MENING
EN HYLLEST TIL V A N Terje Tvedt, vannentusiast og historiker, har lært meg følgende: 1. Elver gjorde det mulig for verdens første sivilisasjoner å kunne oppstå. 2. Vannkontroll har vært essensielt for organisering av samfunn. 3. Usikkerhet knyttet til fremtidens nedbør og havnivå vil prege vår tidsalder. 4. Kampen om vannet vil være et av fremtidens største maktspill.
Det viktigste Tvedt har lært meg, er derimot innsikten i min egen vannblindhet. Etter en reise gjennom fortellinger om vannets fortid og framtid, ble jeg bevisst hvor lite jeg egentlig visste om vann. Underveis i lesingen, undret jeg meg over hvorfor kunnskapen om vannets verden ikke hadde vært kjent for meg tidligere. Før hadde jeg ikke tenkt særlig over vannets betydning, utenom å av og til takke det for næringen den gir meg i et dehydrert øyeblikk. I møte med mitt normaliserte forhold til vann, ble jeg oppmerksom på hvor sjeldent vann er en del av min hverdagslige samtale. Det vekket en sterk interesse i meg, noe som gjorde at jeg ble oppmerksom på hvilke vann-vaner vi har, og hvordan vårt syn på vann bør endres. Hva vet vi bergensboere egentlig om vannet som treffer oss over to hundre dager i året? Dette er en hyllest til vann, og Tvedt for så vidt, som en påminnelse på at vannblindhetens tid bør være forbi. VANNETS FORUTSETNING FOR SIVILISASJON La meg starte med å hylle vannet for at den gjorde det mulig for sivilisasjoner å kunne oppstå. Jeg tror fåtallet av oss egentlig har tenkt særlig over sammenhengen mellom vann og sivilisasjon, selv om koblingen er åpenbar. Ettersom elvene sørget for gunstige forhold for jordbruk, var det mulig å livnære mennesker og sivilisasjoner kunne oppstå. Tenk bare på Mesopotamia, et av verdens første sivilisasjoner, som betyr «landet mellom elvene». VANN SOM SAMFUNNSUTVIKLER Min andre hyllest til vann er dens evne til å skape samfunnsutvikling. For at sivilisasjonene skulle klare seg, var vannkontroll helt nødvendig. Alle samfunn har måttet ta stilling til vannkontroll med den enkle grunn at vi er avhengig av vann. Dersom et land evnet å ta kontroll over vannet, kunne det gjøre dem overlegne andre. Det faktum at den faraoiske sivilisasjon er en av verdens første, og at 22
Vest-Europa kunne seire over Kina og Det osmanske riket da den industrielle revolusjonen vokste fram på slutten av 1700-tallet, er eksempler på dette. Vi trenger heller ikke se lengre enn til vårt eget vannland, for å vise hvilken effekt vannkontroll har hatt. Ser vi vannkontroll i dagens lys, er det fortsatt like viktig ettersom vi ikke har sluttet å være avhengig av vann. På samme måte som vannkontroll var avgjørende for at den faraoiske sivilisasjon skulle utvikle seg, er det umulig å ikke nevne hvilken betydning vannkontroll har for Egypt i dag. VANNUSIKKERHETENS TIDSALDER Min tredje hyllest går til vannkretsløpet. Selv om god vannkontroll har vært essensielt for organisering av samfunn, klarer ikke mennesket fullt ut å kontrollere vannet. I kraft av å være vann, vil vann aldri la seg ødelegge, men alltid komme tilbake til seg selv. Vannløp, derimot, står i fare for å endre seg, som en konsekvens av klimaendringene og stadig ny vannteknologi. En ny usikkerhet knyttet til hvordan fremtidens nedbør og havnivå vil se ut er hva Tvedt kaller for «vannusikkerhetens tidsalder». Ser vi dette i kombinasjon med at ny vannteknologi tar kontroll over vannet, vil det kunne føre til at kampen om vannet vil bli et av fremtidens største maktspill. En aktuell konflikt er et demningsprosjekt i Etiopia som kutter vanntilførselen Egypt og Sudan får fra Nilen. Ettersom alle er avhengig av vann, vil maktkampen ramme oss alle. VANNREFLEKSJONER Tvedts lærdommer fikk meg til å reflektere over mitt eget forhold til vann. Jeg er, som privilegert nordmann, vokst opp med vann
N
