Formuesskatten utenfor landets grenser

Selv om Norge troner øverst på pallen i mesterskapet om formuesbeskatning, er ordningen gjenstand for diskusjoner rundt om i verden. I flere land, eller i hvert fall regioner, foreslås beskatningen innført. Og så er det vanskelig å sammenligne Norge med resten av verden. Vårt avgiftsregime og skattesystem er ulikt mange andre land. Samtidig er det verdt å noen ganger heve blikket over landegrensene. Inntekt fra flere områder I Storbritannia tok Labour-leder Keir Starmer til orde for formuesskatt etter at den borgerlige regjeringen øke skattetrykket til ordinære lønnsmottakere for å styrke helse- og omsorgssystemet. Starmer mener det er feil å legge skattebyrden på folk som kun har inntekt fra lønn. – De som har inntekter fra andre områder enn yrkesutøvelse bør betale deres rettferdige andel, sa han i parlamentet ifølge The Guardian. Starmer utdyper at folk som har inntekter fra utbytte, eiendom, aksjer og andre finansinntekter burde være i fokus når skattene skal økes. På spørsmål om han støtter en formuesskatt svarer Starmer: – Jeg mener vi burde se på alle disse alternativene.

Delt i Spania I Spania går finansminister María Jesús Montero lenger. Regjeringen ønsker å innføre formuesskatt som rammer landets 0,1 prosent rikeste med innføring fra 1. januar 2023. Myndighetene vedtok å fjerne formuesskatten tilbake i 2008, men under finanskrisen trengte landet inntekter og gjeninnførte skatten i 2011.

Ifølge nyhetsbyrået Associated Press ønsker den sosialistiske regjeringskoalisjonen å beskatte innbyggere som har mer enn 3 millioner euro i formue, men i første omgang er det kun snakk om inntektsårene 2023 og 2024 isolert. Skattesatsene vil bli satt til 1,7 prosent for formuer mellom 3 til 5 millioner euro. 2,1 prosent for de med formuer opp mot 10 millioner euro og 3,5 prosent for de med mer enn 10 millioner euro i formue.

I den autonome spanske regionen Andalucia har myndighetene gått motsatt vei av de sentral myndighetene. Gjennom siste finansåret har regionen opplevd flukt av formuende. 10 av de 20 største skattebetalerne har flyttet ut, hvilket har ført til et skattetap på 3,5 millioner euro. Den regionale presidenten, Juanma Morreno, skriver på Twitter at ved å kutte formuesskatten helt vil regionen bli konkurransedyktige i kampen om investeringer. – Vi vil kunne tiltrekke oss investeringer og øke antall skattebetalere og med det skatteinntekter. Objektivt sett får vi økt aktivitet, økt sysselsetting og større midler til essensielle offentlige tjenester. Nesten forsvunnet i Frankrike Franske myndigheter har delt inn formuesskatt i fem satser hvor de med formuer over 10 millioner euro må betale 1,5 prosent i formuesskatt. Samtidig finnes det godtgjørelser som reduserer skatten. Som gjeld på eiendom. Myndighetene har også satt et tak på 75 prosent av inntektene, dermed er det mer lønnsomt for investorer å leve av avkastning (proceeds of capital). Formuesskatten utgjør 0,19 prosent av inntektene til den franske stat, forklarer Tax Foundation, og mesteparten av skatten ble avviklet i 2018. På sitt høyeste, i 2014, utgjorde formuesskatten 0,55 prosent av de statlige inntektene.

Formuesskatt Formuesskatt på utvalgte formuesobjekter Har ikke formuesskatt.

Store rabatter i Sveits I Sveits har de formuesskatt, men lavere enn vi har i Norge. Alle regionene i landet har denne skatteformen som baseres på skattyters eiendeler minus gjeld. Eiendeler som skal rapporteres inn er bankkonti, obligasjoner, aksjer, fond og andre eiendeler. Samtidig er skattesystemet i Sveits komplisert. De 26 kantonene har høy grad av selvstyre og kan derfor bestemme hvilke skatteregler som gjelder der. I tillegg kan man også forhandle hvor mye formuesskatt som betales til de forskjellige myndighetene. – Slik jeg forstår det er det vanlig å ta et møte med skattemyndighetene når man flytter til Sveits, og så kommer man frem til en enighet, sier skatteekspert Eivind Furuseth ved Institutt for rettsvitenskap og styring på BI til NRK.

Biler, båter og fly står på listen over objekt som kan skattlegges i Sveits. Det samme gjør eiendom, i tillegg til kunstsamlinger juveler med mer. Men i motsetning til det norske finansdepartementets forslag til skattleggelse av privat konsum i selskap, skattlegges ikke eiendeler som er leaset.

