Kursoversikt

Kurset tar for seg de vanligste formene for enkle investeringer i aksjer og andeler mv. Kurset omhandler i hovedsak reglene for selskapsregnskapet i små foretak, men også reglene for øvrige foretak blir berørt. Både kort- og langsiktige investeringer omhandles, herunder investering i datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. Kurset omhandler ikke konsernregnskap, derivater, sikringsbokføring eller IFRS. I kurset gjennomgås følgende temaer:

■ Definisjon av finansielle instrumenter. ■ Relevante regler i regnskapsloven og god regnskapsskikk. ■ Regnskapsføring ved anskaffelse av aksjer og andeler. ■ Vurdering av aksjer og andeler på balansedagen. ■ Regnskapsføring av utbytte og andre utdelinger. ■ Regnskapsføring ved realisasjon av aksjer og andeler. ■ Dokumentasjon av balansen. ■ Presentasjon i resultatregnskapet og balansen. ■ Krav til noteopplysninger i årsregnskapet. ■ Pris ■ Ordinær pris: 1 500,00 kr ■ Medlemmer: 1 100,00 kr

Oppdateringstimer:

■ Regnskapsfører: 2 timer finansregnskap ■ Revisorer: 2 timer finansregnskap ■ Advokater: 2 timer juridisk oppdatering

Kursleder:

■ Jan Terje Kaaby Jan Terje Kaaby er senior manager i BDOs fagavdeling, og er siviløkonom, statsautorisert revisor og autorisert regnskapsfører. Han er anerkjent som en av Norges beste på sine fagfelt.

Netthandelen har vokst jevnt og trutt over mange år, og mange foretak har kastet seg på netthandelsbølgen. I dette kurset ser vi nærmere på bokføringsmessige problemstillinger knyttet til ulike former for netthandel.

Kurset tar for seg følgende temaer

Definisjoner – netthandel, internettsalg, kontantsalg mv. ■ Dokumentasjon av salg ved ulike typer netthandel ■ Bokføring av ulike typer netthandel i hovedbok og reskontro ■ Eksempel – case

Pris

■ Ordinær pris: 1 500,00 kr ■ Medlemmer: 1 100,00 kr

Oppdateringstimer

■ Revisor: 2 timer finansregnskap ■ Regnskapsfører: 2 timer bokføring ■ Advokat: 2 timer juridisk oppdatering

Kursleder

■ Jan Terje Kaaby Jan Terje Kaaby er senior manager i BDOs fagavdeling, og er siviløkonom, statsautorisert revisor og autorisert regnskapsfører. Han er anerkjent som en av Norges beste på sine fagfelt.

Endringer i kjøpemønstre, måten å tilegne seg ny kompetanse på, økningen av nettkurs og fremveksten av fleksible og konkurransedyktige abonnementer har ført til at vi nå utvikler og vil lansere et bedre og mer fleksibelt nettkursabonnement i slutten av mars.

Abonnementet sørger for at du får oppdateringen du trenger til en rimelig pris – og et tilbud om ekstra påfyll utover dette – uten ekstra kostnader. Ikke stopp ved tilfredsstilt krav til oppdateringstimer, men velg alle kursene du ønsker. Dette blir et tilbud som sørger for at du, eller dine ansatte, vedlikeholder kompetansen dere vil ha.

Kjøp nettkursabonnement å få tilgang på over 150 kurstimer. Nye, alltid tidsrelevante nettkurs vil fortløpende bli inkludert i abonnementet.

Kursabonnementet gir deg tilgang til alle våre nettkurs ut kalenderåret.

Vårt mest populære kurs, det årlige Praktisk skatte- og regnskapskurset favner alle endringer på områdene skatt, avgift, regnskap, bokføring, revisjon og aksjelov for 2022 og 2023. Tar du kurset vet du at du ikke går glipp av viktige endringer! Vi holder kurs i nesten hele landet.

Ukedag Dato Sted Hotell Torsdag 8.12. BERGEN Hotel Norge Torsdag 8.12. STAVANGER Quality Airport Hotel Stavanger Mandag 12.12. OSLO Grand Hotel Tirsdag 13.12. ÅLESUND Scandic Parken Tirsdag 13.12. TRONDHEIM Clarion Hotel Trondheim Onsdag 14.12. KRISTIANSUND Thon Hotel Kristiansund Torsdag 15.12. MOLDE Scandic Alexandra Torsdag 15.12. HAMAR Scandic Hamar Fredag 16.12. GARDERMOEN Clarion Hotel & Congress Oslo Airport Fredag 16.12. DRAMMEN Scandic Ambassadeur (tidl. First) Onsdag 4.1.2023 OSLO Grand Hotel

AV MARTIN HUSEBY JENSEN

Formuesflukten fra Norge har tiltatt gjennom året. Særlig så vi en liten økning av utflyttingen etter at Kjell Inge Røkke i høst kunngjorde at han hadde flyttet til Sveits. Det kan være at Røkke har bidratt som en bjellesau til flukten fra høye skatter. For det er skattene de viser til når kofferten pakkes og nesen vender ut av landet.

