjort. Har du spørsmål kan du kontakte deres dyktige kundeservice på telefon eller e-post.
Freska tilbyr 5% rabatt på fast
renhold for Skattebetalerforeningens medlemmer ved bruk av rabattkoden under. Du kan enkelt velge tidspunkt og bestille på freska.no:
Gå til Freska.no, tast inn postkode og størrelsen på ditt hjem Velg en tid som passer for deg Din renholder kommer til ønsket tidspunkt og du kan nyte et skinnende rent hjem.
Skattebetalerforeningen utformer en rekke kurs som vil bidra til at kompetansen innen regnskap og skatt fremmes. Kunnskapene kan du tilegne deg i forelesninger i utlandet og landet rundt i klasseromskurs, eller i dine egne rammer gjennom nettkurs. Som medlem i Skattebetalerforeningen får du opp mot 25 % rabatt på enkelte av kursene våre.
Skattebetalerforeningens populære Praktiske skatte- og regnskapskurs reiser rundt i store deler av landet i desember og januar hvert eneste år. Kanskje kommer vi til et sted i nærheten av nettopp der du og din bedrift befinner seg. Her det mulig å melde seg på både som enkeltdeltager og som gruppe.
I fjerde kvartal hvert år reiser Skattebetalerforeningen utenfor Norges grenser for å holde kurs. På denne måten kan våre deltagere både tilegne seg ny kunnskap, friske opp gammel samt få adspredelse.
Storbykurset vårt reiser til den evige stad, Roma. Her legges det opp til et todagerskurs med et hektisk program hvor deltakerne har mulighet til å sverme mellom oldtiden og den moderne storbyen.
I en årrekke har mange vært med på vårt populære Sydenkurs i november. Over fem dager får deltakerne ikke mindre enn 26 oppdateringstimer. Samt muligheten til å møte våre meget kompetente kursholdere også utenfor forelesningene. På denne måten møter kompetansen det sosiale, en kombinasjon mange setter stor pris på.
Selvsagt blir det mulig å få seg et bad innimellom slagene.
Skattebetalerforeningen har til enhver tid minst 60 nettkurs som er tilgjengelig når og hvor du vil. Vi utvider den digitale kursmappen vår fortløpende. Ofte er temaene vi tar for oss basert på spørsmål fra nettopp våre medlemmer. Og så sørger vi for at våre kurs hele tiden er oppdatert for at våre medlemmer skal være ajour med gjeldende regler og praksis.
For de av våre medlemmer som ønsker å ta flere kurs slik at man holder tritt med utviklingen er Skattebetalerforeningens Nettskursabonnement en god løsning. Dette abonnementet gir brukerne ubegrenset tilgang til våre kurs, dermed er det gode penger å spare på abonnementet.
Sats: 0,95 %
Sats for formue over 20 millioner: 1,1 % Fribeløp enslige/ektepar 1,7 mill /3,4 mill
Fellesskatt til staten 8,65 % (5,15 % Nord-Troms og Finnmark) Kommune- og fylkesskatt 13,35 %
Alminnelig inntekt 22 % Formueskatt 0 %
Trinn 1 – innslagspunkt/sats 190 350 / 1,7 %
Trinn 2 – innslagspunkt/sats 267 900 / 4,0 %
Trinn 3 – innslagspunkt/sats 643 800 / 13,4 %
Trinn 4 – innslagspunkt/sats 969 200 / 16,4 %
Trinn 5 – innslagspunkt/sats 2 000 000 / 17,4 %
Lønnsinntekt, næringsinntekt fiske 8,0 %
Næringsinntekt 11,2 %
Pensjoner 5,1 %
Personinntekt til personer under 17 år og over 69 år 5,1 % Nedre grense 64 650 kr
Skattefradrag for alders-/AFP-pensjonister
Maksimalt 33 400 kr
Men reduseres med en sats på 16,7 % over 210 950 kr og med 6 % for pensjonsinntekt over 318 000 kr
Personfradrag (klassefradrag) 58 250 kr
Minstefradrag i lønnsinntekt – sats 46 %: Nedre grense 31 800 kr Øvre grense 109 950 kr
Minstefradrag i pensjonsinntekt – sats 40 %: Nedre grense 4000 kr Øvre grense 90 800 kr
Foreldrefradrag – dokumenterte utgifter til pass og stell av barn: Maksimalt fradrag, ett barn 25 000 kr Deretter 15 000 kroner for ytterligere barn under 12 år
Særfradrag
Enslig forsørger 4 373 kr pr mnd Sykdomsfradraget, faktiske utgifter på minst 9 180 kr (fradrag for 67 % av utgiftene)
Næringskjøring med privat bil – innland og utland:
Under 10 000 km: 3,50 kr per km
Over 10 000 km: 3,50 kr per km El-bil: 3,50 kr per km
Reiseutgifter hjem/arbeidssted og pendlers besøksreiser:
Reiselengde inntil 58 787 km i året 1,65 kr per km
Bunnfradrag 14 000 kr
Naturalytelser fra arbeidsgiver
Rentefordel ved rimelige lån hos arbeidsgiver
Normrente for januar – februar 1,3 prosent
Normrente for mars – april 1,5 prosent
Normrente for mai – juni 1,7 prosent
Normrente for juli – agust 1,8 prosent
Normrente for september – oktober 2,0 prosent
Normrente for november – desember 2,3 prosent
Firmabil – beregning av skattepliktig fordel 30 % av bilens listepris opp til 329 600 kr + 20 % av listepris over 329 600 kr