Dette betyr statsbudsjettet for deg

Økonomien strammet seg til etter at sommerferien var tilbakelagt. Med stadig svinnende minner om varme og late dager, økte levekostnadene for oss alle. Både den nasjonale og internasjonale økonomien er overopphetet. Dette forsøker markedet å gjøre noe med, blant annet gjennom sentralbankens rentehevinger. På sikt skal det bidra til å dempe prisveksten. Det er vel og bra, men hjelper ikke så godt med strømprisene. De presses blant annet opp med hjelp av krigen i Ukraina. Det er neppe så lett å få gjort noe med Putin.

Vanligvis, når norsk økonomi ikke går slik vi ønsker, benytter regjeringen seg av oljepengene for å demme opp for behovene. Det lar seg ikke gjøre neste år.

Neste år har budsjettet økte kostnader knyttet til strømpriskompensasjon, flyktningstrømmen fra Ukraina og økte kostnader i Forsvaret for å styrke forsvarsevnen vår. Men pengene som skal dekke disse kostnadene kommer som nevnt ikke fra off-shore, de kommer fra oss - skattebetalerne.

I skrivende stund er ennå ikke alt avklart. Slik det ofte er for mindretallsregjeringer som må søke hjelp hos støttepartier. For Større-regjeringen er det snakk om SV, som ikke kaller seg støtteparti men opposisjonsparti. Altså gis det ikke ved døra.

Støre-regjeringen har gjort det klart at neste års pengebruk er stram. Myndighetene kan ikke ta seg råd til å pøse penger inn i livene våre. Og gjorde de det, ville rentene trolig fortsette å stige.

Noen kutt Årets budsjett er regjeringens første egne budsjett. Mesteparten av budsjettet vi er i ferd med å legge bak oss var det regjeringen-Solberg som la grunnlaget for. Men noen effekter klarte regjeringen-Støre likevel å få med.

Fagforeningsfradraget For 2022 økte fagforeningsfradraget med 1.950 kroner til 5.800 kroner. For neste år økes fradraget ytterligere til 7.700 kroner. Det innebærer at regjeringen har mer enn innfridd på løftet fra Hurdalsplattformen hvor det ble gjort klart at dette fradraget skulle dobles.

Pendlerfradraget ble økt kraftig i fjor gjennom gjennom reduksjon av egenandelen. Denne ble redusert med nesten 10.000 kroner til 14.000 i inneværende statsbudsjett. Nå foreslår regjeringen å øke egenandelen igjen til 14.400 kroner. Samtidig ønsker regjeringen å heve kilometersatsen til 1,70 kroner per kilometer.

Altså får skattebetalere som har en daglig reiseavstand på … REGNESTYKKE Finnmarksfradraget Finnmarksfradraget ble økt til 20.000 kroner for inneværende statsbudsjett, for det kommende budsjettet ønsker regjeringen å regulere fradraget med anslått prisvekst, noe som vil sette fradraget til 20.550 kroner.

Selve personfradraget foreslår regjeringen økt ytterligere og denne gangen i et kraftig byks fra 58.250 til 73.100 kroner. Minstefradraget (lønnsinntekt) foreslås uendretfor øvre grense på 109.950 kroner. Samtidig vil regjeringen fjerne nedre grense som i dag er på 31.800 kroner. Det samme gjelder minstefradraget for pensjonister. Øvre grense opprettholdes på 90.800 kroner, mens nedre grense utgår.

Enslige forsørgere Et annet fradrag regjeringen vil fjerne er særfradrag for enslige forsørgere. Her ønsker man i stedet å øke satsen for utvidet barnetrygd med 964 kroner, med virkning fra mars 2023.

På jobbhjul De som er pendler og bor på brakke vil fra 2023 igjen ha krav på kostfradrag, selv om de har kokemuligheter på brakka. Det foreslås at fradragsbeløpet settes til kr 177 per døgn, og samlet skattereduksjon kan dermed bli forholdsvis stor for en arbeidstaker som bor på brakke mange døgn i løpet av et år.

