Lei av rådgiverbegrepet

Kunne samarbeidet bedre – I hvilken grad oppfører myndighetene seg som om regnskap og revisjon er et nødvendig onde? – Myndighetene er kjent for å ha en litt arrogant tilnærming til spesielt sluttkundene våre, med tanke på de formelle brevene de sender ut. Det kan være brev som sendes ut i digitale eposter som gjør at kundene kontakter oss da de tror at de har gjort noe galt. Det reagerer sluttkundene på, og det reagerer vi også på, sier Arvnes.

Det er åpenbart at dette engasjerer henne. Hun viser til et brev Skatteetaten sendte ut til alle næringsdrivende i august i år. Her opplyste de at skattemeldingen fra 2023 må leveres gjennom et årsoppgjørssystem. Den samme beskjeden gikk også til selskapenes regnskapsførere og revisorer. – Det trenger vi ikke å få beskjed om. Vi leverer jo allerede via et slikt system. Her kunne Skatteetaten heller ha sendt ut til alle de næringsdrivende som ikke bruker regnskapsfører og revisor. Da blir det et godt samspill mellom regnskapsfører, revisor og Skatteetaten.

Viktig å holde tritt Bærekraft er i vinden, om enn noe dempet av krigen i Ukraina. EUs taksonomi som handler om rapportering av bærekraft utover økonomi, er et eksempel på hvordan det satses på bærekraft. – Ja, det kommer til å bli viktig. Jeg hører rykter fra regnskapsbransjen at bærekraft og kvalitetsstyring etterspørres i anbud. Når sluttkunden etterspør dette begynner det å bli et tema man må fokusere på. – Hva er første skritt i retning bærekraft? – Utfordringen ligger i å identifisere hva hver enkelte bedrift kan gjøre. Her kommer det nok også til å komme myndighetsstyrte regulativer som vil gi retningslinjer også for små selskaper. Når det er sagt skader det ikke å være litt på forskudd gjennom å finne ut av hvilke grep som kan tas. Dette er et enormt område som må skaleres til en størrelse som passer foretaket.

Inn i bransjen tidlig At karrieren skulle penses inn mot t-kontoer begynte for Gry Arvnes´ allerede i treårsalderen. Faren var revisor og moren regnskapsfører. Sammen åpnet de regnskapskontor det året. – Jeg satt på gulvet med matrisepapir den gang. Og så gikk jeg på BI og ble siviløkonom. Egentlig hadde jeg ikke tenkt å drive med regnskap, men da min far døde i 2003 tok jeg over kontoret og tenkte jeg skulle gi det tre år. Jeg ville se om det var noe gøy, og det ble det jo, for jeg drev på i nesten 17 år. Det var nok ingen tilfeldighet at det ble regnskap, for det ligger nok i blodet mitt. Når så er sagt er jeg ingen tallknuser, jeg er nok mer glad i kontakten med mennesker.

– Hva får deg til å tikke litt ekstra på jobb? – Ifølge andre, så lyser mitt engasjement når jeg snakker med kundene og får til en god dialog og kan hjelpe dem. Jeg er nok født med et hjelpe-gen. Særlig gøy synes jeg det er å jobbe med kvalitetsrådgivning og hjelpe byråene med å få på plass systemer, rutiner og effektiv drift av kvalitetsarbeidet. Jeg er også glad i jussen, og det får jeg jo god bruk for i det enorme havet av regelverket som regnskapsbransjen må forhold seg til!

Men så har hun en gründer i magen. Etter at hun avsluttet sitt eget regnskapsbyrå, har hun fått mulighet til å lansere en ny tjeneste for byråene som ikke fantes på markedet. Tjenestene er rettet helt spesifikt mot byråene for å bistå med kvalitetsrådgivning, opplæring av nye medarbeidere - og ikke minst effektiv bruk av kvalitetssikringssystemer. – Jeg jobber i dag med Exsitec for å rulle ut disse tjenestene til byråene i det ganske land. Vårt mål er å hjelpe byråene med å bli løpende ajour med kvalitetsarbeidet på lik linje med et ajour regnskap som alltid er oppdatert!

Viktig drivkraft Arvnes peker på at jobben som regnskapsfører er både spennende og interessant. For gjør de jobben riktig er de med på å gjøre norsk næringsliv ikke bare bedre, men også mer lønnsomt.

– Dette er en stor drivkraft for bransjen. Mange regnskapsførere føler nok at de også er litt psykologer for sine kunder. Det er mennesker i alle livssituasjoner vi møter. Kriser. Suksesser. Du får alt. Da må man være medmenneske og hjelpe dem samtidig som vi gir fornuftige økonomiske råd. – Jeg synes personlig det er kjedelig å bare jobbe med én ting, så det har nok trigget meg til å jobbe med mange ulike ting samtidig. – Kan ting lett bli kjedelig? – Ja, svarer Arvnes kontant og ler. – Så fort jeg kjenner at ting går på autopilot, så kan det kjennes litt kjedelig. Da handler det om drive med en hobby eller noe slikt. En venninne som var hjemme hos meg pekte på benken hvor det lå magasiner om blues, hage, vindsurfing, Skattebetaleren og Econa ved siden av. Det var liksom meg oppsummert.

Når vi spør henne om hun spiller selv, svarer hun kontant nei. Så nøler hun litt og forteller at joda, hun spiller litt gitar. – Men jeg ble faktisk medlem i Oslo bluesklubb før jeg fylte 20 år. For ikke lenge siden var jeg på første konsert etter pandemien. Det var helt fantastisk.

