Skattebetaleren 04/2019

Page 1

BEHOLDE HYTTA I FAMILIEN?

SKATTEBETALEREN 4 | 2019

www.skatt.no

5 råd for å unngå arvekrangel Les våre tips til dere som skal gjennom et arveoppgjør.

SELSKAPSFORM Les hva ekspertene har valgt

ARVEAVGIFT I SPILL Viktige støttepartier kan avgjøre

IKKE DROPP REGNSKAPSFØRER! Leserinnlegg fra oppgitt regnskapsfører

KOMMENTAR

Det er også interessant å se at partier som vanligvis er nokså glade i skatter gjør det bra i valget.


Innhold 4 2019 Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 22 97 97 00 post@skatt.no

22

30

Redaktør: Stig Flesland stig.flesland@skatt.no Abonnement: Skattebetaleren inngår i medlem­skapet i Skattebetaler ­foreningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 370 kroner. Annonser: Stig Flesland 992 996 88 Stig.flesland@skatt.no Grafisk Produksjon: Medier og Ledelse AS Telefon: 22 310 210 Trykk: Kroonpress, Estland Utgiver: Skattebetalerforeningen ISSN 0333–3868 Neste utgave: 26. november

FASTE SIDER

NYHETER

4 Leder

12 5 råd for å unngå arvekrangel Sommeren er vel overstått – og med den har det sannsynligvis dukket opp noen arvekrangler.

6 Siden sist 8 Faglige nyheter 10 Vi svarer deg 46 Nye bøker 47 Oss skattebetalere imellom 49 Aktuelle satser 50 Kommentar: Per-Ole Hegdahl

15 Slik har proffene selv valgt selskapsform Økonomiekspertene Agnes Bergo og Hallgeir Kvadsheim har valgt hver sin løsning.

Spørsmål?

18 Bruk skattebetalernes penger bedre! Skattebetalerforeningen arrangerte debatt i Arendalsuka.

For skattespørsmål, ring 22 97 97 10 (hverdager kl. 12–15)

20 Arveavgiften gjenoppstår? Valgresultatet var et varsko for alle som tror at arveavgiften er borte for alltid.

Bruk oss!

21 Norges mest forhatte avgifter

Se oppdatert liste over medlemsfordeler på skatt.no

22 - Barnas sparepenger har det ofte best hos foreldrene


40

24 Oppfordrer til forenkling av momsregler Skattebetalerforeningen i høringssvar. 26 Skatteklage - steg for steg 30 Problematisk skatteamnesti Hvor mange år tilbake i tid kan Skatteetaten gjøre endringer? 32 Eiendomsskatten skaper bølger SSB sier modellen kan forbedres, men tar ikke initiativ til det. 34 Skattefradrag er nesten ubrukt - til tross for store ord 36 Leserinnlegg: Ikke dropp regnskapsføreren!

lig ra bilt s k E il mob ment ne m abolnle med strføt for a Fjordkra fra

Benytt din medlemsfordel og få en god strømavtale Fjordkraft tilbyr gode strømavtaler til alle medlemmer i Skattebetalerforeningen, enten du er bedrift- eller privatmedlem. Les mer og bestill på fjordkraft.no/skatt eller ring oss på 230 06100 (8-20).

38 Hva er egentlig forskjellen mellom EHF og eFaktura? 39 Regelendringer fra 1. juli 40 Pensjonskalkulator til besvær Når lønner det seg å ta ut pensjon? NAVs kalkulator gir kanskje ikke riktig svar. 42 Unngå disse 5 pensjonstabbene

Skattebetaleren 4 / 2019 3


| SKATTEFRITT |

Interessant fremtid Lokalvalget gir grunn til å hente frem et gammelt ordtak, skriver Stig Flesland.

D

et sies at et gammelt kinesisk ordtak heter «May you live in interesting times». Ordtaket er selvsagt oversatt – hvis det noen gang har eksistert på kinesisk – og det er egentlig en forbannelse. Det kan høres hyggelig ut å leve i tider som er interessante, men ofte er det kanskje bedre å leve i tider som er rolige, forutsigbare og fredfulle. I virkelig gamle dager var «interessante tider» sannsynligvis ensbetydende med krig og uroligheter. Nå skal vi ikke si at det er direkte overførbart til norsk politikk de kommende årene, men samtidig er det politiske bildet nå mer frag­mentert enn det har vært på lang tid. Resultatene i fylkes- og kommunevalget viser at det er mange nye partier på vei inn og opp i politikken. Det forrykker balansen og skaper mindre forutsigbar politikk. Deriblant skattepolitikk. For det første er særgrupper nå mer eller mindre organisert som partier. Bompengepartiet er det hyppigst nevnte eksemplet. Lokalt finnes det mange andre, og til dels også særere, partier. Østfold-partiet «Det rette parti» jobber for en rett toglinje mellom byene Sarpsborg og Fredrikstad. I Kristiansand er mer enn 10 partier representert i bystyret. For å skape stabilitet der kreves det en bred koalisjon. Dette er noen eksempler, og det er selvsagt forskjell på et lokalvalg og et stortingsvalg. Men mye tyder på at flere partier vil prøve å kjempe

4 Skattebetaleren 4 / 2019

seg inn på Stortinget ved neste korsvei. Noen av dem kan kanskje også klare det. Det er også interessant å se at partier som vanligvis er nokså glade i skatter gjør det bra i valget. Det gir også noen signaler fremover. Hvis du for eksempel tror at arveavgiften er begravd for evig og alltid, så kan det være at du kommer til å mislike debattene i de kommende årene. I Oslo har også sentrale partier i byrådet flagget at de vil øke eiendomsskatten. Denne skatteviljen kan komme til å gi seg utslag i interessant diskusjoner om skatteøkninger i årene som kommer. Og da har vi ikke en gang begynt å snakke om partiene som har hånden på rattet. Alle fire har nå et sterkt behov for å markere sine seire. Noen av disse seirene vil sannsynligvis være på skatte- og avgiftsfeltet. Samtidig vet vi at regjeringspartiene ikke akkurat er veldig samkjørte i alle saker. Det er nok å se på diskusjonen rundt bompenger i så måte. Det ser med andre ord ut til å bli en inngang til interessante tider i Norge fremover. SB

«

Det er også interessant å se at partier som vanligvis er nokså glade i skatter gjør det bra i valget.

Stig Flesland


Kursabonnement - ta så mange kurs du vil

Kursabonnement gir deg tilgang til alle våre nettkurs og kurs holdt i Norge Du betaler kr 12 990,- og har da tilgang til alle våre kurs, både klasseromskurs og nettkurs, hele kalenderåret, i hele Norge. Vi må gjøre et lite unntak, og det er for kurs som arrangeres i utlandet. Ønsker du kun tilgang til nettkurs betaler du kr 9 990,- og har da mulighet til å se alle våre nettkurs hele kalenderåret. Vi ønsker deg velkommen på kurs!

Les mer på skatt.no


Siden sist Formuesskattens virkninger skal «utredes»

R

Maksgrense for pendlere: Siv snur

I

følge en pressemelding fra Finansdepartementet opprettholdes nå skattefritaket for pendlerreiser med fly innenfor EØS. Endringen kommer til å få tilbakevirkende kraft og gjelder fra og med 2019. Frem til 1. januar 2019 var det andre regler for reiser innenfor EØS enn det var for reiser utenfor EØS. Innenfor EØS var det i praksis ingen begrensning på hvor store utgifter du kunne kreve fradrag for hvis du reiste med fly, mens utenfor EØS var det en øvre grense på 92 500 kroner uavhengig av transportmiddel. Ved årsskiftet ble det innført en øvre grense på 97 000 kroner for reiser både innenfor og utenfor EØS. Enkelte pendlere har imidlertid hatt flyreiseutgifter til og fra jobb som er langt høyere enn 97 000 kroner. Derfor varsler regjeringen nå at de kommer til å reversere regelendringene som ble iverksatt 1. januar 2019 i forbindelse med statsbudsjettet for 2020. – Etter å ha sett på dette på nytt, mener jeg at ordningen med skattefri dekning av flybilletter for pendlere bør være slik den var før årsskiftet. I statsbudsjettet for 2020 vil

6 Skattebetaleren 4 / 2019

vi derfor foreslå skattefritak for pendlerreiser med fly innenfor EØS, når arbeidsgiveren dekker flybilletten, sier finansminister Siv Jensen (Frp). Det vil bli foreslått at endringen skal ha tilbakevirkende kraft, slik at den får virkning fra og med 1. januar 2019. Det innebærer to ting: Fremover trenger ikke arbeidsgivere å foreta trekk ved dekning av flybilletter for ukependlere innenfor EØS. I tillegg vil skattytere som hittil i år har blitt trukket for mye i skatt, få tilbakebetalt dette i skatteoppgjøret eller de kan be om korrigering av skattetrekket. Beløpsgrensen vil bli opprettholdt for reisefradrag. Dette gjelder reiser som pendleren betaler for selv, både innenfor og utenfor EØS. Endringen vil gjelde kun flyreiser som er dekket av arbeidsgiver, ikke for reiser som pendleren betaler selv eller andre reiseutgifter som arbeidsgiver dekker. Der vil det fortsatt være en øvre grense på 97 000 kroner per år som er fradragsberettiget eller skattefri, uavhengig av om reisen er innenfor eller utenfor EØS. SB

egjeringen skal nå se nærmere på hvordan formuesskatten faktisk påvirker bedrifter og bedriftseiere. Det skriver Nærings- og handelsdepartementet i en melding. Departementet vil at forskningsmiljøer skal vurdere dette, og vil utlyse et «utredningsoppdrag for å få et bedre bilde av hvordan formuesskatten påvirker små og mellomstore bedrifter og eierne deres.» – Mange norske næringslivsaktører, gründere og eiere av små og mellomstore bedrifter mener at formuesskatten har negative sider, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Det er ikke akkurat mangel på forskning rundt formuesskatten, men ifølge statsråden er det mindre empiri som belyser sammenhenger mellom formuesskatt, investeringer og eierskap i Norge. – En tilbakemelding vi ofte får er at bedrifter må betale utbytte til sine eiere, for at disse skal kunne betale formueskatt. Det vises til at skatten kan gi betalingsproblemer for eierne som skal betale den, samt føre til utflytting og påvirke sparing og inve­steringer i Norge. Det kan også tenkes at formueskatten hindrer etablering av visse typer selskaper i Norge. Disse problemstillingene ønsker vi å se nærmere på, sier Røe Isaksen. Utredningen skal blant annet prøve å svare på spørsmål som: •• Hvem betaler formueskatt? •• Hvilke effekter har formuesskatten på eieres utbytte- og investeringsbeslut­ninger? •• Hva kjennetegner selskapene og eierne som tar ut utbytte fra sine bedrifter for å betale formuesskatt? •• I hvilken grad synes formuesskatten å påvirke norske eieres beslutninger om flyt­ ting fra Norge? Arbeidet er todelt, og forventes sluttført i juli/august 2020. SB


Tall som teller

«

Når vi ser på samlede bompenger for landet og deler på antall innbyggere har jeg ikke funnet et land hvor man betaler mer enn i Norge.

FOTO: VOLODYMYR TVERDOKHLIB

Siviløkonom og investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, til TV2.

512 mill 1,6 mill 54.254 Offentlig støtte til politiske partier i Norge (2018).

Antall stemmeberettigete som ikke stemte ved lokalvalget i 2015.

Antall listekandidater til kommunestyrevalget i 2019.

I

Politiet ønsker opplysninger om direktørsvindel

en melding skriver Oslo politi­ distrikt at de fortsatt ønsker å motta informasjon om direktør­svindel eller CEO-fraud fra næringslivet. De har tidligere mottatt både anmeldelser og informasjon i disse sakene, og karakteriserer disse til­ bakemeldingene som «nyttige». I sommer er det foretatt fengsling i Nigeria som har tilknytning til disse sakene. – Det foregår fortsatt etter­ forskning og informasjonen vi mottar er viktig for

videre fremdrift. Vi ønsker derfor tips, skrives det i meldingen. Dersom du er utsatt for slik svindel og ønsker å tipse politiet, kan du sende et skjemaet inn til næringslivskontakten ved Oslo politidistrikt Christina Rooth, christina.rooth@politiet.no. Skjemaet finnes her: https://bit.ly/2lJejha Dette blir ikke registrert som ­anmeldelse, men politiet kan komme til å kontakte virksomhe­ ten på bakgrunn av den informa­ sjonen dere sender. SB

Historisk ­tilbakeblikk på Skattebetaler­foreningen Morsom skatt

1999

- Synes du det er morsomt å drive med skattejuss? - Ja, ellers hadde jeg ikke drevet med det. Hvis du jobber med skatt og ikke synes det er morsomt, da blir livet trist. Jan Syversen til Skattebetaleren 05/99

Dårlig moral

1989

83 prosent av den norske befolkning aksepterer skatteunndragelser, viser en undersøkelse foretatt av professor Steinar Strøm ved Sosialøkonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. NTB, 4. oktober 1989

Fornøyd med skattenivået

1979

Skattenivået her i landet er passende, mener 60 prosent av de spurte i en meningsmåling som Norsk Opinionsinstitutt har foretatt for Arbeiderbladet. NTB, 17. oktober 1979

Skattebetaleren 4 / 2019 7


Faglige nyheter MVA-fritak for elektroniske tidsskrifter og bøker fastsatt i forskrift

F

inansdepartementet har fastsatt forskrift som regulerer fritaket for merverdiavgift på elektroniske tidsskrifter og bøker. Samtidig varsler departementet at det arbeides videre med en avgrensning som i større grad tar høyde for fremtidig utvikling av elektroniske tidsskrifter. Fritaket for merverdiavgift på elektroniske tidsskrifter og bøker ble innført 1. juli 2019 etter vedtak i Stortinget. Hensikten er avgiftsmessig likebehandling av trykte og elektroniske publikasjoner. Forskriften anvender langt på vei samme vilkår for elektroniske publikasjoner som for trykte, men med enkelte justeringer for å tilpasse fritakene til digital publisering. Det åpnes til en viss grad for bruk av funksjonalitet som lyd og levende bilder, og det stilles ikke krav om at det må foreligge en trykt utgave av det elektroniske tidsskriftet/boka. Det er også forutsatt at strømming og nedlasting av lydbøker er omfattet. Samtidig er fritaket snevret betydelig inn ved at elektronisk tidsskrift i forskriften er definert som en periodisk publikasjon med

8 Skattebetaleren 4 / 2019

minst to og maksimalt 51 nummer i året. Det har særlig vært vurdert om det er mulig å gi noe fleksibilitet ved publiseringen av innholdet til hvert nummer av tidsskriftet. Finansdepartementet skriver at de har prøvd å legge til rette for dette ved å åpne for forhåndspublisering av to enkeltartikler per uke. – Denne innretningen sikrer fleksibilitet for mange tilbydere av elektroniske tidsskrifter. Samtidig er virkeligheten for mange elektroniske tidsskrifter at det arbeides kontinuerlig med publisering og oppdatering. Vi ønsker å fremme innovasjon, og vil sikre at regelverket ikke er begrensende for den digitale utviklingen. Derfor arbeider vi videre med mål om å finne en avgrensning som i større grad åpner for å utnytte mulighetene som ligger i digital publisering, sier finansminister Siv Jensen (Frp). Dette arbeidet skal være ferdigstilt så raskt som mulig og senest innen utgangen av 2019, forutsatt at eventuell statsstøtteproblematikk er avklart med ESA.

Forskrift om beskatning av personalforsikringer og personalbilletter

F

inansdepartementet varslet i mai endringer i hvordan personalbilletter og personalforsikringer skal skattlegges. Her ble det klart at transportnæringen fikk utsettelse til 1. januar 2020 for å tilpasse løsningene for personalbilletter til de nye reglene for skattlegging av naturalytelser. Samtidig fikk personalforsikringer unntak fra hovedregelen om at alle naturalytelser skal verdsettes til markedspris, og disse forsikringene skal derfor verdsettes ut fra kostpris. I sommer ble disse endringene formalisert ved at Finansdepartementet har fastsatt endringsforskrift om verdsettelse av personalforsikringer, og utsatt iverksettelse av de nye skattereglene for personalbilletter til persontransport. Endringene gjelder med tilbakevirkende kraft fra og med 1. januar 2019.

Personalforsikringer Fra 1. januar 2019 er den generelle hovedregelen at skattemessige fordeler ansatte mottar, skal verdsettes til markedspris. I samsvar med den nevnte beslutningen 10. mai i år, er det nå fastsatt et unntak fra denne hovedregelen for personalforsikringer. Skattemessige fordeler som de ansatte mottar når arbeidsgiver dekker slike forsikringer, skal verdsettes til den forholdsmessige andelen av arbeidsgivers kostpris.

Personalbilletter til transport De nye skattereglene om personalrabatter skal ikke gjelde for personalbilletter til reiser i 2019. De nye reglene vil derfor først gjelde for billetter til reiser som kan gjennomføres fra og med 1. januar 2020.


Fortsatt skattefritak for pendlerreiser med fly som arbeidsgiver dekker

S

kattefritaket for pendlerreiser med fly innenfor EØS vil bli foreslått videreført. Regelendringer som ble iverksatt 1. januar 2019 vil bli justert i forbindelse med statsbudsjettet for 2020, melder Finansdepartementet. Enkelte pendlere har flyreiseutgifter til og fra jobb som er langt høyere enn 97 000 kroner - som var den nye grensen som ble innført ved nyttår. Regjeringen vil derfor videreføre skattefritaket for de flyreisene innenfor EØS som arbeidsgiver betaler for pendlerne. Forslaget vil innebære at endringen gis tilbakevirkende

kraft med virkning fra og med 1. januar 2019. Endringen vil gjelde kun flyreiser som er dekket av arbeidsgiver, ikke for reiser som pendleren betaler selv eller andre reiseutgifter som arbeidsgiver dekker. Der vil det fortsatt være en øvre grense på 97 000 kroner per år som er fradragsberettiget eller skattefri, uavhengig av om reisen er innenfor eller utenfor EØS. Finansdepartementet skriver at arbeidsgiverne ikke trenger å trekke skatt for de flyreisene de har dekket for pendlerreiser innenfor EØS. På grunn av at

regelverket trådte i kraft ved nyttår, er det trolig pendlere som allerede har blitt trukket i skatt for dette. De får enten tilbakebetalt pengene som en del av skatteoppgjøret, eller de kan be om at skattetrekket blir korrigert. Pendleres hjemreiser omtales som besøksreiser i skattereglene.