Arbeider en i utlandet er det viktig å være klar over visse endringer i den såkalte ettårsregelen. Regelen innebærer en gunstig skattenedsettelse hvis en arbeider i utlandet i mer enn 12 måneder. For å kunne benytte ettårsregelen kan en ikke være mer enn seks dager per måned i Norge i gjennomsnitt. Tidligere har dette gjennomsnittet blitt beregnet etter endt arbeidsopphold, slik at en et enkelt inntektsår godt kunne overstige grensen, så lenge en i gjennomsnitt holdt seg innenfor. Fra 2023 vil en ved beregningen av tillatt opphold i Norge se hvert inntektsår for seg. En kan altså ikke lenger være i Norge for eksempel 80 dager det første året og 50 dager det andre året. Det foreslås at blant annet at opsjonsinntekter ikke skal omfattes.

Det blir dyrere å ha elbil som firmabil. I 2022 var elbil skattefavorisert ved at utgangspunktet for fordelsbeskatningen var 80 prosent av bilens listepris. Denne rabatten på 20 prosent foreslås fjernet fra 2023, slik at en også for elbil skal ta utgangspunkt i 100 prosent av bilens listepris ved beregning av fordelen. For en arbeidstaker som har firmaelbil med en listepris på 500.000 kroner, vil endringen bety et inntektspåslag på 20.000 kroner.

Bratt kurve Regjeringen gjorde endringer i verdsettelse av primærbolig og sekundærbolig i fjor. Disse har fått lov til å bli stående i årets budsjett. Det samme gjelder fritidsbolig som fikk økt formuesverdi i fjor. Det kan være at det kommer større endringer fra 2024 da Finansdepartementet arbeider med en helt ny verdsettelsesmodell.

I en økonomisk nedgangstid ønsker man seg mer. Det legger regjeringen ikke opp til. Skattefradrag for pensjonsinntekt får redusert maksimalt beløp med 200 kroner til 33.250 kroner. Samtidig justeres innslagspunkt med anslått pensjonsvekst, på nedtrapping trinn 1 med 9.000 kroner til 219.950 kroner, og for nedtrapping trinn 2 med 13.750 kroner til 331.750 kroner.

Trinnene 1 og 2 i trinnskatten ønsker regjeringen å holde uendret, mens trinnene 3 til 5 fortsetter regjeringen å øke ytterligere. Mens regjeringen reduserte innslagspunktet for trinn 3 i inneværende statsbudsjett, økes denne i år til 644.700 kroner. Satsen økes til 13,5 prosent for trinn 3.

Videre på listen gjør regjeringen samme grepet for trinn 4, som økes til 16,5 prosent. I fjor innførte regjeringen et nytt femte trinn med innslagspunkt på 2 millioner kroner. Også satsen på dette trinnet økes, opp til 17,5 prosent.

De med mest I fjor økte regjeringen bunnfradraget i formuesskatten til 1,7 millioner kroner, og 3,4 millioner kroner for ektefeller. Hvilket nok innebar at en del skattebetalere slapp formuesskatt i 2022. Bunnfradraget blir stående uendret.

Derimot vil regjeringen øke den statlige formuessatsen for formuer under 20 millioner kroner fra 0,25 prosent til 0,3 prosent. Hvilket innebærer at den totale satsen for formuesskatt, kommunal skatt inkludert, økes fra 0,95 prosent til 1,0 prosent.

Det nye trinnet regjeringen innførte i 2022, for dem med formuer over 20 millioner kroner, forblir satsen uendret på 1,1 prosent. Verdsettelse av aksjer og næringseiendom økte i fjor, og fortsetter å vokse i år. Satsen økes fra 75 til 80 prosent. Altså eier du aksjer for 10 millioner kroner vil du måtte betale 80.000 kroner i formuesskatt i 2023. I 2021 var beløpet nesten halvparten av dette.

Samtidig foreslås det at verdsettingsrabatten for arbeidende kapital reduseres fra 25 til 20 prosent.

Regjeringen nedjusterer også verdsettelse av driftsmidler fra 75 prosent til 70 prosent av grunnlaget.

Regjeringen utvider dødsbos rett til bunnfradrag i den kommunale formuesskatten. Dette kan gis så lenge dødsboet eksisterer.

Arveavgiften Arveavgiften har regjeringen valgt å stå urørt, men Arbeiderpartiet og Senterpartiet er i mindretall og har valgt SV som budsjettpartner. SV gjorde på sin side klart i fjor at de ønsket en arveavgift på 70 prosent på arv over 100 millioner, 30 prosent på de første 100 millionene man arver, etter et bunnfradrag på 5 millioner.