Franske myndigheter har delt inn formuesskatt i fem satser hvor de med formuer over 10 millioner euro må betale 1,5 prosent i formuesskatt. Samtidig finnes det godtgjørelser som reduserer skatten. Som gjeld på eiendom. Myndighetene har også satt et tak på 75 prosent av inntektene, dermed er det mer lønnsomt for investorer å leve av avkastning (proceeds of capital). Formuesskatten utgjør 0,19 prosent av inntektene til den franske stat, forklarer Tax Foundation, og mesteparten av skatten ble avviklet i 2018. På sitt høyeste, i 2014, utgjorde formuesskatten 0,55 prosent av de statlige inntektene. Intrikat på italiensk Italia har formuesskatt for skattebetalere som eier eiendom eller investeringer i utlandet. Skattesatsen for eiendom er på 0,75 prosent av verdien, mens det for investeringer er på 0,2 prosent i 2022. I tillegg har italienske myndigheter bestemt en flat sats på 34,2 euro for hver bankkonto skattebetaleren har i utlandet, med mindre saldoen er laverer enn 5.000 euro.

Alle bosatt permanent eller midlertidig i Frankrike betaler formuesskatt, dersom skattebetaleren har verdier som overstiger 800.000 euro. Da er skattesatsen satt til 0,5 prosent. Utenfor Europa I Quebec i Canada ønsker det sosialistiske partiet Solidaire å innføre formuesskatt. Partiet, som har under 10 prosent av setene i det regionale parlamentet, foreslår ifølge Montreal Gazette at for de med formue mellom én million canadiske dollar og 10 millioner vil få en skattesats på 0,1 prosent. For de mellom 10 og 99 millioner dollar foreslås skattesatsen til 1 prosent og 1,5 prosent skatt på de som har formuer større enn det. Forslaget blir neppe noe av. – Det gir ikke mening å annonsere at man vil ha høyere skatter samtidig med økte renter. Hvordan vil det i så fall påvirke økonomien, det virker som om de ikke har vurdert det, sier François Legault. Han leder Coalition Avenir Québec som har nesten 61 prosent av plassene i parlamentet.

Sentralbanksjef motstander For å utjevne forskjellene i Sør-Afrika har ANC foreslått et inntektsstøtte. Dette mener styringspartiet at skal finansieres gjennom formuesskatt. Men forslaget møter motbør, deriblant fra fungerende sentralbanksjef Ismail Momaniat. Han peker på at en formuesskatt ikke vil kunne gi nok inntekter til å dekke dette behovet. – En formuesskatt er en “nå og da” skatt - ikke noe du kan skattlegge hvert eneste år. Det er bare når folk får inntekter fra deres eiendeler at vi kan beskatte dem, forklart han på en skattekonferanse, skriver BusinessTech.

Økt støtte i USA I USA viser målinger at skattebetalerne i stadig større grad støtter innførsel av formuesskatt på de ultra-rike i landet. I mars presenterte president Joe Biden sitt forslag til en føderal formuesskatt. Landet har store skjevheter og tall CNBC gjengir viser at mens den ordinære skattebetaler lå på 13,03 prosent føderal inntektsskatt, betalte de 400 rikeste familiene 8,2 prosent. Bidens mål med økt skatt er å redusere underskuddet i det føderale budsjettet med 360 milliarder dollar. Men motstanden i USA er stor, og det er ikke ventet at Biden-administrasjons forslag vil nå noensteds. I debatten vises det blant annet til Europa, hvor flere land har avskaffet formuesskatten.

AV MARTIN HUSEBY JENSEN

–Svenskene fant ut at formuesskatten skapte for stor skade for næringslivet. Så hvorfor velger vi å opprettholde denne skatten i Norge når vi ser at den har negativ effekt? Særlig når vi ser andre land vi liker å sammenligne oss med den klarer seg uten.

Det sier professor emeritus Ole Gjems-Onstad i skatterett ved BI. Han er skatteekspert og har i kjølvannet av de formuendes utflyttinger gitt kommentarer til norske medier.

