Bachelorgrad til besvær

from Samviten 2020 (høst)

En hyllest til vann

“I tidligere tider kunne studenter vandre Europa rundt som akademiske omstreifere eller pilegrimer, «peregriner», for å søke den ypperste kunnskap der den var å finne. Også de store lærere var mobile inntil universitetene stagnerte og siden definerte seg i forhold til nasjonale profesjonsbehov.” NOU 2000, 16

Stadig flere søker seg til høyere utdanning, og de siste årene har antall bachelorprogram økt betraktelig. Som følge av dette går bachelorgrader på inflasjon, det blir større kamp om jobbene, og som konsekvens tar stadig flere mastergrader. Etter fem år er en ferdig utdannet og er klar til å ta fatt på utfordringene som verden står ovenfor. Hvor man som ung tidligere dro på sjøen, søker en nå tilflukt til universitetet for å ta en utdannelse.

Hvert år begir unge voksne seg ut på utrygt farvann når de velger et bachelorprogram. De færreste vet hva det egentlig innebærer å bli indoktrinert i ensidig studieretning, hvor det legges lite til rette for fagkobinasjoner tilpasset individet.

Helt siden kunnskapsreformen ble implementert på starten av 2000-tallet, har høyere utdanning fra hovedfag og mellomfag til å bli delt opp i bachelor og mastergrader. Utdanningen ble effektivisert for å få studentene raskere ut i arbeid. Samtidig har fagfeltet blitt mer innsnevret og spesialisert. Man blir plassert i båser hvor en må studere en bolk med fag innad i den aktuelle studieprogrammet for å få kunnskap på CV-en.

I dagens verden er det mye formkrav på alle områder i samfunnet. De fleste jobber på arbeidsmarkedet krever en viss spisskompetanse og et visst utdanningsløp, men et mindretall av disse er direkte knyttet til fagkunnskap fra pensum.

Hva er en bachelorgrad? Det referer til en lavere grad med 180 studiepoeng. Innholdet i en slik grad er av ulik karakter. Det er for eksempel stor forskjell mellom profesjonsstudier og generalistutdanninger. I mange grader innen samfunnsvitenskapen og humaniora utdanner man seg ikke til noe spesifikt, og få vet hva man skal bruke graden til. Det at disse studiene gjerne går i dybden på komplekse problemstillinger, gjør at det i prinsippet skal legge til rette for fagkombiansjoner. Man har frie studiepoeng, men valgfriheten av disse er svært begrenset- og ved studiets slutt må man stå til ansvar for lånekassen, som krever fullført grad for å få igjen på studielånet. Studentene blir mer spesialisert og vet mer om mindre. Flere drar inn med en ideologisk predisposisjon som ikke nødvendigvis har kommet for å legge fra seg. Hvilken dannelse oppnår man egentlig ved ervervelse av en universitetsgrad?

På tross av målet med kvalitetsreformen var å tilnærme seg Europa, er det fjernt fra idealet. I Europa består studieløpet av småfag på maks 6 studiepoeng, har man i Norge fag på 10 og 15 studiepoeng, hvor en eksamen skal reflektere alt av kunnskap studenten har tillært seg gjennom semesteret. Hvordan dette ytterligere fungerer i praksis ellers i Europa har forfatteren mindre kunnskap om grunnet utenforstående hendelser. Hovedpunktet er likevel at valgfriheten er fraværende.

Det er ingen begrensning på hvor lenge en kan studere. Så man kan jo alltid ta en bachelorgrad til dersom man ikke fikk så mye ut av den standardiserte utdanningen man deler med 150 andre. Staten har også pragmatiske motiver ved at studenten forhåpentligvis skal gi avkastning, og må derfor sette visse begrensninger.

Det Humboldtske idealet legger til grunn uavhengighet og individuell dannelse. I stedet masseproduseres etablert kunnskap. Dette for å få studenter raskere ut i arbeidslivet slik at de kan forsørge den eldre garde. Formålet med høyere utdanning bør ikke bare være gradsbestemt, men handle om søket etter en selv.

Universitetet er basert på de Humboldtske verdier som fordrer uavhengighet. Der målet er å utdanne selvstendig tenkende mennesker som er i stand til å tilegne seg ny kunnskap og fordomsfritt møte nye forhold og forestillinger. Dessverre er dette vanskelig og oppnå i praksis

På tross av at studiene er forskjellig, gir det grunnlag for sosiale fellesskap hvor vi samles om en felles sak: Så hvorfor er alkoholsprisen så høy?