Tar mer av utbyttet Da regjeringen presenterte sitt delvise statsbudsjett for 2022 i fjor, tok de grep og økte utbytteskatten betraktelig. Dette grepet holder de på inn i neste års budsjett. Oppjusteringsfaktoren for utbytte økes fra 1,60 til 1,72. Det fører til at den effektive skattesatsen på utbytte øker til 37,84 prosent. Noe som tilsvarer en økning på 2,62 prosent fra 2022.

Altså deler man ut 100.000 kroner i utbytte, vil skatten på dette utgjøre 37.840 kroner. Dette gjelder ikke fra nyttår, men fra 6. oktober 2022. Altså fra dagen regjeringen presenterte sitt budsjettforslag. Dette er langt fra vanlig, men ifølge regjeringen gjennomføres økningen fra denne datoen for å unngå tilpasninger.

Selskapsskatten Selskapsskatten holdes uendret på 22 prosent. Dersom man ser selskap og aksjonær under ett vil samlet skatt bli 51,51 prosent, opp fra 49,5 prosent i inneværende år.

Tidligere har Finansdepartementet ytret bekymring for konsekvensene av økt utbytteskatt. Departementet mener at økt skatt på utbytte også kan øke insentivet til å la selskapet finansiere konsumgoder som eier benytter.

«Problemet med konsum i selskap er utfordrende, og departementet vil gjennomgå reglene for å se om en kan motvirke dette mer effektivt enn i dag.» skrev departementet i anledning statsbudsjett 2022. Siden har departementet holdt høring knyttet til beskatning av privat konsum i selskap. I høringssvarene har flere, inkludert Skattebetalerforeningen, vært sterkt kritiske til forarbeidet (se egen artikkel). I statsbudsjett for 2023 innføres ikke skatt på privat konsum i selskap, slik det var ventet. Det er ikke stadfestet når dette eventuelt innføres. Økt arbeidsgiveravgift Isolert sett medfører økningen at det vil være mindre lønnsomt å ta ut utbytte i stedet for lønn.

Samtidig foreslås det imidlertid å innføre et nytt trinn i arbeidsgiveravgiften, ved at satsen for lønnsinntekt som overstiger 750.000 kroner økes fra 14,1 til 19,1 prosent. Samlet maksimal marginalskatt for lønn øker da fra 53,9 prosent i 2022 til 55,8 prosent i 2023. For høye inntekter vil det derfor fortsatt være litt å tjene på å ta ut utbytte i stedet for lønn.

Den ekstra avgiften vil gjelde i alle næringer og i alle soner, altså også i soner med redusert arbeidsgiveravgift. Det innebærer at selv om arbeidsgiver er registrert i en sone uten arbeidsgiveravgift, vil det måtte betales fem prosent arbeidsgiveravgift av lønnsinntekt som overstiger 750.000 kroner per ansatt.

Samlet vil endringen innebære en avgiftsskjerpelse på mer enn 7 milliarder kroner for næringslivet. Skatt på kapitalinntekter Kapitalinntekter (for eksempel inntekter fra utleie og renteinntekt) vil fortsatt skattlegges med en sats på 22 prosent, og økt utbytte- og gevinstskatt gjør da at skattesatsen mellom kapitalinntekt og eierinntekt øker ytterligere. Selv om skjermingsfradraget utligner noe av forskjellen, vil endringene ytterligere favorisere kapitalinntekter.

Innfører lakseskatt Før regjeringen presenterte sitt forslag til statsbudsjett, holdt finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) pressekonferanse om innføring av grunnrentebeskatning. Regjeringen ønsker å skattlegge kraftbransjen og oppdrettsnæringen hardere.

Regjeringen innfører grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft i tillegg til å øke denne for vind- og vannkraft. På toppen vil vannkraft få en ekstraordinær avgift som følge av de svært høye strømprisene.

Grunnrenteskatt på havbruk vil få en effektiv sats på 40 prosent, med bunnfradrag på mellom 4.000 og 5.000 tonn.

Den effektive satsen på vannkraft økes fra 37 til 45 prosent. Denne økningen fra ha effekt fra 1. januar 2022. Altså vil den få tilbakevirkende kraft. De små vannkraftverkene er ikke omfattet av dette. Grunnrenteskatt-sats på landbasert vindkraft foreslås til 40 prosent.

Det er kommet flere og sterke reaksjoner knyttet til de forskjellige delene av grunnrentebeskatningen.