Norges råeste skatteadvokat

Bettina Banoun er en av landets mest profilerte skatteadvokater. Hun jobber blant annet med skatteplanlegging for klientene til advokatfirmaet Wiersholm i Oslo. Banoun sitter i Skatteutvalget som i desember skal levere sine anbefalinger for fremtidens skattesystem. Hun har i 2022 vært profilert i mediene gjennom å hevde at Finansdepartementets forslag til regelendring for privat konsum i selskap for brudd på menneskerettigheter, og hun har i kjølvannet av Kjell Inge Røkkes utflytting varslet at flere andre formuende nordmenn vil komme til å flytte etter på grunn av formuesskatten.

Bettina Banoun er også blitt omtalt som Norges råeste skatteadvokat. – Jeg skal ikke gi meg selv noen karakteristikk, men det er riktig at jeg driver mye med skatterett. Det er hyggelig å få slike betegnelser. Det er en slags anerkjennelse, både for det fagfeltet jeg jobber med og den innsatsen jeg der gjør. Men jeg jobber med mer enn skatt også, forteller Banoun.

For det meste mener hun at det er en morsom og hyggelig kuriositet å få slike betegnelser.

Partner i advokatfirmaet Wiersholm Medlem i skatteutvalget Tidligere advokat BA-HR 2003 Dr. juris UiO 2006 Møterett Høyesterett 1997 Gjesteforsker Harward Law School

■ Gjennom 2022 har et tjuetalls formuende nordmenn flyttet ut av landet og særlig til Sveits. Med sin skatteekspertise har Banoun bistått med noen av disse utflyttingene.

■ Var på vegne av advokatkontoret Wiersholm og dets klienter tydelig på at forslaget til beskatning av formuessobjekt i selskap var brudd på menneskerettigheter.

■ Representerer Petter Olsen i hans sak mot Skatteetaten om retten til å trekke fra merverdiavgiften på Ramme gård.

Trives i retten Det som derimot får Banoun til å tikke, er å stå i retten. Hun liker både arbeidet i forkant, prosedyren og så se resultatet av dette når dom foreligger. – Jeg synes helt klart at rettssaker og prosedyre er morsommere enn skatteplanlegging. Det blir jo en del av det siste også, sier hun og viser til doktoravhandlingen sin som handlet om omgåelse av skattereglene. – Jeg har heldigvis ikke vært i retten og måtte forsvare egen skatteplanlegging som har gått skeis. Det ville ikke vært så gøy. Skatt er det offentliges største inntekter og de privates største kostnad, så det vil alltid være et spenningsfelt mellom interessene til staten i å beskatte mer og interessene til det private i å minimere skattene.

Det er verdt å merke seg at Banoun ledet gruppesøksmålet mot Oslo kommune etter innføring av eiendomsskatten. Saken gikk helt til Høyesterett hvor saksøkerne fikk medhold i at kommunen skrev ut eiendomsskatt for 2016 for sent. Enden på visa ble at kommunen måtte betale tilbake all eiendomsskatten skattebetalerne hadde betalt i 2016, og en tredjedel i 2017. Kommunen vant derimot fram med gyldigheten i bunnfradraget på skatten som gjorde at fire av fem huseiere slapp eiendomsskatt, selv om Høyesterett påpekte at dette var helt på kanten av hva som er lovlig. – Vi er veldig fornøyd med at vi vant frem med at eiendomsskatten i 2016 som saken gjaldt var skrevet ut for sent. Kommunen forholdt seg ikke til lovens frist og de må tilbakebetale dette med renter, sa Banoun til NRK den gang. Om bunnfradraget sa Banoun: – Vi føler at vi kom veldig nær når Høyesterett sier at Oslo kommune har beveget seg nær grensen til det ulovlige, sier Banoun.