Bakgrunn Fradrag for eller skattefri dekning av pendlerreiser innebærer at pendlere får skattefradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted, eller skattefritak for de pendlerreisene som

arbeidsgiver betaler for. Frem til 1. januar 2019 var det andre regler for reiser innenfor EØS enn det var for reiser utenfor EØS. Innenfor EØS var det i praksis ingen begrensning på hvor store utgifter du kunne kreve fradrag for hvis du reiste med fly, mens utenfor EØS var det en øvre grense på 92 500 kroner uavhengig av transportmiddel. Ved årsskiftet ble det innført en øvre grense på 97 000 kroner for reiser både innenfor og utenfor EØS.

Skattebetaleren 4 / 2019 9


Vi svarer deg Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift.

Bolig i Spania

Inntektsføring av Leid lokale i gevinst ved salg egen bolig av tomt

Jeg har kjøpt meg leilighet i Spania som jeg delvis leier ut og delvis bruker selv. Hva må jeg føre i skattemeldingen?

Jeg skal selge en del av tomten min til naboen, og lurer på om gevinsten kan fordeles og skattlegges over flere år?

Fast eiendom i utlandet skal medtas som formue i Norge. Det samme gjelder utleieinntekter etter norske regler (ved kombinert utleie/egen bruk vil det si 85 % av de inntektene som overstiger 10.000 kroner). Dette utgangspunktet kan være begrenset av en skatteavtale mellom Norge og det aktuelle land. Når det gjelder Spania, er det ingen slik begrensning i skatteavtalen. For formuesfastsettelsen er det formuesverdien (ligningsverdien) som er avgjørende. Det må derfor fastsettes en norsk formuesverdi uavhengig av hvordan eiendommen er verdsatt i Spania. Den norske formuesverdien må fastsettes etter norske regler, og skal ikke overstige 30 prosent av virkelig verdi. Gi opplysninger om eiendommen i skattemeldingen (selvangivelsen) (kjøpesum, virkelig verdi, type eiendom, areal, mv.), så vil skattekontoret fastsette en formuesverdi. Du kan gjerne foreslå en formuesverdi selv, da gjerne til omtrent 20-25 prosent av virkelig verdi. Har du betalt inntektsskatt på utleieinntektene i Spania, kommer slik skatt til fradrag i norsk skatt på samme inntekt. Dette må det fremsettes krav om, dvs du må kreve såkalt kreditfradrag i skjema RF-1147 som vedlegges skattemeldingen (selvangivelsen). Betalt skatt i utlandet må dokumenteres.

Er det salg av privat tomt, skal gevinsten tas til beskatning det år du får et ubetinget krav på vederlag, og det vil være på det tidspunktet eiendomsretten og råderetten går over fra deg til naboen. Det er i slike tilfeller ingen mulighet til å fordele gevinsten over flere år slik at man sprer skattebelastningen. (Noe annet kan være tilfelle dersom det er knyttet rådighetsbegrensninger til overdragelsen som skal opphøre over tid. I det tilfellet vil man kunne si at man ikke har fått et ubetinget krav på (hele) vederlaget med en gang, og inntektsføringen kan i tilfelle deles opp og fordeles over de år rådigheten overføres. Det må imidlertid være en realitet i rådighetsbegrensningene, og man bør redegjøre for de faktiske forhold, total kjøpesum, begrensningene og hvordan man vurderer tidfestingen i forhold til rådighetsbegrensningene i skattemeldingen). Er man næringsdrivende, og den tomten man skal selge er å anse for et driftsmiddel i næring, kan man imidlertid fordele inntektsføringen over flere år via gevinst- og tapskonto.

10 Skattebetaleren 4 / 2019

Kan jeg kreve fradrag for en estimert husleie når jeg ­bruker rom i egen bolig i mitt enkeltpersonforetak?

Nei, det kan du nok ikke. Hadde du drevet i form av AS, kunne du på visse vilkår leid ut deler av boligen til AS’et og fått fradrag for husleien. For enkeltpersonsforetak er det derimot kun mulig å kreve fradrag etter reglene om hjemmekontor. Fradraget kan enten settes til 1.800 kroner per år, eller til forholdsmessig andel av faktiske utgifter (altså så stor andel av strøm, forsikring og liknende som faller på hjemmekontoret). Det er et vilkår for slikt fradrag at det dreier seg om rom/lokaler til eksklusiv bruk i næringen.

ILLUSTRASJON: VALERIY KACHAEV


Hilde Alvsåker Avgiftsrådgiver

Rolf Lothe Advokatfullmektig

Trond Olsen Advokat

Kjell Magne Ryland Skatterådgiver

Bård Erlend Hansen Advokat

Joachim K. Johannessen Advokatfullmektig

Per-Ole Hegdahl Advokat

Skattekontoret gjorde feil til min fordel

Selskap gikk konkurs

Skatt på rentefordel?

Jeg har sendt inn en riktig skatte­ melding, men skattekontoret har latt være å ta med alle inntektene jeg førte på. Er jeg nødt til å be skatte­kontoret om å rette det slik at jeg betaler tilbake den skatten jeg har fått nå?

Jeg hadde et selskap som gikk kon­ kurs i 2018. I forbindelse med opp­ gjøret ble det avtalt at jeg personlig skulle betale 100.000 kroner for å komme ut av en leiekontrakt. I til­ legg har jeg ca 40.000 kroner i ekstra advokat­ honorarer knyttet til en tviste­sak i kjølevannet av konkursen. Er begge p ­ ostene fradragsberet­ tiget på min private hånd? Hvilken post føres det mot?

Dersom jeg tar opp et fastrentelån i min bank som per i dag er dyrere enn lån til flytende rente. Hva vil skje dersom den flytende renten stiger og blir høyere enn avtalt fastrente – skal jeg skatte av en slik fordel – (differansen mellom alminnelig rentenivå og fastrente?

Moralsk sett ja, du skal tilstrebe en kor­ rekt fastsettelse og da må du også rette når skattekontoret gjør feil i din favør. Men du kan ikke bli straffet på annen måte enn at du kan risikere at skatte­ oppgjøret endres på et senere tidspunkt, slik at du får betalt den skatten du egentlig skulle med tillegg av renter. Hvis du velger å tie om en feilaktig fast­ setting, kan skattekontoret endre fast­ settelsen fem år tilbake i tid.

Advokathonorarer kan føres til fradrag hvis, og så langt, hjelpen du får påvirker din skattepliktige inntekt. Med andre ord: Saken må dreie seg om noe som gjør at de inntektene eller utgiftene som fremgår av skattemeldingen kan gå opp eller ned. For eksempel: Du leier ut eiendom, og får hjelp av advokat i forbindelse med strid om husleie. Ofte vil advokathjelpen dreie seg om flere ting, og bare noen av dem gir rett til fradrag. Da bør advokaten angi hvordan timene fordeler seg. Jeg vet for lite til å si noe om din konkrete sak. Eventuelt fradrag føres i post 3.3.7. Når det gjelder beløpet på 100.000 kroner forstår jeg det slik at du som privatperson har dekket aksjeselskapets gjeld. Det er dessverre ikke fradragsberettiget.

Såfremt det er snakk om et ordinært låneforhold, mellom deg og en bank, så skal du ikke skatte av eventuell fordel av fastrentelån kontra lån til flytende rente. (Dette i motsetning til rimelige lån i arbeidsforhold.) Innfrir du imidlertid et fastrentelån før bindingstiden har gått ut, og det alminnelige rentenivået har sunket, så må du erstatte bankens eventuelle rentetap for resten av bindingen. Dette kalles overkurs – og denne erstatningen likestilles med gjeldsrenter for deg slik at du kan få fradrag i selvangivelsen for dette beløpet. Har imidlertid rentenivået øket (underkurs), og du får en godtgjørelse for den rentegevinst långiver oppnår ved førtidig innfrielse (under­ kurs), skal dette beløpet skattelegges som kapitalinntekt for deg som lånetaker.

Skattebetaleren 4 / 2019 11


| ARV |

Hyttelivet kan skape familiekaos:

5 råd

for å unngå arvekrangel

Sommeren er vel overstått – og med den har det sannsynligvis dukket opp noen arvekrangler – og spørsmål knyttet til hvordan man skal overføre hytta til neste generasjon. Vår arveekspert gir deg noen tips på veien.

–D

et er gjerne om sommeren folk samles på hytta i lengre perioder, og da dukker spørsmål om arv og overføring til neste generasjon opp, sier advokat Trond Olsen i Skattebetalerforeningen. Han er har holdt utallige kurs om temaet, og hjulpet mange av våre medlemmer med både enkle og langt mer kompliserte spørsmål om arv i mer enn 20 år.

Det enkleste er ikke nødvendigvis riktig Rent økonomisk er det enkleste å selge hytta, for så å fordele pengene. Men for svært mange er ikke det et aktuelt alternativ. – En del vil overføre fordi vedlikeholdet blir krevende. Andre er ikke så mye på hytta lenger,

«

og har barn som vil bruke den mer. Da kan det være like greit å overføre, sier Olsen. – Hovedspørsmålet er ofte: Hvem skal arve hytta? Samtidig dukker det opp en rekke spørsmål i kjølvannet av det spørsmålet. Det kan oppstå uenigheter om verdsettelse, det kan være spørsmål om fremgangsmåter og ikke minst kan det være at familier velger svært ukloke måter å løse generasjonsskiftet på, sier Olsen. Sterk prisvekst kan også fremskynde et generasjonsskifte. Etterspørselen etter hytter i nærheten av saltvann, sjøhytter, har vært økende de siste årene. Kombinert med et konstant tilbud på grunn av byggeforbud, har det skapt et marked som er sterkt. Det kan gjøre noe med arveoppgjøret. – Sterk prisvekst på sjøhytter medfører ofte

En hytte kan stige mye i verdi fra gavetidspunkt til foreldrenes død, og da blir det veldig viktig hvilken verdi som ligger til grunn. Trond Olsen, advokat i Skattebetalerforeningen 12 Skattebetaleren 4 / 2019

et salg ut av familien, enten av foreldrene for å hindre konflikter mellom barna, eller at barna ikke har mulighet til å løse hverandre ut ved deling av arven, sier Olsen. Dette er fort tilfelle på svært populære steder, som for eksempel Hvaler og/eller Tjøme. Her kan en nokså enkel hytte være verdt svært mange millioner. Det gjør det vanskelig å løse ut søsken. Og med utsikter til fortsatt prisvekst, kan det være en grunn til å sette i gang med generasjonsskiftet nå. – Dette gjelder særlig hvis foreldrene vil at et av barna skal overta til dagens verdi. Like-


Sterk prisvekst på populære steder som f.eks Hvaler (bildet) gjør arveoppgjør av hytter og fritidshus vanskelig. FOTO:TATIANA GORBUNOVA

deling kan da bli utfordrende. Samtidig er det vanlig å avtale at medarvinger skal ha rett til en andel av gevinsten ved salg ut av familien senere. En slik avtale kan tas med i et gavebrev, utdyper Olsen. – Noen vil også sikre seg mot evt. gjeninn­ føring av arveavgiften, fortsetter han.

Vær forberedt! Han mener at det viktigste man kan gjøre er å snakke sammen og være forberedt. – For å hindre konflikter, er det en gyllen regel å starte planleggingen i god tid. Tenk på

hva som skal skje med hytta, vær åpne og snakk om det. Det er ikke sikkert at barna tenker det samme som foreldrene, sier advokaten. Årlig skrives det om hva som kan skje i løpet av et arveoppgjør – men Olsens erfaring er at det ikke nødvendigvis er et stort antall alvor­ lige arvekonflikter på grunn av hytter. Samtidig kan fort denne type konflikter oppleves som alvorlige – ikke minst når alle er i live. – Det er ofte en utfordring når noen har fått hytta som forskudd på arv. En hytte kan stige mye i verdi fra gavetidspunkt til foreldrenes død, og da blir det veldig viktig hvilken verdi

som ligger til grunn, sier advokaten. I disse tilfellene sier hovedregelen i arvelo­ ven at verdien da forskuddet ble gitt skal leg­ ges til grunn. Altså at man tar utgangspunkt i markedsverdien på hytta i det den gis som forskudd på arv. – Det er også enklest for alle parter å bruke verdien på gavetidspunktet. Gjør du endringer på hytta, tar du riktignok en risiko for prisfall. Men får du verdistigning, blir det på dødstids­ punktet vanskelig å vite hvor mye av denne som skyldes markedet og hvor mye som skyldes oppgraderingen, forklarer Olsen. Skattebetaleren 4 / 2019 13


| ARV | Den erfarne advokaten trekker frem fem konkrete råd som han mener vil hjelpe til å gjøre arveoppgjøret enklere. •• Bruk gavebrev •• Tinglys overføring av eiendom •• Forhåndssamtykke •• Bruk fremtidsfullmakt •• Unngå bruksrettfelle

1) Gavebrev Olsens erfaring er at gavebrev er fornuftig å bruke. I et slikt brev kan foreldrene for eksempel nedfelle sine ønsker for overføring av hytta. Dette kan være avtaler om bruksrett, særeie ved evt. skilsmisser, vederlag til foreldre eller søsken, og - særlig viktig - om gaven skal avkortes i senere arv. – Det er også viktig å skrive en avtale for gave­salget i form av en enkel kjøpekontrakt, fordi et gavesalg ofte også er aktuelt for å kunne gi øvrige barn et tilsvarende kronebeløp i gave, sier Olsen. – Hvis den som kjøper hytta låner deler av kjøpesummen av foreldrene, sørg for å utstede et gjeldsbrev. For kjøpende arving er dette en mulighet til å betale ned hytta over tid, mens det for foreldrene er en mulighet til å gi forskudd på arv til øvrige barn. Foreldrene kan også ønske å sikre seg gjennom fordringen hvis økonomien endrer seg, fortsetter advokaten.

2) Tinglys med én gang Han mener også at overføringer av eiendommer som forskudd på arv helt åpenbart bør tinglyses hvis det er flere arvinger. – Noen velger å utsette tinglysingen til foreldrenes dødsfall for å spare dokumentavgift (på arveforskuddet). Konsekvensen er at barn ikke får solgt fordi foreldrene (som fortsatt er formelle eiere) ikke kan skrive under på skjøtet. De får ikke tatt opp lån uten samtykke fra foreldrene, og er heller ikke beskyttet mot foreldrenes kreditorer, advarer advokaten. Olsen mener det beste man kan gjøre er å tinglyse ved gavetidspunktet, spesielt når det er flere arvinger. – Oppgraderinger underveis kan bidra til å løfte hytta mye i verdi frem til dødstidspunkt. Siden markedsverdi på tinglysingstidspunktet legges til grunn, blir det ikke så mye å spare likevel, sier advokaten.

3) Skaff forhåndssamtykke De fleste velger å bestemme selv – ikke å overlate generasjonsskiftet til et arveoppgjør. På den måten kan de fritt velge å fordele verdier slik de vil. – Hvis overgangen skal skje i arveoppgjøret, er det testamentet som gjelder. Livsarvingene skal arve 2/3 som såkalt pliktdelsarv, som kan begrenses til én million kroner til hver. I ut14 Skattebetaleren 4 / 2019

gangspunktet kan du ikke disponere over verdier innenfor pliktdelsarven, og ikke bestemme at ett av barna skal ha hytta, understreker han. Hvis foreldre likevel ønsker at ett av barna skal arve hytta, men pliktdelsreglene står i veien, kan de sikre seg ved å innhente forhåndssamtykke fra alle barna på dette. – I et slikt tilfelle bryter du pliktdelsreglene, men det kan du gjøre med et forhåndssamtykke. Foreldre som gifter seg på nytt må også huske på at de må skifte med særkullsbarn uten et slikt samtykke, sier Olsen.

4) Bruk fremtidsfullmakt – unngå innlåsing Det er, som vi har omtalt flere ganger tidligere, ikke uvanlig at foreldre i levende live mister evnen til å fordele verdiene slik de vil. De kan for eksempel havne på sykehjem, og få oppnevnt verge. – I en slik situasjon vil arvingene ikke kunne overta hytta som forskudd på arv, eller selge og dele ut midlene uten samtykke fra fylkesmannen. Istedenfor å overføre til barna, kan foreldrene skrive en fremtidsfullmakt. Ifølge en slik fullmakt kan for eksempel hytta selges og midlene deles ut som arveforskudd, hvis foreldrene ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser, forklarer advokaten. Med en fremtidsfullmakt kan du altså unngå en «innlåsingseffekt». – Ettersom foreldrene beholder hytta selv, er det heller ingen bruksrett som reduserer barnas inngangsverdi, sier Olsen.

5) Slik unngår du bruksrettfellen En annen populær ting å gjøre er at foreldre ofte velger å sikre seg fortsatt bruk av hytta, selv om eierskapet overføres. Det kan de gjøre med en bruksrett. Olsen mener at dette kan være uheldig skattemessig. – Bruksretten reduserer barnas inngangsverdi. Det er uheldig skattemessig hvis arvingene senere selger, og ikke selv oppfyller kravene til eier- og botid, sier advokat Trond Olsen. Gevinst ved salg av fritidseiendom er skattefri når eieren har eid den i mer enn fem år og brukt den som egen fritidseiendom i minst fem av de siste åtte årene før salget. Er foreldrenes hytte verdt fire millioner og bruksretten én million, gir det kun tre millioner kroner i inngangsverdi. – Selger barna senere for fire millioner, uten selv å oppfylle eier- og botid, blir skattepliktig gevinst altså én million kroner. Det gir en skatt på 220.000 kroner i 2019, sier Olsen. – Skulle arveavgiften bli gjeninnført, kan det dessuten bli spørsmål om eiendommen virkelig har gått over til neste generasjon tidligere, hvis bruksretten er for omfattende, legger han til. SB

FÅ MED DEG LITE KJENT FRADRAG VED SALG Dersom arvinger skal selge en arvet fritidseiendom er dette skattepliktig. Men det er et viktig unntak fra hovedregelen om skattemessig kontinuitet. Vilkåret er at giver eller arvelater på det tidspunktet kunne ha solgt skattefritt. Da kan inngangsverdi settes til markedsverdi på gave- eller dødstidspunktet. – Salg kort tid etter dødsfallet vil grunnet salgsomkostninger gi fradragsberettiget tap. Det er derfor ingen grunn til å overføre hytta til neste generasjon hvis barna ikke har planer om, eller er usikre på om de ønsker, å beholde den, understreker advokaten. Hvis for eksempel hytta i et slikt tilfelle selges kort tid etter dødstidspunktet, er salgssummen høyst sannsynlig lik markedsverdien på dødstidspunktet. Men her er det da viktig å huske at du kan trekke fra alt av salgsomkostninger. Hvis du har 100.000 kroner i omkostninger, har du dermed 100.000 kroner i skattemessig tap som kommer til fradrag i skattemeldingen.