Sommerjobben For en stund tilbake postet Arvnes bilde fra sommerjobben. Hun fikk leve ut en drøm - om å bake. – Kusinen min driver kafe i Lillesand, så da spurte jeg henne om hun hadde lyst til å ansette en baker i 3 uker. Da ble det sommerferien det året: Stå opp klokken 02 hver dag seks dager i uken i tre uker. Ja, det tok på, men jeg angrer ikke, sier hun og ler godt. Før hun legger til: – Om jeg holder kurs, baker, går på konsert eller er ute hos regnskapsbyråene med kvalitetsrådgivning – drivkraften er den samme: Jeg holder på med noe som gir meg energi, engasjement og innsikt.

FOTO:MARTIN HUSEBY JENSEN

AV MARTIN HUSEBY JENSEN

Jan Terje Kaaby har vært i Skattebetalerforeningens studio og spilt inn nytt kurs. Denne gangen skal han hjelpe dere med å unngå fallgruver når årsregnskapet skal utarbeides. – Kurset tar for seg noen av de vurderingene som må gjøres i årsoppgjøret. Vi ser at flere foretak tar for lett på dette, forteller Kaaby til Skattebetaleren.

En mulig felle Kaaby forteller at når man setter seg ned for å lage årsregnskap er det lett å tenke at alt som er skjedd gjennom året er ferdig regnskapsført, og at det er bare å summere. – Det er en felle man kan gå i, for det er i tillegg mange vurderinger som må gjøres etter regnskapsloven og god regnskapsskikk, sier han.

Kurset handler for det første om usikre forpliktelser som foretaket har på balansedagen, men som ikke alltid blir fullstendig og riktig reflektert i regnskapet. for en kunde. I løpet av høsten ferdigstilles bygget og overleveres til kunden. Etter en stund kommer kunden og klager på arbeidet og ber om erstatning fra selskapet. Det oppstår en tvist.

Denne tvisten havner i retten som vil behandle saken på nyåret. I mellomtiden kommer balansedagen – skal du sette av for en erstatningsforpliktelse, og hvor mye skal du i så fall sette av for?

Som entreprenør vet du ikke om du blir erstatningspliktig eller ei. Dersom det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at selskapet har en erstatningsforpliktelse, så skal du i regnskapet sette av for beste estimat på forpliktelsen.

Må holde igjen Kaaby understreker at det også kan tas for stor høyde i avsetningen. Her viser han til regnskapsreglene som baseres på prinsippet om å bruke beste estimatet om man er usikker på hva tallet blir. – Det er ikke lov å ta skikkelig i, man kan ikke ta mer i for sikkerhets skyld. Det er beste estimat som gjelder.

For det andre omhandler kurset hvordan hendelser etter balansedagen, altså på nyåret, kan påvirke årsregnskapet. Det er mange som glemmer å vurdere om hendelser som inntreffer mellom regnskapsårets slutt og styrets behandling av regnskapet skal påvirke tallene eller noteopplysningene i regnskapet. Må tas høyde Det kan være dagligdagse ting som tap på fordringer som følge av en kundes økonomiske situasjon som kan lede kunden til skifteretten på nyåret, men hvor den bakenforliggende årsaken er store økonomiske problemer året før. – Det kan være særlig aktuelt akkurat nå, påpeker Kaaby.

Kaaby peker på at det er ikke alltid at man tenker at det foreligger slike tilfeller. Og har man ikke sjekket, så er det lett ikke å ta høyde for slikt. – Man må bli bevisst på denne vurderingen, og så må man kunne reglene for å ha kunnskap om hvordan dette skal gjøres.

Kurset favner alle endringer på områdene skatt, avgift, regnskap, bokføring, revisjon og aksjelov for 2022 og 2023. Tar du dette kurset vet du at du ikke går glipp av viktige endringer! Målet med kurset er å gjennomgå de mest matnyttige nyhetene for 2022 og 2023, og noe av det vi kommer innom er: ■ Aktuelle endringer i skatteregler og -satser for 2022og 2023. ■ Foreslåtte regler om privat konsum i selskap – hva bør en gjøre nå? ■ Nytt på mva-området, inkludert aktuelle dommer det er viktig å kjenne til. ■ Nyheter på bokføringsområdet, herunder aktuelle uttalelser fra Skattedirektoratet. ■ Endringer for regnskapsåret 2022. ■ Kort om ny regnskapsførerlov og GRFS. ■ Andre utvalgte problemstillinger, dommer og uttalelser siste år. Kurset er vinklet mot små og mellomstore bedrifter, med utstrakt bruk av praktiske eksempler knyttet til din arbeidshverdag som regnskapsfører, advokat eller rådgiver.

Kursledere

■ Knut Sveen ■ Rolf Lothe ■ Trond Olsen Ved omsetning av varelager og driftsmidler, kan det være spørsmål om omsetningen skal faktureres uten utgående mva, fordi den skjer som ledd i overdragelse av virksomheten. Vi ser nærmere på vilkårene for fritaket, og hvilke momenter som er aktuelle i vurderingen av om fritaket kommer til anvendelse.

Spørsmålet om fritak er ofte aktuell ved omsetning etter at selger er gått konkurs, og har betydning for om kjøper har rett til fradrag for inngående mva. Ved overdragelse kan det være plikt til å justere mva på kapitalvarer, men her er reglene som gjelder for fast eiendom og driftsmidler forskjellige.

Pris

■ Ordinær pris: 1 000,00 kr ■ Medlemmer: 700,00 kr

Oppdateringstimer

■ Revisor: 1 time skatte- og avgiftsrett ■ Regnskapsfører: 1 time skatte- og avgiftsrett ■ Advokat: 1 time juridisk oppdatering Kursleder: Hilde Alvsåker

Hilde Alvsåker er redaktør av Avgiftsnytt. Som jurist i Skattebetalerforeningen arbeider hun med mva som spesialfelt. Hun underviser i mva ved Oslo Met og er en flittig benyttet foredragsholder.