Møte med Skattekrimsjefen

Ihele sitt profesjonelle liv har Erik Nilsen jobbet med skatt. Opp gjennom karrieren har han hatt flere forskjellige lederroller, de siste tre årene som skattekrimsjef i Skatteetaten. Med seg på laget har han 750 medarbeidere som følger med på eventuelle brudd på skatteloven og jobber på for å bekjempe skattekriminalitet over hele landet.

I Norge har skatteregimet høy tillit. Folk flest betaler skatten sin, om enn ikke med glede, men med aksept. Ikke alle gjør det. I 2019 rullet Skatteetaten ut den nasjonale skattekrimavdelingen og Nilsen ble sjef for denne. – Vi følger med på de mest spesielle sakene, sier Nilsen til Skattebetaleren. I en hektisk hverdag får vi til en prat på teams. Nok å gjøre Nilsen anslår at de største sakene så langt er funnet på det sentrale Østlandsområdet. I november 2020 ble avdelingen utvidet i forbindelse med statliggjøringen av keemneren, og omfatter i skrivende stund 5 seksjoner og 44 grupper. Hvorvidt den ansatte sitter i Alta eller Lindesnes, har ingenting å si i kontrollarbeidet, for vedkommende kan godt jobbe med saker i motsatt landsdel. – Det baserer vi ut fra kompetanse og tilgjengelighet. Vårt nedslagsfelt er Norge som sådan, og så er det nok noen vi ser på som ikke befinner seg i landet, men som er i vårt interessefelt. Vi utnytter den landsdekkende kapasiteten i det landsdekkende risikoområdet. – 750 mennesker i avdelingen høres mye ut, men er det mange nok til at dere har full kontroll? – Jeg forholder meg til den ressursen som jeg til enhver tid får fra Skattedirektør, departement og politikere…men jeg kan si det slik at vi har nok å gjøre.

Dette har stort fokus Oppdraget de jobber ut fra er å forhindre, forebygge og håndtere avvik. – Så vi jobber ganske bredt innenfor det etaten vurderer som høye risikoområder. Hos oss har arbeidslivskriminalitet helt klart stort fokus. Det ser vi i samfunnet for øvrig at det er stor oppmerksomhet rundt bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet. På dette området samarbeider vi med både NAV, Arbeidstilsynet, Toll og politiet. Og så jobber vi med inntekter og skjulte formuer i utlandet. Vi ser også at det er store, komplekse bedragerisaker som oppstår med kunstig omsetning og falske fakturaer, som utgjør en bredde av det vi jobber med, sier Nilsen.

For avdelingen ser hele tiden av penger skjules i utlandet. Å ha godt samarbeid på tvers av landegrenser i jakten på skjulte formuer er viktig. – Jo større utveksling av informasjon over landegrenser, desto flere midler blir tatt hjem igjen for at de kan brukes legalt. Vi har stor oppmerksomhet på de pengene som er i utlandet og om de skal beskattes i Norge. Det er saker på dette området hele tiden.

Skattekrimavdelingen anmelder saker løpende til politiet. Nilsen forteller at de i 2021 anmeldte 150 saker til politiet. Ikke alle fører til retten. Ifølge et oppslag i BT/E24 i november i fjor, henlegges omtrent halvparten av disse, ofte begrunnet med kapasitetshensyn. – Vi anmelder de alvorligste sakene i tråd med instruks og det er absolutt behov for at flere skulle vært behandlet. Vi skulle sett at flere saker gikk videre til retten. Vi legger stor vekt på kvalitet og dokumentasjon i våre anmeldelser og så har vi løpende dialog med politiet om dette.

I tillegg kommer etatens egne sanksjoner som tilleggsskatt. Fra 2017 til 2021 ble det gitt tilleggsskatt i rundt 4.000 tilfeller.

Avdelingen jobber bredt, og har blant annet vært involvert i kompensasjonsordningene hvor det har vært saker som er blitt anmeldt, og som har havnet hos Økokrim som har ført disse for retten. – Og så må jeg jo si at veldig mye ble gjort på en god måte av søkerne, men så var det noen som prøvde seg. De ble trukket for domstolen.

Noen vil ha svart arbeid – Hvilke type gjengangere er det dere ser innen arbeidslivskriminalitet? – Det vi har sett i mange år er bruken av falske fakturaer for å hente ut penger fra bedriften til avlønning, som er utenfor alt som er av bestemmelser, sier Nilsen og legger til: – Det kjennetegnes nok av at det er store profesjonelle aktører som står bak. Det er trusselaktører, og det er en sannsynlighet for at medvirkere/tilretteleggere bidrar til at skattekrim begås.

Mest kjent for den vanlige skattebetaler er sakene med de omreisende håndverkerne, som det hvert eneste år advares mot å benytte. Gjennom hele året går Skatteetaten ut i mediene og advarer folk å kjøpe håndverkstjenester av folk som ringer på døren.