NY ARVELOV Stortinget vedtok ny arvelov i mai i år, men når den trer i kraft er fortsatt uklart. Pliktdelsarven til livsarvinger på 2/3 videreføres, men begrensningen på én million kroner pr. arving økes til 15 G (1 G er 99.858 kroner). Videre vil minstearven justeres årlig etterhvert som G stiger. I 2019-termer skal dermed barna ha pliktdelsarv på nærmere 1,5 millioner kroner hver. Ny lov sier også at du, i motsetning til før, skal kunne testamentere bort bestemte eiendeler, også om disse er verdt mer enn arvingens andel av arven (pliktdelsarven) - Dette er en betydelig forenkling av pliktdelsreglene. Arvelater kan bestemme i testament at en livsarving skal få pliktdelen i kontanter, og står også fritt til å testamentere hytta til ett av sine barn, mot at det overskytende betales inn til boet, sier Olsen. En slik testasjon må i dag ligge innenfor det arvingen hadde rett til som arv etter loven og testamentet.


| NÆRINGSDRIVENDE |

| NÆRINGSDRIVENDE |

Lær av økonomiekspertene:

Slik har proffene selv valgt selskapsform Sitter du med en drøm om å starte egen virksomhet, men vet ikke hvordan du gjør det og hva som er viktig å tenke over? Les hva to profilerte økonomi­rådgivere – som har valgt forskjellige selskapsformer – sier om sine valg.

H

vilken organisasjonsform du velger for bedriften din har stor betyd­ ning. En ting er ditt ansvar for for­ pliktelser i bedriften. Krav til orga­ nisasjon og kapital, eierpåvirkning og mulighetene for uttak fra virksomheten er andre sentrale konsekvenser. Valget du tar har også viktige skattemessige konsekvenser, og skattehensyn bør derfor stå sentralt i dine vurderinger. Hva er så alternativene? For deg som starter opp for deg selv, står valget fort mellom enkelt­ personforetak og aksjeselskap.

Enkeltpersonforetak (EPF) Det er ingen egen lovgivning om EPF, og det grunnleggende når du driver med et enkelt­ personforetak er at du selv står ansvarlig for næringsvirksomheten. Virksomheten er altså ikke juridisk atskilt fra innehaveren, og du som innehaver har fullt økonomisk og juridisk ansvar for forpliktelsene i enkeltpersonforetaket. I motsetning til andre alternativer er det ingen formelle krav til egenkapital eller egne organer (styre, generalforsamling og lignende), og det er heller ikke et formelt skille mellom økonomien i enkeltpersonforetaket og din egen/innehaverens økonomi. Den store fordelen med enkeltpersonforetak, som gjør at mange foretrekker denne, er at val­ get gir deg stor fleksibilitet. Ulempen er at du som innehaver er fullt ut ansvarlig for forplik­ telsene i virksomheten. I tillegg kan ikke inne­ haver skyve på beskatningen av overskuddet, siden det er en del av beregnet personinntekt. Normalt sett velger mange denne formen

dersom de har en næringsvirksomhet som ikke krever store investeringer.

Aksjeselskap Det grunnleggende kjennetegnet med aksje­ selskaper er at ingen av deltakerne (aksjonæ­ rene) har personlig ansvar for selskapets for­ pliktelser – aksjonærenes ansvar er begrenset til kapitalinnskuddet. Fordi kreditorene bare kan holde selskapet ansvarlig for forpliktelse­ ne, er det strengere regler for kapitalinnskudd, utdeling og organisasjon i et aksjeselskap. Reglene om aksjeselskaper har imidlertid gjennomgått omfattende forenklinger. Blant annet er kapitalkravet redusert til 30.000 kro­ ner og det er større fleksibilitet til å foreta ut­ delinger i løpet av året. Aksjeloven stiller likevel krav til organisa­ sjon (styre og generalforsamling) og ansvars­ begrensningen nødvendiggjør regler om kreditorbeskyttelse – aksjeselskapet skal for ek­ sempel til enhver tid ha en forsvarlig egenkapital utfra risikoen ved og omfanget av virksomheten, og dette er styrende også for utdelingsadgangen. Aksjeselskaper har i utgangspunktet plikt til å ha revisor, men dette kan fravelges i mindre selskaper. Fordelen med et AS er at man kan unnlate å ta ut hele overskuddet som lønn og på denne måten skyve beskatningen. Det innebærer at deler av overskuddet forblir i AS-et og kun skattlegges med 22 prosent (2019). Merbeskatningen skyves da til det året hvor overskuddet enten tas ut som utbytte eller som lønn. AS passer veldig godt dersom man ikke har behov for å ta ut hele overskuddet som lønn hvert år.

«

Fordelen med et AS er at man kan unnlate å ta ut hele overskuddet som lønn og på denne måten skyve beskatningen Skattebetaleren 4 / 2019 15


| NÆRINGSDRIVENDE |

Har gitt pengeråd i eget AS i 31 år Agnes Bergo har i en årrekke drevet selska­ pet Pengedoktoren. Hun valgte å opprette sel­ skapet som et aksjeselskap allerede i 1988, og driver det fortsatt den dag i dag som et AS. – Det er flere grunner til at jeg valgte AS som selskapsform den gangen jeg startet Penge­doktoren, sier Bergo til Skattebetaleren. – Et viktig moment er risiko. I Penge­ doktoren beregner jeg pensjon og lager aktivaallokerte investeringsplaner. Pengedoktoren vurderer skatteforhold og beregner eieran­ deler i boliger for samboere som skal gå fra hverandre. Alt dette medfører risiko. Ved feil kan selskapet bli saksøkt. I et AS er risikoen begrenset til aksjekapitalen, sier Bergo. I tillegg trekker hun frem de sosiale rettig­ hetene hun har som ansatt. – I et AS er jeg ansatt lønnsmottaker. Sel­ skapet betales arbeidsgiveravgift av all lønn jeg tar ut. Dermed har jeg som lønnsmottaker rett på 100 prosent sykelønn oppad begrenset til lønn på 6G fra NAV fra og med 17. sykedag. Jeg har også rett på dagpenger ved arbeids­ ledighet. – Et aksjeselskap er også en fordel for meg på flere fronter. Ved et mulig salg av selskapet er et salg lettere når virksomheten er samlet i et AS. En skalering av selskapet er også enkelt 16 Skattebetaleren 4 / 2019

med et aksjeselskap. Det å ansette flere er ryd­ digere og greiere i et AS. Har man flere ansatte er også risikoen lavere i et aksjeselskap enn i et enkeltpersonforetak. Til sist synes jeg et AS er mer forretningsmessig og ryddigere enn et selvstendig foretak. Bergo mener aksjeselskap er en god løsning for flere ulike grupper av gründere. – Litt basert på mine egne erfaringer, vil jeg særlig trekke frem fem grunner til å velge AS eller fem grupper mennesker AS passer godt for, sier Bergo – og trekker frem punktene: 1. Ryddige gründere og eiere. Man kan ikke være redd for byråkrati. Regnskapsplikten er omfattende. Man må sette opp årsregn­ skap og sende til Brønnøysund innen visse frister. Man må ha egen konto for skattetrekk. Man må ha egen yrkesska­ deforsikring. Man må ha styremøter og generalforsamlinger og føre protokoller fra alt. Det er uendelig med rapporter som skal fylles ut. 2. De som ønsker å begrense risikoen. 3. De som vil ha gode sosiale rettigheter for gründerne. 4. De som ser for seg at virksomheten kan bygges opp eller selges på sikt. 5. De som ønsker å opptre profesjonelt.

Agnes Bergo

«

Et AS er mer forretningsmessig og ryddigere enn et selvstendig foretak.

Agnes Bergo, Pengedoktoren


FOTO:WAVE BREAK MEDIA LTD

Slipper en del papirarbeid – men får ikke «syltet ned» penger Hallgeir Kvadsheim har organisert virksomheten sin i et enkeltpersonforetak, og mener det har vært et fornuftig valg for ham – helt frem til nå. – Jeg har hatt selskapet mitt i lang tid, og jeg sitter faktisk nå og vurderer hva jeg skal gjøre fremover. Slik sett er kanskje ikke jeg og mitt valg det mest representative, sier Hallgeir Kvadsheim. Kvadsheim startet opp selskapet sitt mens han var i full jobb, og mener at selskapsvalget er sterkt påvirket av nettopp det. – Jeg begynte pent og forsiktig da jeg hadde full jobb ved siden av og tok noen små oppdrag. Da passet det godt med et enkeltpersonforetak. I de siste årene har imidlertid situasjonen endret seg en god del, og nå jobber jeg for fullt i mitt eget selskap og har helt andre inntekter der enn da jeg startet opp. – De store fordelene med dagens løsning er at det ikke er noen særlig risiko i det jeg gjør. Jeg har ingen gjeld, ingen ansatte og tar per definisjon ingen direkte økonomisk risiko. Jeg har selvsagt kjøpt inn noen få eiendeler, men det er ikke de store beløpene. Hadde jeg drevet i en annen bransje hvor det var større krav til investeringer i utstyr og driften, og ikke

Hallgeir Kvadsheim

minst ansatte, ville det selvsagt stilt seg annerledes. En av de viktigste vurderingene Kvadsheim gjør nå er om inntektene i selskapet er så høye at det lønner seg å «sylte ned» penger for å kunne ta dem ut senere. – Slik det har vært, har inntektene som har kommet inn vært lønnen min. Hverken mer eller mindre. Det har ikke vært rom for noe stort mer enn å ta ut lønn, inntektene har ikke vært så høye. Nå ser jeg imidlertid at inntektene begynner å komme på et slikt nivå at jeg må gjøre en vurdering. Det går rett og slett bedre nå enn det har gjort før. Derfor har jeg de siste årene gjort en årlig vurdering av hva jeg skal gjøre når det gjelder selskapsform. Det kan være at jeg endrer denne i nærmeste fremtid. Luksusfellen-eksperten oppsummerer valget han står overfor på denne måten: – Med dagens valg av selskapsform slipper jeg arbeidsgiveravgift. Samtidig går jeg glipp av minstefradraget og må betale noe høyere

trygdeavgift. Akkurat minstefradraget betyr en god del. Jeg har noen kostnader knyttet til næringsvirksomheten min, men på langt nær så høyt som minstefradraget. Når jeg summerer fordelene og ulempene ser jeg at jeg lander på at det omtrent går opp i opp. Om noe heller det i retning av at jeg bør velge AS. Samtidig er det mer papirarbeid og fokus på det formelle litt høyere kostnader når man skal ha et eget aksjeselskap. Han trekker også frem det han kaller for «enkeltpersonforetaks-fellen»: – Når du velger å organisere deg i et enkeltpersonforetak krever det at du er disiplinert. Det er fryktelig lett å gå i fella når du har et enkeltpersonforetak. Du glemmer å sette av penger til moms og skatt, eller blander sammen konti. Jeg har sett mange eksempler på dette i mitt arbeid med Luksusfellen, og mener dette er et svært viktig poeng som mange kanskje ikke har et bevisst nok forhold til. – Et aksjeselskap fungerer på mange måter som en privatøkonomisk tvangstrøye – hvis du skjønner hva jeg mener. Du er nødt til å skille din private økonomi og selskapets. For mange kan det være svært viktig. Dersom du er i tvil kan det beste rådet være å spørre regnskapsføreren din om hvilken løsning som fungerer best for deg. SB Skattebetaleren 4 / 2019 17


​| SAMFUNNSLIV |

Skattebetalerforeningen arrangerte debatt under Arendalsuka:

Hvordan kan – O skattebetalernes

penger brukes bedre? Skattebetalerforeningen arrangerte debatt under Er det lettere å bruke andres penger enn å bruke egne? Det var hovedspørsmålet da Skattebetalerforeningen arrangerte debatt under Arendalsuka 2019.

18 Skattebetaleren 4 / 2019

ljepengene våre finansierer hver sjette krone på statsbudsjettet. Hvis skatter og avgifter skulle dekket inn dette gapet ville vi fått en kraftig økning i skattenivået – og sannsynligvis også en svært interessant skattediskusjon, innledet Mathilde Fasting, siviløkonom og idéhistoriker i Civita. – Dess mer vi har, dess enklere er det åpenbart å bruke penger. Det viser alle prosjektene vi har hatt til vurdering i forbindelse med Sløseriprisen. Og her må jeg nesten si at selv om det er store prosjekter som vinner prisen, er det nesten skumlest med alle de små prosjektene som ikke når opp. Har man mange nok av dem blir det svært dyrt til sammen.

Mener skatteregning ville gitt «sjokk» Skattebetalerforeningen var representert med Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver. Han trakk også frem det poenget at nordmenn flest


Ser bedring hos det offentlige Kirsti Engebretsen Larssen, senior director Business Development i rådgivningsselskapet Cowi, kunne på sin side fortelle at mye tydet på at det offentlige var blitt bedre på ressursbruk. – Utgangspunktet for det offentlige

når de kjøper eller gjør investeringer er å definere behovet. Hvilke behov er det som skal løses, og hvilken nytte skal prosjektet ha? Og det er ingen hemmelighet at det offentlige har hatt utfordringer med anskaffelser. Samtidig er vår erfaring at det er gjort vesentlige forbedringer de siste årene, og dette er med på å redusere pengebruken. Det offentlige har rett og slett blitt mer opptatt av hvilke midler man har til disposisjon. Samtidig trakk hun frem at mange omkamper kan gjøre alt dyrere. – Vi har sett eksempler på at byråkratiet har «tatt livet av» prosjektprosessen. Samtidig vet vi også at lange planprosesser kan fordyre. Lyset i tunnelen, om vi kan si det slik, er imidlertid digitalisering. Det er noe som kan gjøre alt mye rimeligere. SB

Byrå: OKTAN Foto: Johnér

ikke har et bevisst forhold til hvor mye penger de faktisk betaler i skatt. – Dersom skatteregningen hadde kommet fire ganger i året, ville alle fått sjokk over hvor mye de betalte. Slik det er nå tenker man ikke over hvor mye som betales, og da stiller man kanskje heller ikke krav. Hegdahl oppfordret alle til å stille spørsmål ved pengebruken og ansvarliggjøre beslutningstagere. – Begynn i det små, lokalt. Følg med på hva politikere gjør og still spørsmål. Da skjerpes politikerne!

Lukker du øynene når du betaler skatt? Vi gir deg telefonisk hjelp og alt du trenger av kunnskaper om skatt og avgifter. I ti ll egg påvirker vi media og myndigheter slik at skattesystemet blir mest mulig rettferdig her i landet. Vil du bli medlem? Det koster noen hundrelapper i året – og kan bli den mest lønnsomme investeringen du noensinne har gjort. Du kan bli personlig medlem eller bedriftsmedlem.

Meld deg inn i Skattebetalerforeningen Panelet i debatten: Kirsti Engebretsen Larssen (t.v.), Cowi, Mathilde Fasting, Civita, Per-Ole Hegdahl, Skattebetalerforeningen.

www.skatt.no

SKATTEBETALERFORENINGEN Telefon +47 22 97 97 00

Skattebetaleren 4 / 2019 19


| SAMFUNNSLIV |

Valgskred kan få konsekvenser:

Sannsynligheten øker for gjeninnføring av arveavgift Fremgangen til Rødt, SV og MDG kan gi Arbeiderpartiet store problemer med å holde igjen krav om gjeninnføring av arveavgiften – hvis den rødgrønne bølgen holder seg til neste valg. Tall Skattebetalerforeningen har innhentet viser at tilhengerne av arveavgift er mange i de tre støttepartiene.

E

n undersøkelse Sentio har utført på vegne av Skattebetalerforeningen viser at velgere som sier de stemmer på partiene SV, Rødt og MDG er delt på midten i spørsmålet om arveavgiften skal gjeninnføres. Alle partiene er eller kan komme til å bli viktige samarbeidspartier for Arbeiderpartiet nasjonalt fremover, og det tyder på at spørsmålet om arveavgift kan blusse opp igjen dersom vi får et regjeringsskifte i Norge.

Aktualisert etter valget Og nettopp et regjeringsskifte ble aktualisert etter fylkes- og kommunevalget – der både SV, Rødt og MDG gjorde det godt. Ikke minst gjelder det i Oslo, hvor fremgangen var svært stor for de tre partiene. - Det er kun 20 prosent som mener at arveavgiften bør gjeninnføres, og hele 80 prosent er imot. Imidlertid er det i disse tre partiene vi finner flest tilhengere, ifølge våre tall. Det hefter riktignok en del usikkerhet ved tallene, 20 Skattebetaleren 4 / 2019

men det er lite i kommunikasjonen fra partiene som tyder på at de er sterke motstandere av at arveavgiften gjeninnføres, sier Karine Ugland Virik, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen. Tallene viser også at mange unge mener at vi bør ha arveavgift.

Symbolpolitikk Arveavgiften ble fjernet da Solberg-regjeringen kom til makten. Beslutningen om å fjerne avgiften var i praksis noe av det aller første regjeringen besluttet, og etter valgseieren i 2013 gikk det under 4 måneder før arveavgiften var forsvunnet.


| SAMFUNNSLIV |

DETTE VISER TALLENE Bør arveavgiften gjeninnføres: Ja: 20,35 % Nei: 79,65 %

Menn Ja: 25,98 % Nei: 74,02 %

Kvinner: Ja: 14,81 % Nei: 85,19 %

Stor undersøkelse:

Norges mest forhatte avgifter/skatter Nordmenn har fått en ny avgift/skatt å hate. Og det kommer kanskje ikke som en overraskelse hva det er.

D

et er bompengene som er de mest forhatte avgiftene i Norge. Det viser en undersøkelse Sentio har utført på vegne av Skattebetalerforeningen. Tre av fire nordmenn mener nivået på dagens bompenger er for høyt. Dokumentavgiften, som tidligere har vært den avgiften vi har mislikt mest, er dermed vippet av pinnen. – Det er ikke veldig overraskende at mange misliker bompenger. Det har vært en vekst i bompenger som kreves inn og nå går ikke lenger bompenger bare til å få bedre veier - men bompengene brukes for å regulere trafikken og for å betale for andre ting enn vei. I tillegg ser mange at elbiler slipper å betale. Da har man etterhvert fått svært mange argumenter mot bompenger, sier Stig Flesland i Skattebetalerforeningen.