For to år siden utga han boken La gründere flytte – formuesskattens dilemmaer i krisenes tidsalder. Gjems-Onstad har også skrevet en rekke bøker om skatterett og avgifter. – Sverige har de senere år hatt en rekke foretak med virkelig stor internasjonal suksess og milliarder i verdistigning for gründerne bak. Hadde de ikke avskaffet formuesskatten, er det sannsynlig at igangsetterne hadde flyttet ut før milliardresultatene. Nå flytter mange etablerte verdiskapere fra Norge. Vi vet ikke hvor mange gründere med fremtidige suksesser som drar mens de og deres verdier fortsatt er «under radaren», sier han og legger til: – Det er klart at Sverige har høye skatter ellers, men får man fram store verdier og ikke har behov for stort forbruk, så har man kontroll med skatten. Jeg tror ikke Sverige de senere år har noen plagsom flyttestatistikk av verdiskapere mens Norge derimot er i ferd med å få det. Nå er det jo en jevn strøm, og da snakker vi fortsatt om dem mediene oppdager, sier Gjems-Onstad.

Han peker på at selv om det i Frankrike er noe formuesskatt knyttet til eiendom, har landet for alle praktiske formål fjernet formuesskatten. Grunnen var nettopp flytting av velstående personer til andre land uten formuesskatt.

I lov, men ikke praksis Spania mener han derimot er vanskelig å forstå. – De har formuesskatt som lovgivning, men de praktiserer den tilsynelatende stort sett ikke. Det er veldig vanskelig å få fornuftige svar hvordan den fungerer, både ved spørsmål til næringsdrivende og advokater. Mitt inntrykk er at det uansett ikke er veldig belastende for dem med større formuer. Han peker videre på at utformingen av den norske formuesskatten er svært streng i forhold til hva har vært vanlig i land som tidligere hadde formuesskatt. Ofte har man forbehold formuesskatten for private eiendeler og utelukket investeringer i næringsliv. Det har også vært maksimumsgrenser som sier at samlet skatt inkludert formuesskatt ikke kan overstige en viss andel av inntekten. I Norge kan samlet skatt inkludert formuesskatt langt overstige 100 prosent av inntekten. – Som i Sveits. Satsene i kantonene kan variere og være veldig lave, ned til 0,1 prosent . Men vi får heller ikke klarhet i hvordan verdsettelsene er der. Det er mange store selskap i Sveits med store verdier, men landet stiller seg helt fremmed til å offentliggjøre formues- og inntektstall. Det er sveitsere som virkelig har store verdier i deres verdenskjente selskaper. Men vi hører ingen store klager fra disse.

FOTO: TORBJØRN BROVOLD, BI

Mister dyktige folk Gjems-Onstad peker på at utflyttingen av de formuende er det kommet prediksjoner om tidligere, da en del gründere flyttet ut for et par år siden. Nå er vi kommet dit man fryktet, sier han. – Mange liker neppe dette, for mange dyktige folk flytter ut, sier Gjems-Onstad og utdyper: – Norges og nok verdens beste reder flyttet ut for mange år siden, landets beste finansmann har flyttet ut og nå nylig Norges beste industrialist i nyere tid. At slike mennesker flytter ut av landet tror jeg landet er delt om. Det er to diametralt motsatte måter å tenke om dette. Man kan se det som formuesskatten som Norges versjon av self harm, slår han fast. Gjems-Onstad mener at myndighetene presser dem som får til noe og er dyktige verdiskapere. Han mener at for politikere på venstresiden, er det ikke noe som heter privat verdiskapning. – Det dreier seg om utbytting. Uttrykket profitør er blitt et skjellsord om en del næringsdrivende. Og hvem bryr seg om at profitører og utbyttere jages ut av landet, sier han. Gjennom å presse på for enda høyere formuesskatt, ser ikke venstresiden utfordringen, forklarer han. Da fremstår det som om man ikke trenger verdiskapere. – LO-ledere omtalte Røkke litt som en tyv som drar sin vei etter å fylt seg med fellesskapets penger. Men der tror jeg hun er i utakt med mange medlemmer. Røkke har skapt mange arbeidsplasser. Og hans formue representerer en form sikkerhet for disse.Veldig få arbeidstakere foretrekker arbeidsgivere bosatt i utlandet fremfor en som er nærmere de bedriftene de eier.