Noe lavere, noe høyere Banoun sitter som nevnt i skatteutvalget som skal gjennomgå skattesystemet og komme med anbefalinger om hvordan dette kan endres slik at produktivitetsveksten og konkurransekraften økes. Målet er blant annet å få forslag til endringer som kan få flere i arbeid og samtidig øke investeringene i norsk næringsliv. Utvalget ble oppnevnt i fjor, og skal presentere sine funn og innstillinger før jul i år. Banoun kan følgelig ikke snakke om utvalgets arbeid før presentasjonen. Skattebetaleren velger likevel å be om noen tanker om det norske skattenivået. For ofte ser vi kritikk av et for høyt skattenivå i Norge. – Det kommer litt an på hvilke grupper og inntekter man ser på, sier Banoun og viser til boligskatten i Norge som hun karakteriserer som lav sammenlignet med andre land. – Den er lavere enn mange andre land, som har mer tyngende eiendomsskatt. Vi har også fullt rentefradrag for private og ikke arveavgift. Det kan bidra til at vi sammenlignet med andre land kommer lavere ut på disse områdene. Men så har vi andre regler, som kombinasjonen selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt som nok gjør at det slår ut andre veien. Det er også årsaken mange oppgir som begrunnelse for at vi nå nærmest ser en flyttebølge ut av landet, til andre land hvor det er lavere aksjonærbeskatning.

I fjerde kvartal har flere meldt flytting av formuene sine. Den mest kjente er Rema-arving Magnus Reitan som flyttet store deler av formuen til Sveits gjennom sine barn.

Strammere med formue

I kommentarartikkelen «Tett skattehullet» skriver førsteamanuensis Ole Andreas Elvik Næss ved NHH at formuesskatten ikke nødvendigvis er hovedårsaken til at de rike flytter ut, men for å unngå inntektsskatt. Ganske ulikt fra tilbakemeldingene Banoun får fra sine klienter. – Det emigrantene har formidlet til meg, er at det er en kombinasjon av økningen i formuesskatt og utbytteskatt, samt frykt for senere skjerpelser både av disse, av exit-skattereglene og reglene for privat konsum, som er hovedårsaken til utflytting. I tillegg har flere reagert på den polariserende retorikken enkelte politikere og fagforeningsledere har om at man skal «ta de rike» og at det er et skille mellom milliardærer og vanlige folk, sier hun.

Formuesskatten er over det siste året strammet til, og i regjeringens statsbudsjett blir den økt ytterligere. Ser vi til våre nabo-

land har de ingen formuesskatt. I denne utgaven av Skattebetaleren kan du lese om hvordan Sverige avskaffet formuesskatten for 15 år siden. Riktignok er det siden kommet forslag om å gjeninnføre en formuesskatt i etterkant, men det er blitt liggende dødt fordi man ønsker mer risikovillig kapital. – Hvorfor tror du Sverige klarer seg uten og ikke vi? – De fleste land har klart å leve uten formuesskatt. Det er mulig med en effektiv kapitalbeskatning. Driver nesten flyttebyrå I begynnelsen av oktober presenterte Støreregjeringen sitt forslag til statsbudsjett. Her ble det lagt fram innstramminger på kapitalbeskatningen. Noen av forslagene overrasker Banoun – To ting overrasket særlig: Det første var det det kraftige hoppet i utbytteskatten. Når vi ser på aksjebeskatningen, så er det på det rene at aksjonærbeskatningen i 2022 har gjort et kraftig hopp, sammenlignet med det som har vært situasjonen de siste 30 årene, fra skattereformen i 1992 til og med inntektsåret 2021. På ett år er det en økning på hele 6 prosentpoeng i utbytteskatt fra 31,7% i 2021 til 37,8%, som varslet i statsbudsjettet med virkning fra og med oktober 2022. Dette er kombinert med nesten en dobling av formuesskatten for aksjer. I 2021 var formuesskatt på aksjer 0,47% (0,85% sats og 45% rabatt), mens den nå etter forslaget for 2023 er 0,88% (1,1% og 20% rabatt), påpeker Banoun og legger til: – Det andre som også overrasket meg og de fleste andre, var det den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5% for inntekter over 750 000 kroner. – Hvordan påvirker det investorene? – Skatteskjerpelsen har betydning for hvilke investeringer som kan foretas. Skjerpelsene av aksjebeskatningen har som nevnt medført en markant økning i antall investorer som vurderer å flytte ut. Av og til føler jeg nesten det er flyttebyrå jeg driver. Det er ikke blant mine favorittaktiviteter for å si det mildt. som handler om å skattlegge formuesobjekt i selskap som står til dispensasjon for eiere utsatt. I forslaget er sjablongen høy, så høy at om et selskap eier fly, helikopter eller båt som står til disposisjon for eierne, vil disse bli beskattet med 104 prosent årlig av formuesobjektets verdi. Skattebetalerforeningen har vært sterkt kritisk til den høye sjablongen, samt at forslaget truer rettssikkerheten. Banoun og Wiersholm var helt tydelige i sin kritikk. – Det var helt nødvendig å utsette den. Den var ikke utredet godt nok. Den favnet for vidt og beskatningen var for drakonisk. Vi i advokatfirmaet Wiersholm skrev en lengre høringsuttalelse om dette og det var flere andre som meldte seg på banen. Etter vårt syn var det forslaget som ble fremsatt før sommeren i strid med menneskerettighetene.