Formuesskatten er en stadig tilbakevendende årsak. Over den siste tiden har denne skatten økt og blitt langt dyrere for dem med store formuer. For å betjene formuesskatten tar de gjerne ut utbytter fra selskapene de eier, som også beskattes. For Kjell Inge Røkkes del innebærer det at han for inntektsåret 2020 betalte 175 millioner kroner i skatt. Besparelsen Røkke vil ha som følge av flyttingen, anslås av flere medier til å være i hundremillionersklassen. Det er ikke mange land igjen i Europa som opererer med formuesskatt. Spania, Frankrike, Italia og sågar Sveits er de eneste landene som har formuesskatt utenom Norge. Sverige droppet Over årene har flere land avskaffet formuesskatten. I Sverige var inntektsåret 2006 det siste året med formuesskatt. I 2007 besluttet den svenske nasjonalforsamlingen, Riksdagen, å avvikle skatteordningen med umiddelbar virkning. Forslaget kom fra de fire borgerlige partiene. Dermed slapp 225.000 svensker å skatte på formuene på over 1,5 millioner kroner. Det førte også til at skatteinntekter på 5 milliarder kroner forsvant fra den offentlige inntektsstrømmen.

Skatten var innrettet slik at alle formuer over 1,5 millioner kroner ble beskattet med 1,5 prosent. For gifte var taket satt til 3 millioner kroner.

Sjeføkonom Erik Bengtzboe i svenske Skattebetalarna forteller at de tre partiene på sosialistisk fløy i Riksdagen var skeptiske til forslaget om å avskaffe formuesskatten. Bare noen år tidligere vedtok de å avskaffe skatt på arv og gaver. – Det ble beslutningen trass i at det bare var Moderaterna som i valget før som argumenterte for en slik linje. Altså et budskap om å lette trykket på kapitalskattene som bidro til å ramme familieeide selskap, forklarer Bengtzboe.

Diskusjonen rundt formuesskatten den gang endte i å handle om fordelingspolitikk og symbolpolitikk, fremfor konkurransekraft og å muliggjøre bedriftene. Skattebetalarnas Förening var blant pådriverne for å få skatten avskaffet. Foreningen mente at både de praktiske og moralske argumentene talte for en avskaffelse. – Kapital som forlot landet kunne i bedre grad gjøre nytte i det svenske markedet. Den hemskoen formuesskatten bidro til kunne fjernes, og til sist så handler det om at inntjente penger som allerede var beskattet og som skulle beskattes dobbelt, eller til og med trippelt. Selv Skatteverket ønsket å få skatten avskaffet. Så den faktiske diskusjonen om skattens skadevirkninger på samfunnsøkonomien var mer balansert enn den politiske diskusjonen, utdyper Bengtzboe.

FOTO:SKATTEBETALARNAS FÖRENING

Søkte risikovilje Politikerne fant likevel steder for å demme opp for inntektsbortfallet. Deriblant ble skattefradraget for pensjonssparing redusert fra 20.000 til 12.000 kroner. Grepet ga den svenske statskassen 1,7 milliarder kroner i inntekter. For den svenske statskassens del, dreier det seg ikke om de store summene. Av de totale skatteinntektene lå formuesskattens andel på mellom 0,3 og 0,5 prosent. Samtidig har avskaffelsen av formuesskatten ifølge Bengtzboe utvilsomt ført til en økning på andre skatteområder. – Ikke minst har vi fått et mer dynamisk næringsliv med økt risikokapital og flere vekstselskap. Så rent statsfinansielt savnes ikke skatten, sier han.

Nettopp å holde på finanskapitalen i Sverige var en tydelig formulert ambisjon bak forslaget om å avskaffe formuesskatten. Forslagsstillerne ønsket å øke tilgangen på risikovillig kapital. “Det handler også om å møte skattekonkurransen fra land i vår nærhet.” het det i en erklæring de fire borgerlige partiene rykket inn i den svenske storavisen Dagens Nyheter.

– Vi kan konstatere at man lyktes. Det er alltid vanskelig å måle gjemte penger, siden de nettopp er gjemt. Men i forkant av at formuesskatten ble avskaffet lå beregningene på at tusentalls av milliarder kroner var blitt flyttet ut av landet, og at dette fortsatte. Det har siden opphørt, slår Bengtzboe fast.