Kan åpne porten Gjems-Onstad tror Den rødgrønne regjeringen nå, uten å forstå det, krisemaksimerer formuesskatten. Hittil har de som ville redusere formuesskatten, møtt moralske bebreidelser om å løpe de rikes ærende. Han mener at ikke bare verdiskaperne flytter, men også andre merker at formuesskatten presser dem fordi den ikke knytter an til en kontantstrøm. Norge har ingen maksimalgrenser for formuesskatt, selv om man er uten inntekt eller har underskudd. Alt dette mener han kan bidra til at Høyre manner seg opp og står for at formuesskatten ikke bare må flikkes på, men, lik andre land, fjernes. – Men Erna Solberg satte egenrådig til side et vedtak på Høyres landsmøte om å fjerne formuesskatten.Det var klart taktisk før valget, men det er ikke lett å vite hvor hun står i dette spørsmålet, sier han. – Ser du muligheten for en fremtid hvor Norge gjør som Sverige og står uten formuesskatt? – Om fremtiden er det umulig å spå. Men fortsetter den dramatiske utflyttingen av verdiskapere er det sannsynlig at noe skjer og at Norge vil ligne mer på andre land. For øvrig har ikke Norge et skattesystem som i sine virkninger for næringslivet skiller seg veldig ut. Det er formuesskatten som er vårt problem. Der har politikerne lukket øynene for virkeligheten. Men nå kan flyttesjokket tvinge dem til å åpne dem.

AV KARINE UGLAND VIRIK

Det er en høy pris som skal til for å bli tildelt Sløseriprisen. En høy pris for skattebetalerne og en høy pris for det offentlige. Det handler om unødvendig høy pengebruk og sprekk i budsjetter. Dessverre er kandidatene lette å finne, mens prisen er vanskelig å motta. Det beste var om vi ikke fant kandidater i det hele tatt.

Helst skulle vi sett at det ikke var behov for en pris som Sløseriprisen. Det ville betydd at den norske offentlighet har kontroll på sine budsjetter og at de har kontroll på sin investeringslyst. Dessverre er ikke det virkeligheten.

Den offentlige pengebruken over de siste årene har vært kolossal. Det har den måttet være for å holde samfunnet i gang under pandemien. Derfor har vi heller valgt ikke å dele ut prisen i denne perioden. Det er alltid lett å rette en formanende pekefinger mot det offentlige, men vi mener at støtteordningene den forrige regjeringen ga under pandemien og som den nåværende regjeringen gir i møtet med skyhøye strømpriser, er riktige grep og ikke sløsing.

Arbeidet med å finne kandidater til Sløseriprisen er dessverre ikke vanskelig. Det finnes for mange eksempler på budsjettsprekk i det offentlige. Tidsskriftet Stat & Styring slår i april i år fast på tittelplass at «Budsjettsprekk er den nye normalen». Et nyhetssøk på ordet budsjettsprekk gir 2.500 treff. Det gir ikke fasit på hvor mange offentlige prosjekter som ikke klarer å holde seg til budsjett, men det gir en indikasjon på hvor normalt begrepet er blitt i norske medier.

Høyere utdannings- og forskningsminister Ola Borten Moe (Sp) etterlyste i et intervju med Skattebetalerforeningens medlemsblad en prioriteringsdebatt om offentlig pengebruk. Det er fornuftig og noe Skattebetalerforeningen støtter. Borten Moe har et poeng når han viser til at da Mongstad-prosjektet hadde en budsjettsprekk på over 4 milliarder kroner, måtte ledelse og styret gå. I dag mener statsråden at konsekvensene er fraværende. – Det blir bråk, men ingen mister jobben. Vi stiller ingen til ansvar om en budsjettsprekk oppstår, sier han.

Vi er ikke ute etter at hoder skal rulle eller styrer må gå skammens gang, men ofte synes det å tas for lett på konsekvensene når budsjettsprekk oppstår. Landet vårt er tross alt blant de rikeste i verden.

Det handler også om måtehold. 2022 blir et tøft år for norske husholdninger. Alt er blitt dyrere og kjøpekraften er tydelig svekket. Altså må Kari og Ola Nordmann vise måtehold for å få endene til å møtes. Det bør vi også kunne forvente av de som styrer bruken av skattepengene våre gjør. Behovet for mantraet «Ville jeg gjort dette om det var mine egne penger» er større enn på lenge.

Tidligere er Sløseriprisen gått til Vestlandet fylkeskommune etter at det ble kjøpt ordførerkjede til nesten 330.000 kroner. Vi merker oss at det i Stavanger kommune ble foreslått å kjøpe inn kaffemaskiner til 180.000 kroner stykk. Samtidig er det på lærerværelser i kommunen spleiselag for å ha kaffe. Kaffe er et viktig gode for de ansatte, men kanskje kunne man møttes et sted på halvveien?

Juryen er kommet fram til fem kandidater til prisen basert på en altfor lang liste. Disse vil dere kunne lese om og stemme på i tiden som kommer. For vinneren av Sløseriprisen er det Nettavisens lesere som stemmer fram.

For vinneren blir det neppe lett å ta prisen i mot. Enkelte har til og med nektet å ta den imot.