Bedre kvalitet – Hvordan står det til med rettssikkerheten i møtet med Skatteetaten? – Jeg mener man bør ha en helhetlig gjennomgang av kontrollhjemlene. Etter mitt syn er de for omfattende.

Denne høsten har det også vært høringsrunde knyttet til arbeidet i Skatteklagenemnda og hvordan denne skal gjøres mindre ressurskrevende. Skattebetalerforeningen er bekymret for klagernes rettssikkerhet. Hva mener Banoun, ser hun spor til bedring? – Ja, kvaliteten på klagebehandlingen har blitt mye bedre. Med den reformen som ble innført med ny skatteklagenemnd, opplever jeg at man har fått en ny og uavhengig vurdering av et faglig sterkt sekretariatet og nemnd. Man opplever at det nå er en reell klagebehandling. Skatteklagenemnda må bli tilført flere midler, slik at restansene kan bygges ned. – Hva er det som fungerer med det norske skattesystemet? – Mye fungerer med det norske skattesystemet, både når det gjelder regler og håndheving. Norge har vel særlig vært et foregangsland når det gjelder Altinn og automatiserte skattemeldinger. – Du har jobbet med skatt i mer enn 25 år, hva har overrasket deg mest? – Det som er morsomt med skatt er at det er så dynamisk. Jeg lærer fortsatt ting hver dag og arbeidsoppgavene er så varierte. Det har overrasket meg mest.

Rikmannshobbyen Skattebetaleren har tidligere omtalt Petter Olsens kamp mot Skatteetaten. Olsen solgte som kjent sin versjon av Skrik-maleriet for å finansiere byggingen av hotell og kunstmuseum på Ramme gård utenfor Oslo.

I etterkant er han møtt av Skatteetaten med at denne virksomheten ikke er egnet for å gå med overskudd, og at det dermed heller ikke er å anse som næringsvirksomhet. I det ligger at Skatteetaten ikke vil gi Olsen fradrag for moms eller skattefradrag for tidligere års underskudd. I november føres saken for Høyesterett etter at Olsen vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten. Banoun fører saken for Olsen. – Jeg skal ikke drive forhåndsprosedyre, men det er ingen overraskelse at jeg ikke har sansen for at staten strør om seg med slike karakteristikker. På Ramme er det bygget opp et flott hotell, museum og turistdestinasjon. Det er overhodet ingen hobbyvirksomhet. Her kan vi alle bare vente i spenning på Høyesteretts dom. Den vil kunne ha betydning for mange næringsdrivende.