Mettet på skatt? Flesland registrerer også at motstanden mot de fleste skatter og avgifter i undersøkelsen har økt. - Tallene viser at motstanden mot nær sagt alle skatter og avgifter har økt siden 2010. Det eneste unntaket er nybilavgift, noe som kan ha en sammenheng med at mange har kjøpt elbiler. Han er imidlertid overrasket over en del av funnene i undersøkelsen. – Vi er litt forundret over at så mange som halvparten mener at inntektsskatten er for høy, når satsen faktisk har falt fra 2010 til 2019. Det kan imidlertid ha en sammenheng med at flere fradrag enten har forsvunnet helt eller ikke er justert med pris- eller lønnsvekst. Regjeringen har signalisert at flere fradrag kan forsvinne i årene som kommer. - Vi tror usikkerheten rundt arveavgiften kan komme til å øke i tiden fremover, i takt med at vi nærmer oss et nytt valg. Arveavgiften var en symboltung sak for dagens regjering, men den er også en symboltung sak for støttepartiene til Ap – og de er derfor troende til å sette hardt mot hardt i denne saken, sier Ugland Virik. SB

Flere misliker eiendomsskatt Den kraftige veksten i eiendomsskatt har også medført at flere har måttet betale denne skattetypen - og det har gjort noe med hva folk flest synes om den. – Det er verdt å merke seg at motstanden mot eiendomsskatt hopper nokså markant. Den

mest naturlige forklaringen er selvsagt at stadig flere kommuner har innført eiendomsskatt. I 2010 var det rett over 300 kommuner med eiendomsskatt. Det tallet har økt til 371 i 2019. Selv om bompengene har passert dokumentavgiften på listen, er dokumentavgiften fortsatt en svært god nummer to. Og det er ikke uten grunn. – Dokumentavgiften har ligget på topp i slike undersøkelser lenge. En av forklaringene er at det føles urettferdig at staten krever inn 2,5 prosent av kjøpssummen når du kjøper bolig, men bare gjør det for enkelte boligtyper. Det virker ikke som om det er utsikter til at denne avgiften skal bli fjernet heller, selv om blant annet rammer unge i etablererfasen. SB

TALLENES TALE Hva er din oppfatning av skatte og avgiftsnivået i Norge når det gjelder (tall viser prosentandel som mener avgiften/ skatten er alt for eller noe for høy)

Bompenger

Alkoholavgift

2010 - 2019 74

2010 35 2019 49

Dokumentavgift ved boligkjøp

Vanlig inntektsskatt

2010 68 2019 68

2010 30 2019 47

Bensinavgift

Formuesskatt

2010 58 2019 66 Nybilavgift 2010 65 2019 61

2010 41 2019 46

Skatt på kapitalinntekt

Eiendomsskatt

2010 28 2019 38

2010 48 2019 60

Tobakksavgift

Moms

2010 23 2019 33

2010 43 2019 58

Skattebetaleren 4 / 2019 21


| SPARING |

Spare i barnas navn eller foreldrenes navn:

– Barnas sparepenger har det ofte best hos foreldre Det er mange gode grunner til å spare til barna i foreldrenes navn, mener Per-Ole Hegdahl i Skattebetalerforeningen.

M

ange foreldre vil hjelpe barna med en god start på livet, og sparer jevnlig for dem. Men ­ hvordan man skal spare til barna er noe som har skapt ­ usikkerhet i mange år. Per-Ole Hegdahl, rådgiver og advokat i Skattebetalerforeningen, mener det er mange fordeler ved å spare i foreldrenes navn. – Sparer foreldrene i eget navn til ett eller flere barn, vil de til enhver tid ha fullstendig rådighet over pengene, forteller Hegdahl. – Da vil de også kunne velge ikke å gi penger til barna dersom behovet endrer seg, eller i verste fall sønn eller datter anses som uskikket til å motta noe som helst.

Overgangen til voksenlivet For mange er forholdet til Lånekassen viktig. Sparer man i foreldrenes navn, slipper barna avkortning av stipend – for eksempel. Hvis barnets nettoformue overstiger 428.000 kroner,

22 Skattebetaleren 4 / 2019

blir stipendandelen redusert – og låneandelen øker. Et annet spørsmål som er viktig, men som mange kanskje ikke snakker så mye om, er russetiden. Det er bare én av mange fristelser som kan true sparekontoen. Mange foreldre ønsker derfor å kunne regulere når barnet får tilgang til pengene. – Straks barnet er myndig, vil barnet i utgangspunktet kunne råde over all sin formue. Arv kan det derimot knyttes betingelser ved, og arvelater kan for eksempel bestemme at arven skal komme til utbetaling over tid, eller først når en eksamen eller annen begivenhet inntreffer, sier Hegdahl. Ulempen med denne måten å spare på er imidlertid at foreldre i formuesskatteposisjon må betale formuesskatt på den formuen som de sparer til barna.

Bolig kan gi skatteproblemer Hvis dere vurderer å hjelpe barna med ­bolig

når de studerer, kan det gjøres på mange ­ulike måter. Ettersom det ikke er arveavgift er det flere muligheter her – uten å tenke på det ­skattemessige – enn det var for et lite tiår siden. Dere kan kjøpe en leilighet barnet får bruke, barnet får penger til å kjøpe bolig selv eller dere rett og slett kjøper en leilighet som barnet får i gave. – Husk at en eventuell gevinst ved salg av ­leiligheten blir skattepliktig dersom leiligheten er eid av foreldrene og det er barnet som bor der, sier Per-Ole Hegdahl i Skattebetalerforeningen. – For at gevinst ved salg av boligeiendom skal bli skattefri må eier av eiendommen ha eid denne i mer enn ett år og brukt den som sin egen bolig i minst ett av de to seneste år. Og igjen: Hvis dere gir bort en bolig eller egenkapital til bolig, vil det påvirke barnets skattemessige formue. Som igjen påvirker stipendet fra Lånekassen. SB


Hvordan kan en liten bedrift ha råd til landets beste skatteadvokater?

Melder du deg inn i Skattebetalerforeningen får du tilgang til et av Norges tyngste miljøer på skatterett. Alle medlemmer får ubegrenset telefonhjelp inkludert i medlemsprisen. Det blir litt som din helt egen skatteavdeling.

Meld deg inn i Skattebetalerforeningen for kun kr 2.490,- www.skatt.no


| MERVERDIAVGIFT |

Høringssvar fra Skattebetalerforeningen:

Oppfordrer til forenkli I et høringssvar oppfordrer Skattebetalerforeningen regjeringen til å forenkle momssystemet – men mener samtidig at det er feil å gå for en felles sats.

E

t offentlig utvalg foreslo før sommeren å forenkle momssystemet kraftig ved at fritak for moms skulle fjernes og at man skulle gå over til en felles sats. Med andre ord skulle reduserte satser også fjernes. - Skattebetalerforeningen er opptatt av at skatte- og avgiftsreglene skal være enkle å forstå og praktisere. Merverdiavgift er begrunnet med at staten skal ha inntekter. Når det i tillegg legges vekt på andre hensyn, som for eksempel omfordeling, miljøvern, språk og bosetting, bidrar det til å gjøre regelverket mer komplisert, skrives det i høringssvaret. Det trekkes også frem at forskjellige satser, unntak og fritak fra moms medfører avgrensningsspørsmål, noe som betyr økte kostnader for næringsdrivende. I tillegg belastes skattemyndighetene og domstolene. Videre risikerer næringsdrivende som tolker reglene feil ikke bare etterberegning av mva. og renter, men også tilleggsskatt. Vanskelige avgrensingsspørsmål øker denne risikoen. - Disse forholdene taler for å forenkle regelverket, slik det foreslås i NOU 2019:11. Selv om færre satser er en forenkling, må det imidlertid også legges vekt andre hensyn, og flere av de foreslåtte endringene bør etter vårt syn følges av kompenserende tiltak – noe som vil komplisere andre regelverk. Samlet sett mener derfor at forslaget får for langt, og at departementet i stedet bør arbeide videre med forenklinger innenfor dagens regelverk.

Vil beholde lave momssatser Utvalgets forslag innebærer blant annet at matmomsen på 15 prosent skulle vært økt til 23 prosent. Det mener Skattebetalerforeningen er en dårlig idé. Den lavere sats for næringsmidler er blant annet begrunnet med hensynet til å tilgodese barnefamilier. Ekspertutvalget mener lav sats ikke er et treffsikkert virkemiddel, og foreslår i stedet å øke barnetrygden. Men heller ikke barnetrygden er treffsikker, hvis målet er å hjelpe 24 Skattebetaleren 4 / 2019

de som trenger det mest. Barnetrygden kommer alle barnefamilier til gode, også barnefamilier med god økonomi, som ikke har behov for den. Videre er lav sats ikke bare begrunnet med hensynet til barnefamilier, men også med hensynet til lavinntektsgrupper. Det er ikke forslått kompenserende tiltak overfor denne gruppen, og høyere sats på mva. vil således ramme denne gruppen fullt ut. For såkalt persontransport, altså buss, tog og kollektiv, er momssatsen 12 prosent. Her mener vi det vil være merkelig å gjøre det dyrere å ta kollektivt når det er et tverrpolitisk mål at flest mulig reiser kollektivt. «Videre er det viktig å peke på at når det gjelder persontransport er det et problem at utenlandske transportører omsetter innenlandske transporttjenester i Norge, uten å være mva.registrert. Så vidt vi kjenner til kontrolleres disse uregistrerte transportørene i liten grad av Skatteetaten. Hvis satsen økes fra 12 til 23 eller 25 prosent, vil konkurransevridningen øke ytterligere.»

Fullt mulig å forenkle dagens regelverk - Samlet sett mener vi de foreslåtte endringer går for langt. Mange av endringene, for eksempel for persontransport og aviser, bør etter vårt syn følges av kompenserende tiltak, noe som vil komplisere utgiftssiden. Spørsmålet blir da hvor mye som reelt sett er forenklet. Avslutningsvis trekker foreningen frem eksempler på at det er mulig å gjøre grep – også innenfor dagens regelverk. Vi mener likevel det er rom for å forenkle regelverket innenfor dagens system, og oppfordrer departementet til å arbeide videre med dette. Som et eksempel kan nevnes begravelsesbyråer. Det synes unødvendig komplisert at disse skal måtte forholde seg til både satsen på 25 prosent, fritak og unntak. Frakt av tom kiste til sykehuset faktureres med 25 prosent mva., transport av avdøde til krematoriet er fritatt mva., mens stell av den avdøde er unntatt mva. SB


ng av momsregler

Skattebetaleren 4 / 2019 25


| SKATTEOPPGJØRET |

Praktisk guide til deg som skal klage på skatten:

Skatteklage – steg for steg De enkleste skatteoppgjørene ble sendt ut før sommeren. Utover høsten kommer alle skatte­ oppgjørene hvor det er sjekket litt ekstra nøye og kanskje også gjort endringer. Da kan det være at du har mye å hente på å klage. Vi viser deg hvordan.

H

vis du etter å ha kontrollert skatte­ oppgjøret oppdager at skattekontoret har fraveket dine tall i skattemeldingen og dermed endret skattegrunnlaget, må du vurdere om fastsettelsen skal påklages. Har skattekontoret fattet et vedtak i en endringssak hvor du ikke har fått medhold, kan du også påklage dette vedtaket.

ting av formues- og inntektsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift skal imidlertid klagen behandles av Skatteklagenemnda. Klagen skal sendes til det organet som har truffet enkeltvedtaket som påklages. Det er likevel fortsatt slik at klage på vedtak fra skattekontor kan sendes til hvilket som helst skattekontor.

Hvem kan klage?

En klage må være skriftlig og fullstendig. Den må inneholde opplysninger om hva klagen gjelder og en begrunnelse. Du må i klagen redegjøre for hva du mener er feil ved fastsettelsen/vedtaket og hvorfor du mener den er feil. Kravene til innholdet i en klage fremkommer av skatteforvaltningsloven § 13-5. Hvis du leverer en «foreløpig klage» uten å redegjøre nærmere for din påstand, men bare viser til at fastsettelsen/vedtaket må være feil, oppfyller ikke dette lovens krav og vil ikke avbryte klagefristen. Klagen kan sendes elektronisk via Altinn (RF-1117) eller som brev til skattekontoret. Det er viktig at du i klagen gir skatte­ myndighetene alle opplysninger som kan ha betydning for fastsettingen. Er du i tvil om hvor mye dokumentasjon som skal vedlegges klagen, kan du i klagen nøye deg med å vise til den dokumentasjonen du har og at denne kan

Hovedregelen er at det bare er den som vedtaket retter seg mot som har klagerett. Det er likevel slik at også andre som er endelig ansvarlig for den skattepliktiges skatt har klageadgang. Det er i denne sammenheng ikke nok at en er solidarisk ansvarlig for skatten, dersom en kan kreve regress hos andre. Deltakerfastsatte selskap har slik klagerett siden de kan gjøres ansvarlig for den enkelte deltakers skatt. Av praktiske hensyn kan aksjeselskap, deltakerfastsatt selskap og boligselskap klage på vedtak som gjelder verdien på aksjer og formue og inntekt i selskapene.

Hvem skal du klage til? Den formelle hovedregel er at klage skal behandles av overordnet forvaltningsorgan. Når det gjelder klage på vedtak om fastset-

26 Skattebetaleren 4 / 2019

Formelle krav til klagen


FOTO:MAKSIM PAULIUKEVICH

Skattebetaleren 4 / 2019 27


| SKATTEOPPGJØRET | fremlegges dersom skattemyndighetene ønsker det. Dette kan jo særlig være praktisk hvis du har mange bilag. At saken belyses best mulig er viktig. Hvis saken senere ender i rettsapparatet vil retten vurdere fastsettingsvedtaket ut fra de opplysningene skattemyndighetene hadde tilgjengelig da vedtaket ble fattet. Retten kan ikke ta hensyn til nye opplysninger som du først legger frem under domstolsbehandlingen.

Hvor lang tid har jeg på meg? Den generelle klagefristen er 6 uker. Fristen gjelder fra melding om enkeltvedtak har kommet frem til klageren. Dersom en er avhengig av å få opplysninger fra skattemyndighetene for å klage gjelder en utsatt frist, slik at klageren kan sende inn klage innen seks uker etter at skattemyndighetene har sendt de nødvendige opplysninger. Bestemmelsen antas blant annet å kunne være praktisk i tilfeller hvor tredjeparter som er medansvarlige for den skattepliktiges skatt, vil klage på et vedtak. For å overholde klagefristen holder det at klagen er sendt (poststemplet hvis du sender brev) samme dag som fristen går ut. Det er ikke noe krav at klagen skal ha kommet fram til skattemyndighetene innen fristen.

Hva hvis jeg trenger mer tid? Rekker du ikke å få sendt inn klagen før fristen går ut, kan du be om utsettelse. Det er imidlertid viktig at en slik forespørsel sendes skattekontoret innen klagefristens utløp. Skattekontoret har i de fleste tilfeller en lovpålagt plikt til å varsle om endring av fastsettingen. Likevel skjer det at skattemyndighetene stryker fradragsposter eller forhøyer inntektsposter uten å varsle deg. I så fall løper klagefristen fra det tidspunkt du ble klar over endringen. Husk at klagen må sendes innen seks uker fra du oppdaget feilen, men ikke senere enn fem år etter inntektsåret det gjelder. Har du behov for flere opplysninger fra skattekontoret før du klager, er klagefristen seks uker etter at skattekontoret sendte de nødvendige opplysninger. Det forutsetter at du virkelig har behov for ytterligere opplysninger for å kunne klage. Mener skattekontoret at du har hatt tilstrekkelig opplysninger, løper ingen utsatt klagefrist.

Må jeg betale restskatten? Selv om du klager på fastsettingen eller et vedtak, så må du betale restskatten innen de fastsatte frister. I de tilfellene hvor restskatten skyldes at skattekontoret har begått en feil eller det er helt åpenbart at det kommer til å bli foretatt en endring som medfører at restskatten bortfaller, bør du forsøke å få skatteoppkreveren med på en betalingsutsettelse. 28 Skattebetaleren 4 / 2019

HVORDAN SKAL EN KLAGE UTFORMES – ET EKSEMPEL Nedenfor følger et konkret eksempel på hvordan en klage til skatteklagenemnda kan utformes. Skatt Vest Postboks 10 1001 Skattevik, Dato: 30. september 2018 KLAGE TIL SKATTEKLAGENEMNDA FOR PEDER ÅS, FNR 010101 02020 (Hvem det klages til og hvem klagen gjelder). Jeg viser til skattekontoret sitt vedtak av 21. september 2018, vedrørende fastsettelsen av inntekt og formue for inntektsåret 2017. (Vis til hvilket inntektsår saken gjelder, og hva som påklages). Skattekontoret har skattlagt leieinntekt på 40.000 kroner fra utleie av del av min bolig i Storveien 1, til tross for at jeg har bodd i huset selv. (Gi en kort oppsummering av hva saken gjelder). Det følger av skatteloven § 7-2 (1) bokstav a at leieinntekter er skattefrie dersom eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdi. I 2017 bodde jeg i 85 prosent av husets areal. Utleieverdien per kvadratmeter på den delen jeg har bodd i er like stor som for den utleide delen og jeg fyller derfor vilkåret for fritaksbehandling. (Redegjør for faktum, argumentèr for påstanden din, og forklar nøye hvorfor du mener å ha rett. Hvis du kjenner lovregelen, kan det være lurt å vise til denne først, og kort si hva bestemmelsen sier.) Jeg mener etter dette at vilkåret for fritaksbehandling er oppfylt og ber skatteklagenemnda redusere min alminnelige inntekt med utleieinntektene på kr 40.000. (Kort oppsummering). Jeg ber om å bli kontaktet dersom det er behov for ytterligere opplysninger eller dokumentasjon. Med vennlig hilsen Peder Ås

Du bør i disse tilfellene ta kontakt med saksbehandler ved skattekontoret og be om at de sender en melding til skatteoppkreveren (kemner-/kommunekassererkontoret) om at fastsettingen kommer til å bli endret. Gjør skattekontoret det, vil som oftest skatteoppkreveren avvente inndrivingen inntil nytt vedtak foreligger. Hvis du ikke når frem hos skattekontoret, kan du selv ta kontakt med kemnerkontoret. Ved en skriftlig henvendelse er det viktig at du legger ved en kopi av klagen som du sendte til skattekontoret. Hva skjer hvis jeg ikke klager innen fristen? Når klagefristen har gått ut har du ikke krav på å få klagen din behandlet. Dersom du klager etter utløpet av klagefristen, men før det har gått ett år siden vedtaket ble fattet, skal skattemyndighetene likevel vurdere om saken skal realitetsbehandles eller ikke. I denne forbindelse skal blant annet følgende momenter

vurderes: den skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning. Hvis det er skattekontoret som har fattet vedtak, herunder et eventuelt avvisningsvedtak, kan du påklage vedtaket til skatteklagenemnda. Kommer derimot klagen inn mer enn ett år etter vedtak ble fattet, kan saken ikke behandles som en normal klagesak. Skattekontoret skal likevel foreta en vurdering av om saken skal tas opp til endring på eget tiltak basert på en vurdering av momentene: •• den skattepliktiges forhold, •• den tid som er gått, •• spørsmålets betydning, •• sakens opplysning.