Det har vært saker innen dette feltet skattekrim har kontrollert. Saker hvor kunder bevisst har gåt inn og ber om å få handle svart. – Vi har saker hvor folk er blitt ansvarlig for de skattene og avgiftene som skulle vært betalt av entreprenør. Det er dessverre slik at vi av og til ser tilfeller hvor folk sier «ja, vi vil gjerne ha det svart.» Men så har vi undersøkelser over tid som viser at dette er blitt bedre, forklarer Nilsen.

Skattekrimsjefen forteller at erfaringen i skrivende stund er at folk i større grad ønsker å betale sin andel skatt og avgifter. Men, sier han, det skjer noe i økonomisk vanskelige perioder - som den tiden vi nå befinner oss i. – Atferdsforskning viser at i tider med kriser så kan det rokke ved våre normale moralske grenser. Det er et oppmerksomhetspunkt.

Forventer at du undersøker Avdelingen rigger seg hele tiden for å møte potensielle trusler mot skattesystemet som kan oppstå i en tenkt fremtid. Nettopp dette er kjernen i etterretningen. På denne måten kan skattekrimavdelingen i større grad bidra til å motvirke at lovovertredelser begås. – Vi ønsker mye heller å forhindre at det skjer, enn at vi skal gå i store saker hvor det er begått stor kriminalitet. Derfor er vi ekstra oppmerksomme på at det i krisetider.

Skattebetaleren omtalte i forrige utgave momssaken Høyesterett skal behandle. En privatperson kjøpte tjenester fra et serbisk selskap, som ikke hadde betalt moms til staten. Dermed ble kunden gjort erstatningspliktig for dette.

Nilsen ønsker ikke å kommentere den aktuelle saken, men forteller at så snart en byggemelding er godkjent, får Skatteetaten beskjed. Da kontakter de som regel utbygger for å informere om rettigheter og plikter. Som å sjekke at moms er ført inn i faktura. – Vi forventer at den enkelte borger gjør undersøkelser om at firmaet er registrert, at

de ikke betaler med kontanter og sørger for en skriftlig kontrakt. En ting er svart arbeid, men så ser vi også at en del blir svindlet av disse selskapene. Søk etter referanser, oppfordrer Nilsen.

– Et svart marked eksisterer som følge av erspørsel. Derfor er samfunnsoppdraget vårt også veldig viktig. En må sørge for at moralen ikke forsvinner når det kommer til egen lommebok.

Ingen gratis lunsj I en tid da vi i stadig økende grad kjøper varer på nett, skal disse leveres. Når det markedsføres med gratis frakt, er det grunn til å stille spørsmål om hvordan det lar seg gjøre å gi bort slike tjenester. Nilsen forteller at de i skattekrim har stor oppmerksomhet på transportbransjen. – Vi har sett i forbindelse med pandemien at sektoren har utviklet seg enormt. Som vi vier stor oppmerksomhet på. Det er en bransje vi har stor interesse av, forteller Nilsen og peker på at flere i bransjen opererer som selvstendig næringsdrivende, men som i andre bransjer ville vært lønnstakere.

Nilsen forteller at kriminaliteten blir både mer kompleks og den blir mer sammensatt. Og så er den profittmotivert. – Kriminaliteten organiserer seg ikke som det offentlige, det går mer inn i hverandre. Så det kan være momssvindel som er med på utnytte svake arbeidstakere, som er arbeidslivskriminalitet som igjen leder til annen kriminalitet som faller inn underområder utenfor skatteforvaltningens ansvarsområder.

Trusler og etterretning Det er mange elementer i sjargongen til Nilsen som kan minne om politiet. Trusselvurdering er noe PST gjør årlig. Etterretning høres ut som noe som er trukket ut av en spionroman. Nilsen forteller at avdelingen har en ganske stor etterretningsseksjon som skal hjelpe de øvrige med å jobbe mest mulig målrettet. – Trusselaktører er de som utgjør en trussel mot skatt- og avgiftsfundamentet gjennom sine handlinger, eller tilrettelegging av andres handlinger, bidrar til at skatter og avgifter blir unndratt. Da snakker vi om de større aktørene som politiet ville karakterisert som kriminelle. Det er snakk om de største sakene som vi ser gjennom vår kapasitet.

Nilsen forteller at hans folk heller ikke opplever særlig med trusler mot seg som personer, men de er forberedt på at slikt kan komme når det jobbes med de tyngre sakene. Nilsen opplever snarere at det er stor støtte og tillit i kampen for å bekjempe denne type kriminalitet. – For oss er det viktig med spesialitet innen analyse av infroamsjon og etterretningsarbeid for å kunne spesialisere oss opp mot riktige risikofelt. Etterretning har vokst seg til en profesjon. Tidligere kjente vi begrepet fra Forsvaret eller PST, men nå ser vi at alle offentlige etater bygger opp slike miljøer. På den måten å kunne jobbe så målrettet som mulig, og derigjennom kunne ivareta brukerne på en best mulig måte. – Hvordan driver dere med etterretning? – Hvordan vi jobber metodisk deler vi ikke, men det handler om å sette kunnskap i system. Og ikke minst å kunne analysere kunnskapen vi til enhver tid besitter eller innhenter.

