Flytte til hytte - det kan gi skattesmell

Når Gry Arvnes er kursdeltaker, skal kursene helst ha matnyttig innhold, de bør ha en praktisk tilnærming og de må fenge. Skattebetaleren møter Arvnes i en pause i et tett kursprogram, hvor hun selv er tilhører. Fengende er det nok, for humøret er upåklagelig og latteren sitter løst. – Hva er et godt kurs med deg som kursholder? – Det er mye av det samme. Det må være matnyttig for deltakerne, og så er jeg veldig opptatt av den praktiske tilnærmingen slik at deltakerne kan anvende det jeg fortalt om i det praktiske arbeidet, utdyper hun. Når hun står der framme og foreleser er målet å oppnå en god dialog med publikummet. – Og så litt humor, selv om jeg skal snakke om hvitvasking som for mange er en tung materie. Jeg synes selv at det er gøy, sier Arvnes og ler godt. – Hvis jeg klarer å flette humor inn i forelesning om hvitvaskingsregelverket og kvalitetsarbeidet, da er jeg veldig fornøyd.

Finner løsninger Arvnes holder i år for første gang forelesning på det årlige populære Sydenkurset til Skattebetalerforeningen. Vi spør om hun har en oppskrift hun følger når kursene skal lages. Arvnes forklarer at samtidig som hun er glad i struktur, kan hodet hennes også være en anelse ustrukturert. – Ting blir til mens jeg går. Jeg har en plan, men det er ikke alltid like klart hvilken retning den tar. Jeg bygger presentasjonen min ut fra den erfaringen jeg har fra regnskapsbransjen, forklarer hun og viser til at hun er ute og jobber med mange regnskapsbyråer med å få systemer, rutiner, og struktur på plass. Samt at hun gir opplæring i kvalitetsrådgivning. – Akkurat nå handler det mye om hvordan de praktisk skal innrette seg for å få på plass hvitvaskingsregelverket, den nye rollen som kvalitetsansvarlig, opplærings av nye medarbeidere og anbefalinger i forhold til hvilke digitale løsninger som finnes der ute på kvalitetsområdet. Uoversiktlig Utenfor hjemmekontorets lune ro møter Arvnes tilbakemeldinger om at innretningen på regelverket for hvitvasking er uoversiktlig. Det bidrar til at ikke alle har et opplegg på plass for dette. – For de litt mindre byråene er det naturlig nok mest fokus på regnskapene. De har mer enn nok å holde på med. Det å holde seg oppdatert på nye regler og lover er veldig krevende, og ikke alltid førsteprioritet. Da har jeg en strukturert plan over hva vi skal gjennom og så bestemmer vi sammen en tidsplan og fokusområder. En hyggelig tilbakemelding jeg har fått noen ganger, er at jeg har bedret nattesøvnen deres. Den er jeg ganske fornøyd med, svarer Arvnes og slipper latteren løs igjen. – Er det gjengs oppfatning at det er så mange endringer for de som jobber innen regnskap og revisjon at mange mister nattesøvn? – Ja, faktisk. Det er en kjensgjerning at mange daglige ledere i mindre regnskapsbyrå og revisjon sitter i produksjonen. Det er ikke mulig økonomisk å ha en som jobber fulltid som daglig leder uten noen form for utfaktureringsgrad. Daglig leder er ofte en autorisert regnskapsfører, og med det et oppdragsansvar. Den rollen er egentlig fullt opp med regnskapene, og så kommer reguleringer på reguleringer, lover, forskrifter og tilsyn som hvitvaskingsloven fra Finanstilsynet. Når du ikke forstår hvordan dette skal overføres til den praktiske verden, eller hva du skal lete etter når det gjelder hvitvaskings- og terrorfinansiering, så blir det arbeid som til stadighet utsettes, forklarer Arvnes.