Dersom skattekontoret avviser klagen din på dette stadiet vil du ikke ha klagerett til skatte­ klagenemnda. SB


Skreddersydde kurs

• • •

Er det en større gruppe internt i din bedrif som har behov for oppdateringstimer? Ønsker dere kurs gjennomført i egne lokaler? Passer ikke datoene i vår kurskalender med din timeplan?

Vi kan skreddersy kurs ut fra behovene deres – og ut fra din bedrifs kalender. Hvis ikke dere kan komme til oss, kan vi komme til dere! Har din gruppe/avdeling behov for oppdateringstimer eller kompe­ tanseheving innen et spesifikt tema, kan vi i Skattebetalerforeningen arrangere interne kurs og foredrag hos deg. Vi har dyktige kursledere med høy kunnskap og lang erfaring innen sitt kompetansefelt. Vi kan holde alt fra korte seminarer på 1­2 timer til kurs som gjennomføres over flere dager.

Eksempler på kurs du kan få i din bedrift: Praktisk skatte- og regnskapskurs Dette kurset kan bestilles i sin helhet eller modifiseres etter dine ønsker. Hver deltaker vil få utdelt kursmappen til dette. Temakurs Vi gjennomfører temakurs innen blant annet skatt, moms, arv, aksjer, familierett, utland, næringseiendom med mer. Kundeseminarer innen relevante temaer Det kan for eksempel være i forbindelse med større arrangementer i bedrifens regi. Ta gjerne kontakt med oss på e­post: post@skatt.no eller telefon: 22 97 97 00 dersom du ønsker mer informasjon om våre internkurs eller du ønsker å bestille et konkret kurs til din bedrif.


ILLUSTRASJON: MAKYZZ | DREAMSTIME

| SKATTEMELDINGEN |

H

ovedregelen er at endring kan skje fem år tilbake i tid. Etter at skatte­ forvaltningsloven ble innført (virk­ ning fra 1. januar 2017), gjelder det nå en alminnelig frist for skatte­ myndighetene på nettopp fem år for å endre skattefastsettinger. Fristen regnes fra utløpet av det aktuelle inntektsåret, og den avbrytes når saken er «tatt opp». Gjelder saken skatten for 2014, må altså saken være tatt opp innen utløpet av 2019 for at en endring kan skje. Dersom det er skattemyndighetene som tar initiativet til endringen, er utgangspunktet at

«

fristen avbrytes ved et konkret varsel, der det fremgår hva som tas opp til endring. Dersom det er den skattepliktige som tar initiativet, kan man legge til grunn at fristen er avbrutt når man har sendt en henvendelse til skatte­ kontoret om endring av nærmere bestemte spørsmål. I saker om frivillig retting vil dette typisk være en henvendelse der man forklarer situasjonen.

Utvidet endringsadgang I noen spesifikke tilfeller sier likevel skattefor­ valtningsloven at det er mulig å gjøre endringer som endrer skatten din hele ti år tilbake i tid.

I noen spesifikke tilfeller sier skatteforvaltningsloven at det er mulig å gjøre endringer som endrer skatten din hele ti år tilbake i tid.

30 Skattebetaleren 4 / 2019

Altså kan saker fra 2009 tas opp i 2019. Dette kan være aktuelt i følgende situasjoner: Dersom du ilegges skjerpet tilleggsskatt eller anmeldes for brudd på straffebestemmelsene i straffeloven §§ 378 til 380. I saker om frivillig retting. Begrunnelsen for at det i slike saker gjelder en utvidet endringsadgang, er at det skal fun­ gere som en sikkerhetsventil mot de mest alvor­ lige tilfellene av skatteunndragelser. Vilkårene for å ilegge skjerpet tilleggsskatt er strenge – opplysningssvikten må være forsettlig eller grovt uaktsom, og faktum må bevises utover enhver rimelig tvil.

Men: Ikke tiårsfrist i alle saker om frivillig retting På nettsidene til Skatteetaten står følgende om tiårsfristen: «Hvor mange år kan endres? Skattekontoret kan endre fastsettingene inntil 10 år tilbake i tid. Dette gjelder også som hovedre-


Frivllig retting:

Hvor mange år tilbake i tid kan Skatteetaten gjøre endringer? Har du formue og inntekt som du ikke tidligere har opplyst om til skattemyndighetene kan du unngå tilleggsskatt ved å rapportere om disse midlene på eget initiativ (frivillig retting). Du må fortsatt betale skatten som skulle ha vært betalt – med tillegg av renter. Men for hvor mange år tilbake må du da betale skatt? AV BÅRD ERLEND HANSEN, ADVOKAT I SBF SKATTEADVOKATER

gel når henvendelsen kommer fra skattepliktiges bo eller arvinger.» Etter vårt syn er ikke det helt treffende: Begrunnelsen som lovgiver har gitt for at det skal gjelde en tilsvarende tiårsfrist i saker om frivillig retting, er at «vilkårene for skjerpet tilleggsskatt eller straff normalt ville ha vært oppfylt i saker med frivillig retting, dersom slike reaksjoner kunne ha vært ilagt» (Prop. 38 L (2015-2016), s. 181). Dette innebærer da samtidig en viktig begrensning i slike saker: Vi mener at det da følger av hensynene bak regelen (slik de er kommet til uttrykk i forarbeidene) at det i saker om frivillig retting bare er anledning til å foreta retting ti år tilbake i tid dersom vilkårene for å ilegge skjerpet tilleggsskatt ellers ville være oppfylt. Det vil si at skattemyndighetene må vurdere særskilt om det ville ha vært anledning til å ilegge skjerpet tilleggsskatt for opplysningssvikten, dersom ikke skattyter hadde opplyst om midlene på eget initiativ. Dersom ikke

opplysningssvikten var forsettlig eller grovt uaktsom, må da hovedregelen om fem års endringsadgang gjelde, selv om saken kommer inn under ordningen med frivillig retting. I praksis innebærer dette at dersom du bevisst har tilbakeholdt opplysninger, eller dersom du «måtte forstå» at du skulle ha opplyst om midlene, gjelder tiårsregelen. Dersom du ikke har holdt tilbake opplysninger med vilje, men bare «burde» forstå at du skulle gi opplysningene, gjelder femårsregelen.

Riktig bruk av virkemiddelet En slik forståelse av reglene fremmer også hensynet bak ordningen med frivillig retting: Ordningen skal være et incentiv for skattepliktige til å komme med opplysninger til skattemyndighetene slik at de kan få ordnet opp i sine skatteforpliktelser. Gjelder opplysningssvikten mindre alvorlige forhold, vil være lite logisk at dersom skattepliktige ikke opplyser om forholdet frivillig får femårsfristen anvendelse

– mens dersom han ordner opp selv, gjelder tiårsfristen. Rent økonomisk vil det gjerne være mer «lønnsomt» med endring av skattefastsettinger i fem år og ileggelse av ordinær tilleggsskatt (20 % av skatten som kunne vært unndratt) enn endring av skattefastsettinger ti år tilbake i tid og ikke fastsettelse av tilleggsskatt; tilleggsskatten fastsettes jo i prosent av den skatten som uansett må betales. Dersom det uten unntak skulle gjelde en tiårsfrist i alle saker om frivillig retting, motvirker det da incentivet til å rydde opp selv – skattepliktige vil kunne vært tjent med å tie om forholdene, og heller ta risiko for at skattemyndighetene tar opp saken. Det kan ikke være riktig. Dersom skattemyndighetene ikke kan ilegge skjerpet tilleggsskatt for forholdet fordi skyldkravet grov uaktsomhet ikke er oppfylt, så skal du derfor ikke uten videre tåle å betale skatt ti år tilbake når du opplyser om midlene av eget tiltak. SB Skattebetaleren 4 / 2019 31


| BOLIG/EIENDOM |

SSBs boligprismodell møter sterk kritikk:

Boliger med høy verdi slipper billigere unna

FOTO:PAFFY1969 | DREAMSTIME

Et omfattende arbeid utført av NRK viser at eierne av noen av landets dyreste boliger slipper unna med lav eiendomsskatt. – Et systemproblem, sier Rolf Lothe i Skattebetaler­foreningen. SSB åpner nå for å endre modellen, men sier samtidig at andre må ta initiativ til det.

32 Skattebetaleren 4 / 2019


E

n stor kartlegging utført av NRK vi­ ser at kommuner som bruker Skatte­ etatens formuesverdier når de skal skrive ut eiendomsskatt ender opp med en systematisk feil i verdsettin­ gen av boligene. De dyreste boligene får nem­ lig konsekvent lavere skatt enn de burde fått – ­basert på hva boligene faktisk blir solgt for. Ifølge undersøkelsen NRK gjorde, verd­ settes de 15 dyreste boligene i fem byer i snitt for rundt halvparten av verdien de er solgt for. I snitt betaler de samme boligene 13.439 kroner i eiendomsskatt, og den dyreste boli­ gen i datamaterialet er vurdert til 15 prosent av salgsverdi.

Henger igjen fra 2009 – Dette er en potensiell feilkilde som er kjent fra før, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skatte­ betalerforeningen. Han forklarer at dette kommer fra da Skatte­ etaten fikk et nytt system for å verdsette boli­ gen i skattemeldingen – i 2009 – og at feilen har hengt ved siden den gang. – Problemet er at systemet er grovmasket, det er ikke laget for å treffe helt presist. Systemet estimerer en markedsverdi på boligen din basert på hva andre boliger blir solgt for, hvor gammel boligen er og hvor den ligger. Og det er disse momentene som skaper skjev­ heter. Systemet tar nemlig ikke høyde for indi­ viduelle forhold som solforhold, utsikt og tom­ testørrelse – den antatte markedsprisen for en bolig på 200 kvadratmeter som ligger usjenert ved sjøen, har stor tomt og egen strandlinje er like stor som en bolig på 200 kvadratmeter som ligger rett ved en motorvei. Da blir også eien­ domsskatten helt lik. – Det er nokså åpenbart at individuelle for­ hold har til dels stor betydning for verdsettelsen av en bolig, sier Lothe. – Men så lenge modellen ikke tar høyde for dette, oppstår slike forskjeller. Det er sannsyn­ ligvis mulig å gjøre justeringer i modellen, men i løpet av de ti årene som har gått siden modellen ble innført har vi ikke sett noen ivre for dette. Lothe påpeker også at når det gjelder eien­ domsskatt, har det vist seg at alternativet ofte har vært like lite treffsikkert. – I utgangspunktet kan man kanskje tenke at man får et mer treffsikkert system hvis alle eiendommene takseres individuelt. Men vi har sett en rekke eksempler på at kommuner som utfører slike takseringer heller ikke treffer vel­ dig godt. Dessuten er det en både tidkrevende og kostnadskrevende metode å benytte seg av.

– Modellen kan bli bedre Ifølge eksperter NRK har snakket med, er det mulig å justere SSBs prismodell. Da kan enkelte individuelle forhold tas hensyn til likevel. Vi har vært i kontakt med Per Medby og Mona

Takle i SSB, som har hovedansvaret for denne modellen. De sier seg enig i at det er mulig å gjøre endringer i modellen. – Modellen benytter i dag få forklarings­ variabler. Innen hvert beregningsområde tas det hensyn til prissone (bydel/grupper av b ­ydeler og kommune/grupper av kom­ muner), boligens størrelse målt som P-ROM, boligens alder inndelt i fire intervaller og om boligen ­ligger i eller utenfor et tettsted, samt gruppering av tettsteder etter innbyggertall. Regresjons­modellen som brukes i boligpris­ indeksen har flere forklaringsvariabler enn boligformuesmodellen, og eksisterende data­ grunnlag gir mulighet for å inkludere enda flere forklaringsvariabler enn det som brukes i boligprisindeksen. Bruk av Geodata er en del av dette, og kan gi nye muligheter for å inkludere avstandsmål mm. Det er videre også sannsyn­ ligvis mulig med en mer fingradert soneinnde­ ling i deler av landet, skriver Medby og Takle i en e-post. Samtidig påpeker de at utgangspunktet var en enkel modell. – Det har vært et ønske at modellen skulle være så enkel som mulig av hensyn til bruker­ ne, slik at en slipper å hente inn mange data fra den enkelte skattebetaler. Flere forklaringsva­ riabler vil gjøre modellen langt mer kompleks og mindre anvendelig for brukerne.

SSB tar ikke initiativet Dermed må vi tåle at det er «feil» i modellen – og at enkelte derfor betaler for lite i eiendomsskatt. – Det er sannsynlig at en ved å inkludere flere forklaringsvariabler vil kunne komme nærmere markedsverdien enn i dag, men det vil fortsatt bli avvik for enkeltboliger. En modell som skulle gi korrekte verdier for hver enkelt bolig i Norge, vil bli utrolig komplisert, i praksis umulig, å ut­ vikle. Hvor mye bedre modellen vil fungere hvis flere forklaringsvariabler inkluderes kan vi ikke si før en har gjort et omfattende utviklings- og testearbeid. – Kommer dere til å ta initiativ til å bedre/endre modellen? – Hvis SSB skal gå inn og gjøre modellen mer finmasket må det skje etter initiativ fra dem som bruker modellene. – Er modellen, etter deres mening, godt egnet for dagens bruk? – Ja, vi vil hevde at modellen er god til den bruk som den ble utviklet for. Dagens bruk av modellen er variert, og beregningene har blant annet blitt brukt i SSBs mikrosimuleringsmodell LOTTE der man anslår endringer i skatteinntek­ ter og inntektsfordeling av endringer i inntekts­ skatt og formuesskatt for personer. Når det gjelder bruken av modellen til å be­ regne formuesverdier på boliger, mener SSB at vi også må huske hvordan det var før modellen ble innført.

– Basert på data fra 2007 ble det avdekket at ligningsverdien i gjennomsnitt utgjorde 20 prosent av markedsverdien. Boliger med høy markedsverdi hadde en lavere relativ lignings­ verdi enn boliger med lav markedsverdi. For den dyreste kategorien boliger utgjorde lignings­ verdien i gjennomsnitt bare 14 prosent av mar­ kedsverdien. Avvikene mellom markedsverdi og formuesverdi/ligningsverdi på boliger var altså større før modellen som blir brukt i dag, ble etablert. – SSB har sammenlignet de beregnede bo­ ligverdiene med de faktisk observerte prisene. Disse sammenligningene viser gjennomgående at omtrent 75 prosent av de estimerte markeds­ verdiene ligger +/- 20 prosent av de observerte prisene hvis man ser på alle boligtypene og for hele landet samlet. Tilsvarende fordelinger er beregnet for alle soner for de tre boligtypene i Oslo. De viser at modellen fungerer bedre i Oslo enn i gjennomsnittet. I enkelte soner faller over 85 prosent av boligene innenfor intervallet +/20 prosent. – For landet som helhet er det vår vurdering at modellen fungerer bra til å beregne formuesgrunnlaget, men en skal være klar over svak­ hetene.

Mangler de dyreste boligene? Når det dukker opp feil, som for eksempel at den anslåtte markedsverdien er svært lav sam­ menlignet med hva en bolig faktisk blir solgt for, mener SSB at feilene skyldes en av to ting: Modellen er for grovmasket, altså at det er for få forklaringsvariabler i modellen. Boligene er ikke på finn.no. – Rundt 70 prosent av alle boliger annonseres på finn.no. I statistikken er det altså om lag 30 prosent av populasjonen som ikke er med. Hvis disse har tilsvarende egenskaper som boligene som annonseres på finn.no, er dette uproblema­ tisk. Hvis det er systematiske skjevheter mellom boliger som inngår i datagrunnlaget og boliger som faller utenfor, vil dette kunne medføre at modellen treffer dårligere i underrepresenterte segmenter. SSB mener man kunne vurdert å bruke data fra tinglysingen, men mener det er vanskelig å si hvordan dette ville slå ut. Det ville sannsynligvis reist en rekke nye spørsmål eller utfordringer. Spørsmålet er om dagens utfordringer ikke er så store at det er verdt å justere modellen. – Det har vært påstått at de dyreste boligene ikke annonseres på finn.no. Vi har ikke under­ søkt om dette er en riktig påstand. Vi vet heller ikke hvordan flere dyre boliger ville ha påvirket estimatene i modellen. Hvis mange dyre boliger er utelatt og vi tenker oss hypotetisk at disse hadde vært med i modellen ville disse ha påvir­ ket resultatene gjennom sonevariabelen. Hvor sterke utslag dette ville gitt er det vanskelig å si noe om, avslutter Medby og Takle. SB Skattebetaleren 4 / 2019 33


| SAMFUNN/NÆRINGSLIV |

Skattefradrag for gründere flopper:

– Oppsikts-

vekkende

Det ble presentert som en svært positiv nyhet for alle som ville investere i gründerselskaper. Nå viser fasiten at skattefradraget knapt nok brukes.

K

apitalfunn, omtales den som, ordningen som ble innført 1. juli 2017. Det egentlige navnet er «Skattefradrag ved investering i gründerbedrifter/oppstartsbedrifter – skatteinsentivordningen» - slik det blir presentert hos Skatteetaten. Ordningen gir personlige skattytere rett til fradrag i alminnelig inntekt med inntil 500 000 kroner årlig for aksjeinnskudd i oppstartsselskaper. Foreløpige tall for 2018 fra Finansdepartementet viser at skatteinsentivordningen for oppstartsselskaper ikke fungerer slik man ønsket. Tallene viser at det kun ble investert 75100 millioner kroner i ordningen. Det skriver avisen Dagens Perspektiv. – Det er oppsiktsvekkende lite, sier advokat og rådgiver Per- Ole Hegdahl i Skattebetalerforeningen. Dermed blir spart skatt kun omtrent 20 millioner kroner i 2018 for investorer som brukte ordningen. I statsbudsjettene for 2018 og 2019 er det antatt at ordningen skulle være langt mer populær. Finansdepartementet anslo at dette var en ordning som ville koste staten over 300 millioner kroner.