Sjeføkonomen i den svenske skattebetalerforeningen viser til at formuene i Sverige har økt betraktelig over de siste 15 årene. Det er skjedd gjennom at noen har flyttet tilbake fra landene de flyktet til, mens andre har bygget nye formuer og har valgt å bli værende i Sverige.

Han peker på at en stor del av de raskest voksende selskapene og de mange unicorns i landet handler om at kapitalskattene er langt rimeligere enn de var for to tiår siden. – Skatteinntektene fra formuesskatten var dessuten svært begrenset, så fordelene veier raskt opp når flere vil investere og drive i Sverige.

Vil gjeninnføre Selv om en skatt er avskaffet, er den likevel ikke lagt helt død. Ei heller i Sverige. I mai 2021 børstet daværende finansminister Magdalena Andersson støv av formuesskatten. «Vi vill beskatta de rikaste med en miljonärsskatt» var tittelen på et innlegg i finansavisen Dagens Industri. På lederplass i samme avis slås det fast at det er ingen tvil, det er formuesskatt Andersson sikter til. – Vi ser at den rikeste prosenten i Sverige har dratt godt ifra og blitt langt rikere de siste tiårene. Vi mener at de skal bidra litt mer, sa Andersson til SVT Nyheter.

«Socialdemokraternas ledning har nu alltså föreslagit ett återinförande av den kanske mest destruktiva skatt som Sverige har haft de senaste årtiondena.» mente Dagens Industri den gang. Det ble ikke noe av forslaget

Bengtzboe forteller at det blant partiene i sentrum-venstre i Riksdagen har diskusjonene vært levende om behovet for høyere skatter trass i at Sverige har høye skatter og i mange tilfeller det han kaller urimelige kostnader. – Forslaget er delvis drevet fram av tidsånden og en sterk internasjonal diskusjon om økonomiske ulikheter. De siste årene ser vi at de

svenske sosialdemokratene i større grad har siktet seg inn mot å øke kapitalskattene som veien mot økte skatter, forklarer han og legger til: – Det er ikke egentlig behovet for økte inntekter til staten som driver diskusjonen, men heller et politisk motiv om å skattlegge de rikere hardere.

Ser ikke mot Norge Skattebetalarnas Förening er veldig skeptisk til formuesskatt. Fordi det handler om allerede skattlagte penger, og fordi det viser at det driver kapital og selskap ut av landet. De mener at dette er en direkte skadelig dobbeltbeskatning i og med at skattebetalerne ofte må ta ut utbytte for å betale formuesskatten. – Formuesskatten er dessuten vanskelig å utforme. Enten må den gjelde mange og lave beløp for å kunne bidra til substansielle skatteinntekter, eller så blir den veldig smal og uinteressant for statsfinansieringen, forklare han. Heller ikke i befolkningen mener Bengtzboe det er noe trykk etter å få gjeninnført formuesskatten. Det, mener han, kan handle om at folk innser at skatten bidrar til å skade samfunnsøkonomien. – Eller så kan det være at folk opplever at den fører til at helt vanlige skattebetalere med vanlige inntekter er de som havner i størst klemme, selv om skatten er innrettet mot en diffus gruppe rike.

I sitt forslag til statsbudsjett presenterte Støre-regjeringen økt formuesskatt. Men i Sverige ser de i liten grad på disse forslagene. – Sverige og Norge har jo begge veldig høye skatter sett i et internasjonalt perspektiv. På noen områder er det interessant å sammenligne oss med Norge, men om man leter etter inspirasjon bør man løfte blikket høyere, avslutter Bengtzboe.

Ønsket fjernet i Norge Også i Norge er det ambisjoner hos enkelte partier om å fjerne formuesskatten. I 2020 stemte landsmøtet i Høyre for å fjerne beskatningen uten forbehold. Men partiledelsen stemte imot. Høyres nestleder og daværende finansminister Jan Tore Sanner sa den gang at de ikke var aktuelt å fjerne formuesskatten uten at det foreligger en løsning som forhindrer nullskattytere. Tall for Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antall skattebetalere med formueskatt har sunket betraktelig over de siste 20 årene. I 2001 var det 1,355 millioner skattebetalere som hadde formuesskatt. I 2020 var tallet 596.616. Det er verdt å merke seg at selv om det har vært nedgang fra 2001 snudde denne trenden og fra 2017 og frem til i dag har antallet økt. I dette ligger deler av forklaringen i økt formuesskattesats. Ifølge Skatteetaten ble formuer over 220.000 kroner gjenstand for formuesskatt i 2007. I inneværende år er grensen på 1,7 millioner kroner.