Sterk oppgitthet

Selv mener hun at Finanstilsynet bør kunne bidra til å forstå og tolke regelverket på en bedre måte enn slik det er gjort til nå. Arvnes etterlyser blant annet konkrete eksempler på hvordan man skal lete etter for å oppdage «røde flagg». – Det er en ganske stor oppgitthet der ute med tanke på hvor mye tid man skal bruke på

2021 - nå Forretningsrådgiver Exsitec Norge 2019 - 2021 Partner og seniorrådgiver Aider 2003 - 2019 Partner og daglig leder ABR Regnskap 2020 - nå Styremedlem Skattebetalerforeningen 2013 - 2017 Nestleder og styremedlem Regnskap Norge

dette. Mye handler om å synliggjøre den gode kvalitetsjobben som alle dyktige og kvalitetsbevisste regnskapsførere og revisorer gjør for sitt byrå, og til syvende og sist for sluttkunden – de næringsdrivende. Her har vi et potensiale for å bli bedre til å kommunisere ut kvalitetssikringsarbeidet vi gjør til omverden. Vi trenger drahjelp av både bransjeforeningene og myndighetene.

Suksess hos sluttkundene Vi forsøker å bringe samtalen over på den gode rådgiveren. Arvves forteller at hun egentlig er litt lei begrepet rådgiver, for dette er gammelt nytt. Hun har snakket om rådgiverrollen i ti år. Og til syvende og sist, forklarer hun, så handler det om å gjøre suksess hos sluttkunden. – Dersom de er fornøyde med sluttresultatet, så er de fornøyde med regnskapsfører og revisor som igjen vil få økt lønnsomhet. Da har de sammen oppnådd suksess! Den gang jeg drev regnskapskontor var alle rådgivere, uavhengig av titler. Jeg mener at alle som snakker med kundene sine er rådgivere, sier hun og legger til: – Men det er en kompleks materie for bransjen å forholde seg til. Spesielt når ny regn-

skapsførerlov og ny god regnskapsføringsskikk kommer i tillegg.

I to år førte pandemien oss bort fra kontorfellesskap, kolleger og kaffemaskinen og inn i hjemmekontorhulen. Det har påvirket oss alle. Arvnes viser til at pandemien har gjort bransjen langt mer digital. Bransjen har fått en dytt i riktig digital retning. – Og så må vi nok ta et tak for å reise ut til kunden igjen. Den praksisen er nok blitt svekket, fordi det er godt å sitte på hjemmekontoret sitt. Jeg kjenner selv på det, at jeg må dytte meg selv for å reise ut. Det er tross alt en annen kommunikasjon man får med kunden ute i lokalene enn digitalt.

Kvalitetssertifikat Etter alle solemerker vil en ny regnskapsførerlov tre i kraft i 2023, og trolig allerede fra nyttår. Det bidrar til at kvalitetsrollen i regnskapsbyråene må endres. Med en forsvarlig kvalitetsstyring i byråene vil det føre til at mange må endre organisasjonen for å tilpasses den nye loven, forklarer Arvnes. Noe hun mener er en god ting. – Dette er en endring som er en fordel for bransjen. Nå jobber vi mer slik kundene jobber. Vi kan jobbe med kvalitet som passer inn i den digitale verden og samtidig bli løpende ajour med kvalitetsarbeidet. Historisk har kvalitet vært et høstarbeid, det håper jeg at snart tar slutt. Bransjen har vært dårlige på å kommunisere ut til sluttkunden hva vi gjør for å kvalitetssikre arbeidet vårt.

Arvnes trekker en ligning til håndverksbransjens nye dokumentasjonskrav. Da disse ble innført forstod oppdragsgiverne med en gang at prisene ville gå opp. Og i dag får man anmerkning i takstrapporten om man har benyttet seg av uautoriserte håndverkere som ikke har papirene i orden. – Slik bør det også være i regnskapsbransjen når sluttkunden skal finne ny regnskapsfører. Det kan være et sertifikat som forteller deg om det nye regnskapsbyrået har god kvalitetsstyring eller ikke.