Kritiserer regler og markedsføring Organisasjonene SMB Norge og Skattebetalerforeningen har gjort felles front i denne saken, og ønsker å løfte problemstillingen. Både selve reglene og markedsføringen av ordningen må det gjøres noe med, sier Hedvig Svardal, advokat i SMB Norge, og Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen. – I verste fall bidrar de kompliserte reglene til at oppstartsselskaper ikke får tilgang til sårt tiltrengt kapital, sier Svardal og Hegdahl til Dagens Perspektiv. 34 Skattebetaleren 4 / 2019

Rådgivere i Skattebetalerforeningen er daglig i kontakt med personlige skattytere og rådgivere som regnskapsførere og advokater. Til tross for denne kontaktflaten – og en medlemsmasse som burde være interessert i å investere penger – sier Hegdahl at han ikke kan huske å ha mottatt noen spørsmål om Kapitalfunn. – Intensjonen med ordningen er veldig god. Mye tyder imidlertid på at skatteinsentivordningen er for dårlig markedsført. Samtidig er det også regler som er vanskelige å markedsføre. Det er rett og slett kompliserte regler å sette seg inn i for dem som er interesserte, sier Hegdahl. – Hvis regjeringen faktisk mener noe med denne ordningen, må den markedsføres bedre. I tillegg bør det vurderes endringer i regelverket. Når man må oppfylle hele 16 vilkår, sier det seg selv at mang en investor sliter med å forstå regelverket, sier Hegdahl. Han legger til at det er mulig å gjøre mer – for mange parter – for at ordningen skal bli bedre kjent. – Ordningen er gunstig for mulige investorer, så her bør nok både det offentlige og de ulike rådgivermiljøene gjøre mer for å informere om ordningen. Selv om ordningen gir reduserte inntekter for staten i første omgang, vil den på sikt kunne gi skatteinntekter som overgår investorens fradrag, i tillegg til nye arbeidsplasser.

Slik fungerer fradraget Kapitalfunn gir personlige skattytere rett til fradrag i alminnelig inntekt med inntil 500 000 kroner årlig for aksjeinnskudd i oppstartsselskaper. Fradragsretten kommer i tillegg til at aksjeinnskuddet på vanlig måte kan tas med som en del av inngangsverdien på de aksjene det investeres i. Aksjeinnskuddet må utgjøre minst kroner 30 000 for å gi rett til fradrag.

Et selskap kan årlig motta maksimalt 1,5 millioner kroner i innskudd som gir rett til fradrag. Siden du som investerer kan få fradrag (fradraget er på 22 prosent av investeringen for 2019) i din alminnelige inntekt med inntil 500 000 kroner per år, vil den totale skattebelastningen for inntektsåret 2018 kunne reduseres med inntil 115 000 kroner. Du kan enten investere direkte i selskapet eller gjøre dette igjennom et aksjeselskap du eier helt eller delvis. For at du skal få krav på skattefradraget må selskapet det investeres i (og evt. mellomliggende selskaper) gi skattemyndighetene opplysninger om hvilke personlige skattytere som har foretatt fradragsberettigede aksjeinnskudd. Dette må selskapet innrapportere i Aksjonærregisteroppgaven (RF-1086). Innrapporteres dette korrekt vil du få de fradragsberettigede innskuddene forhåndsutfylt i skattemeldingen din. SB


KOMPLISERTE REGLER Reglene for å få skattefradrag for investeringer i gründerselskaper er svært omfattende. For å få fradrag må i verste fall 16 vilkår være oppfylt. Her gjelder det altså å holde tunga rett i munnen: ■■ 1. Det er kun personlige aksjonærer som kan innrømmes fradrag, ikke selskaper. ■■ 2. Investeringen må skje i form av aksjeinnskudd, som skjer i forbindelse med stiftelsen av selskapet eller ved en kapitalforhøyelse i forbindelse med nytegning. ■■ 3. Maksimalt inntektsfradrag er på 500.000 kroner, og skal du innrømmes fradrag må investeringen være på minst 30.000 kroner. ■■ 4. Selskapet som mottar aksjeinnskuddet kan ikke motta mer enn 1,5 millioner kroner

årlig i fradragsberettiget aksjeinnskudd. ■■ 5. Selskapet det investeres i må være norsk aksjeselskap. ■■ 6. Selskapet det investeres i må ikke være eldre seks år. ■■ 7. Selskapet det investeres må ha færre enn 25 årsverk. ■■ 8. Selskapet det investeres i må ha samlede driftsinntekter og balansesum lavere enn 40 millioner kroner. ■■ 9. Offentlige organer kan ikke kontrollere mer enn 24 prosent av kapital- eller stemmerettsandelene i selskapet. ■■ 10. Selskapet må også ha årlige lønnskostnader som danner grunnlag for arbeidsgiveravgift på minst 400.000 kroner. ■■ 11. Selskapet kan ikke drive med passiv

kapitalforvaltning. ■■ 12. Selskapet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter på investeringstidspunktet. ■■ 13. Det gis heller ikke fradrag dersom investor eller dennes nærstående er eller har vært ansatt i aksjeselskapet eller blir ansatt i eiertiden. ■■ 14. Det er også et krav om eiertid på tre kalenderår for å innrømmes rett til fradrag. ■■ 15. I eiertiden på tre år kan investors nærstående heller ikke motta utdelinger fra selskapet. ■■ 16. Og til sist, det er et krav om at aksjeselskapet du investerer i gir opplysninger om hvilke personlige skattytere som har foretatt fradragsberettigede aksjeinnskudd til skattemyndighetene.

Skattebetaleren 4 / 2019 35


| INNLEGG |

«Ikke dropp regnskaps Her kommer et lite hjertesukk fra en regnskapsfører - som har ryddet etter mange næringsdrivende. AV NINA TENÅSEN, REGNSKAPSFØRER

J

eg føler for å komme med et lite hjertesukk her. Jeg er da altså regnskapsfører. Jeg er også bevisst på kostnader, og prøver å ikke velge de dyreste alternativene. Jeg har for eksempel laget min egen hjemmeside via Wix, en side sikkert mange dyktige web-designere vil rynke litt på nesa av. Jeg leser ofte på Facebook at flere profesjoner føler at tjenestene ikke blir verdsatt, da man alltid skal ha det så billig så mulig.

Overdrevet fokus på pris Så - når det gjelder regnskapsførertjenester. Det er fryktelig vanskelig å gi pris på hva det kan komme til å koste for et firma (jeg har fått det spørsmålet så mange ganger, og anslått feil så mange ganger, at det har jeg sluttet med). Greia er at det er ikke bare bilagene vi ser på, og bokfører. Vi har et regelverk som setter så mange krav til avstemmingsskjemaer, rapporter og sjekk-

36 Skattebetaleren 4 / 2019

lister, og samme hvor små/store selskapene er skal vi kontrollere at selskapene ikke er knyttet til terrorvirksomhet, og det er litt av noen skjemaer det har blitt! Før holdt det med å ta kopi av ID og få signaturprøve, men nå er det mye annet som skal sjekkes ut også. Vi er pliktig til å årlig kontrollere oppdraget, kontrollere egen utført jobb på kunden, kontrollere at oppdragsavtalen med avtalte oppgaver fortsatt stemmer, kontrollere at firmaet fortsatt ikke er i kontakt med terrorvirksomhet, mv. Dette blir da fakturert kunden som lovpålagte kontrolloppgaver. Dette må gjøres uansett om kunden har 10 eller 10.000 bilag. Så - et regnskapsoppdrag er liksom ikke bare regnskapsføringa, men også alle de pliktige oppgavene vi er pålagt å gjøre. I tillegg blir vi pressa på pris - på den måten at folk vil ha fastpris, lav timepris. Jeg har for tiden kr 695 pr time på vanlig regnskapsoppgaver (minstepris), mens det på nabokontoret mitt sitter en advokat som har minste timepris på kr. 1.600.

Så fort jeg øker prisene kommer det kommentarer fra noen av kundene mine. Samtidig ligger jeg faktisk ganske lavt i forhold til andre regnskapskontorer, og mye lavere enn for eksempel advokatbransjen. (Jeg innser forskjellen i at man kun bruker advokaten ved behov, mens regnskapsfører er en fast tjeneste, men likevel.)

Må rydde i kaos Jeg heier på de av de som driver egne firmaer/ selskaper som greier å føre regnskapet selv, og har flere av de selv der jeg for eksempel kontrollerer før MVA sendes, for å nevne noe. MEN jeg har også hatt så mange av de som har starta med å føre selv, og endt med å ha et fullstendig kaos, noe som har ført til at det har blitt nesten femdobling av kostnaden deres. I tillegg til at de betaler egen lisens, har de altså måttet betale for at jeg tilbakefører og retter og endrer alt de har gjort, og noen har jeg måttet rette opp opptil 3 år da det var vesentlige feil samt at firmaene har fått bokettersyn og varsler om overstyring av det de har sendt inn fordi det ikke har blitt godkjent. Noen av disse har blitt hos meg som kunder, mens andre ønsker å fortsette selv, mens andre igjen mener jeg var for dyr, så de vil finne andre. En av de kom tilbake til meg og spurte om jeg likevel kunne bli dens regnskapsfører.


føreren!» Da måtte jeg dessverre avvise den, da jeg for tiden har nok å gjøre, og det var en stund siden oppdraget, så jeg kunne ikke ta på meg ytterligere opprydning før jeg fortsatte med vanlig ajourføring av regnskapet.

Er det så enkelt? Jeg blir så oppgitt av reklamene som går på radio, Facebook mv der det blir sagt «dropp regnskapsførern»! Som om det er SÅ enkelt! Ja, selve regnskapet kanskje og for mange er mye logisk, og Fiken har mye fine tips under bokføring, men så er det så mye regler å forholde seg til som ikke alltid kommer fram eller er innlysende. Det er bare å begynne med å nevne ansattkostnader som overtidsmat, goder til ansatte, julebord - null MVA-fradrag. MEN kjøpes det førstehjelpsutstyr/ paracet til bruk i firma med ansatte så er det faktisk fradragsberettiget. OG, kjøp av mat under reise (diett eller representasjon) - det er en del å

være obs på der før slik kostnad faktisk er fradragsberettiget i regnskapet. Firmaet kan kjøpe så mye mat de vil på firmaets regning, men det er ikke dermed sagt at det er skattemessig fradragsberettiget, eller har MVA-fradrag, selv om firmaet er MVA-registrert. Det er så mange fallgruver at jeg ikke skjønner at folk tør å kaste seg ut i å føre eget regnskap når de aldri har gjort det selv før. Konsekvensene kan bli så store! Og på grunn av disse reklamene som sier at folk flest klarer dette selv så føler jeg meg rett og slett litt vonbroten. Min kunnskap og utdannelse blir liksom ikke mye verd lenger. Samtidig er det slik at dersom jeg sier at jeg er regnskapsfører, blir jeg møtt med en forventning om at jeg er «rik». Det er jo så dyrt å ha regnskapsfører!

Hjertesukket Selv om mine kunder nå betaler sine lisenser selv, så betyr ikke det at jeg slipper de kostnade-

ne. Nei, tidene har endret seg, så nå er det andre programmer som f.eks. oppfølging av alle oppgaver på alle kunder, og kvalitetssikringssystem og elektronisk arkiv som må lagres etter visse kriterier (lovpålagte). Dermed er kostnadsnivået som før og jeg kan fortsatt ikke redusere min pris ut til kunder. Dette var et hjertesukk. Det essensielle var vel: Å ha regnskapsfører betyr ikke bare at en regnskapsfører fører bilagene. Regnskapsføreren har mange andre oppgaver knyttet til hvert oppdrag som kan gjøre regningen høyere (uforholdsmessig for noen, men slik er det). Og så er alle kunder SÅ forskjellige at to tilsynelatende like firmaer kan ha vidt forskjellig regnskapskostnad. Og bare for å si det til slutt: Jeg elsker jobben min! Jeg trives med regnskap, og jeg trives med kundene mine. Det går i regnskap og rådgivning og sparring mht drift av firma, ansettelse mv. Og jeg lærer stadig noe nytt! SB

Avgiftsnytt - for deg som jobber med moms! Avgiftsnytt finner du nå på nett! Vårt arkiv inneholder blant annet dommer, lovendringer, forskrifter og uttalelser fra skattemyndighetene innen momsfeltet tilbake til 2013. Nye avgjørelser, endringer, forskrifter og uttalelser publiseres fortløpende. Avgiftsnytt er ført i pennen av Hilde Alvsåker. Hun er jurist og arbeider med merverdiavgift som spesialfelt. Hun er en erfaren foredragsholder, og underviser på Oslo Met (Høgskolen i Oslo og Akershus) og holder kurs i regi av Skattebetalerforeningen.

Pris: Medlemmer: Kr. 895,- per år. Øvrige: Kr. 995,- per år.

Bestill på skatt.no

Skattebetaleren 4 / 2019 37


| NÆRINGSDRIVENDE |

EHF-faktura og eFaktura:

Forskjellige fakturaer

EHF-faktura og eFaktura har dukket opp i mange sammenhenger de siste årene. Men vet du forskjellen?

A

lle som driver med regnskap forholder seg til både EHF-faktura og eFaktura. Og så lenge det bare er to bokstaver som er forskjellige, er det ikke så rart at noen i blant blir forvirret. Forskjellen er imidlertid nokså stor – på mange måter.

eFaktura eFaktura er et merkenavn, og er kanskje det som folk flest kjenner best til. Det er eid av Nets, som tidligere gikk under navnet Bankenes Betalingssentral (BBS). Fakturaformatet kan brukes til alle som har nettbank, uavhengig av hvilken bankforbindelse de har. Mange 38 Skattebetaleren 4 / 2019

av oss har inngått en rekke eFaktura-avtaler privat, enten med forsikring, bank, strømselskap – eller med Skattebetalerforeningen. Det er et format som brukes av større bedrifter som sender ut fakturaer av et visst omfang – enten hver måned eller årlig. Både private og bedrifter kan ta imot eFaktura. For en bedrift er det en ulempe at det er kunden selv som må aktivere avtalen i nettbanken sin, samtidig er det tidsbesparende for både bedrift og kunde når man sammenligner med å sende ut faktura på epost eller i vanlig post. Fakturaen kommer rett inn i nettbanken og godkjennes av kunden – eller deg – der.

Elektronisk Handelsformat (EHF) EHF-faktura er et noe nyere fakturaformat. Veldig mange bedrifter og offentlige foretak (både statlige og kommunale) har tatt det i bruk. Årsaken er enkel: Du trenger ikke å inngå en avtale på forhånd og regnskapsprogrammer håndterer fakturaene enkelt. EHF-fakturaer er en datafil som ikke sendes til nettbanken slik som eFaktura, men rett inn i mottakerens regnskapssystem. Alt du trenger er mottakerens organisasjonsnummer. Det kreves imidlertid at du – eller kunden din - har et regnskapssystem som er koblet til EHF-nettverket. Mange er nokså ivrige på å fortelle at de har dette, fordi da får inn all relevant informasjon rett inn i regnskapssystemet. Det sparer betaler for svært mye tid. I enkelte regnskapssystemer kan du også sjekke om kunden kan motta EHF-fakturaer når du taster inn organisasjonsnummeret der du sender fakturaen. Det krever at systemet er koblet opp mot statens EHF-register. SB


| SAMFUNNSLIV |

Regelendringer fra 1. juli

Nye skatteregler Fra og med 1. juli kom det nye regler som det kan være verdt å vite litt om.

holdsmessig inngrep. Bevissikring skal besluttes av tingretten, og er gjenstand for anke. De nye reglene vil gjøre skattemyndighetene i bedre stand til å avdekke alvorlige skatteunndragelser.

Merverdiavgiftsfritak for elektroniske publikasjoner

Renter ved forsinket betaling og kompensasjon for inndrivelseskostnader

Det er vedtatt å innføre fritak for merverdiavgift for elektroniske tidsskrifter og bøker, herunder elektroniske lydbøker. Fritaket vil sikre lik merverdiavgiftsbehandling av trykte og elektroniske tidsskrifter og bøker.

Personalforsikringer Det gjeninnføres en særregel for verdsettelse av personalforsikringer. Etter denne regelen skal arbeidsgiverfinansierte forsikringer verdsettes til den forholdsmessige andelen av arbeidsgivers totale kostpris. Regelen får virkning fra og med 1. januar 2019.

Personalbilletter i persontransportnæringen – utsatt ikrafttredelse av nye regler for personalrabatt Iverksettelsen av reglene for skattefrie personalrabatter i forskrift til skatteloven § 5-15-3, utsettes for personalbilletter i persontransportnæringen frem til 1. januar 2020. Utsettelsen får virkning for hele inntektsåret 2019.

Adgang for Skatteetaten og Tolletaten til å bruke personopplysninger ved utvikling og testing av it-systemer Ved utvikling og testing av it-systemer kan det være nødvendig for Skatteetaten og Tolletaten å benytte personopplysninger. For å klargjøre

at etatene har adgang til å benytte personvernopplysninger til dette formålet, er det vedtatt å innta regler om dette med virkning fra 1. juli 2019.

Endring i reglene om lempning av krav som innkreves av Skatteetaten Det er vedtatt endringer i reglene om lempning av krav som innkreves av Skatteetaten. Disse trer i kraft 1. juli 2019. Etter endringen vil det bli noe lettere for Skatteetaten å nedsette gamle krav i saker hvor det vil være uhensiktsmessig å opprettholde og tvangsinnkreve kravet. Videre samordnes vilkårene for lempning etter skattebetalingsloven og SI-loven. En mer samordnet behandling av lempningssakene i Skatteetaten vil bidra til økt likebehandling og bedre rettssikkerhet.

Bevissikring i skattesaker Nye regler om bevissikring i skattesaker trer i kraft 1. juli 2019. Reglene innebærer at skattemyndighetene kan kreve adgang til lokaler med videre for å sikre bevis til bruk i skattesaker. Det er et vilkår for bevissikring at det foreligger rimelig grunn til mistanke om at den skattepliktige har overtrådt reglene om tilleggsskatt. Ved bevissikring i bolig og hos tredjeparter, kreves det i tillegg at det er særlig grunn til å tro at bevis oppbevares der. Bevissikring kan bare foretas når det er tilstrekkelig grunn til det, og ikke når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et ufor-

Forsinkelsesrenten blir fastsatt hvert halvår, med virkning fra 1. januar og 1. juli. Forskrift om renter ved forsinket betaling og kompensasjon for inndrivelseskostnader settes i kraft 1. juli 2019.