Melder ikke i forkant Det handler om å prioritere på bakgrunn av de analysene. Vi har folk som er ute på veien hver eneste dag, våre folk sitter ikke fast på et kontor. Skattekrim-medarbeidere jobber ute i næringslivet eller med samarbeidspartnere daglig.

Men det skjer under offisielt flagg, medarbeiderne legitimerer seg når de møter opp. Når det er sagt er det ikke slik at de varsler sin ankomst før det faktisk skjer. – Vi avklarer ikke i forkant at vi skal komme.

I avdelingen hentes det medarbeidere fra både politi og Forsvar. Det handler om å sikre nødvendig kompetanse som dekker behovet. Hovedvekten av medarbeiderne har økonomibakgrunn, juridisk bakgrunn og digital bakgrunn, for å nevne noe. – Det er personer som er godt dedikert i arbeidet sitt.

Jobber ikke med småsakene Hovedoppgaven er å jobbe risikobasert mot de som fundamentalt utfordrer skattesystemet. – Det betyr at vi setter opplysninger sammen for å gå etter de vi mener de verste. Og så jobber vi mye preventivt. – Hva er det groveste du har sett? – Falske dokumenter som bidrar til å svindle både det offentlige og ansatte er ting som er grove . Det er fiktive fradrag i regnskap og skattemeldingene, og det er store beløp. Vi jobber jo ikke med de små sakene. – Hvordan opplever du utviklingen innen skattekrim? – Min opplevelse er at det kriminelle bildet er blitt mer komplekst og mer globalt. Blant annet som følge av digitaliseringen. Samtidig ser vi at det er flere og flere av alminnelige borgere som ønsker å etterleve og være en del av samfunnskontrakten. Det er positivt og avgjørende i et tillitsbasert samfunn.

Avdelingsdirektør Skattekrimavdelingen Skatteetaten

Tidligere: ■ Avdelingsdirektør Kontroll og rettsanvendelse Skatt Øst ■ Seksjonssjef ■ Kontrollsjef Østfold

Fylkesskattekontor ■ Spesialrevisor Østfold

Fylkesskattekontor ■ Skatterevisor Østfold

Fylkesskattekontor

AV ROLF LOTHE, FAGSJEF I SKATTEBETALERFORENINGEN

Hyttedrømmen er sterk i Norge. Men fritidsbolig innebærer også mer-kostnader. Og i en tid da strømmen er så dyr som den er i Sør-Norge, blir det ytterligere dyrt å eie ei hytte. For selv om det gis strømstøtte til privatboliger, gir myndighetene ingen støtte til strømregningene til fritidsboligen.

Det har ført til at mange vurderer å melde flytting til hytta. Velger du å gå for en slik løsning må du ta høyde for at skatten kan bli dyrere. Derfor er det smart å regne på hva slags utslag en slik flytting vil kunne føre til.

Flyttingen til hytta kan nemlig gi utslag på formuesskatten din. For hovedregel er at primærbolig verdsettes til 25 prosent av markedsverdien, mens hytter skal ha en maksimal formuesverdi av 30 prosent av markedsverdien. Men mange hytter er verdsatt vesentlig lavere enn 30 prosent. Og dersom hytta er verdsatt til for eksempel 10 prosent av veriden, vil verdsettelsen som primærbolig kunne være vesentlig høyere.

Dersom fritidsboligen endres til et fast bosted, må det gjennomføres en ny verdivurdering. Det kan være smart å regne på hvilke utslag de aktuelle endringene vil kunne få.

En annen utfordring ved å flytte til hytta som mange nok ikke tar med i beregningen, er kostnadene knyttet til boligen som i dag er registrert som primærbolig. For flytter du til hytta vil ikke det opprinnelige hjemmet endre karakter til fritidsbolig og få formuesskatt deretter. Snarere vil den bli beskattet som en sekundærbolig. Det innebærer at verdsettelsen settes til 95 prosent av eiendommens beregnede salgsverdi, altså langt høyere enn de opprinnelige 25 prosentene.

En annen ting verdt å sjekke før du eventuelt melder flytting, er hva slags eiendomsskatt kommunen hytta ligger i har. I noen kommuner kan det i praksis være slik at fritidsboliger skattlegges lavere enn helårsboliger. Altså risikerer du å få høyere eiendomsskatt på fritidsboligen om denne endres til primærbolig. I tillegg risikerer du å måtte betale høyere kommunale avgifter på toppen av dette.

Det er klart det er fristende å «rømme» fra høye strømpriser, men sikrer du ikke all informasjon risikerer du at regningen blir høy.