Forsinkelsesrenten fra 1. juli 2019 er 9,25 prosent. Standardkompensasjonen fra 1. juli 2019 er kr. 390.

Fritak for engangsavgift for motorvogner som er eldre enn 20 år Engangsavgiften for motorvogner som er eldre enn 20 år fjernes. Samtidig endres reglene for beregning av engangsavgift for bruktimporterte kjøretøy, slik at det aldersbaserte sjablongfradraget for brukte kjøretøy stanser ved 20 år.

Lavere engangsavgift for motorsykler Engangsavgiften på motorsykler kuttes med om lag 10 prosent i gjennomsnitt.

Redusert alkoholavgift for sider og lignende fra små bryggerier Ordningen med redusert alkoholavgift for små bryggerier utvides fra kun å gjelde øl over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol, til også å omfatte sider og lignende innen samme alkoholstyrke. SB

Skattebetaleren 4 / 2019 39


| PENSJON |

Pensjonsrådgiver kritiserer «feil» i NAVs pensjonskalkulator:

– Graverende

feil

Birger Myhr i rådgivningsselskapet Pensjonseksperten mener NAVs pensjonskalkulator forleder brukerne og gjør at de tar feil valg.

V

eldig mange lurer på om de skal ta ut pensjon med en gang de kan. Og hvilke økonomiske konsekvenser det får. Til å hjelpe seg brukes kanskje NAVs pensjonskalkulator. Det mener Birger Myhr, eier og rådgiver i selskapet Pensjonseksperten, fører dem inn i en mulig felle. – Det nye pensjonssystemet gir stor fleksibilitet: Hver enkelt kan tilpasse både nedtrapping mot pensjonstilværelsen og pensjonsuttaket ut fra individuelle ønsker og behov. Denne fleksibiliteten i pensjonssystemet innebærer at man må ta aktive valg. Og dersom pensjonssystemet krever at man skal ta valg, så må myndighetene tilby et godt beslutningsgrunnlag, sier Myhr, før han kritiserer informasjonen fra NAV: – Problemet er at NAV tilbyr en kalkulator som feilaktig motiverer framtidige pensjonister til å velge det alternativet som myndighetene selv egentlig fraråder. For de fleste kommer dette til å gå helt greit, men beslutningen vil bringe mange framtidige

40 Skattebetaleren 4 / 2019

pensjonister inn i en situasjon med vedvarende dårlig økonomi.

Varseltrekant Myhr mener at dersom man velger å ta ut pensjon tidlig, så er det to effekter som gjør at den årlige pensjonen blir livslangt lavere, nemlig: ■■ Levealdersjusteringen ■■ 0,75% redusert årlig regulering av pensjon under utbetaling – Problemet er at NAVs kalkulator kun tar hensyn til den første av de to, forteller Myhr. Han sier at hver eneste gang han har påpekt denne saken, senest nå i 2019, har NAV bekreftet at presentasjonen av saken er riktig, men at man «nekter å innrømme at dette er en feil». – De hevder at kalkulatoren ikke skal brukes til å sammenligne verdien av ulike uttaksalternativer. Vi mener det ville være svært enkelt for Nav å oppdatere kalkulatoren slik at effekten av redusert regulering under utbetaling ble riktig framstilt, sier Myhr. – Alternativt burde det komme opp en stor

varseltrekant når brukerne velger å beregne forsert pensjonsuttak. Brukerne burde bli varslet om at alternativet med forsert uttak av pensjon framstår langt mer lønnsomt enn hva som faktisk er tilfelle.

– Ingen feil NAV skriver til Skattebetaleren at det ikke er noen feil med deres kalkulator. – Det er ingen feil i vår beregningsmodell som bør rettes. Vår pensjonskalkulator viser hva man vil få i pensjon fram i tid i dagens kroneverdi på uttakstidspunktet som velges i pensjonskalkulatoren. Hvordan pensjonen justeres årlig etter uttak er ikke en del av fremstillingen. Alderpensjonssystemet er utformet slik at så lenge man lever så lenge som det prognosen for årskullet viser, vil det man får utbetalt totalt bli den samme uavhengig av når man velger å ta ut pensjonen. Om det lønner seg å ta ut alderspensjon tidlig eller sent, vil avhenge av faktorer utenfor alderspensjonssystemet som for eksempel om man fortsatt er i jobb, hvilke skatteregler som gjelder og hvor lenge man forventer å leve, forteller kontorsjef i NAV, Liv Tove Espedal, i en epost til Skattebetaleren. Samtidig viser kommunikasjonsavdelingen til en faktaside på nav.no hvor det kommer «tydelig fram at fratrekket på 0,75 pst. i den årlige reguleringen er ett av flere argumenter som kan tale mot å ta ut alderspensjonen tidlig».


Store konsekvenser for mange – Fortsatt er det slik at de fleste går pensjonstilværelsen i møte med en bunnsolid økonomi. Personer uten gjeld eller andre forpliktelser kan godt tillate seg å ta ut pensjon allerede fra fylte 62 år, selv om det ut fra en totalvurdering ville være klart mer lønnsomt å velge et balansert uttak – altså et uttak som starter etter at yrkeskarrieren er over. Så er samfunnsutviklingen likevel slik at stadig flere har både gjeld, forsørgeransvar og andre forpliktelser når de nærmer seg pensjonstilværelsen, sier Myhr. Han mener at når pensjonskalkulatorene bagatelliserer den varige reduksjonen i pensjon, så er konsekvensen økt risiko for vedvarende dårlig pensjonsøkonomi. I tillegg peker han på at andre pensjonsportaler ikke beregner folketrygdytelsene selv, men henter tallene fra Nav-kalkulatoren. – Pensjonskalkulatorenes samfunnsoppdrag skal primært være å gi brukerne riktige opplysninger og levere et godt beslutningsgrunnlag. Nesten like viktig er det å sørge for at brukerne motiveres til å ta valg som sikrer en god, trygg og forutsigbar pensjonsøkonomi. Med NAVs kalkulator blir brukerne i praksis motivert til å ta valg som innebærer økt risiko for en dårlig og uforutsigbar pensjonsøkonomi. Derfor er denne feilen så graverende! SB

Skattebetaleren 4 / 2019 41


| AKSJER OG SPARING |

Pensjonssparing:

Unngå disse 5 pensjons­ tabbene Vurderer du hvordan du skal spare til pensjonen din? Unngår du disse 5 pensjons­tabbene er du flere steg nærmere en romslig pensjons­tilværelse, skriver Nordnets spareøkonom. AV BJØRN ERIK SÆTTEM, SPAREØKONOM I NORDNET

Tabbe 1: For lav aksjeandel i pensjonssparingen Aksjer gir høyere avkastning på lang sikt enn renter. Fremdeles er en balansert portefølje med 50 % aksjer og 50 % renter det vanligste når norske arbeidstakere sparer i jobbpensjonen (innskuddspensjonen). Riktignok har flere av de store pensjonsleverandørene innført en alderstilpasset spareprofil (noe som er et bra tiltak!), med 80 % aksjer frem til midten av 40-årene, men flertallet av arbeidstakere i privat sektor henger fremdeles igjen i den gamle standarden på 50/50. Alle bør i det minste velge en alders­tilpasset spareprofil med 80 % aksjer, som automatisk trapper ned aksjeandelen fra midten av

«

40-­årene. Erfarne sparere som har mage til å sitte gjennom nedturer bør vurdere å ha 100 % aksjeandel i pensjonssparingen, og kan med fordel velge bort nedtrapping av aksjeandel. Husk på at Ola og Kari Nordmann vil motta størsteparten av pensjonen sin fra folketrygden/NAV, og den er i praksis en sikker renteplassering. Samlet aksjeandel i pensjons­ sparingen er derfor under 50 % for de fleste av oss, selv med en aksjeandel 80 eller 100 % i jobbpensjon og privat sparing.

Tabbe 2: Høye kostnader spiser av avkastningen din Ett prosentpoeng lavere årlige kostnader i fondene dine kan øke verdien med over 25 prosent

Ett prosentpoeng lavere årlige kostnader i fondene dine kan øke verdien med over 25 prosent i løpet av et yrkesliv.

42 Skattebetaleren 4 / 2019

i løpet av et yrkesliv. Det er derfor viktig at du er bevisst på kostnadene knyttet til sparingen din – både privat pensjonssparing og pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold. Pensjonskapitalbevis har blitt en melkeku for de store pensjonsleverandørene, siden folk er lite bevisste på kostnadene i jobbpensjonen. Når du har sluttet i en bedrift blir innskuddspensjonen gjort om til et pensjonskapital­bevis. Da er det ikke lenger bedriften som betaler kostnadene, men du. Det er det mange som ikke klar over, og dette vet selskapene å utnytte. Den gode nyheten er at du kan velge selskap selv, og det er lett å få oversikt over priser og fondsutvalg hos de ulike aktørene på finans­portalen.no. Oversikten viser at enkelte selskaper tar inntil 4,8 prosent i årlig administrasjonsgebyr for mindre pensjonskapitalbevis. Forvaltningshonorar i fondene kommer i tillegg. Leverandører som KLP, Duvi, Nordnet og Skagen Fondene har 0 i administrasjonsgebyr,


FOTO:TARIKVISION | DREAMSTIME

og du betaler kun forvaltningskostnadene i fondene du kjøper.

sjonssparing. Husk at nedbetaling av lån også kan sees på som pensjonssparing.

Tabbe 3: Sjekker ikke pensjonskalkulatorene

Tabbe 4: Starter sparingen for sent

Det finnes flere pensjonskalkulatorer som viser hva du kan forvente å få i fremtidig pensjon. Både på NAV.no og Norskpensjon.no kan du logge deg inn med BankID og få oversikt over din opptjente pensjon samt forventet fremtidig årlig pensjonsutbetaling. Husk at pensjonsberegningene er usikre, siden de baserer seg på at du jobber samme sted, med samme lønn og samme pensjonsordning frem til du blir pensjonist. Beregningene legger også en viss forventet avkastning på pensjonsbeholdningen din til grunn. Prognosen er likevel det beste anslaget på hva du kan forvente å måtte leve av som pensjonist. Viser pensjonskalkulatoren at du får lavere enn 50 til 60 prosent av dagens inntekt i pensjon, må du ta grep. Da må du starte egen pen-

Når du har passert 30 – og fylt opp BSU-kvoten – bør du begynne å tenke på pensjon. Jo tidligere du starter sparingen, desto lettere er det å komme i mål. Men ikke begynn for tidlig å spare til pensjon – i alle fall ikke i IPS – hvor du binder pengene frem til pensjonsalder. I ung alder vet du ikke hva

Bjørn Erik Sættem •• Spareøkonom i Nordnet •• Sættem er utdannet siviløkonom og har jobbet med sparing og pensjon i 20 år. •• Dette innlegget kan ikke oppfattes som investeringsanbefaling. Investeringer i aksjer og fond er beheftet med høy risiko, og du må påregne at du kan tape penger.

fremtiden vil bringe, og du vil trolig ha behov for alle sparepenger som egenkapital til boligkjøp. Det enkleste er å opprette en månedlig spareavtale i fond, med trekk rett etter lønningsdag. Da automatiserer du sparingen din. Øk det månedlige sparebeløpet etter hvert som du får høyere lønn og bedre råd. Da kan du få en god tilleggspensjon, som kommer på toppen av folketrygden og jobbpensjonen.

Tabbe 5: Glemmer å spørre om pensjon ved jobbytte Undersøkelser viser at få spør om bedriftens pensjonsavtale ved jobbytte. Det er en tabbe. Har ny arbeidsgiver en dårligere pensjonsordning bør du forsøke å få kompensert dette med høyere lønn. Forskjellen mellom en god og dårlig pensjonsordning kan utgjøre flere titusen kroner i årlige pensjonsinnskudd. Står valget mellom to like interessante jobber, kan en god pensjonsordning være det som avgjør valget ditt. SB Skattebetaleren 4 / 2019 43


PRAKTISK SKATTE- OG REGNSKAPSKURS 2019/2020 Vårt årlige oppdateringskurs favner alle endringer på skatte- og avgiftsområdet, regnskapsføring og bokføring for 2019 og 2020. Går du på kurset vet du at du ikke går glipp av viktige endringer!

I

desember og januar reiser vi landet rundt for å sørge for at alle som må være oppdaterte på nye skatteregler blir nettopp det. Praktisk skatte- og regnskapskurs 2019/2020 gir deg en fullstendig gjennomgang av nye regler, satser og andre endringer. De konkrete temaene kommer til etter hvert som nye regler foreslås og vedtas. Målet med kurset er å gjøre deg best mulig forberedt til årsoppgjøret for 2019 og skatteåret 2020. Kurset er vinklet mot små og mellomstore bedrifter, med utstrakt bruk av praktiske eksempler knyttet til din arbeidshverdag som regnskapsfører, advokat eller rådgiver. På kursene i desember er det naturligvis julemat inkludert i lunsjbuffeten. Det er altså mulig å ta med dine kollegaer til en hyggelig juleavslutning.

Kursinnhold • Aktuelle endringer i skattereglene og satsene for 2019 og 2020 • Personalrabatter/ naturalytelser – erfaringer med nye regler

44 Skattebetaleren 4 / 2019

• Nye opplysningsplikter for tredjemenn fra 2020 • Lovfesting av omgåelsesnormen – tilbake til start? • Dommer, uttalelser og utvalgte problemstillinger siste år • Oppdateringer på bokføringsområdet, herunder sentrale aktuelle temaer høsten 2019 • Tilpasning av regnskapsloven/ standarder • Ny revisorlov (forventes vedtatt før sommeren 2019) • Siste endringer og konsekvenser – aksjeloven • Nyheter, dommer og aktuelle temaer innen merverdiavgift

Kursdokumentasjon Sammen med kurset får du vår svært populære kursmappe. Dette er en bok på omtrent 300 sider, hvor alle relevante endringer er beskrevet og eksemplifisert. Boken er perfekt som oppslagsverk i etterkant av kurset, og våre kursdeltakere har på denne måten glede av kurset i hele 2020. Alle som deltar på kurset får boken delt

ut på kurset. Du kan også få tilgang til boken elektronisk.

Målgruppe Dette kurset passer svært godt for flere grupper, som for eksempel regnskapsførere, revisorer, økonomisjefer, controllere og advokater, som trenger en oversiktlig oppdatering. SB

OPPDATERINGSTIMER Regnskapsførere: 4 timer skatte- og avgiftsrett 1 time finansregnskap 1 time bokføring 1 time rettslære Revisorer: 4 timer skatterett 2 timer regnskap 1 time annet Advokater: 7 timer oppdatering


Praktisk skatte- og regnskapskurs 2019/2020 Tirsdag Tirsdag Tirsdag Onsdag Onsdag Torsdag Torsdag Torsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Onsdag Onsdag Onsdag Torsdag Torsdag Torsdag Fredag Fredag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Onsdag Onsdag Onsdag Onsdag Torsdag Torsdag

3. desember 3. desember 3. desember 4. desember 4. desember 5. desember 5. desember 5. desember 10. desember 10. desember 10. desember 11. desember 11. desember 11. desember 12. desember 12. desember 12. desember 13. desember 13. desember 17. desember 17. desember 17. desember 18. desember 18. desember 8. januar 8. januar 9. januar 9. januar

Kongsvinger Arendal Tromsø Hamar Kristiansand Egersund Haugesund Molde Oslo Fredrikstad Gjøvik Sandefjord Bergen Mosjøen Ålesund Trondheim Stavanger Drammen Gardermoen Valdres/Gol Kristiansund Skien Oslo Ski Bergen Lillehammer Oslo Stavanger

Vinger Hotel Clarion Hotel Tyholmen Radisson Blu Hotel Tromsø First Victoria Hamar Clarion Hotel Ernst Grand Hotell Egersund Scandic Maritim Hotel Scandic Alexandra Hotel Bristol Scandic City Honne Hotell og Konferansesenter Scandic Park Sandefjord Hotel Norge Fru Haugans Hotel Scandic Parken Clarion Hotel&Congress Trondheim Quality Airport Hotel Stavanger Scandic Ambassadeur Clarion Hotel Oslo Airport & Congress Scandic Valdres Scandic Kristiansund Clarion Collection Hotel Bryggeparken Grand Hotel Thon Hotel Ski Hotel Norge By Scandic Scandic Lillehammer Grand Hotel Clarion Hotel Stavanger

Les mer og meld deg på: skatt.no


| ​LÆREBOK I SKATTERETT |

Aktuelle bøker

Lærebok i skatterett

Bedrift, selskap og skatt

Økonomisk familierett

Frederik Zimmer 8.utgave Utgivelsesår: 2018 Universitetsforlaget

Frederik Zimmer i samarbeid med Advokatfirmaet BAHR AS 7. utgave Utgivelsesår: 2019 Universitetsforlaget

Asbjørn Strandbakken 1.utgave Utgivelsesår: 2018 Fagbokforlaget

S

kattenestor Frederik Zimmer står bak både dette verket og en annen bok vi omtaler i dette bladet. «Lærebok i skatterett» gir en samlet og systematisk fremstilling av inntektsskatteretten, og boken er først og fremst skrevet – som tittelen sier – som en lærebok. Det er ikke en håndbok, noe som også presiseres i forordet. Zimmer skriver innledningsvis om skattesystemet, går inn på rettskilder, før han beveger seg inn på både skattesubjekter, beregning av skatt og såkalte «spesielle skattesubjekter». Boken har vist seg å ha en nytte også for andre enn jusstudenter, ikke minst fordi Zimmer er flink til å se regler og dommer i sammenheng – samt at han har overblikk til å gi en god kontekst. Boken er i seg selv en rettskilde, med sine fortolkninger og innblikk i skatterett. Det gjør den til aktuell for større grupper, selv om den sannsynligvis ikke når disse gruppene. Denne utgaven er oppdatert per 1. januar 2018.

46 Skattebetaleren 4 / 2019

D

et andre verket til Zimmer vi omtaler denne gang er forfattet i samarbeid med advokatfirmaet BAHR AS. I likhet med læreboken i skatterett er dette også i aller høyeste grad en lærebok. Her har man imidlertid beveget seg fra det grunnleggende og langt over i det viderekomne. Undertittelen på boken antyder da også det – «Skattlegging av næringsdrivende, selskaper og eiere». Boken finner sitt publikum hos profesjonelle rådgivere, som advokater og revisorer, samt andre som jobber med skatt. Og det er nå næringsbeskatning vi befatter oss med. Her tar Zimmer for seg inntektsbeskatning av næringsvirksomhet som treffer både liten og stor virksomhet – og han er innom ulike spesielle bransjer. Som for eksempel rederier og petroleumsbeskatning. I tillegg til å omtale norske forhold, kommer Zimmer også inn på den internasjonale utviklingen. OECDs jobb på feltet har ført til regelendringer, og dette er blant det som behandles i boken. Denne boken vil sannsynligvis være å finne på ethvert advokatkontor som driver med skatt. Hvis ikke kan man trygt si at de burde hatt den på kontoret.

A

sbjørn Strandbakken er dr.juris og professor ved Det juridiske fakultet i ved Universitetet i Bergen, og han har ført i pennen en bok som i utgangspunktet er rettet mot studenter. Samtidig tar den for seg aspekter som er interessante for mange. Sentralt i familieretten står de økonomiske rettsvirkningene av inngåelse av ekteskap samt delingen av ektefellenes formue ved separasjon og skilsmisse. I boken skriver forfatteren blant annet om de økonomiske virkninger av å inngå ekteskap, med særlig vekt på sondringen mellom eneeie og sameie, ektefellers gjeldsansvar og forholdet mellom felleseie og særeie. I tillegg tar han for seg hva som skjer når man ikke lenger er gift. Altså delingen ved separasjon og skilsmisse, med særlig vekt på fordelingen av formue og eiendeler. SB


Imellom Ny medlemsfordel: Sikker e-post

I

samarbeid med Wolters Kluwer kan vi nå tilby våre medlemmer rabatt på sikker e-post. Bluewhale Sikker E-post hjelper deg å overholde EUs personvernforordning. Du kan sende persondata, konfidensielle opplysninger og viktige vedlegg enkelt og sikkert. Den nye personopplysingsloven, basert på EUs nye personverndirektiv GDPR, setter strengere regler rundt behandling av personopplysninger. Det betyr at man blant annet ikke kan sende personsensitive data som f. eks. fødselsnummer via vanlig e-post. Bluewhale Sikker E-post hjelper deg å overholde den nye personopplysningsloven på en trygg og effektiv måte. Du og dine kunder kan utveksle persondata og konfidensiell informasjon ved hjelp av en to-faktor sikkerhet basert på kryptering og SMS-pinkode. Med Bluewhale Sikker E-post kan du enkelt sende kryptert informasjon direkte fra din Outlook klient, uavhengig av format og mottakers plattform.

Tjenesten er enkel å sette opp og du kommer raskt i gang. Send sikre og krypterte beskjeder Det eneste du skal bruke for å sende en sikker og kryptert beskjed med Bluewhale Sikker E-post er din mottagers e-post adresse og mobilnummer. Hvem kan motta sikker e-post? Alle kan motta en beskjed sendt med Bluewhale Sikker E-post, og det krever ingen installasjon hos mottaker. Konfidensiell dialog og utveksling Bluewhale Sikker E-post gjør det lett å utveksle persondata, konfidensiell informasjon og viktige vedlegg ved hjelp av en tofaktor sikkerhet i form av sikkerhet i SMS-pinkode og kryptering. Motta sikker e-post fra dine kunder? Via en link kan dine kunder sende deg sikre eposter uten noen krav til innlogging eller utstyr og eller systemer. Les mer på skatt.no for å benytte deg av medlemsfordelen. SB

Nyhet: Kursabonnement for bedrifter

S

kattebetalerforeningens ordning med kursabonnement – som gir deg muligheten til å ta så mange kurs du ønsker – har blitt en suksess. Vi ønsker nå å utvide tilbudet og kan derfor presentere en ekte nyhet: Kursabonnement for bedrifter. Dette er et spesielt godt tilbud for alle bedrifter med ansatte som jevnlig trenger faglig oppdatering. Tilbudet gjelder for kursabonnement på nettkurs, et abonnement som i dag koster 9.990,- for medlemmer i Skattebetalerforeningen, og 10.990,- for ikke-medlemmer. Det vil si at en bedrift med 15 ansatte som trenger oppdateringstimer, kan spare nærmere 40.000 kroner med dette tilbudet.

– Med vårt kursabonnement kan vi nå gi et veldig godt tilbud til små og mellomstore bedrifter som ønsker faglig oppdatering for sine ansatte til en forutsigbar og svært god pris, sier Ida Nissen, markedssjef i Skattebetalerforeningen. Prismodellen ser slik ut: 3-5 ansatte kursabonnement: 10% pr. 6-8 ansatte kursabonnement: 15% pr. 9-11 ansatte kursabonnement: 20% pr. 12-15 ansatte kursabonnement: 25% pr. – Dersom dere trenger tilpasninger – eller har spørsmål – er det bare å ta kontakt med oss. Vi strekker oss for å finne gode løsninger til det beste for begge parter, sier Ida Nissen. SB Skattebetaleren 4 / 2019 47


Imellom Bruk medlemsfordelene dine! Billigere leiebil Som medlem av Skattebetalerforeningen får du 20 % rabatt på netto døgnpris på leiebil i Norge hos Europcar. Når du leier bil må du oppgi Skattebetalerforeningens avtalenummer: 53305452. Du kan reservere leiebil på følgende måter: Internett: www.europcar.no. Legg inn Skattebetalerforeningens avtalenummer i feltet «legg inn kode». Europcar App: Applikasjonen kan lastes ned gratis til iOS og Android. Legg inn avtalenummer i feltet «Jeg har en kampanjekode». Europcar Servicesenter i Norge: 815 51 800 / post@europcar.no Åpningstid: mandag til fredag 08:00 – 15:00. For en enkel, rask og smidig leieprosess kan du knytte medlemsfordelen opp mot et personlig Europcar Privilege leiebilkort. Vennligst oppgi avtalenummeret som gjelder for Skattebetalerforeningens medlemmer på søknadsskjemaet. Europcar er det ledende bilutleieselskapet i Europa og har vunnet prisen «Europe’s Leading Car Rental Company» 14 år på rad i World Travel Awards, samt vunnet prisen «World’s Leading Green Transport Solution» åtte ganger og hvert år siden 2010. I Norge har vi en moderne bilpark på ca. 2000 biler fordelt på våre 73 utleiestasjoner over hele landet.

Rabattert parkering på Gardermoen Som medlem får du 10 % rabatt på forhåndsbestilt parkering på Oslo lufthavn. Rabatten gjelder forhåndsbestilling i parkeringshuset nærmest terminalen – P10. Slik får du rabatten: 1. Gå inn på https://avinor.no/ flyplass/oslo/parkering/ 48 Skattebetaleren 4 / 2019

2. Velg ønsket dato for inn- og utkjøring 3. Klikk Finn parkering 4. Trykk på + RABATTKODE? og legg inn: SKATTNO1019

Hotellovernatting hos Choice Vi har inngått en hotellavtale med Nordic Choice Hotels som alle våre medlemmer kan benytte seg av. Booking ID for medlemmer: 60243367 De over 187 hotellene i kjeden markedsføres i det nordiske markedet under kjedenavnene Comfort Hotels, Quality Hotels, Clarion Hotels, Clarion Collection Hotels og frittstående hoteller. Hver kjede dekker ulike behov. For eksempel tilbyr Clarion Collection-hotellene bl.a. gratis kveldsmat og en egen salong med tanke på de som bor ofte på hotell. Quality-hotellene har spesialisert seg på kurs- og konferansegjester. Les mer om Nordic Choice Hotels på nordicchoicehotels.no

Plusstid Home

Rimeligere strøm

Våre medlemmer nyter gode priser på rengjøring i Oslo-området. Plusstid Home er en teknologiplattform som hjelper deg å finne din medhjelper i hverdagen. Plusstid Home er en ny bedrift fra Orkla som i startfasen leverer rengjøringstjenester i Oslo-området, men som på sikt vil være en komplett tjenesteplattform som er tilgjengelig nasjonalt. Plusstid Home tilbyr både regelmessig rengjøring og engangsvask, og om du har regelmessig rengjøring vil du få samme renholder hver gang. Som medlem av Skattebetalerforeningen får du nå rabatt på din første vask fra Plusstid Home. Bestill regelmessig rengjøring og få 1 time gratis (verdt 379kr), eller 300kr rabatt ved bestilling av engangsvask. Alle som bestiller vil også få velkomstgave, bestående av produkter fra JIF (verdt 425kr). Rabattkoder Regelmessig vask: SKATT379 Engangsvask: SKATT300

Fjordkraft og Skattebetalerforeningen har et samarbeid som gjør at alle bedrift og privatmedlemmer nå kan bestille Fjordkrafts spesialavtale på strøm. Dermed får du som medlem enda mer for pengene! Innkjøpspris privat: Som medlem av Skattebetalerforeningen får du vår mest populære strømavtale enda billigere. Du får strømmen din til innkjøpspris og betaler kun 29,- i månedsbeløp. Innkjøpspris Bedrift: Som medlem av Skattebetalerforeningen får bedriften din vår mest populære strømavtale enda billigere. Du får strømmen din til innkjøpspris og betaler kun 19,- i månedsbeløp. I tillegg kommer et påslag på 3,9 øre/kWh som inkluderer lovpålagte elsertifikatkostnader. For mer informasjon og bestilling, gå til www.fjordkraft.no/ skatt SB


Skatte- og avgiftssatser 2019 Formuesskatt personer Sats: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,85 % Fribeløp enslige/ektepar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 mill./3,0 mill.

Alminnelig inntektsskatt for personer Fellesskatt til staten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,85 % (4,35 % Nord-Troms og Finnmark) Kommune- og fylkesskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,15 %

Skattesatser for selskaper Alminnelig inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 % Formueskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 %

Trinnskatt Trinn 1 – innslagspunkt/sats. . . . . . . . . . . . . . . . . 174.500 / 1,9 % Trinn 2 – innslagspunkt/sats. . . . . . . . . . . . . . . . . 245.650 / 4,2 % Trinn 3 – innslagspunkt/sats. . . . . . . . . . . . . . . . . 617.500 / 13,2 % Trinn 4 – innslagspunkt/sats. . . . . . . . . . . . . . . . . 964.800 / 16,2 %

Trygdeavgift Lønnsinntekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,2 % Næringsinntekt jordbruk, skogbruk. . . . . . . . . . . . . 11,4 % Næringsinntekt fiske , barnepass: . . . . . . . . . . . . . 8,2 % Annen næringsinntekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,4 % Pensjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,1 % Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54.650 kr Skattefradrag for alders-/AFP-pensjonister

Maksimalt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30.000 kr Reduseres med 15,3 % for pensjonsinntekt mellom. . . 198.200 – 297.900 kr og med 6 % for pensjonsinntekt over. . . . . . . . . . . . 297.900 kr

Enkelte fradragssatser Personfradrag (klassefradrag) . . . . . . . . . . . . . . . . . 56.550 kr Minstefradrag i lønnsinntekt – sats 45 %:

Nedre grense. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.800 kr Øvre grense. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100.800 kr Minstefradrag i pensjonsinntekt – sats 31 %:

Nedre grense. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4000 kr Øvre grense. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85.050 kr Foreldrefradrag – dokumenterte utgifter til pass og stell av barn:

Maksimalt fradrag, ett barn . . . . . . . . . . . . . . . . . 25.000 kr Deretter 15.000 kroner for ytterligere barn under 12 år Særfradrag

Enslig forsørger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.317 kr pr. mnd Sykdomsfradraget, faktiske utgifter på minst . . . . . . 9.180 kr (fradrag for 67 % av utgiftene) Næringskjøring med privat bil – innland:

Under 10 000 km: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,50 kr per km Over 10 000 km:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,50 kr per km El-bil: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,50 kr per km Reiseutgifter hjem/arbeidssted og pendlers besøksreiser:

Reiselengde inntil 50 000 km i året. . . . . . . . . . . . . 1,56 kr per km Reiselengde 50.000 – 75.000 km. . . . . . . . . . . . . . 0,76 kr per km Bunnfradrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22.700 kr

Naturalytelser fra arbeidsgiver Rentefordel ved rimelige lån hos arbeidsgiver

Normrente januar – juni 2019 . . . . . . . . . . . . . . . . 2,1 % Firmabil – beregning av skattepliktig fordel

30 % av bilens listepris opp til . . . . . . . . . . . . . . . 303.900 kr + 20 % av listepris over . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 308.500 kr

Vi kan hjelpe deg! Skattespørsmål? Ring 22 97 97 10 mellom 12 og 15. Skattebetaleren 4 / 2019 49


| KOMMENTAR |

AV PER-OLE HEGDAHL

Bortgjemte skatteinsentiver for oppstartselskaper I juli 2017 ble det innført en skatteinsentivordning som dessverre er både gjemt og nesten glemt. AV PER-OLE HEGDAHL, ADVOKAT OG RÅDGIVER I SKATTEBETALERFORENINGEN

E

n av de politiske seierne til Venstre de siste årene er en skatteinsentivordning for investeringer i oppstartsselskaper. Tanken var at de vedtatte skatteincentivene skulle bidra til risikokapital og på den måten fungere som «litt ekstra bensin» til oppstartvirksomhetene. Sett hen til det fåtallet investorer som har benyttet seg av ordningen kan det være grunn til å spørre om reglene er tilstrekkelig kjente eller om de er for kompliserte. Fradragsreglene i skatteloven finner vi i lovens kapittel 6. Det samme gjelder for ovennevnte skatteinsentivordning, som i skatteloven § 6-53 har overskriften «Aksjeinnskudd i oppstartsselskaper» I forarbeidene til loven skriver regjeringen derfor at vi trenger flere gründere som starter nye og lønnsomme virksomheter, og at regjeringen er positive til tiltak som fremmer dette. Videre gis det uttrykk for at målet med skatteinsentivordningen med fradrag for langsiktige investeringer er å øke tilgangen på privat risikofinansiering ved å gjøre det mer attraktivt å investere i oppstartsselskaper. Ifølge SSB er det kun 27 prosent av alle virksomheter som fortsatt er i live fem år etter oppstart. For aksjeselskaper er overlevelsesraten bedre, men selv her er omtrent halvparten av alle selskapene borte etter fem år. Det er vanskelig å gi et konkret tall på hvor mye overlevel50 Skattebetaleren 4 / 2019

sesraten for aksjeselskaper ville øke med mer kapital, men at mer kapital ville hatt en positiv effekt kan ikke være tvilsomt. Departementet anslo - «på usikkert grunnlag», som de sier selv - at nyordningen ville medføre et provenytap på 330 millioner kroner i 2017. De endelige tallene viser at fradragsberettiget beløp er mindre enn 100 millioner. Da er min påstand at det hverken er gjort nok for å informere om ordningen og at regelverket er for komplisert. Reglene er nemlig svært omfattende. For å få fradrag må i verste fall 16 vilkår være oppfylt. Da er det betimelig også å stille spørsmål ved om ikke de svært kompliserte reglene skremmer investorene fra å utnytte ordningen. Det første som bør gjøres er at Skatteetaten, når de sender ut infoskriv til oppstartselskaper, informere om disse reglene. Dette infoskrivet kunne gründere gitt til potensielle investorer. Det kan ikke forventes at disse kompliserte reglene er kjente i alle investormiljøer. Mer og bedre informasjon om reglene er bra. Men skal man virkelig få flere til å benytte seg av ordningen må reglene også forenkles. Slik det er nå risikerer man å havne i en situasjon der investoren bruker opp mot samme beløp på å sjekke ut om vedkommende kommer inn under ordningen som det hun/han får i fradrag. Da sier det seg selv at skatteinsentivene ikke vil virke. SB

«

For å få fradrag må i verste fall 16 vilkår være oppfylt.


Kurs 2019 skatt - avgift - regnskap - økonomi Alle kurs fra Skattebetalerforeningen gir oppdateringstimer som oppfyller kravene til etterutdanning for regnskapsførere, revisorer og advokater. I tillegg er det viktig for oss å gi faglig påfyll som kan utvikle deg i din rolle som rådgiver. Arv og skifte

19. sep

Oslo

Høyres Hus

Årets fagdager

25. - 26. sep

Oslo

Høyres Hus

Regnskaps- og kontantstrømanalyse

15. okt

Oslo

Høyres Hus

Verdivurdering

29. okt

Oslo

Høyres Hus

Investering i fast eiendom og aksjer

30. okt

Oslo

Høyres Hus

Bokføring - aktuelle temaer 2019

4. nov

Oslo

Høyres Hus

Bokføring - aktuelle temaer 2019

6. nov

Bergen

Hotel Norge

Regnskapsførers rolle som rådgiver

5. nov

Oslo

Høyres Hus

Generasjonsskifte og salg av virksomhet

7. nov

Oslo

Høyres Hus

God regnskapsføringsskikk 2019

13. nov

Oslo

Høyres Hus

problemstillinger

14. nov

Oslo

Høyres Hus

Hvordan unngå misligheter?

19 nov

Oslo

Høyres Hus

Moms og bokføring

28. nov

Oslo

Høyres Hus

Spesialkurs på Kreta

5. - 12. sep

Kreta

Hotel Minoa Palace

Storbykurs i Roma

17. - 18 okt

Roma

Hotel Ponte Sisto

Årets Sydenkurs

16. - 23. nov

Gran Canaria

Lopesan Costa Meloneras

Førjulskurs i København

28. - 29. nov

København

Hotel Skt. Petri

Lønn - nyheter og praktiske

Kurs i utlandet

Kursabonnement gir deg tilgang til alle våre nettkurs og kurs holdt i Norge Du betaler kr 12 990,- og har da tilgang til alle våre kurs, både klasseromskurs og nettkurs , hele kalenderåret, i hele Norge. Vi må gjøre et lite unntak, og det er for kurs som arrangeres i utlandet. Ønsker du kun tilgang til nettkurs betaler du kr 9 990,- og har da mulighet til å se alle våre nettkurs hele kalenderåret.

Les mer på skatt.no


B-ØKONOMI Returadresse: Skattebetaleren Kongens gate 14 0153 OSLO

SBF skatteadvokater

Eksperter på skatte-, avgifts- og selskapsrett

Kompetanse du kan stole på SBF skatteadvokater er et advokatfirma med syv skatteadvokater og rådgivere. Vi er eksperter på skatte-, avgifts- og selskapsrett og tilbyr privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og foreninger helhetlig juridisk rådgivning til fornuftige priser. Les mer om hva SBF skatteadvokater AS kan hjelpe deg med på sbfskatteadvokater.no eller ring 45 95 61 71.

SBF skatteadvokater

Tlf: 45 95 61 71 sbfskatteadvokater.no

Kongens gate 14, 0153 Oslo post@skatt.no


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.